Sterna, bind 13 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

kinnet skogtrost. (Se fig. 2.) Fotografier og beskrivelse av fuglen er i tillegg
gjennomgittt av Kenneth Williamson, British Trust for Ornithology, England,
og Peter Alden og James Baird, Massachusetts Audubon Society, Massachusetts,
U.S.A., og alle tre har bekreftet artsbestemmelsen.
Carhari.ts-trostene skilier seg fØrst og fremst fra Turdus-slekten ved S være
betydelig mindre. Tilsammen finnes 11 arter (Peters 1964), og et felles kjennetegn
for slekten er den flekkete undersiden. Utbredelsen er nearktisk og neotropisk.
Skogtrostene som er pbtruffet som tilfeldige gjester i Europa, er arter
fra den nearktiske region, hvor 5 av Carhorus-slekten ruger. Disse fem artene
er forholdsvis like, og enkelte kan være vanskelige A skille fra hverandre i felt.
Spesielt gjelder dette fugler i fØrste kalenderbr.
Den av artene som skiller seg mest ut er Ostlig skogtrost, C. musrelina, og
den er den eneste av de nordamerikanske skogtrostene som ikke er patruffet
i Europ. Et karakteristisk ariskjennetegn er de markerte flekkene påi hele
undersiden. Eremittrost, C. gurtafi.rs, er funnet noen fil ganger i Europa (Bent
1949, Salomonsen 1967, Alsopp 1972), og kjennes pil rØdlig hale og overgump
og kortere vinge enn de andre artene. Veerytrost, C. juscescens, er pbtruffet
en gang i Europa (Alsopp 1972), og kjennes pa radbrun overside (en grai variant
kan forekomme), og den er svakere flekket i brystet enn de ~vrige artene.
Amerikansk skogtrost, C. usrularus, og gritkinnet skogtrost er meget like, men
amerikansk skogtrost har en meget igynefallende lys Øyering, noe som grakinnet
skogtrost mangler. Hos gamle fugler er gredekkfjærene hos gdcinnet
skogtrost grhlige, ikke brunlige som hos amerikansk skogtrost. Disse to artene
er hyppigst piitruffet i Europa, amerikansk skogtrost over 20 ganger (Peterson
et al. 1972).
I folge litteraturen mangler i mange tilfeller grakinnede skogtroster i fØrste
kalenderfir grrlfargcn i firedekkfjærene. Dette gbr ogsA tydelig fram pl skinn
i Zoologisk Museum, Oslo, og pb fuglen fra Utsira. Den ringmerkede skogtrosten
var i sitt fgrste kalenderbr, bestemt på grunnlag av stordekkernes
fjærfellingstilstand. Dette gjØr at amerikansk skogtrost og grlkinnet skogtrost
er meget vanskelige it skille fra hverandre i felt pb hgsten. Dette problemet er
nevnt av bla. Barrows (1912), Peterson (1947) og Bent (1949). Navnet grfikinnet
skogtrost er ut fm disse kriterier et mindre godt egnet navn for arten.
Det forcligger ingen publikasjoner som tar for seg forskjell i vingeformel
hos de 5 nordamerikanske skogtrostene (J. Baird in. litt.). Materialet p&
Zoologisk Museum i Oslo er svaert lite, men det fram& at det er flere forskjeller.
En nrcrrnere unders~kelse av et stØrre materiale vil trolig kunne gi
viktige og supplerende opplysninger om disse artene, ikke minst av betydning
for ringmerkere.
Utbredelse og rasebestemmelse.
Det eksisterer endel forskjellige oppfatninger angiiende rasespØrsmillet hos
grtikinnet skogtrost. Det mest aksepterte er h skille mellom nominatformen,
C. m. minimus og C. m. bicknelli (Peterson 1947, Bent 1949, Peters 1964).
Nominatformen hekker fra det nordgstlige Sibir og Alaska i vest, gjennom