Norrøn litteratur Sagalitteraturen - Noddi

• Heltedikt omhandler gamle fellesgermanskehelter; flere med guddommelig opphav.• Forskjellen mellom gude- og heltekvad er ikkealltid stor

Kjennetegn ved eddadikt• Ukjent forfatter• Inneholder som oftes noe dikteren selv ikke haropplevd• Fulle av myter og sagn• Handlingen ikke knyttet til noe bestemt tidsrom,men forteller om gamle dager• Skrevet i enkel stil og lettfattelig bildespråk• Versemålet bygger på bokstavrim (allitterasjon)– ”Betre bør du ber kje i bakkjenenn mannevit mykje”

• To strofeformer:– Fornyrdislag : (åtte linjer i hver strofe og totrykktunge stavinger pr. linje) i fortellende dikt(Voluspå)– Ljodahott: (seks linjer ) i læredikt (Håvamål)• Flesteparten av eddadiktene overlevert fraislandsk skinnbok fra 1200-tallet

Skaldekvad• Handler om historiske hendinger• forfattet av en skald (diktar)– ansatt hos en høvding eller konge.– De fleste skaldekvad retter seg til konger ellerhøvdinger for å hylle disse.– Snorre brukte disse i sine kongesoger(Heimskringla).

Kjennetegn ved skaldekvad• Forfatter (skalden) er kjent• Handler ofte om noe skalden selv har opplevd• Fulle av billedspråk og omskrivinger– heiti og kenninger• Brukte bokstavrim• Nedskrevet på 1100- og 1200-tallet• Mange av kvada må ha levd lenge i muntligoverlevering

• Kjente skalder:– Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), ØyvindSkaldespille– Islandske: Egil Skallagrimsson, Tormod Kolbrunarskald(Stiklestad)• Typer skaldekvad:– Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer)– Flokk (litt simplere)– Nidviser (spottevise)– Kjærlighetsviser

Ættesagaene• Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200-tallet– beskriver hendelser som skjedde i Vikingetiden ca. år850-1000.• Ættesogen blir gjerne analysert ut fra to teorier:– Folkkloristisk teori:• sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie)– Litterær teori:• sagaene er diktning (litteratur)

Kjennetegn ved ættesoger• Beskriver et nybygger- og ættesamfunn• Samfunnsautoriteten er svak (intet politi,fengselsvesen)– Ætten er eneste vern• Mannsidealer som styrke og handlekraft (vold)blir dyrket– Blodhevn var første plikt, æren det høyeste mål, menskjebnen kunne ingen unngå– Kvinner og treller hører vi mindre om• Men kvinner kan stå bak og yppe til strid (Ramnkjell)

• Strid og konflikt er hovedmotiv– Blodhevn står sentralt i de fleste sagaer– Blodhevn var en rett og plikt– Ære og kjærlighet er ofte årsaker til strid– Konflikten går ofte mellom to personer ellerfamilier– Konflikter topper seg gjerne på tinget (Alltinget)(Ramnkjell)

• Sagafortelleren vil være underholdende– Vekt på dramatiske hendinger (drap)– Lite om dagligliv• "Vinteren gjekk" (Ramnkjell kap. 8)

• Sagaene gjør krav på å være objektive (sanne)– Innledes som regel med heltens ættetavle (ikke Ramnkjell)– Autoral refererende synsvinkel er vanlig• Tankereferat er unntak (Ramnkjell kap.5)– Personskildringen er ofte indirekte• Vi må danne oss et bilde av personen gjennom det han sier og gjør• Men det blir også brukt direkte personbeskrivelse (Ramnkjell kap.2, 3 og 16)• Personene er ofte mer typer enn personer– Hendelser blir tid og stedfestet (Ramnkjell kap. 1)• Selvstendige natur- og miljøbeskrivelser er sjeldne– Forteller ofte flere versjoner av en hendelse

• Ordknapp fortellerstil (sagastil) (hardkokt sjanger)– "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk nårnoen drepes– men udramatiske hendinger kan beskrives i detalj(Ramnkjell kap. 18)• Underdrivelse - en sier gjerne for lite enn for mye(spesielt i dramatiske situasjoner)– "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundthjarterøtene"(Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk)

• Adjektiv blir sjelden brukt unntatt i direktepersonbeskrivelse– "Han var sjølvrådig og omsynslaus ....mild og blidmot sine eigne.." (Ramnkjell)• Setningsbygningen er enkel (paratakse -hovedsetning + hovedsetning)

• Komposisjon– Kronologisk– Veksler mellom referat og scene (dramatiske opptrinnder den fyndige replikken står sentralt)– Spenningskurven går ofte langs aksen drap-hevndrapblodigklimaks der helten dør (ikke i Ramnkjell)• Frempek– Drømmer varsler ofte hva som skal skje med helten(Ramnkjell kap. 1 og spesielt Gunnlag Ormstunge)– Mørkblå klær varsler drap (Ramnkjell)

Den yngre Edda (Snorreedda):• Lærebok i skaldskap(ca.1223)

Snorres kongesogerHeimskringla (ca. 1220-1235)• Norske kongesoger fra Halvdan Svart og framtil Kong Sverre.

Snorre Sturlason (1178-1241)

KongsspeiletKonungs skuggsjå• En lærebok om hvordan en fra overklassenskal oppføre seg• Kongespeilet er skrevet av en anonymforfatter og handler om en samtale mellom farog sønn.