Kokekurs i analyse og skriving - Noddi

Kokebok i skriving og analyse• Korleis bygge opp ein god tekst?• Korleis skrive dei ulike sjangrane?• Kva er ein god tekst?• Korleis analysere ulike sjangrer?

• Svar på oppgaven!• De fleste oppgaver er 2- eller 3-delt– Svar på alle deler

Skriving av ulike sjangrer• Artikkel– Dersom oppgave ikke sier noe om sjanger, skal en skriveartikkel• Essay• Kåseri• Novelle

Essay• En personlig artikkel• Informativt, ekspressivt og appellativt språk• Alle litterære virkemidler lovlig å bruke– Metaforer, sammenligninger, ironi ..• Språklig ligner essay ofte på kåseriet, mensdet innholdsmessig er mer lik artikkelen.– Tar opp et seriøst tema

Kåseri• Skal være morsom– Bruk av overdrivelse, ironi og språklige bilder• Vandring i et tema– En rød tråd binder teksten sammen og signalisererhovedsyn• Alle litterære virkemidler er lovlige• Eksempel: Odd Børretsen: Bestemor

Novelle• Kort fortelling, kort tidsrom, få personer• Spenningskurve med høyde- og vendepunkt– Med frempek• Velg synsvinkel som passer (personal/autoral)– Dette bestemmer personskildringene(direkte/indirekte)• Bruk språklige bilder– Metaforer, sammenligninger, kontraster …– Bruk gjentakelser• Ikke skriv overtydelig

Analyse• Sakprosa-analyse– Leserinnlegg, kommentarer, essay, kåseri..– Reklame (sammensatt tekst (tekst/bilde))• Litterær analyse– Novelle– Dikt

Utgangspunkt for all analyse• Hvem er avsender?• Hvem henvender teksten seg til (mottaker)?• I hvilket medium er teksten utgitt?• Når er teksten først utkommet?• Hva formidler teksten?• Hvilke virkemidler blir brukt og hvordan?

Argumentasjonsanalyse ogretorikkAnalyse av sakprosatekster:Leserinnlegg, kommentarer, kronikk,artikkel, essay, kåseri, reklame….

Tre språktyper• Informativt språk:– ”En banan inneholder omtrent 100 kalorier.”– Saklige opplysninger/fakta om et emne– Senderen er objektiv– Senderen er ikke synlig i teksten, og røper ikkesine personlige holdninger til emnet– Vanlig i artikler, leksikon, lovtekster ogbruksanvisninger

• Ekspressivt språk: ”Jeg liker bananer.”– Forteller først og fremst noe om sendersholdninger og følelser i forhold til et emne– Subjektivt og personlig– Pluss-/minusord, adjektiv og pronomenet ”jeg”vanlige; pluss litterære virkemidler– Vanlig i dagligtale og personlige tekster som brev,dagbøker, leserinnlegg, essay og kåseri

• Appellativt språk: ”Spis bananer!”– Direkte henvendelse for å påvirke/overbevisemottakeren– Imperativer (kjøp, spis, gå) og pronomenet ”du”og ”dere” er vanlige i appellative tekster– Vanlig i reklame og propaganda

Tre analysenivåer• LOGOS: fornuft– Det saklige innholdet i teksten• PATOS: følelser– Måten teksten spiller på mottakers følelser– Overtalelsesteknikker• Etos: troverdighet– Senderens troverdighet– Kan vi stole på avsender?

LOGOSDet saklige innholdet i teksten• Kommer best frem gjennomåpen/direkte/logisk argumentasjon• Bruk av informativ/objektiv/nøytralspråkbruk (som i leksikon)• Bygger på logisk og fornuftig resonnement:– ”Jeg er i mot selvbestemt abort fordi …….”

PATOS-Måten teksten spiller på mottakers følelser-overtalelsesteknikker• Bruk av skjult/indirekte/lukket argumentasjon– Ekspressiv og appellativ språkbruk– Litterære virkemidler og formidlingsknep• Brukes i kåseri/essay/reklame/foredrag– Hovedsynspunktet gjennomsyrer hele teksten• Avsender spiller på mottakersfølelser/holdninger/fordommer• Skjult argumentasjon fungerer best når senderog mottaker er enige i sak

• SpråkstøySpråklige argument:argumentasjonen ligger i språkbruken– feilaktig språkbruk (kan være ubevisst ellerbevisst) (hvorfor bannerungdomspolitikere?)• Utsagnsverb ( det er forskjell på å "si","hevde", "påstå", "bekrefte", "slå fast"..• Pluss/minusord

• Språklige bilder–Metaforer–Sammenligninger–Symboler• Kontraster og gjentakelser• Ironi/satire• Allusjoner

Senderargument:-sender bruker sin egen eller andres person i argumentasjonen• Autoritetsknepet– fremhever egen autoritet ("Jeg som lege, vet at ……")– fremhever andres autoritet ("Professor Olsen sier at …")• Ekspertknepet– "Pettersen er ekspert i petroleumsteknologi og sier at …"• Kjendisknepet (idolknepet)– "Ole Klemetsen bruker ….."

• Personlighetsknepet– fremhever egen eller andres personlige egenskaper("Jeg er flink i tennis og vet at…","Han er sterk og …")• Representasjonsknepet– representerer andre ("Knutsen er formann ifagforeningen og mener at ….")– gir seg ut for å representere andre ("Vi her i byen erenig om at ….")• Fornuftsknepet– "Du som er så fornuftig og klok må jo være enig i ….”

Mottakerargument:- sender forsøker å bygge opp under fellesskap mellom sender og mottaker• Fellesskapsknepet– "Vi her i klassen, må jo mene......."• Flertallsknepet– "Alle er jo enig om at ..........."• Eksklusivitetsknepet (snobbeffekt)– "Ni av ti filmstjerner bruker Lux."• Konsekvensknepet– "Du som er kristen, må jo være enig i at..........."

• Direkte appell (appellativ språkbruk)– bruk av personlig pronomen "du"– bruk av modale hjelpeverb "bør", "skal", "må"..)– bruk av imperativ "kjøp", "slå", "kom".....)• Nyhetsknepet– "Nå endelig i Norge…"• Livsstilsknepet– "Dersom du vil ta vare på kroppen din, må du …."• Analogiknepet– trekke paralleller mellom ulike saksforhold(eks.EU/Dyret i Bibelen, USA/Den store Satan)

Etos:Senderens troverdighet (Kan vi stole på avsender?)• Er argumentasjonen holdbar/gyldig? (dvs. atargumentasjonen følger logisk resonnement)• Er begrunnelsen dokumentert?– vises det til kilder?• Er begrunnelsen sann/usann?• Kan begrunnelsen etterprøves?– verifiseres/falsifiseres (bekrefte/avkrefte)• Er begrunnelsen sannsynlig?

• Er argumentasjonen normativ?• Generaliserer avsender?– Et tilfelle blir gjort allment• Finnes logisk brist?• Er argumentene relevante?– Har de noe med saken å gjøre?• Er argumentutvalget snevert?– Få begrunnelser/få argumenter

Forenklet modellLogos:-Tekstens saklige innholdÅpen argumentasjongjennom relevante,saklige og verifiserbareargument/faktaInformativt språkPatos:-Bruk avovertalelsesteknikkerSkjult argumentasjon vedbruk av ord og uttrykk(knep, ironi,bilder,allusjoner osv)Ekspressivt og appellativtspråkEtos:-Avsenders troverdighetArgumentenesholdbarhet, sannhet,relevans..

noddi.comDisposisjon

• Presenter teksten(verk/forfatter/forlag/utgivelsesår)noddi.com

noddi.com• Kort handlingsreferat av hovedhandling–maks ½ side–ikke gjenfortell

noddi.com• Formuler tema/budskap• Vis hvordan ulike virkemidler blir brukt– Bruk små sitater fra teksten flettes inn i analysen

noddi.com• Autoral: forteller står utenfor handlingen–Refererende/objektiv• (refererer det som skjer/sies, ”flue på veggen”)–Allvitende (tankereferat, forfatterkommentarer)• Personal: forteller er med i handlingen ogrefererer egne tanker• 1. person (jeg/eg)• 3. person (han, hun/ho)

noddi.com• Direkte (karakteristikker av person/adjektiv)• Indirekte (beskrivelse gjennom det personensier/gjør)• Statisk (person som ikke forandrer seg)• Dynamisk (person som forandrer seg)• Indre (beskrivelse av egenskaper)• Ytre (beskrivelse av utseende/ytre)

noddi.com• Beskrivelse• Påvirkning på personene

• Innledning– In medias res (rett på sak)– Presentasjon av personer og miljø• Rammefortelling (fortelling i fortellingen)• Kronologi eller tilbakeblikk/retrospektiv• Tidsforløp• Referat/scener• Kontrast (mørkt/lyst, god/dårlig….)• Spenningskurve• Frempek/forvarsel• Høydepunkt• Vendepunkt• Avslutning• Lukket (avsluttet handling)• Åpen (usikkert hva som skjer videre)noddi.com

• Ironi (si det motsatte av det en mener) (mest brukt isakprosa/kåseri/essay)• Overdrivelse (signaliserer gjerne ironi)• Stiltone:– Høystil (Bibelen/kansellistil)– Normalstil– Lavstil (muntlig språk)• Dialogene:– Dialekt– Adjektivbruk– Plussord/minusord• Sammenlikninger (”lang som ….”)• Metaforer (språklige bilder uten sammenlikningsord)• Symboler (språklige bilder som går utover ordet selv)noddi.com

noddi.com• Hva vil forfatteren ha frem medvirkemidlene?• Sitater fra teksten må være med i analysen.–Bruk små sitater i kombinasjon medanalyse/kommentar

• Et ledemotiv er en konkret detalj somopptrer gang på gang og får en symbolskfunksjonnoddi.com

noddi.com• Et motiv er en del av det materialet en tekstgjør bruk av (f.eks et vennskap, enstreikesituasjon , et dødsfall …)

noddi.com• Hvilket emne(r) tar teksten opp?–Det teksten egentlig handler om

• Oppsummering av det viktigste i analysennoddi.com

noddi.com• For å oppnå høy måloppnåelse ( 6-5) krevesen god forståelse av teksten. Videre måhensikten med virkemidlene trekkes frem.Sitater er også en nødvendighet, ogvirkemidlene må knyttes opp mot temaet.Språket må selvsagt være presist og feilfritt.

Lyriske tekster• Beskriver noe subjektivt– Stemninger– Følelser– Tanker– Erkjennelser• ”Diktets jeg” snakker direkte med leser– Derfor ingen synsvinkel i dikt

Fortellende (episke) dikt• En historie formidles– Trymskvida– Terje Vigen

Argumenterende lyrikk• Forfatterne vil at leseren/tilhøreren skal meneeller gjøre noe spesielt– Kamplyrikk fra krigen– Ungdomsopprøret på 70-tallet– Rappere

Kamplyrikk – fast rytme og form• De brente våre gårder.De drepte våre menn.La våre hjerter hamredet om og om igjen.La våre hjerter huggemed harde, vonde slag.De brente våre gårder.De gjorde det i dag.•De brente våre gårder.De drepte våre menn.Bak hver som gikk i døden,står tusener igjen.Står tusen andre samleti steil og naken tross.Å, døde kamerater,de kuer aldri oss.

Skriftbildet• Typografien– Tidligere; gjerne fast form– Nå; friere former– Korte linjer, gir pauser– Ord alene får ekstra oppmerksomhet

Friere form: Jan Erik Vold• HØST•• Når høsten kommer• og melankolien har satt seg• spiller djevelens orkester opp til dans.• En forrykende arie,• så vakker, så brutal• som om ingenting har skjedd• river stormen bort• de siste farger.•• - J.E. Vold

Diktet beskriver tilstander• Refleksjoner• Ideer• Erkjennelser• Følelser• Stemning• Atmosfære

Det allmenne og personlige• Det generelle• Ikke knyttet konkret til personer i teksten– Sammenlikn med en roman eller teaterstykke• Har direkte betydning for leseren• Ofte ”jeg” og ”du”

Ordene i lyrikken• Ord kan ha flere betydninger– Denotasjon (ordets egentlige betydning)• Slik vi finner det saktekster– Konnotasjoner ( de betydningene ordet vekker ioss)• Vi har private konnotasjoner (assosiasjoner)• Vi har felles konnotasjoner• BÅL = trepinner som brenner (Denotasjon)• BÅL = kos, St. Hans, pølser (Konnotasjon)

Inndeling av dikt• Strofer– Oppdelt i verselinjer

Rytme, rim musikalitet• Trykktunge og trykklette stavelser’– Stolen• Tung - lett– En stol• Lett – tung• Fast rytme• Fri rytme

Strofisk dikt - enderim og fast rytme• Fullrim– Lik klang fra og med siste trykksterke vokal• Spenner – renner• Hest - best– Nesten alltid i slutten av verselinjene• Klisje?– Hjerte - smerte

Bokstavrim• To eller flere trykksterke ord som står inærheten av hverandre– Like konsonant (gull og glitter)– Ulik vokal ( han åpnet seg, ut mot verden)• Hensikt: binder teksten godt sammen + klingergodt

Lydmalende ord• Etterlikning av virkelige lyder– Slafser– Uler– Pang• Brukes i lyrikk, men også i tegnefilm/serier

Språklige bilder• Metafor = bilde• En tar et ord ut sitt vanlige bruksområde oginn i et nytt– Eks ”Du er en engel”– Eks ”Han er solen i mitt liv”

Engel: religiøst– brukes om mennesker som er snille

Hun er en stjerneelev

Klisjeer• Metaforer som er ”oppbrukt” (brukt for mye)– Min lille solståle• Brukes mye i hverdagsspråket

Sammenligning• Språklig bilde bundet sammen som eller lik– Hun er snill som en engel

Besjeling og personifisering• Besjeling:– menneskelige trekkoverføres til noekonkret/stofflig• Dekkene hyler• Personifisering:– Abstrakte begreper får menneskeligeegenskaper/skikkelse• Ensomheten er ryddig..

• KjærlighetSymboler

Betydningen skifter medsammenhengen

Allegori• Teksten står for noe annet– Det konkrete kan overføres til noe abstrakt– Hele teksten et bilde• Eks. Animal Farm, Isslottet