Sterna, bind 13 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA 

Bind 13, hefte 4 November 1974 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad 

INNHOLD 

Jan Michaelscn: Elvesanger og pstsanger for annen gang i Norge .... 

Viggo Rcc: Grirkinnet skogtrost pi Utsira. cn ny art for Norge ........ 

Svein hlyrl>ergct og Finn Bugge: Merking av lirypc pa Ringvassay, Troms 

P. Ingold: Btutverliiiltnisse hci ?'ordalken (Alca rorda) auf der Vogelinsel 

Ved~y, Lofotcn .............................................. 

Yngvar Hagen: Tiurcn som ikke var norsk ....................... 

H. Holgerscn: Stavanger Museums gjenfunn 1971-1973. De1 1. 

...... 

Erik Sanderscn: Farstc gjcnfunn i Norge av halsmcrkedc knoppsvaner . . 

Registrering av verne\,erdige ornitologiske lokaliteter ................ 

Regionale rapprtkomitber i NOF .................................. 

Småstykker 

...................................................... 

Forside: Tyrkerdue, Srrepropelia decaorro. Foto: Roger Engvik. 

Til opprop om invenicringsartcr 1974. se s. 56, hcfte 1. 

ISSN 0039-1247 

AUTIETRYKUERIET I STAVANGER

ELVESANGER* OG ØSTSANGER" FOR ANNEN GANG I NORGE 

Jan Michaelsen 

Mot slutten av vårsesongen 1973 ble det ved Store Frerder ornitologiske sta- 

sjon, TjØme i Vestfold, gjort en rckke funn av mindre vanlige trekkfugler. 

Blant disse var det ogs8 to arter som tidligere ikke er registrert mer enn en 

gang i Norge, nemlig elvesanger, Locus~ella fluviatilis, og Østsanger, Pl~yllo- 

scopus irochiloides. 

O 

Klokken 050 den 2. juni ble det fanget en elvesanger i et mist-nett midt 

inne ph Øya og brakt til stasjonen av Hhkon Baust Hansen. Fuglen ble grundig 

undersØkt av stasjonspersonalet som foruten H. Baust Hansen ogsii besto av 

Erik Bleken og Egil Soglo (stasjonssjef). Beskrivelse, vekt og mHI ble notert, 

en rekke fotografier tatt og fuglen ble ringmerket for den igjen ble sluppet fri. 

Den ble aldri senere observert på nytt. 

En kort beskrivelse av eksemplaret: StØrrelse som en stor rØrsanger, 

Acrocephalus scirpaceus. Oversiden lignet rorsanger, uten noen form for stre- 

king. Undersiden lysere (nesten hvit mageregion) med hvit strupzflekk og 

mgrkebrune lengdestriper på overgangen mellom strupe og bryst (fig. l). De 

undre haledekkfjær var lysebrune med brede, hvite, halvmAneformete bånd 

ytterst. Halen var sterkt avrundet (forskjellen mellom ytterste og midtre hale- 

fjrer var 13 mm). Iris var lysebrun, og bena lyse med et rodlig skjrer. Av vinge- 

formelen er notert at l. hilndsvingfjrer var 5.5 mm kortere enn storste hhnd- 

dekkfjier. Andre og tredje hhndsvingfj~r omtrent like lange, mens den fjerde 

var noe. mindre. Ingen innskjæring verken pil ut- eller innfan (fig. 2). Stan- 

dardm8l: Vinge 73 mm (flat og avrundet)/76 mm (flat og strukket), hale 56.5 

mm, nebb/fjærkant I l mm, nebb/skalle 15 mm. tars 22 mm og totallengde 

139 mm. Vekten ble tatt pil to miiter hvorav den fØrste må regnes som mest 

nØyaktig; 17,O g (Tripple Beam Balancc Weight) og 17,4 g (Pesola fjærvekt). 

Det forste funnet av elvesanger i Norge utgjgres av et udatert eksemplar fra 

Evenstad i Østerdalen og oppbevares ph Zoologisk Museum i Bergen (Haftorn 

1971). Arten er palearktisk og finnes utbredt fra N-Jugoslavia og DDR Østover 

gjennom S- og Mellom-Russland til SV-Sibir (Salomonsen 1963). Overvintrin- 

gen foreghr i den sØrlige delen av @-Afrika fra Kenya til Transvaal (Moreau 

1972). 1 fig. 3 er artcns hekkeomrade og vinterkvarter inntegnet. 

1 Norden er det fØrste kjente funn av elvesanger rapportert fra Finland sii 

langt tilbake som 1869 (Kivirikko 1947). Etter dette er arten her funnet meget 

spredt (1 879, 1889 og 1932) fram til 1945 som markerer begynnelsen til mer 

regelmessig opptreden. I perioden 1945-1960 foreligger det 17 observasjoner 

og 1961-1967 ialt 56 funn (Eriksson 1969). Til og med 1967 er arten funn21 

hekkendc en gang, p8 Hailuoto (Karlo) i Bottenvika i 1889. Flesteparten av 

Meddelelse nr. 3 fra Store Færder Ornitologiske Stasjon. 

1974. Sterna 13:185-190

Fig. 1. Elvesangeren er den eneste vestpalaearktiske Locustella-art med et streket 

bryst. Store F~crder 2. juni 1973. Foto: Egil Soglo. - Tlre River IVarbler is the only 

member of tlre West Palaearctic Locustella species ,vitli tite breast streaked. Store 

Faerder Jrrne 2, 1973. Photo: Egil Soglo. 

observasjonene er konsentrert omkring Helsingfors-omrildet med en samlet 

trend i S0-Finland. 

Fra Danmark finnes det tre fyrfalne h~steksemplarer (1883, 1923 og 1930) 

inntil 1963 (Salomonsen 1963). Fra dette ir av er arten imidlertid nesten ilrlig 

piitruffet om forsommeren med totalt ca. 14 eks. i tiarsperioden 1963-1972. 

I Sverige ble elvesanger registrert for fprste gang i 1937 (Swanberg 1938). 

Deretter er den funnet i 1939 (2 eks.) og 1950 (3 eks.). Fra 1952 er den observert 

hvert Ar med ca. 23 eks. 1952-1960 og ca. 126 eks. 1961-1972. Szrlig 

markert har ~kningen vaert fra 1966 med et iirlig observasjonstall pil mellom 

10 og 20. Hittil (1972) er imidlertid ingen hekkefunn rapportert i Sverigc til 

tross for over 150 sommerobservasjoner. Ogsi i Sverige er det en tydelig 

observasjonskonsentrasjon i de SØ-lige deler av landet, men arten er piltruffet 

spredt nordover til Haparanda Sandskar i Norrbotten (Anon. 1973 a). 

Det nordligste funnet av elvesanger i Europa stammer imidlertid fra Svalbard, 

hvor 1 eks. ble innsamlet i Longyearbyen 6. september 1968 (Norderhaug 

1970).

Fig. 2. Elvesangerens hsindsvingfjsr mangler innskjæring pB ut- og innfan. Lege 

rnerkc til at 2. hsindsvingfjær er markert spissere enn de andre. Foto: Egil Soglo. 

- Tlte primaries in River 1Varbler liave no norch on outer or inner ~vebs. Norice the 

poirited 2nd primary. Pltolo: Egil Soglo. 

Ankomsten til N-Europa inntreffer i slutten av mai og fØrst i juni. I Sverige 

er syngende 8 8 observert fra 22. mai, bortsett fra et enkeltfunn ved Ottenby 

pil Oland sil tidlig som 9. mai (Lindholm, Luttropp og Rodebrand 1972). mens 

kulminasjonen trolig skjer i farste uke av juni. I fig. 4 er det gitt en oversikt 

over antallet syngende hanner under sommerperioden i Sverige i tidsrommet 

1950-1972. Av denne fremgBr det at Færder-funnet tidsmessig ligger midt i 

den mest ekspansive fasen av vlrtrekket. 

Til tross for at antall observasjoner i Norden i det siste ti%r har vaprt sterkt 

Økende, er det mcget vanskelig B si noe sikkert om denne tendensen er reell. 

Eriksson (1969) mener at Økningen i observasjonene i Finland klart kan settes 

i sammenheng med en tilsvarende Økning i feltaktiviteten blant finske ornito- 

loger. I omrader som har vert under kontinuerlig observasjon i en tirrekke, 

har det nemlig ikke vært noe synlig tegn pa stigning i antall patruffete 

elvesangere.

LITTERATUR 

Anon. 1973 a: Norrbottcns Iin 1970-1972. Vrir Fdgelv. 32: 307-309. 

Anon. 1973 b: Utklippan vsiren 1973. FIBL - Aktuelt, nr. 6, juli 1973, pp. 4-6. 

Eriksson, K. 1969: On the occurrence of the Grasshopper Warbler (Locustella naevia) 

and Rivcr Warbler (L. fluriatilis) in Finland related to the bud watching activity. 

Ornis Fennica 46: 113-125. 

Gunnarsen, T. 1974: Observasjoner 1973. Arsrapport 1973 for Store Ferder Ornito- 

logiske Stasjon, pp. 3-7. 

Haftorn, S. 1971: Norges Ficgler. Oslo (Universitctsforlagct), 862 pp. 

Kivirikko, K. E. 1947: Siroriren linnut I. Porvoo. 

Lindholm, C.-G., Luttropp, T. og Rodcbrand, S. 1972: Vcrksamheten vid Ottenby 

fhgelstation 1965-1970. Vdr Fdgelv. 31: 1 17-128. 

Michaelsen, J., Nilscn, T. og Sande, T. 1973: RØdhodevarsler og Østsanger pi Storc 

Færder. Sierna 12: 289-294. 

Moreau, R. E. 1972: The Palaearctic-African Bird Migration Systenrs. London 

(Academic Press), 384 pp. 

Fig. 3. HekkcomrAde (svart) 

og overvintringskvarter 

(skravert) for elvesanger 

(Locustella fluviaiilis). Et- 

ter Moreau (1972). - Bree- 

ding area (black) and win- 

ter quarter (hatclred) for 

tlae River Warbler, Locu- 

stella fluviatilis. After 

Moreau (1972).

n, 

c 

% 

V> l 

- 30 1 

m 

+ l 

C 

10 2'0 ' g '. ig 9 19 29 

M A I JUNI 

Observasjonsperiode 

Fig. 4. Sangaktivitet hos 142 svenske elvesangere (Locustella fluvia~ilis) i tidsrommet 

1950-1972 rapportert i «Vdr Fdgelvarld~. I tillegg kommer en obs. fra august, l eks. 

den 14. - Singirtg activity in 142 Swedish River IYarblers, Locustella fluvia~ilis, 

19.50-1972 reported from "Vdr Fdgelvarld". Tlrere is an additional record from 

Augusl. a sirrglc individual on the 1411i. 

Norderhaug, M. 1970: Iakttageiser over dyrelivet pb Svalbard 1968. Norsk Polarins!. 

Arbok 1968, pp. 101-106. 

Salomonsen, F. 1963: Systematisk oversigt over Nordens fugle. S. 1-460 i Bladcl, N. 

(ed.): Nordens jugle i farver. 7. K~benhavn (Munksgaard). 460 pp. 

Swanbcrg, P. 0. 1938: Iakttagelser av siillsynta fbglar. Fauna och Flora 33: 241-246. 

Tallgren, T. 1974: Ronnskiirs fdgelstation 1973. Mimeo. 26 pp. 

Author's address: GyldcnlØves gt. 27 B, N-3100 TØnsbcrg.

GRÅKINNET SKOGTROST PÅ UTSiRA, EN NY ART FOR NORGEb 

Viggo Ree 

Høsten 1972 ble nye trekkfuglundersØkelser igangsatt p& Utsira i Rogaland 

(59' 18' N, 4' 53' 0). UndersØkelsene har fortsatt de to piVØlgende hØster. 

Den 28. oktober 1973 kl. 1200 oppdaget forf. en trostelignende fugl ovenfor 

KvalvikvAgen SV pB Utsira. Fuglen minnet mye om en Turdus-art, men var 

mye mindre, av stØrrelse omtrent som en lerkc, Alauda arvensis. Ved to anledninger 

vippet den halen raskt til værs, for sa B senke den relativt sakte. 

Dette minnet endel om tilsvarende halebevegelse hos for eksempel liten flursnapper, 

Ficedula parva, eller hekksanger, Cercotricl~as gaiacrotes. Ved ett tilfelle 

ga fuglen fra seg en kort, lavmalt lyd, gjengitt som piu. Fuglen ble mistet 

av syne allerede etter ca. 10 sekunder, og fØlgende ble notert: Brunlig overside, 

lys underside med relativt svakt streket strupe og bryst, ingen Øyering. 

Raimo Neergaard kom senere til, men til tross for gnindig leting ble ikke 

fuglen funnet igjen. Litteratur ble deretter gjennomgitt, og ved hjelp av 

Peterson (1947) og Robbins et al. (1966) ble fuglen bestemt til Hylocichla sp. 

(= Carharus sp.). 

Kl. 1245 samme dag ble fuglen observert pB samme sted hvor den ble sett 

tidligere. Den holdt seg hele tiden i og ved en hage inneholdende endel bærbusker 

og frukttrær. Fuglens form og adferd minnet endel om rØdstrupe, 

Erirhacus rubecula, idet den b1.a. med oppblrist fjærdrakt og i oppreist stilling 

hoppet rundt og furasjerte pil bakken. Den tidligere beskrevne lyd ble hØrt 

flere ganger. I ca. 20 minutter fikk Raimo Neergaard og forf. anledning til d 

studere fuglen i felt. Den var relativt lite sky, og ved flere tilfeller var det 

mulig B komme inn pil ca. 7-8 meters avstand. Etter B ha tatt 15 fotografier, 

ble et mist-nett satt opp, og fuglen ble innfanget for nærmere undewkelser. 

Fuglen ble senere ringmerket, fotografert og sluppet ved 1500-tiden. Den 

30. oktober kl. 1145 observerte Raimo Neergaard den samme fuglen ved en 

liten granplantning pA Austerheim. Det sB da ut til at fuglen var i god 

kondisjon. 

Beskrivelse. 

Beskrivelsen stammer fra ringmerkingsnotater utfØrt av Philip Belman og 

undertegnede. 

Overside: Panne, isse, nakkc, rygg og overgump brun med olivenfarget anstrak. 

Panne- og issefjærene med svarte sentra langs skaftene. Ingen markert Øyenng, men 

et lysere felt bak Øyet. Øredekkfjær brune med lyse flekker. Underside: Svakt gul- 

brunt bryst og sidene av skittenhvit strupc besatt med sm8, trekantede og mØrke- 

brune flekker. Nedre bryst hvitt besatt med svakt brungrb og ovale flekker. Kropps- 

sider og flanker olivengrb. Buk hvit og underympparti hvitt med svakt brunlige 

kanter. Ving: Lilledekkere, mellomdekkere og innerste stordekker brune med oliven- 

farget anstrgk. Sentraldekker og de S ytterste stordekkere brune uten olivenfarget 

anstrgk. De tre innerste armsvingfjær (skjulere) og de 7 ytterste stordekkere med 

1974. Sterna 13:191-198 

191

Fig. I. Karakteristisk for de nordamerikanske skogtrostene er et lyst band p6 

vingenes underside. (Foto Viggo Ree.) - A liglit ittider ,ving band is cliaroctcristic 

for tlte North Americati Catharus-tltruslres. 

lyse tupper. Lilleving, hhnddekkere (1i.d.). hhndsvingfjar (h-f.) og armsvingfjær mH1- 

trostbrune. De innerste hHndsvingfjsr med rgdbrunt anstdk. De innerste deler av 

innfanene p6 armsvingfjrer og hhdsvingfjær (unntatt de ytterste hbndsvingfjær og de 

innerste armsvingfjær) gulhvite. Dettc dannet en lys undervingcstripe (se fig. I). 

Undre vingdekkfjær lyst brungrii. Hale: Oversiden av halen brun. Øvrige kroppsdeler: 

Munnviker, innsiden av overnebb og tunge gule. Overnebb mprkt hornfarget, under- 

nebb grhhvitt med lyscrgdt anstrpk og mprk hornfarget spiss. Bein merkt gribrune 

med lysere og rfidlig bakside. og bleke dler. Iris morkebrun. Mal og vekt: Ving 

(maksimal-lengde metoden etter Svensson (1970)): 98. hale: 66, tarsus: 30,s og nebb 

fra skalle: 17,O. Vekt (Pcsola fjærvekt): 26,9 gram. Kondisjonsavlesnittg (fettmengde 

i brystgropen): O (0-4 skala). Vingeforniel: Innskjæring 3-5 h.f., 1 (+ 4,O h.d.), 2 = 

J/; (+ 3,0), 3, 4 (+ 1,0), 5 (+ 5,s). 6 (+ 11,5), 7 (+ 16,s). 8 (+ 21,0), 9 (+ 24,5), 

10 (+ 27.0). (Alle miil i mm). 

Artsbestemmelse. 

Etter S ha gjennomgiitt Peterson (1947) og Robbins et al. (1966), tydet flere 

ting på at fuglen var en gråkinnet skogtrost, Carharus minimirs (Lafresnaye). 

På grunn av observatorenes dav~rende minimale kjennskap til Catharirs- 

slekten og av mangel p& tilstrekkelig litteratur, ble imidlertid fuglen ikke be- 

stemt lenger enn til Catharus sp. Senere ble b1.a. Bent (1949). Ferguson-Lees 

(1954)' Williamson (1954) og Godfrey (1966) gjennomghtt, og forf. har ogsii 

studert skinn av de amerikanske skogtrostene i Zoologisk Museum, Oslo. Pii 

grunnlag av litteratur- og skinnstudier er fuglen med sikkerhet bestemt til grU-

kinnet skogtrost. (Se fig. 2.) Fotografier og beskrivelse av fuglen er i tillegg 

gjennomgittt av Kenneth Williamson, British Trust for Ornithology, England, 

og Peter Alden og James Baird, Massachusetts Audubon Society, Massachusetts, 

U.S.A., og alle tre har bekreftet artsbestemmelsen. 

Carhari.ts-trostene skilier seg fØrst og fremst fra Turdus-slekten ved S være 

betydelig mindre. Tilsammen finnes 11 arter (Peters 1964), og et felles kjennetegn 

for slekten er den flekkete undersiden. Utbredelsen er nearktisk og neotropisk. 

Skogtrostene som er pbtruffet som tilfeldige gjester i Europa, er arter 

fra den nearktiske region, hvor 5 av Carhorus-slekten ruger. Disse fem artene 

er forholdsvis like, og enkelte kan være vanskelige A skille fra hverandre i felt. 

Spesielt gjelder dette fugler i fØrste kalenderbr. 

Den av artene som skiller seg mest ut er Ostlig skogtrost, C. musrelina, og 

den er den eneste av de nordamerikanske skogtrostene som ikke er patruffet 

i Europ. Et karakteristisk ariskjennetegn er de markerte flekkene påi hele 

undersiden. Eremittrost, C. gurtafi.rs, er funnet noen fil ganger i Europa (Bent 

1949, Salomonsen 1967, Alsopp 1972), og kjennes pil rØdlig hale og overgump 

og kortere vinge enn de andre artene. Veerytrost, C. juscescens, er pbtruffet 

en gang i Europa (Alsopp 1972), og kjennes pa radbrun overside (en grai variant 

kan forekomme), og den er svakere flekket i brystet enn de ~vrige artene. 

Amerikansk skogtrost, C. usrularus, og gritkinnet skogtrost er meget like, men 

amerikansk skogtrost har en meget igynefallende lys Øyering, noe som grakinnet 

skogtrost mangler. Hos gamle fugler er gredekkfjærene hos gdcinnet 

skogtrost grhlige, ikke brunlige som hos amerikansk skogtrost. Disse to artene 

er hyppigst piitruffet i Europa, amerikansk skogtrost over 20 ganger (Peterson 

et al. 1972). 

I folge litteraturen mangler i mange tilfeller grakinnede skogtroster i fØrste 

kalenderfir grrlfargcn i firedekkfjærene. Dette gbr ogsA tydelig fram pl skinn 

i Zoologisk Museum, Oslo, og pb fuglen fra Utsira. Den ringmerkede skogtrosten 

var i sitt fgrste kalenderbr, bestemt på grunnlag av stordekkernes 

fjærfellingstilstand. Dette gjØr at amerikansk skogtrost og grlkinnet skogtrost 

er meget vanskelige it skille fra hverandre i felt pb hgsten. Dette problemet er 

nevnt av bla. Barrows (1912), Peterson (1947) og Bent (1949). Navnet grfikinnet 

skogtrost er ut fm disse kriterier et mindre godt egnet navn for arten. 

Det forcligger ingen publikasjoner som tar for seg forskjell i vingeformel 

hos de 5 nordamerikanske skogtrostene (J. Baird in. litt.). Materialet p& 

Zoologisk Museum i Oslo er svaert lite, men det fram& at det er flere forskjeller. 

En nrcrrnere unders~kelse av et stØrre materiale vil trolig kunne gi 

viktige og supplerende opplysninger om disse artene, ikke minst av betydning 

for ringmerkere. 

Utbredelse og rasebestemmelse. 

Det eksisterer endel forskjellige oppfatninger angiiende rasespØrsmillet hos 

grtikinnet skogtrost. Det mest aksepterte er h skille mellom nominatformen, 

C. m. minimus og C. m. bicknelli (Peterson 1947, Bent 1949, Peters 1964). 

Nominatformen hekker fra det nordgstlige Sibir og Alaska i vest, gjennom

Fig. 2. Griikinnet skogtrost i f@nte kalcndcriir, Utsira, Rogaland, 28. oktober 1973. 

Legg merke til manglende Øyering. (Foto Viggo Rce.) - First calendar gear Grayclieeked 

Tlrrush. Utsira, Rogaland County, 28th Oct. 1973. Notice the absence of 

eye ring. 

hokkoornrdde t brooding area) m 

v~ntoroppholdsomrAde w~ntoring .roa) 

Fig. 3. Utbredelsen for griikinnet skogtrost. - The distribution of the Gray-clieeked 

Tlirusli. 1. C. m. bicknelli. 2. C. m. minimris. (Etter Peters 1964, Godfrcy 1966, 

Dement'ev et al. 1968.)

Canada til Newfoundland i Øst. C. m. bicknelli finnes i det nordØstlige U.S.A. 

og sØrØstlige Canada (se fig. 3), (Williamson 1954, Peters 1964, Godfrey 1966, 

Dement'ev et al. 1968). Begge rasene overvintrer pii De Vestindiske Øyer og i 

det nordlige SØr-Amerika. 

De to rasene er svsert like hverandre. Nominatrasen skal i fØlge Godfrey 

(1966) vare noe mer gtSl enn C. m. bicknelli. I mange tilfeller kan man skille 

rasene fra hverandre p& målene, i det C. m. bicknelli gjennomsnittlig er noe 

mindre enn nominatrasen. VingemAl hos C. m. minimus er oppgitt til 97-109 

mm (Ridgway 1907), 100-110 mm (Forbush 1929), 100-112 mm (Williamson 

1954), 92,3-106,4 mm (Godfrey 1966) og 97-109 mm (Dement'ev et al. 1968), 

og hos C. m. bicknelli 85-98 mm (Rid~vay 1907), 85-95 mm (Forbush 1929) 

og 89-101 mm (Williamson 1954). Ved B basere en rasebestemmelse pii vingelengde 

hos grhkinnet skogtrost, vil man, i fPlge disse opplysningene, ikke 

kunne skille ut rasen der vingelengden ligger mellom ca. 92 og 101 mm. Fuglen 

pii Utsira vil pi grunnlag av disse data ikke la seg rasebestemme. Den fØrste 

fuglen registrert ph De Britiske Øyer hadde en vingelengde ph 99 mm, 1 mm 

lenger enn fuglen pA Utsira. Williamson (1954) har diskutert denne fuglens 

rasetilhgrighet, og konkludert med at den ikke lar seg bestemme. C. Vaurie, 

i brev til Williamson (1954), regnet det imidlertid mest sannsynlig at det ville 

vxre fugler ti1hØrende den nordlige rasen som dukket opp i Europa. Seks av 

de publiserte europeiske funnene i den refererte litteraturen er blitt rasebestemt, 

og av disse tilhgrer bare en C. m. bicknelli. 

Øvrige funn i Europa. (Se fig. 4.) 

GrBkinnet skogtrost er i Europa hyppigst ptttruffet på De Britiske Øyer, 

der den inntil 1974 er blitt phvist 8 ganger. De to fØrste fuglene ble ringmerket 

pil Fair Isle i Skottland henholdsvis 5. oktober 1953 og 29. oktober 1958 

(Williamson 1954, Davis 1959). Ingen av disse har latt seg rasebestemme. Et 

individ tilhgrende bicknelli-rasen ble funnet i Bardsey i Caernarvonshire 10. 

oktober 1961, og to fugler, begge tilhØrende nominatrasen, ble patruffet 29. 

oktober og 26. november 1965 pii henholdsvis St. Kilda i Outer Hebrides og i 

Lossiemouth i Morayshire (Clafton 1963, Grubb 1967, Harrison 1967). Alle 

disse fem fØrste fuglene dreier seg om individer i fØrste kalenderAr. Deretter 

er arten piitruffet i Horden i Durham 17. oktober 1968 og i Bardsey i 

Caemarvonshire henholdsvis 3 l. oktober 1968 og 20. oktober 1971 (Smith 1972). 

Peterson et al. (1972) oppgir at arten er patruffet i Frankrike, men i folge 

R. Cruon (in litt.) foreligger det ingen franske funn. Det s~rligste europeiske 

funn stammer forgvrig fra Øya Elba i Italia 2. november 1901 (Alexander & 

Fitter 1955). På Helgoland i Vest-Tyskland ble en fugl i fØrste kalenderhr tilherende 

nominatraien innsamlet 18. oktober 1937 (Drost 1938). 

Pii GrØnland er arten funnet to ganger, og begge fuglene tilhØrer nominatrasen. 

Det dreier seg om et eksemplar ved Ameralikfjorden i GodthAb Distrikt 

i juni 1845 og et eksemplar fra Vest-GrØnland i 1854 (Salomonsen 1967). 

Fra Norden foreligger tidligere kun et upublisert funn fra Island (A. Petersen 

in. litt.).

Fig. 4. Europeiske funn av grnkinnet skogtrost til og med 1973. I tillegg finnes to 

funn fra forrige hrhundre ph Gr~nland (se teksten), samt et upubliscrt funn fra Island. 

Alle funn er fra dette tirhundre. - European records of Gray-cliceked Tlirush includitig 

1973. In addition tltere are hvo records from last cenlury in Greenland (sec 

the text), ond onc unpublislied record front Iceland. All the records are from tliis 

cenfury. 

Vrerforhold. 

Helt spesielle v;erforhold mil gjgre seg gjeldende for at nordamerikanske 

fugler skal kunne klare A krysse Atlanterhavet. Dette har vist seg ved de fleste 

funn av nearktiske arter j Europa. Det er derfor relevant A sette registreringen 

av den grikinnede skogtrosten pa Utsira i sammenheng med værsituasjonen i 

Atlanterhavsomriidet i dagene fØr funnet. Ved i studere Taglicher Wetter- 

bericht (Deutscher Wetterdienst 1973), viser det seg at forholdene var gode for 

at amerikanske fugler kunne krysse Atlanterhavet i perioden 25-28. oktober 

1973. Den 25. oktober li et hoytrykk over Ungavahalvoya og et lavtrykk rett S 

for Gronland. Dette gjorde at forholdene i de mellomliggende områdene li vel 

til rette for trekk mot SØ langs den canadiske ~stkysten. Fugler som har truk- 

ket ut fra kysten ved Newfoundland pii natten mellom den 25. og 26. oktober, 

ville kunne bli fØrt med vindene i SØ retning. Vindstyrken var imidlertid her 

ikke spesielt kraftig, opp til 5 Beaufort. Skulle den grakinnede skogtrosten ha 

blitt fanget opp av disse vindene, mh den ha forlatt kysten senest ut p& kvelden 

den 25. oktober (pil ettermiddagen amerikansk tid), for allerede tidlig ph mor-

genen den 26. oktober 18 hgytrykket over Newfoundland. I 1Øpet av den 26. og 

27. oktober beveget lavtrykket, som li S for GrØnland, seg i NN0 retning, og 

det var gode trekkforhold i luftstrflmmene pB sØrsiden av dette lavtrykket. idet 

vindstyrken ble miilt opp til 7 Beaufort. Fuglen kunne ikke ha ntidd Norge SA 

tidlig som dcn 27. oktober, siden en kaldfront tilhØrende lavtrykket 18 ute i 

Norskehavet over FærØyene i N0-SV retning, og det var fuktig vær langs 

Norskekysten med vinder fra S. Utpai morgenen den 28. oktober hadde irnid- 

lertid kaldfronten n8dd Vestlandet, og de VNV vinder tilhØrende lavtrykket 

niidde Norskekysten. Denne værsituasjonen gjorde det vanskelig for eventuelle 

amerikanske fugler i ni De Britiske Øyer, siden vindene NV for Skottland den 

27. oktober gikk i N 0 retning. 

Trolig ankom den grikinnede skogtrosten til Utsira p& morgenen eller for- 

middagen den 28. oktober. I sti fall ville den ha brukt ca. 2% dØgn. Fuglen 

ville ut fra dettc holdt en gjennomsnittshastighet pii noe i overkant av 60 km/t, 

siden avstanden er ca. 4000 km. I denne forbindelse kan nevnes at en svart- 

trost, T. merula, vanligvis holder en gjennomsnittlig trekkhastighet pii 60-70 

krn/t med moderat medvind (G. Lid pers. medd.). 

Normalt veier arten mellom 30 og 33 gram (Williamson 1954), og denne 

fuglen hadde anslagsvis mistet ca. 15% av sin vekt p& turen over. Da fuglen 

fØrst ble oppdaget, var den tilsynelatende i god kondisjon, selv om det viste 

scg at den naturlig nok ikke hadde synlige fettreserver igjen. 

En spesiell takk rettes til student Raimo Neergaard som hjalp til med B 

fange fuglen. En takk rettes ogsi til dr. Edvard K. Barth som gjorde det 

mulig B studere skinnsamlingene pA Zoologisk Museum i Oslo. 

SUMMARY: FIRST RECORD OF GRAY-CHEEKED THRUSH 

CATHARUS MINIMUS (LAFR.) IN NORWAY 

A first calendar year Gray-cheeked Thrush was trappcd and ringed at the island 

of Utsira in Co. Rogaland on 28th October 1973. The wing length was measurcd to 

98 mm (maximurn chord), and this is inside the range for both the nominate and 

the bicknelli race. The bird was seen in the same place also on 30th October. 

The wecither conditions in the Atlantic Ocean in the doys before the occurrence 

of the thmh have been studied, and it seems possiblc that the bird may have crossed 

the ocean in about 2% days. 

This is the fint record of the specics in Norway and apparently only the fourteenth 

in Europe, Greenland included. The Greenland records originale from Ameralik- 

fjorden in the Godthaab District in June 1845. and West Greenland in 1854 (Salo- 

monsen 1967). All dated records, except the June record in Greenland, are between 

5th October and 26th November. 

Peterson et al. (1972) mention that this specia has been found in France, but 

according to R. Cruon (in litt.) there are no French records. 

Author's address: Bassengveien 18 A, N-1512 JelØy.

LITTERATUR 

Alexander, W. B. & Fittcr, R. S. R. 1955: Amcrican land birds in \Vestcm Europe. 

Britislt Birds 48: 1-14. 

Alsopp, E. M. P. 1972: Veery in Cornwall: a species ncw to Britain and Ireland. 

Britisli Birds 65: 4549 . 

Barrows, W. B. 1912. Michigan Bird Life. Michigan. 822 pp. 

Bent, A. C. 1949: Lifc Historics of North Amcrican Thrushes, Kinglcts, and their 

allies. Utiited States National Museuni Bulletin 196: 1-454. 

Clafton, F. R. 1963: Gray-cheekcd Thrush on Bardscy. Britislt Birds 56: 192-193. 

Davis, P. 1959: A second Gray-chceked Thrusli at Fair Isle. Britislt Birds 52: 316. 

Dement'ev, G. P., Gladkov, N. A. et al. 1968: Rirds of the So~dct Union. Vol. 6. 

Jcrusalcm. 879 ?p. 

Deutscher Wctterdienst 1973: Togliclter Wetlerbericlit. Offcnhach. 

Drost, R. 1938: Tirrdits minitrius aliciae Baird nuf Helgoland. Ornitltologisclte Motiatsbericlite 

46: 17. 

Fcrguson-Lces, I. J. 1954: Some photographic Stiidies of the Gray-chceked Thrush. 

Bririsli Birds 47: 268-269. 

Forbush, E. H. 1929: Tlte Birds of Massacltrrsetts and oflter New Englatid States. 

Vol. 3. Boston. 466 pp. 

Godfrey, W. E. 1966: The Birds of Canada. Ottawa. 428 pp. 

Gnibb, P. 1967: Grey-chcekcd Thrushes on St. Kilda and in Morayshire. Scotrisli 

Birds 4: 3 10-312. 

Harrison, J. G. 1967: Grey-chcckcd Thrush in Morayshirc. Britislt Birds 60: 55-57. 

Petcrs, J. L. 1964: (Edited by Mayr. E. & Paynter, P. A. jr.): Clieck-list oj Birds of 

tlie World. Vol. 10. Cambridge. Massachusetts. 502 pp. 

Peterson, R. T. 1947: A Field Guide to the Birds. Boston. 230 pp. 

Petcrson, R. T., Mountfort, G. R. & Hollom, P. A. D. 1972: Europas Fugler. (Norsk 

utgave ved H. Holgcrscn). Tiden, Oslo. 387 pp. 

Ridgwiiy, R. 1907: Tlie Birds of Nortli and Middle America. Vol. 4. Washington. 

937 pp. 

Robbins, C. S., Bruun, B., Zim, H. S. & Singcr, A. 1966: Birds of North Anterica. 

New York. 340 pp. 

Salomonscn, F. 1967: Fuglene pd Gr#nland. Kpbenhavn. 341 pp. 

Smith, F. R. and the Rarities Committee 1969: Report on rare birds in Great Britain 

1968. Britisli Birds 62: 457-492. 

Smith, F. R. and the Rarities Committce 1972: Rcport on rare birds in Grcat Britain 

in 197 1. Britislt Birds 65: 322-354. 

Svensson, L. 1970: Idenlilicatiorr Guide to Europmri Passerines. Stockholm. 152 pp. 

Williamson. K. 1954: An Amcrican Thrush, Ncw to Britain, at Fair Isle. Fair Isle 

nird Obser~+atory Bulletin 2: 3-8.

MERKING AV LIRYPE PÅ RINGVASSOY, TROMS 

Svein Myrberger og Finn Bicgge 

Her vil bli gjort rede for resultatene av vingemerkinger av kyllinger av 

lirype, Lagopus lagopus. ph RingvassØya, KarlsØy herred, Troms, i 1959- 

1968. Vi vil sammenligne med resultatene av ringmerkinger ph 1930-tallet pA 

KarlsØya, som ogsh er i Karlsøy herred (Kristoffersen 1964). De eksakte data 

anghende gjenfangstene er publisert av Myrberget (Medd. Stat. viltunders. 2. 

Ser., nr. 38 og 40). 

RingvassØy ligger pii ca. 70' N, er 626 km2 og dermed landets 6. stØrste Øy. 

HØyeste fjell er 954 m.0.h. Merkingene ble utfØrt ved Skogsfjordvatnet. Dette 

er ca. 10 km langt, ligger 19 m.o.h., og er omgitt av skogbevokste lier. Mest 

utbredt er bliibær-bjØrkeskog (E. Lyftingsmo pers. comm.). Viltnemnda i 

KarlsØy opplyser at omegnen av vatnet er et meget godt helArsomrAde for 

lirype. 

Antall merker 

Kyllingene ble for det meste funnet ved bruk av en engelsk setter. I 1959- 

l966 ble merkingene foretatt av Finn Bugge i samarbeid med Holger Raste, 

Skogsfjord. I 1967 og 1968 var Raste eneansvarlig for merkingsarbeidet. 

Ialt ble det vingemerket 536 kyllinger. Tabell l gir en oversikt over antall 

merket i ulike Ar. 

I 1959 og 1960 ble merkingene foretatt i fØrste uke av juli, i de fglgende Ar 

omkring midten av juli. Storparten av de merkete kyllinger var 1-2 uker gamle. 

Resulrarer 

Ialt fikk en 66 gjenfangster, dvs. 12,390. 

Dpdsdrsaker/beskaming. - Det gdr fram av tabell 2 at de aller fleste gjenfunne 

rypene fra RingvassØya var skutt. Et fatall ble snarefanget. &n hadde 

fløyet mot en elektrisk ledning, og en var drept av rovvilt, sannsynligvis 

hønsehauk, Accipirer gentilis. en ble funnet dØd uten at dØdsiirsak er kjent. 

I det fØrste Aret etter merkingen ble ialt 6,9% av de vingemerkete kyllingene 

gjcnmeldt ved jakt og fangst, og totalt ved jakt og fangst 11,6% (tabell 1). 

Det kan nevnes at av rypekyllinger ringmerket ph KarlsØya omkring 1930 fikk 

cn igjen 2690, og av voksne 41%. de fleste som resultat av ordinær jakt og 

fangst. Av de ryper som ble gjenmeldt som resultat av jakt og fangst. stammet 

3% av rypene fra Ringvass~ya fra snarefangst, mot 15% fra KarlsØya. 

Tabell 3 gir gjenfangstmaneder for de skuttc eller snarefangete ryper. Det 

gir fram at en stØrre andel (87%) av rypene fra RingvassØya ble felt i septembcr/oktober 

enn fra KarlsØya (2796). 

Alder. - Alder ved gjenfangst er oppgitt i tabell 4. Bdde fra RingvassØya og 

KarlsQya stammer ca. 659'0 av de gjenfunne rypene fra farste levedr. Materia- 

let kan antyde at den naturlige mortaliteisrate om vinteren er lavere hos 

cldre ryper enn hos ungryper.

Tabell 1. Antall lirypekyllinger vingernerket pA RingvassØya i ulike ir og antall 

gjenfangster av disse. - Number tagged in different yeors and number later 

recovered. 

Gjenfanget ved jakt 

Antall (Nitmber) (Recovered by hunring) 

Merkchr merket gjenfanget 1. dr totalt 

(Year o/ tagging) (tagged) (recovered) (first year) (total) 

1959 50 5 6% 6% 

1960 37 4 8% 11qo 

1961 57 11 11% 18% 

1962 63 12 10% 19% 

1963 39 1 O 3% 

1964 23 2 4% 8% 

1965 22 4 14% 14% 

1966 65 15 14% 22% 

1967 84 5 2% 670 

1968 96 7 5% 770 

Total 536 66 6.990 1 1.6% 

Vandringer. - Det ghr fram av tabell 5 at de aller fleste rypene (92%) ble 

gjenfanget innenfor 10 km fra merkestedet. Bare tre ryper hadde vandret ut 

fra RingvassØya: Lengste flytning hadde en rype foretatt som ble skutt i sin 

tredje lipst på Senja; avstanden var minst 60 km SW. En rype ble skutt i sin 

tredje hØst i Kinnviksdalen, TromsØ, ca. 26 km S. En rype flØy mot ledning i 

januar i Skulgambukt, Troms*, ca. 19 km SSW. 

Tabell 5 antyder en forskjell i flytningsavstandene pA RingvassØya og Karls- 

Øya. Dette skyldes at de fleste ryper forlater Karlsgya for vinteren, mens 

rypene pi Ringvass~ya kan finne brukbare vinteroppholdssteder relativt nar 

merkestedet. Materialene er dog ikke direkte sammenlignbare, da en storre 

del av gjenfangstene fra KarlsØya stammer fra vinteren. 

Det giir frrim av tabell 6 at en noe stgrre andel av ungrypene ble fanget like 

ved merkingsstedet i september enn i oktober. Tabellen angir ogd flyinings- 

avstander til ulike arstider. Materialet fra RingvassØya og KarlsGya er da sliitt 

sammen. Det gir fram at om vinteren kom alle gjenfangstene minst 3 km fra 

merkestedet. Materialene antyder ogsb at om hgsten ble ungrypene felt nler- 

mere merkingsplassen enn eldre ryper. Dette kan til dels ha Srsak i at ikke 

alle ryper kommer tilbake til klekkestedet nbr de selv skal legge egg. 

Flytningsretningene er angitt i tabell 7. De aller flestc ryper fra Ringvass- 

gya hadde vandret i sydlig eller Østlig retning. Lokalkjente personer opplyser 

at de bcstc hgst- og vinterlokaliteter ligger syd og Øst for Skogsfjordvatn. 

Ryper fra Karlsgya vandret vesentlig mot SW til nmmestc gunstige vinter- 

oppholdssted, RcinØya. En del hadde ogsh vandret mot NNW til VannØya.

Diskusjon 

Omkring 1930 ble det i Norgc utfØrt flere stØrrc ringmerkingsarbeider av 

lirype (Hagen 1935, Olstad 1953, Kristoffersen 1964, Myrberget og Hagen 

1972). Edv. Holt foretok i 1948-1952 vingemerkinger av lirype i Vest-Agder 

(Myrberget 1965). Et kortfattet sammendrag av disse undcrsØkelser er tidligerc 

gitt i «Stema» (Myrberget og Hagen op. cit.). Resultatene fra Ringvasspya 

stemmer godt overens med disse andre norske merkinger nbr det gjeldcr 

vandringer og levealder. 

Selv om gjenfangstprosenten ved jakt og fangst var noe mindre for ryper fra 

RingvassØya p& 1960-tallet enn fra KarlsØya tidlig pil 1930-tallet, kan ikke delte 

tas som uttrykk for at jakttrykket pi ryper ni er blitt mindre innenfor KarlsØy 

Iierred. For det fØrste er ikke vinteroppholdsstedenc de samme for de to be- 

stander. Gjenfangstprosenten er også influert av dØdeligheten mellom merking 

og jakttidens begynnelse, og de vingemerkete kyllinger fra RingvassØya var 

yngre ved merkingen enn de ringmerketc fra KarlsØya. Dessuten kan smi 

kyllinger miste enkelte vingemerker, og vingemerker er lettere A overse enn 

ringmerker. 

Resultatene antyder, hva som ellers er vel kjent, at ni foregilr rypejakten i 

stdrre grad som tidlig h~stjakt, mens vinterjakt og snarefangst er redusert i 

forhold til tidligere. 

Tabell 2. Antall gjenfanget av ulike Brsaker. - Number recovered by different 

means. 

Gjenfanptm&tc 

(Couse of deatli) Ringvassflya KarlsØya 

Skutt (Shot) 60 36 

Snarefangst (Snared) 2 6 

Skutt eller snarefanget (Shot or snared) O 8 

Mot ledninger (Wires) 2 O 

Rovvilt (Predarors) 1 O 

((Funnet dØd» fUFound dead") 1 2 

Total 66 52 

Tabell 3. Mined for gjenfangster ved jakt og fangst. - Monrhs of recovering 

by hunring and snaring. 

Sted (Localitv) Scvt. Okt. "H@stn Nov. Des. Jan. Feb.

Tabell 4. Alder i iir ved gjenfangst for liryper mcrket som kyllinger. - Age in 

years ar recovery for birds marked os cliicks. 

Sted (Localiry) O- 1 1 -2 2-3 3.4 4-5 5-6 

RingvassØya 42 9 9 3 1 l 

Karlsdva 27 7 7 1 1 0 

Total 69 16 16 4 2 1 

Tabell 5. Flytningsavstander i km. --- Migration distances in km. 

Tabell 6. Flytningsavstander i km for liryper mcrket som kyllinger og senere 

skutt eller snarefanget. - Migration distances for L. lagopits marked as chicks 

and later shot or stiarcd. 

RingvassØya 

FØrste Ar (First year) 

Sept. 

Okt. 

Jan.-Feb. 

RingvassØya + KarlsØya 

Fgrste Ar (First year) 

HØst (Autirmn) 18 14 9 5 O 

Vinter (tvinter) O 4 4 5 O 

Senere Ar (Later years) 

I-IØst (Aufum)~) 1 l1 10 8 3 

Vinter (Winter) O O 1 3 1 

Tabell 7. Flytningsretninger. - Migrution directions. 

Sted (Locolity) N NE E SE S SW W NW 

Ringvassflya 6 7 12 3 20 8 5 1 

Karlsoya 5 O O 1 0 2 5 1 3

Gjenfangstprosenten ved jakt og fangst varierte fra dr til ir. Enkcltc tid- 

ligere undersØkelser (Hagen 1935, Kristoffersen 1964) viste at man fir stgrst 

gjenfangst av ryp:r i gode produksjondr. I landsmiilestokk hadde en i perio- 

den toppcr i bestanden av lirype i 1959, 1963, 1966 og 1969-1970. Muligcns 

kom toppen i enkelte kyststrgk i Troms ikke i 1963, men i 1962. 1963 og 1966 

var sa~rlig gode produksjonsir for lirype dc fleste steder i Norge (Myrberget 

1972, in press). Gjenfangstprosentetr vil imidlertid som nevnt ogsa vacrc av- 

hengig av alderen da kyllingene ble merket. Den gjennomsnittlige alder p& 

kyllingene var minst ved merkingene i 1959 og 1960. Særlig hØy gjenfangst 

Iiudde man av merkingene i 1961, 1962 og 1966. Sammenhengen mellom be- 

standens stgrrelse, produksjonen av lirype og gjenfangstprosenten er shlcdes 

ikke entydig, selv om det beste produksjonsiret 1966 ogs8 ga den hØyeste 

gjenfangst. 

Det kan nevnes at i de samme &r ble det pi Ringvassoya merket 38 kyllinger 

av fjellrype, Lagopus murus. Av disse er det gjenfunnet 4 stk. (10,5%). Alle 

gjenfangstcr var ct resultat av jakt og fangst fØrste IeveAr. Lengste vandring 

var foretatt av en hunn som ble gjenfanget 18. januar ved Rundhaug, Malselv, 

Troms innland, ca. 104 km S. 

SUMMARY: TAGGING OF WILLOW GROUSE ON RINGVASSØY, 

N. NORWAY 

During thc years 1959-1968 a total of 538 chicks of Lagopus lagopus werc wing- 

tagged, and until 1973 66 had bcen recovcred (12.3%). Thc first ycar 6.92 wcre 

recovcred by hunting and snaring. 65% of the recoveries occurred during the first 

ycar. 9270 of the recoveries wcre within 10 km from thc tagging locality, most 

towards S and E. 

In somc of the tables the resulp are compared with rcsults found by ringing 

Willow Grousc on a small island near by, KarlsØy, in the 1930's (Kristoffersen 1964). 

Hagen, Y. 1935: Ringmcrking av lirype i Rauland og Tinn. - Medd. Slal. vilturrders. 

l (4): 1-46. 

Kristoffersen, S. 196): Vandringer, aldersfordeling og beskatning av lirype p% KarlsØy, 

Troms. -- Medd. Stat. viltutiders. 2 (18): 1-16. 

Myrbcrget, S. 1965: Viltmcrkingcr ved Norgcs Jeger- og Fiskerforbund. - A!cdd. 

Stat. villunders. 2 (21): 1-24. 

Myrberget, S. 1972: Fluctuations in a North Norwegian population of willow grousc. 

- Proc. XY Int. Orn. Congr., Hague 1970: 107-120. 

Myrberget, S. in press: A wing-sample analysis of the production of willow grousc 

in Norway in 1963-1972. - Trans. XI Itil. Congr. Gattrc Biol., Slocklrolni 1973. 

Myrberget, S. & Y. Hagen 1972: Merking av lirype og orrfugl i Setesdalen i 1929- 

1934. - Sterna 11: 165-170. 

Olstad, O., 1953: Ritigrnerking av lirype i Øyer. - (Stat. viltunders.), 71 pp.

OKNIS SCANDINAVICA 

Bcstill et gratishefte! 

Blant de fugleinteresserte i Norden finnes sikkert mange som er ukjent med 

Ornis Scandinavica både hva angir innhold og lesbarhet. Dette kan nok ha 

avholdt mange fra h abonnere, selv om de er godt istand til Q lese engelsk. 

Ni kan de interesserte, men tvilende ornitologene skaffe seg visshet ved A 

bestille et gratishefte av tidsskriftet. Skriv bare til Universitetsforlaget, boks 

307, Blindern, Oslo 3, oppgi navn og adresse og be om et hefte. Blir du inter- 

essert i B fB kommende hefler av tidsskriftet, kan du bare betale kontingent 

slik du vil fji rede på når du mottar heftet. Hvis ikke, behold da heftet som 

en gave eller overlat det til en annen som kan være interessert. 

Vårheftet 1974 inneholder ikke mindre enn 8 artikler, om revirforhold hos 

gjess, problemer angaende egglegging hos vipe, ~Øppelplasser som n~ringskilde 

for overvintrende gråmaker, vinterflytninger hos fugl undersØkt med radar, 

metoder for vinterfugltellinger, m.m. Benytt denne mulighet til 3 gjØre deg 

kjent med Ornis Scandinavica, og hjelp til 3 utbre kjennskap til tidsskriftet 

ved A bestille et gratishefte. Straks! 

Anders Enemar. 

RETTELSE 

I artikkelen om ringmerket blilstrupe i Sterna nr. 1/1974, s. 34, er koordi- 

natene for merkested og funnsted forbyttet. 

S. 313 i nr. 511973 er dessverre fotografens navn ikke kommet med. Bildet 

av lundefuglene er tatt og tillatt brukt til artikkelen av Gunnar Frydenlund, 

Oslo.

BRUTVERHAELTNISSE BE1 TORDALKEN (ALCA TORDA) AUF DER 

VOGELINSEL VEDBY (LOFOTEN) 

I. Einleirung. 

Anlisslich unserer Verhaltensuntersucliungen an Tordalkcn (Alca rorda) 

auf der Insel VedØy (67" 30' N, 12" E) in den Jahren 1962, 63, 64, 65, 68, 69 

und 70 sammelten wir verschiedene Daten, welche ermoglichten, die Arbeit zu 

planen. So ermittelten wir 1962 und 1964 in taglichen Kontrollen der Eier die 

Schlupfdauer von 7, bzw. 8 Kuken, ebenfalls 1964 den Schlupf- und Absprung- 

taga) von 102, bzw. 101 Kuken. In verschiedenen Jahren stcllten wir an 10 

Platzen fest, zu welcher Tageszeit die Kuken abspnngen. Schliesslich stehen..: 

uns aus dem Jahre 1964 Angaben uber den Nestlingserfolg an 95 Bnitpiatzen 

zur Verfugung. 

Diese systematisch ermittelten Daten ergeben, zusammen mit den beiliiufig 

wahrend der Arbeit an jalirlich uber 100 Brutpratzen gesamrnelten Angaben, 

ein Bild uber die Brutverhaltnisse der genannten Jahre. Diese Befunde ver- 

gleichen wir mit jenen anderer Autoren, soweit sich dam in der Literatur 

genaue Angaben finden. 

Tab. 1. 

Schlupfdauer von 15 Kuken. 

Schlupfdauer in Tagen 1 2 3 4 5 6 

Anzahl Kuken 0 4 4 3 3 1 

11. Ergebnisse. 

1. Schlupfdauer. 

Die 15 Kuken, welche 1962 und 1964 kontroiliert wurden, benotigten vom 

ersten Brechen der Scliale bis zur vollstiindigen Befrciung aus dem Ei 2-6 Tage 

(Tab. 1). Kartaschew (1960) gibt als Schlupfdauer fur Tordalkenkuken 2-3 

Tage an. Es uberrasclit daher, dass fast die Hdfte unserer Kuken vier oder 

mehr Tage brauchte. Wir haben jedoch keine Hinwcise, dass sich das Schlup- 

fen durch aussergewohnliche Verhaltnisse verzogert hiitte. 

l) Mitteilung Nr. 4 der Ethologischcn Station RØst, Univerisitat Bern. Mit Unler- 

stutzung des Schweizerischen Nationalfonds. 

1964 half P. Vogel bei den Tordalkcnuntcrsuchungen. Er sammcltc dabei mhl- 

reiche der hier angcgebenen Daten. 

2) Am Ende dcr Nestlingszeit verlassen Tordalkenkiiken die Insel. Dabei miissen sic 

vom Felsen springen (Ingold, 1973). 

1974, Sterna 13:205-2 10 

205

e. o. 10. il. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. JULI 

Abb. 1. Schlupfdatum von 102 Tordalkenkiiken. 

2. Schlupfdatum. 

1964 sclilupften 102 Kuken zwischen dem 8. und 21. Juli, wovon rund 80% 

zwisclicn dem 10. und 15. Juli, also innerhalb von nur 6 Tagen (Abb. 1). In 

%en ubrigen Jahren schlupfte die Hnuptmasse der Jungen einige Tage spiiter 

als 1964. In diesem Jahr lagen nach unseren Feststellungen die friihesten und 

spatestcn Schlupfdaten dreieinhalb Wochen auseinander (4. Juli129. Juli), 

wobei wir vermutlicli nicht die extremsten Daten erfasst hatten. Wir nehrnen 

deshalb an, dass Tordalkenkuken jeweils wiihrend gut vier Wochen schlupften. 

Friihestes festgestelltes Schlupfdatum: 4. Juli 1964. Spiitestes festgestelltes 

Scfilupfdatum: 2. August 1962. 

1963 wurden am 1. August noch drei bebriitete, ungepickte Eier gefunden; 

ob und wann diese Kuken schlupften, stellten wir nicht fest. 

Angabcn von Kartaschew (1960) uber die Eiablage zufolge, durften die 

Kuken an der ostlichen Murmankuste ungefahr zur selben Zeit schlupfen wie 

auf VedØy oder sogar etwas friiher (?), wiihrend jene auf der Insel Skokholm 

(England) 1964 rund 3 Wochen friiher schlupften (Plumb, 1965). 

3. Absprungdatum. 

Die 101, 1964 kontroiiierten Kuken sprangen zwischen dem 27. Juli und 9. 

August ab, die mcisten Ende Juli und in den ersten Augusttagen (Abb. 2). 

In manchen Jahren lag der Absprunghohepunkt niiher beim 10. August. Wie 

das Schlupfen dauerte auch das Springen rund vier Wochen. Mit Ausnahme 

von 1962, als nocli am 20. August vcrcinzelte Kuken den Felsen verliessen, 

haben wir die letztabspringenden Kuken nicht erfasst. 

Abb. 2. Absprungdatum von 101 Tordalkenkiiken.

Nach Plumb (1965) fand 1964 auf Skokholm auch das Verlassen der Brut- 

platze rund drei Wochen friiher statt als auf VedØy und dauerte ebenfalls etwa 

vier Wochen. 

4. Absprungalter (Nestlingszeit). 

1964 sprangen die Kuken im Alter von 16-23 Tagen ab (Abb. 3). durch- 

schnittlich mit 19,3 Tagen. Nach unseren Feststellungen wurde der Absprung 

u.a. durch das Wetter beeinfiusst: bei starkem Wind, Nebel und Regen spran- 

gen auffallend wenig oder uberhaupt keine Kuken vom Felsen. 1964 waren die 

Wetterverhdtnisse mr Zeit des Absprungs wechselnd, so dass die 19,3 Tage 

keinen extrem hohen oder tiefen Durchschnitt darstellen durften. Auch in den 

ubrigen Jahren sprang keines der datierten Kuken mit weniger als 16 oder 

mehr als 23 Tagen ab. Somit lag der Durchschnitt jedenfalls stets innerhalb 

dieser Extremalter. 

16 17 18 19 20 21 22 23 TAGE 

Abb. 3. Absprungalter von 65 Tordalkcnkuken. 

Die Angaben von Kartaschew (1960) mit 18-19 Tagen fur Kuken der ost- 

lichen Murmankuste, von Plumb (1965) mit 18,5 und von Brun (1958) mit 

18 Tagen fur Kuken der Insel Skokholm weisen auf vedgiyahnliche Verhaltnisse 

hin. Wesentlich tiefere Werte geben Lockley (zit. in Witherby, 1944), mit 12-14, 

sowie Keighley & Lockley (1947) mit 15,7 Tagen fur Kuken der Insel Skomer 

(England) an. Bei Lockley ist die Zahl der kontrollierten Kuken nicht ersicht- 

lich, bei Keighley & Lockley sind es deren 6, also zu wenig, um auf andere 

Verhiiltnisse zu schliessen. 

5. Absprungzeit. 

S der 10 beobachteten Kuken sprangen zwischen 21 und 23 Uhr ab (Tab. 2). 

Das traf nach unseren Erfahrungen fur die meisten Kuken m. 

Fruhester festgestellter Absprung: 20.53 Uhr (1.8.1968). Spiitester festgesteli- 

ter Absprung: 23.33 Uhr (2.8.1969). 

6. Nestlingserfolg. 

Von 95 geschlupften Kuken (1964) sprangen schliesslich 90 = 94,7Yo ab. Die 

Ursache des Verlustes von 5 Kuken kennen wir nicht. Wir haben beispielweise

Tab. 2. 

Absprungzeit von 10 Kuken. 

*Diese Daten verdanke ich A. Jenny. 

Datum Absprunpeit 

9.8.1962 2200 Uhr 

4.8.1962 2240 » 

5.8.1963 2227 » 

31.7.1968 2152 » 

1.8.1968 2053 n 

3.8.1968 2209 » 

2.8. 196g0 2333 » 

IO.8.197O9 2140 s 

10.8. 1970° 2153 » 

11.8.1970* 2128 » 

nie festgestellt, dass Tordalkenkuken am Brutplatz von Silbermowen oder 

Kolkraben geraubt wurden. 

Brun (1958) wies auf Skokholm einen gleich hohen Erfolg nach (19 von 20 

Kuken = 95%). Keighley & Lockley (1947) geben 100'30 (18 von 18 Kuken) 

an. Nach Plumb (1965) lag der Nestlingserfolg auf Skokholm 1964 bei seinen 

kontrollierten Kuken wesentlich tiefer (46 von 59 Kuken = 78'30). Plumb 

vermutet, dass 4 Kuken geraubt wurden, 2 hatten einen verpicktcn Kopf und 

eines soll offensichtlich durch die Eltern zerdriickt worden sein. Die Todes- 

ursache der 6 ubrigen Kuken sei unbekannt. 

111. Diskiission. 

1. Mogliclier Einfluss des Eiersammelns. 

In den Jahren unserer Arbeit auf VedØy wurden hauptsachtlich Trottel- 

lummeneier und vermutlich nur wenige oder in mehreren Jahren uberhaupt 

keine Tordalkeneier gesammelt. Wir glauben deshalb, dass das Gesamtbild 

kaum durch die Sammlerei beeinflusst worden ist. Wir konnen nicht einmal 

mit Sicherheit sagen, ob extrem spate Brutdaten (Eier am 1. August) eine Folge 

davon sind. 

2. Mogliche Bedeutung des «nachtlichen» Absprungs. 

Vedfly liegt von anfangs Juni bis Mitte Juli im Bereich der Mitternachts- 

sonne, worauf es wieder zu diimmern und spater, etwa vom 10. August an, 

auch wieder Nacht zu werdcn beginnt (vergl. Schutte, 1936 a). Nach unseren 

Feststellungen fallen also die Eiablage (vom Schlupfdatum 30-35 Tage zuriick- 

gerechnet), das Bruten und teilweise auch noch das Schlupfen in die Mitter- 

riachtssonnezeit. Dagegen springen die Kuken alle in einer Zeit ab, in der es 

in den ((Nachtstunden* diimmert oder sogar dunkel wird. Wir glauben, dass 

es fur die Kuken gunstig ist, bei diesen Lichtverhaltnissen die Insel ni verlas- 

sen, wcil sie vermutlich weniger gefiihrdet sind, von Silbermowen oder Kolk-

aben geraubt zu werden. Silbermowen sind in Inselnahe besonders zahlreich 

und Kolkraben halten sich ausschliesslich im Inselbereich auf, so dass die 

Kuken nach dem Absprung auf ihrer Wanderung ans Ufer, auf dem Wasser 

bis zum Zusammentreffen mit dem Elter (Ingold, 1973) und beim Wegschwimmen 

von der Insel, erhohter Gefahr ausgesetzt wiiren, Arden sie bei Tag 

springen. 

3. Zum Vergleich von Daten verschiedener Populationen. 

Kartaschew (1960) erwahnt, dass wetterabhångige Verschiebungen in dcr 

Eiablage vorkommen. Wir haben selbst festgestcllt, dass schlechtes Wctter den 

Absprung vom Felsen verz6gern und damit die Nestlingszeit verlangern kann. 

Also ist innerhalb einer Population mit jiihrlich abweichenden Daten zu rechnen. 

Um eine umfassende Aussage uber die Verhiiltnisse innerhalb einer 

Population machen zu konnen, musste festgestellt werden, in welchen Grenzen 

sich solche Abweichungen bewegen. Dazu mussten wiihrend Jahren genugend 

Daten systematisch gesammelt werden. Erst dann konnte ermittelt werden, ob 

und welche Unterschiede nvischen den Populationen vorkommen, beispielsweise, 

ob Kuken verschiedener Populationen im gleichen oder in unterschiedlichem 

Alter den Brutplatz verlassen. Solche Aussagen sind aufgrund der 

gegenwartig vorliegenden Daten nur beschriinkt moglich. 

ZUSAMMENFASSUNG 

In den Jatiren 1962, 63, 64, 65, 68, 69 und 70 fuhrten wir auf der Vogelinsel 

Vedfly in Norwegen (67" 30' N, 12" E) an Tordalken (Alca torda) ethologische 

Untersuchungen durch. Dabei sammelten wir verschiedene Brutdaten, die in 

der vorliegenden Arbeit dargestellt sind. 

Schlupfdauer: 

1962 und 64 benotigten 15 Kuken vom ersten Brechen der Schale bis zur 

vollstiindigen Befreiung aus dem Ei 2-6 Tage. 

Schlupfdatum: 

Das Schlupfen erstreckte sich uber ungefihr vier Wochcn mit Beginn anfangs 

Juli, Hohepunkt um Mitte Juli und Ende anfangs August. 

Absprungdatum: 

Der Absprung vom Felsen begann gegen Ende Juli, erreichte in der Regel 

gegen den 10. August hin den Hohepunkt und endete wahrscheinlich meist um 

den 20. August. 

Absprungalter: 

1964 sprangen 65 Kuken mit 16-23 Tagen ab, durchschnittlich mit 19,3 Tagen. 

Absprungzeit: 

Die meisten Kuken sprangen zwixhen 21 und 23 Uhr ab. 

Nestlingserfolg: 

1964 spnngen von 95 gexhlupften Kuken 90 = 94,7% ab.

In thc years 1962, 63, 64,65, 68,69 and 70, we carried out ethologial expcriments 

with Razorbiiis (Alca torda) on thc Norwegian bird island VcdØy (67' 30' N, 12' E). 

There wc collected various breeding data, which are describcd in this study. 

Hatching time: 

In 1962 and 64, l5 chicken took 2-6 days from the first crack in the shell to 

completc liberation from the egg. 

Hatching date: 

In all the years, the process of hatching extcnded over a period of approximately 

4 wecks, starting at thc beginning of July, with the climax in the middle of July and 

ending at the beginning of August. 

Jumping off date: 

The "jumping offw from the ledgc began at the end of July, reached its climax as 

a rule towards August 10th and cndcd probably for the most part about August 20th. 

Jumping off age: 

In 1964, 65 chicken aged 16-23 days jumped off, the average age being 19.3 days. 

Jumping off time: 

Most chicken jumpcd off the ledge bctwecn 21 and 23 o'clock. 

Fledging succes: 

In 1964,94.770 i.e 90 out of 95 hatched chicken jumped off. 

Brun, E. (1958). Notes on the fledging-period of the Razorbilll. - Skokliolm Bird 

Obs. Report, p. 23-26. 

Ingold. P. (1973). Zur lautlichen Beziehung des Eltcrs zu scinem Kiiken bei Tord- 

alken (Alca torda). - Beltavior XLV, p. 154-190. 

Kartaschew, N. N. (1960). Die Alkenv5gel des Nordatlantiks. - Neue Breltm- 

biiclierei 257. 

Keighley, J. und Locklcy, R. M. (1947). Flcdging-Periods of the Ramrbill, Guillcmot 

and Kittiwake. - Brit. Birds 40, p. 165-171. 

Plumb, W. J. (1965). Obsewations on the brceding biology of the Ramrbill. - Brit. 

Birds 58, p. 449456. 

Schutte, K. (1936 a). Der Verlnuf der burgerlichcn Dammerung auf der ganzen 

Erde mit besondcrer Berucksichtigung der Polargebiete. - Meteor. 2. 53, 

p. 54-57. 

Witherby, H. et al. (1944). Handbook of British birds. - London. 

Anschrift des Vcrfassers: P. Ingold 

Ethologische Stalion 

Zoologisches Institut der Universitiit Bern 

Wohlenstrasse 50 a 

CH-3032 Hinterkappelen/Bern

TIUREN SOM IKKE VAR NORSK 

Yngvar Hagen 

For en del ar siden kom preparant Per Lynne oppom Viltforskningenl) med 

en helt fremmedartet tiur kjØpt i en viltforretning i Oslo i oktober 1966. 

Forretningen hadde pa forespØrssel opplyst at de ikke hadde importert vilt og 

at fuglen matte være skutt i Norge. Vi erhvervet fuglen for instituttet da den 

i hgy grad vakte var nysgjerrighet. 

Det tok tid fØr den ble identifisert. I et arbeide av Hjorth (1970 ss. 309-312) 

er den omtalt som Black-billed Capercaillie, Tetrao parvirostris Bonaparte 

(svartnebbet storfugl). Det dreier seg ikke om en rase av var storfugl (jfr. 

Johansen 1957), men rett og slett om en annen storfuglart. At en slik i det hele 

eksisterer er vel ukjent for de fleste. I «Birds of the Sovjet Union» (Dement'ev 

et al. 1967) er den omtalt som Rock Capercaillie, Tetrao urogalloides Midden- 

dorf. Det siste artsnavnet, fra 1851, har prioritet foran parvirostris, fra 1856, 

som do blir et synonym. Jeg er imidlertid enig med Hjort i at vemaculamavnet 

svartnebbet storfugl er mer betegnende enn det andre. 

Kartet i det russiske verket over artens utbredelse viser at den er begrenset 

til de Østlige deler av Sibir, Øst for 105" E, en meridian som passerer Taimyr- 

halvgya og BaikalsjØen. Mot nord begrenses utbredelsen der taigaen opphØrer 

mot tundraen, mot syd av varmere klimasoner i Mongolia og omradene om- 

kring Amurfloden. Mot Øst forekommer arten b1.a. p4 Kamtsjatka. 

Det lille svarte nebbet denne fuglen har og hodets og halsens sterke bla 

glans minner mest om en kjempestor orrhane. Til gjengjeld har fuglen en 

igynefallende lang hale, lengre enn var tiurs og uttrukket i spissen. FØttene 

minner om potene til et pattedyr da de er SA tykt fjærkledde at bare det ytterste 

av tærne syns. I den forbindelse er det interessant A konstatere at arten bebor 

det vinterkaldeste omrdide vi kjenner pi den nordlige halvkule. 

Ikke i noe av den litteratur som var for hAnden, var nevnt noe funn av arten 

utenfor dens egentlige utbredelsesomr8de. Da begynte jeg for alvor 8 stille meg 

kritisk til virt «norske» funn. SkogshØnsefugler er normalt blant de mest 

stasjonære fugler vi kjenner. Hittil har f.eks. ikke &n eneste av de pilviste 

sjeldne fuglearter som har forvillet seg til v8rt land fra fremmede regioner, 

tiihØrt Tetraonide-gruppen. Hvis den svartnebbete storfuglen skulle ha noen 

spesielle vandretendenser, f.eks. for A unnvike de ekstreme vintertemperaturer 

i deler av Sibir, kunne den tenkes å være p8vist i Vestsibir eller i Russland. 

Dette synes ikke B ha skjedd. I fØlge Peterson, Mountfort & Hollom 1967 er 

den ikke pivist innenfor noe europeisk omrllde. 

En telefon til ett av vAre grossistfirmaer som handler med vilt resulterte i 

fØlgende opplysninger: For tiden importeres omtrent ikke skogsfugl til Norge, 

l) Statens viltunder@kelser har skiftet navn til: Direktoratet for vilt og ferskvanns- 

fik, Viltforskningen. 

1974, Sterna 13:211-213 

21 1

men det har vært sØkt om og gitt tillatelse i enkelte år. Hvorledes det hadde 

forholdt seg med dette så langt tilbake som i 1966 kunne nB ikke lengre opp- 

klares. Som regel er det fra Sverige skogsfuglpartier er kjØpt. Imidlertid 

hender det at Sverige importerer skogsfugl selv, og med de lange og underlige 

handelsforbindelser som det kan være i dag, hadde Sverige - i det minste i ett 

tilfelle - fiitt skogsfugl helt fra Mongolia. Dermed forsvant alt grunnlag for 

pavisning av denne fjerne sibiriske storfuglarten som sensasjon i norsk fauna. 

Videre kommentarer er for SA vidt unØdige, men en ting bØr vel nevnes: 

En ledende russisk viltbiolog, professor Gavrin, som jeg hadde kontakt med da 

han for noen iir siden besØkte Norge, opplyste (Gavrin 1970) at man i Sovjet- 

unionen i mange tilfeller Iiar overfart viltarter fra et omnide til et annet - 

og ofte langt Østfra - enten for B gjeninnfare arten som i visse omrhder var 

utryddet, eller for å fØre til noe nytt for B gke jaktmulighetene.

Et velkjent eksempel pi en slik overflytting vestover innen Sovjet er mar- 

hunden. Innen fiskestellet i USSK har vi en like kjent parallell i pukkellaksen. 

At slike tiltak kan bli iirsak til faunistiske overraskelser i naboland til Sovjet, 

har en lenge vært forberedt pi. Som kjent hender det ogsl at fugler rØmt fra 

fangenskap kan dukke opp noe hvert sted og skape sensasjon. 

Personlig tror jeg likevel ikke at vlr svartnebbete tiur kan forklares ved 

slike tilfeller. La meg derfor til slutt minne om at niir fugleinieresserte er ute 

etter materiale i viltforretninger - det hender jo og jeg har ogsH selv vxrt det 

- da skal en være klar over at butikk ikke er vitenskap. Er en interessert i 

nxrmere opplysninger om noe en har funnet, kan en ikke uten videre stole pa 

disse. Forretningen er sikkert i god tro og mener absolutt ikke l gi gale opp- 

lysninger, men en fare er at en kan spØrre slik at en fAr det svar en Ønsker. 

Som kjent har kunden alltid rett! 

. d. .-. 

REFERERT LITTERATUR , 

Dement'ev, G. P., Gladkov, N. A., Isakov, Yu. A., Kartashev, N. N., Kirikov, S. V., 

Mikheev, A. V. & Ptushenko. E. S. 1967: Birds of the Sovjet Union IV. - 

Jerusalem (Israel Progr. Sci. Transl.) 683 ss. 

Gavrin, V. F. 1970: Viltstellet i Sovjefunionen. - Mimco (Stat. viltunders.) 10 ss. 

Hjorth, 1. 1970: Rcproductivc behaviour in Tctraonidac with spcial reference to 

males. - Viltrevy 7: 183-596. 

Johansen, H. 1957: Rasscn und Populationen des Auerhuhns (Tetrao urogallus). - 

Viltrevy 1: 233-266. 

Peterson, R. T., Mountfort, D. & Hollom, P. A. D. @Q norsk v. H. Holgersen) 1967: 

Europas jugler. - Oslo (Tiden norsk forlag) 387 ss. 

SUMMARY: ON A TETRAO UROGALLOIDES IN A NORWEGIAN 

COLLECTION 

A male specimcn, now mounted, of the Black-billed or Rock Capcrcaillie, Tetrao 

urogalloides Midd. (syn. T. parvirostris Bonap.), wiis bought at a gameilealer's in 

Oslo in 1966. Inquiries Icd to no definite conclusions, bul it seems most likely that 

the bird has bcen among game imported from Swedcn, which in turn had been 

purchascd from more eastern countrics (in onc case import from as far away as 

Mongolia could bc traced).

REGISTRERING AV VERNEVERDIGE ORNITOLOGISKE 

, LOKALITETER 

Viiren 1973 ble det i NOF's styre fattet vedtak om at en skulle prØve ii 

komme igang med en registrering av verneverdige ornitologiske lokaliteter. 

Feltutvalget ble piilagt ii fØlge opp denne saken. 

Pi samme tid startet MiljØverndepartementet, i samarbeid med en rekke 

institusjoner, et inventerings- og registreringsprosjekt som tar sikte pA en kart- 

legging og sikring av naturtyper/forekomster som har betydning for natur- 

vitenskapelig forskning og undervisning, b8de i nasjonal og regional sammen- 

Iieng. Det er ni oppniidd enighet om at NOF v/Feltutvalget skal samarbeide 

med Miljgverndepariementet niir det gjelder ornitologiske lokaliteter. 

Formiilet med denne registreringen er ii fii en samlet oversikt over de mest 

verdifulle ornitologiske lokaliteter i landet. En slik oversikt vil vaere av stor 

betydning for dem som steller med arealdisponering, og ogsii for det fram- 

tidige naturvernarbeidet. 

Registreringen tar i fØrste omgang ikke sikte pi detaljinventering av flest 

mulig lokaliteter -- det kan gjgres pii et senere tidspunkt. Nii tar en sikte pii 

ii fii registrert lokalitetene og d fii klarlagt hvilken funksjon de har. MiljØvern- 

departementets fagkonsulent i terrestrisk Økologi, cand. real. Peter J. Schei, 

har utarbeidet fØlgende oversikt over 

Omriidcr/forekomstcr som kan legges til grunn for 

verneverdighet i forbindelse med landsplanen. 

I. Generelle omrAder/forekornster. 

1. ForskningsomrAder 

a. 0kologisk forskning (biotop- og bæreevnestudier, undersØkelser av 

suksesjoner, predasjonsforhold, næringskjeder osv.) 

b. Annen biologisk forskning 

2. Dokumentasjons- og nflkkelomrdder. 

a. Ekskursjonsomrdder (for undervisning) 

b. Omriider som forklarer/belyser naturhistorisk utvikling eller illu- 

strerer gkologiske prinsipper 

3. Referanseomriider. 

a. Typeomriider (representative for landsdel og biotop- eller Øko- 

systemtype) 

b. Ekstreme omder 

c. Biotoptyper som nasjonalt/regionalt er i ferd med d Ødelegges 

11. Spesielle omriider/forekomster (strategiske for arter, artssammensetninger). 

Fugler. 

1. Generelt viktige biotoper. 

2. Spesielle funksjonsomr8der.

A. HekkeomrAder/hekkeplasser 

a. Hultreomriider (gammel, Økologisk moden skog) 

b. Rovfuglreir 

c. Fuglefjell 

d. Egg- og dunvær, andre koloniomrbder 

e. Viktige hekkeplasser ved vitmark 

B. Raste- og furasjeringsomdder. 

a. Strandomriider og grunne bukter 

b. Innsjwr og elvebakkcr («gAsevoller») 

c. Andre viitmarksomriider 

d. Havomriider ved fuglefjell 

e. Fiskevann for fiskeØrn, lom etc. 

C. Lckaktivitetjparingsplasser. 

a. Spillplasser 

b. Tranedansodder 

D. Overvintringsomriider. 

a. Grunne havbukter 

b. Oser, Apent ferskvann 

c. Beiteomrader for strandfugl 

E. Myteomrader. 

F. Overnattingsplasser. 

For omrader hvor en alt har gitt Miljgverndepartementet melding, er det 

ikke nØdvendig i sende ny melding til Feltutvalget. 

Det kan vxrc grunn til il presisere at omriider som stiir i umiddelbar farc 

for tekniske inngrep, eller i fare for A bli gdelagt, haster det A gi melding om. 

Feltutvalgets og MiljØverndepartementets representanter er klar over at opp- 

lysninger om arter som star i fare for A bli utryddet eller er i ferd med & 

etablere seg, lett kan misbrukes av uvedkommende. Slike opplysninger bØr 

derfor fØres pb et eget ark. Disse vil si ikke bli brukt uten at en p& forhand 

har innhentet skriftlig tillatelse fra vedkommende observatØr/lokalavdeling. 

Det skulle vxre unØdvendig A minne om at dette er en sak vi i aller hØyeste 

grad bgr ta alvorlig. Det er bedre at det sendes melding om for mange lokali- 

teter enn at en risikerer at viktige lokaliteter forblir uregistrert. Det kan ogsi 

vise seg A bli vanskelig ii komme pii talefot med departementet senere hvis vi 

n5 viser negativ interesse. 

Opplysninger om lokaliteter beliggende i: 

Finnmark, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder, sendes til 

BjØrn Erik Paulsen, Sandbekk, 4380 Hauge i Dalane. 

Troms, Oslo & Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland til 

Geir Hardeng, Postboks 109, 1620 Gressvik. 

Nordland, Nord- og SØr-TrØndelag, MØre og Romsdal, og 

Sogn og Fjordane til Olav Johansen, 6096 Runde. 

Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud til 

Andreas Cleve, Camilla Colletts vei 8, 3700 Skien.

Fra og med 1974 er det i NOF's lokalavdelinger opprettet rapportkomitber. 

Dcrcs oppgave er i forste rekke h gi en samlct oversikt over de mest inter- 

essantc observasjonene, dernest kommer de til Q funksjonere som lokale sjel- 

denhetskomitkcr. 

Noen fylker har til n5 ikke noen rapportkomite; det blir imidlertid arbeidet 

med ii fil dannet slike ogsii her, og navna p& kontaktpersonene vil bli gjort 

kjent sh snart dette er klart. 

SmBnotisene i Sterna vil i sin niivrcrende form bli redusert. I stedet vil, niir 

observasjonsmengden tilsier det, rapportkomiteenc gi en samlet fylkesoversikt. 

En oppfordrer hermed alle til h sende flest mulig observasjoner til de respektive 

kontakipcrsoner. 

Kontaktpersoner i de regionale rapportkomiteer: 

Finnmark: Rolf Randa, Langvasseid, 9910 BjØrnevatn 

Sgr-TrØndelag: Jon Suul, Riddervolds gt. 17 b, 7000 Trondheim 

More og Romsdal: Olav Johansen, 6096 Runde 

Sogn og Fjordane: Gunnar Ramstad, 5840 Hermansverk 

Hordaland: Rolf Hansen, Straumesvingen 21, 5064 Straumsgrend 

Rogaland: Bj~rn Erik Paulsen, Sandbekk, 4380 Hauge i Dalane 

Vest-Agder: Khre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug 

Aust-Agder: Ole Kr. Spikkeland, Heimdalsvn. 9, 4800 Arendal 

Telemark: Andreas Cleve, Postboks 1076, 3701 Skien 

Vestfold: JØrn Thollefsen, Postboks 153, 3201 Sandefjord 

Oslo & Akershus: Geoffrey Acklam, Nordlivn. 18, 1320 Stabekk 

Bstfold: Geir Hardeng, Postboks 109, 1620 Gressvik 

Hedmark: Kjell A. Kristiansen, Johan Fastingsgt. 24, 2300 Hamar 

Buskerud: Torgrim Breiehagen, 3570 Ål

STAVANGER MUSEUMS GJENFUNN 1971-1973 

Del 1. Non-passeriformes, 

Holger Holgersen 

Den foregiiende oversikt i denne serie ble publisert i Sterna bd. 10 s. 175-224 

(1971) og omfattet iirene 1969-1970. Det ble allerede dengang pekt pi van- 

skelighetene med % fai ut Arlige rapporter, og situasjonen er ikke blitt bedre 

senere, noe som forØvrig synes å vare tilfelle for ringmerkingssentraler rundt 

om i flere land. Nærvaerende manuskript blc piibegynt sommeren 1973, men 

den gkende arbeidsmengde bl-a. i forbindelse med stØrre ringmerkingsvirk- 

somhet og ikke minst redaksjon og ekspedisjon av tidsskriftet, har gjort at det 

fØrst nii kan gis ut. Dermed passer det i ta enda et Ar med i tillegg til de to 

opprinnelige. Men til gjengjeld er ikke hele oversikten blitt ferdig, og stØrrelsen 

av helc materialet gjør det uhensiktsmessig B trykke det under ett. Denne 

forste del omfatter derfor bare en del av artene, mens den planlagte annen del 

vil behandle spurvefuglenc. 

Med det Økte omfang som merkingen tross alle forsØk pi begrensning etter- 

hvert har fatt, sier det scg selv at det er umulig il trykke alle gjenfunn. Det 

ville bli altfor kostbart. Som tidligere er det derfor ogst denne gang foretatt ct 

utvalg som b1.a. fØrer til at bare fii innenlandsfunn blir gjengitt i detalj. Der- 

imot er praktisk talt alle gjenfunn i utlandet tatt med, bortsett fra noen ganske 

fil der enten data er svært ufullstendige, eller funnet er gjort i meget kort 

avstand fra merkestedet, selv om landegrense er blitt krysset. I alt er 569 

gjenfunn utelatt i det fglgende; i tillegg er 151 myrsnipe-gjenfunn gjengitt i 

tabellarisk form, og dette alene sparer 13-14 trykksider. Antall utelatte funn 

for hver art vil fremgi av tallet i parentes etter artsnavnet. 

Funnene er ordnet geografisk ctter merkested, fra lengst nord i landet sØr- 

over langst vestkysten til SØrlandet og deretter over til Østlandet. Niir flere 

fugl er merket pii samme sted og tid, er merkedata oppgitt bare 1 gang for 

samtlige. 

For finnested mangler ofte koordinater. Dette skyldes da at dc tilgjengelige 

kartverk ikke har vært detaljert nok til lokalisering av stedet. NAr avstand og 

retning mangler, skyldes det likeledes at kartmaterialet ikke har vaert godt nok. 

Dette gjelder sxrlig Afrika og det Østlige Europa. 

En del kommentarer til visse funn er gitt under de respektive arter. Det kan 

dreie seg om vArt fQrste utenlandsfunn av en art, som f.eks. for knoppsvanc, 

temmincksnipe, fjzreplytt, gluttsnipc og tilrnugle, eller gjenfunn som flytter 

grensene for det kjente trekkomrade, lenger sØr f.eks. for heilo, sandlo, myr- 

snipe, rgdstilk og skogsnipe, nordover for polarsnipe (til arktisk Canada). 0kt 

innsats ved merking av brushane og makrellterne har gitt ekstra mange funn 

av disse to arter. Et par fugl gir eksempler pil oppnAdd hØy alder: Tjeld pil 

nesten 28 iir, myrsnipe nesten 20.

Ellers vil det ogsh sees, at som tidligere er koordinater og ntermere steds- 

angivelse slØyfet for rovfugl merkct pi reiret. Dette er for ikkc A hjelpe 

falkonerer, eggsamlere og andrc reirplyndrere til i finne disse lokalitetene. 

SUMMARY 

Stavanger Miiscurn's recoveries of ringcd birds 1971-73 

The prcceding rcport in this series (Sterna 10:175-224, 1971) comprised the years 

1969 and 1970 and gave a selectcd list only. numerous re-traps and local recovcries, 

in fact most recoveries within Nonvay bcing omitted. 

The prcscnt report (part 1, Non-passerines) covcrs three years. Also this time 

recoveries of only local or national interest havc mostly been omitted. Details are 

given in special cases, e.g. for species where recoveries are still scarce, or For birds 

having rcached high age. On the other hand, recoveries abroad havc only cxccptio- 

nally been left out, e.g. when date is missing. In all, a total of 720 recoveries have 

not been reproduccd in detail (figures in parentheses after the species name), this 

figure including 151 Dunlin for which only a tabular survey has been given in order 

to save space and printing costs. 

For scveral spccies we have recordcd our first recovcries abroad: Mute Swan, 

Ternminck's Stint, Purple Sandpiper, Greenshank and Barn Owl. Other rcports 

cxtend thc knowii migration rangc for our ringccl birds furthcr southward: Golden 

Plover, Ringed Plover, Dunlin, Redshank. Green Sandpiper and Greal Spotted Wood- 

pecker. Recoverics of Ruff and Common Tern have been comparativcly many and 

interesting. 

High ngc was rcached by an Oystercatcher nearly 28 years old, and by a Dunlin of 

alrnost 20 ycars. 

Of particular interest is also a Knot found in arctic Canada in thc northernmost 

latitude so far for any of our ringed birds regardless of species. 

In the case of rnptors no coordinatcs have bcen given for birds ringcd at thc nest. 

Thii is a precaution against falconers, egg-collcctors and others who in recent years 

have raidcd Nonvay for such species (fortunately also sometimes caught and fined). 

Where coordinates are missing for the ringing locality, please look above or at one 

of the introductory pages. Whcre they are missing for recovery locality, this is due 

to the insufficicncy of the maps at our disposal. Any help to localizc these plnces 

from rcaders in the countrics in question wviil be welcomed.

GJENFUNN 

Tegnforklaring 

NBr ringnummeret er trykket med kursiv, betyr det at ringen er returnert 

og nummeret dermed kontrollert. 

O merket i eller ved reir, hjemmehØrende p& stedet 

O fanget som fullt flyvedyktig fugl, hjemsted ukjent 

pull. dununge, reirunge, ikke flyvedyktig 

juv. ungfugl i fØrste levear (1. kalenderiir) 

ad. voksen, utfarget fugl 

fv. fullvoksen fugl av usikker alder 

+ skutt eller p& annen mate drept av mennesker 

X funnet dØd eller dØende 

( 1 

fanget levende og ikke sloppet igjen, eller sloppet uten ring 

v kontrollert, sloppet igjen med ring 

/?/ nærmere funnomstendigheter ukjent 

1-3-6 funnet ctter 1 %r, 3 mheder og 6 dager, osv. 

0.10. funnet i oktober maned uten nØyaktig dato, osv. 

(5.8.1972) melding datert 5. august 1972, selve funndatoen ikke oppgitt. 

RECOVERIES 

Symbols and abbreviations 

Ring number printed in italics indicates that the ring has been retumed and 

the ring number verified. 

o ringed in or at nest, adult or nestling (chick) 

9 

pull. 

juv. 

ad. 

f v. 

+ 

X 

(1 

v 

trapped bird, breeding place unknown 

nestling or chick, not yet flying 

juvenile (1st year), able to fly freely 

adult 

full-grown, age uncertain 

shot or otherwise killed by man 

found dead or dying 

caught or trapped alive and not released, or released without ring 

controlled, i-e. released with ring 

/?/ 

2-5-7 

manner of recovery unknown 

recovery after 2 years, 5 months, and 7 days, etc. 

0.10. found in the month of October, exact date not stated 

(5.8.1972) date of report, exact date of recovery not given. 

Noen merkcsteder med koordinater: 

Vadspya - 70" 04' N, 29' 45'E, VadsØ. Finnmark. 

Makkevika - 62" 30' N, 6' 02' E. Giske. M0re & Romsdal (Ornitologisk stasjon 

VigalVigra ringing slofion). 

Rcvtangen - 5S0 45' N, 5" 30' E, Klepp, Rogaland (Revtangen ornit. stasjon/ 

Revlangen Bird Observatory).

Havhest, Firlmarirs glacialis (2). 

427 446 o ad. 25.7.1970 Kapp Linne (78" 05' N - 13" 20' E) Isfjorden, 

Spitsbergen (Magnar Norderhaug). 

( ) 4.6.1971 Lopphavet (70" 50' N - 21 " 30' E) Finnmark. 

0-10-10. 

426 598 O ad. 10.7.1969 Kapp Linne (Magnar Norderhaug). 

( ) 15.4.1973 Norskehavet (75" 1WN - 15" 30' E) 

MG-0332 ((Matelott). 365 km StE. 3-9-5. 

Havsvale, Hydrobates pelagicus (9). 

Havsule, Sitla bassana (4). 

3 fugl, 0 pull. 3.8.1972 Skarvklakken (69" 09' N - 15" 41' E) Nord- 

mjele, AndØya, Nordland (Einar Brun). 

219 476 x 17.10.1972 Hartlepool (54" 42' N - 1" 11' W) Durham, 

England. 1840 km SWtS. 0-2-14. 

219 488 /?/ 15.10.1972 Saint Cast (48" 38' N - 2" 15' W) Cates du 

Nord, Frankrike. 2500 km SSW. 0-2-12. 

21 9 496 /?/ 28.9.1972 ca. 40 km E Santander (43" 28' N - 3" 48' W) 

Spuriiu. 3080 km SSW. 0-1-25. 

219 427 0 pull. 25.7.1970 Skittenskarvholmen (67" 46' N - 12' 44' E) 

Mosken, VrcrØy, Nordland (Einar Brun). 

x 18.11.1972 Maasvlakte (51 " 57' N - 4" 03' E) Zuid-Holland, 

Nederland. 1850 km SSW. 2-3-24. 

219 417 O ad. 25.7.1970 Skittenskarvholmen (Einar Brun). 

4- (3 1.12.1971) Boulogne (50" 43' N - 1 37' E) Pas-de-Calais, 

Frankrike. 2030 km SSW. (1-5-6). 

211 295 O pull. 21.7.1968 Runde (62" 25' N - 6" 38' E) HerØy, MØre 

& Romsdal (Alv O. Folkestad). 

v 0.10.1971 Welmbuttel, Heide(54" 12' N-9' 05' E) Schleswig- 

Holstein, Tyskland. 975 km SSE. 3-2-1 

213 587 O pull. 10.7.1969 Runde (Alv O. Folkestad). 

v 16.6.1971 Norskeliavet (69" 50' N - 13" 02' E) NW av 

Vesteriilen, Nordland. 900 km NNE. 1-1 1-6. 

Storskarv, Pitalacrocorax carbo (2). 

4 fugl, o pull. 29.5.1971 KongsØya (70' 43' N - 29' 28' E) BerlevAg, 

Finnmark (Jostein Grastveit). 

21 1 350 x 4.8.1971 Silda (70" 22' N - 21" 43' E) Loppa, Finnmark. 

250 km ENE. 0-2-6. 

21 1 358 + 26.9.197 1 Lyngseidet (69 '35' N-20" 16' E), Lyngen, Troms. 

360 km SSW. 0-3-28.

211 363 + 21.10.1971 Askvoll (61 " 20' N - 5" 00' E) Sogn & Fjordane. 

1475 km SW. 0-4-22. 

21 1 346 + 24.1 1.1971 Saude Kalkverk (62" 11' N - 5" 36' E) Rovde, 

MØre & Romsdal. 1400 km SW. 0-5-26. 

5 fugl, O pull. 17.6.1972 KongsØya (Jostein Grastveit). 

21 1 384 x 13.1 1.1972 Ulvik (68" 34' N - 16" 19' E) Tjeldsund, Troms. 

570 km WSW. 0-4-27. 

21 I 380 x 1.12.1972 Nykvåg (68" 47' N - 14" 27' E) BØ, Nordland. 

610 km WSW. 0-5-14. 

211 383 x 6.12.1972 SØrflatanger (64" 27' N - 10" 46' E) Flatanger, 

Nord-TrØndelag. 1050 km SWtW. 0-5-19. 

21 I 388 x (7.5.1973) MelØysund (66" 50' N - 13 " 34' E) MelØy, Nord- 

land. 770 km SW. (0-10-20). 

21 1 389 x 8.6.1973 Skolmen (68" 15' N - 13" 30' E) Mærvoll, Borge, 

Nordland. 675 km WSW. 0-11-22. 

5 fugl, O pull. 31.5.1973 KongsØya (Jostein Grastveit). 

103 943 x 6.9.1973 Ballstad (68" 04' N - 13" 34' E) Buksnes, Nordland. 

690 km WSW. 0-3-6. 

103 924 x (26.9.1973) Vareidvann (68" 07' N - 13" 22' E) Flakstad, 

Nordland. 690 km WSW. (0-3-26). 

I03 920 x ca. 15.10.1973 Trætholmen (65" 56' N - 12" 11' E) Husvrer, 

Alstahaug, Nordland. 840 km SWtS. 0-4-15. 

103 921 x 0.11.1973 Skarvberget (68" 44' N - 17" 18' E) Hilleshamn, 

Gratangen, Troms. 515 km SWtW. 0-5-? 

103 923 x 18.12.1973 Sigerland (68" 47' N - 14" 54' E) Øksnes, Nord- 

land. 610 km SWtW. 0-6-18. 

Motsatt toppskarven er det i tidligere hr blitt ringmerket bare ganske fB stor- 

skarv. Merkingene i 1971-73 er også noksa beskjedne, men har straks gitt en 

rekke gjenfunn, viire fØrste av arten. 

Toppskarv, Pl~alacrocorax aristofelis (264). 

I betraktning av det meget store antall gjenfunn som foreligger av denne art, 

blir heller ikke de siste Brs funn gjengitt i detalj. Nevnes kan at en fugl opp- 

nidde en alder av 15% Ar. 

Hegre, Ardea cinerea (71). 

219 150 0 pull. 8.6.1972 LangvatsvAgen (63" 24' N - 7" 50' E) Bratt- 

vacr, SmØla, MØre & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 8.4.1973 Bixter (60" 15' N - 7" 50' E) Shetland, Skottland. 

600 km SWtW. 0-10-0. 

212 923 o pull. 14.6.1968 Overfinakken (62" 22' N - 6" OS' E) Hareid, 

MØre & Romsdal (Kjell Mork). 

x 7.1.1973 Deeping St. James (52" 40' N - 0" 17' W) 

Lincolnshire, England. 1150 km SSW. 4-6-24.

o pull. 12.7.1971 MarØy (62" 13' N - 5" 29' E) Voksa, Sande, 

Mort & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 15.9.1972 Loch Hempripgs (58" 25' N - 3" 10' W) Caithness, 

Skottland. 650 km SW. 1-2-3. 

O pull. 15.6.1972 Larsnes (62" 13' N - 5" 34' E) Sande, MØre 

& Romsdal (Kjell Mork). 

x (17.3.1973) Campbeltown Loch (55" 26' N-5" 36' W) Argyll, 

Skottland. 1000 km SW. (0-9-2). 

O pull. 8.6.1971 Digernes (62" 12' N - 6" 02' E) Hovdebygda, 

arsta, MØre & Romsdal (Kjell Mork). 

x ca. 20.4.1972 Moffat (55" 20' N - 3" 27' W) Dumfries, 

Skotrland. 925 km SW. 0-10-12. 

O pull. 29.5.1972 Kornberg (62" 08' N - 6" 00' E) Volda, MØre 

& Romsdal (Orn. si. Vigra). 

x 14.1.1973 Epping (51 " 42' N - 0" 07' E) Essex, England. 

1230 km SSW. 0-7-16. 

O pull. 11.6.1971 Folkestadbygd (62" 07' N - 6" 02' E) Volda, 


3- 22.8.1971 Nr. BØel (55" 55' N - 8" 28' E) Tarm, Jylland, 

Danmark. 720 km SSE. 0-2- 1 1. 

O pull. 24.5.1962 Mek (62" 06' N - 6" 05' E) Volda, MØre & 

Romsdal (Alv O. Folkestad). 

x (10.4.1971) Unifirth Voe (60" 17' N - 1" 29' W) Shetland, 

Skotrlartd. 475 km WSW. (8-10-17). 

O pull. 9.6.1968 Herdla (60" 35' N - 4" 59' E) Ask~y, Hordaland 

(G. Langhelle, H. Hafstnd). 

+ 0.1.1971 Iburndalc (54" 26' N - 0" 40' W) Sleights, 

Yorkshire, England. 790 km SSW. 2-7-? 

o pull. 28.5.1972 Herdla (Gunnar Langhelle). 

x (30.8.1972) Hurlford (55" 36' N - 4" 28' W) Ayrshire, 

Skoirlnrid. 800 km SW. (0-3-2). 

0 pull. 4.5.1972 Rana (60" 22' N - 5" 05' E) BildØy, Fjell, 

Hordaland (Gunnar Langhelle). 

x 21.10.1972 Whatton-in-the-Vale (52" 56' N - 0" 54' W) 

Nottinghamshire, England. 910 km SSW. 0-5-17. 

o pull. 5.5.1968 Synstholmen (60" 17' N - 5" 11' E) Tyssgy, 

Sund, Ilordaland (Gunnar Langhelle). 

x 0.3.1972 Alston (54" 49' N-2" 26' W) Cumberhnd, England. 

760 km SW. 3-9-1

2 fugl, 

219 399 

219 652 

219 775 

O pull. 20.5.1971 Terneholmen (60" 07' N -- 5" 15' E) OspØy, 

Austevoll, Hordaland (Os-gr.). 

x 27.12.1971 RevsØgArd (55" 20' N - 9" 19' E) SØnderjylland, 

Danmark. 600 km SSE. 0-7-7. 

0 pull. 1.6.1971 Terneholmen (Osgr.). 

x 22.10.1971 Birtley (54" 54' N - 1" 34' W) Durham, England. 

730 km SW. 0-4-21. 

O pull. 22.5.1972 Terneholmen (Os-gr.). 

x 25.2.1973 Satley (54" 48' N- 1" 48' W) Lanchester, Durham, 

England. 725 km SW. 0-9-3. 

O pull. 31.5.1973 Terneholmen (Os-gr.). 

x 22.8.1973 Muirkirk (55" 31' N - 4" 04' W) Ayrshire, 


x (11.8.1973) Llanidloes (52" 27' N - 3" 32' W) Montgomery- 

shire, Wales. 1020 km SW. (@l-?). 

O pull. 5.6.1971 Spiss~y (59" 44' N - 5" 23' E) Moster, BØmlo, 

Hordaland (Arne Vatten). 

x (27.10.1972) Luthermuir (56" 49' N - 2' 28' W) Kincardineshire, 

Skottland. 525 km WSW. (1-4-22). 

o pull. 27.5.1972 SpissZy (Stord-gr.). 

+ 20.1 1.1972 Hjardemhl (57" 03' N - 8" 49' E) Jylland, 

Danmark. 360 km SEtS. 0-5-24. 

0 pull. 8.6.1971 Asmarvik (59" 07' N - 5" 38' E) RcnnesØy, 

Rogaland (Ove Dreyer Olsen). 

+ 10.1 1.1971 Pindstrup Mose (56" 23' N - 10" 25' E) Jylland, 

Danmark. 425 km SE. 0-5-2. 

o pull. 13.6.1970 Kvile (58" 31' N - 6" 05' E) Helleland, 

Rogaland (Alrik Nilsson). 

x 9.1.1971 Langham (52" 42' N - 0" 45' W) Rutland, England. 

780 km SWtS. 0-6-27. 

705 907 O pull. 30.5.1971 KvAlc (Alrik Nilsson). 

x 11.10.1971 Garths Loch, Virkie (59" 55' N - 1" 20' W) 

Shetland, Skottland. 450 km WNW. 0-4-11. 

214 625 0 pull. 11.6.1970 Fossvatn (58" 28' N - 5" 57' E) Eigersund, 


x 23.10.1971 Findhorn Bay (57" 39' N - 3" 35' W) Moray, 

Skottland. 575 km WiS. 1-4-12. 

205 921 0 pull. 31.5.1971 Maurholen (58" 28' N - 5" 56' E) Eigersund, 


x 24.2.1972 River Garnock (55" 43' N - 4" 41' W) Ayr, 

Skottland. 700 km WSW. 0-8-24.

214 649 o pull. 8.6.1972 Maurholen (Alrik Nilsson). 

x 18.1 1.1973 Mcjls (55" 41' N - 8" 31' E) Varde, Jylland, 


2 15 938 O pull. 10.6.1973 Tjglling (59" 04' N - 10" 08' E) Vestfold 

(Rasmus Bringeland). 

4- 23.7.1973 BIBhØj Fiskeri (55" 51' N - 9" 01' E) Jylland, 

Danmark. 360 km StW. 0-1-13. 

Alle disse funn fØyer seg godt inn i det storc materiale som foreligger fra f@r 

og bringcr intet egentlig nytt. 

Hvitkinngas, Branta leucopsis (2). 

309 597 O ad. 24.7.1962 Dungyane (77" 03' N - 14" 57' E) Hornsund, 


v 28.7.1973 Tjernsletta (77" 14' N - 14" 26' E) Spitsbergen. 

25 km NNW. 11-0-4. 

210 909 O juv. 10.8.1968 Reindalen (77" 50' N - 15" 30' E) Van Mijen- 

fjorden, Spitsbergen (K. C. Vaughton). 

x 2.12.1971 Caerlaverock (54" 58' N - 3" 26' W) Dumfries, 

Skottland. 3-3-22. 

709 354 O ad. 9 10.8.1968 Reindalen (K. C. Vaughton). 

+ 6.1 1.1972 Caerlaverock, Skottland. 4-2-27. 

Den fØrste tas med lier for alderens skyld, selv om det er ct lokalfunn. 

Itinggiis, Branta bernicla. 

315 403 O juv. 1 1.8.1968 Reindalen (K. C. Vaughton). 

+ 27.12.1972 Mariager Fjord (56" 41' N - 10" 20' E) Jylland, 

Danmark. 4-4- 16. 

CanadagAs, Branta candensis (1). 

Knoppsvane, Cygnits olor. 

103 435 * ad. $! 21.3.1970 TjØrvAg (62" 17' N - 5" 44' E) HerØy, MØre 

& Romsdal (Alv O. Folkestad). 

v 4.1.1971 Paderborn (51 43' N - 8" 44' E) Westfalen, 

Tyskland. 1230 km StE. 0-9-14. 

VUrt fØrste gjenfunn av denne art. 

Stokkand, Atrm platyrliyncltos (12). 

Krikkand, Atias crecca. 

519 321 O pull. 21.6.1971 Borhaug (58" 06' N - 6" 35' E) Lista, Vest- 

Agder (Gunnar Langhelle). 

-t- 1.9.1971 Longton Marsh (53" 44' N - 2" 48' W) Preston, 

Lancashire, England. 770 km SW. 0-2-11.

Brunnakke, Anm penelope. 

425 656 O pull. 6.7.1969 Grimstadvatnet (62" 22' N - 6" 00' E) 

Hareid, Mgre & Romsdal (Alv O. Folkestad). 

+ 3.1.1972 Ballinrobe (53" 35' N - 9" 08' W) Mayo, Eire. 

1330 km SW. 2-5-28. 

Bare ett tidligere funn. fra Skottland. 

Ærfugl, Somareria mollissima (25). 

Kvinand, Bucephala clangula (1). 

412 587 O ad. 9 30.5.1972 Fjellsvann (58" 35' N-8" 49' E) A. Moland, 

Aust-Agder (Arne Harveland). 

4- 15.11.1973 Picquigny (49" 57' N - 2" 09' E) Somme, 

Frankrike. 1050 km SSW. 1-5-16. 

420 656 O ad. 9 10.6.1969 BjØrnbærsetra (61" 30' N - 12" 27' E) 

LjØrdalen, Trysil, Hedmark (Martin SkEret). 

+ 24.1 1.1973 Øland Damning (57" 04' N - 9" 38' E) GØI, 

Limfjorden, Danmark. 525 km StW. 4-5-14. 

Ett tidligere funn, Nederland i desember. 

FiskeQrn, Pandion haliaetus (2). 

214 874 O pull. 1.8.1971 Finnmark (Per TØmmcrAs). 

x 0.1.1972 Kletskii (49" 16' N - 43" 00' E) Volgograd, 

U.S.S.R. 0-5-? 

209 407 0 pull. 16.7.1970 Ostfold (Eiliv Leren). 

+ 13.9.1970 Volodarskii (46" 22' N - 48" 33' E) Astrakhan, 

U.S.S.R. 0-1-28. 

Honsehauk, Accipiter gentilis (21). 

313 117 * juv. d 19.10.1970 Sem (59" 16' N - 10" 30' E) Vestfold 

(Rasmus Bringeland). 

+ 22.3.1971 Ortofta (55" 47' N - 13" 14' E) SkSne, Sverige. 

440 km SSE. 0-5-3. 

-1 I8 980 0 pull. 10.6.1973 @stfol

FjellvBk, Brrreo lagopirs. 

320 532 o pull. 5.7.1970 Finnmark (Kjell M. Hansen). 

+ 21.2.1972 Suchdol nad Luznici (48" 54' N - 14" 52' E) 

Ceske Budejovice, Tsjekkoslovakia. 2500 km StW. 1-7-16. 


+ 4.12.1971 Rimavska Sobota (48" 22' N - 20" 01' E) 

Tsjekkoslovakia. 2525 km StW. 2-5-0. 

320 536 0 pull. 5.7.1970 Finnmark (Kjell M. Hansen). 

x 13.12.1970 Chernigov (51" 28' N - 31" 19' E) Ukraina 

U.S.S.R. Ca. 2180 km S. 0-5-8. 


x 5.1.1971 Rozkosz (52" 05' N - 23" 08' E) Biala Podlaska, 

Lublin, Polert. 2050 km StW. 0-6-2. 

313 775 O pull. 26.7.1970 Finnmark (Otto Frengen). 

+ 14.3.1971 Podbrezice (49" 13' N - 16" 56' E) Vyskov, 

Tsjekkoslovakia. 2350 km StW. 0-7-16. 

317 806 O pull. 25.7.1970 Troms (Kjell M. Hansen). 

+ 15.12.1971 Kruzberk (49" 50' N - 17" 41' E) Opava, 

Tsjekkoslovakia. 2130 km S. 1-4-20. 

Musviik, Birreo hirreo. 

315 349 O pull. 28.6.1970 Aust-Agder (Andreas Cleve). 

x 11.10.1971 Douy (48" 02' N - 1" 16' E) Eure et Loire, 

Frankrike. 1300 km SSW. 1-3-13. 

323 504 O pull. 14.6.1968 Vestfold (Tollef Fjære). 

x 4.3.1972 Byldcrup (54" 57' N - 9" 08' E) SØnderjylland, 

Danmark. 475 km S. 3-8-19. 

Myrhnuk, Circirs cyaneus. 

423 816 0 pull. 8.7.1967 Oppland (Bjdm Ove Johnsen). 

x 0.4.1969 Rendsburg (54" 18' N - 9" 40' E) Schleswig-Holstein, 

Tyskland. 870 km S. 1-8-1. 

Dvergfalk, Falco columbariirs (I). 

606 68 1 O pull. 14.7.1970 Nord-TrØndelag (Eiliv Leren). 

x (5.1 1.1970) Luisant (48' 32' N - 1 30' E) Eure et Loire, 

Frankrike. 1830 km SSW. (0-3-22). 

6-76 970 o pull. 7.7.1973 Oppland (Os-gr.). 

+ 26.10.1973 St. Martin dc Riberac (45" 14' N - 0" 21' E) 

Dordogne, Frankrike. 1960 km SSW. 0-3-19.

642 619 O pull. 7.7.197 1 Oppland (Rasmus Bringeland). 

v 14.11.1971 Zandvliet (51 " 22' N - 4" 18' E) Antwerpen, 

Belgia. 1160 km SSW. 0-4-7. 

Tiirnfalk, Falco rinnunculus (1). 

606 675 O pull. 26.6.1970 Oppland (Eiliv Leren). 

x 22.4.1971 Harrsjon (64" 23' N - 15' 19' E) Stroms socken, 

Jiimtland, Sverige. 360 km NE. 0-9-26. 

642 63 1 O pull. 3.7.1972 Vestfold (Rasmus Bringeland). 

x 22.9.1973 Jupille-sur-Meuse (50" 39' N - 5" 38' E) Liege, 

Belgia. 1020 km SSW. 1-2-19. 

642 639 O pull. 30.6.1973 Vestfold (Rasmus Bringeland). 

+ 0.8.1973 Vrove (56" 26' N - 9" 02' E) Jylland, Danmark. 

310 km StW. 0-1-7. 

654 826 O pull. 8.6.1973 Vestfold (TØnsberg-gr.). 

x 27.12.1973 Moorhusen (53" 45' N - 9" 33' E) Schleswig 

Holstein, Tyskland. 590 km StW. 0-6-19. 

Av forsiktighetshensyn -- med tanke p-A rØvere av egg og unger - blir 

nrcrmere stedsangivelse utelatt for alle rovfugler merket pii reirplass. 

Åkemkse, Crex crex (1). 

'Tjeld. Haematopus ostralegus (8). 

546 361 * juv. 31.7.1970 RØrvik (62" 33' N - 6" 06' E) Vigra, Giske, 

MØre & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 21.3.1971 Langeoog (53" 45' N - 7" 29' E) Niedersachsen, 

Tyskland. 980 km S. 0-7-21. 

543 731 o pull. 29.6.1969 Runde (62" 25' N - 5" 38' E) HerØy, MØre 

& Romsdal (Olav Johansen). 

x 14.2.1971 Holy Island (55" 41' N - 1" 48' W) Northumber- 

land, England. 875 km SSW. 1-7-16. 

o pull. 20.6.1971 FIØ (62" 25' N - 5" 51' E) Ulstein, MØre & 

Romsdal (Kjell Mork). 

x 7.10.1972 Zwarte Haan (53" 18' N - 5" 38' E) Friesland, 

Nederland. 1020 km S. 1-3-17. 

o pull. 29.6.1970 FIØ (Kjell Mork). 

v 8.8.1971 Dawsmere (52" 51' N - 0" 07' E) Holbeach Marsh, 

Lincolnshire, England. 11 10 km SSW. 1-1-10. 

o pull. 27.6.1971 Bjbtad (62" 22' N - 5" 58' E) Hareid, MØre 

& Romsdal (Kjell Mork). 

v 17.5.1972 Wolferton (52" 50' N - 0" 26' E) King's Lynn, 

Norfolk, England. 1120 km SSW. 0-10-20.

o pull. 28.6.1973 Ertesvrig (62" 18 N - 5" 48' E) Djmna, 

Ulstein, MØre & Romsdal (Kjell Mork). 

+ 28.12.1973 Lingreville, Manche, Frankrike. 0-6-0. 

o pull. 7.7.1972 Fiska (62" 06' N - 5" 34' E) Vanylven, MØre 

& Romsdal (T. Helleren). 

x 24.9.1972 Ile d'Ol6ron (ca. 46" 00' N - 1" 40' W) Charente 

Maritime, Frankrike. 1850 km StW. 0-2-17. 

o pull. 20.6.1968 Madla (58" 56' N - 5" 40' E) Stavanger, 

Rogaland (Kjell Mork). 

v 25.8.1968 Snettisham (52" 53' N - 0" 30' E) Norfolk, 

England. 750 km SSW. 0-2-5. 

v 30.7.1972 North Wootton (52" 47' N-O" 26' E) King's Lynn, 

Norfolk, England. 760 km SSW. 4-1-10. 

O pull. 20.6.1968 Grannes (58" 56' N - 5" 41' E) Sola, 

Rogaland (Kjell Mork). 

x 23.1.1971 Teesmouth (ca. 54" 35' N - 1 " 15' W) Durham, 

England. 630 km SW. 2-7-3. 

o pull. 23.6.1967 Tu (58" 45' N - 5" 39' E) Klepp, Rogaland 

(Ingvar Byrkjedal). 

v 29.6.1968 Snettisham (se ovenfor.) England. 720 km SW. 

v 24.12.1972 I-Iolmc-next-Sea (52" 58' N -- 0' 32' E) 

Hunstanton, Norfolk, England. 720 km SW. 5-6-1. 

544 552 0 pull. 18.6.1966 Njricrheim (58" 40' N - 5" 35' E) H&, 

Rogaland (Ivar Hidle). 

v 17.3.1973 Holme-next-Sea, England. 720 km SW. 6-8-28. 

51 422 O pull. 26.6.1944 GrØdaland (58" 43' N - 5" 36' E) Orre, 

Klepp, Rogaland (Einar Line). 

x 29.3.1972 Nresheim (58" 40' N - 5" 36' E) HB, Rogaland. 

5% km S. 27-9-3. 

Stadig flere funn viser England som et viktig overvintringsomrrlde for norske 

tield. - Den siste fugl, nr. 51 422, er ikke bare vBr eldste tjeld, men den eldste 

norske ringfugl oveihodet, til i dag. 

Sindlo, Ciiarudrius Iiiaricula. 

884 720 * juv. 17.8.1970 Makkevika (63" 30' N - 6" 02' E) Giske, 

More & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

4- 10.10.1971 Korle Lagoon, Accra (5" 33' N - 0' 15' W) 

Ghana. 1-1-23. 

8 10.5 303 * juv. 29.8.1970 Makkevika. 

-t- 25.8.1973 Baie de Somme (ca. 50" 16' N - 1" 38' E) 

Somme, Frankrike. 1380 km StW. 2-1 1-27.

8 105 717 * juv. 12.9.1970 Makkevika. 

v 8.8.1971 Tauvo (64" 49' N - 24" 35' E) Siikajoki, Oulu, 

Finland. 960 km ENE. 0-10-27. 

892 560 * juv. 18.9.1970 Makkevika. 

+ 30.1.1971 Hot de Ancro (ca. 43" 28' N- 3 " 29' W) Santofia, 

Santander, Spania. 2200 km SW. 0-4-12. 

894 311 * juv. 7.9.1971 Makkevika. 

+ 20.8.1972 Sallenelles (49" 17' N - 0" 14' W) Calvados, 

Frankrike. 1525 km StW. 0-1 1-13. 

894 672 * juv. 13.9.1972 Makkevika. 

+ 17.1.1973 Keta (5" 55' N - 1 O 01' E) Volta Rcgion, Ghana. 

0-4-4. 

894 415 * juv. 17.9.1972 Makkevika. 

+ 12.10.1972 Santander (43" 30' N - 3" 50' W) Spania. 2200 

km SSW. 0-0-25. 

884 868 * juv. 6.9.1973 Makkevika. 

+ 14.10.1973 Zarauz (43" 17' N - 2" 10' W) Guipuzcoa, 

Spania. 2200 km SSW. 0-1-8. 

894 768 * juv. 5.10.1973 Makkevika. 

v 14.10.1973 Carsethorn (54" 56' N-3" 35' W) Kirkcudbright, 

Skottland. 1020 km SWtS. 0-0-9. 

2 fugl, * juv. 7.8.1972 Voren (62" 14' N - 5" 29' E) SandsØy, Sande, 

MØre & Romsdal (Om. st. Vigra). 

894 382 v 14.10.1973 Carsethorn (se ovenf.) Skottland. 970 km SWtS. 

1-2-7. 

894 380 v 14.8.1973 Hayle (50" 10' N - 5" 25' W) Cornwall, England. 

1520 km SSW. 1-0-7. 

R 124 505 juv. 19.8.1972 Rosnesstranda (59" 21' N - 10" 45' E) Kure- 

fjorden, Rygge, 0stfold (Kurefjord-gr.). 

4- 8.9.1972 St. Firmin-les-Crotoy (50" 16' N - 1" 37' E) 

Somme, Frankrike. 1160 km SWtS. 0-0-20. 

De to fuglene fra Ghana gir oss de sgrligste gjenfunn av arten (tidligere 1 

i Senegal). 

Heilo, Pluvialis apricaria. 

745 493 0 pull. 1.7.1972 Nedalen (62" 58' N - 12" 05' E) Tydal, SØr- 

TrØndelag (Om. st. Tautra). 

x 23.12.1972 Hindeloopen (52" 57' N - 5' 24' E) Friesland, 

Nederland. 1200 km SSW. 0-5-22.

7 116 520 * juv. 5.8.1971 Makkevika (Om. st. Vigra). 

+ 30.11.1972 GI. Frederikskog HØjer (54" 56' N - 8" 36' E) 

SØnderjylland, Danmark. 860 km StE. 1-3-25. 

7 122 998 * juv. 17.9.1972 Makkevika. 

+ 18.9.1973 Nees (56" 24' N - 8" 14' E) Jylland, Danmark. 

700 km StE. 1-0-1. 

7 l27 046 * juv. 11.9.1973 Makkevika. 

/?/ 16.12.1973 Casablanca (33" 39' N - 7" 37' W) Marokko. 

0-3-5. 

651 027 * fv. 21.9.1968 Hauge (60" 11' N - 5" 29' E) Os, Hordaland 

(Johs. Lyssand, J. Øvredal). 

+ 29.12.1971 Rotlum (53" 23' N - 6" 37' E) Middelstum, 

Groningen, Nederland. 770 km S. 3-3-8. 

7 106 428 o pull. 8.6.1972 Snfiehaugen (58" 37' N - 5" 47' E) Varhaug, 

Rogaland (Ingv. Byrkjedal). 

+ 30.12.1972 Arum (53" 08' N - 5" 29' E) Friesland, 


7 124 761 * fv. 25.9.1971 MØlen (58" 58' N - 9" 49' E) Brunlanes, Vest- 

fold (Odd W. Borge). 

+ 9.12.1973 Albufeira (37" 05' N - 8" 15' W) Algarve, 

Portugal. 2730 km SSW. 2-2-14. 

Funnene i Portugal og Marokko er viire fØrste sennenfor Nederland. 

Vipe, Vanellus vanellus (8). 

643 197 o pull. 23.5. 1968 Gbeid (62" 28' N - 6" 18' E) Ålesund, 

MØre & Romsdal (Roger Engvik). 

+ 2.1.1973 Aveiro (40" 38' N -- 8" 38' E) Beira Litoral, 


2 fugl, O pull. 10.6.1970 T~sdal(60" 13' N - 5" 28' E) Os, Hordaland 

654 714 

(Os-gr.). 

x 7.3.1971 Bayonne (43" 29' N - 1" 29' W) Pyrknkes 

654 715 

Atlantiques, Frankrike. 1930 km StW. 0-8-25. 

+ 1.1.1971 Santarkm (39" 13' N - 8" 40' W) Portugal. 2550 

km SSW. 0-6-22. 

656 913 o pull. 14.5.1971 Lunde (60" 10' N - 5" 27' E) Os, Hordaland 

(Os-gr.). 

+ 0.2.1973 Gilford (54" 23' N - 6" 22' W) Down, N.lrland. 

970 km SW. 1-8-1. 

646 478 O pull. 3.7.1966 Mydland (58" 24' N - 6" 26' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Omdahl). 

/?/ (14.1.1971) Aviles (43" 33' N - 5" 55' W) Oviedo, Spania. 

1850 km SSW. 4-6-?.

Steinvender, Arenaria interpres. 

7 116 645 * juv. 11.9.1971 Makkevika (Orn. st. Vigra). 

x 0.12.1971 Megen (51 " 49' N - 5" 34' E) Noord-Brabant, 

Nederland. 1200 km S. 0-2-?. 

7 113 291 * fv. 14.9.1969 Revtangen (R.O.S.). 

x 28.2.197 1 Vlissingen (51 " 27' N - 3" 35' E) Zeelnnd, 

Nederland. 850 km StW. 1-5-14. 

2 fugl, * juv. 29.8.1971 Revtangen. 

754 061 x 12.9.1971 Vadehavet (55" 20' N - 8" 40' E) Ribe, Jylland, 


754 063 + 0.9.1971 Hodenhagen (52" 46' N - 9" 35' E) Luneburg, 

Niedersachsen, Tyskland. 720 km SSE. 0-0-1. 


745 879 v 18.7.1972 Posthuiswad (53" 16' N - 4" 59' E) Vlieland, 


745 885 v 28.8.1972 Terrington Marsh (52" 47' N - 0" 17' E) King's 

Lynn, Norfolk, England. 730 km SSW. 0-1 1-29. 

747 132 + 26.9.1972 Esmeriz (40" 55' N - 8" 37' W) Beira Litoral, 


7 120 224 juv. 31.8.1971 Revtangen. 

+ 31.10.1971 Port-Bai1 (49" 20' N - 1 " 42' W) Mnnche, 


Dvergsnipe, Calidris minuta (2). 


v 2.8.1971 Rades (36" 52' N - 10" 18' E) La Goulctte, 

Tunisia. 2900 km StE. 0-1 1-16. 

9 263 385 juv. 1.9.1972 Makkevika. - v 3.9. 

+ 20.10.1972 Hove (56" 33' N - 8" 13' E) Lemvig, Jylland, 

Danmark. 680 km StE. 0-1-17. 

9 263 514 * juv. 12.9.1972 Makkevika. 

+ 7.10.1972 Salinas de Aveiro (40" 40' N - 8" 45' E) Beira 

Litoral, Portugal. 2625 km SSW. 0-0-25. 

9 263 939 * juv. 23.9.1973 Makkevika. 

+ 1.10.1973 Baic de Somme (50" 11' N - 1" 38' E) Somme 

Frankrike. 1400 km StW. 0-0-8. 

9 I59 669 * fv. 30.9.1967 TjØrve (58" 06' N - 6" 37' E) Lista, Vest- 

Agder (Kgre Olsen). 

x 28.11.1969 Zwijndrecht (Sl0 13' N - 4" 20' E) Antwerpen, 

Belgia. 780 km StW. 2-1-29.

8 116 256 * fv. 10.9.1972 Str&holmen (58" 54' N - 9" 39' E) SkAtØy, 

Telemark (Grenland-gr.). 

v 17.11.1972 Rad& (36" 52' N - 10" 18' E) Tunisia. 2475 km 

S. 0-2-7. 

9 243 705 * fv. 30.8.1970 MØlen (58" 58' N - 9" 49'sE) Brunlanes, Vest- 

fold (Halvdan Mgller). 

x 15.9.1970 Hemmes-de-Marcq (50" 59' N - lo 58' E) Pas-de- 

Calais, Frankrike. 1020 km SSW. 0-0-1 6. 

Fra tidligere foreligger ett funn i Nord-Afrika, til og med fra samme omrade 

i Tunisia som de to ovenfor nevnte. 

Temmincksnipe, Calidris remminckii. 

8 116 334 O pull. 7.7.1972 TinnhØlcn (60" 16' N - 7" 36' E) Eidfjord, 

Hordaland (Lars O. Odden). 

/?/ 1.10.1972 Salin-de-Giraud (43" 23' N - 4" 47' E) Bouches- 

du-Rhdne, Frankrike. 1900 km S. 0-2-24. 

Vart første utenlandsfunn av denne art. 

Fjærepl ytt, Calidris moririma (3). 

882 338 * fv. 22.8.1968 Revtangcn. 

v 22.12.1973 Isle of May (56" 11' N - 2" 33' W) Fife, 

Skottland. 550 km SWtW. 540. 

VArt f0rste utenlandsfunn, men en fugl merket med dansk ring i Nordland 

ble i februar 1950 funnet i Skottland. 

Myrsnipe, Calidris alpina (20). 

815 172 * fv. 3.10.1951 Revtangen. 

v 13.7.1971 Aflandshage (55" 33' N - 12" 36' E) Amager, 

Sjrclland, Danmark. 560 km SE. 19-9-10. 

896 435 * fv. 29.8.1972 Revtangen. 

v 4.10.1973 Cap Timiris (19" 22' N - 16" 30' W) Martritania. 

1-1-5. 

Av plasshensyn utelates innenlandsfunn og ett i Danmark 1973 uten funn- 

mined. De Øvrige 151 er gjengitt i tabcllcn, mcd unntak av nr. 815 172, som 

cr vAr eldste myrsnipe hittil, og nr. 896435, som er vhrt sØrligste gjenfunn 

av arten. (Se neste side.) 

Tundrasnipe, Calidris ferruginea. 

890 920 * fv. 13.8.1972 VadsØya (70" 04' N - 29" 45' E) Vadsp, Finn- 

mark (S. Jacobsen). 

+ 26.8.1872 Tallin (59" 26' N - 24" 45' E) Estland, U.S.S.R. 

1220 km StW. 0-0-13. 

Vtirc 5 tidligere funn skriver seg fra Danmark, England og Frankrike.

U.S.S.R. 1 

Finland 1 1 

rver lgc 2 2 

Danrna r k 3 4 l 1 1 2 

Tysklarid 1 1 1 

Polen l 3 

Keder land 1 2 1 6 

Relqia 1 l 

Lkottlnnd 1 2 

E-gl.h!ales 10 4 3 6 11 3 5 1 4 5 13 

Y. irland 1 1 

Frankrike 9 2 9 3 1 4 l 5 

Spania 1 1 1 1 1 

I talin 1 1 

Karokko 1 1 

26 14 15 11 14 5 l3 't 5 l 10 33 

'rabel1 I. Gjenfunn av myrsnipe, ordnet etter land og mhned. - Recoveries of 

Cal. alpina 1971-73. 

Polarsnipe, Calidris canutits (2). 

7 122 896 * juv. 6.9.1972 Makkevika. 

+ ca. 15.9.1972 Cayeux-sur-Mer (50" 11' N - 1" 30' E) 

Somme, Frankrike. 1400 km StW. 0-0-9. 

789 788 Q 

fv. 20.8.1965 Revtangen. 

v 28.7.1972 Sydn-Skogames (64" 47' N - 22" 36' W) 

Hnappadalssysla, Island. 6-1 1-8. 

797 835 * fv. 1.9.1966 Revtangen. 

x (ingen dato) Frederikshavn (57" 26' N - 10" 32' E) Jylland, 

Danmark. 390 km ESE. 

796 924 * fv. 4.9.1966 Revtangen. 

+ 5.9.1973 BØvling Fjord (56" 25' N - 8" 09' E) Jylland, 

Dwimark. 300 km SES. 7-0-1. 

7 103 528 * fv. 17.9.1966 Revtangen. 

v 4.12.1971 Hcacham (52" 53' N -O0 28' E) Norfolk, England. 

720 km SWtW. 5-2-17. 

7 103 469 * fv. 30.9.1966 Revtangen. 

v 20.8.1971 Pilling (53" 56' N - 2" 54' W) Lancashire, 

England. 750 km SW. 4-10-21.

4 fugl, 

795 393 

2 fugl, 

7 I20 134 


v 8.10.1972 Thornham (52" 58' N - 0" 36' E) Norfolk, 


* fv. 10.8.1967 Revtangen. 

v 8.10.1972 Thornham, England. 5-1-28. 

fv. 13.8.1968 Revtangen. 

+ 10.9.1968 Ria de Aveiro (40" 38' N - 8" 39' W) Beira 

Litoral, Portugal. 2250 km SSW. 0-0-28. 


v 19.2.1972 Snettisham (52" 51' N - 0" 27' E) King's Lynn, 

Norfolk, England. 710 km SSW. 2-5-13. 


+ 12.6.1972 Bias do Sul, Olhiio (37" 01' N - 7" 50' W) 

Algarve, Portugal. 2580 km SSW. 2-9-4. 


v 30.8. Revlangen - + 4.9.1971 Agger Tange (56" 45' N - 

8" 15' E) Jylland, Danmark. 270 km SE. 0-0-5. 

+ 4.9.1971 Vester Vedsted (55" 17' N - 8' 42' E) Jylland, 


x 19.3.1972 Amble (55" 20' N - l o 34' W) Northumberland, 

England. 570 km SW. 0-6-19. 

v 8.10.1972 Thornham (se ovenf.) England. 1-1-9. 

* juv. 30.8.197 1 Revtangen. 

+ 10.12.1972 Bourcefranc-le-Chapus (45" 51' N - 1' 09' W) 

Charente Maritime, Frankrike. 1500 km SSW. 1-3-10. 

v 30.7.1972 North Wootton (52" 49' N - 0" 26' E) King's 

Lynn, Norfolk, England. 720 km SSW. 0-1 1-0. 

v 8.6.1974 Alert (82" 30' N - 62" 00' W) Ellesmere Island, 

Canada. 2-9-9. 

2 filgl, * juv. 30.8.1972 Revtangen. 

7 140 133 + 3.9.1972 Oye-Plage (50" 59' N - 2" 03' E) Pas-de-Calais, 


7 140 134 + 12.8.1973 Calais (50" 57' N - 1" 50' E) Pas-de-Calais, 

Frankrike. 910 km SSW. 0-11-13. 

7 140 143 O juv. 5.9.1972 Rcvtangen. 

+ 20.9.1972 Marennes (45" 49' N - 1 07' W) Charente 

Maritime, Frankrike. 1500 km SSW. 0-0-15. 

Tidligere ett funn fra Island (juni) og to funn fra GrØnland (juni/august) 

pckte mot en fjern hjemstavn i NW for en del av polarsnipene som trekker 

langs vAr kyst. Likevcl er funnet av nr. 7 120 133 gjort overraskende langt

nord, omtrent så langt nord som det finnes land og bare 7% grad fra Nord- 

polen; oversomringen i England av den l-hige fugl er ogsh av interesse. 

SandlØper, Crocerhia alba. 

888 597 fv. 29.8.1970 Revtangen. 

v 28.7.1972 Snettisham (52" 51' N - 0" 27' E) King's Lynn, 

Norfolk, England. 710 km SSW. 1-10-29. 


8 103 964 /?/ 0.2.1972 St.-Valery-surSomme (50" 11' N - 1" 38' E) 

Somme, Frankrike. 1000 km SSW. 0-5-26. 

8 103 957 v 19.2.1972 Hunstanton (52" 57' N - 0" 30' E) Norfolk, 


M9 484 * juv. 5.9.1972 Revtangen. 

/?/ 0.8.1973 Viana do Castelho (41" 41' N - 8" 52' E) Minho, 


896 563 * juv. 26.8.1973 Reviangen. 

+ 8.9.1973 Meuvaines (49" 20' N - 0" 34' W) Calvados, 

Frankrike. 1 120 km SSW. 0-0-13. 

Brushanc, Philomachus pugnax. 

7 142 330 fv. 9.8.1973 Nesseby (70" 09' N - 28" 54' E) Finnmark 

(Leon Johansson). 

+ 27.8.1973 S. Giuliano Terme (43" 45' N - 10" 25' E) Pisa, 

Italia. 3120 km SSW. 0-0-18. 

661 553 * ad. $ 20.7.1973 Skjaaholmen (70" 08' N - 28" 45' E) 

Nesseby, Finnmark (Leon Johansson). 

i- 27.8.1973 Konotop (Sl0 16' N - 33" 08' E) Sumy, Ukraina, 

U.S.S.R. 0-1-7. 

737 153 * ad. 9 12.6.1970 Karlebotn (70" 07' N - 28" 35' E) Nesseby, 

Finnmark (Einar Brun). 

v 4.4.1971 Rieselfelder, Miinster (51" 58' N - 7" 37' E) 

Nordrhein-Westfalen, T.vskland. 2280 km SSW. 0-9-23. 

7 100 571 o fv. 9 4.8.1968 VadsØya (Jostein Grastveit). 

+ 21.3.1971 Arkaka-Paphos (34" 56' N - 32" 30' E) Cypros. 

2-7-17. 

650 655 * fv. $ 4.8.1968 VadMya (Jostein Grastveit). 

+ (14.4.1971) Thessaloniki (40" 38' N - 22" 58' E) Hellas. 

3350 km StW. (2-8-10). 

650 673 fv. $ 8.8.1968 Vawya (Jostein Grastveit). 

+ 29.8.1971 Khorly (46' 07' N - 33" 17' E) Kalanchak, 

Khemn, Ukraina, U.S.S.R. 3-0-21.

* fv. 8 17.8.1969 Vadsoya (Jostein Grastveit). 

+ 9.3.1971 Montesilvano Spiaggia (42" 29' N - 14" 08' E) 

Italia. 3220 km StW. 1-6-20. 

* fv. 8 22.8.1969 VadsØya (Jostein Grastveit). 

+ (8.3.1971) St. Augustin, Royan (45' 38' N - 1" 02' W) 

Charente-Maritime, Frankrike. 3200 km SSW. (1-6-14). 

* fv. $ 21.8.1970 VadsØya (Jostein Grastveit). 

+ hØsten 1971 Øra (59" 11' N - 10" 58' E) Fredrikstad, Øst- 

fold. 1470 km S. 1-7-7. 


+ 28.8.1973 Meiiby (58" 27' N - 13" 01' E) Skaraborgs liin, 

Sverige. 1520 km SSW. 0-0-14. 

fv. 8 22.8.1973 VadsØya (Jostein Grastveit). 

x 16.9.1973 Stollhamm (53" 31' N - 8" 22' E) Oldenburg, 

Niedersachsen, Tyskland. 2130 km SSW. 0-0-25. 


+ 22.10.1973 Kaedi (16" 12' N - 13" 32' W) Mauritania. 

0-1-29. 

juv. 9 6.8.1970 RØrvik (62" 33' N - 6" 06' E) Vigra, MØre 

& Romsdal (Orn. sl. Vigra). 

+ 28.5.1973 Inta (66" 06' N - 60" OG' E) Komi, A.S.S.R., 

U.S.S.R. 2-9-22. 

* juv. 8 27.8.1972 Makkevika. 

+ 11.2.1973 St. Vivien de Medoc (45" 26' N - lo 02' W) 

Gironde, Frankrike. 1950 km SiW. 0-5-15. 

* fv. 9 13.8.1968 Revtangcn. 

+ 19.8.1972 Beversluis Plaat (51" 54' N - 4" 41' E) Biesbos, 


fv. $ 13.8.1968 Revtangen. 

+ 29.3.1973 Rivalta sul Mincio (ca. 45" 20' N - 10" 40' E) 

Mantova, Italia. 1560 km SSE. 4-7-16. 

* juv. 27.8.1972 MØlen (58" 58' N - 9" 49' E) Brunlanes, 

Vestfold (Odd W. Borge). 

+ 7.9.1972 Marais de Brouage (45' 52' N - 1 " 04' W) 

Charente-Maritime, Frankrike. 1650 km SSW. 0-0-1 1. 

juv. $ 31.8.1972 Rosnesstranda (59" 21' N - 10" 45' E) 

Kurefjorden, Rygge, Østfold (Kurefjord-gr.). 

+ 11.8.1973 Volchansk (30" 15' N - 36" 58' E) Kharkov, 

Ukraina, U.S.S.R. 0-1 1-11.

Merkingen av denne art, saerlig i Finnmark, har i de senere Ur gitt et ganske 

stort antall gjenfunn, men dct er forcl~pig vanskelig i finne noen klare linjer i 

trekkforiØpet. Spredningen av funnene er stor, innen en vid sektor og fordelt 

pii mange land, hvorav Tyskland, Hellas, Kypros og Mauritania i nierværende 

niuteriale for fØrste gang kommer med. 

Rastilk, Tringa totanus (1). 

7 107 177 * fv. 26.8.1971 VadsØya (Jostein Grastveit). 

+ 19.9.1971 Ballum (55" 05' N - 8" 40' E) Jylland, Danmark. 

1975 km SSW. 04-24. 


+ (I 1.2.1973) Monrovia (6" 20' N - 10" 46' W) Liberia. 

(0-5- 14). 

Ilet siste er viirt hittil sØrligste fiinn; tidligere har vi to oktober-funn i 

Senegal. 

Gluttsnipe, Tringa nebirlaria. 

661 265 * juv. 25.8.1973 Øm (59" 10' N - 10" 59' E) Fredrikstad, 

Østfold (Fredrikstad-gr.). 

x 30.11.1973 Cervatos de la Cueza (42" 17' N - 4" 45' W) 

Palencia, Spania. 2160 km SSW. 0-2-26. 

7 133 066 * juv. 15.8.1972 Rosnesstranda (59" 21' N - 10" 45' E) Kurefjorden, 

Rygge, Østfold (Kurefjord-gr.). 

i- 0.8.1972 St.Martin-de-Brkhal (48" 54' N - 1" 33' W) 

Manche, Frankrike. 1425 km SWtS. O*?. 

Viire fØrste funn av denne art. 

Skogsnipe, Tringa ocltropus. 

887 506 * fv. 13.8.1969 PresterØdkilen (59" 16' N - 10" 26' E) TØns- 

berg, Vestfold (TØnsberg-gr.). 

/?/ 12.11.1973 Douar Charadi (31" 45' N - 8" 30' W) 

Marrakech, Marokko. 4-3-0. 

Bare ett tidligere gjenfunn, i Spania (september). 

Strandsnipe, Tringa hypoleucos. 

8 107 039 o pull. 11.6.1971 Harveland (58" 32' N - 8" 50' E) A. Moland, 

Aust-Agder (Ame Harveland). 

i- 14.7.1972 Marans (46" 18' N -- 1" 00' W) Charentc- 

Maritime, Frankrike. 1510 km SSW. 1-1-3. 

Lappspove, Limosa lapponica. 

2 fugl, * fv. 5.9.1971 Revtangen. 

544 415 x okt./nov. 1971 Whiteness Head (57" 36' N - 4" 00' W) Fort 

George, Inverness, Skottland. 570 km WtS. 0-l-?.

544 414 v 24. l 1.197 1 Holy Island (55" 42' N -- 1 " 48' W) Northumbcr- 

land, England. 540 km SWtW. 0-2-19. 

643 197 juv. 19.9.1972 Rcvtangen. 

/?/ 0.1.1973 Rii de Avciro (40" 38' N - 8" 40' W) Beira 

1-iloral, PorrcrgaL 2250 km SSW. 0-3-?. 

608 786 juv. 23.9.1972 Revtangcn. 

+ ca. 25.9.1972 Marais de la Seudre (45" 48' N - I" 09' W) 

Charente-Maritime, Frankrike. 1500 km SSW. 0-0-?. 

Storspovc. Numenius arquuta. (2) 

425 593 0 pull. 18.6.1972 Reve (58" 45' N -- 5" 30' E) Klepp, Roga- 

land (Ingvar Byrkjedal). 

x 11.12.1972 Wexford (ca. 52" 19' N - 6" 26' W) Eire. 1050 

km SW. 0-5-23. 

Rugde, Sco1opa.r rirsticola (2). 

656 982 * fv. 14.10.1971 Halhjem (60" 09' N - 5" 25' E) Os. Horda- 

land (Os-gr.). 

+ 3.12.1973 Shielhill (56" 42' N - 2" 58' W) Forfiir, Angus, 

Skottland. 625 km SWtW. 2-1-19. 

656 914 0 pull. 16.5.1971 BjØrnen (60" 08' N - 5" 27' E) Os, Horda- 

land (Os-gr.). 

+ 2.1.1972 Senoville (49" 24' N -- 1" 50' W) Manche, 


657 014 * f v. 13.10.1969 Rcvtangcn. 

+ 21.3.1971 Øster Neisig (57" 06' N - 10" 13' E) Jylland. 

Danmark 340 km SEtE. 1-5-8. 

Enkeltbek kasin, Gallinago gallinago (I). 

7 116 628 juv. 30.8.1971 Makkevika (Orn. st. Vigra). 

x 8.4.1973 Elling Mark (55" 58' N - 9" 50' E) Jylland, 


7 122818 * juv. 13.8.1972 Makkevika. 

+ 3.3.1973 Saint Morillon (44" 39' N - 0' 31' W) Girond?, 

Frankrike. 2030 km SSW. 04-18, 

7 122 X26 * juv. 14.8.1972 Makkevika. 

+ 22.10.1972 prov. Santander (ca. 43" 30' N -- 3" 50' W) 

Spania. Ca. 2230 km SSW. 0-2-8. 

7 127 181 * fv. 5.10.1973 Makkevika. 

+ 16.12.1973 Alcacer do Sal (38" 22' N - 8" 30' W) 

Estremadura, Portirgal. 2820 km SSW. 0-2-11.

7 108 231 o fv. 29.7.1970 Runde (62" 25' N - 5" 35' E) HcrØy, MØrc & 

Romsdal (Olav Johansen). 

x ca. 15.3.1971 Macroom (51 " 54' N - 8" 57' W) Cork, Eire. 

1460 km SW. 0-7-?. 

7 129 714 O pull. 13.6.1972 Vernfly (60" 04' N - 5" 26' E) Tysncs, 

Hordaland (Os-gr.). 

+ 7.1.1973 Co. Cork (ca. 52" 00' N - 8" 30' W) Eire. Ca. 1250 

km SW. 1-6-25. 

744 527 q fv. 18.8.1973 Grude (58" 48' N - 5" 38' E) Klepp, Rogaland 

(A. Bernhoft-Osa). 

+ 12.12.1973 Kilbrittain (51" 40' N - 8" 41' W) Cork, Eire. 

1180 km SW. 0-3-24. 

7 125 4.52 ad. 4.9.1972 Kjcnnetjernct (59" 14' N - 10" 51' E) OnsØy, 

Østfold (Kj.orn.st.). 

x 15.8.1973 Hoytiiiiscnkanava (62" 38' N - 29" 40' E) Joensuu, 

Kuopio, Finlanrl. 1080% km ENE. 0-1 1-1 1. 

778 983 fv. 21.8.1972 Rosnesstranda (59" 21' N - 10" 45' E) Kure- 

fjorden, Rygge, Østfold (Kurefjord-gr.). 

+ 11.1 1.1972 Tribehou (49" 13' N - 1 O 14' W) Manche, 

Frankrike. 1375 km SW. 0-2-21. 

Tilveksten er like stor som i alle tidligere Ar tilsammen hva utenlandsfunn 

angar. Sammenlagt viser de en stor spredning, fra Skottland i nord til Italia 

og Portugal i sØr. Av interesse er ogs8 indikasjonen pii at finske fugl trekkcr 

gjennom Norge (nr. 7 125 452). 

Kvartbekkasin, Lymnocryptes minfinus. 

894 698 o juv. 19.9.1972 Makkevika (Orn. st. Vigra). 

+ 10.3.1973 St. Bonnet (45" 29' N - 0" 07' W) Charente- 

Maritimt, Frankrike. 1960 km StW. 0-5-19. 

Tidligere 3 funn fra Spania og Portugal, desember/januar. 

Svgmmcsnipe, Phalaropus lobotus (5). 

2 fugl, * juv. 15.8.1971 Vadsoya (Jostein Grastveit). 

8 114 150 + 15.8.1972 Shevchenkovo (49" 41' N -- 37" 1 l' E) Kharkov, 

U.S.S.R. 1-0-0. 

8 114 176 + 26.9.1971 Dubovskoc (47" 25' N - 42" 47' E) Ilostov-na- 

Donu. U.S.S.R. 0-1-1 1. 

8 115 256 * juv. 11.8.1972 VadsØya (Jostein Grastveit). 

/?/ 21.9.1972 Ufa (54" 47' N - 55" 56' E) U.S.S.R. 0-1-6.

Hettemilke, Larits ridibirndus (I l). 

626 778 O pull. 18.6.1958 Madla (58" 47' N - 5" 40' E) Stavanger, 

Rogaland (I'oralf Bertelsen). 

x 7.8.1970 Minster (51" 26' N - 0" 49' E) Kent, England. 

900 km SSW. 12-1-20. 

634 524 O pull. 20.5.1959 Madla (Toralf Bertelsen. 

x 27.12.1972 Helensburgh (56" 01' N - 4" 44' W) 

Dunbartonsliire, Skottland. 700 km WSW. 13-7-7. 

635 97.5 O pull. 17.6.1960 Øksnevad (58" 48' N - 5" 41' E) Klepp, 

Rogaland (Tor O. Olsen). 

x 11.6.1973 Alnmoutli (55" 23'N - l" 36'W) Northumberland, 

England. 570 km SW. 12-1 1-25. 

629 533 O pull. 7.7.1965 Hestholmcn (59" 10' N - 10" 59' E) Torsnes, 

0stfold (Per Pethon). 

x 5.6.1973 Rode (62" 02' N - 17" 16' E) Gnarp, Hiilsingland, 

Sverige. 475 km NE. 7-10-29. 

655 539 O pull. 1.7.1972 Hestholmen (B. Andersen, K. MØkleglrd). 

x 1,10.1972 Risghrdbredning (56" 46' N-9" 15' E) Limfjorden, 

Danmark. 300 km SSW. 0-3-0. 

3 fugl, O pull. 15.6.1970 Akersvika (60" 48' N - 11" 07' E) Hamar, 

Hedmark (Per NØkleby). 

630 134 + 16.8.1970 Klejtrup SØ (56" 36' N - 9" 39' E) Jylland, 

Danmark. 470 km S. 0-2-1. 

630 135 4- 12.9.1970 Haslevgbrde Å (56" 47' N - 10" 16' E) Øst- 

Jylland, Dantnark. 450 km S. 0-2-28. 

630 140 x 14.10.1971 Engwierum (53" 19' N - 6" OS' E) Friesland, 

Nederland. 890 km SSW. 1-3-29. 

Sildemike, Larus fuscits (21). 

423 896 O pull. 8.7.1971 Hamnamyrene (62" 21' N - 6" 05' E) Hareid, 


x (20.9.1971) Cadeby (52' 38' N - l" 22' W) Leicester, 

England. 1 170 km SW. (0-2-12). 

425 300 O pull. 30.6.1968 LyngØy (60" 05' N - 5" 31' E) Tysnes Horda- 

land (J. avredal, Johs. Lyssand). 

/?/ 10.10.1973 Pas-de-Calais (ca. 50" 30' N - 2" 20' E) 

Frankrike. Ca. 1050 km SLW. 5-3-10. 

431 162 O pull. 17.7.1970 (Os-pr.). 

x 22.10.1971 Plage de Tenes (36" 1 I' N - 1" 21' E) El Asnam, 

Algeria. 2650 km StW. 1-3-5. 

434 037 O pull. 2.7.1972 LyngØy (Os-gr.). 

+ (22.3.1973) Menzel Bourguiba, Tirnisia. (0-8-20).

O pull. 22.7.1969 MØren (58" 59' N - 10" 58' E) Tisler, Hvaler, 

Østfold (B. Andersen, K. MØklegArd). 

+ 1971-72 Randers Fjord (56" 37' N - 10" 19' E) Jylland, 

Danmark. 275 km S. 

434 20 1 O pull. 16.7.1972 MØren (Andersen, MØklegArd). 

x okt./nov. 1972 Sahara Espaiiol (27" 25' N - 13" 13' W). 

0-3-?. 

436 607 O pull. 15.7.1973 MØren (Fredrikstad-gr.). 

+ aug./sept. 1973 Bilstrup (56" 33' N - 9" 01' E) Jylland, 

Danmark. 290 km SSW. 

Nr. 434 201 ble fanget ombord p& et fiskefartØy utenfor kysten av Afrika. 

GrimAke, 

4 fugl, 

319 521 

423 974 

123 989 

319 520 

Larus argentarus (75). 

O pull. 4.8.1972 KongsØya (70" 43' N - 29" 30' E) Berlevbg 

Finnmark[Exp. G. Schmidt v/ K. Hein). 

Q Mgre 

+ 1.10.1972 Liminganlahti (64" 51' N - 25" 18' E) Liminka, 

Oulu, Finland. 675 km StW. 0-1-27. 

+ 3.12.1972 Griisten Bugt (54" 55' N - 9" 36' E) SØnder- 

jylland, Danmark. 2010 km SSW. 0-3-29. 

+ 17.2.1973 BjØrnØ (55" 04' N - 10" 15' E) Fyn, Danmark. 

1980 km SSW. 0-6-13. 

x 5.5.1973 Hamburg-Finkenwerder (ca. 54" 33' N - 10" 00' E) 

Tyskland. 2340 km SSW. 0-9-1. 

0 pull. (1959 el. senere) BleiksØy (69" 17' N- 15" 53' E) Ande- 

nes, Nordland (Øystein Olsen). 

v 12.12.1973 Slyfield Green (Sl0 14' N - 0" 35' W) Guildford, 

Surrey, England. 2210 km SSW. 

O pull. 18.7.1967 Bleiksfly (Otto Frengen). 

+ (dato ?) Skagen (57" 44' N - 10" 36' E) Jylland, Danmark. 

1310 km. StW. 

O pull. 19.7.1967 BleiksØy (Otto Frengen). 

+ 5.9.1971 Vrist (56" 36' N - 8" 10' E) Jylland, Danmark. 

1460 km SSW. 4-1-17. 

0 piill. 5.7.1973 Sveslingan (62" 43' N - 6" 14' E) Haram, 

& Romsdal (Orn. st. Vigra). 

+ 19.11.1973 VorupØrc (56" 57' N - 8' 21' E) Thy, Jylland, 


o pull. 30.6.1970 Hellevikhornet (62" 38' N-6" 09' E) LepsØy, 

Haram, MØre & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

+ 26.2.1972 Issehoved (56" 00' N - 10" 34' E) SamsØ, 

Danmark. 800 km SSE. 1-7-27.

433 636 O pull. 1.7.1970 Hellevikhornct (Orn. st. Vigra). 

+ nov.,/des. 1971 Hooge (54" 33' N -- 8" 32' E) Schleswig- 

Holstein, Tyskland. 920 km StE. 1-4-1. 

2 fugl, o pull. 10.7.1970 RØnslad (62" 37' N -- 6" 09' E) LepsØy, 


432 034 + 13.1.1971 Region de Dunkerque (ca. 50" 50' N - 2" 30' E) 

Nord, Frankrike. 1320 km StW. 0-6-3. 

432 095 + 7.2.1971 Hirtsholmene (57" 28' N - 10" 37' E) 

Fredrikshavn, Danmark. 625 km SSE. 0-6-28. 

431 702 o pull. 9.7.1971 RØnstad (Orn. st. Vigra). 

x 8.2.1972 Hastings (50" 5 l' N - 0" 36' E) Sussex, England. 

1350 km StW. 0-7-0. 

434 540 o pull. 10.7.1971 RØnstad (Orn. st. Vigra). 

x 20.2.1972 Kattendijke (51" 32' N - 3" 57' E) Goes, Zeeland, 


434 784 O pull. 26.6.1973 Rundc (62" 25' N - 5" 38' E) HerØy, MØre 

& Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x 7.10.1973 Upper Kellas Farm, Dundee (56" 28' N - 3" 00' 

W) Angus. Skottland. 830 km SW. 0-3-1 1. 

o pull. 10.7.1972 BØneset (62" 22' N - 5" 45' E) LcinØy, MØre 

& Romsdal (Olav Johansen). 

+ 27.1 1.1972 Agger (56" 47' N - 8" 15' E) Jylland, Danmark 

650 km StE. 0-4-17. 

O pull. 9.7.1954 Rauer (58" 59' N - 10" 14' E) TjØlling, 

Vestfold (Hasse LØnne). 

x 0.13.1973 Hirtshals (57" 35' N - 9" 57' E) Jylland, Danmark. 

160 km S. 19-4-?. 

Svart bak, hrus marirtus (25). 

313 661 0 pull. 6.7.1969 Hasfjord (70" 30' N - 22" 18' E) SØrØy, 

Finnmark (Per Tgimmeris). 

x 25.8.1972 Lynemouth (55" 13' N - 1" 31' W) Morpeth. 

Nortliumberland, England. 2080 km SWtS. 3-1-19. 

3 fugl. o pull. 27.7.1970 Uksn~yane 

(62" 45' N - 6" 23' E) SandØy, 

MØrc & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

316 380 x 14.3. 1971 Mariager Inderfjord (56" 39' N - 9" 51' E) 

Jylland, Danmark. 720 km SSE. 0-7-15. 

3 14 557 x (0.8.1973) Ncuharlingersiel (53" 42' N - 7" 42' E) Aurich, 

Niedersachscn, Tyskland. 1020 km S. (3-0-1). 

316 367 x (22.10.1973) Rye (50' 57' N -. 0" 44' E) Sussex. England. 

1380 km StW. (3-2-25).

2 fugl, O pull. 27.7.1970 Sveslingan (62" 43' N - G" 14' E) Haram, 


316 173 x 31.10.1971 St. Peter-Ording (54" 20' N - 8" 37' E) 

Schlcswig-Holstein, Tyskland. 950 km StE. 1-3-4. 

316 330 x 19.9.1973 Maldon (51 " 45' N - 0" 40' E) Essex, England 

1275 km SSW. 3-1-23. 

2 fugl, 

316 614 

O pull. 22.7.1971 Sveslingan (Orn. st. Vigra). 

x 28.3.1972 Skrerbrek-RØmØ (55' 09' N - 8" 41' E) Jylland, 

316 G59 


i- 14./19.9.1972 Herenduinen (52" 26'N - 4" 35' E) Santpoort, 

Noord Holland, Nederland. 1160 km S. 1-l-?. 

3 16 657 O pull. 25.7.1972 Sveslingan (Orn. st. Vigra). 

x (2.10.1972) Marvaux, Ardennes, Frankrike. 1500 km S. 

(0-2-7). 

O pull. 8.7.1971 BØneset (62" 22' N - 5" 45' E) LeinØy, HerØy, 


x 9.1.1972 Kiver Medway, Strood (51 " 24' N - 0" 32' E) Kent, 


O pull. 2.7.1972 BØneset (Om st. Vigra). 

x 3.11.1972 Lowcstoft (52" 29' N - l " 45' E) Suffolk, England. 

1150 km StW. 0-4-1. 

414 629 O pull. 23.7.1965 Langvingen (61" 44' N - 4" 57' E) Breman- 

ger, Sogn & Fjordane (AsbjØrn NybØ). 

x 2.1.1971 Rampside (54" 06' N - 3" 10' W) Barrow-in-Furness, 

Lancashire, England. 980 km SW. 5-5-10. 

2 fugl, O pull. 8.7.1972 Kvitingane (61" 36' N - 4" 44' E) Kinn, Flora, 

Sogn & Fjordane (Vidar Seim). 

307 954 + 24.1.1973 Hirtshals (57" 35' N - 9" 56' E) Jylland, 

Danmark. 540 km SEtS. 0-6-16. 

307 951 x 0.7.1973 St. Abbs Head (55" 54' N - 2" 08' W) Benvickshire, 

Skortland. 760 km SWtS. 0-1 l-?. 

307 960 O pull. 27.7.1972 Ytter~y fyr (Gl0 34' N - 4" 41' E) Flora, 

Sogn & Fjordane (Vidar Seim). 

x 29.5.1973 Rcdcar (54" 37' N- 1 O 01' W) Yorkshire, England. 

870 km SSW. 0-10-2. 

315 562 O pull. 22.7.1973 Sgirviken (60" 16' N - 4" 57' E) Telavbg, 

Sund, Hordaland (Gunnar Langhelle). 

x 2.10.1973 Humber, Grimsby (53" 35' N - 0" 05' W) Lincoln- 

shire, England. 820 km SW. 0-2-10.

2 fugl, 

317 348 

317 338 

o pull. 2.7.1971 Flatøy (60" 09' N - 5" 14' E) Austevoll, Hor- 

daland (Os-gr.). 

x 4.1.1972 Graythorp (54" 38' N - 1" 12' W) Hartlepool, 

Durham, England. 730 km SWtS. 06-2. 

o pull. 6.7.1972 Sangen (60" 04' N - 5" 04' E) MØkster, 

Austevoll, Hordaland (Pcr Solemdal). 

i- 28.10.1972 Workum (52" 56' N - 5" 26' E) Friesland, 


x 10.1.1973 Esbjerg (55" 29' N - 8" 24' E) Jylland, Danmark. 

550 km SSE. 0-6-4. 

o pull. 4.7.1971 Austnes (59" 43' N - 5" 24' E) Moster, B~mlo, 


+ 14.9.1971 Reback (55" 29' N - 9" 32' E) Koldingfjord, 

Jylland, Danmark. 530 km SSE. 0-2-10. 

O pull. 1.7.1972 Kvalvik (59" 18' N - 4" 53' E) Utsira, Roga- 

land (Karl Hagelund). 

x 14.9.1973 Boulby, Skinningrove (54" 34' N - 0" 54' W) 

Yorkshire, England. 640 km SWtS. 1-2-13. 

o pull. 77.6.1957 Rott (58" 55' N - 5" 30' E) Sola, Rogaland 

(Tore Nielsen). 

x 26.8.1971 Fort Rammekes (51" 27' N - 3" 39' E) Rithem, 

Zeeland, Nederland, 850 km StW. 14-2-0. 

o pull. 13.7.1965 Rott (H. Holgcrsen). 

+ 15.9.1966 Tipperne (55" 53' N - 8" 14' E) Ringk~bing- 

fjord, Jylland, Danmark. 380 km SSE. 1-2-4. 

O pull. 10.7.1971 Rott (.411en Andreassen). 

+ 0.10.1971 Frederikshavn (57" 28' N - 10" 33' E) Jylland, 

Danmark. 340 km ESE. 0-3-1. 

O pull. 16.6.1972 Horpestad (58" 44' N - 5" 33' E) Klepp, 

Rogaland (Martin T. Anfinnsen). 

x (6.2.1973) St. Peter Ording (54" 17' N - 8" 35' E) Schleswig- 

Holstein, Tyskland. 530 km SSE. (0-7-21). 

319 166 0 pull. 25.6.1973 Horpestad (Martin T. Anfinnsen). 

x 23.10.1973 Oddesund Syd (56" 34' N - 8" 34' E) Limfjorden, 

Jylland, Danmark. 290 km SE. 0-3-28. 

Fiskcm&ke, Laarus canrts (39). 

545 006 0 pull. 7.7.1971 Saltjern (70" 04' N - 30" 00' E) VadsØ, Finn- 

mark (Jostein Grastveit). 

i- 18.9.1971 Scveromorsk (69" 07' N - 33" 26' E) Murmansk, 

U.S.S.R. 180 km SE. 0-2-1 1.

532 390 O pull. 30.6.1971 Rambergliolmen (64" 02' N - 11" 14' E) 

Verran, Nord-Trandelag (Sigmund Haldhs). 

+ 0.3.1972 Glen Dye (56" 55' N - 2" 35' W) Kincardineshirc, 

Skotrland. 1080 km SW. 0-8-1. 

2 fugl, 

549 33 1 

2 fugl, 

547 169 

547 219 

0 pull. 2.7.1971 Tautra (63" 34' N - 10" 36' E) Frosta, Nord- 

TrØndelag (Orn. si. Tautra). 

x 18.12.1971 Aspe (56" 26' N - 8" 31' E) Jylland, Danmark. 

800 km StW. 0-5-16. 

O pull. 7.7.1972 Tautra. 

v 6.9.1972 Lynemouth (55" 13' N - 1" 31' W) Morpeth, 

Northumberland, England. 1 180 km SW. 0-2-0. 

+ 11.9. 1973 Villerslev Enge (55" 24' N - 8" 43' E) Jylland, 

Danmark. 930 km StW. 1-2-4. 

O pull. 22.7.1972 Tautra. 

x 28.4.1973 Spilsby (53" 11' N - 0" 05' E) Lincolnshire, 

England. 1320 km SSW. 0-9-6. 

O juv. 1.8.1972 Tautra. 

x 28.1.1973 Stirling (56" 07' N - 3" 57' W) Skottland. 1170 km 

SW. 0-5-27. 

O pull. 5.8.1970 SØgard (62" 42' N - 6" 22' E) FjØrtoft, 

Haram, MØre & Romsdal (Om. si. Vigra). 

x 4.1.1971 Wharton (53" 12' N-2" 30' W) Winsford, Cheshire, 


O pull. 28.7.1970 Malen (62" 42' N - 6" 26' E) FjØrtoft, 


x 9.1.1971 Whitstable (51 O 22' N - 1 02' E) Kent, England. 

1320 km SSW. 0-5-12. 

O pull. 24.7.1970 Davik (62" 41' N - 6" 24' E) FjØrtoft, 

Haram, M#re & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

x (23.7.1971) Dunswell (53" 48' N - 0" 22' W) Yorkshire, 

England. 1080 km SSW. 0-1 1-29. 

+ 20.8.1971 Leybucht (53" 32' N - 7" 06' E) Norden, 

Niedersachsen, Tyskland. 1025 km S. 14-27. 

0 pull. 25.7.1970 Davik (Orn. st. Vigra). 

x 0.4.1972 East Guldeford (50" 58' N - 0" 46' E) Rye, Sussex, 

England. 1375 km SSW. 1-9-1. 

O pull. 24.7.1973 GrasØyane (62" 26' N - 5" 45' E) Her~y, 


x 6.11.1973 Croglin (54" 49' N - 2" 39' W) Cumberland, 

England. 980 km SSW. 0-3-13.

2 fugl. 

548 649 

548 666 

2 fugl, 

540 618 

511 422 

0 pull. 11.7.1973 Hamnamyrene (62" 21' N-6" 06' E) Hareid, 


x 6.9.1973 Stauning (55" 58' N - 8" 23' E) Jylland, Danmark. 

730 km StE. 0-1-26. 

x (9.10.1973) Stubbergard SØ (56" 26' N - 8" 55' E) Jylland, 

Danmark. 680 km SSE. (0-2-28). 

O pull. 19.7.1972 Eggholmane (62" 13' N - 5" 22' E) Sande, 

MØre & Romsdal (Om. st. Vigra). 

v 7.10.1972 Pilling (53" 56' N - 2" 54' W) Fleetwood, 

Lancashire, England. 1050 km SSW. 0-2-18. 

O juv. 10.7.1971 L. Dysvikholmen (60" 12' N - 5" 58' E) 

Strandebarm, Kvam, Hordaland (Gunnar Langhelle). 

x 23.12.1971 Dumfries (55" 04' N - 3" 37' W) Skottland. 825 

km SW. 0-5-13. 

O pull. 27.6.1967 Rott (58" 55' N - 5" 30' E) Sola, Rogaland 

(H. Molgersen). 

x 6.8.1971 De Cocksdorp (53" 1 1' N - 4" 51' E) Texel, 

Nederland. 650 km S .4-1-10. 

O pull. 3.7.1958 Tingelsete (58" 25' N - 6" 00' E) Eigersund, 

Rogaland (Leif Gabrielsen). 

x 14.3.1972 Wierum (53" 24' N - 6" 01' E) Friesland, 

Nederland. 550 km S. 13-8-1 1. 

O pull. 26.6.1973 HoftØya (59" 03' N - 10" 31' E) Fsrder, 

Tjpme, Vestfold. (St-F. om. st.). 

+ 2.9.1973 Kytterne (57" 06' N - 9" 47' E) Limfjorden, 

Jylland, Danmark. 220 km StW. 0-2-7. 

O pull. 29.6.1967 Stigerholmene (59" 06' N - 10" 19' E) 

Sandar, Vestfold (H. A. Skontorp). 

x 0.4.1973 Scunthorpe (53" 36' N - 0" 38' W) Lincolnshire, 

England. 930 km SW. 5-g-?. 

O pull. 1.7.1972 Hestholmen (59" 10' N - 10" 59' E) Torsnes, 

Østfold (B. A. Andersen, K. MØklegBrd). 

+ 19.11.1972 0lby (56" 28' N - 8" 34' E) Jylland, Danmark. 

330 km SSW. 0-4-18. 

x 22.4.1973 North Sands (54" 43' N - 1 " 14' W) Hartlepool, 

Durham, England. 900 km SWtW. 0-9-21. 

O pull. 12.6.1958 Knappholmene (59" 20' N - 10" 44' E) 

Kurefjord, Rhde, Østfold (Per Pethon). 

x sommeren 1972 Hirtshals (57" 35' N - 9" 58' E) Jylland, 

Danmark. 190 km StW. Ca. 14 air.

Makrellterne, 

7 117 518 

2 fugl, 

Sterna hirritido (18). 

o pull. 7.7.1972 Stranda (64" 31' N - 11" 15' E) OtterØy, 

Nord-TrØndelag (Aage Tgrris Ekker). 

+ 13.12.1972 Winneba (5" 22' N -- 0" 38' W) Gliana. 0-5-6. 

O pull. 26.6.1970 Rambergholmen (64" 02' N - 11" 14' E) 

Verran, Nord-TrØndelag (Sigmund Haldiis). 

( ) 29.1.1971 Anyako, Keta Lagoon, Gltana. 0-7-3. 

0 pull. 26.6.1971 Rambergholmen (Sigmund HaldBs). 

+ 5.9.1972 Port-Bouet (5" 14' N - 3" 58' W) CGre-d'lvoire. 

1-2-10. 

O pull. 15.7.1972 Straumen (62" 30' N - 7" 37' E) Ørskog, 


( ) 20.12.1972 pos. 4" 51' N - 6" 10' W, COfe d'lvoire. 0-5-5. 

O pull. 19.7.1973 Larsnes (62" 12' N - 5" 35' E) Sande, MØre 

& Romsdal (Orn. sl. Vigra). 

v (24.9.1973) Den Helder (52" 57' N -- 4" 45' E) Noord- 

Holland, Nederland. 1050 km S. (0-2-5). 

O pull. 7.7.1972 Fiskibygd (62" 06' N - 5" 33' E) Vanylven, 

MØrc & Romsdal (Tollef Helleren). 

v 2.10.1972 Pointe-Noire (4" 46' S - 11 " 53' E) Congo. 0-2-25. 

x 225.1973 Cape Mount, Monrovia (6" 20' N - 10" 46' W) 

Liberia. 0-10-1 5. 

O pull. 19.7.1973 Lisjeholmen (61" 12' N - 5" 22' E) KvnrnsØy. 

Sande, MØre & Romsdal (Orn. st. Vigra). 

( ) (20.11.1973) Guetaria (43" 18' N - 2" 11' W) Guipuzcoa 

Spatiia. 2200 km SSW. (0-4-1). 

O pull. 24.6.1973 Stendaholmen (60" 16' N - 5" 20' E) Fana, 

Hordaland (Gunnar Langhelle). 

( ) 23.9.1973 Golfo de Vizcaya (ca. 43" 50' N - 2" 40' W) 

50 n. m. N f. San Sebastian, Spania. 1900 km SSW. 0-3-0. 

o pull. 30.6.1972 Sandholmane (60" 11' N - 5" 31' E) Os. 


4- 16.1.1973 Sassandra (4" 58' N - 6" 08' W) Cbte d'lvoire. 

0-6- 17. 

0 piill. 2.7.1972 Sandholmane (Os-gr.). 

x 16.12.1972 Plage de N'Gor, Dakar (14" 38' N - 17" 27' W) 

Senegal. 0-5- 14. 

0 pull. 15.7.1973 Sandholmane (Os-gr.). 

x 30.8.1973 Blfivandshuk (55" 33' N - 8" 05' E) Jylland, 

Danmark. 550 km SSE. 0-1-15.

2 fugl. 

7 123 374 

7 I23 369 

7 129 421 

2 fugl, 

O pull. 28.6.1973 Teistane (60" 10' N - 5" 18' E) Skorpo, Os, 


v 23.12.1973 Langebaan Beach (33" 05' S - 18" 02' E) Cap: 

Province, S. Afrika. 0-5-25. 

O pull. 2.7.1971 Austre Bakholmen (60" 06' N - 5' 12' E) 

Austevoll, Hordaland (Os-g.). 

x 0.12.1971 Port-Gentil (O0 40' S - 8" 50' E) Gabon. 0-5-?. 

O pull. 2.7.1972 BBrdsund (60" 00' N - 5" 20' E) Tysnes, 


i- 13.10.1972 Accra (5" 33' N - 0" 15' W) Ghana. 0-3-11. 

O pull. 27.6.1971 Furuholmen (59" 50' N - 5" 36' E) Huglo. 

Stord, Hordaland (Arne Vatten). 

x 29.8.1971 Abcrlady Bay (56" 01' N-7" 52' W) East Lothian, 


+ 4.12.1971 Accra (5" 33' N - 0" 15' W) Ghana. 0-5-7. 

O pull. 20.7.1972 TveitØya (59" 50' N -- 5" 37' E) Huglo, Stord, 

Hordaland (Stord-gr.). 

v 0.12.1972 Accra (5" 33' N - 0" 15' W) Ghana. 04-7. 

O pull. 7.7.1966 Hovaneset (59" 48' N - 5" 32' E) Haga, Stord, 

Hordaland (Arne Vatten). 

x 28.12.1971 Elands Bay (ca. 31" 40' S - 18" 15' E) Cape 

Province, S. Afrika. 5-5-21. 

o pull. 19.6.1972 Hovaneset (Stord-gr.). 

v 21.10.1972 Elmina (5" 09' N - 1 19' W) Gliana. 0-4-2. 

O pull. 4.7.1973 Hovaneset (Stord-gr.). 

+ 27.12.1973 Accra, Gltana. 0-5-23. 

O pull. 4.7.1972 Onglavikholmen (59" 43' N- 5" 20' E) Moster, 

Hordaland (Stord-gr.). 

v 10.10.1972 Lom6 (6" 08' N - lo 14' E) Togo. 0-3-6. 

( ) 28.12.1972 Taway, Ghana. 0-5-24. 

O pull. 9.7.1972 Breivik (59" 40' N - 5" 19' E) Moster, Horda- 

land (Stord-gr.). 

f 29.9.1972 Half Assini (5" 03' N - 2" 53' W) Ghana. 0-2-20. 

O piiil. 18.7.1972 Raudeholmene (58" 25' N - 6" 00' E) Eiger- 

sund, Rogaland (Alrik Nilsson). 

v 8.10.1972 Pointe-Noire (4" 46' S -- 11" 53' E) Congo. Ca. 

7000 km S. 0-2-20.

7 134 476 o piill. 30.6.1973 HoftØya (59" 03' N - 10" 31' E) F~rder, 

Tjgme, Vestfold (St.F. om. si.). 

v 29.9.1973 Libreville (O0 30' N - 9" 25' E) Gabon. 0-3-0. 

Intensivert merking av makrellterne har gitt forholdsvis mange gjenfunn de 

siste iir, bilde fra trekkruten og fra et utstrakt overvintringsomrilde som rekker 

fra Senegal til SØr-Afrika. 

RØdnebbterne, Sierna paradisaea (3). 

7 106 410 o pull. 25.6.1970 Nese (58" 46' N - 5" 44' E) Klepp, Rogaland 

(Ingvar Byrkjedal). 

v 12.6.1973 Agger Tange (56" 45' N - 8" 15' E) Thy, Jylland, 

Danmark. 270 km SEtS. 2-1 1-18. 

Alke, Alca ~orda (3). 

544 65 1 o pull. 4.7.1972 Runde (62" 25' N - 5" 38' E) HerØy, MØre & 

Romsdal (Olav Johansen). 

x 27.11.1972 Greifswalder Bodden, Ludwigsburg (54" 07' N - 

13" 30' E) Bez. Rostock, D.D. R. 1040 km SSE. 0-4-23. 

Lomvi, Uria aalge (6). 

Polarlomvi, Urin lomvia. 

323 131 0 ad. 15.7.1968 Signehamna (79" 10' N'- 11" 50' E) Korsfjorden, 


+ 18.6.1972 Godthibsfjorden (ca. 64" 10' N - 51" 40' W) 

Gr~nland. 3-1 1-3. 

Dette cr viirt 9. gjenfunn av polarlomvi, samtlige merket pi Spitsbergen og 

alle funnet igjen pa GrØnland. 

Teiste, Cepphlrs grylle (4). 

Ringdue, Colitmba palumbus (2). 

542 894 o pull. 12.8.1968 FrØyland (58" 46' N - 5" 44' E) Time, Roga- 

land (Kjell Mork). 

+ 28.2.1973 Leuvenum (52" 18' N - 5" 44' E) Gelderland, 


Tyrkerdue, Sirepropelia decaocio (1). 

l'erleugle, Aegolius funerus (2). 

626 230 o pull. 24.5.1970 Hundskinnet (63" 35' N - 10" 45' E) Levan- 

ger, Nord-TrØndelag (Lars N. Årsund). 

x 19.3.1972, Gottrora (59" 44' N- 18' 09' E) Uppland, Sverige. 

550 km SE. 1-9-24. 

Viirt eneste utenlandsfunn fra fØr er ogsil i Sverige.

Kattugle, Strix aluco (19). 

Thugle, Tyto aiba. 

431 025 * fv. 22.2.1973 SØmme (58" 54' N - 5" 37' E) Sola, Rogaland 

(H. Holgersen). ' 

x 31.8. 1973 Vaggeryd (57" 30' N - 14" 07' E) Jonkopings Ib, 

Sverige. 520 km ES. 0-6-9. 

Fuglen ble fanget i en 1Ave i Randaberg pil Nord-Jsren 21. februar 1973 

og sloppet i Sola dagen etter. Det er - selvsagt - vdrt fØrste utenlandsfunn og 

gjenfunn overhodet av arten. (Se Sterna 1973 s. 223.) 

Thrnsvale, Apus apus (2). 

883 668 o ad. 28.7.1969 FlØystad (58" 33' N - 8" 53' E) Austre Mo- 

land. Aust-Agder (Ame Harveland). 

/?/ 14.9.1972 Ourtzarh, Fes (34" 05' N - 5" 00' W) Marokko. 

3-1-17. 

Vdrt fjerde utenlandsfunn av arten og det fØrste i Afrika. 

Vendehals, Jynx torquilla (1). 

Flaggspett, Dendrocopos major (5). 

7 140 182 * juv. 15.9.1972 Revtangen (58" 46' N - 5" 31' E) Klepp, Ro- 

galand (R. om. st.). 

x 2.1 1.1972 Molle (56" 17' N - 12" 29' E) Malmohus, Sverige. 

500 km SEtE. 0-1-18. 

7 140 193 * juv. 16.9.1972 Revtangen. 

/?/ (26.10.1972) Ponte delle Arche, Trento (46" 02' N - 10" 

52' E) Italia. 1460 km SSE. (0-1-10). 

S I25 269 Q fv. 9 24.2.1973 BØebakkene (58" 21' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Tonstad). 

x 25.5.1973 Jeppes (60" 18' N - 24' 20' E) Kylmalii, Nyland, 

Finland. 1050 km ENE. 0-3-1. 

De to fØrste ble merket under invasjonen Østfra hØsten 1972, men har radikalt 

forandret trekkretning etter & ha nAdd frem til NordsjØen.

SMASTYKKER 

7. Skarverrekk over Østerdalert. - Den 14. april 1974 kl. 16.20 oppdaget jeg en 

større fugleflokk som kretset i stor hgyde over Tynset i Østerdalen. Fuglene befant 

seg til i begynne med i a. 500-600 meters hØyde, tilsynelatende i ferd med 6 stige 

hoyerc. Jeg trodde f~rst det var gjess som hadde brutt plogformasjonen, og hentet 

kikkert (7x50) for 6 se nærmere p& dem. Jeg fikk da se at det var skarv, som 

arbeidet meget kraftig for 6 komme hpyere. Kretsingen fortsatte ca. 5 min. fgr 

fuglene sutte kurs rett nordover i en bred. butt plogformasjon. De var da sannsynligvis 

et par hundre meter hgyerc enn da jeg oppdaget dem. 

Obsen~nsjonsforholdenc var gode, med gode lysforhold. Hvilken skanreart det 

dreidde seg om, kunne jeg ikke avgjøre, selv om jeg kjenner skarven ganske bra. 

bla. fra kysttjeneste i marinen i Nord-Norge. For meg flØy de for hpyt til en 

npyaktig artsbestemmelse 

Det foreligger SA vidt jeg vet spredte observasjoner fra indre Oslofjord som kan 

tyde pi et skarvetrekk nordover fra Oslofjorden over de indre Østlandsomrider. Den 

aktuelle observasjonen undcrstØtter dette. 

Jeg oppdaget som nevnt fuglene da de kretset for 6 vinne hgyde, men kan vanskelig 

tenke meg at dette kunne skyldes mellomlanding. Landskap og 6rstid taler 

mot dettc. Det var liten NW kuling p& bakken, men skyene kunne tyde p6 kraftigere 

vind hgyerc oppe. Dessuten var det solgløtt og bygevær, og 75" C. Fuglene fikk 

vinden inn skritt forfra, og det er mulig at motvinden var brsaken til at formasjonen 

var brutt. hian kan imidlertid av og til se at traner kretser pi samme mite 

i dettc omrbdct fØr de gir løs pil fjcilovcrgangen, og antagelig kretset skarvene for 

6 f6 større hgyde fØr fjellet. Det som er interessant, er det store antall fugl, ca. 300, 

som tyder pi at det ikke dreier seg om en tilfeldighet, men om en reell trekkrute for 

skarv i retning N-S/S-N over innlandet i %r-Norge. - Hans J. Engan. 

8. Harlekbrand p0 Sunn

8. Harlekinand pti Sunndalsera 1973. - Foto: Arne Inge Holen. 

9. Rusrand pci J

Det karakteristiskc utseendet husk21 jeg fra fuglebØker, og jeg visste nokd sikkert 

at det var en brakksvale-art jeg hadde for meg. Ved hjelp av Cappelens fuglehhndbok 

kunnc jeg pfi stedet sammenligne og slh fast at illustrasjonen stemte helt overens 

med to fugler i vokscn fjsrdrakt. 

Dct gikk ca. halvannet minutt fØr fuglene lettet. Jeg hadde pil forhhnd rukket i 

orientere meg om de feltkjennetegn som skiller de to brakksvale-artene fra hver- 

andre. Idet fuglene fl@y opp, rettet de opp vingene, slik at undersiden kom tydelig 

frem. Disse var hclt ml4rke p& begge individer. De fl@y sh i en svak bue rundt meg. 

og jeg kunne iaktta dem med sola i ryggen. Avstanden til fuglene var p& dct nsr- 

meste ca. 7-10 m. Jeg fulgte dem med kikkert nesten helc veien. Det var ikke van- 

skelig d konstatere at armhulcfjærene ph begge individer var sorte uten antydning 

av brunt, fordi sollyset falt pfi hele vingeundersiden av de to fuglene. 

Flukten virket stiv, en slags mellomting mellom vader og mhke. Den hvite under- 

siden og ovcrgumpen, samt den karakteristiske, klØftede halen var lett synlig. 

Ut ifra de ssrdeles gode observasjonsforhold er jeg ikke i tvil om at dettc dreier 

seg om to voksne individer av steppebrakksvale, Glareola nordmanni. 

Midt pd dagen den 3. juni obscrverte jeg de to fuglene i flukt flere kilometer 

innover i fjorden mot Helgeroa. De hadde retning mot MØlen. En liten stund senere 

ble dc flyvende fuglene sett med kikkert pil MØlen av to andre personer, Rolf E. 

Hansen, Sandefjord, og Karl P. Gade, Kamfjord. Uvitende om min 0bSe~asjon 

bestemte de fuglene til B være brakksvaler uten d kunne fastslh arten nsrmere. 

Steppebrakksvalen har tidligere med sikkerhet vært registrert i Norge bare en gang 

(ett individ, Stavanger 1884). I 1973 ble det observert en brakksvale ph Jomfruland 

(ikke langt fra MØlcn), uten at arten med sikkerhet kunne bestemmes. Det beskrevne 

funn blir derfor den fflrste sikre observasjon av steppebrakksvale i Norge i vhrt 

Brhunde. - Anders Aanje. 

11. Rosenstor i Setesdal.' - Den 25. juni 1974 iagttog jeg ved turisthjemmet 

Hovdehytta, en udfarvet rosenstar, Sturnus roseus. Toppen var ret svagt udviklet, 

hvorfor jeg formoder, det har vlcret en hun. Fuglen holdt til i grasset. Den flaj, da 

jeg nærmede mig, men lod mig dog komme pA 6 m nfstand, sii jeg kunne blive helt 

sikkcr i min bestemmelse. Den var blcvet set 24. juni ssts. Den 25. juni forlod jeg 

Hovden, sh dcr ikke blev mulighed for yderligere iagttagelser. Hjemkommet til 

Danmark Iæscr jeg i Sterna 1974, nr. 2, at rosenstsr er set i oktober og november 

1973 i Klepp og pil Bryne ph Jperen. Men Hovden er 775 m 0.h. - et besynderligt 

sted at træffe denne fugl fra det varme SydØsteuropa. - J. Hedegaard Cliristensen. 

12. Sleintrosten observer1 i Telern~rk.~ - En steintrost 5 ble mandag 3. juni 

1974 sett i Bamble i Telemark av undertegnede og hans kone. Den ble studert mer 

eller mindre sammenhengende i en hel time. - Steintrosten er tidligerc sett bare 1 

gang i Norge, nemlig pil AkerØya i Hvaler i april 1969 (Acklam, Sterna 9 s. 97). - 

Narve H. Pedersen. 

En detaljert beskrivelse av denne forØvrig meget karakteristiske fugl ble først gitt 

til Jan Erik Tangen som ved hjelp av hAndbØker med fargeplansjer bisto ved artsbestemmelsen. 

Beskrivelsen er senere sendt til sjeldenhetsutvalget. - Red. 

13. Srartstrupel buskskvett i R~galand.~ - Den 25. man 1973 oppdaget jeg en 

for mcg ukjent fugl ved Sogndalsstrand i Sokndal kommune. Den holdt seg i et hpent 

omrhde med knauser og enkelte spredte busker, ca. 100 m fra sjøen. Jeg holdt den

under nØye observasjon fra kl. 13.10 til kl. 13.50, og jeg fikk da flere ganger sett den 

pi under 10 m hold med kikkert 10x50. Jeg gjorde utfprlige notater (og tegning) pB 

stedet, og pb grunnlag av dke bestemte jeg senere fuglen til en svartstrupet buskskvett 

9, Saxicola torqNata. - I oppf~nel minnet fuglen om en fluesnapper. Den 

satte seg ofte p& nettinggjerde eiler gjerdestolper; nL den satt i busker, satt den 

hpyt og fritt, meget oppreist og vippet med stjerten til stadighet, ofte rykket den ogsh 

med vingene. Den fl~y korte turer raskt ned pb bakken ettcr insekter. Det ble ikke 

hprt noen lyd fra fuglen. - Bjprn Erik Paulsen. 

En detaljert draktbeskrivelse er innsendt til sjeldcnhetsutvalget. - Red. 

SUMMARIES 

7. On a flock of Plralacrocorax sp., presumably carbo, migrating S-N across the 

mountains at Tynset in the interior of S. Norway in April 1974. 

8. The fint positive record (photm) of Histrionicus Aistrioriicus in Nonvay, a male 

seen on 30th May 1974 in Co. MØre & Romsdal. 

9. A male Tadorna ferruginea seen in April-May 1974 in Klepp, Co. Rogaland, 

SIV-Norway. 

10. Second record in Norway of Glareola nordmanni. two birds being watched on 

3rd June 1974 at MØlen, Co. Vestfold. 

11. A Sturnus roseus observed on 25th Junc 1974 at Hovden in Co. Aust-Agder. 

12. Second record in Nonvay of Monticola saxaiilis, a male bcing watched for about 

an hour on 3rd June 1974 at Bamble in Co. Telemark. 

13. A female Saxicola torquata seen in Sokndal, Co. Rogaland, on 25th March 1973. 

FØRSTE GJENFUNN I NORGE AV HALSMERKEDE KNOPPSVANER 

Erik Sandersen 

Under svanetaksering i Øraomradet ved Fredrikstad den 1. desember 1973 

ble en ad. knoppsvane, Cygnus olor, med halsring iakttatt. Halsringen, som 

bar en gril paskrift mot hlh bunn, ble anslhtt til H vacre ca. 10 cm hØy og ha 

en diameter ph bortimot 5 cm. Ved hjelp av teleskop kunne ringen avleses og 

bestemmes til YA95. Senere, i midten av februar mhned, ble nok en hals- 

merket voksen knoppsvane registrert, men denne gang i Kurefjorden ca. 2 

mil NV for Øra og med nr. YA29. Vi kontaktet fØrst Zoologisk Museum i 

Oslo. deretter ringmerkingssentralen i Kgbenhavn hvor vi fikk opplyst at de to 

nevnte fugler var blitt merket sommeren 1973 i innsjØen Thkern like Øst for 

Vattem i SØr-Sverige, og at det var de fØrste gjenfunn av halsmerkede knopp 

svaner i Norge. 

Merkemetoden stammer fra USA, hvor den ble fonØkt for h skaffe opp- 

lysninger om den amerikanskc dvcrgsvanens trekk. Prosjektet i USA ble en 

stor suksess, og ved et internasjonalt svanesymposium i England i 1971 ble det

vedtatt h sØkc systemet utvidet til ogsi if omfatte Europa og Asia. Dette arbei- 

det er nii samordnet, og halsmerking er startet i en rekke europeiske land, 

ogd i Sovjetsamvcldet. Men hvilke fordeler gir n& denne metoden? En stor 

fordel m6 det jo vaere å kunne avlese nummeret pi ringen ved hjelp av tele- 

skop pif opptil 300 m avstand. Skal en ha noen mulighet for h avlese nummer 

og merkestasjon på vanlig beinmerkede fugler, mh jo disse fanges. En annen 

fordel er at fuglene ikke p5 noen miite forstyrres unØdig ved kontroll av rin- 

gen, noe som er av stor betydning. En ren vitenskapelig fordel m& metoden 

ogsh ha. niir det allerede viser seg at gjcnfunnsprosenten har steget fra 10 til 80 

i IØpct av den korte tiden merkingen har pågitt. 

Det viste seg at det fgrstnevnte eksemplaret YA95 ble i Øraomrhdet sum- 

men med andre knoppsvaner til slutten av april, da fuglen ble sett rugende pi 

en liten holme sor i omrhdet. Antall egg var da fire. Fuglen kunne n&, pga. 

nebbets svake fargetegninger samt at den viste stØrst rugetrang. bestemmes til 

hunn. Da redet li utsatt til, ble det til stadighet holdt under oppsyn, inntil 

15. juli da vi kunne se de to foreldrene svgmme sammen med seks nyklekte 

unger. En mil vel ha lov til & kalle denne hekkingen for Iiundre prosent vel- 

lykket, da det av seks lagte egg kom seks unger pii vannet. Det er i forbin- 

delse med denne hekkingen fristende Ei tro, at YA95 er kommet til verden eller 

selv har hekket i Øraomrttdet tidligere, og pga. sin stedbundenhet har kommet 

tilbake for ii Iickke. 

I IØpet av YA95's rugetid ble det observert ennå to halsmerkcde individer, 

henholdsvis YA57 i Ørnomriidet og YA88 i Skjesbosund p& Hvaler. Disse 

gjenfunnene bekrefter jo bare den tidligere påstand om at «norske» knopp- 

svaner foretar et sakalt mytetrekk til innsjger i SØ~-Sverige. 

LITTERATUR 

Andersen-Harild, P. 1974: Svaner med halsbhnd. - Feltornif. 16: 16-17. 

Mathiasson. Sven, 1974: Tlkernsvanarnas flyttning. - Mcdd. Tcikerns faltst. 9, 1973: 

15-20.

OBSERVASJONER AV FARGEMERKEDE VADERE 1974 

Sommeren 1974 ble det på Nord-Grønland fargemerket ca. 110 individer 

(voksne og unger) av sandlo, sandlØper, steinvender, myrsnipe og polarsnipe. 

Fuglene ble dels merket med farge på fjærdrakten, dels med fargering. l I 

individer er allerede observert på De britiske Øyer. 

Eventuelle norske observasjoner (angi art, observasjonssted, dato og Farge) 

bes sendt til: 

M. Smart 

International Waterfowl Researcli Bureau, 

Slimbritlge, 

Gloiicester GL 2 7BT, England. 

STORE FÆRDERS ÅKSRAPPORT 1973 

kan bestilles ved innsending av kr. 7,50 (kr. 5,- + porto kr. 2.50) på post- 

gironiimmer 3429 86, St. F. ornit. stasjon, Postboks 349, 3101 Tgnsberg. 

Rapporten omhandler virksomlieten ved stasjonen i 1973 og er pi 59 sider. 

FOR RINGMERKEJIE 

Stavanger Museum, Zoologisk avdeling, ber alle sine merkerc sende inn 

merkelister for året 1974 snarest mulig etter drsskiftet og ihvcrtfall i IØpet av 

januar 1975. Samtidig sendes ogsl1 med fortegnelse over beholdning av ubrukte 

ringer med angivelse av nr. (fgrste og siste nr. av serier). De som ikke etter- 

kommer anmodningen, må ikke regne med å fi flere ringer.

Sterna, bind 13 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?