11.07.2015 Views

Inhomogene likningssystem - Universitetet i Tromsø

Inhomogene likningssystem - Universitetet i Tromsø

Inhomogene likningssystem - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Forelesningsnotater i matematikk.System av lineære 1.ordens differensiallikninger. Side 13. <strong>Inhomogene</strong> <strong>likningssystem</strong>.Problemet er nå: Løs <strong>likningssystem</strong>ety'= A⋅ y+g ( x)med start-tilstand y( 0).Vi har tidligere satt opp to ”oppskrifter” for å løse det tilhørende homogene <strong>likningssystem</strong>et.Dessverre fins det ikke noen enkle standard oppskrifter for inhomogene <strong>likningssystem</strong>. Vimå forstå en eller annen teknikk. Og disse teknikkene kan være arbeidskrevende.Jeg skal presentere to slike teknikker, og skal etter beste evne prøve å få fram gangen iløsningen.3.1. Ubestemte koeffisienters metode.Når vi bruker denne metoden, får vi bruk for denne setningen:Et system av inhomogene lineære første ordens differensiallikningerer gitt på formeny'= A⋅ y+g( x)Den generelle løsningen av dette <strong>likningssystem</strong>et er gitt ved( x) = ( x) + ( x)y y yderh ( x)mens ( x)hpy er løsningen av det tilhørende homogene <strong>likningssystem</strong>ety er en partikulær løsning.pDet er enkelt å vise (ved innsetting) aty x = y x + y x( ) ( ) ( )hpvirkelig er løsning av det gitte likningssettet (prøv!). Det er verre å vise at det ikke fins andreløsninger, og vi skal ikke gjennomføre dette beviset.Hvordan skal vi finne en partikulær løsning y ( x)p? Vi skal benytte samme framgangsmåtesom når vi løser inhomogene n’te ordens lineære differensiallikninger: Vi prøver med eng x , og prøver å bestemme de koeffisientene som inngår i vårløsning av samme form som ( )”prøveløsning”. Men vi må være forsiktige når vi setter opp ”prøveløsning”: Alle typerxy x .funksjoner som inngår i ett av elementene i g ( ) , må inngå i alle elementene i ( )Jeg skal illustrere framgangsmåten med et eksempel..pBjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø. 2010.


Forelesningsnotater i matematikk.System av lineære 1.ordens differensiallikninger. Side 2Eksempel 3.1: Løs <strong>likningssystem</strong>ety1' = 2y1− 3y2, y 1( 0 ) = 5y y e22' 13 xy 0 =−22=− + , ( )Løsning: Dette <strong>likningssystem</strong>et kan skrives på matriseform slik:⎡ 2 −3⎤ ⎡ 0 ⎤y'= ⎢ ⋅ +21 0⎥ y−⎢⎣ ⎦ ⎣3ex ⎥⎦ .Den homogene likningen blir⎡ 2 −3⎤y'= ⎢ ⋅−1 0⎥ y.⎣ ⎦Denne likningen har vi allerede løst i Eksempel 2.1. Der fant vi at⎡y1 ⎤ λ1x λ2x ⎡−3⎤ 3x ⎡1⎤− xyh( x) = ⎢ C1 1e C2 2e C1 e C2ey⎥ = v + v = ⎢ +21⎥ ⎢1⎥ .⎣ ⎦⎣ ⎦ ⎣ ⎦Så må vi finne en partikulær løsning y ( x). Siden ( x)partikulær løsningx⎡Ae⎤ ⎡2Aeyp( x) = ⎢ p'( x)x ⎥ ⇒ y = ⎢⎣Be⎦ ⎣2Be2 2x2 2xSetter inn i det gitte <strong>likningssystem</strong>et:p⎤⎥.⎦2 xg inneholder et e - ledd, prøver vi en2x 2x 2x⎡2Ae ⎤ ⎡ 2 −3⎤ ⎡Ae ⎤ ⎡ 0 ⎤ ⎡2Ae− 3Be⎢ 2x⎥ = ⎢ ⋅ + =2x2x2x2x2Be 1 0⎥ ⎢ ⎥ ⎢ ⎢Be e⎥⎣ ⎦ ⎣− ⎦ ⎣ ⎦ ⎣ ⎦ ⎣ − Ae + eDette gir de to likningene2x 2x 2x 2Ae = 2Ae −3Be ⇔2x− 3Be = 0 ⇔ B = 02x 2x 2x2Be Ae 3e 2B A 3 A 3 2B3=− + ⇔ =− + ⇔ = − = − 0=3Da er vi ved veis ende:2x2x⎡Ae⎤ ⎡3e⎤yp ( x)= ⎢ =2x⎥ ⎢ ⎥.⎣Be⎦ ⎣ 0 ⎦Dette gir2x3x −x 2x⎡−3⎤ 3x⎡1⎤−x⎡3e⎤ ⎡− 3Ce 1+ Ce2+ 3e⎤y( x) = yh( x) + yp( x)= C1⎢ e C2 e3x − x1⎥ + ⎢ + ⎢ ⎥ = ⎢ ⎥1⎥.⎣ ⎦ ⎣ ⎦ ⎣ 0 ⎦ ⎣ Ce1+ Ce2 ⎦2x⎤⎥⎦Til slutt finner vi konstantene og C :C12( )0 0 0y 0 = 5 ⇔ − 3Ce + C e + 3e = 5 ⇔ − 3C+ C 2= 2.1 1 2 1Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø. 2010.


( )0 0Forelesningsnotater i matematikk.System av lineære 1.ordens differensiallikninger. Side 3y 0 =−2 ⇔ Ce + C e =−2⇔ C + C 2=−2.2 1 2 1Trekker disse likningene fra hverandre, og får− 4C= 4 ⇔ C =−1.Da blirC1 1=−2− C =−2−( − 1)=−1.2 1Løsningen blir da:y x 3Ce 3 C e − 3 2 3 1 3 −e e 1 e 3e 2 3e 3 −=− + + =− − + − + = − e + 3e( ) ( ) ( )3x −x 3x −x( ) = + =− − .x x x x x x x x 2x1 1 2y x Ce C e e e2 1 2.3.2. Dekopling.Metoden ovenfor kan føre til mye omstendelig regning. Dersom du er flink til å manipulerematriser, og dessuten er flink til å integrere, (eller har dataverktøy som kan hjelpe deg), vil dusikkert foretrekke metoden nedenfor.Gitt <strong>likningssystem</strong>ety'= A⋅ y+g ( x)Her er A en n× n-matrise som har egenverdiene λ1, λ2, …, λnmed tilhørende lineært uavhengige egenvektorer , v , …, v .Likningssystemet løses etter følgende oppskrift:1. DefinerM = [ v1 v2 vn].2. Beregn⎡ f1( x)⎤⎢ ⎥f12 ( x−)f( x) = M ⋅ g( x)= ⎢ ⎥ . ⎢ ⎥⎢ ⎥⎢⎣fn( x)⎥⎦3. Bestem komponentene z i i en vektor z vediλix( ∫ i)−iλix( ) ( )z x = e f x e dx + C4. Løsningen av likningssettet er day = M⋅ z = v z + v z + + v z .1 1 2 2 n n.v12Løsningen inneholder konstanter , C , …, C som kan bestemmesC12dersom vi kjenner en start-tilstand y ( 0).nnBjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø. 2010.


Forelesningsnotater i matematikk.System av lineære 1.ordens differensiallikninger. Side 4Beviset for at oppskriften virker finner du i vedlegget, der du også ser hvorfor metoden harfått betegnelsen ”dekopling”.Vi tester ut denne oppskriften med samme eksempel som ovenfor:Eksempel 3.2: Løs <strong>likningssystem</strong>ety1' = 2y1− 3y2, y 1( 0 ) = 5y y e22' 13 xy 0 =−22=− + , ( )Løsning: Skriver likningssettet på matriseform slik:⎡ 2 −3⎤ ⎡ 0 ⎤y'= ⎢ ⋅ +21 0⎥ y−⎢⎣ ⎦ ⎣3ex ⎥⎦slik at⎡ 2 −3⎤A = ⎢−1 0 ⎥⎣ ⎦og⎡ 0 ⎤g ( x) = ⎢ 23ex ⎥ .⎣ ⎦Vi har tidligere funnet egenverdier og egenvektorer til A:⎡−3⎤• Egenverdi λ1= 3 med egenvektor v1= t1⎢1 ⎥ .⎣ ⎦1• Egenverdi λ2=− 1 med egenvektor v2= t ⎡ ⎤2 ⎢1 ⎥ .⎣ ⎦Det er likegyldig hvilke verdier vi velger for t 1 og t 2 fordi disse konstantene etter hvert vilforkortes bort. Vi setter t = t = , og får1 211 1M ⎡−3 1⎤ −1 1 ⎡ 1 −1⎤ 1 ⎡ 1 −1⎤⎡−4 4⎤= ⎢ 1 31 1⎥ ⇔ M = = = ⎢ ⎥−3−1 ⎢−1 −3 ⎥−4⎢−1 −3⎥⎣ ⎦ ⎣ ⎦ ⎣ ⎦ .⎣ 4 4⎦Da blir1 1 3 2x−1 ⎡−4 4⎤ ⎡ 0 ⎤ ⎡ e ⎤4f( x) = M ⋅ g ( x)= ⎢ 1 3 ⎥⋅ ⎢ =2x⎢ 9 2x⎥3e⎥ .⎣ 4 4⎦ ⎣ ⎦ ⎣ e4 ⎦Så finner vi z1og z2:( )λ ( )λ3( ( )) ( )−−∫∫+1z x = e f x ⋅ e dx + C = e e ⋅e dx C1 x 1x 3x 2x 3x1 1 1 43 −3 −( ) ( )4∫4( )= e e dx+ C = e − e + C3x x 3x x1 1=− e + Ce342x3x1Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø. 2010.


Da blir( )λ ( )Forelesningsnotater i matematikk.System av lineære 1.ordens differensiallikninger. Side 5x λ x x 9 x ( x)( ∫ ( )) ( )− − ∫− − +23 3( ) 9 −( 9 14∫2 4 32)z x = e f x ⋅ e dx + C = e e ⋅e dx C2 2 22 2 2 4= + = ⋅ +−x x x xe e dx C e e C3 2x= e +4C e2− xy = v1z1+v2z2⎡−3⎤ ⎡1⎤= ⎢1⎥ − + + ⎢1⎥ +⎣ ⎦ ⎣ ⎦9 2x 3x 3 2x − x⎡ e − 3Ce 4 1+ e + C42e⎤= ⎢ 3 2x 3x 3 2x − x⎥⎣− e + Ce4 1+ e + C42e⎦3x − x 2x⎡− 3Ce 1+ Ce2+ 3e⎤= ⎢ 3x− x ⎥⎣ Ce1+ Ce2 ⎦( 3 2x 3x 2) ( 3 x − xe Ce4 1e C42e)Dette er samme resultat som vi fant i Eksempel 3.1. Konstantene bestemmes på samme måtesom før.Legg merke til at metoden ovenfor gir komplett løsning av <strong>likningssystem</strong>et, ikke bare enpartikulær løsning.Løs Oppgave 3.1.Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø. 2010.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!