Ecofact rapport 256 Side 41<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>naturtyper</strong><strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Finnmark</strong> fylkeFigur 15. Oversiktsbilde <strong>av</strong> gården i Surbukt i <strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, tatt i 2003 eller 2004. Markene bleslått regelmessig fram til 2007. Gården ligger omtrent 4,8 km sørover langs veien fra krysset i Børselv iretning Lakselv. Foto: Ingrid Golten.Figur 16. Gammel slåttemark under gjengroing i 2012 på gården Surbukt i <strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, ca 4,8km sørover fra krysset i Børselv i retning Lakselv, <strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>. Foto: Ingrid Golten.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyperNaturtypen er gammel slåttemark (D01) med utformingen frisk næringsrik ”natureng”(D0113), som regnes som en noe truet vegetasjonstype (VU). Enga er underbegynnende gjengroing, særlig i enkelte deler. Forsumping ser ut til å være et problemnoen steder, og øker gjengroingstakten der dette forekommer. Et mindre område ertilsådd med engrapp.
Ecofact rapport 256 Side 42<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>naturtyper</strong><strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Finnmark</strong> fylkeArtsmangfoldDet ble registrert 22 typiske engarter under befaring i 2012. Av disse er følgendekarakteristiske arter i vegetasjonstypen: Ulike marikåper (Alchemilla spp), grasløk(Allium schoenophrasum), hundekjeks (Anthriscus sylvestris), mjødurt (Filipendulaulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale),seterrapp (Poa pratensis ssp. alpigena), engsoleie (Ranunculus acris), engsyre (Rumexacetosa), fjelltistel (Saussurea alpina), rød jonsokblom (Silene dioica), ballblom(Trollius europaeus) og vendelrot (Valeriana sambucifolia). Noen <strong>av</strong> de andre artene ienga inngår i de fleste slåttemarker: Ryllik (Achillea millefolium), harerug (Bistort<strong>av</strong>ivipara), vanlig arve (Cerastium fontanum), sølvbunke (Deschampsia cespitosa),rødsvingel (Festuca rubra), småengkall (Rhinanthus minor), gullris (Solidagovirgaurea) og fuglevikke (Vicia cracca). I tillegg er storveronika (Veronica longifolia)karakteristisk i kulturmark i regionen. Ingen <strong>av</strong> artene er rødlistede.Bruk, tilstand og påvirkningLokaliteten har vært holdt delvis i hevd fram til 2007. Gjengroingen har gått noksåfort, som det gjerne gjør med god næringstilgang og mye fuktighet i substratet. Det eret problem at slåttematerialet ikke har blitt fraktet ut <strong>av</strong> området, men lagt i haugernederst i enga. Disse delene er imidlertid stort sett ikke med i <strong>av</strong>grensningen.Fremmede arterDet ble ikke registrert fremmede arter i området.Del <strong>av</strong> helhetlig landskapDet er ikke registrert andre verdifulle lokaliteter som naturlig inngår i et helhetliglandskap sammen med det <strong>av</strong>grensede området.Skjøtsel og hensynFor å bevare lokaliteten som en verdifull slåttemark bør skjøtselen <strong>av</strong> området justeresnærmere tradisjonell hevd. Området bør slås med lett utstyr, seint på sommeren.Slåttematerialet bør bakketørke/hesjes på lokaliteten, for deretter å fjernes ut <strong>av</strong>området. Legges slåttematerialet i utkanten <strong>av</strong> enga, se til at det ikke blir <strong>av</strong>renning inni området. Bruk <strong>av</strong> bil/traktor eller annet tungt utstyr bør helst ikke forekomme. Deler<strong>av</strong> lokaliteten bør sannsynligvis dreneres noe.VerdivurderingLokaliteten har vært i drift inntil ganske nylig. Vegetasjonstypen på lokaliteten regnesnoe truet (VU). Det ble ikke funnet noen rødlistearter, men antall engarter er noksåhøyt med 22 arter. Verdien settes på dette grunnlaget til en svak B-verdi. Likevel mådet påpekes at tiltak med drenering og gjenopptakelse <strong>av</strong> tradisjonell bruk bør innføresfor at enga ikke skal miste verdi.