22. jUlI - EN vArslEt kAtAstrOFE - Politiforum

nr 8 | 24.08.2012 | løssalg kr 55,-EN VARSLET KATASTROFEansatteadvarteOm ALVORLIGEmanglerMen bleikke hørt22. juli-kommisjonens rapport: Side 10-18

Ingenårsavgift forPF-medlemmer.Flere grunner til at det lønner seg å bruke Eurocard:En av markedets beste reise- ogavbestillingsforsikringer inkludertVed kjøp av reiser med kortetMaksimal kontroll og sikkerhetVed kjøp på internettPå eurocard.nokan du lese merom fordelenekortet gir degMulighet for å velge egen PIN-kodeSå den blir lett å huskeOpptil 50 dagers rentefri kredittKjøp foretatt rett etter fakturering gir lengstkredittidGå inn på politiforum.no og søk om et EurocardEffektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 24,06% ˆ 35,13% * Totalt kr.16757-17402.*(hvis årsavgift på kr 645)

Annonse3Hvem sier at ikkealle kan reisepå første klasse?Fra kun kr 2 136,- * pr. mnd.Hyundai i40Biler for omgående levering!1,7l CRDi 115hk 6MT Classic kr 291 850,- *Da Hyundai lanserte sitt nye slagord «New Thinking. New Possibilities.» ønsket vi å utfordreetablerte sannheter. Vi ønsket å bevise at en vanlig familiebil kan leveres med egenskaperog utstyr du hittil bare har funnet i luksusbiler – og i40 viser at vi har fått det til.Hyundai i40 er en helt ny stasjonsvogn. Den har markedsledende ytelse på alt fra plasstil sikkerhet, forbruk og utslipp, og en rekke teknologiske løsninger du tidligere bare harforbundet med langt dyrere biler.PS: Her kunne vi sikkert ha skrevet noen ord om kjøreglede og komfort, men slikt opplevesbest på egen hånd.Send SMS i40 til 2012 for å bestille prøvekjøring av i40, og oppdag hvorfor Hyundai eret av verdens raskest voksende bilmerker.www.hyundai-i40.no9596-115116-130131-150151-170171-190191*4,95% nom. rente. (Gjelder tom 30. sept). Eff. rente er beregnet ut fra bilens pris kr 291 850,-. Egenkapital kr 102 148,-. 10 års nedbetaling. Etableringsgebyr og tinglysning er inkludert.Kredittkjøpspris er kr 358 468,-. Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen og årsavgift kommer i tillegg.Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 113 g/km. NOx=157 mg/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.

4lederwww.politiforum.no | Twitter: @politiforum103. årgangØystein Mælandsvanskelige arvUTGIVERPolitiets FellesforbundMøllergt. 390179 OsloTlf 23 16 31 00Fax 23 16 31 01REDAKTØROle Martin MortvedtTlf 23 16 31 67Mobil 920 52 127redaktor@pf.noMed utgangspunkt i 22. julikommisjonensrapport,kan det fastslås at politidirektørØystein Mæland arvet et formidabeltproblem etter sin forgjenger.Rapporten kritiserer i klare ordelagpolitiets øverste ledelse for svak ledelseog en rekke mangler etter katastrofeni fjor. Mye av grunnlaget for dette blelagt under hans forgjenger. Mangelenpå læringskultur og en helt spesiellrekrutteringsmåte har formet denøverste ledelsen i Politiet .Mæland har ikke gitt seg selv mulighettil å lede Politidirektoratet førnå på forsommeren. Mye har ventetpå at han skulle komme tilbake frapermisjon. Rapporten fra 22. julikommisjonengir ham nærmest enblankofullmakt til raskt å foreta enrekke endringer. Men han kan ikkegjøre jobben alene. Han må se kritiskrundt seg, og finne ut hvem av sinenærmeste ledere som kan bidra tilrask fornyelse og bedring. En sementeringav det bestående er politietikke tjent med.Kommisjonsrapporten kommermed svært sterk kritikk av politietsledelse. Mæland er ikke en del avdenne kritikken. Ingen vet når nestekritiske situasjon oppstår. Det vil væreutålelig for samfunnet, hvis det viserseg at kommisjonens anbefalinger tilpolitiet ikke blir fulgt. Derfor må nåMæland utvise handlekraftig ledelse,og han må få uforbeholden støtte påpolitisk nivå. Ikke bare verbalt, mendet må komme til uttrykk gjennomnødvendige rammer.Den altoverskyggende «spare segtil fant»-holdningen politiledelsen tilnå har vært en eksponent for, må bort.Skjer det noe, skal det mobiliserestilstrekkelige ressurser med en gang.Slik som helsevesenet gjør. Punktum.Statsminister Jens Stoltenberg fortjenerhonnør for at han fikk etablert22. juli-kommisjonen med høyst profesjonelleaktører. Kommisjonsrapportenblir et svært viktig dokumentfor norsk samfunnssikkerhet og ikkeminst utviklingen for å få et bedrepoliti. Alexandra Bech Gjørv og hele22. juli-kommisjonen takkes for at depå en utilslørt måte avdekket mangeav de svakheter som har vært kjentinternt i politiet. Helt utypisk for kulturen,beskrev kommisjonen kritikkverdigeforhold innad i politiet. Slikter uvant kost i en etat som ofte harfølt seg forpliktet til å lage analyser ogsvar tilpasset politiske ønsker.Planer er ikke så vanskelig å lage.Men det skal god ledelse til for å fåde gjennomført. Vi ønsker ØysteinMæland og politiet lykke til med sintil nå viktigste lederutfordring.Ole Martin MortvedtRedaktørRapportenfra 22. julikommisjonengir hamnærmest enblankofullmakt...JOURNALISTErik InderhaugTlf 23 16 31 64Mobil 908 64 608erik@pf.noMARKEDSKONSULENTHeidi BjørkedalTlf 23 16 31 66Mobil 906 81 717heidib@pf.noLAYOUT/PRODUKSJONMediamaniawww.mediamania.noFRISTERInnlevering av stoff tilnr. 09 | 2012 sendes påmail til redaksjoneninnen 21.09.12ADRESSEFORANDRINGERadresse@pf.noTRYKKAktietrykkerietGodkjent opplag: 14200ISSN: 1500-6921PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoneneog fra allmennheten, behandler klager mot presseni presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsynog nettpublikasjoner).PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 OsloTel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55Epost: pfu@presse.no

Innhold 5INNHOLD8 | Leserne er fornøyde medPolitiforum14 | Varslerne ble ikke hørt16 | – Politiet er redde for å trykkepå den store knappen18 | Hadde HMS-beredskap forde ansatte19 | Snuser på NM-tittelen24 | Et hundeliv30 | Lever ut seilerdrømmen1022. juli - en varslet katastrofeRapporten fra 22. juli-kommisjonen bekrefter det ansatte på grasrota har påpekt imange år: Det er mye som ikke er på stell i politi-Norge.FASTE SIDER48 | Arne meinar49 | Vi gratulerer50 | Politijuss51 | Folkestad54 | Politiets verden55 | Purken & PFFU6«Norsk»materielltil fotball-EMGjennom EØS harNorge «sponset» detpolske politiet medpolitibiler og utstyr tilen verdi av 300 millionerkroner.Utdatert SYSTEMgir straffefrihetDen nye straffelovenhar fremdeles ikketredd i kraft, fordipolitiets datasystemerikke holder mål.I mellomtiden gårforbrytere fri.SLUTTET ETTER50 år i politietAllerede i 1962 begynteAstrid Thideseni politiet. Der skullehun forbli i hele sinyrkesaktive karriere.Etter 50 år har hunnå blitt pensjonist.32 3536balansertHovedverneombudNyansatt hovedverneombudAudun Busethsier det er viktigå finne balansenmellom arbeidsmiljølovenog politietshandlingsplikt.20 264 av 5 vil bevæpnesEn spørreundersøkelse på ordensavdelingen på Grønland politistasjoni Oslo, viser at over 80 prosent av de operativt ansatteønsker fast bevæpning. I november tar landsmøtet debatten.75 år på veienI sommer jubilerte Utrykningspolitiet (UP), og feiret 75 begivenhetsrikeår på veien. En rekke historiske bilder viser den rivendeutviklingen UP har gjennomgått siden 1938.

6 EØS-MIDLER«Norsk» materiellKjøpte 66 slike: EØS-midler gjorde det mulig å handle inn 66 slike politibiler,som nå vokter EU og Schengens yttergrense mot øst (Polen-Ukraina).Helt kanon: Warszawa-politiet var i beredskap med vannkanoner, dersom detskulle bli nødvendig.Busset bort hooligans: Politibusser med blålys og sirener kjørte polske ogrussiske hooligans til cellene etter hvert som de ble pågrepet.På rekke og rad: Nær 100 Mercedes Sprintere på veiene i sentrum av WarszawaTakket være norske EØSmidler,kunne polsk politita i bruk svært etterlengtet,nytt materiell til sommerensfotball-EM.Tekst og foto: Stig KolstadHer ser du noe av resultatet av«norske» EØS-midler («NorwayGrants»): Splitter nye innsatsbilertil Warszawa-politiet. Under årets EMi fotball (Euro 2012) framsto polsk politilangt bedre rustet til å takle bråk og opptøyerenn tidligere, og de svært slitne VWTransporterene fra 1990-tallet fikk plasslenger bak i rekken.Moderniseringen har også betydd betydeligstyrking av EUs yttergrensekontrollog tollvesen.– Polakkene har brukt norske EØS-midlersvært fornuftig, sier ambassaderåd SteinInge Nesvåg ved den norske ambassaden iWarszawa, til Politiforum.300 millioner kronerBiler, ATV-er, motorsykler, verneutstyr, sambandog en politibåt ble kjøpt inn i forkantav Euro 2012, som også ble avviklet i byeneGdansk, Poznan og Wroslaw. Både ordinærtpoliti, Straz Graniczna (som er et egetgrensepoliti) og tollvesenet, ble i årene førEM kraftig styrket med EØS-midler via EU.Ifølge polsk politi har EØS-millioneneblitt brukt til tolv forskjellige store politiprosjekter.Fire av dem ble gjennomførtsammen med norsk politi, skriver NRK.no.– Den siste femårsperioden har polskpoliti blitt styrket med nær 300 millionerkroner, det meste norske EØS-midler. Opprustingenhar polakkene selv sørget for, ogdet er brukt midler til eiendom, materiell,samband og IKT, sier Nesvåg.Polsk politi har blant annet vært i Norgeog deltatt aktivt i polisiære gjøremål somen del av prosjektet.Norge er forpliktet til å betale EØSmidlertil EU, og det er formelt EU som girmidlene til sine medlemsland for å utjevnesosiale og økonomiske forskjeller.I tillegg til sikkerhet, har Polen brukt EUtilskuddtil opprusting av kulturminner ogtil energieffektivisering. De siste fem årenehar landet mottatt 558 millioner Euro iEU-tilskudd.

EØS-MIDLER7til fotball-EMvakte oppsikt under EM. Midler fra Norge gjorde satsingen mulig.Pause fra jobb: To av de 6000 politfolkene på jobb fikk anledning til åse litt på TV mens kampen pågikk et granatkast unna.Politiforum så nær 100 Mercedes Sprinterei nærheten av det splitter nye nasjonalstadioneti sentrum av Warszawa undersemifinalen. Men også en vannkanon ogflere utrykningsbusser sto i beredskap i gatenerundt.100 MERCEDES SPRINTERE6000 politifolk voktet byen etter at medieri forkant hadde hausset opp stemningenblant polakkene, mens BBC hadde vist enoppsiktsvekkende dokumentar om voldeligehooligans.Problemet oppsto da russere bestemteseg for å gå i tog gjennom byen, noe polakkenefant noe upassende under EM. Menpolitiet viste handlekraft og slo resolutt nedpå bråket.192 av de totalt 515 som politiet innbrakteunder EM, ble tatt under Polenshjemmekamp mot Russland. Dette talletvar lavere enn polsk politi hadde regnetmed – og var forberedt på å takle.I tillegg til Sprintere, har politiet kjøpttrafikkbiler til å patruljere de nye motorveiene(Ford Mondeo) og Mitsubishi L200, somdet ble kjøpt 66 av. Bilene har forsterket understell,trimmede motorer og firehjulstrekk.Disse framsto i gatene i «ny» uniformering(sølv og blått) men uten blålysbøyle. Kjøretøyeneplasseres ut i grensetraktene tilUkraina nå etter EM.Under EM hadde bilene montert utkastermekanismefor tåregassgranater.– Kjøretøy som er kjøpt inn av norskeEØS-midler, skal merkes med emblemet«Norway Grants», forteller Nesvåg. nDen siste femårsperiodenharpolsk politi blittstyrket med nær300 millioner kroner,det meste norskeEØS-midler.

8 KortnyttLeserne er fornøyde med PolitiforumÅrets leserundersøkelse viser at Politiforumslesere liker det de får. 91 prosent av de somsvarte på undersøkelsen, er meget ellerganske godt fornøyd med bladet.Tekst: Erik InderhaugDet er en økning frasist leserundersøkelsei 2010, noe også Politiforumseiere i bladstyret erglade for.– Eieren er svært godt fornøydmed resultatet av undersøkelsen,sier bladstyre-leder UnnAlma Skatvold.Hun er tilfreds med at såmange tok seg tid til å svare påundersøkelsen.– Det ser ut til at Politiforumtreffer godt med stoffet, og deter gledelig å se at leserne brukertid på bladet. Det mener jeg betyrat vi treffer med produktetvi lager. Det er betryggende forPolitiforums eier, når vi vet atdet lages et produkt som leserneer fornøyd med, sier Skatvoldvidere.✔ 360° LYSDEKNING✔ 2400 KVM OPPLYST AREAL✔ KUN 640 WATT - SLÅ DEN!Fornøyd: Leserundersøkelsen viser at Politiforum treffer godt i forhold tillesernes behov. Det er betryggende, sier leder for Politiforums bladstyre,Unn Alma Skatvold.– Høy kvalitetEven Trygve Hansen, som erdirektør i Fagpresseforeningensom Politiforum er en del av,sier han oppfatter Politiforumsom et veldig bra blad.– Bladet holder høy kvalitet,og har vunnet flere priser i fagpressesammenhengde senereårene. Særlig henger årets journalistprisfor 22. juli-dekningenhøyt, noe som ble lagt merke til ihele mediebransjen, sier Hansen.De aller fleste leserne som besvarteundersøkelsen, ga også tilbakemeldingerom at Politiforumsjournalistikk er passe kritisk.Hansen trekker fram det at tallenei undersøkelsen er positive.– Det er en utfordring å lagemedlemsblader som ikke treffernoen enhetlig gruppe. Men talleneviser at bladet leses godt, ogde som leser det bruker god tidpå bladet. Når 91 prosent sier atde er godt eller meget godt fornøydmed bladet, er dette nestenoppsiktsvekkende høyt, sier han.Likevel kommer han med enadvarende pekefinger:– Fagblader må være på plassi de nye mediene, og sikre at ogsådette utvikles parallelt med driftenpå papir. Hvis ikke risikerer manat man mister plassen i media.Man må også sikre en utviklingi de nye mediene, sier Hansen.Fornøyd redaktørOle Martin Mortvedt, mangeårigredaktør i Politiforum, er glad forå få gode tilbakemeldinger fraleserne. Han mener den høye prosentenmed fornøyde lesere viserat produktet de får i postkassenehver måned, holder et bra nivå.– Jeg vil gi honnør til dyktigemedarbeidere og samarbeidspartneresom gjør oss i stand tilå levere et produkt som lesernesier seg fornøyd med. Vår journalistble tidligere i år kåret somvinner av Fagpressens anerkjentejournalistpris. Det borger for atvi klarer å presentere stoffet påen leseverdig måte, sier han, ogfortsetter:– Samtidig har våre designerei Mediamania tatt mål av seg tilå ligge helt i landstoppen meddesignløsninger, og var nominertetil flere av designprisenei Fagpressens årlige kåring. Vårdyktige markedskonsulent harogså på en imponerende måteøkt annonsesalget med 68 prosent,eller 322.000 kroner fra ifjor til i år. Det er hyggelig ogspennende å være redaktør i etlandskap som dette.FaktaLumaphore katastrofebelysning benyttes av:Politi / RedningSecurity ServicesBrannvesenJernbane m.fl.LIMACOtlf 330 50160 post@limaco.no www.limaco.noLeserundersøkelsenLeserundersøkelsen ble gjennomført av byrået Ipsos MMI på vegne av Politiforum.Totalt 1220 personer deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført itidsrommet 30. mai til 10. juni. Her er noen av funnene:• 91 prosent svarer at de er ganske eller meget godt fornøyd med bladet.• 63 prosent av leserne leser halvparten eller mer av bladet.• 48 prosent av leserne bruker mer enn 30 minutter på å lese i bladet.• Hvert enkelt blad leses i gjennomsnitt av 1,5 personer.• Leserinnlegg er den mest lest av bladets faste spalter (87 prosent leserspalten).• 77 prosent mener Politiforum er ganske eller svært nyttig for å holde segoppdatert om hva som skjer i politiet.• 47 prosent mener at Politiforums journalistikk er passe kritisk.• 95 prosent synes innholdet i Politiforum er ganske eller svært interessant.Vant iPadJulie Kampe og Christer Martinsen ble trukket ut som vinnere av en Ipad blant desom svarte på Politiforums leserundersøkelse. Redaksjonen gratulerer!

kortnytt9Meldt til spesialenhetenI juni skal en person blitt avkrevd 50 kroner av en uniformert polititjenestemanni Lakselv for å få utført en promilletest, melder Altaposten.Vestfinnmark politidistrikt har undersøkt saken nærmere, og politimesterTorbjørn Aas har besluttet å sende saken til Spesialenheten forpolitisaker, for å få avklart om det har blitt begått en straffbar handling.Fjernet uniformsbeskrivelserPå nettsidene til Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) har deti ti år lagt ute detaljerte skildringer av politiets uniformer. Etter atNRK tok opp saken med PDMT, ble bildene fjernet.– Vi ser at vi muligens har vært for detaljerte, spesielt når NRKnå tar det opp, og i lys av 22. juli. Derfor har jeg nå bestemt at vitar nettsiden ned. Vi skal ta en ny vurdering om det er nødvendig åvære så detaljerte, sier PDMT-direktør Lars Henrik Bøhler til NRK.Passerte 50.000 på TwitterOslo politidistrikts operasjonssentral harpassert 50.000 følgere på Twitter. PolitioverbetjentMartin Strand ved operasjonssentralenkaller Twitter «et fantastiskhjelpemiddel».– Det har blitt en viktig kommunikasjonssentralfor oss. Her får vi anledningtil å gå ut med korrekt informasjon, fortellerhan til Politiforum.Siden oppstarten i 2011, har operasjonssentralenkommet med nærmere4000 meldinger med en lengde på maksimalt140 tegn – hovedsakelig om hendelserav større og mindre alvorlighetsgradi hovedstaden.– Vi har for eksempel funnet igjenmange savnede personer via Twitter. Detviser hvor mange ansvarsbevisste borgerevi har, sier Strand.Kanin i politiets varetektI sommer ble denne firbentekrabaten funnet av en damepå vei hjem fra nattevakt iHokksund og levert politieti Øvre Eiker. Der tilbragtekaninen en dag som «varetektsfengslet»,før den bleoverlevert Dyrebeskyttelsen.– Det er ikke første gangvi tar vare på dyr. Vi har hatthester innom også, fortelleren smilende politibetjent SindreHole Jørgensen til Politiforum.Hvordan det gikk med kaninenetter at politiet overlotomsorgen til Dyrebeskyttelsen,er ikke kjent.Godt verktøy: Oslo-politietsbruk av Twitter som kommunikasjonskanaler sværtvellykket, sier politioverbetjentMartin Strand.KANIN måtte I BURet: Politibetjent SindreHole Jørgensen med kaninen som tilbragteen dag i «arresten».PolitikvitringFlere og flere personeri Politi-Norge er påTwitter. Her er noenav deres «kvitringer»den siste månedenGeir Gudmundsen, politimester Hordaland PD:14. juli«Hordalandspolitet har uttransportert 96 utlendingermed ulovlig opphold pr 1.juli. 53 av dem er straffedømtog er registrert med 576 saker»Ellen Katrine Hætta, politimester Østfinnmark PD:6. august«I stedet for å endre navnet, bør Reinpolitiet hellerinngå i den ordinære polititjenesten og dermed styrkeberedskapen»Operasjonssentralen, Oslo PD:29. juli«Årsaken til røyklukten i Sannergaten var en meget godtstekt Grandiosa.»12. august«Sandakerveien, heftig krangel mellom to damer. Denene solte seg naken, noe den andre ikke syntes noe om.Politiet rykket ikke ut.»Rune H., politimann i Oslo PD:15. juli«Word on the street er at journalisme også er et fag dettar tid å beherske.»Runar Skarnes, politimann i Oslo PD:10. august«Tannlegen min mente at norsk politi kun er dimensjonertfor utfordringer som Thorbjørn Egner beskriver iHakkebakkeskogen og Kardemomme by.»Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD:16. juli«Noe er galt når politifolk blir pensjonister som 57-åringer,og deretter jobber videre i helt andre stillinger.»11. august«Det er mye god akuttberedskap i et godt nærpoliti.»12. august«Spent forventning til at 22.julikommisonen gir en ærligbeskrivelse av hva som fungerte og ikke. Og at påfølgendedebatt blir konstruktiv.»Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag PD:17. juli«Flere sauer har forvillet seg fra Bymarka og inn iMarienborg tunnelen. Tunnelen er stengt av sikkerhetshensyn.Eier av sauene er på stedet.»Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD:21. juli«I området mellom Drammen travbane og Vinnes, harnoen tatt vare på en kinesisk nakenhund.»22. juli«Flere meldinger om dame med steikepanne som løperrundt i parken. Patr. vært i kontakt med folk som kjennerdama. Hun skal være ufarlig.»GJØR SOM OVER 2400 ANDRE – FØLGPOLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum

10 22. juli«I den grad politiet ikke harhatt nok ressurser, burde politietpå flere nivåer gjort mer forå løse manglene.»Alexandra Bech Gjørv, leder for 22. juli-kommisjonen

22. juli11

12 22. juliFlere av 22. juli-kommisjonenskritikkpunkter motpolitiet har lenge vært kjent– også før terrorangrepenemot Oslo og Utøya.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: Erik InderhaugKommisjonsleder Alexandra BechGjørv uttrykker til Politiforum athun ble overrasket over i hvor litengrad politiets fastsatte mål var knyttet tilberedskap.– Når du ser på målstyringsverktøyet, erdet få punkter knyttet til operativ beredskap,sier hun.I rapporten kritiseres politiet for atmålene som politidistriktene måles på, ihovedsak er knyttet til straffesak- og forvaltningsoppgaver.Politidistriktene målesikke på hverken hvor raskt publikum skalfå hjelp, eller kompetansen til stab og desom skal forestå beredskapen.BURDE VÆRT FORBEREDTBech Gjørv mener politiet i større grad burdeha vært forberedt på de kjente manglende.Hun viser til Helsevesenet, som i rapportenfår gode skussmål for å ha «trykket på denstore knappen» på et tidlig tidspunkt. Derdimitterer de heller, dersom det viser segat de har innkalt for mange mannskaper.I tillegg øver Helsevesenet opp mot kjentemangler. Som for eksempel utilstrekkeligsamband, og hvordan de kan bistå hverandreover grensene.– Jeg mener politiet har levd med kjentesårbarheter på operasjonssentralene og dehar hatt et mangelfullt system for riksalarm.I den grad politiet ikke har hatt nok ressurser,burde politiet på flere nivå gjort mer forå løse manglene, sier Bech Gjørv.Hun mener politidistriktene i større gradburde etablere forhåndsplanlagte rutiner forsamarbeid over politidistriktsgrensene, ogsikter med det til å låne mannskap av hverandrenår spesialkompetanse og mannskapmangler. I tillegg påpeker hun at det er enpåfallende skjevhet mellom når oppdrageneskjer, og når politiet er bemannet.– Her må alle i politiet ta et ansvar for åfå større koordinering mellom når ting skjer,og bemanning på tjenestelistene.UUTNYTTET RESSURSI tillegg påpeker Bech Gjørv en stor uutnyttet,operativ politiressurs.– Vi ser at det er over 3600 politioperativeunder 45 år som ikke har opprettholdt sinoperative godkjenning. Spørsmålet er omikke denne ressursen bør mobiliseres for å fåopp antall tilgjengelige operative politifolk,sier kommisjonslederen.Hun er åpen på at dette vil kreve betydeligstørre tidsmessige ressurser, særlig hvisden årlige 40 timers-beredskapstreningen forUTNYTT RESSURSENE: – Vi ser at det er over 3600 politioperative under 45 år som ikke har opprettholdt sin operatpolitifolk, sier kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv (til venstre). Her sammen med kommisjonsmedlem og tidligeinnsatspersonell 4, altså vanlige politifolk,økes til UEH-nivå på 103 timer årlig. Hvadette vil koste av ekstra årsverk, er noePolitidirektoratet må avklare.Kommisjonsrapporten er videre tydeligpå behovet for at politiet får uttalte kravtil både responstid og responskvalitet, ogat det blir et samsvar mellom oppgaver ogpolitiets bemanning.– I rapporten påpeker vi mangler vedlokalkunnskapen. Men manglende ved politietsIKT-systemer er langt alvorligere. I dagmå vi kunne forvente at politiet kan setteseg inn i et oversiktsbilde over et geografiskområde over ethvert sted i landet. Utnyttelseav IKT-teknologi som alt er på markedet, eren av de fem forutsetningene for å få en godberedskap. I dag ser vi at politifolk brukeraltfor mye tid på å skrive inn samme informasjonflere ganger. Det gir store muligheterfor feilføring, sier Bech Gjørv.IKKE OVERRASKETTidligere politimester i Hordaland og sjeffor Politihøgskolen, Ragnar Auglend, varogså en del av 22. juli-kommisjonen. Han erikke overrasket over funnene de presenterer.– Når et politidistrikt opererer med enmanns-betjentoperasjonssentral, da skaldet svært lite til før man blir underdimensjonert.Politiets operasjonssentraler er tiltenkten sentral plass i ledelsesstruktureni politidistriktet når noe skjer. Da må denogså bemannes deretter, og settes i standtil å håndtere situasjoner når den settes påprøve. For meg var det ingen overraskelseat operasjonssentralen i Nordre Buskerudpolitidistrikt ble satt ut av spill den 22. juli2012 med den bemanningen de hadde, menerAuglend.Den tidligere politimesteren sier det ikkeskal mer til enn en buss ut av veien, elleren skarp situasjon under et ordinært arrangementtil for å overbelaste en operasjonssentralmed slik bemanning.– Vi så jo at den lokale PF-tillitsvalgte iforkant av 22. juli hadde påpekt at det var enkritisk lav bemanning på operasjonssentraleni Hønefoss. Det var kjent at en ordinærfredagskveld kunne sette operasjonssentralenpå prøve i den daglige tjenesten. Ledelsen haraltså visst at dette var dårlig, sier Auglend.

22. juli13Tiltak i politietAv 22. juli-kommisjonens 31anbefalinger, anbefales disse nikonkrete tiltakene for politiet.• Politidirektoratet må etablere et tydeligmålstyringssystem som dekker helheteni etatens oppgaver, og sørge for sammenhengmellom mål, prioriteringer, ressursogbemanningsplanlegging, ressursbruk ograpportering. Den operative virksomhetenmå forsterkes. Tydelige krav til responstid,responskvalitet og samsvar mellom oppgaverog bemanning må etableres.• Politidirektoratet må ta sterkere ansvarfor samordning, effektivisering og merenhetlige løsninger i Politi-Norge og forå påse at politiets organisering, på distriktsnivå,og lokalt nivå, er tilstrekkeligrobust, både med hensyn til responstid ogoperasjonsledelsens kapasitet, erfaring ogutrustning.• Politidirektoratet må raskt utarbeide enklar, helhetlig IKT-strategi for politiet forå muliggjøre samhandling på operativtog taktisk nivå, og for å kunne analysere,styre, og utvikle etaten strategisk. Detmå settes av midler til en rask og effektivimplementering.• Operasjonssentralene må være utrustetog bemannet til å fylle sin viktige rolle.Enhetlige løsninger for effektiv varslingmellom distrikter og rask varsling og mobiliseringav egne mannskaper må etableres.ive godkjenning. Spørsmålet er om ikke denne ressursen bør mobiliseres for å få opp antall tilgjengelige operativere politimester Ragnar Auglend.Han opplever at påpekningen om kritisklav bemanning ved operasjonssentralen varbetimelig, noe som medførte at den ferskepolitimesteren Sissel Hammer satte i ganget arbeid for å vurdere bemanningen.mangler mål for beredskapAuglend mener at deler av de faktorene somhar vært medvirkende til sviktene i politietsløsning av krisen på Utøya, har vært kjenti politiet i lang tid. Problemene knyttet tilpolitiets samband er et nærliggende eksempelpå dette.– Hvis man ser på politiets resultatmål,så dreier de seg i all hovedsak om forvaltningog straffesaksbehandling. Ingen mål erdirekte knyttet til beredskap. Situasjonenslik den er nå, påkaller en ny orienteringi politiet som gir arbeidet en mer helhetligmålstruktur, sier Auglend.I kommisjonsrapporten ettergås enkeltetjenestemenn og deres handlinger sværtnært.– Vi forstår at dette er belastende for deberørte tjenestemenn. Vår tilnærming er atetaten består av tjenestemenn, og det er summenav tjenestemennenes handlinger innenforderes handlingsrom som har latt oss forståhvordan og hvorfor politiet som organisasjonhandler. Enkeltpersoners ansvar er ikke i vårtvokabular. Hvis handlingen ikke svarte tilforventningen, hva må man se på hva som varårsaken. Var det rutiner, kultur, kompetanse,utstyr eller andre forhold? Vi har forsøkt åforstå hvorfor det gikk som det gikk. Uansett,vi ser at det var helt tilfeldig hvem som komi søkelyset, sier Auglend. nGrundig og gjennomarbeidet:22. juli-kommisjonens500 siderlange rapport fårgode skussmål, ogbetegnes som et bragrunnlag for å utviklepolitiet videre.• Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologifor skriftlig og visuell informasjonsdelingog opplæring i systemer som girdem større Tiltak evne til i å politietløse sine oppgaver,opptre koordinert og utveksle informasjonmellom alle nivåer i politiet.• Kompetansen til å løse skarpe oppdragi politistyrken må økes. Relevante deler avdet som i dag er opplæringen for innsatspersonelli kategori tre, bør også gisinnsatspersonell i kategori fire.• Det bør etableres en nasjonal politioperativsentral som en skalerbar del avoperasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøreen koordinert samhandling av enhendelse som finner sted i flere distriktereller overskrider kapasiteten til det enkeltedistrikt.• Planene om et senter for politietsnasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.• Det må etableres en robust politihelikoptertjenestei Oslo politidistrikt, og det måetableres samarbeidsordninger som sikrerpolitiet transportkapasitet i andre delerav landet. Politihelikopterets kapasitet ogrolle i skarpe situasjoner må avklares.

6 POLITIFORUM AUGUST 08|200810 POLITIFORUM JANUAR 01|200912 POLITIFORUM NOVEMBER 11|200814 22. juliVarslene som blePolitiets datasystemerDette ble det varslet om:I august 2008 varslet IKT-ansattei politiet og Politiets Data- ogMaterielltjeneste (PDMT) om atetatens datasystemer var utdaterteog modne for utskiftning.Alarmen gikk om at gammeltutstyr ga svekket sikkerhet ogøkt mulighet for at sentraleIT-systemer kunne kollapse.Politidirektoratet avviste dengangen at det var snakk om enIKT-krise. Året etter ble 4000 avetatens 16.000 PC-er rammet avet storstilt virusangrep, noe somførte til at tusenvis av polititjenestemennsto uten datatilgang.Dette skjedde 22. juli:Systemet for riksalarmer til politidistriktenegikk på e-posttil egne PC-er i operasjonssentralene.Kun fire av 27politidistrikter fikk den førsteriksalarmen, med informasjonom registreringsnummeret pågjerningsmannens fluktbil, iløpet av kvelden 22. juli. 11distrikter mottok først meldingenklokken 00.51 natt til 23.juli. Nordre Buskerud PD ogAsker og Bærum PD fikk aldrimeldingen.Dette skriver kommisjonen:Politidirektoratet må raskt utarbeideen klar, helhetlig IKTstrategifor politiet for å muliggjøresamhandling på operativtog taktisk nivå, og for å kunneanalysere, styre, og utvikle etatenstrategisk. Det må settes avmidler til en rask og effektivimplementering.Varslet datakrasj:Faksimile fra Politiforumaugust 2008.iktALVORLIGDATASVAKHET- POLITIDISTRIKTENE VAKLERen lenge varslet krise er nå i ferd med å bli til virkelighet ute i mange av politidistriktene.gamle servere bryter sammen, produsentene har ikke reservedeler, lagringskapasiteten er oppbruktog nye systemer er ikke kompatible på gammel plattform.IKT-ansatte i politiet har lenge sett denkommende datakrisen, men ser ut til åmangle forståelse for problematikkenhos politiledere både i politidistrikteneog i politidirektoratet. På ledernivå serman ut til å glemme hvor sentrale IKTsystemenehar blitt for at politiet skalløse lovpålagte oppgaver.– Politiet mangler ledere som er opptattav IKT, og som skjønner betydningenav dette verktøyet fullt ut, sier TorhildSilseth, avdelingsdirektør ved Politietsdata- og materielltjeneste (PDMT).Nedslitte lokale servere– Politiet er operativt 24/7, 365 dager iåret, og trenger støtte av IT i sin oppgaveløsning.Men serverparken som er i deforskjellige politidistriktene er moden forskraphaugen. Operativsystemet NT 4.0 ermer enn 10 år gammelt, og leverandørenefår ikke lenger tak i maskinvare som støtterdet. PDMT har støvsuget hele Europamen de finnes ikke lenger. Diskene påserverne er fylt opp av data fra stadig merbruk av multimedia som kamera og lyd. Itillegg er ikke NT 4.0 i stand til å håndtereny programvare. Hele DNA-satsingen til200 millioner kroner som justisministerKnut Storberget har fått dratt i gang,står i fare for å bli parkert på sidelinjenfordi IT-infrastrukturen som skal bringeIT-tjenestene ut til brukerne enten brytersammen, eller er inkompatibel med detnye som utvikles.– I motsetning til alle andre statsetater, erpolitiet den siste som ikke har sentralisertserverparken og innført tynne klienter. Ihvert politidistrikt og lensmannskontorer det egne lokale servere og server rom.For å administrere og drifte dette, brukesdet ca 200 årsverk. Dette er stillinger sommed fordel kan benyttes til politioperativtarbeid, mener Silseth.PdMt advarte PodPolitiforum har fått tilgang til et brev somPDMT sendte POD 14. mars. I brevetgår PDMT direktør Lars Bøhler langti å beskrive en situasjon med en sterktvoksende risiko for at politiets IT-tjensterblir utilgjengelige for brukerne. Det ersærlig de helt sentrale systemene som BL(basisløsninger) og PO (politioperativtsystem) som først vil gå ned.Ute i politiet er det nærmere 600 serveresom nå går fulle av data, og som megetkostbart lar seg reparere, hvis det i dethele tatt lar seg gjøre. Å erstatte alle dissemed fortsatt serverdrift på lokalt nivå, vilikke innebære noen besparelser, og det vilvære som å sette inn ny motor i en bilAv | Ole Martin Mortvedtsom har et gjennomrustet karosseri, somSilseth beskriver det.løsNiNgeNLøsningen heter Driftskonsept 2, ellerD#2 som PDMT har døpt prosjektet. Detinnebærer en fullstendig moderniseringog sentralisering av infrastrukturen ipolitinettet. Forprosjektet konkluderermed at politidistriktene i rene driftsutgiftersamlet vil spare nesten 30 millionerkroner hvert år i tillegg til at 150 stillingerkan brukes til andre sårt tiltrengteoppgaver. Politidistriktene ville ikkelenger trenge tradisjonelle «tykke» PC-ermen gå over til såkalt «tynne» klienter,som er enklere pc’er som ikke trengs åbyttes ut så ofte som dagens pc-’er.Dette alene betyr en årlig innsparing på 9millioner kroner for distriktene. I gevinstenved D#2 ligger også en betydeliginnsparing på strøm verdt rundt 10 millionerkroner, eller omsatt på miljøvernspråk,en CO² utslipp på 260 millionertonn. Men det langt viktigste vil være atpolitiet vil få tilgjengelighet, stabilitet ogtrygghet i PC-nettet for å sikre at politietfortsatt er i stand til å gjøre jobben, sieravdelingsdirektør Silseth.Operativ treningDette ble det varslet om:I januar 2009 advarte flere polititjenestemennfra Oslo om atde fikk for lite operativ trening,og at dette gjorde dem utryggemed våpen. Utspillet kom etter atPolitidirektoratet i en tilsynsrapportmente Oslo-politiet trentefor mye. Tjenestemennene advarteogså mot at én dags trening på«skyting pågår» årlig, var altforlite. Ett år senere, i mai 2010, advartedaværende lokallagsleder iPolitiets Fellesforbund Asker ogBærum mot det samme: Politieter ikke godt nok forberedt påskyting pågår.Dette skjedde 22. juli:Nordre Buskerud politidistriktfant det før 22. juli vanskelig åskape rom for trening og øvelsegenerelt, og øvelsesvirksomhetenble holdt på et minimum.Distriktets mannskaper harblitt møtt med kritikk for at deden 22. juli ikke raskere tok segover til Utøya for å konfronteregjerningsmannen, i tråd med«skyting pågår»-konseptet.Dette skriver kommisjonen:Kompetansen til å løse skarpeoppdrag i politistyrken måøkes. Relevante deler av detsom i dag er opplæringen forinnsatspersonell i kategori tre,bør også gis innsatspersonell ikategori fire.Trener for lite:Faksimile fra Politiforumjanuar 2009.bemanningssituasjonenFOR LITE TRENING GIRUTRYGGEPOLITIFOLKTRENER FOR LITE. – Det er liten tvil omat vi blir dårligere skyttere når vi ikke fårtrent regelmessig, mener Randi johnsen.Bemanning og ressurserDette ble det varslet om:I november 2008 varslet ansattei en rekke politidistrikter i Norgeom at lav bemanning førtetil nedprioritering av saker ogstupende oppklaringsprosent.Økt press på arbeidsstyrkenga også frustrerte ansatte ogsvekket moral og motivasjon.Samtidig sto det 410 ubesattejobber i politietaten. JustisministerKnut Storberget avvisteat det var snakk om enbemanningskrise. Likevel bledet våren 2009 igjen varsletom tomme vaktlister og sommerstengtelensmannskontorer.Dette skjedde 22. juli:Nordre Buskerud PD haddeingen beredskapsordning vedbehov for ekstra bemanning.Oppmøtet fra ekstramannskapervar i stor grad basertpå tilfeldigheter og initiativfra enkeltpersoner. I tråd medet sparetiltak fra 2010, varogså operasjonssentralen kunbemannet med én person 22.juli, noe som ga store kommunikasjonsutfordringer.Dette skriver kommisjonen:Politidirektoratet må ta sterkereansvar for samordning,effektivisering og mer enhetligeløsninger i Politi-Norge og forå påse at politiets organisering,på distriktsnivå, og lokalt nivå,er tilstrekkelig robust, bådemed hensyn til responstid ogoperasjonsledelsens kapasitet,erfaring og utrustning.Nedprioritertelovbrudd:Faksimile fra Politiforumnovember 2008.politiproduksjonenFlere av landetspolitidistrikt flytter nå storedeler av mannskap fra etterforskningog etterretning til rene ordensoppdrag som følge avat mange politiansatte ikke lenger ønsker å jobbe overtid.Resultatet er at politiets produksjon synker dramatisk.Av | Thomas BergOPPKLARINGSPROSENTENSTUPER

pf_01.indd 1Bakketjeneste. Politihelikopteret får lengre og lengre bakkeopphold på grunn av svak politiøkonomi.Foto | Ole MortvedtAv | Ole MortvedtAv | Solrun DregelidProsentvis tilgjengelighet1009080706050403020100janfebStuper. Operativ tilgjengelighet er kraftigredusert sammenlignet med tidligere. Kilde:Politihelikopteretjuli201020082006okt20092007200503.10.2007 23:35:42 UhroversettPolitiansattePolitihelikopteret22. julihar over flere år varslet om enrekke kritiske forhold. De ble ikke hørt i tide.Tekst: Erik Inderhaug Faksimiler: Politiforum15Dette ble det varslet om:I juni 2010 ble det kjent at politihelikopteretsdriftsbudsjettble mer enn halvert, noe somogså førte til at helikopteretsoperative tilgjengelighet sankmed nesten 50 prosent. Enrekke ansatte ved helikoptertjenestenadvarte den gang omat redusert helikopterkapasitetville begrense politiets mulighetfor å avverge kriminalitet. Vedårsskiftet 2010/2011 forsvantogså reservehelikopteret, noesom reduserte beredskapen ytterligere.Dette skjedde 22. juli:Politihelikopteret sto på bakken,og helikoptertjenestenvar feriestengt, uten beredskap.Etter angrepet hersketdet forvirring internt i politietom hvorvidt politihelikopteretva mobilisert. Først klokken19.09, tre timer og 44 minutteretter bomben gikk av i Oslo, blehelikopteret beordret bemannet.Klokken 21.18 var det ilufta over Oslo.Dette skriver kommisjonen:Det må etableres en robustpolitihelikoptertjeneste i Oslopolitidistrikt, og det må etableressamarbeidsordninger somsikrer politiet transportkapasiteti andre deler av landet.Politihelikopterets kapasitet ogrolle i skarpe situasjoner måavklares.Bakkefasthelikopter:Faksimile fra Politiforumjuni 2010.20 | NYHETER ØKONOMIKRISEHalvert flyvetid –Verre skal det bliDet er dårlig økonomi som fører til at Oslo politidistriktikke har råd til å bemanne helikopteret fra 1. september.Årsaken er at de må finansiere kjøp avhelikopteret som til nå har vært leid. Nåer det uenighet mellom ledelsen ved Oslopolitidistrikt og politisk ledelse i Justisdepartementetom hvor klart det var at Oslopolitietskulle betale for helikopterkjøpetinnenfor årets budsjettramme. Et helikoptertjenestehar et nasjonalt bistandsansvar.For å bøte på økonomien har ledelsenved Oslo politidistrikt redusert driftsbudsjettetfor politihelikopteret fra 15 til7 millioner kroner.Det har gjort at politihelikopteretsoperative tilgjengelighet har sunket mednær 50 prosent i skrivende stund. (se graf)Helikopteret har ikke lenger beredskap påhelgetid. I tillegg settes det på bakken fra12. juli til 8. august og i større grad fra 1.september og ut året. Dette får Politiforumvite av ansatte ved politiets helikoptertjeneste.De ønsker ikke stå frem med navnav frykt for at det kan skade egen karriere.SPARER OG SLØSERI avtalen med driftsselskapet Pegasus harpolitiet en avtale om et ekstra en-motorsback-up helikopter som er lettere utrustet.Dette skal være en erstatning når hovedhelikopteretikke er tilgjengelig. For 4,5millioner kroner får politiet tilgang til 300timers flyvning med dette helikopteret.Kilder fra miljøet tilknyttet politihelikopteretforteller at administrasjonen ikkeforlenget kontrakten om leie av back-uphelikopter fra 1. september. Det gjør at detre hundre timene det allerede er betaltfor, må brukes opp før kontrakten går ut.I begynnelsen av juni står det fremdelesigjen rundt 200 timer.– Vi har ikke sjanse til å bruke oppalle disse timene før 1. september med desparetiltakene som som nå fører til laverebemanning av helikopteret, sier en sentralkilde til Politiforum.– Det bør kanskje gå, mener en annen.Ubrukte timer representerer en pen nettogevinstrett i lomma for driftsselskapetPegasus. I verste fall fører dette til at manpå den ene siden ikke har budsjettmessigdekning for et lenge planlagt kjøp av helikopterettil 30 millioner kroner. På sammetid kan det renne bort store summer betaltfor back-up helikopter som kanskje ikkebruker opp kvoten. Samtidig har erstatningshelikopteretlangt flere begrensninger.Det kan ikke flys over tettbygd områdepå grunn av en motor, og det kan ikke flyspå kveldstid på grunn av manglende lysutstyr.Og mens det er full fokus på å brukeopp kvoten på back-up helikopteret, parkereshovedhelikopteret. Ingen bør væreoverrasket hvis Riksrevisjonen kommermed nye merknader etter gjennomgangenav Oslo-politiets regnskaper for 2010.– Hvis det ender med at helikopteretsettes på bakken fra 1. september, mistermannskapene trening. For å få de i luftaigjen, påløper det store utgifter til resertifisering,sier en kilde ved Politihelikopteret.Han tør ikke stå frem med navn.marsaprmaijuniaugseptnovdesSamband og nødnettDette ble det varslet om:I mars 2006 ble Arbeidstilsynetvarslet om at politiets sviktendesamband utgjorde en sikkerhetsrisikofor operative tjenestemenn.Samme år advarte politiansattei Follo politidistriktsterkt mot utsettelsen av det nyenødnettet, som skulle igangsettesi 2006 og stå ferdig i helelandet i 2009. Utsettelsen villebety en stor fare for både polititjenestemennog publikum, varbudskapet. I 2008 ble nødnettetutsatt enda en gang. Foreløpiger nødnettet planlagt ferdigstilti 2015, seks år etter skjema.Dette skjedde 22. juli:Politidistriktene Oslo, Askerog Bærum og Søndre Buskerud,samt flere helseaktører,kommuniserte kun på det nyenødnettet. Nordre Buskerudpolitidistrikt benyttet det gamlesambandet. Mange måtte tytil mobiltelefoner som enestesambandsløsning. Dette skaptestore kommunikasjonsproblemerunder Utøya-aksjonen.Dette skriver kommisjonen:Personell i alle nødetater måtrenes for å kunne utnytte potensialetsom ligger i Nødnett.Inntil systemet er ferdig etablerti hele landet, må det sikres midlertidigeløsninger som ivaretarbehov for tilfredsstillendesamband.forsinket nødnett:Faksimile fra Politiforumfebruar 2010.14 | PÅ VERSTINGLISTENAllerede i mai 1996, fikk den nødnettet blir lands dekkendedaværende arbeiderpartiregjeringenden første rappor-Helge Lyngstøl, direktør ifør i 2014. Det mener Torten som understreket viktighetenav et felles nødnett. Den kasjon (DNK). Dette forutsattD irektorat for nødkommuni-107-siders lange rapporten, at evalueringen går kjapt, og atbestilt av Justisdepartementet Stortinget bevilger penger til etog nødetatene fra Teleplan, landsdekkende nett i budsjettetkonkluderte med følgende: for 2011.«Den rivende utviklingen på Hvorfor har det tatt, og vilmobiltelefonfronten de siste år ta, så enormt lang tid å få nettetpå plass?har vist at de eksisterende netteneikke lenger fyller de krav – Tiden helt fra den førsterapporten ble ferdigstilt iman må sette til moderne mobilkommunikasjon.Dette gjelder i 1996 har gått med til prosjektorganisering,utrednings arbeid,første omgang hensyn som:• sikring mot avlytting pilotering, spesifikasjon, beslutning,anskaffelse med til-• krav til dataoverføring• mer effektiv operasjon budsevaluering og kontraktsforhandlinger,utbygging og• Det vil være store økonomiskefordeler, både investerings-og driftsmessig, ring av svært mange personerinnføring. Behov for involve-ved at de tre nødetatene går i nødetatene, som har bestemtsammen om å bygge et felles hvordan nettet skal bli, harradionett.»vært en av årsakene til at dethar tatt lang tid, sier Lyngstøl.SPILLER POKER MEDHan mener forsinkelsen i utbyggingeni hovedsak skyldes pro-K ORTENE FEIL VEI14 år, og haugevis av rapporter blemer med leveran døren, Nokiasenere, er nødnettet fremdeles Siemens Networks Norge AS.noe de fleste politifolk, og allebrannmenn og ambulansesjåfører,bare kjenner fra Uansett hvem som har skylden.DyR FORSINKELSEp apiret. Fremdeles blir de Det lange utredningsarbeidet ogtvunget til å bryte Personvernlovenhver eneste dag ved å Bare forsinkelsen av første ut-forsinkelsen er enormt kostbar.kommuni sere gjennom et nett byggingstrinn, har ført til en tilleggsbevilgningpå 110 millioneralle har tilgang til. Et nett sompolitiet knapt tør å bruke, fordi kroner. I tillegg har uante summerblitt brukt på egne prosjekt-det blir som å spille poker medkortene feil vei.grupper i nødetatene, som nåmå opprettholdes i 2-3 år ekstra.LANDSDEKKENDE TIDLIGST Justisdepartementet harI 2014ikke oversikt over disse merkostnadeneselv om Riks-Likevel skal det gå minstenda fire år før et nytt digitalt revisjonen har etterspurt dem.nett, som både er lukket og De jobber med å finne ut av detavlyttings sikkert, er på plass er svaret til Politiforum.over hele landet. Noe av årsakentil det er en over to års o ffentlige har brukt nærmere 20Er det ikke litt flaut at detforsinkelse i forhold til tidsfristenesatt av Stortinget i – Den nåværende regje-år for å få nødnettet på plass?2006. Mens første byggetrinn, ringen handlet umiddelbart. Isom omfatter et felles nødnett o ktober 2005 var vi på plass påfor brann, politi og helse i seks kontorene, og i 2006 hadde vidistrikt, skulle vært i operativ bevilget penger til nødnettet. Vibruk for over to år siden, vil beklager imidlertid at det hardette bli en realitet først i 2011. tatt lengre tid enn planlagt ogStortinget har forlanget en at det har hatt mer kostnader,evaluering av første bygge trinn sier Terje Moland Pedersen,før videre utbygging. Dermeder det ikke realistisk atstatssekretær i Justisdepartementet.18 årsplanleggingfor nødnettTidligst i 2014, 18 år etter at regjeringenstartet planleggingen av et felles nødnett forpoliti brann og helse, blir nettet realisert.Responstid og målingDette ble det varslet om:I oktober 2007 slo politiansattei Øst-Finnmark alarmom at nedskjæringer og budsjettkutthadde ført til lengreutrykningstid og høyere terskelfor å rykke ut. Også befolkningenreagerte på det som blebeskrevet som nær «lovløsetilstander». Savnet etter måleparameterefor forebyggingog responstid ble sterkt understreket.Også Politiets Fellesforbundetterlyste i 2010 enmer helhetlig tankegang rundtmåleparametere enn bare åmåle oppklaringsprosent ogsaksbehandlingstid.Dette skjedde 22. juli:Hendelsene 22. juli bar preg avmangel på krav til responstid ogoperativ beredskap. Både Oslopolitidistrikt og Nordre Buskerudhadde minimal beman ningi ferietiden, beslutninger sombunner i budsjettprioriteringerog manglende beredskaps- ogresponstidskrav. Mangelen påklare måle parametre bidro tilen forsinkelse av politiets utrykningtil Utøya.Dette skriver kommisjonen:Politidirektoratet må etablereet tydelig målstyringssystemsom dekker helheten i etatensoppgaver, og sørge for sammenhengmellom mål, prioriteringer,ressurs- og bemanningsplanlegging,ressursbrukog rapportering. Den operativevirksomheten må forsterkes.Tydelige krav til responstid,responskvalitet og samsvarmellom oppgaver og bemanningmå etableres.På sparebluss: Faksimilefra Politiforum oktober 2007.Verre enn å møte kriminelleside 12-15Politisivile får ulik lønnside 16-17POLITITJENESTEN I ØST-FINNMARK PÅSPAREBLUSSPolititjenesten i Øst-Finnmark settes nå under et voldsomtpress. Både etatens egne og ordførere i distriktet kritisererpolitimesterens spareordning. Side 6-9Etterspurt politikompetanseside 22-2312.10.2007LØSSALGKR 49,-NR 10

16 22. juli– Politiet er redde fortrykke på den store kn– Det har over tid snekesseg inn en minimalistiskholdning i politiet.Politilederne har lengevært mer redd forbudsjettoverskridelser ennde har hatt oppmerksomhetmot beredskap ogpolitigjøremål.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: Erik InderhaugDet sier lederen av Politiets Fellesforbund(PF) Arne Johannessen dagen etter framleggelsenav 22. juli-kommisjonens rapport, ogdagen etter politiet ble avkledd, og alvorligsvikt som skjedde katastrofedagen i fjorble åpenbart.Fagforeningslederen for politifolkene løperfra intervju til intervju. Han er valgt somtillitsvalgt for å ivareta sine medlemmersfagforeningsinteresser. Rollen tolker Johannessenutvidet til å jobbe for hvordan hansmedlemmer best mulig skal være i stand tilgjøre en god jobb. Johannessen har krevendedager med å svare.Ikke alle journalister ser forskjellen på åvære fagforeningsleder og politisjef.Balansert rapportI 22. juli-rapporten er detramsalt kritikk mot allenivåer i politi og politiskledelse.– Jeg opplever at rapportener balansert, og jegopplever at kommisjonenhar vært dyktig når de har formulert kritikk.Kommisjonen har vært flinke til å sette kritikkeni en sammenheng, og forklare at deter rammevilkårene polititjenestemennenehar jobbet under, som er mye av årsakentil at de mottar kritikk, sier JohannessenHan er tilfreds med at kommisjonenusminket viser hvor akutt dårlig bemanningssituasjonved operasjonssentralen iNordre Buskerud politidistrikt var, og vanskenemed sambandssituasjonen.– Jeg mener kommisjonen balanserer godtden ekstremt vanskelige situasjonen politifolkenevar oppe i. De skriver sågar at manikke kan forvente at alt går perfekt under22. juli vistemed all tydelighetat ikke alt eri orden i politiet.slike forhold. Jeg tror faktisk det i samfunneteksisterer en større forståelse for at det kangjøres feil under slike forhold, enn det somhar framkommet i media, sier Johannessen.Samtidig påpeker han at det for politieter svært viktig å ta inn over seg den ramsaltekritikken som rammer på alle nivåer i politiog politisk ledelse.– Det verste som nå kan skje, er at manleter etter argumenter for at kommisjonentar feil. Nå forventer jeg at toppledelseni politiet gjennomgår punkt for punkt ikommisjonsrapporten,og setter det i system forlæring og utvikling, sierJohannessen.Han er like tydelig iforventningene til politiskledelse.– En rekke ting somkommisjonen påpeker atgikk galt, kommer somfølge av manglende politiskebeslutninger. Formeg er det viktig å få frem denne ansvarsfordelingen.Politiets toppledelse er ikke aleneom å måtte ta et ansvar her, sier Johannessen.Vil koste milliarderI rapporten er det listet opp ni konkrete forbedringspunkterfor politiet, og sju punkterfor Politiets Sikkerhetstjeneste (PSDT).– Hvis politiet skal følge kommisjonensforbedringspunkter, noe som er åpenbart atde må for å vise at rapportentas seriøst, vil detkoste milliarder av kroner.Man må analyserehva dette vil medføre avkostnader, sier han, ogtrekker fram forslaget omå øke operativ trening for politioperative fra40 til anbefalte 103 timer, for samtlige medpolitiutdanning under 45 år.– Treningstiden for disse mannskapenealene vil utgjøre flere hundre årsverk. Nå erdet viktig å finne ut hva anbefalingene frakommisjonen koster. Det betyr at politiledelsenpå toppen må være tydelig på hva dekan gjennomføre innenfor sine rammer. Ogde må på tilsvarende måte være tydelige påhva de trenger av hjelp fra politiske myndigheterfor å få gjennomført anbefalingene.Johannessen viser til at den mest slående delenav kritikken mot politiet er noe som lengehar vært godt kjent både i og utenfor politiet.Hvis politietskal følge kommisjonensforbedringspunkter[…] vil det kostemilliarder avkroner.– Kommisjonen tegner ut med bred pennat mange har visst om uakseptable tilstanderover tid. Forhold som er avdekket underøvelser og evalueringsrapporter som ikke erfulgt opp. Jeg tror at mange av PFs medlemmerpå ulike nivåer som nå leser rapporten,er tilfreds med at manglende er tydeliggjort.Endelig har vi gjennom ekstern ekspertisefått avdekket det en rekke politiaktører harpåpekt i mange år. Men det som jeg tror ervanskelig for mange å vite, er at hvis kjentemangler som har vært avdekket og rapporterthadde blitt fulgt opppå politisk toppnivå, såhadde vi stått bedre rustetden 22. juli, sier han.– Hva tror du er årsakentil at PF ikke har nåddfram når organisasjonenhar påpekt mangler vedpolitiet?– Vi har nådd frammed mange ting, og harblitt lyttet til i mange saker,men langt fra alt. Men det at vi er eninteresseorganisasjon som en aktør og enpart, blir brukt i mot oss. Jeg føler ulike nivåerhar behov for å si at vår argumentasjoner overdrivelser og svartmaling. Det som ermer spesielt, er at vi ofte har opplevd at ulikepolitimestere ikke har villet lytte til fagtungemiljøer, og sagt seg uenige i deres virkelighetsbeskrivelsersom har påpekt mangler ipolitiet, sier PF-lederen, og viser til at hansorganisasjon ofte har hentet inn dokumentasjonfra de som sitter på kunnskapen.– Men mange ganger har vi fra POD ogJustisdepartementet blitt møtt med at detteer svartmaling. Det er et alvorlig paradoksat det skal være så vanskelig å erkjennesvakheter, og erkjenne at man ikke er derman skal være for å ivareta innbyggernestrygghet og sikkerhet, og i stedet gi inntrykkav at alt er i sin skjønneste orden. Atledere på overordnet nivå, som ikke kjennervirkeligheten på kroppen, undervurdererfagmiljøenes opplevelse av situasjonen, erikke bra. 22. juli viste med all tydelighet atikke alt er i orden i politiet.LÆRING I SYSTEM22. juli-rapporten gir gode skussmål til helsevesenetsoppgaveløsning. På spørsmål omhva politiet kan lære av helsevesenet, svarJohannessen slik:– De har vært gode på å sette læring i

22. juli17åappensystem, samtidig som de har vært mindreopptatt av å finne syndebukker når noe gårgalt. Typisk for vår etat er at Spesialenhetenallerede dagen etter at kommisjonsrapportenforelå, ble sitert på at de nå skulle vurdere åigangsette etterforskning mot enkeltpersoner.Er det noen som tror det ligger mye læringi det? spør Johannessen.Han mener at man i stedet må se på kulturenog systemene som fører til at tingskjer eller ikke skjer. I stedet for å starteetterforsking, burde man lete etter en årsaktil å forbedre mer enn å straffe. Johannessenforteller om en etat som har pleiet enkultur som ikke er interessert i å lære, meni å finne ansvar.– I politiet ligger det i ryggmargen atnår noe skjer, skal politiet finne en gjerningsmannog få ham dømt. Helsevesenethar sitt hovedfokus på å få folk friske ogredde liv. Hvis dette stemmer for politietsdel, er det i et slikt miljø vanskelig å finnelæringspunkter. Frykten for å gjøre feil kanbli større enn vilje til å lære, mener Johannessen,og fortsetter:– Mens helsevesenet ikke er redd for åtrykke på den store knappen, og raskt mobiliserestore ressurser når hendelser skjer,er det det motsatte som gjelder i politiet.Jeg lurer på hva som skal til for at politieti en situasjon skal mobilisere alle kjenteressurser, når de ikke gjorde det den 22.juli? Over tid har politiet utviklet seg til åbli et minimalistisk politi. Når ikke en gangJustisdepartementet satte stab den 22. juli,er det for meg et tydelig tegn på at politietstankegang er minimalistisk. Politiet er blittså vant til å tenke at det ikke må utløsesressurser, men spares. Man må slett ikkeiverksette for store ressurskrevende mobiliseringer.Dette har lenge gjennomsyretpolitiets tenkning. Budsjettrusselen har værtstørre frykten for svak beredskap.Han mener det ikke finnes enkle svar påutfordringer knyttet til kultur og holdningeri politiet.– Hvordan politiet skal få en felles beredskapskultur,og tenke som en beredskapsorganisasjonvil være en utfordring. Du kanjo sjekke hvor mye beredskapsfokus det harvært på politisjefmøtene de siste fem årene. nMinimalistisk politi: Politiet er blittså vant til å spare penger at man ikketenker tanken på å mobilisere bredt nårnoe skjer, sier Arne Johannessen, lederav Politiets Fellesforbund.

18 22. juliHadde HMS-beredskap for de ansatteI Nordre Buskerudpolitidistrikt ble detetablert HMS-beredskaptil framleggelsen avkommisjonsrapporten.Samtidig synkersykefraværet.Tekst: Erik Inderhaug og Ole Martin MortvedtFoto: Erik Inderhaug og privatOver 100 av Nordre Buskerud politidistriktstotalt 170 ansatte varinvolvert i arbeidet med terrorangrepetmot Utøya – under selve hendelsen ogi etterkant. Mange av dem ble eksponert forsterke inntrykk og flere av dem har levd medmassiv kritikk mot egen innsats i over ett år.13. august kulminerte året med framleggelsenav 22. juli-kommisjonens rapport.– Tatt i betraktning at dette var en uvirkeligtragisk hendelse synes jeg våre medlemmerhar taklet året som har gått på engod måte. Det er mange inntrykk som skalfordøyes. Medlemmene er fulgt opp medforskjellige HMS-tiltak. Vi vet fra før av atblant annet det å kunne snakke med andremed samme erfaringsbakgrunn er viktig, sierpolitioverbetjent Nils Erik Karlsen i NordreBuskerud politidistrikt.Karlsen er pressetalsmann for Politiets Fellesforbund(PF) Nordre Buskerud i forbindelsemed framleggelsen av kommisjonsrapporten,ettersom både lokallagets leder og nestledervar direkte involvert i politiaksjonen 22. juli.– SVÆRT TUNGTNår rapporten ble lagt fram 13. august,ble det iverksatt spesielle HMS-tiltak i politidistriktet.– Vi har laget et omfattende HMSopplegghvor det legges vekt på tett dialogmellom de ansatte og deres ledere. Det eropprettet en egen HMS-gruppe, og psykolog,verneombud og kollegastøtteordning eraktivert. Det er viktig for oss at vi tar vare påhverandre både nå og i tiden fremover, sierpolitimester Sissel Hammer til Politiforum.Hun understreker at politiet skal tålekritikk og skal tåle å stå i den.HMS-fornøyde: Nils Erik Karlsen i NordreBuskerud og Gisle Pedersen i Oslo.Tar ansvaret: Politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt sier hun har det fulle oghele ansvaret for politiaksjonen på Utøya 22. juli.– Når det er sagt, har dette vært tungtfor mannskapet mitt. Nå er jeg opptattav å ta vare på mine ansatte. Deler avkommisjonsrapporten rammer flere av minetjenestemenn hardt, og som arbeidsgivergjør vi så godt vi kan for å ivareta dem i envanskelig tid.HMS-tiltakene vil fortsette så lenge det ernødvendig, opplyser PF-tillitsvalgt Karlsen.Tiltakene, både i form av kollegastøtte ogpsykolog, ble satt inn allerede på kvelden22. juli i fjor. HMS-rådgiver Inger Væråmoeni Nordre Buskerud politidistrikt sa da tilPolitiforum at hun mente det var «veldigavgjørende» at de var «tett på og tidlig på».Også de ansatte uttrykte den gang at defølte seg godt ivaretatt i tiden etter 22. juli.En undersøkelse i Nordre Buskerudpolitidistrikt viser også at sykefraværet hargått ned siden 22. juli.– Jeg vet ikke hva som er grunnen, men etgodt arbeidsmiljø sammen med godt HMSarbeider nok medvirkende faktorer, trorKarlsen i dag.– MITT ANSVARPolitioverbetjenten mener det er uheldig at22. juli-kommisjonens rapport går helt nedpå enkeltpersonnivå.– Det er selvsagt meget belastende fordem det angår. De er bare mennesker i etstørre system. Her er det systemet som måansvarliggjøres. Nå er det heldigvis bareen liten del av rapporten som fokuserer påenkeltpersoner. Fokuset må ligge på systemet iform av ledelse, teknologi, trening og kapasitet.Politimester Hammer understreker atmannskapet «gjorde sitt ytterste i en sværtkaotisk og uoversiktlig situasjon», og atansvaret ligger på toppen.– De måtte ta mange og vanskeligeavgjørelser på svært kort tid. Jeg stillermeg bak mine mannskaper. Det er jeg sompolitimester i Nordre Buskerud som hardet hele og fulle ansvar for politiaksjonenpå Utøya 22. juli.Hammer sier politidistriktet akseptererkonklusjonene som kommisjonen harkommet fram til, og tar dem alvorlig.– Nå er vi mest opptatt av å se fremoverog lære av de forslagene til forbedringersom kommisjonen kommer med. Vi harallerede igangsatt flere tiltak for å møteden kritikken vi har fått. Noe er vi alleredeferdige med, andre ting har vi satt i gangog jobber med. Vi har blant annet fått påplass varslingssystemer for massevarsling avmannskapene våre og fått bedre bemanningpå operasjonssentralen, sier politimesteren.Her får hun støtte fra Karlsen.– Vårt ønske er å se framover og lære. Vier glad for at det settes fokus på manglenderessurser i form av trening, mannskaper ogteknologi, og håper politiet blir satt i standtil å møte disse utfordringene. Nå må vise fremover og ta godt vare på hverandre.FORNøyd i OsloHovedverneombud Gisle Pedersen ved Oslopolitidistrikt, er tilfreds med hvordan ledelseni politidistriktet har vært tydelig på at de sittermed ansvaret for politiets handlinger 22. juli.– Det er ledelsen som uttaler seg omhva politiet gjorde, og ikke gjorde. Detteer gjort ut fra et HMS-perspektiv for å verneenkeltpersoner, noe jeg er tilfreds med, sierPedersen.Han legger ikke skjul på at det har værtbelastende dager å jobbe i politiet, både medhensyn til hva politifolkene opplevde påjobb i tilknytning til 22. juli, og ikke minstsenere medieeksponering.– Det vi gjør når det oppstår kritiskehendelser, er å forsøke å ta vare på de ansattepå en så god måte som mulig. Vi vet atkritikken vil komme. Jobben er å ta varepå de ansatte som opplever dette. Da sørgervi for at de kan gjøre en god jobb videre,sier Pedersen.n

POLITIBILDET19PolitibildetHar du et blinkskudd fra politihverdagen?Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:redaktor@pf.no.Klar for NM: Politibetjent Tove M. Håland oghunden Dennis, av rasen flatcoated retriever.Snuser på NM-tittelenI september skal 26 narkotikahunderkjempe om å bli Norges beste.Det skjer på Akershus festning iOslo.Tekst: Erik InderhaugFoto: PrivatNarkotikahundene kommer fra både politiet,fengselsvesenet og Forsvaret, mensingen hunder fra Tollvesenet er påmeldt iår. Norgesmesterskapet går av stabelen iOslo 25. – 27. september.– Påmeldingen er forholdsvis bra, menennå kan det være at noen kommer til åtrekke seg eller melde seg på. Jeg tror detfinnes nærmere 75 narkotikahunder, sierpolitibetjent Annett Bugge fra arrangørenOPTK (Oslo-politiets tjenestehundklubb).Mesterskapsprogrammet i år er forholdsvisnytt, blant annet med en større rundløypehvor hundene får prøve seg lenger i søk.– Det går post til post på Akershus festning,med bilsøk, lagersøk, leilighetssøkog objektsøk. På objektsøket kan det værealle mulige slags gjenstander de søker på,forklarer Bugge.Mens rundløypen er lagt sentralt i Oslo,foregår felt- og sporøvelsene ved Ullevålseteri Maridalen. I forkant av alle øvelsenehar dommeren bestemt hvor det narkotiskestoffet – cannabis, opiater, amfetamin ellerkokain – skal ligge. Deretter blir prøvehundersatt til å sjekke at stoffet er søkbart derdet ligger.– I år er også alle øvelsene åpne for publikum,det synes jeg er veldig positivt. Dablir det litt mer show ut av det. Vi ønskerat det kommer litt folk, oppfordrer Bugge.I stedet for å drive med endeløse reparasjoner av utslittepolitibiler, mener politibetjent Tore Seglem Larsen atflere burde gjøre dette: – Kjør de utslitte politibilene tilbilopphoggeren, ikke til verkstedet!Foto: Tore Seglem Larsen, Søgne og Songdalen lensmannskontor7070Antall beslag av cannabis gjort avKripos første halvår 2012. Dette erdrøye hundre beslag færre enn sammetidsperiode året før, men nærmere2000 flere beslag enn første halvår2009. Cannabis utgjør klart flest avdet totale antallet beslag av narkotiskestoffer. Amfetamin/metamfetaminbeslageneer nest høyest, med 3500i første halvår 2012. Totalt ble detbeslaglagt 1,23 tonn cannabis fra januartil og med juni.avsøkerne39,7prosentsom fikktilbud om studieplass ved Politihøgskolen(PHS) fra høsten2012, er kvinner. Aldri tidligerehar mer enn 39 prosent av studentenesom har blitt tatt opp tilPHS vært kvinner. Totalt var detnesten 900 kvalifiserte søkere iår, altså søkere som oppfylte allefysiske og mentale krav.kronerbeløpet politi-4,1milliarderog lensmannsetatenbrukte på å handle varer ogtjenester i 2011. Halvparten avinnkjøpet ble gjort hos 54 leverandører.

20 BevæpningOver 80 prosent av deansatte på ordensavdelingenpå Grønland politistasjon iOslo ønsker fast bevæpning.Tekst og foto: Erik Inderhaug4 av 5 på ordensavdelingen vil bevæpnes:– Vi føler det på

Bevæpning21kroppen

22 Bevæpning– Hvorfor ønskerdu fast bevæpning?PFB Andreas Farmen (32)7 år på ordensavdeling– Litt avsammegrunn sommotstanderne,somargumenterermedat vi sjelden har bruk forvåpen. Det betyr at vi av ogtil har bruk for våpen. I desituasjonene hvor vi harbruk for våpen og ikke hardet tilgjengelig, kan det fåstore konsekvenser.PB2 Silje Faraasen (32)6 år på ordensavdeling– Detteer ikke etenkelt ja/nei-spørsmål,menjeg menerat bevæpningi stor grad er med påå øke vår sikkerhet på jobb,og sikkerheten til de som vijobber med. Jeg håper jegslipper å måtte trekke megtilbake fra en situasjon hvordet er våpen involvert, fordijeg ikke bærer våpen selv.PB2 Joakim Kværner (34)8 år på ordensavdeling– Jeg synesikke det erriktig at sikkerhetentilmeg, minekolleger ogkanskje enuskyldig tredjepart, går påpremissene til en gjerningsmann.Uten våpen, er det enbevæpnet gjerningsmannsom har kontroll. Det gjørat vi i situasjoner hvor vikunne reddet liv, er forhindretfra å gjøre det.PB3/Spes.med taktikkArnstein Wangsmo (38)13 år på ordensavdeling– Fordi dualdri vet nårdet oppståren situasjonhvor våpener deneneste sisteutvei. Det hjelper lite omvåpenet er nedlåst i bilen,hvis situasjonen er akutt derog da. Jeg har selv vært i ensituasjon hvor jeg holdt påå bli alvorlig kvestet av enmann med kjøttøks. Peppersprayhadde ingen virkning,og jeg måtte løpe for livet.På utkikk: Gatebildet rundt Grønland i Oslo kan være kaotisk.Ien undersøkelse som omfatter 96 av de 100 operativtansatte på Norges største politistasjon, kommerdet frem at 80 prosent ønsker fast bevæpning.Undersøkelsen ble initiert og gjennomført av tillitsvalgtAdnan Naeem.– Den ble satt i gang på eget initiativ, men jeg erikke alene om å være interessert i dette temaet. Detteer noe de fleste på ordensavdelingen er interessert i,for dette går på sikkerheten vår, sier politibetjenten.I undersøkelsen, som er gjennomført anonymt påhver divisjon, blir de operativt ansatte bedt om å svareja eller nei til fast bevæpning. I skrivende stund har78 av de 96 som har svart – 81, 25 prosent – sagt jatil fast bevæpning.– NOEN BØR LYTTETallene som Naeem har samlet inn, står i sterk kontrasttil fjorårets bevæpningsundersøkelse i regi avPolitiets Fellesforbund (PF). Der ønsket kun rundt20 prosent av 4147 spurte polititjenestemenn og-kvinner fra hele landet fast bevæpning.Bevæpningsrapporten som ble lagt fram, var bådegrundig og gjennomarbeidet, mener politibetjenten.– Men på ett punkt var den dårlig. Den skilte ikkemellom de som jobber ute og de som jobber inne.Det er en veldig stor blemme, sier han.– Vi ville vise fram at dette er noe vi er opptatt avher på Grønland. Vi jobber i Norges største politistasjonmed den desidert verste kretsen. Vi har psykiatri,vi har gjenger, vi har rus og vi har mye konflikter irusmiljøet. Noen bør lytte til oss på ordensavdelingenher, fortsetter Naeem.Han har vært ansatt på Grønland siden 2006, oghar stort sett jobbet operativt siden da. De siste årenehar han og kollegene opplevd et råere gatebilde, medmer våpen og flere ustabile personer.– Jeg kan ikke huske at det var så mange folk uteom natta i ukedagene her når jeg begynte. Det erslåssing og knivstikking hele tiden. Vi merker at deter mer skytevåpen. Samtidig er det de som er ustabileog rusa som er farlige, og de møter vi ganske ofte. Harde stikk- eller skytevåpen, så er det et tapsprosjektmed pepperbøsse og metallstang. Vi føler dette påkroppen, understreker politibetjenten.FRYKTER DØDSFALLNaeem sier det er de akutte og potensielt livstruenesituasjonene hvor de ikke er bevæpnet, som defrykter mest.– Så lenge vi ikke sitter inne i bilen med opplåstskrin og hånden på våpenet, er det erfaringsmessigUtrykning: Alarmen går, og det er på medfor sent når man er midt oppe i situasjonen, sier han.For ikke mange uker siden opplevde Naeem athan og makkeren ble truet med kniv, da de gikk utav bilen for å kontrollere en mann som hadde knusten bilrute. Begge måtte løpe alt de kunne for å hentepistolene som lå innelåst i bilen. Heldigvis løp ikkegjerningsmannen etter dem.Selv har han samlet flere rapporter fra medlemmenesom illustrerer problemstillingen. Overfor Politiforumforteller han om en rekke hendelser hvorkollegaer har møtt åpenbart ustabile personer somtruer dem med kniver eller andre våpen.– Senest i vår stirret to betjenter en munning retti øya, mens bilen med deres våpen var 150 meterunna, sier Naeem.Som oftest går det bra.– Men går det bra som i at ingen ble skadd, ellerat ingen ble traumatisert i tjenesten? Jeg er sikkerpå at mange går rundt og tenker på slike hendelseri dag, og hvor nært det var. De 78 som har svart japå undersøkelsen, har nok alle sine opplevelser deønsker å fortelle.– Tror du noen må bli alvorlig skadd eller dreptfør fast bevæpning blir innført?– Ja. Jeg er redd for at noen av oss kan bli hardtskadd, og den sjansen synes jeg det er uforståelig hvisnoen er villig til å ta. Jeg tror det bare er et spørsmålVil skille ut tall forPolitiets Fellesforbunds (PF) bevæpningsutvalg harambisjoner om å presentere nye tall fra fjoråretsbevæpningsundersøkelse til landsmøtet i november.Fjorårets undersøkelse, hvor én av fem spurtepolititjenestemenn ønsket fast bevæpning, fikk godeskussmål, men på ett punkt var mange kritiske:Undersøkelsen presenterte ikke tallene fordelt påoperative og ikke operative polititjenestemenn.Det skal det nå gjøres noe med, etter at PFsforbundsstyre 20. juni i år ga klarsignal for ågjenopprette bevæpningsutvalget, sier utvalgslederSigve Bolstad.– Vi kommer til å ta kontakt med de somhjalp oss med å utforme rapporten, for å se påmuligheten for å bryte ned tallene i undersøkelsen.Vi har et ønske om å gå mer i detalj, særligfor å skille mellom de som er operative og ikkeoperative, og finne ut om det er store forskjeller,

23blålys.Kommunikasjon: Ofte forlater polititjenestemennene bilen - og våpenet.Innbyggerne mener:– Bør politiet værefast bevæpnet?Knut Petter Høgetveit (40)Telemark– Nei. Fordijeg menerdet er tryggerefor osshvis politieti stedet utstyresmedgass enn våpen. De får hellergå flere sammen, hvis demener det er utrygt slik deter i dag. Jeg tror våpen somen fast del av utrustningenskaper mer avstand.om tid før det går skikkelig galt igjen, svarer Naeem.Politibetjenten sier det i hans øyne finnes en grensesom ble passert allerede i 1998, da to polititjenestemennble skutt og drept av en psykiatrisk pasient påAustbø. Selv trekker han paralleller til en kollega somble knivstukket og drept i 2010 og terrorangrepetden 22. juli i fjor.– Hadde det vært flere patruljer i gatene den 22.juli,ville de mest sannsynlig påtruffet Breivik, som barskytevåpen i Oslos gater.Bør stille høyere krav til mannskapetI dag er det allerede i snitt to bevæpninger per dagpå Grønland. Selv ser Naeem for seg en ordning hvorde operative politibetjentene bærer våpen i beltet.– Vi ønsker en mer «føre var»-holdning til bevæpning,sier han.Politibetjenten, som selv er instruktør blant annetpå våpen, synes nivået på våpenkompetansen genereltsett er bra blant de operative på Grønland. Hanser ikke for seg at en fast bevæpning nødvendigvismå innebære vesentlig mer trening eller opplæringenn i dag.– Vi løser jo væpnede oppdrag per i dag. Er viikke gode nok til det? Samtidig er det ikke alle sompasser til ordenstjeneste. Det er også lettere å treneopp de som har en interesse for ordenstjeneste ogoperative mannskapersier Bolstad til Politiforum.Det var professor Liv Finstad fra institutt forkriminologi og rettssosiologi ved Universitet i Oslosom bisto utvalget under arbeidet med rapporten ifjor. Da var det ikke nok tid til å gå inn i tallmaterialetog skille mellom operative og ikke operativei tide til landsmøtet.– Det har vi ambisjoner om å gjøre i år. Til åretslandsmøte i Molde har utvalget forhåpentligvis littmer kjøtt på benet, men det er viktig å understrekeat det ikke kommer noe omfattende dokument frautvalget. Det blir mer et supplement til den eksisterendeundersøkelsen, sier Bolstad.Han har selv fått høre om undersøkelsen fra deoperative mannskapene på Grønland.– Jeg synes det er veldig interessant. Jeg har storrespekt for synspunktene fra mange, men synes deter veldig viktig å lytte til de som har skoene på ivåpentjeneste, i motsetning til de som kommer innomfor et par år bare for å fremme karrieren. Jeg synesnok en burde stille større krav til de som skal inn iordenstjenesten, mener Naeem.– HVA SKJER?Om to og en halv måned skal bevæpningsspørsmåletpå nytt opp til behandling under PFs landsmøte, etterat det ble utsatt i 2011. Da var argumentasjonen foren utsettelse at spørreundersøkelsen ble gjennomførtfør PFs bevæpningsutvalg la fram en rapport medargumenter både for og mot fast bevæpning.Anita Hermansen fra PFs lokallag i Troms, kommed utsettelsesforslaget, med ønske om en ny undersøkelse.– Den må utformes slik at vi får vite hva de somjobber i patruljestyrken selv mener. Jeg synes det blirgalt hvis vi som sitter mest på kontor og går i møterskal svare på hva patruljestyrken skal utstyres med,sa Hermansen til Politiforum i fjor.Siden har det vært lite bevegelse i bevæpningsdebatten.– Bevæpningsspørsmålet virker å ha blitt glemt.Med undersøkelsen vår, ønsker jeg å få svar på spørsmåletom hvorfor ingen jobber med dette? Her ertilbakemeldingene fra medlemmene. Nå håper jegvi kan gå veien videre sammen med foreningene,sier Naeem. ndenne saken. Min vurdering har hele tiden værtat det bør tillegges større vekt. Funnet deres er joformidabelt.Bolstad understreker videre at han håper deenkelte lokallagene i PF nå bruker tiden fram motlandsmøtet godt, slik at medlemmene er godt forberedtpå å ta del i debatten når bevæpningsspørsmåletskal tas opp til ny behandling.– Jeg tar for gitt at lokallagene jobber med saken,og møter topp oppdatert i Molde, sier han.I skrivende stund er ikke 22. juli-kommisjonensrapport lagt fram, men Bolstad sier bevæpningsutvalgetuansett vil se nærmere på den når de møtesetter sommerferien.– Om det er noe der som er relevant for oss, skaljeg være forsiktig med å si. Men fram mot novemberkan vi ikke la være å se på om det er noe der somer aktuelt for oss.Snefrid Hansen (51)Oslo– Ja. Fordialt jeg oppleversomtorghandleri Oslo, gjørat jeg serat selv harblitt mye mer forsiktig medhva jeg sier og gjør. Jeghører kommentarer, har fåttdrapstrusler og fått kvelertakrundt halsen. Miljøethar blitt mye hardere herpå gaten. Jeg ønsker megmye mer politi som jeg kanse her, og som kan kommeraskt når det trengs. Og datrenger de kanskje våpen.Vigdis Haug (65)Oslo– Jeg vetikke, menkanskje ja.Jeg synesspørsmåleter vanskelig.Menkanskje vi er litt naive heri Norge? Fra Sveits er jegvant med både bevæpnedemilitære og politi i gatene.Først synes jeg det var littskremmende. Men nå harjeg blitt vant med det. Menkanskje de kriminelle ogsåbevæpner seg mer, hvispolitiet gjør det?Pio Rasch-Halvorsen (25)Oslo– Nei. Jeg mener jeg får etannet syn på et fast bevæpnetpoliti.Jeg synesdet blir etmer truendeaspekt nårdet er våpenmed i bildet,og at det skaper avstand tilpolitifolkene. Jeg synes dagensordning med våpen letttilgjengelig i bilene holder.

24arbeidsplassenEt hundeliv– Vi er veldig bevisste på når vi slipper hunden. Vi vurderer alltidalvorlighetsgraden og nødvendigheten.Tekst og foto: Erik InderhaugNavn: Lars Mortvedtog Kaxe (7)Arbeidsplass:Hundetjenesten,Oslo politidistriktAnsatt siden: 2009Tittel: Politibetjent 3og hundeførerDet ernattevaktenevi lever for,da er vi ute ogjakter tyver.Det er denbeste tiden...Når politihunder tar kjeltringer, så stopperkjeltringene som regel opp. Men ifjor sommer sendte jeg hunden etter topersoner som banket en annen person med trestokker.Hunden dro en av dem i bakken, og jeg tokkontroll på hunden og gjorde meg klar til å settehåndjern på kjeltringen. Da satte han faktisk påsprang igjen, etter å ha blitt bitt!Jeg og hunden løp etter, og hunden bet seg fasti mannen på nytt. Da jeg tok kontroll, svarte mannenmed å slå meg i ansiktet. Dermed bet hundenseg fast for tredje gang, for politihunder er trenttil å forsvare eieren. Det endte med et slagsmål,og jeg måtte få bistand fra flere kolleger for åfå kontroll på mannen. At han ikke stoppet denførste gangen, er svært uvanlig. Men det viste segat han var påvirket av alkohol og andre rusmidler.Han ble fengslet.Jeg har alltid ønsket å bli politi. Og jeg har alltidvært glad i dyr. Da jeg var liten, hadde familienen god venn som var hundefører i politiet. Hantilbragte mye tid sammen med oss i oppveksten, ogfikk meg til å tenkte at det hadde vært et artig yrke.Jeg begynte på Politihøgskolen i 2000, og fikkmin første hund i 2003. Det går med veldig myetid for å trene opp en godkjent politihund. Dethandler jo om å finne den rette hunden. Fram tilhunden er godkjent, blir det et sted mellom 10 og15 timer med trening i uka. Da er det trening stortsett hver eneste dag. I tillegg er det ni uker medkurs og avsluttende eksamen på Politihøgskolen.Min første hund ble ikke godkjent etter to årmed trening, så jeg skaffet meg en til. Jeg trenteham i halvannet år, men heller ikke han komgjennom nåløyet. Da setter du deg ned og tenker«er det verdt det, dette her?». Men det handlerom å nå et mål. Takler du ikke det, så får du hellerfinne på noe annet. Jeg fikk Kaxe som hundnummer tre, og han ble godkjent. Så for meg tokdet nesten seks år å bli hundefører.Kaxe er av rasen Malinois, som er en variantav belgisk fårehund. Han er sju år nå, og trengerikke like mye vedlikeholdstrening som yngrehunder gjør. Likevel blir det en del trening, både iarbeidstiden og på fritiden. Som oftest er det sportrening,hvor hunden skal finne igjen en person.Alle hundeførerne har hundene hjemme, men jegvil ikke kalle det en livsstil. De fleste hundene ersosiale familiehunder når de kommer hjem, selvom det også er individuelt.Politihunder gjør det de får beskjed om, så deter sjelden det er hunden det er noe feil med. Somoftest ligger feilen hos eieren. Vi har et lovverkå forholde oss til, og er veldig bevisste på når vislipper hunden. Vi slipper ikke hunden når vi vetdet er snakk om ungdommer, for eksempel. Og vivurderer alltid alvorlighetsgraden. Det er viktig atmiddelet står i sammenheng med forbrytelsen. Politihunderer jo et avskrekkende og forebyggendemiddel i seg selv. Vi oppnår mye mer respekt medhunden ved vår side.Det er nattevaktene vi lever for, da er vi uteog jakter tyver. Det er den beste tiden, og da erdet også færre folk ute og lettere for hundene åfølge spor. Vi står for en særdeles stor andel avpågripelsene i Oslo politidistrikt, i overkant av 800pågripelser i året. Men vi er med på alle muligeslags oppdrag. Også i søk etter savnede personerer hundetjenesten en veldig stor bidragsyter. Derer hundene et veldig godt hjelpemiddel.At det er såpass hardt å bli hundefører, bidrar tilat vi har mange målbevisste folk i hundetjenesteni Oslo. Vi holder til for oss selv på Alnabru, medlitt i underkant av 50 ansatte, hvorav de flestehar hunder. Det er et fint sted å jobbe, med godekolleger som alle er ganske like. Jeg tror de flesteher oppe synes det er kjempegøy å være politi, ogmiljøet er stabilt med lite gjennomtrekk. Her erdet masse kompetanse og erfaring. nMye trening: – Vi bruker massefritid på reising og på å trene opphundene. Det vi får igjen, er mikroskopisk,så rent økonomisk er nok vihundeførere kanskje dumme idealister.I tillegg får vi jo ødelagt bådebiler og parketter. Da jeg solgteleiligheten min, så den ikke ut!

Lukter de kriminelle: – Hunden jakterpå kommando, og etter hvert som de blir mererfarne, så kjenner de igjen kjeltringlukta. Det erdet mye adrenalin og svette hos kjeltringer somstikker av fra et innbrudd, og det setter hunden isammenheng, sier Lars Mortvedt.arbeidsplassen kortnytt 25

26 utrykningspolitietMobilt kontoranno 1981Sommeren 1981 bleOddgeir Fossbakkenfotografert mens hantjenestegjorde i UP. 31 årsenere dukket plutseligbildet av ham opp i UPsjubileumskalender.Tekst: Erik InderhaugFoto: PrivatBildet ble tatt av makkeren min, ArildAngen, som i dag holder til i Molde.Han kom tilfeldigvis over bildet i UPs75 års jubileumskalender. Ingen av oss anerhvordan bildet havnet der! forteller Fossbakken,«juni-gutten» i kalenderen.Men det stoppet ikke der. I forbindelsemed jubileet ble det publisert en rekke, gamlebilder fra UPs 75-årige historie på deres Facebook-side– deriblant bildet av Fossbakken.Det tok ikke lang tid før kommentarenestrømmet inn, og i skrivende stund har bildetoppnådd svært respektable 576 «likes».– Det er veldig morsomt, sier hovedpersonenselv.– Jeg er helt overveldet over at det skullefå så stor respons! Jeg hadde aldri innbiltmeg at et enkelt bilde skulle få så mye oppmerksomhet.Jobbet i det friI dag holder den litt eldre versjonen av Fossbakkentil på seksjon for organisert kriminaliteti Oslo politidistrikt. Senere i år er en langpolitikarriere slutt når politioverbetjentengår av med pensjon, men Fossbakken huskerfortsatt godt den dagen bildet ble tatt.– Dette var sommeren 1981. Foranledningenvar at vi som den gangen kjørte UPpatruljervar avhengig av å ta inn på lokalelensmannskontorer og politistasjoner for ågjøre kontorarbeid. Ved en anledning tenktevi at i stedet for å be andre om plass, såtok vi med kontoret ut. Campingbordet ogklappstolen hadde vi liggende i bilen. Beggevar private. Det var enkle kår, forteller han.Bildet er tatt langs gamle E18 mellomLarvik og Langangen, like ved vannet Paulertjønn.– Det var fint vær og god temperatur, så vitenkte hvorfor ikke ta skrivearbeidet i det fri!Fossbakken forteller at det ikke stemmer

utrykningspolitiet27På jobb langs E18:Sommeren 1981 komOddgeir Fossbakkenog makkeren på dengeniale ideen om å setteopp en klappstol og etbord så de kunne jobbeute i det fri.at bildet er tatt i forbindelse med en trafikkontroll,slik UP skriver på Facebook.– Nei, det er det ikke. Sannsynligvis sitterjeg og skriver en rapport eller anmeldelsesom skal leveres til ett eller annet politidistrikt,tror han.Og utstyret? En bærbar skrivemaskin –bærekofferten står ved siden av bordet – avtypen «Facit».– Den var en del av utrustningen, smilerFossbakken, som bemerker at det ikke ersnakk om touch-metoden, men at en pådenne typen skrivemaskin måtte hamre løsmed pekefingrene for å klare å få gjennomslagpå alle kopiene.– Vi lærte touch på Politiskolen, på nyeIBM-maskiner med rettetast. Men ute i etatenvar det stort sett bare Facit-maskiner å bruke!Fossbakken, nyutdannet i 1978, og 25 årgammel da bildet ble tatt sommeren 1981,var innom UP i to omganger. Først sommeren1980, i distrikt 3 i Buskerud og Oppland,og så i distrikt 4, som besto av Vestfold ogTelemark fylker, året etter.POPULÆRT I UP– Den gangen avga distriktene tjenestemenni seksmånedersperioder. Da var det populærtå være i UP, med mulighet for å tjene opplitt penger. Vi bodde på hoteller og levde påreiseregninger. Det er klart det var spennendefor nyutdannete!Med i utstyrspakken til UP-patruljene,var faktisk også mobiltelefon – riktig nok engammel NMT-mobiltelefon av typen «storkasse med telefonrør på».– Det var en svær boks! Vi hadde en kanalsom vi brukte for å kontakte sentralen, såmåtte vi si hvor vi skulle. Men linja var johelt åpen, og alle kunne følge med, erindrerFossbakken.Som i dag var UP en egen enhet i etaten,med en overordnet støttefunksjon for restenav landet. Hverdagen på patrulje besto ofteav faste trafikkontroller i samarbeid medpolitidistriktene.– Hvis det ikke var satt opp noe, så kjørtevi rundt og gjennomførte stoppkontroller ogfartsmålinger. Vi hadde «Police pilot», detvar stas! Dette var jo lenge før laserens tid.– Hvordan var trafikkbildet den gang?– I forhold til i dag, så var det på langtnær så tett. Standarden på kjøretøyene varheller ikke som i dag. Også den gangen varstrekningen fra Oslo til Brevik belastet, såvi var mye der når vi kjørte rundt. Men viforsøkte å spre oss ut i distriktet også, det erjo en preventiv effekt å vise seg på småsteder.For Fossbakken ble det med de to rundenepå UP-patrulje. Etter sommeren 1981begynte han i krimavdelingen i Oslo politidistrikt,hvor han har vært siden.Men tiden i UP glemmer han ikke. n»UPs historie i bilder - bla om!

28Utrykningspolitiet19382012»Utrykningspolitiet75 år på veienI sommer fylte Utrykningspolitiet (UP) 75 år.Politiforum har fått låne en rekke unike bilder fraUPs 75 år i trafikksikkerhetens tjeneste.Tekst: Erik Inderhaug Foto: Utrykningspolitiet/privat1938 Full kontroll: Slik sådet ut da UP gjennomførte trafikkontrolli tidligere tider. Herved Elverum, sommeren 1938. Klar tildyst: NyeUP-mannskapermønstrer på vedAkershus Festning,hvor UP parkertebilene sinepå denne tiden. BILMILLIONEN: I1976 var det en millionprivatbiler i Norge, plusset stort antall mopederog motorsykler. Avslappet stemning: Fradet som etter all sannsynlighet eren kontroll i Nord-Odalen i 1963.Merk reiseradioen på bordet. På glattisen: På 60-talletfantes det ingen glattkjøringsbaneri Norge. For å øve seg, måtte politietty til islagte vann. Her i en VolvoAmazon på Hurdalssjøen.1962»19631968»1974 1975 På to hjul:Reidar FørreLarsen fra Oslopolitidistrikt på sinBMW motorsykkel,vokter over gamleE18 ved Holmestrandpå midtenav 1970-tallet. Kamera ifront: Tidligeredistriktsleder StigSvendsen i UP-distrikt4 poserer med enVolvo 142 ved Lierbakkeneved Damtjern. Ifrontruta skimtes etkamera til fotograferingav adferd.

Utrykningspolitiet291938 Staute karer: Politimester Theodor DahmMöinichen og fullmektig Julius Hougen under enbilkontroll på Åbel i Birkenes, like ved grensenmellom Øst- og Vest-Agder.1939 Farlig last:Også i gamledager var en avUPs oppgaver åstoppe biler medfarlig last. Her enlastebil overlessetav planker iapril 1939, vedHole i Buskerud.1979 Poserer med bil:Politioverbetjent Neergaard(til venstre) og bilsjefHåkon i UP (til høyre -etternavn ukjent), poserermed en 1975-modell FordGranada 2.0. Bilen var i tjenestetil 1981. De to andrepersonene er ukjente.19811958» Enkle forhold:PolitikonstabelLars Grøndalsitter på en stein ogskriver rapport påen skrivemaskin vedveikanten i Østerdalen.Merk kaffekannenover bålet.1952»»» Kjølig kontroll: Engodt kledd betjent Johs Karlsenkontrollerer en tilårskommenMercedes Benz fra 1929, tidlig på1950-tallet. Rivende utvikling: Denforeløpig siste UP-bilen ble leverti sommer, med ny uniformering,samt nødnett, gammelt sambandog snittfartsmåler installert – ogikke minst blålys på tak, speil ogi fronten. Brillefine:Storkontrolllangsgamle E18 iVestfold, cirkafem kilometersør for Larvik.Minst to avpolitibetjentenebærertidsriktigepilotbriller.2012»Vil du se mer?Bildeserie medmange fleregamle UP-bilderpå Politiforum.no

30fritidPolitipensjonisten Ole Dolva lever ut drømmen:Uten fast bopel, på en seilbåt i Karibien.Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: PrivatLever ut seilerdrø

fritid31Kastet loss: Politipensjonist Ole Dolva på dypt vann.Overgangen fra en hektisk operasjonssentral iHedmark politidistrikt til seilermiljøet har gåttbra, bedyrer den tidligere politimannen. Denmånedlige pensjonsutbetalingen holder akkurat til åholde båten flytende rundt på verdenshavene.Før han ble pensjonist, kjøpte han en 44-fots seilbåt.På avreisedagen i august 2010, var leilighet, bil ogmotorsykkel solgt.– Jeg hadde et ønske om å oppleve noe nytt, om åfå noen nye utfordringer, og ikke minst komme meg tilvarmere strøk. Seilbåten har blitt mitt nye hjem, sierfriskusen.mmen«Uten fast bopel»Når Dolva skulle melde flytting, hadde ikke Folkeregisteretnoen passende kode for et liv på sjøen. Dolvasoffisielle bostedsadresse i offentlige registre er dermed«uten fast bopel» – eller UFB på politisjargongen.Turen fra Norge gikk via Puerto Rico på Gran Canariatil Martinique i Karibien i februar 2011. Senerehar han seilt mellom de forskjellige Karibiske øyene,kun avbrutt av et lengre opphold i Trinidad underorkansesongen. Dagene er preget av palmer og hvitesandstrender, asurblått hav og en temperatur på snaut30 grader både i luft og vann.– Det er ikke å forakte etter noen og femti vintre iNorge. Gledene er mange. Friheten jeg har ved å seileer stor. Har jeg ankret opp ett sted, kan jeg velge om jegblir en dag eller to. Noe av gleden er å kunne utforskeøyene og kulturen som de forskjellige øyene har å bypå, sier Dolva.BESØK FRA NORGEPå kortere turer på et døgns varighet, fører han båtenalene. Er det en lengre tur, får han med mannskap somkommer på besøk.Området er preget av utallige korallrev med en fantastiskundervannsverden, og det er rike muligheter forsnorkling og dykking blant fisk i alle farger. Bademuligheterer det over alt.– Tiden siden jeg dro fra Norge har vært full avutfordringer, men i hovedsak har det vært mange flotteopplevelser. Her tar jeg livet som det kommer. Det erikke noe poeng å vite hva klokka er.– Her blir jeg så lenge jeg har lyst, sier han.Om hjemveien går østover, nordover eller vestover,det vet han ikke. Akkurat nå er det den store frihetenhan kjenner på. n

32 IKTStraffefrihet for digitalVi kan ikke leve med denrettslige situasjonen som haroppstått etter Høyesterettsavgjørelse i bloggersaken.Når det gjelder hele IKT-satsingeni politi og rettsvesen, oggjennomføringen av dette, svikterRegjeringen fullstendig.Pål Lønseth, statssekretær i JustisdepartementetAndré Oktay Dahl, Justispolitisk talsmann i HøyrePolitiets datasystemer er ikke tilpasset straffelovensom ble endret i 2007. Derfor er detstraffefritt å oppfordre til politidrap på nett.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: PolitiforumHøyesterett har fastslått at Eivind Berges oppfordringer tilpolitidrap på hans egen blogg, ikke kan straffes. Årsaken:Politiets datasystem er ikke satt i stand til å håndtere dennye straffeloven Stortinget vedtok i 2007. Dermed gjelder fremdelesden gamle straffeloven, hvor ytringer på Internett ikke er definertsom offentlige.– Vi kan ikke leve med den rettslige situasjonen som har oppståttetter Høyesteretts avgjørelse i bloggersaken. Vi kommer så snart sommulig nå i høst til å fremme en lovproposisjon for å få en endring igjeldende straffelov for å få dette straffbart, sier statssekretær PålLønseth i Justisdepartementet.– Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for å stille midler til rådighetfor politiet, slik at datasystemene på et tidligere tidspunktkunne bygges om til å håndtere ny straffelov?− Vi har en stor utfordring med IKT-satsingen i politiet. Dethar blitt klart for oss de siste to årene at situasjonen er vanskelig,svarer Lønseth.Han påpeker at politibudsjettet etter 2005 har økt med 56prosent.− Fra 2010 har vi allerede brukt 430 millioner kroner på IKTi politiet. Nå står vi foran en investering i milliardklassen for å fået nytt straffesakssystem i politiet. Med slike summer er vi nødt tilå kvalitetssikre prosjektet så godt som mulig for å være sikker påat skattebetalernes penger brukes forsvarlig. Dette tar noe tid, ogpolitiet må derfor regne med at nytt straffesakssystem er på plassførst om noen år, sier statssekretæren, som ikke vil si noe om nårpolitiet vil kunne ta i bruk det nye straffesakssystemet.– Vil Regjeringen øremerke midler for å få bukt med de omfattendedataproblemene politiet står overfor?− Vi vil ikke utelukke at det kommer en særskilt IKT-bevilgning.Men det gjenstår å se hva man politisk lander på. Ingen kan forskuttereat det i 2014 kommer milliardinvestering for politiets IKT.Ordinære budsjettprosesser må styre dette. Men når det er sagt,

IKT33drapsoppfordringAlle er enige om at det hargått for tregt. Justisdepartementetog Politidirektoratetmå sørge for nok fremdrift (...)Det som er så håpløst er at Regjeringenhar styrt i 7 år. Politiog rettsvesenets problemer medIKT har vært kjent i 12-14 år.Jan Bøhler , Arbeiderpartiets justispolitiske talsmannPer Sandberg (Frp), Justiskomiteens lederskal det ikke herske tvil om at vi tar IKT-utfordringene i politietpå alvor. Vi ønsker at IKT i politiet skal være funksjonelt og godt,sier Lønseth.– DETTE ER TragiskJustispolitisk talsmann i André Oktay Dahl i Høyre mener ett order dekkende for at Berge ble frikjent: Tragisk.– Vi har på straffebrudd etter straffebrudd sett eksempler påmanglende implementering av straffeloven, som har gjort at vi harmåttet tvinge Regjeringen til midlertidige endringer i straffelovenav 1902, sier han.Tidligere har Regjeringen fremmet en rekke slike særendringeri påvente av implementeringen av straffeloven.– Regjeringen har gjentatte ganger solgt inn hvor viktig straffelovenvar etter at Stortinget vedtok loven. Men likevel har deikke sørget for at den kan tre i kraft. Når det gjelder hele IKTsatsingeni politi og rettsvesen, og gjennomføringen av dette, svikterRegjeringen fullstendig. Fra Høyres side ber vi nok en gang om atRegjeringen reiser både finansiering og gjennomføring av politietsIKT-utvikling som en egen sak for Stortinget for å få nødvendigFaktaNytt straffesakssystemMed en budsjettert totalkostnad på 1,8 milliarder kroner, betegner prosjektetskommunikasjonssjef Nils Moe den planlagte satsingen som den størsteIKT-revolusjonen innen politiet noensinne. Her er spesifikasjonene:n Skal implementere ny straffelov og ny politiregisterlov.n Skal gi 442 millioner i årlige besparelser i politiet, og kan spare 350 årsverk.n Skal gi bedre oversikt over informasjon som i dag er spredd på ulikedatasystemer.n Tilrettelegges for bruk på lesebrett og smarttelefoner, og dermed mobileløsninger.n Skal gi tidsbesparelser i politiet og hos interessenter utenfor politiet.n Har mål om å bedre etterforskning og påtalebeslutning, gi raskere etterforskningog oppklaring, og bedre forebygging.n Legger opp til selvbetjening for publikum, bl.a. gjennom anmeldelser på nett.

34 IKTfremdrift, sier Oktay Dahl.Han beklager at Regjeringen gir minimalinformasjon om hva som skjer, og hva somikke skjer.– IKT-situasjonen i politi og rettsvesener lite tilfredsstillende, og gir manglendetrygghet for innbyggerne.– DETTE ER ProblematiskArbeiderpartiets justispolitiske talsmannJan Bøhler sier det er problematisk at lovenennå ikke er iverksatt.– Stortinget har gjort jobben sin, og vedtatten ny straffelov. I følge Justisdepartementeter det ikke penger det har stått på,men å få frem IKT-løsninger som kunnehåndtere lovendringen, sier Bøhler, og fortsetter:− Det har vært mye uro rundt prosessen,og framdriften har vært for dårlig i IKTprosjektethos Politidirektoratet og Politietsdata- og materielltjeneste (PDMT).Det gjorde at tidligere justisminister KnutStorberget i samråd med politidirektøren tokstyringsgrep for å få framdrift, sier Bøhler.Han erkjenner at dette ikke har værttilstrekkelig, og håper at det kommer enfortsettelse og en utvidelse av årets øremerkingpå 80 millioner kroner til utvikling avpolitiets IKT-systemer neste år.– Alle er enige om at det har gått fortregt. Justisdepartementet og Politidirektoratetmå sørge for nok fremdrift, og følgetett opp, slik at de lykkesDersom detteikke lar seggjøre, bør dettas en gjennomgangav dagensstraffelov.med å finne løsninger. Uttalelsenetil bloggeren iBergen er åpenbart i stridmed rettsfølelsen ute isamfunnet. Vi kan ikkeha det slik at det er sakersom åpenbart skulle værtpådømt, uten at lovverketfanger det opp på grunnav tekniske forhold somer løsbare. Nå haster det med å få tatt i brukden nye straffeloven, sier Bøhler.– Dette er bekymringsfulltJustiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) sierdette er en problemstilling som har dukketopp flere ganger siden 2008.– Vi har tidligere tvunget gjennom lovendringermot seksuelle overgrep og vold motbarn på grunn av Regjeringens sendrektighet.Det som er så håpløst er at Regjeringenhar styrt i sju år. Politi og rettsvesenets problemermed IKT har vært kjent i 12-14 år.Det er merkelig ikke får på plass nødvendigteknologi. Det som nå er i ferd med å skjeer sterkt bekymringsfullt. Regjeringen serikke ut til å klare å implementere ny straffelovfør i 2015 eller 2016, ogkostnadene ved å skyve detteforan seg, blir bare høyereog høyere. Det handler ompolitisk vilje, sier han.Politimester Geir Gudmundseni Hordaland politidistrikt,hvor den anmeldtebloggeren kommer fra, sierdet ideelt sett bør bevilgesmer penger til IKT i politiet.– Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør dettas en gjennomgang av dagens straffelov forraskest mulig å få implementert de bestemmelsenesom åpenbart bør endres etter detsom ble avdekket i ekstrembloggersaken,understreker han. nKommentar: En IKT-lidelseshistorieÅbeskrive politietsIKT-fremgang er enlang lidelseshistorie.Politiet er sist ut med stortsett alt som har med teknisknyvinning å gjøre. Vi trengerikke å gå utenfor landegrensenefor å se forskjellene.NAV fikk tidligere i år en internasjonalpris for sin IKTdriftog sitt nettsted. Sammenslåingenav den tidligereSosialetaten og Trygdeetatenmed et komplisert regelverksom stadig er under endring, preget disseetatene. Her følger Regjeringen opp medå foreslå egne investeringspenger overforStortinget. Bare de siste årene er det investertover en milliard kroner for utviklingav IKT i NAV.Skatteetaten har på sin side hatt enrivende utvikling. Det er ikke mange årsiden skatteytere satt krumbøyd over selvangivelsen.Nå kan vi med en enkel SMSgodkjenne posteringene Skatteetaten harført opp. Eller vi kan gå inn på vårt personligeområde på Skatteetatens nettsted,og gjøre de nødvendige endringer. Medden største grad av personvern ivaretatt.Felles for de fleste andre statsetater,er at Regjeringen har funnet frem tilinvesteringspenger for å utvikle IKT-systemeneog tilpasse dem stadige endringerOle Martin MortvedtRedaktør Politiforumi regelverket. Men ikke for politiet,som skal håndheve et utall av lover,deriblant den viktige straffeloven.I stedet for en investeringstildelingfor å dekke nye IKT-behov, drivesdet kronerulling med innsamlingav penger fra driftsbudsjettet tilpolitidistriktene for å skulle gjøretvingende nødvendige utbedringer,gjerne langt på etterskudd. Bortfallav driftsmidler ute i politidistriktenefører til at politistillingerikke blir besatt, ogkriminelle får størrehandlingsrom. Og den lokaleberedskapen blir svekket.Behovene mellom investeringerog drift i politiet blirsatt opp mot hverandre. HosPolitiets data- og materielltjeneste(PDMT), som stårfor IKT-utviklingen i politiet,skal det for eksempel ogsådrives passproduksjon. Økeretterspørselen etter pass, blirdet dermed mindre penger tilutvikling av datasystemer.IKT-plattformen «D#2» skal sørgefor en bedre og mer solid infrastrukturfor politiets IKT-nett. I 2008 var dettebudsjettert til 170 millioner kroner. Davar planen å bruke to år. Nå ser det utsom det skal brukes fem år. Nå er prisenmer en fordoblet, og prognosene lyder på370 millioner kroner, blant annet fordikonsulentene må lønnes i fem i stedet forto år.At det er dyrt å være fattig, er enkelt ådokumentere. Men god bruk av skattebetalernespenger er det ikke. Hadde politietfått pengene med en gang, hadde D#2kostet under halvparten.Men D#2 har ingenting med ny straffelovå gjøre. Det har derimot prosjektetkalt «Nytt straffesakssystem». Dette bliret altomfattende systemsom skal håndterehele straffesakskjeden.Behovene Alene er utviklingen avdette dataprogrammetberegnet til en kostnadpå rundt 1,8 milliarder.Prosjektet med nyttstraffesakssystem betegnessom den størsteIKT-revolusjonen i politietnoen sinne. SkalStortingets lovendringmed ny straffelov blitatt til følge, må det åpenbart følges oppmed egne investeringspenger. Signalene frastatssekretær Pål Lønseth gir grunn til åhåpe på egne investeringspenger til dette.Men tidligst i 2014.Det er fremdeles lenge til den nye straffelovenkan tas i bruk.mellom investeringerogdrift i politietblir satt oppmot hverandre.

Pensjonist35Sluttet etter 50 år i politietFortsatt godt humør: – Flott, elegant og med et skikkelig stå på-humør, er karakteristikker som brukes om Astrid Thidesen.Astrid Thidesen vedSandnes politistasjonfikk i sin tid unntakfra forbudet mot å gåmed stiletthæler.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: Harald HålandThidesen begynte i politieti 1962, og først 50år senere takker hun forseg. 1. juni var siste arbeidsdagetter en karriere som sluttet påForvaltningsseksjonen.– Hun har hatt et stå på-humørsom mange andre kunne halært av. Hun har vist et utroligengasjement, og var aldri reddfor å ta på seg alle mulige slagsoppgaver. Kjennemerket henneshar alltid vært flott og elegant.Hun fikk til og med unntak frapolitimesterens forbud mot ågå med stiletthæler på jobben.Grunnen var at politimesterensyntes hun tok seg så flott ut idisse skoene, sier politistasjonssjefOdd Tveit Jørgensen vedStavanger politistasjon.Hovedpersonen selv, har baregode minner fra tiden i etaten.– Den har vært fantastisk,med godt arbeidsmiljø og godearbeidskolleger. Først ved Rogalandpolitistasjon, og senere iRogaland politidistrikt. Det harvært grunnen til at jeg har holdtmeg til politiet som arbeidsplassgjennom alle disse årene, selvom jeg fikk tilbud fra et oljeselskapom å begynne hos dem,sier Thidesen.Fikk omsorgspermisjonThidesen husker tilbake til 1966,da hun deltok på en tillitsmannssamlingfor det gamle Politiforbundet.– På Kvamsskogen var jegeneste jente blant 80 mannfolk.Da husker jeg betjeningen påhotellet ble bedt om å stille oppsom dansepartnere etter middagen,forteller hun, og fortsetter:– Jeg har hatt fantastisk flotteår i politiet, og har gledet meg tilå gå på jobben hver dag. Politiethar på mange måter formet livetmitt ved at jeg har vært involverti politiet så mange år. Der fikkjeg utdanning og interessantearbeidsoppgaver.På 1970-tallet var kvinnesakensterkt i fokus, og det bleAlltidCresco Unique – topp vilkår enten du skal låne eller spare3 % sparerente fra første kroneLav kredittrente – 10,65 %Les mer og søk på www.cresco.no/uniquekjempet for kvinners likestillingi arbeidslivet. På den tiden fikkkvinnene tre måneders permisjonetter fødsel. Det var vanlig at kvinnersluttet når de fikk barn, fordipermisjonstiden var så kort, ogbarnehageplasser var lite utbygd.– Jeg fikk god hjelp av mineforeldre til barnepass, men jegså at jeg ikke kunne belaste demover lang tid. Samtidig ønsket jegå jobbe, men i 50 prosent-stilling.Det var slett ikke vanlig på dennetiden, forteller Thidesen.Men politimesteren var velvillig,og sendte en søknad tilJustisdepartementet om hankunne få innvilge en slik permisjonfor å passe små barn.– Gleden var stor da svaretkom, og søknaden innvilget.Det tror jeg var en av de førsteomsorgspermisjonene på den tiden.Jeg er svært glad for at arbeidsgiverenhele veien har lagttil rette for at jeg kunne jobbetilpasset min familiesituasjon.Det har gjort at jeg kunne ståi jobben på den måten jeg hargjort, sier hun. nNominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.481.

HMS37

ANN_PF_stipend_hoest2012.indd 1 14/08/12 14:3438 AnnonseDin annonse I Politiforum?Med en stillingsannonsei Politiforum og påwww.politiforum.no nårdu direkte ut til ansatte ipolitiet. Politiforum harfokus på stillingsannonseri blad og nettutgave.Lyst til å jobbe hos oss?Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- oglensmannsetaten. Politihøgskolen hører inn under Politidirektoratet oghar til oppgave å gi grunnutdanning for tjeneste i politi- og lensmannsetatenog etter- og videreutdanning til de ansatte i etaten. Politihøgskolendriver forskings- og utviklingsarbeid og faglig formidling innenforhøgskolens fagområder.Målet for Politihøgskolen er å utdanne selvstendige og reflektertepolititjenestemenn/kvinner, og som politi er det nødvendig å ha et bevisstforhold til egne holdninger og til egne valg i det daglige arbeidet.Politihøgskolen har avdelinger i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.Målgrupper:• Politi • Særorgan • PHS studenter • SivileBruk nødvendig tid og ressurser for rekrutteringav rett person. Politiforum når ut til 97 prosent avpolitiutdannet personellKontakt:E-post: heidib@pf.noTlf: 23 16 31 66 / 906 81 717Prøv også stillingsannonser på www.politiforum.noHer når du ut til 1100 unike brukere daglig.Politihøgskolen og studentene har behov for din kompetanse!Har du lyst til å være med på å utdanne nye polititjenestemenn/kvinner?Ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo er det ledigen fast undervisningsstilling innen fagområdet rapport ogetterforskningslære.Stillingen er plassert i stillingskode som politioverbetjent.For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingense www.phs.noSøknadsfrist 23. september 2012Ann_PHS_kvart_staa.indd 3 14/08/12 15:02UTLYSING PF-STIPENDHØST 2012PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknads frist1. mars og 1. september.Formålet med stipendordningen er å bidra tiltillitsvalgtes personlige kompetanse heving. For PFvil dette bidra til å heve organisasjonens totalekompetanse.Stipendmidler prioriteres til følgende områder:• Utdanning• Reisestipend• Studier ved andre fagforeninger• Internasjonal tillitsvalgtrolle• Studiesirkler utarbeidet av lokallageneRetningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt avforbundsstyret.1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behovfor faglig og personlig utvikling og mulighet forpersonlig nettverksbygging faglig og sosialt irelasjon til fag området/temaet.2. Stipend skal primært tildeles tillitsvalgte.3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere,for egne medlemmer og våre omgivelser,at PF er en fremtidsrettet organisasjon.Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundetmed studiet.Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilketbeløp det søkes om, samt kontonummer for utbetaling.Søknad sendes direkte til forbundskontoret innen1. september 2012

gjensidige.no/jobbTEKNISK UTREDER - LYSAKERGjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget avkunder, for kunder. Konsernet har vært notert ved Oslo Børs siden 2010.I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helseog verdier. Vi har om lag 3.100 medarbeidere og tilbyr skadeforsikring i Norge,Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank og pensjon.Driftsinntektene var 19,4 milliarder kroner i 2011, mens forvaltningskapitalenutgjorde 88,5 milliarder kroner.Vil du arbeide i Norges ledende skadeforsikringsselskap?Gjensidige Forsikring ASA har 23 utredere som jobber med person og ting, ledet fra Lysaker. Utrederarbeidet er i sterk utvikling,og vi har stort fokus på å heve kvaliteten på det vi gjør. Vi forebygger og utreder mulige forsikringsbedragerier.Du vil tilhøre avdeling Utreder OppgjørTing som har hovedansvaret for utredervirksomheteni Gjensidige. Vi har fagligdyktige og engasjerte medarbeidere på6 forskjellige steder i landet. Dette stillerstore krav til god kommunikasjon ogtydelig oppfølging.Arbeidsoppgavene består av kriminaltekniskeundersøkelser og utredningpå skadesteder som et ledd i å avdekkemulige forsikringsbedragerier. Utvikling ogopplæring av andre ansatte innen fagområdeter også en viktig del av jobben.Arbeidet innebærer mye kontakt motandre avdelinger, og du vil jobbe tett medvåre kundebehandlere. Du må påregne endel reisevirksomhet.Du jobber målrettet, strukturert ogselvstendig og trives med nevnte oppgaver.Du er resultat- og løsningsorientertog har utdanning fra politiskole/-høgskoleog minst fem års erfaring fra teknisketterforskning/utredning. Du har god ogbred erfaring innen brannetterforskningog tolkning av overflatespor. Erfaring frataktisk etterforskning er en fordel. Godesamarbeidsevner i kombinasjon med godemuntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheterbåde på norsk og engelsk ernødvendig for å lykkes.Vi tilbyr utfordrende oppgaver i et triveligog spennende arbeidsmiljø og konkurransedyktigebetingelser. Du vil også fågode utviklingsmuligheter i et voksendeselskap. Utrederenheten består av sværtkompetente medarbeidere, og arbeidet vilskje både i team og på selvstendig basis.Nødvendig opplæring vil bli gitt.Ta gjerne kontakt med Ole Hermansen,telefon 905 57 833, for mer informasjon.Søknadsfrist er 12.09.2012, og søknadsendes via www.gjensidige.no/jobb.A20902 07.12 /Foto: Sverre Chr. Jarild

Debatt43Skyting pågår ellerpågående dødelig vold?Av: Thor LangliePolitioverbetjent og innsatsleder, OslopolitidistriktUnder overskriften «Et forslag til forbedringav «skyting pågår»» i Politiforumnummer 6/7, forteller Frank Formo om ettreningsopplegg de har gjennomført lokaltved Hålogaland PD. Jeg vet at Frank eren dyktig og engasjert politimann, og jegsynes det er interessant å lese om de godeerfaringene de har gjort.Frank nevner at norsk politi bør se utover landegrensene.Jeg vil derfor påpeke at norsk politi hargod kontakt også på taktisk nivå med de øvrigenordiske landene gjennom det Nordiskepolitisamarbeidet (NOFOPS). Dette samarbeidetpå taktisk nivå har pågått aktivt desiste 6-7 årene, og det er handlingsmønsterved forskjellige typer operative disiplinersom er temaer. Eksempler på temaer som harvært på agendaen er massetjeneste (MIK),ran, søk etter savnede personer,fotballpøbler, selvmordsbombereog skytingpågår.Erfaringene som er innhenteter lagt inn i tiltakskortog operasjonsprosedyrer.NOFOPS avholdesi regi av Politidirektoratet(POD), og temaene som tas opp er forankretpå dette nivået. POD har derfor selvfølgeligogså alle referater og dokumenter fra dissemøtene.Underveis i teksten kommer Frank ogsåinn på politiets beredskapssystemer, og stillerspørsmål om den jevne politigeneralist klarerå prestere det som forventes, og skrivervidere at «de fleste vet at svaret er nei». Utfra det jeg har erfart ved eget politidistrikt(Oslo), og det jeg har fått referert fra ressurspersonerrundt om i landet, tyder altAlt tyder på atdet jevnt over ergod kompetansehos politigeneralisten.på at det jevnt over er god kompetanse hospolitigeneralisten.Jeg mener det skyldes det gode grepetPolitihøgskolen (PHS) tok initialt, etter atPOD kom med føringer om økt fokus motdette temaet. PHS avgjorde at norsk politiskal bruke vår godt innarbeidede grunntaktikk,og bygde derfor videre på noe somallerede var godt kjent. Det vil si at det varliten usikkerhet om hva som var ment oghvordan dette skulle håndteres.Ved denne type hendelser er det helt avgjørendeat operasjonsleder/operasjonssentralleser ut meldingen slik at patruljene får riktigsituasjonsforståelse, og at innsatsleder er «sterkog klar» i forhold til ordregiving og utførelse.Frank stiller også spørsmål om begrepet«skyting pågår» er dekkende for dissesituasjonene. Jeg er helt enig med Frank.Svenskene har et mer dekkende begrep ved åbenytte «pågående dødelig vold». Det fordialvorlig skade selvfølgelig kan forårsakesmed andre gjenstanderenn skytevåpen. Danskenebruker forøvrig begrepetPLOV-situasjoner (pågåendedødelig og livsfarligvold), som blir noe avdet samme som svenskenebruker.I Oslo har vi de sisteårene brukt mye tid på samarbeid med ambulansetjenestenog Brannvesenet i «skytingpågår»-situasjoner. Samarbeidet er forankretpå høyeste nivå i etatene, og treningene hargått gjennom et operativt samarbeidsforumpå taktisk nivå. Teoretisk undervising ogpraktiske øvelser er avholdt (se bilde) ogvi har også samarbeidet godt og tett medUtdanningsetaten i Oslo kommune. Vi er alleenige om at dette er veien å gå for å kunnehåndtere disse situasjonene best mulig.Hvis forsvarssjefenvar psykiater?Av: Jan Pedersen, SøgneEtter at Norge begynner å falle litt til roetter den knusende kritikken av politietshåndtering av tragedien den 22. juli 2011,begynte også mine tanker å arbeide meddet som har skjedd, og ikke minst det sombør gjøres for å sikre landet vårt.Den første tanke: våger vi å tenke nytt?Er vi i stand til å forandre struktur? Vilvi forandre organisasjon hvis det er tildet bedre?Jeg er fullstendig klar over at etater ermeget tungrodde. De har sine lange tradisjoner.Og deres strukturer er bygget oppomkring dette. Når det gjelder forholdetmellom to ordens-og sikkerhetsorganer,politi og militæret, som har lang, langtids tradisjon, er det vanskelig å kommeinn med forslag til forandring.La meg allikevel stille spørsmålene!Hva ville skjedd i Forsvaret, dersomøverste sjef var psykiater, uten militærutdannelse/bakgrunn? I politiets ledelseer det slik at øverste sjef, politidirektøren,er psykiater uten politifaglig utdannelse.Slik er det også i mange politiembetsstillinger:de har ikke politifaglig bakgrunn,fordi det ikke stilles slike krav.Teoretiske krav om juridisk embetseksamen,er etter mitt skjønn ikke nok.Så strukturtenkning: I militæret må en ha«hele pakken « for å nå til topps: rekruttskole,førstegangstjeneste, befalsskole, krigsskole,Forsvarets høyskole, offiserstjeneste.I politiet: For å få ledelsesstillinger erdet INGEN krav om politiskole, polititjenestei felten osv. Her kan en gå rettfra juridikum til politiembeter. Ja, selv enpsykiater kan nå helt til topps! Hos meger det noe som skurrer. Ville det ikke væreriktig å omorganisere politiet struktur,til å tenke mer i retning av den militæreoppbygging av etaten?Kjære Grete FaremoAv: Erik GautefallTelemark politidistriktTorsdag, 28. juni kjørte jeg til jobben ogfikk med meg dagens nyheter. Fokus på allevoldtektene som skjer i Norge. Kritikkengikk på politiets arbeid. Justisministerenkunne imidlertid gjøre kjent at dette haddehun tatt tak i og hadde fremarbeidet en instrukssom ville gjøre denne jobben bedre.Ja, da er jo problemet løst da.Jeg blir mektig imponert over løsning påproblemer på en slik måte. Jeg vil påstå atde aller fleste politifolk som havner opp ien voldtektssak vet i grove trekk hva somskal gjøres. Det er ikke her problemet ligger.Å løse dette problemet med en instrukser omtrent som å skylde på bilen hvis tankener tom. Vi trenger ikke flere rundskriv,instrukser eller kommandoer. Vi trengerressurser og fokus på den jobben vi skalgjøre, og så må de som har et annet syn påting få lov å komme med dette uten å blisett på som en pest og en plage.Du kan kommandere folk til å smile, menikke til å le. Du kan kommandere folk til åta et avhør, men ikke til å få frem en tilståelse.Kom ned på gulvet til oss Faremo, så skalvi bidra med å få norsk politi på fote igjen.Vi trengerressurser og fokuspå den jobben viskal gjøre.

44 DebattVelkommen til Tig(g)erstaden!Av: Rune Langnes, OsloSøppel, matrester, menneskelig fornedrelse,rumenske tiggere - og aggressivt sexsalg akkompagnertav trekkspillmusikk. Det er hvasom møter tilreisende og turister når de ankommerOslo. Velkommen til Tig(g)erstaden!Ja, situasjonen er så ille at utenlandsketuroperatører truer med boikott. De vilhverken reklamere for eller reise til en byhvor narkomane ligger strødd dusinvis isentrumsgatene, med innpåslitne tiggere ihopetall, aggressive horer, søppel og menneskeligfornedrelse. Også en av de størstebritiske turoperatørene har i et brev til OsloPromotion vurdert å stanse sine reiser tilOslo. Årsaken er at selskapets reisende følerseg utrygge. Noen føler det svært ubehageligat narkomane setter overdoser for eksempeli hotellets portrom. Andre vegrer seg for å gåute i Oslo etter mørkets frambrudd.Området rundt sentralstasjonen i Oslo– og nederst i paradegaten Karl Johan – erlandets farligste. Samtidig er dette områdetgjerne knutepunktet for tilreisende til Oslo.Paradoksalt nok er sex kanskje det enesteBedret brukeropplevelse– i alle fall for lattermuskleneAv: Elisabeth L. EngelhartFullt fokus på bedret brukeropplevelse sierIKT-direktøren i PDMT i Politiforum nr.4 for i år.Han skriver: «PDMT har nåfull kontroll på politiets data inye, redundante datasentre, ogetaten er bedre rustet til å kunneta imot nye applikasjoner forbruk i Politinettet».Det høres jo flott ut, bortsettfra at redundant er engelsk og betyr:• overflødig, overlesset (superfluous)• overskytende, overtallig (not necessary)• altfor rikelig (too plentiful)• ordrik, overlesset, svulstig (wordy)En ting er sikkert, redundant er ikke etnorsk ord. Det hadde vært greit om IKTdirektørenavklarte om han mente at datasentreneer overflødige, eller om han menteat de er overskytende. Altfor rikelig med feiler neppe det han henviste til, eller kanskjedet er for mange av dem? Ordrik og svulstigkan vel de fleste av oss støtte.som er blitt vesentlig billigere i Oslo, somfor øvrig er blitt kåret til en av verdensdyreste byer. Egne grupper i politiet har ilengre tid jobbet opp mot det stadig økendeprostitusjonsmiljøet. Men ikke lenge etterpolitiets aksjoner mot nigerianske prostituerte,florerer de i gatene igjen. Som ikke detteer nok: Oslo blir kalt forEuropas narkohovedstadi New York Times.Det var 9354 anmeldelserfor lommetyverieri hovedstaden i fjor. Dehøye tallene ses i sammenhengmed invasjonen avøsteuropeere, som gjernelivnærer seg av dennevirksomheten – rett og slett for å overleve.Rumenere ligger på pågripelsestoppen iOslo, ifølge politiet. Vi får «lovløse» tilstanderi byen fordi politiet står uten tilstrekkeliglovhjemmel.Samtidig tærer denne situasjonen på politietsressurser. Innenfor de rammene sompolitiet har, blir det en tøff avveining omAt redundant ikke er norsk er sikkert. Detsom er sikkert er at det i stilistisk bruk regnessom en pleonasme. En pleonasme er bruk avoverflødige ord for å beskriveKan noenmelde PDMTpå et klarspråkkurs?noe. For eksempel er en rundsirkel en pleonasme i likhetmed ridende rytter til hest.Jeg synes vel at det er greitom direktøren kan begynne åskrive norsk og borteliminere(!) vekk ord som han åpenbartikke har forstått.Brukeropplevelsen jeg fikk av å lese innleggethans ble etterhvert ganske mye latter,men det var neppe meningen (på fremmedspråkligville jeg sagt «intensjonen»).En liten gjennomgang av application gjørikke saken bedre her finnes 9 betydningerå velge i:1a; ansøkning, søknad1b; henvendelse2; gyldighet3; anvendelse, bruk (f. eks. applicationof fire=ildgivning (i militære))4; applikasjon, anvendelsesmuligheterVanligeborgere ogturister rømmerparker grunnettilgrising – ogfrykt!hva som skal - og må - prioriteres! I mensblir tiggingen og kriminaliteten stadig meraggressiv – og utspekulert.Parker invaderes av «hjemløse» som trengertilholdssted. Store grupperinger gjør detogså lettere å for eksempel utføre organisertkriminalitet. Vanlige borgere og turisterrømmer parker grunnettilgrising - og frykt!Sognsvann, et av byensfineste og mest populæreturområde, har også fåttnye «besøkende». Rumenereog andre uten passå bo har slått seg ned iskogen. Beregninger avkommunens Ruskenpatrulje,viser at det nok er rundt 60 slikeleire i hovedstaden. Forsøpling, forråtnelseog urinstank blir konsekvensene. Bare forå nevne noe!Så spørsmålet blir: Hvor lenge skal Oslo– byens borgere og besøkende – lide underpolitisk unnfallenhet?5; pålegg6a; (på)legging, påføring, påsmøring,påstrykning6b; application of manure= utkjøringav gjødsel7; flid8a; tegning (av aksjer)8b; slip9; (point of) application = angrepspunkt.Applikasjonsordet har jo fått et vist innpassi norsk, men da betyr det:1. det å applikere; noe som er applikert;motiv til påsying2. det å applisere, anvendelse (for eksempelen uheldig anveldelse av et uttrykk).Hvorfor kalle en spade for en spade nårman kan si adekvat, relevant og funksjoneltarbeidsredskap til å utarbeide dreneringsapplikasjoner?Kan noen melde PDMT på et klarspråkkurs?I Staten har vi noe som heter «Klarspråksprosjekt».Jeg er sikker på at Språkrådeter behjelpelig med å lære dem norsk,hvis ikke, kan de jo spørre Per Egil Hegge.DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.

Debatt45Seniorkurs = forberedelse til pensjonisttilværelsenAv: Nils HontvedtPolitiets SikkerhetstjenesteTil høsten fyller jeg 57 år, og som polititjenestemannmå jeg forta noen valg medtanke på pensjonering eller ikke.For å få et bedre grunnlag til å foreta derette valg for meg, deltokjeg på et av Statenspensjonskasses seniorkurs.Samtlige i PST iOslo som nærmer segpensjonsalderen fårtilbud om å delta på etslikt kurs. Tilbakemeldingenefra kollegaersom har tatt dette kurset er udelt positive.Deltakelse bør gjennomføres i god tid førpensjoneringsspørsmålet blir aktuelt!Jeg deltok derfor i tiden 9. til 11. mai2012 på Statens pensjonskasse/SPK seniorkurspå Quality Hotell & Resort Hafjellpå Øyer i Gudbrandsdalen. På kurset vardet 61 deltakere, hvorav 17 var fra politiet.Et stort antall!Hensikten med kurset, som tidligere hetpensjonistkurs, var å forberede den enkeltepå de endringer pensjonisttilværelsen ubønnhørligvil medføre. Det var foredragsholderefra SPK, en advokat, en økonom og en lege.Deltakerne var fra alle steder i staten, ogsom tidligere nevnt var det 17 deltakere frapolitiet. Selv satt jeg bak en kullkamerat fraPolitiskolen, som jeg ikke hadde sett på 30år. Gjensynsgleden var stor, og det ble tid tillitt mimring og diskusjon om etaten i dag.Deltakelse børgjennomføres i godtid før pensjoneringsspørsmåletblir aktueltSTATENS PENSJONSKASSESom sagt så var hensikten med kurset åforberede den enkelte på alle de endringersom kommer med pensjonisttilværelsen.Det innledende foredraget fra kursleder ogrepresentant fra SPK, seniorrådgiver TureDag Jansen, inneholdtnaturlig nok blant annetlitt om hvordan åforberede seg til pensjonsalderen.Pensjonist – hva så?Hva forventer du sompensjonist? Hvordanvil hverdagen bli? Også videre. Det var en meget nyttig gjennomgang,og Jansen kom også inn på hvapensjon egentlig består av og forklarte idetalj om ytelsene fra NAV og SPK. Han saogså mye om ordningen med AFP og hvaden innebærer.ADVOKATENDen neste foredragsholderen var advokatJan Erling Nilsen som under overskriften«Jus for seniorer» snakket til en meget lydhørforsamling om juridiske temaer somblant annet arv, skifte og testament. Foredragetvar supplert med flere gode historierog eksempler som gjorde det hele megetforståelig.ØkonomenFra økonomen, diplomøkonom GüntherBache fra Dine Penger, ble det presisert atden enkelte hadde en reell valgmulighet tilselv å bestemme hvordan pensjonisttilværelsenskulle bli økonomisk. Den første foileni foredraget het derfor «Privatøkonomi –dine valg».Foredraget var veldig bra, og han varinnom emner som blant annet å skaffe segen oversikt over den endrete økonomiskelivssituasjonen, hva du vil gjøre som pensjonist,og skatt på lønn og skatt på pensjon.LegenMedisinsk fagdirektør Steinar Madsen fraStatens legemiddelverk holdt foredrag omhva som skjer når vi blir eldre. Tittelen påforedraget var «Et langt og godt liv». I foredraget,som ble presentert på en veldiginteressant og fengende måte, snakket hanrett og slett om det å bli eldre.For eksempel het det i en foil han viste,noen trøstens ord: «Det du taper i hastighet,tar du igjen i erfaring, omtanke, grundighetog forsiktighet».INDIVIDUELL SAMTALESamtlige hadde en individuell samtale meden representant for SPK. På forhånd hadde visendt inn nødvendig dokumentasjon, og fikken detaljert pensjonsprognose med angivelseav pensjonsutbetalinger fra SPK fra 57 år ogpensjonsutbetalinger fra Nav ved henholdsvis62 og 67 år. For nærmere detaljer og ytterligereinformasjon om seniorkursene se StatensPensjonskasses hjemmeside på Internett.Seniorpolitikk – eller mangel på sådanAv: Børge Steinsland57 år og på turnusAgder Politidistrikt har i et par år hatt enordning hvor tjenestemenn på helkontinuerligskift og som er over 52 år har fått tildelt2 – to – dager ekstra fri dersom tjenestentillater det. Dette har vært brukt svært varsomtog har ikke medført hull i tjenestelister,økonomiske utlegg eller bruk av overtid.For kort tid siden var Politidirektoratet(POD) på inspeksjon og da kommer meldingen:«Ordningen opphører med øyeblikkeligvirkning».Det høres nesten ut som om det har foregåttnoe snusk – i det minste på grensen tilusømmeligheter. Det var så vi følte at vi harvært med på en ordning nesten på høydemed avgåtte politimesteres lønnsutbetalingerselv etter at de har sluttet.Vi over 52 som har et helt yrkesliv påskift, gjerne 30-35 år, går nå beklemt rundtmed dårlig samvittighet etter at vi i nestenfire år har misbrukt disse 2 – to – dagene,som etter hva jeg forstår ikke er hjemlet iarbeidstidsbestemmelsene. Eller for å siterefra Overordnet personalpolitikk gjeldene for2008 – 2013: «En etat der lønn og belønningerbrukes som et bevisst virkemiddel forå rekruttere, utvikle og beholde ansatte».Videre er jeg svært godt fornøyd medde politiske signaler som kommer fra vårregjering og storting for tiden, hvor det er etuttalt mål å få ansatte til å stå lenger i jobb,for eksempel ut over normalaldersgrense.Nå er jeg litt usikker på om det gjelder polititjenestemenn,da det ikke høres mye omdette fra POD.Ja, da passer det å sitere litt igjen fratidligere nevnte personalpolitiske handlingsplan:«Det er trygge ansettelsesforhold ogarbeidstidsordninger som tar hensyn til ulikebelastninger som følge av arbeidsoppgaverog skift og turnustjeneste».Nå er jeg ikke sikker på om det foreliggernoen form for seniorpolitikk i politiet,eller om det er ønskelig fra POD sin side,men det kunne vært moro å få høre litt omtanker og ideer som foreligger. Har PODnoe ønske om å beholde ansatte ut over57-/60-årsalderen?Nei, nå glemte jeg meg igjen, det er jogod seniorpolitikk å for eksempel gi enkeltelensmenn en politibetjentstilling på turnusi seks måneder i lønnstrinn 65-72, slik athan får vesentlig høyere pensjon. Nå trorjeg ikke dette gjelder for polititjenestemenni lavere stillinger, men det er da noe.Vi som trives i politiet, fremdeles har godhelse, har blitt både 52 og 57 år, sover godtog har både vett og forstand i behold, sermed spenning frem til litt tilsvar fra derepå dagtid i POD.Da passer det med å avslutte med sitatfra Livsfasepolitikk: «Etaten gir ansattemuligheter for påfyll av kompetanse gjennomhele yrkeskarrieren, og tar vare på ogvidereutvikler seniorkompetansen».Med håp om et positivt og utfyllende svarom vår fremtidige seniorpolitikk.

46 KronikkLedere som sviktetI ukene etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22.juli, ble det gjennom en omfattende mediedekning påvist atledere og nøkkelpersonell i Justisdepartementet og politiet imange år hadde forholdt seg til terrortrusselen på en naivistisk,kompetanseløs og til dels uansvarlig måte.Av: Bernhard Duncan LyngImidlertider politiet i dagikke utdannet,utrustet, ellerorganisert ogledet på en tilfredsstillendemåte for å møtenevnte trusler.Trusselen fra internasjonal terrorisme mot Norgeog norske interesser har vært kjent over lang tid,ikke minst gjennom de siste 10-15 år. Forsvaretsspesialkommando (FSK) ble opprettet under denkalde krigen tidlig på 80-tallet med antiterroroperasjonersom innsatsområde blant annet for åkunne settes inn mot eventuelle terroristhandlingermot olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.Store manglerDen 4. juli 2000 ble NOU 24 overlevert Justis- ogpolitidepartementet. Sårbarhetsutvalgets utredningskulle utrede samfunnets sårbarhet og beredskap.I utredningens punkt 1.3 fremmer utvalget deviktigste forslagene. Fremst av disse står forslagetvedrørende terror og sabotasje:«Å styrke samarbeidet mellom politi og forsvarmot mulig omfattende terror og sabotasje.Eksisterende regelverk og beslutningsprosedyrerfor bistand fra Forsvaret til politiet i fred børgjennomgås med sikte på at man overfor væpnedemotstandere i kritiske situasjoner så raskt ogeffektivt som mulig vil kunne sette inn militæreressurser som støtte til politiets krisehåndtering.»En skulle med basis i dette kunne forutsette atJustisdepartementet og politietsledelse allerede da haddearbeidsgrunnlag og hjemmelnok for å få etablert en landsdekkendeeffektiv og operativantiterrorberedskap. Imidlertidutløste NOU 24 svært litei den sammenheng.Medias avsløringer i etterkantav 22. juli-tragedien girgode bevis på det: Et mangelfulltsamarbeid mellom politietog Forsvaret, mangelfullevarslings- og mobiliseringsrutiner i antiterrorberedskapssammenheng,et riksalarmsystem somtil dels sviktet, politiets manglende tilgang tiltilgjengelige nasjonale helikopterressurser, et jevntover ubevæpnet politikorps, og manglende terrorbeskyttelseav viktige samfunnsbygg.NAivitet og begrepsforvirringDe engelskspråklige begrepene «safety» og «security»dekker to helt forskjellige kompetanseogfagområder. Fagområdet «safety» tar for segtiltak mot uønskede hendelser som for eksempelDet er fullstendigurimelig athele politikorpsetskal måtte lidepå grunn av godtbetalte ledere somsviktet i antiterrorsammenheng.naturkatastrofer, miljøkatastrofer, brann, uhellog ulykker. «Security», derimot, tar for seg tiltakmot uønskede hendelser knyttet til målrettede kriminellehandlinger som for eksempel terrorisme,sabotasje og organisert kriminalitet. Det norskebegrepet «Sikkerhet» omfatter imidlertid beggedisse kompetanseområdene, noe som ofte skaperstor kommunikasjonsmessig forvirring blant sikkerhetsfagligesaksbehandlere her i landet.Norsk «naivitet» blottlegges gjennom detfaktum at vi for hver 1000. fagpersonell innen«safety», kun har en fagperson med solid fagkompetanseinnen «security». Uforståelig for mange allden tid tapspotensialet er formidabelt også innen«security»-området. I tillegg til at hele 77 uskyldigemennesker mistet livet som en konsekvensav de grusomme terrorhandlingene 22. juli, så harhendelsene ført til store utgifter for Regjeringen.Akkumulerte utgifter etter 22. juli vil snart hapassert to milliarder kroner.PSTS PEDAGOGISK PROBLEMPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) som produsentog formidler av den årlige trusselvurderingen,har hatt et stort pedagogisk problem. Etaten hari denne tidsperioden ikke klartå formidle med gjennomslagskraftat vi her i landet de siste10-15 år har frontet en reellog alvorlig terrortrussel medet langsiktig tidsperspektiv.Mangel på funksjonelle ogeffektive antiterrortiltak måtas som et bevis på at trusselvurderingensdel om potensialetfor terrorisme ikkeble tatt alvorlig av Stortingetsrepresentanter, Regjeringen,Justis- og Beredskapsdepartementet, og slett ikkeav politiets ledelse.Den operative delen av politikorpset var avnevnte grunner ikke organisert, utrustet og øveti forhold til den reelle trusselen, og ansvarligoverordnet ledelse må dermed ha manglet relevanttrusselforståelse, samt nødvendig faglig antiterrorkompetanse.Politiets eget evalueringsutvalg, Sønderland-utvalget,konkluderte 15. mars i år med at «Politietsaksjon i Oslo og på Utøya 22. juli var i tråd medgjeldende prinsipper, plikter og retningslinjer»,

Kronikk47Potensielt terrormål:En skulle forvente at lokaltpoliti etablerte kontakt medskipets kaptein og innhentetvitale data fra skipet, menerkronikkforfatteren.men unnlot behendig å vurdere kvaliteten av disserelatert til hendelsens alvorlighetsgrad.LOKALE POLITISTYRKERMedia har over tid fokusert på to skremmendeog aktuelle områder innen trusselbildet: Organisertkriminalitet og internasjonal terrorisme.Erfaringene her i landet over de siste årene er atden organiserte kriminaliteten med hovedsakeligutenlandske aktører tiltar i volum og mobilitet,opererer over store geografiske områder, og blirmer voldelig. I tillegg har trusselvurderinger konkludertmed at Norge i større grad enn tidligereer blitt et potensielt mål for internasjonal terrorisme.Et mulig terrorscenario er terrorister somgjennomfører koordinerte angrep mot mål fleresteder her hjemme.Store avstander, værforhold, eller mangel påhelikopterstøtte, kan dermed resultere i at stedetslokale politistyrke må aktiveres i antiterrortiltak.Imidlertid er politiet i dag ikke utdannet, utrustet,eller organisert og ledet på en tilfredsstillende måtefor å møte nevnte trusler.27 mer eller mindre selvstyrende politidistriktermed egne budsjett og egne ledere, og uten endedikert dag til dag nasjonal operativ ledelse ogkoordinering, har i denne sammenheng utspiltsin rolle. Vi snakker ikke lenger om overvåking,oppfølging og innsats på distriktsnivå, men påregionalt og nasjonalt nivå.En mulig løsning i den sammenheng er at politiet,for å kunne håndtere de alvorligste nasjonalesikkerhetsrelaterte truslene i fredstid, omorganiseresmed tanke på en nasjonal operativ ansvarligpolitiledelse med ledelses- og kommandomyndighetover et tilpasset antall (3-5) politiregioner.Politiet forutsettes bevæpnet i samsvar med detsvenske konseptet.Bommer Politihøgskolen?Det må stilles spørsmål om Politihøgskolens rollede siste årene før 22. juli-tragedien. Utdanner skolensosionomer fremfor et effektivt og operativtpolitikorps? Er PSTs trusselvurdering gjort tilgjenstand for en grundig gjennomgang og analyseblant Politiaspirantene? Er opplæring i bruk avvåpen og håndjern nedprioritert? Har de mangletfokus på antiterror problematikken? Er skolen meropptatt av akademiske titler, enn fysisk trening,kriseledelse og våpenbruk?Med tanke på Politiet som etat, har misforholdetmellom organisasjon og trussel vært kjentlenge. Før 2002 var det hele 52 politidistrikterher i landet. Deretter ble antallet redusert til 27.I dag er det snakk om å redusere videre ned til 18politidistrikt. Denne omorganiseringsprosessenskjer ikke uten grunn. Men gjennom prosessenhar vi dessverre ikke klart å kvitte oss med politidistriktskonseptet.Det at politidistriktene er selvstendige enheterhver med sin dedikerte ledelse uten nasjonal dagtil dag koordinering. Imidlertid må vi erkjenneat enhver større organisasjon har en iboende konserverendekraft. Vi må derfor ikke forvente atpolitiet selv går ut med råd om en effektiviseringgjennom en tilpasset omorganisering. Her må nokStortinget trå til.Et cruiseskip med flere hundre passasjerer påbesøk i en av landets havner må i antiterrorsammenhengvurderes som et attraktivt terroristmål.En skulle med bakgrunn i dette forvente at stedetslokale politi umiddelbart etablerte direkte kontaktmed skipets kaptein og innhentet informasjon ompassasjerantall og nasjonalitet, samt «layout»-bilder av skipets forskjellige dekk. Og at det lokalepolitiet deretter etablerte et beredskapslag sompå kort varsel kunne mobiliseres og settes innmot eventuelle «terrorister». I Norge nøyer vioss imidlertid med en ubevæpnet Securitasvaktved landgangen.Det gjenstår å se om 22. juli-tragedien vil resulterei målbare forbedringer innen politiet iregi av 22. juli-kommisjonen. Det er fullstendigurimelig at hele politikorpset skal måtte lide pågrunn av godt betalte ledere som sviktet i antiterrorsammenheng.UtdannerPolitihøgskolensosionomerfremforet effektivtog operativtpolitikorps?

48Arne MeinarKnusande kritikkVi må få einkultur som tekpå alvor innspelfrå dei som harskoa på.Media er svært krasse i sinomtale av 22. juli-kommisjonensin rapport.Utrykk som «knusande kritikk», «politietmed brukket rygg» og «politiet svikta» ermykje nytta. 22. juli-kommisjonen kommed ein ærleg og usminka rapport, som var PFsin forventning. Det er ein svært god rapport.No er det viktig å løfte blikket framover og hafokus på læring.Det verste som kan skje no, er at politiet forsøkerå argumentera i mot kommisjonen sinekonklusjonar, eller at politikarane undervurderereller bortforklarar fakta. Sjølv om det er tøff lesingog fagleg vanskeleg å ta inn over seg, må ein tadette positivt. Kommisjonen har laga eit solidgrunnlag for utvikling av politiet.Denne rapporten, som alt anna, vil lesast med«ulike briller på», og det vil variera kva ein leggmest vekt på. Det ser ein i medieomtalen og deiførste politiske analysane. Overraskande formange har kommisjonen hovudfokus på behovfor grunnleggande endring av haldningar, leiarskapog kultur. Dette vert synleggjort med fokuspå manglande evne til å erkjenna risiko og talærdom av øvingar.Ein peikar også på at ein er flinkare til å lagaplanar, enn å gjennomføra planane. Kommisjonenpeikar tydleg på at det er alvorleg at mange harvisst om store svakheitar utan at det er gjort nokomed, dette gjeld både på fagleg og politisk nivå.Store manglarIngen kan heller bortforklara at kommisjonen ertydeleg på at endringar kostar pengar, som deiskriv i punkt 19.1: «Det finnes flere eksemplerpå ressursknapphet i vår gjennomgang». Det vertpeika på store manglar på utstyrssida og bemanning,og ikkje minst behov for meir trening.Når ein ser på dei konkrete innspela til endring ipolitiet og PST, kan ein fort dra fram kalkulatorenog summera milliardar. Dersom ein ser på utvalteanbefalingar som det «luktar store pengar av»,kan ein trekka fram:n Heilskapleg IKT-strategi (også peika på forPST).n Operasjonssentralane må vera utrusta ogbemanna for å fylla sin viktige rolle.n Den einskilde patrulje må ha tilgang til teknologifor skriftleg og visuell informasjonsdeling.n Kompetansen til å løysa skarpe oppdrag måaukast = meir tid til trening.n Etablering av nasjonal politioperativ sentrali Oslo.n Etablera ein robust politihelikopterteneste.Alle forstår at me snakkar om store investeringar.Er det politisk vilje til å ta dette på alvor?Me må ikkje gløyma at i desse tiltaka er detikkje noko nytt, alt har vore spelt inn politisk overtid. Difor ventar eg i spenning på politisk handling!hovudutfordringaDå står eg igjen med hovudutfordringa: Å få einkultur som tek på alvor innspel frå «dei som harskoa på», lytta til fagmiljøa som verkeleg kjennerutfordringa på kroppen. Politiet treng einleiarkultur som tek innspel på alvor, og ikkje einkontroll- og revisjonskultur som kun er opptekenav budsjett og at alle planar er på plass. Skal meløysa utfordringa må me vera einige om situasjonsskildringa.Fakta om situasjonen må ikkje møtastmed skuldingar om «svartmaling» og bortforklaringar.No må ein løfta i flokk: Leiarskapet,det politiske miljø og fagforeininga i fellesskap.Dei som no kritiserer politiet og stiller klarekrav, må også ta ansvar for at rammevilkåra eralt for dårleg. Det er utruleg å sjå forskjellenpå utstyr, tid til trening og bemanning mellominnsatspersonell i politiet i høve til brann, helseog Forsvaret.Tida er inne for handling. Det er nok analysar,utgreiingar og planar.Arne Johannessen, leder Politiets Fellesforbund

Vi gratulerer49Jubilanter septemberAlder Etternavn Fornavn Født Lokallag50 Albrigtsen Elin 26.09.62 Salten50 Bakk Esben 20.09.62 Nordmøre og Romsdal50 Brodahl Stig 23.09.62 Sør-Trøndelag50 Brun Marianne 18.09.62 Vestoppland50 Bøen Ann Elisabeth 23.09.62 Oslo Politiforening50 Edvardsen Per Gunnar 05.09.62 Romerike50 Fjær Ragnar 26.09.62 Nord-Trøndelag50 Forseth Kirsti 03.09.62 Sør-Trøndelag50 Frimannslund Randi 16.09.62 Rogaland50 Guttulsrød Tom Erik 27.09.62 Østfold50 Helland Aud Kirsten 12.09.62 Haugaland og Sunnhordland50 Holm Tor Tanke 05.09.62 Politihøgskolen50 Hovland Odd Harald 29.09.62 Haugaland og Sunnhordland50 Jensen Rune Fred 12.09.62 Østfold50 Johannessen Odd Arvid 13.09.62 Agder50 Kassam Mohamed Raza 16.09.62 Rogaland50 Lieungh Nina Margrethe 11.09.62 Romerike50 Lundevall Linda 22.09.62 Oslo PolitiforeningAlder Etternavn Fornavn Født Lokallag50 Ovesen Steingrim 23.09.62 Troms50 Standal Steinar 30.09.62 Romerike50 Sveinungsen Merethe Aune 19.09.62 Oslo Politiforening50 Utkvitne Arvid 24.09.62 Telemark60 Bakken Åge 17.09.52 PF Kripos60 Brudal Tron 09.09.52 Romerike60 Fleischer Odd 05.09.52 Politihøgskolen60 Færøvik Geir Dagfinn 06.09.52 Sogn og Fjordane60 Hundven Vigdis 12.09.52 Hordaland60 Laurhammer Oddbjørn 29.09.52 Haugaland og Sunnhordland60 Mygland Andreas 10.09.52 Agder60 Nordstrøm Bertil 16.09.52 Sentral politiledelse60 Slaatsveen Åse G Braaten 28.09.52 Gudbrandsdal60 Solbakken Rune 03.09.52 Hordaland60 Thomassen Terje 13.09.52 Oslo Politiforening60 Westby Erik 01.09.52 Hedmark70 Jensen Inger-Anne 22.09.42 Nord-Trøndelag70 Weimo Mill Aud 27.09.42 Oslo PolitiforeningMånedens jubilantNavn: Elin AlbrigtsenStilling: Leder kriminalseksjonenved Bodø politistasjonFyller 50 år 26. september– Man må være glad i folk8. august var det 30 år siden jegbegynte på Politiskolen i 1982.Jeg har trivdes hver eneste dag,og jeg er så glad i arbeidsplassen,arbeidskollegene og arbeidsoppgavenejeg har. Arbeidsmiljøet,og det at vi jobber i et fellesskapmed masse forskjellige mennesketyperer flott. Jeg tror forskjellighetenutfordrer og utvikleross. Å jobbe i politiet er ikkeforutsigbart, det liker jeg.Som politi kommer vi tettpå mennesker i alvorlige hendelseri deres liv. Det å kunnebruke erfaring fra jobben oppmot pårørende, og bety noe formennesker som er i en vanskeligfase, er en god følelse. Skal dujobbe i politiet, er det ett kriteriesom er særlig viktig: Man måvære glad i folk.Det største jeg har vært medpå i politiet er OL på Lillehammer.Det var en enorm opplevelseå være lagfører i hoppbakkenmed 40.000 tilskuere. Jeghadde ansvaret for VIP-tribunen,og var tett på alle prominentegjester. Da var jeg ei stolt politikvinne,stolt over å være politi,og svært fornøyd med å få væremed på arrangementet. Blir detOL i Norge en gang i fremtiden,vil jeg anbefale kolleger å væremed.Planleggingen av 50-årsdagener i full gang. Gjestene treffespå skytterhuset før høstjaktastarter.STOLT OG BLID:Elin Albrigtsen.

50PolitijussMatforgiftet i Liberia – blenektet yrkesskadeerstatningEn politibetjent fra PST ble matforgiftet under tjenestereise tilLiberia. Først da en tilsvarende sak fikk medhold i Høyesterett,aksepterte Statens Pensjonskasse yrkesskaden.Navn:Advokat Lars MarcusEvensenArbeidsplass:AdvokatfirmaetScavenius ASKontakt:lars.marcus@scavenius.comden førsteperioden måttehan benytterullestol ogderettergåstol.Politibetjenten ved PST vari Liberia på FN-oppdragog ble matforgiftet da hanspiste lunsj i arbeidstiden i 2004.Han fikk en kraftig mage- ogtarminfeksjon. Dette medførte«reaktiv artritt» – en leddbetennelsemed store leddsmertersom en reaksjon på betennelseni mage- og tarmsystemet.I tillegg fikk han regnbuehinnebetennelsepå øyet. Dette kanføre til blindhet kun etter fådager uten korrekt behandling.Regnbuehinnebetennelsen stodi sammenheng med den reaktiveartritten ettersom immunforsvaretsvekkes.Han hadde begge betennelsenei kroppen i flere år og gikktil månedlig behandling, og denførste perioden måtte han benytterullestol og deretter gåstol.Forsvaret nektet å draFør han dro på oppdraget i Liberia,sendte Forsvaret et helseteam.Temaet avdekket så kritikkverdigesanitære forhold atForsvaret nektet å sende personelldit. Til tross for dette, sendtePST politibetjenten nedover påFN-tjeneste.Forholdet er regulert i Forskriftom yrkessykdommer, klimasykdommerog epidemiskesykdommer som skal likestillesmed yrkesskade. Mage- og tarminfeksjonenskyldes smitte i etgeografisk område med særskiltsykdoms- og smittefare, og skalderfor likestilles som en yrkesskade.I rundskrivet til bestemmelsen,er politietatens innsatstrukket frem som eksempel påarbeidsforhold med særskiltsmittefare, og som skal dekkesav bestemmelsen.Til tross for dette, nektet StatensPensjonskasse først å godkjenneskaden som yrkesskade.Tjenestereisen skjedde påbeordring fra arbeidsgiver. Ettervårt syn utsatte arbeidsgiverpolitibetjenten for en ekstraordinærrisiko, og arbeidsgiverburde være den nærmeste til åbære denne risikoen.HøyesterettavgjørelseFørst etter at Høyesterett avgjordespørsmålet i en tilsvarendesak i 2009, godkjente StatensPensjonskasse matforgiftningensom en yrkesskade (Rt. 2009side 1485).Saken for Høyesterett gjaldtogså «reaktiv artritt» som følgeav matforgiftning under en tjenestereisei Dammam i Saudi-Arabia. Høyesteretts flertallkom til at det var grunnlag forå anse smittepåføringen medpåfølgende reaktive artritt somen yrkessykdom likestilt medyrkesskade. Smitte pådratt i geografiskeområder med særskiltsykdoms- eller smittefare varomfattet av yrkessykdomsforskriften.7 år etter matforgiftningenfikk politibetjenten til slutt sinerstatning fra Statens Pensjonskasse.Det økonomiske tapet bestodprimært av manglene utenlandstjeneste,turnus, overtid ogulempetillegg. nSØKNAD ESSOMASTERCARD– PHS STUDENTERFor å søke Esso Mastercard, må denne prosessenfølges for PHS studenter:• Politistudenten scanner søknaden ogsender den på mail til vår søknadsavdeling• Til mailadresse: soknad@sebkort.no• I Subject-feltet: ESSO Politistudenter

51FolkestadArbeidsmiljølova – også for politietArbeidsmiljølova er ofte tema i Politiforums spalter.Lover og reglar for arbeidslivet skal ideelt settutfylle kvarandre, men det kan oppstå tvil om kvafor reglar som gjeld, særleg i risikoprega yrke.Tidlegare hovudverneombod bad for litt sidan omavklaringar på forholdet mellom arbeidsmiljølovaog politiinstruksen. Eit betimeleg utspel, basert påpraktiske erfaringar. Likevel, knapt noko lovverkkan hindre at det oppstår kryssande situasjonar ioperativ polititenesteUansett: Arbeidsmiljølova er arbeidslivets«grunnlov» – også for politietaten. Dei som skalverne andre har også krav på vern.Som for mange andre yrke, finst eit sett av supplerandelover og reglar som slår inn i arbeidssituasjonentil politifolk. Desse tilpassingane – entendet er unntak, avvik, særordningar eller anna,er ofte forankra i tariffavtalar. Slik medverkarfagforeiningane til ein kombinasjon av tryggleikog fleksibilitet, tilpassa yrkesspesifikke behov.Difor er det all grunn til å vere på vakt nårein stadig ser utspel – dels frå politisk hald, delsfrå arbeidsgjevarsida, som vil «mjuke opp» arbeidsmiljølova.Det blir hevda at lova er for rigidog gammaldags. Det er særleg arbeidstidreglanesom står i vegen for nødvendig fleksibilitet, blirdet hevda.Dette er ein klassisk strid, arbeidsgjevarar påden eine sida og arbeidstakarar på den andre.Dei fleste er einige om at vi skal ha eit trygt,men også fleksibelt arbeidsliv. Det er nettopp einslik balanse arbeidsmiljølova er innretta mot. Deifleste medlemmer i Unio-forbunda ser nok på fleksibilitetsom noko positivt. Og i yrkesutøvinga erdei oftast svært så fleksible – dei løyser oppgåverder og då, når det trengst. Ofte i krysspress mellomulike oppgåver, krav og behovDebatten om fleksibilitet er også ein debattom makt. Arbeidsgjevarane sine krav om meirfleksibilitet er i praksis eit ønske om meir arbeidsgjevarstyring,og dermed mindre makt tildei fagorganiserte.For Unio og fagrørsla elles er derimot omsynettil arbeidstakarane det viktigaste. Arbeidsmiljølovaer neppe perfekt i eitt og alt. Men ho balanserertryggleik og fleksibilitet på ein bra måte.Lova er en vernelov, og en viktig helselov. Dettegrunnlaget må ikkje svekkast.PS: Dette innlegget er skrevet før rapporten frå22. juli-kommisjonen er lagt fram. Men at rapportenogså kan føre til ny debatt om regelverkog fleksibilitet, om forholdet mellom system ogindivid, synest opplagt.Anders Folkestad, Unio-leiarFor Unioog fagrørslaelles er derimotomsynettil arbeidstakaranedetviktigaste.Verdens mest solgteTetraterminaler!STP8000-serienDesignet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio for Publicsafety. IEC529 (IP55) STP8000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer.Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i treforskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg.Over50,000leverte terminaleri Sverigeog Danmark.SRH3900SRH3900, den nye versjonenav Sepuras velprøvde og lettehåndterminal, er nå i likhetmed STP8000-serie, ogsåtilgjengelig med fargeskjerm.Denne radioen har bevist båderobusthet og allsidighet gjennomflere år som politiradio iEngland og Sverige. Denneradioen er dessuten godt egnetsom semi-covert radio.SEPURA STP8XSepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standardfor EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering,er den også vanntett (IP67), STP8x er deneneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering.A COMPANY IN THE VHF GROUPPb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no

52 MinneordMinneord: Kjell BorgDet var en trist beskjed å få: Kjell Borgdøde 27. juni. Den siste av de gode gamleoverbetjenter i Inntrønderpolitiet. En æraer over. En bauta av en politimann er gått bort.Kjell Borg vokste opp i Malm som sønn aven gruvearbeider. Han jobbet selv to år ved FosdalenBergverk som laborant før han avtjenteverneplikten i militærpolitiet. Kanskje det varder politimannen i Kjell ble vekket, for i 1964-65jobbet han som midlertidig konstabel ved Narvikpolitikammer før han ble opptatt som aspirant vedTrondheim politikammer. Han ble uteksaminertfra Politiskolen i 1967 og jobbet som konstabel iFredrikstad før han den 15. september 1965 fikkjobb ved Inntrøndelag politikammer.Kjell gikk gradene inntil han tiltrådte somoverbetjent i 1986. Det var kun en overbetjenti distriktet da. Overbetjenten var en blanding avadministrasjonssjef, stabssjef og sjef for det meste.På 70- og 80-tallet var det Borg som blant publikumble oppfattet som politiet på Steinkjer. Deandre var liksom «bare ansatte». Borg var politiet.Han hadde en utrolig autoritet. Når Borg snakketlyttet man. Enten det var en beruset ungdom, ensint innbruddstyv eller en god kollega. Man forstohva Borg mente. Han var tydelig, han var raus ogmaktet å sette ting ut i livet.Kjell var et aktivt PF-medlem. Han var mangeårigleder i Inntrøndelag Politiforening på 70-tallet,den gangen under LO. Han var den selvsagte lederlokalt. Han tok tak i arbeidstid, bemanning ogarbeidsvilkår, noe som den gang ikke var særligpå stell. Han gikk over på arbeidsgiversiden i1985, men var alltid aktiv bidragsyter i PF, hvorhan hadde sitt hjerte.Kjell gikk av med pensjon 58 år gammel. Hanble da megler i konfliktrådet og kurset blant annetmange politifolk. For Kjell ble denne rollenen ny dimensjon og han var tydelig på at dersomkunnskapen om megling og særlig politimeglinghadde vært kjent for ham tidligere, ville han havært en bedre politimann.Kjell ble syk på vei til hytta si i Malm for ett årsiden og kom seg aldri etter det. Han etterlater segkona Dora, tre barn og barnebarn. En entusiastisk,myndig, engasjert, kunnskapsrik, tøff og samtidigraus bauta av en politimann er borte.På hilsenen fra PF Nord-Trøndelag ved bårastod det: Takk – ditt omdømme varer lenge.Per Kr. HeitmannLokallagsleder PF Nord-TrøndelagDin stillingsannonseherDin annonseI PolitiforumMed en stillingsannonse i Politi forum ogpå www.politiforum.no når du direkteut til ansatte i politiet. Politiforum harfokus på stillingsannonser i blad ognettutgaveMålgrupper:• Politi• Særorgan• PHS studenter• SivileBruk nødvendig tid og ressurser for rekruttering av rett person.Politiforum når ut til 97 prosent av politiutdannet personellKontakt:E-post: heidib@pf.noTlf: 23 16 31 66 / 906 81 717

Annonse53Nye Boa innsatsstøvel fra MeindlEn ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling!●●●●●Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamidGoreTex vannfast membran som pusterContragrip® såle med utmerket grep og dempingEkstremt lav vekt; ca 520gr/parUtstyrt med ringer forlisseføring for sikker bruk tilklatring, fastroping og fallskjermhoppingequipnorshop.noPHS StudenterPolitiets Fellesforbund er din støttespillerogså i studietiden. Som medlem for duogså tilgang til PF’s gode forsikringsordningerog andre avtaler.Arne Johannessen besøker allePHS avdelingene i løpet av høsten.Her vil han informere om hvilke sakerorganisasjonen jobber med.Info/oppslag blir sendt til skolene.Medlemsskap i studietidenkoster kun kr. 300,- for 3 år.Ved innmelding får du enCamelbak drikkeflaske.Bli medlem nå – gå inn på www.pf.no til min side for registrering.www.pf.noKnalltilbudAlle cruise med Royal Caribbeanmed avreise i 2012kr 500 i rabatt pr. personuansett lugar og skipI tillegg får du 200 USD pr. bestilling ilommepenger til bruk ombord.Ta kontakt med oss forpristilbud!Ved reiser for Fellesforbundet huskå oppgi: Medlemsnummer, kursnr/prosjektnummer og om det er fagligarbeid eller kurs.REISEVAREHUSETTrondheim73 88 41 95ferie.tt@travelnet.no

54 politiets verdenPromillekontrollmed pustebesværAv: Knut Erik StorbækGubben hadde alleredeTidligere distriktsleder i UP, nå politipensjoniststartet festen, og var godtDenne situasjonen utspant seg tidlig på nittitallet dajeg tjenestegjorde i den kjørende styrken i Utrykningspolitiet.Da som nå var ruskontroll et prioritertkontrollområde. Slike kontroller ble spesielt prioritert tilutfartsdager, og fredag før midsommer er jo en slik dag.Selv om vi nordmenn har et visst forhold til Sankthans, erdet beskjedent i forhold til midtsommerfeiringen i Sverige.Samtidig er det mange østlendinger som reiser over tilSverige for å delta i feiringen der. Hva er da mer naturligenn at kontrollen ble avholdt på riksvei 2 ved Kongsvinger.Rutinekontroll kalte vi slike kontroller den gang, ogrutine ble det jo også etter hvert. Førerkort, vognkort ogblås. Førerkort, vognkort og blås. Derfor husker jeg lettepisoder som brøt litt med rutinen. Her er en slik en:Godt ut i kontrollen kom en ekvipasje inn i kontrollfeltetder jeg sto. En passe stor bil med ei passe stor vogn og førtav ei passe stor kjerring. I passasjersetet satt gubben, beggeidentisk kledd i en fiolettglinsende grilldress, begge i midtenav 40-åra. Gubben hadde allerede startet festen, og var godti gang med i hvert fall den første ølboksen, mens fruen rattetbil og vogn med den største selvfølgelighet. Mine antagelserom svensketur ble raskt bekreftet, Sunne var målet.Kontroll av førerkort og vognkort gikk raskt og greit.Klasse BE holdt i massevis. På med blåserør og værsågodblås. Det gikk ikke. Lufttrykket som kom hadde neppe rørtmye ved flammen på et stearinlys. Ok, sa jeg.«Fyll lungene godt opp med luft og blås så kraftig at duhører det piper og fortsett til jeg sier i fra». Puffet som komfikk ikke fram noen som helst lyd. Nytt forsøk med sammeresultat, og etter fjerde eller femte forsøket så hun opp påmeg og sa: «Vet du, polti, je klarer itte å blåse je!»Da snudde gubben seg som inntil da hadde konsentrert segom ølboksen og det som skjedde utenfor på kontrollplassen.Han bøyde seg ned og fram slik at han fikk øyekontakt medmeg og sa: «Men itte så aller værst tel å suge!».i gang med i hvert fall denførste ølboksen, mens fruenrattet bil og vogn med denstørste selvfølgelighet.Utfordringen med å ta historiestafetten videre går til distriktslederGeir Harald Martinsen i TromsøPondus

Finner du noe pussig,tips oss på: redaktor@pf.noPFFU PURKEN55Politidirektoratet får ikke startetforhandlingene om praksisveiledertilleggfordi en ansatt er sjuk. At deuunnværlige ligger seks fot undertorva, kan altså ikke stemmeKjørt til sykehusDenne langtransporten måtte nok tilbringe noen dager isykesengen!Tøffe politimester-dager!Fristilte politimestere bør ikke gyngefor fort, spesielt hvis de tilfeldigvisskulle ha det tungthengende PolitietsHederskors rundt halsen undergyngingen. Da kan de nemlig tippeforover!(Aftenposten)Dødelige ropDet har nokhendt atnarkotika harført til et snevav paranoia!(NRK.no)Deilig med litt gift 1Sist PFFU sjekket, var dioksin fortsatt enmiljøgift som er svært helseskadelig foret menneske. Men PFFU jobber med tøffepolitisaker, og skal kanskje ikke påberope segkunnskaper om fastlegers prioriteringer…(Aftenposten)En uløselig gåtePFFU er en feilfri spalte, det må det aldri herskenoen som helst tvil om. Hvordan det i forrigenummer av denne eminente spalte kunne stå at”Radio Haugaland” var kilden til et klipp fraØstlendingen, som fortalte historien om en karsom har kjørt hele 75 ganger rundt ekvator (utenå finne veien ut?) – det er en gåte for PFFU.Og vi lar det bli med det!Deilig med litt gift 2PFFU anbefaler denne Kongsvinger-spillerenom ikke å innta favorittmåltidet sitt alt forofte! Men en sjelden gang er det sikkert godt– og velfortjent. Spesielt etter et selvmål.(Glåmdalen)

B-BLADReturadresse: Møllergata 39, 0179 OsloAdresseendring sendesEpost: adresse@pf.noTel 23 16 31 00Én av dem er ikke forsikret. Gjett hvem...?Vi tilbyr to av debeste og tryggesteforsikringene for barn.Likevel er prisen lav:kr 685 eller kr 858 forresten av 2012.Ta kontakt for mer informasjon. God sommer!Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside