Kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune, Finnmark ... - EcoFact

Ecofact rapport 256 Side 139Kartlegging av naturtyperPorsanger kommune, Finnmark fylkedet minste i deler av området. Vi har derfor under tvil valgt å klassifisere denne somen naturbeitemark (D04). Utformingen er frisk/tørr, middels baserik eng ihøyereliggende strøk og nordpå (D0408), med en vegetasjonstype som regnes somsårbar (VU), flekkmure-sauesvingeleng (G08). Deler av denne naturtypen pålokaliteten er kommet nokså langt med hensyn på gjengroing, men også her er dekravfulle artene til stede i feltsjiktet, slik at vi har valgt å inkludere også denne delen.Den andre naturtypen innen det avgrensede området er boreal hei (D22), medutformingen rik boreal hei (D2202), en utforming som står på rødlista for naturtyper ikategorien datamangel (DD).ArtsmangfoldOmrådet er artsrike beitemarker. I øst er hoveddelen av avgrensningene, med etheipreget område med mye krekling (Empetrum nigrum) og mer spredte innslag avkrevende arter som kattefot (Antennaria dioica), skredarve (Arenaria norvegica),marinøkkel (Botrychium lunaria), hårstarr (Carex capillaris), bergstarr (Carexrupestris), reinrose (Dryas octopetala), fjelløyentrøst (Euphrasia wettsteinii), snøsøte(Gentiana nivalis), bleiksøte (Gentianella aurea), flekkmure (Potentilla cranzii),gulsildre (Saxifraga aizoides), bitter bergknapp (Sedum acre), dvergjamne (Selaginellaselaginoides) og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla). Det engpregede området har mangeav de samme krevende artene, men her er det dominans av gras, med arter somsølvbunke (Deschampsia cespitosa) og rødsvingel (Festuca rubra). Det er mange avde samme urtene som på enga, men i tillegg kommer mer klassiske engarter som ryllik(Achillea millefolium), karve (Carum carvi), smalnøkleblom (Primula stricta),engsoleie (Ranunculus acris), engsyre (Rumex acetosa), løvetann (Taraxacum sp.),kvitkløver (Trifolium repens) og rød kløver (Trifolium pratense). De vestlige delene ermer gjengrodd, med mye einer og bjørkeoppslag, men her fins fortsatt eksempler på demer krevende artene som går i de to andre områdene.Bruk, tilstand, påvirkning og fremmede arterMesteparten av lokaliteten i aktiv bruk som beitemark, med rimelig høybeiteintensistet. Et mindre område lengst i vest har nokså kraftig gjengroing avbjørkekratt og einerbusker, men området beites fortsatt av sau, og artsinventaret ifeltsjiktet er noenlunde intakt.Fremmede arterDet ble ikke registrert fremmede arter i området.Del av helhetlig landskapLokaliteten inngår som en viktig del av et aktivt kulturlandskap, hvor de resterendedelene drives mer moderne eller ligger brakk.Skjøtsel og hensynDen vestligste delen av lokaliteten bør ryddes for busker. Ut over dette er det viktig åikke gjødsle området, og ellers opprettholde beiteintensiteten.