12.07.2015 Views

Modernismen og postmodernismen ca 1890 til i dag - Noddi

Modernismen og postmodernismen ca 1890 til i dag - Noddi

Modernismen og postmodernismen ca 1890 til i dag - Noddi

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tradisjonalisme <strong>og</strong> modernismeStrømningene går paralleltTRADISJON:Edouard Manet – Frokosti det grønne (1863)MODERNISME:Pablo Pi<strong>ca</strong>sso – Frokost idet grønne (1960)


Tradisjonalistene• Kunsten:• figurativ <strong>og</strong> etterlikning av virkeligheten• Gjenkjennelig• Litteraturen :• sannsynlig <strong>og</strong> troverdig• Kan forståes ut fra fornuft <strong>og</strong> l<strong>og</strong>ikk• Musikk:• melodi <strong>og</strong> harmoni


Modernistene• Kunstens oppgave er å utfordre• Krevende <strong>og</strong> ubehagelig• Ikke forståes gjennom fornuft, men følelser• Kunsten er:• Åpen <strong>og</strong> mangetydig


<strong>Modernismen</strong>-brudd med tradisjonene <strong>og</strong> Det moderneprosjektet• <strong>Modernismen</strong>: Reaksjon på tradisjon• Modernistene ”lever i det moderne”• <strong>Modernismen</strong>: Reaksjon på det moderneprosjektet/modernitet• Modernistene tviler på verdiene i det moderneprosjektet/moderniteten: Troen på fornuft,fremtiden <strong>og</strong> fremtidsoptimismen


Ulike fortellinger• Tradisjonalisme• De store fortellingene:• Sammenhengende historier som er brukt for å forståverden• Opplysning <strong>og</strong> fornuft• <strong>Modernismen</strong>• Små fortellinger uten sammenheng• Ser på kaos <strong>og</strong> meningsløshet


Hvorfor oppstod modernismen påslutten av 1800-tallet?• Angst, skepsis <strong>og</strong> pessimisme overforsamfunnsutviklingen (industrisamfunnet)• Fremmedgjorte <strong>og</strong> hjemløse• Verden var kaotisk• Det menneskelige fikk lavere status ( særlig etter1914)• Slutten på et århundre påvirker mennesket?


<strong>Modernismen</strong>s forløpereimpresjonismen<strong>og</strong> symbolismenClaude Monet


Impresjonismen• L’art pour l’art - kunst for kunstens skyld• Beskriver øyeblikket• Impresjonistene står UTE <strong>og</strong> maler det deser


Claude Monet


Monet


Renoir


Symbolismen• Protest mot realismens virkelighetsbegrep• Flytter blikket mot individet <strong>og</strong> det indre• Bruker s<strong>til</strong>iserte bilder <strong>og</strong> få detaljer• Fargene etterlikner ikke naturen, men ersymbolske• Den egentlige virkeligheten er i det indre!• Symbolismen i litteraturen:• Mest vanlig i lyrikken• Sigbjørn Obsfelder


Edvard Munch– Norges mest kjente maler• Ekspresjonist/symbolist• Det motsatte av impresjonisme• Vil uttrykke det indre ved detytre• Angst, kvinnen, kjærligheten<strong>og</strong> døden viktige motiv• Verdenskjent mens han levde• Skrev prosatekster <strong>til</strong> mangeav bildene• Mer nyromantiker enndikterne?


”Skrik” (1893)


”Angst” (1894)


”Madonna” (1894)


”Livets dans” (1899)


”Sjalusi”


”Aske” (1894)


”Melankoli” (1892)


”Løsrivelse” (1896)


”Psykisk naturalisme” (1896)


”Aften på Karl Johan” (1892)


”Dagen derpå” av Edvard Munch


<strong>1890</strong> –årene <strong>og</strong> nyromantikken• Kunsten dreier vekk fra samfunnsproblemer• Kunsten dreier mot:• Fantasi <strong>og</strong> mystikk• Religiøsitet <strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>i• ”Tilbake <strong>til</strong> naturen”


Generelle kjennetegn• Reaksjon på realismens sosiale engasjement <strong>og</strong>problemdiktning.• De nyromantiske dikterne vendte seg innover forå beskrive "det ubevisste sjeleliv" <strong>og</strong> "det indremennesket”• Psykol<strong>og</strong>isk diktning


• Ny-romantikerne• forherliget landliv på bekostning av byen• interesserte seg for personlige problemer i stedetfor sosiale <strong>og</strong> politiske sp¢rsmål• som realistene satte under debatt• hadde sans for mystikk, dr¢mmer <strong>og</strong> lengsel.• De fleste sjangrerble dyrket• men f¢rst <strong>og</strong> fremst dikt <strong>og</strong> novelle


Spesielle kjennetegn• Skrev om de erotiske kreftenes betydning påsinnet• Dette ble ofte skjult i symboler ( ”Jorden drar”)• Hamsuns ”Pan”


Spesielle kjennetegn• Skrev om de erotiske kreftenes betydning påsinnet• Dette ble ofte skjult i symboler ( ”Jorden drar”)• Hamsuns ”Pan”


• Naturen <strong>og</strong> naturmystikk spiller en stor rolle• Kan tolkes som en reaksjon på sivilisasjonen <strong>og</strong>jakten på det materielle (jfr. Romantikken)• Naturen er det friske, opprinnelige <strong>og</strong> ekte• I naturen kan fantasien <strong>og</strong> følelsene komme frem• De undertrykte instinktene kan utfolde seg


• Opptatt av det mystiske <strong>og</strong> eksotiske• Handling lagt <strong>til</strong> orientalske miljøer <strong>og</strong> de norskesk<strong>og</strong>ene• Hamsuns ”Pan”


Kvinnen i nyromantikken• Gåtefull, erotisk, uoppnåelig• Sterkt preget av sitt kjønn• Madonna <strong>og</strong> skjøge ( Munch)• Hennes plass var hjemme• Et tradisjonelt (reaksjonært) kvinnesynet ikontrast <strong>til</strong> realistenes vekt på kvinnesak(Ibsen)• Tendens <strong>til</strong> kvinnehat ( Strindberg)


Lyrikken• Jeg-orientert ("Jeg ser")• Skildrer det subjektive <strong>og</strong> det <strong>til</strong>feldige i enstemning eller følelsesutbrudd• Forklarer ingenting, angriper ikke• Hensikten er å få frem en stemning• Formen er friere <strong>og</strong> mer moderne• Preget av fremmedfølelse, angst, livslyst <strong>og</strong>romantiske drømmer


Nyromatiske forfattere i <strong>1890</strong> -årene• Arne Garborg• Haugtussa (1895)• Hovedpersonens kamp med indre krefter• Folketro <strong>og</strong> eventyr• Religiøsitet• Naturen på Jæren• Henrik Ibsen• Vildanden (1884)• Symboler <strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>i• Knut Hamsun• Sult (<strong>1890</strong>) <strong>og</strong> Pan (1894)• Sigbjørn Obstfelder• Digte ((1893)• Vilhelm Krag• FANDANGO (<strong>1890</strong>)


Vilhelm Krag• 1871-1933• ”Først” ute• Fandango (<strong>1890</strong>)• Lyrisk nybrott• Heimstaddikter fraSørlandet


Knut Hamsun (1859-1952)


Knut Hamsun1859-1952• Fremste representant for ny-romantikken• ”Sult”, ”Pan” (”Så vender jeg om”) ...• «Blodets hvisken <strong>og</strong> benpibernes bøn.»• Nobels litteraturpris 1920• ”Markens grøde” (jordbrukets evangelium)• Reaksjonær, anti-kapitalist, -industri,-demokrat?


På turne


• Markerte seg i forhold <strong>til</strong> realistenegjennom sine foredrag der særlig Ibsensdiktning ble slaktet som politisktypediktning.• I artikkelen ”Det ubevisste Sjeleliv” s<strong>til</strong>tehan krav <strong>til</strong> litteraturen.


Knut Hamsun• Sult (<strong>1890</strong>)• Jeg-roman (ikke typer)• Ikke navngitt hovedperson• Ingen opplysninger om fortiden hans• Mangler mat, venner, fysisk kontakt, bosted• Lite ytre handling• Hovedpersonens indre liv• Modernisme?• Fremmedfølelse, angst, impulser <strong>og</strong> irrasjonelle følelser• Mangler tradisjonell innledning <strong>og</strong> avslutning


Sult


«Blodets hvisken <strong>og</strong> benpibernesbøn.»• ”Sult” 1891 spisescene trappescene• ”Pan” 1894• ”Så vender jeg om” (Paus)Lull• ”Om hundrede år er allting glemt” (You Tube)Ole Paus’ versjon• ”Det stunder mot regn” (Paus)• ”Lat spille om vår over jorden” (Paus)


Hamsuns krav <strong>til</strong> litteraturen• vise det individuelle; ikke det typiske• gå inn i mennesket <strong>og</strong> beskrive det enkeltemenneskesinnet (sammensatt <strong>og</strong> underlig)• registrere de ulike bevegelsene i sjelelivet• gjengi underbevisste reaksjoner• beskrive ”blodets hvisken <strong>og</strong> penpipenesbønn, hele det ubevisste sjeleliv”


Knut Hamsun nye romanform• være subjektiv• beskrive hovedpersonens tanker (indremonol<strong>og</strong>) <strong>og</strong> deres opplevelser av naturen• skildre individualiteter• innføre jeg-formen ("jeg" i sentrum)(3.persons–synsvinkel bare hoshovedpersonen)• Personene var preget av:• sine impulser med merkelige, irrasjonelle innfall


• Digte (1893)• ”Jeg ser”Sigbjørn Obsfelder(1866- 1900)• Fremmedfølelse• Undrende• Brudd med tradisjonell lyrisk form• Ikke opptatt av rim• Ujevne verseformer• Utrop• Ufullstendige setninger


• Den norske forløperen <strong>til</strong> modernismen• Mest kjent for lyrikken• Men skrev <strong>og</strong>så drama <strong>og</strong> noveller• Radikal i ty<strong>og</strong>rafi, tematikk <strong>og</strong> livsholdning• Gir uttrykk for at ord ikke strekker <strong>til</strong> lenger• Ordet <strong>og</strong> virkelighet langt fra hverandre• Tema:• kjærlighetens mystikk• menneskenes angst• Ikke negativ <strong>til</strong> urbaniseringen; tvert i mot


”Regn, regn” (Torfinn Nag)•”Regn, regn” (Jan Erik Vold)”Jeg ser” (Nag)1866-1900”Jeg ser” (Vold)Sigbjørn Obstfelder av Munch


Sigbjørn Obstfelder ”Jeg ser”Lest av Nag <strong>og</strong> Jan Erik VoldJeg ser på den hvite himmel,jeg ser på de gråblå skyer,jeg ser på den blodige sol.Dette er altså verden.Dette er altså klodenes hjem.En regndråbe!Jeg ser på de høye huse,jeg ser på de tusende vinduer,jeg ser på det fjerne kirketårnDette er altså jorden.Dette er altså menneskenes hjem.De gråblå skyer samler seg. Solen bleborte.Jeg ser på de velkledde herrer,jeg ser på de smilende damer,jeg ser på de ludende heste.Hvor de gråblå skyer blir tunge.Jeg ser, jeg ser...Jeg er vist kommet på en feil klode!Her er så underligt...


REGN av Sigbjørn ObstfelderEn er en, <strong>og</strong> to er to -vi hopper i vand,vi triller i sand.Zik zak,vi drypper på tag,tik tak,det regner i<strong>dag</strong>.Regn, regn, regn, regn,øsende regn,pøsende regn,regn, regn, regn, regn,deilig <strong>og</strong> vådtdeilig <strong>og</strong> råt!En er en, <strong>og</strong> to er to -vi hopper i vand,vi triller i sand.Zik zak,vi drypper på tag,tik tak,det regner i<strong>dag</strong>.”Regn, regn” (Torfinn Nag)”Regn, regn” (Jan Erik Vold)


August Strindberg (1849 – 1912)• Tradisjonelle dikttradisjon• Fadren (1887) <strong>og</strong> Frøken Julie (1888)• Bryter med det tradisjonelle i Ett drömspel (1902)• Ikke gjenkjennelig virkelighet på teateret• Scenen er rom for indre <strong>til</strong>stander• Personene leter etter sin plass i virkeligheten• ”Tid <strong>og</strong> rum existera icke” Strinberg


Strindberg• Ett drömspel• Strindberg


<strong>Modernismen</strong>s –ismer• Ekspresjonismen• Kubismen• Funksjonalismen• Futurisme• Dadaismen• Surrealismen• Absurismen


Ekspresjonismen• Frems<strong>til</strong>ler verden i forhold <strong>til</strong> ”sitt eget indre”(Munch)• tolke naturen• formidle indre opplevelser av angst <strong>og</strong> undergang• Virkemidler i litteratur:• Forenkling, personer uten navn• Symbolske dekorasjoner <strong>og</strong> scenene, lys <strong>og</strong>skygge• Virkemidler i kunst:• Forenkler <strong>og</strong> forvrenger• Delvis figurativ (vi ser hva motivene fores<strong>til</strong>ler)• Sterke farger som ikke nødvendigvis samsvartemed naturen


Franc Marc


Käthe Kollwitz (1867 – 1945)


Kubismen• Mest merkbar innen maleri, skulptur <strong>og</strong> arkitektur(oppstod i Frankrike)• Parallelt med ekspresjonismen• Bryter med det tradisjonelt figurative (fotopregete)• Kjennetegn:• Bryter regler om dybde <strong>og</strong> perspektiv• Viser et ansikt fra flere sider• Verden kan reduseres <strong>til</strong> geometriske former• Litteratur:• Enkelte lyrikere: flere stemmer på samme tid, motivbeskrives fra flere synsvinkler


Pi<strong>ca</strong>ssos: Kvinne med mandolin


Pablo Pi<strong>ca</strong>sso (1881 -1973)Guerni<strong>ca</strong> (1937)


Pablo Pi<strong>ca</strong>sso (1881-1973)Seated Woman with Wrist Watch, 1932


Pi<strong>ca</strong>sso:"Les Demoiselles d'Avignon"


• Ny retning innen arkitektur1920-årene• Preger arkitektur <strong>og</strong> møbler• Inspirert av kubismen – fokuspå geometriske former• ModernistiskFunksjonalismen• ”Make it new” bygger ikke påtidligere s<strong>til</strong>arter• Enkel konstruksjon• Den nye tids materialer• Stål, glass <strong>og</strong> betong• Bruken bestemmer hvordanobjektet skal se ut• ingen pynt / dekor


Statsministerboligen (Villa-Stenersen 1938)(donert <strong>til</strong> staten som statsministerbolig 1974)


• Oppstod i Italia• Marinetti:• Det futuristiske manifest1909:• Ødelegg de gamletradisjonene• Dyrker det moderne• Emner <strong>og</strong> motiver fra detnye teknol<strong>og</strong>iskesamfunnet• Vil uttrykke fart <strong>og</strong>bevegelse• Et lokomotivs bevegelse• Liten innflytelse i Norge,bortsett fra Rolf JacobsenFuturismeFuturisk arkitektur


Det nye Munch-museet i Oslo


• Umberto Boccioni, The City Rises (1910)• Hester i bevegelse som arbeidere prøver å fåkontroll over


Dadaismen(<strong>til</strong>feldig valgt ord = ingenting)• Oppstod under første verdenskrig i USA <strong>og</strong> Sveits(uten krig)• Utgangspunkt:• Falskheten i den etablerte kunsten, <strong>og</strong> de etablerteborgelige verdinormene fører <strong>til</strong> krig• Antikunst – bevegelse• Alle kan være kunstnere <strong>og</strong> forfattere• ALT er kunst dersom det blir definert som kunst• Tanken om objektet – ideen er kunst


Marcel Duchamp• ”ready – mades”


Surrealismen• Ønsker å avdekke virkeligheten• Gjennom drømmer <strong>og</strong> det ubevisste• Sigmund Freud <strong>og</strong> psykoanalysen• Automatisk skrift• Løse opp sperringer <strong>og</strong> hemninger med å laassosiasjonene arbeide fritt• Manifest for litteraturen:• Skriv fort uten forberedelse• Ikke ta tid <strong>til</strong> refleksjoner• Ikke les over det skrevne


Norsk surrealisme ( kom sent)• Lyriker:• Kjell Erik Vindtorn (Triztan Vindtorn)• Titler:• Barbeinte skyskrapere (1976)• Som sunket i orda (1993)


• René Magritte: Golconde (1953)


Salvador Dali


Salvador Dali:Self Portrait as Mona Lisa.1954


Salvador Dali:Soft Construction With Boiled Beans(Premonition of Civil War), 1936


Wilhelm Freddie: Zola <strong>og</strong> Jeanne Rozerot, fra 1938.


Morten Juvet: Reven som lurer


Absurismen• Fremmedfølelse <strong>og</strong> en opplevelse av livetsmeningsløshet• Samuel Beckett• Irsk forfatter• ”Mens vi venter på Gordot” (1952)• John Cage• Amerikansk komponist• 4,33 (1952)• En mann setter seg ved et klaver, gjør ingenting, går etter4 min <strong>og</strong> 33 sekunder


Federico Fellini (1920-93)-italiensk filmskaper-fantastiske <strong>og</strong> drømmeaktige filmer-Roma (”katolsk moteoppvisning”)-Amacord


Få modernister før 1945• Gullalderlitteraturen (realismen) 1870-80-årene• ble standard for god litteratur• <strong>Modernismen</strong> var aldri en bred bevegelse• – i Norge for få <strong>til</strong> å hevde seg• Den realistiske fortelleformen passet de norskeforfatterne• Nytt, norsk språk• Unionsoppløsningen førte med seg nasjonalestemninger• Norge fremdeles et lite urbant samfunn• Norge nøytralt under 1. verdenskrig (ikke krig pånorsk jord)


<strong>Modernismen</strong> i Norge(kommer ikke før etter 2.verdenskrig)• <strong>Modernismen</strong> før 1900- tallet• Kort periode i <strong>1890</strong> –årene• Hamsun• Obstfelder• Munch• Begynnelsen av 1900 –tallet• Kubistiske malere• Ragnhild Keyser• Ragnhild Kaarbø• Ekspresjonistisk musikk• Fartein Valen


<strong>Modernismen</strong> i mellomkrigstiden• Kristoffer Uppdal (1878 – 1961)• Ekspresjonistiske <strong>og</strong> surrealistiske trekk• Claes Gill (1910 – 1973)• Modernistisk språk <strong>og</strong> bildebruk• Axel Sandemose (1899- 1965)• Mer refleksjoner enn rene fortellinger


Claes Gill (1910-1973)


<strong>Modernismen</strong> i mellomkrigstiden• Tarjei Vesaas (1897 – 1970)• Som lyriker – modernist• Som roman <strong>og</strong> skuespillerforfatter• Både tradisjonell <strong>og</strong> modernist• Bruker mange symboler i en realistisk diktverden


Rolf Jacobsen• Diktsamlinger• Jord <strong>og</strong> jern (1933)• Vrimmel (1935)• Modernistiske trekk• Formspråk• Nye upoetiske motiver fra det moderne samfunnet• Gravemaskiner <strong>og</strong> heisekraner• Begeistring for teknikk, men ser den <strong>og</strong>så somTRUENDE


Rolf Jacobsen forts.• Skriver naturdikt• Natur med menneskelige trekk• Besjeling• Sivilisasjonen får sjel• Surrealistiske dikt• ”Bussene lengter hjem”


”Myrstrå vipper” (1933)• M1907-1994”S<strong>til</strong>lheten efterpå” (1965)”Rulle rundt” (1975)


Rolf Jacobsen”Myrstrå vipper” (1933)Myrstrå vipper,bøier sig mot øst <strong>og</strong> vest<strong>og</strong> hvisker.Vindentoer deres fingre.Myggen synger,danser gjennem luften,blanke, kåte.


Mellem byeneHvor menneskene stimer på fortauene <strong>og</strong> serhva de andre har på sigi<strong>dag</strong> <strong>og</strong> husmødrene vasker kopper i varmtvann <strong>og</strong> setter dem på plassi skapene efter hvert måltid,<strong>og</strong> hvor vi kan kjøpe tannpasta <strong>og</strong> snipper <strong>og</strong>grammofonplateri morsomme butikker,ligger ødemarkene


hvor myrstrå vipper,bøier sig mot øst <strong>og</strong> vest<strong>og</strong> hvisker,knikser blidt mot vinden,bleker sig i solen.Myggen summer.


– Femti år <strong>og</strong> andre bor i husene,sporv<strong>og</strong>nene har nye skilt <strong>og</strong> nyttskinn på setene.– Hundre år <strong>og</strong> bilene er stanset i langerekker, side om side står de i evigekaravaner, dynger sig op i store hauger,ligger med hjulene i været som døde insekter.– Tusen år <strong>og</strong> jernbjelken er en rødstripe i sanden.


Myrstrå vipper,bøier sig mot øst <strong>og</strong> vest<strong>og</strong> hvisker.Vinden toer deres fingre.Myggen synger,danser rundt i luften,blanke, kåte


Rolf Jakobsen”S<strong>til</strong>lheten efterpå” (1965)Prøv å bli ferdige numed provokasjonene <strong>og</strong> salgsstatistikkene,søn<strong>dag</strong>sfrokostene <strong>og</strong> forbrenningsovnene,Bli ferdige med moteoppvisningene <strong>og</strong>horoskopenemilitærparadene, artitektkonkurransene<strong>og</strong> de tredobbelte rekkene med trafikklys.Kom igjennom det <strong>og</strong> bli ferdigemed festforberedelser <strong>og</strong> åtte rekkerstippekuponger,


indeksfamilier <strong>og</strong> markedsføringsanalyserfor det er sent,det er altfor sent,bli ferdige <strong>og</strong> kom hjem<strong>til</strong> s<strong>til</strong>lheten efterpåsom møter deg som et varmt blodsprøytmot panden


<strong>og</strong> som tordenen underveis<strong>og</strong> som slag av mektige klokkersom får trommehindene <strong>til</strong> å dirrefor ordene er ikke mer <strong>til</strong>,det er ikke flere ord,fra nu av skal alt talemed stemmene <strong>til</strong> sten <strong>og</strong> trær.---


S<strong>til</strong>lheten som bor i gressetpå undersiden av hvert strå<strong>og</strong> i det blå mellomrommet mellem steneneS<strong>til</strong>lhetensom følger efter skuddene <strong>og</strong> efterfuglesangen


S<strong>til</strong>lhetensom legger et teppe over den døde<strong>og</strong> som venter i trappene <strong>til</strong> alle er gått.S<strong>til</strong>lhetensom legger seg som en fugleunge mellemdine hender,din eneste venn.


Rolf Jacobsen”Rulle rundt (<strong>og</strong> rundt)”Pusteøvelser 1975I den tekniske byenhvor alle ruller rundt på hjulså de kan bli glade fort<strong>og</strong> få penger så de kan kjøpe altder kjenner ingen hverandre merfor de har ikke tidfor de skal rulle rundt på hjulå kjøpe morsomme tingså de kan bli glade fortså alle barn må passe på seg selv


<strong>og</strong> alle gamle må legge seg <strong>og</strong> døfor ingen har tid <strong>og</strong> ingen vet levende rådfor det gjelder å glemme <strong>og</strong> det gjelder å bliglade fortmens lysene blinker rødt <strong>og</strong> blinker grøntruller alle rundt på hjulruller rundt<strong>og</strong> rundt <strong>og</strong> rundt -osv, osv --


<strong>Modernismen</strong> i etterkrigstid• Gunvor Hofmo (1921 – 1995)• Var ung under krigen• Opplevelsene under krigen skapte fremmedhet <strong>og</strong>angst• Diktingen hennes (modernistisk)• Subjektive opplevelser• Fargerikt bildespråk• Bruker fast rim <strong>og</strong> rytme i debutsamlingen (ikke senere)• Titlene hennes henviser <strong>til</strong> modernisme(fremmedfølelse)• Gjest på jorden (1971), Fra en annen virkelighet(1948)• Paal Brekke


POETISK MODERNISME– de sprengte formene• grammatikken endevendes• brudd med vanlig setningsbygning• store bokstaver forkastes• rim <strong>og</strong> rytme blir forlatt• billedrik


• sammensatte <strong>og</strong> flimrende språklige bilder(Hofmo,Brekke)• tekstene skal frems<strong>til</strong>le bilder av en kaotiskverden• allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukteBibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utvikletallusjonsteknikken)• vanskelig språk• språket blir oppl¢st <strong>og</strong> fjerner seg franormalspråket (Brekke)


• Eksklusiv <strong>og</strong> vanskelig å forstå.• Dikterne forsøkte å finne en sammenheng i det som<strong>til</strong>synelatende var meningsl¢st.• Hver<strong>dag</strong>sspråket var if¢lge modernistene<strong>til</strong>slørende <strong>og</strong> falskt.• Modernistene mente at en kaotisk hver<strong>dag</strong>krevde et nytt språk, nye ord <strong>og</strong> andre bilder.• Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskjeforstå mer. I praksis f¢rte dette <strong>til</strong> avstand mellompoet <strong>og</strong> folket.


Tungetaledebatten i 50- årene• Tradisjonell lyrikk overlevde modernismenmed Andre Bjerke, Inger Hagerup <strong>og</strong> TorJonsson• Arnulf Øverland (1889-1968)• Ville ha et tradisjonelt formspråk• Mente at modernistene skrev uforståelig• "F¢r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamling efterden andre med bare rabbel <strong>og</strong> snikksnakk".• (Øverland i foredraget "Tungetale fra Parnasset")• André Bjerke (1918 – 1993)• kritiserte <strong>og</strong>så modernistene• mente de bare skrev "tøv".


Øverlands krigslyrikk”Til føreren””Til føreren””Pr<strong>og</strong>ram””Til en misantrop””Oppbrudd””En hustavle””Lille Adam”Om krigOm atomvåpenOm modernismen”Loven”


Ole HallesbyHelvetesdebatten(radiotale 1952)


• NærlesingNykritikkenen ny måte å lese litteratur• Se etter samspill i diktets form <strong>og</strong> innhold• Budskap, tema må sees i sammenheng med typ<strong>og</strong>rafi,klang, bildebruk <strong>og</strong> rytme


Nyenkel lyrikk- folkelig modernisme (1960 –årene)• En reaksjon på modernistenes dystre tema• Angst, identitetskriser <strong>og</strong> fremmedfølelse• Nyenkel lyrikk• Vekk med vanskelige symboler• Enkelt <strong>og</strong> hver<strong>dag</strong>slig språk• Munterhet• Bryter med tradisjonell lyrikk


Nyenkel lyrikk• Olav H. Hauge• Dikteren skal skaffe leseren kontakt med det virkelige”Eit godt dikt skal lukta av teEller av rå mold <strong>og</strong> nykløyvd ved””Innanfor, utanfor”alle desse tinga er her, samtidigemelder seg for auga nåbordet. stolen. maskinen. hendene.haustluft gjennom vindauga <strong>og</strong> denkvitgråe sigarettrøyken. du.


Nyenkel lyrikkTingene er det de er, <strong>og</strong> de skal ikke oppfattes symbolsk:• TrikkeskinnediktetTenkte jeg skulle skrive et diktom trikkeskinner.Engang begynte jeg på ett: Byen ligger bundeti sitt nett av trikkeskinner- kom ikke lenger.Gå ut <strong>og</strong> se på trikkeskinnene, de binder ikkebyen fast, de ligger nedfelt i gatenmed brostein, solidarisk på begge sider, gå ut<strong>og</strong> se på byen, den er ikke bundet, byerkan ikke bindes. Nei, trikkeskinnerer <strong>til</strong> å legge femøringer påJan Erik Vold


Engasjert lyrikk (ofte om avmakt)”Vår 59”Drypp,drypp KyprosSmil <strong>og</strong> le, AlgerieJeg er gladDet er vårtid som er forbiGeorg JohannesenMange skrev senere om Vietnam-krigen (1965-1975)


Jon Fosse (1959- )«Eg skriv berre dikt <strong>og</strong> forbanna løgn.»-verdskjent dramatiker-omsett <strong>til</strong> over 40 språk-originale dikt <strong>og</strong> noveller-kalt ”den nye Ibsen””Sputnik intervjuer Jon Fosse” (fil)”Går nokon <strong>til</strong> åtak på språket mitt, er det einaste som nyttar, enten å pelle segvekk eller slå. Kva eg måtte velje å gjere, får storleiken på den som går <strong>til</strong> åtakavgjere.”


Jon Fosse (1959- )”Naustet””I det bråe””Bølgje””Eg har fått vite at ein kjenning brått er død””Nokon kjem <strong>til</strong> å komma” (Drama)


Fosse: ”Skyene er kvite”Skyene er kviteein hund gjøyr<strong>og</strong>så veggane er kvitehunden er brun med kvite flekkar i pannahunden gjøyr<strong>og</strong> himmelen er blå


kvite skyar på himmelennokre av skyene er gråenesten svarteveggane er kvite


Fosse: ”Eg har fått vite at ein kjenning brått er død”Fosse: ”I det bråe”Fosse: ”Bølgje”


”Nokon kjem <strong>til</strong> å komma!• En sjalusigrøsser som beskriver usikkerheten i etforhold• et feilaktig valgt ord, et stjålet blikk, enmisforståelse, en tredje person, vekker dengrønneste sjalusi• ”Han” <strong>og</strong> ”ho” drømmer om ensomhet sammen• en utopisk <strong>til</strong>værelse?• Idyllen brutt av at selger uroer


• Minimalistisk prosas<strong>til</strong>• Et langt dikt?• Gjentakelser av replikker <strong>og</strong> tankestrømmer• Rytmisk melodi• «No er vi komne <strong>til</strong> huset vårt/Til huset vårt/der viskal vere saman/Du <strong>og</strong> eg åleine/<strong>til</strong> huset/der du <strong>og</strong>eg skal vere/åleine saman/Langt borte frå deiandre»• S<strong>til</strong>lestående handling med sterk spenningmellom personene• Sårbare mennesker i kritisk livssituasjon


Kjell Askildsen (1929 – (Mandal))-vår største nålevende novellist-”Mennesker på kafe”


Postmodernisme(etter – modernisme)• Begrepet på 1970-tallet• arkitektur som fritt blandet s<strong>til</strong>er <strong>og</strong> materialer• Ingen regler• Alt er <strong>til</strong>latt• Gammelt <strong>og</strong> nytt• Finkulturelt <strong>og</strong> populærkulturelt• Morsomt <strong>og</strong> ironisk


Postmodernisme (litteraturen)• Metaromanen• Ofte flere lag, skriver om skriveprosessen• Metaspråk• Språk – <strong>til</strong> å skildre språk• Opphevelsen av tradisjonelle grenser mellomsaktekster <strong>og</strong> fiksjonstekster• Sjangerblanding• Performance• Blanding av dans, poesi <strong>og</strong> bilde• Adapsjon• Fra medium <strong>til</strong> medium (fra tegneserie <strong>til</strong> film)


Post modernismePopkunst Andy Warhold• Man skal se de enkle tingene!


Vasarely optisk kunst• Op –art <strong>og</strong> op-kunst = optisk kunst• Kunsten skaper en illusjon om bevegelse


Vasarely


PostmodernismeMikkel McAlinden – Frokost i det grønne (2005)


Postmodernismen• Piazza d'Italia i New Orleans. Charles MooreRobert Rauschenberg, Riding Bikes, Berlin, 1998


Oppsummering• <strong>Modernismen</strong> er en samlebetegnelse påen rekke retninger innen kunst <strong>og</strong>litteratur• Bryter med det tradisjonelle• En ny <strong>og</strong> moderne verden krever en nyform• <strong>Modernismen</strong> relateres altså både <strong>til</strong> form<strong>og</strong> innhold• Tidlig modernisme i Norge allerede på<strong>1890</strong>-tallet (Hamsun, Obstfelder, Munch)


• Gjennombrudd for modernismen i Europaetter 1. verdenskrig• I Norge først etter 2. verdenskrig –unntak er Rolf Jacobsen <strong>og</strong> Tarjei Vesaas• 1950-talls modernismen: Symbolikk• Kritikk av modernismen gjennomtungetaledebatten


• En ny form for modernisme 1960-tallet –Profil, nyenkelhet• Mot slutten av 1900-tallet –postmodernisme• <strong>Modernismen</strong> er ikke lenger avantgarde –den er blitt ”tradisjonell”• I <strong>dag</strong> lever modernismen,<strong>postmodernismen</strong> <strong>og</strong> tradisjonalisme sideom side


http://noddi.com/ 2009

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!