11.07.2015 Views

Kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune, Finnmark ... - EcoFact

Kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune, Finnmark ... - EcoFact

Kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune, Finnmark ... - EcoFact

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Ecofact rapport 256 Side 118<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>naturtyper</strong><strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Finnmark</strong> fylkeFigur 51. Ytterkanten <strong>av</strong> den verdifulle slåttemarka på Birkeli ved Ráigeája/Reikälähdet, på vestsiden<strong>av</strong> <strong>Porsanger</strong>fjorden, i <strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>. Foto: Gunn-Anne Sommersel.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyperNaturtypen er gammel slåttemark (D01) med utformingen frisk næringsrik ”natureng”(D0113), med en vegetasjonstype som regnes som noe truet (VU). Slåtteeng regnessom en sterkt truet (EN) naturtype i rødlista for <strong>naturtyper</strong> 2011.ArtsmangfoldHoveddelen <strong>av</strong> enga har mye urter som ryllik (Achillea millefolium), marikåpe(Alchemilla sp.), grasløk (Allium schoenoprasum), harerug (Bistorta vivipara),skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale), engsyre(Rumex acetosa), fjelltistel (Saussurea alpina), løvetann (Taraxacum sp.) og ballblom(Trollius europaeus).De viktigste grasene er gulaks (Anthoxanthum odoratum),sølvbunke (Deschampsia cespitosa), rødsvingel (Festuca rubra) og fjelltimotei(Phleum alpinum). Noen steder er det forsumpning, der kommer det inn våtmarksartersom for eksempel bekkeblom (Caltha palustris). I de tørrere delene er vegetasjonenmer småvokst, og det ble for eksempel funnet marinøkkel (Botrychium lunaria). Hervar også vesentlig mer <strong>av</strong> arter som engkvein (Agrostis capillaris) og fjelltimotei(Phleum alpinum). Men artsinventaret ellers var mye som i resten <strong>av</strong> enga.Begynnende gjengroing er tydeligst i utkantene <strong>av</strong> enga, og på de stedene det erforsumpet. Avgrensningen går utenom områder med kraftig bjørkeoppslag, ellers erdet steder med mye mjødurt (Filipendula ulmaria) og storvokste bregner.Bruk, tilstand og påvirkningLokaliteten har stått brak en stund, men har aldri vært gjødslet. Deler <strong>av</strong> området harvært noe beitet, men det ser ut til å ha påvirket vegetasjonen i mindre grad.Gjengroingsprosessen er godt i gang, men kan sannsynligvis stoppes om skjøtselgjenopptas.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!