Regn med oss nr 4 - Helgelandskraft

HelgelandsKraft informererREGN MED OSSwww.helgelandskraft.no Nr. 4 2006Kvalitetog smarteløsninger6Flottlæretidi HK4

NettsjefFrode VallaSist vinter ga oss virkelignoe å tenke på med hensyntil forsyningssikkerhetenpå Helgeland. Først rammetstormen og snøværet Monaindre distrikter, for så å få sin avløsning iorkanen Narve.Jeg har tidligere skrytt våre mannskapersinnsats «opp i skyene» i slike tilfeller, ogNarve er intet unntak. Kreftene som var i svingog forholdene som ble beskrevet fra felten, girbare ett svar: Stor takknemlighet for at ingenkom til skade og at ikke konsekvensene forkundene ble større. Internt har vi de senere årfokusert sterkt på hvor viktig det er å kunnejobbe sikkert mht. liv og helse.Det er derfor beklagelig at vi på en fin sommerdagfår den mest alvorlige arbeidsulykkeni HelgelandsKraft på mange år. En montørskulle stramme en tråd og setter i gang en glidebevegelsei masta slik at den faller og landeroppå montøren. God og rask ambulansetjenesteog akutt-medisinsk beredskap på ett avvåre lokalsykehus reddet sannsynligvis livet tilmontøren. Samspillet var viktig og vi priser osslykkelig for at det gikk godt til slutt.HelgelandsKraft sitt linjenett er stadig underutbedring og fornying for å øke eller minimumopprettholde forsyningssikkerheten tilinnbyggerne på Helgeland. Energisituasjonentil vinteren kan medføre høye priser og i verstefall rasjonering pga. et ekstremt tørrår iNorden. Dette har vi liten innflytelse på. Det ermer en konsekvens av bortimot null utbyggingav ny produksjonskapasitet de senere år, og eren direkte følge av beslutningsvegring i politiskekretser. Vi som lokalt kraftselskap kan ikketenke oss en verre situasjon enn å rasjonere enlivsnødvendig vare ut til våre kunder. De samfunnsøkonomiskekostnadene vil bli enorme ogvil overskygge langt de miljømessige besparelsersom er gjort ved å nekte ny kraftutbygging.Liv og helse og forsyningssikkerhet på elektriskenergi henger nøye sammen. Likesåevne til å ta de rette beslutninger med hensyntil hva som er samfunnsøkonomisk riktig. Vi vetat alle våre ansatte og kunders liv er like viktige.Vi skal sørge for strømforsyningen. Vi håperandre tar seg av livbergingen også i framtida,om uhellet skulle være ute.Ny vannvei ogKraftstasjonen i Ildgruben vil øke produksjonen med 900.000kWh når den nye vannveien er ferdig, opplyser Morten Gullesen.I løpet av et års tid vilHelgelandsKraft sinesiste turbinrør av trevære historie.Vannet som i dag går i rør,skal i tunnell. Moderniseringenøker produksjonenved Ildgruben kraftverk med900.000 kilowattimer strøm.Det aller meste av den omlag en kilometer lange vannveienfra inntaket til Ildgrubfossenkraftstasjon i Rana skallegges i tunnell. Arbeidet vilstarte i løpet av høsten, ogavsluttes seinhøsten neste år.– Dette er en del av detomfattende arbeidetHelgelandsKraft har drevetmed gjennom flere år. Detdreier seg om å utbedre ogmodernisere eksisterendeanlegg, for å utnytte vann ogfall på en bedre måte. I dagtaper vi ti prosent av fallhøydenved Ildgruben på grunn avfriksjon mellom vann og rør.Når vi legger vannet i tunnellvil denne friksjonen bli kraftigredusert, noe som gjør at vikan produsere mer strøm avsamme mengde vann, forklarerprosjektleder MortenGullesen.Investeringen og moderniseringensom er kostnadsberegnettil drøyt 17 millionerkroner, vil også føre til at HKsitter igjen med et anlegg somer mer fleksibelt og som istørrer grad kan regulere produksjonenalt etter tilsig ogvannføring i vassdraget fraRauvatnet.Den nye vannveien tilIldgrubfossen kraftstasjon skalha samme inntaket, om lag enkilometer overfor kraftstasjonen,mellom Ildgruben ogRauvatnet. Fra inntaksdammenvil det bli boret eibratt sjakt som vannet føresinn i. Fra denne sjakta går2

og mer strømModerniseringen har en stor miljøgevinst,sier Morten Gullesen.Kraftstasjonen består av to generatorerog produserer i dag 26 GWh i året.Vinnere i HKseFaktura-konkurranseFølgende har i perioden sept.–okt.valgt eFaktura for å betale strømregningaog vinner 500 KWh strømhver:Kent Fordelsen, Mo i RanaJohn Lund, SømnaTordis Saltnes, BrønnøysundBlant de som allerede hareFaktura og som får 500 KWhstrøm, har vi trukket ut følgendevinnere:Randi Martinsen, HerøyKåre Lundgaard, LeirfjordTore Andersen, Mosjøenvannet i en tunnell. De siste 300metrene skal den eksisterende ognyrenoverte rørgata brukes til å transporterevannet før det ender i turbineneinne i kraftstasjonen.Sjakta, som har en diameter på omlag en meter og 40 centimeter, skalbygges ved hjelp av moderne fullprofilboreteknikk. Den blir 135 meter lang,og leder vannet fra inntaket og ned iden nye tunnelen. Vannstanden iinntaksdammen vil ikke endre seg noei forhold til i dag. Målet er å ha så høyvannstand som mulig, for å sikre godfallhøyde på vannet.Når prosjektperiodene er over, vilden største synlige forskjellen være atde øverste 700 meter av rørgata erborte. Den skal fjernes og i tillegg skaldet ryddes opp i området.– Dette er et prosjekt som både haren stor miljømessig gevinst og bedrersikkerheten mot havari, samtidig somvi utnytter vannfallet langt bedre. Iløpet av seks år har vi gjort sammetype renovering ved flere anlegg. I sumhar det gitt HelgelandsKraft en øktproduksjon på 52 GWh, forteller prosjektlederMorten Gullesen. ■FAKTAIldgrubfossen kraftanlegg– Utnyttet til kraftproduksjon i 90 år.– Produserer i dag 26 GWh– Vannvei på en kilometer fra inntaket– Rauvatnet er eneste reguleringsmagasinfor anlegget– Etter renoveringen økerproduksjonen med 0,9 GwhEnklere hverdag med eFakturaNå kan du få regninga direktepå din nettbank. Slippe myepapir, lange kidnummer,adresser og kontonummer. I tilleggkan du få melding om atdet kommer en ny regning pådin egen mail.– Det er enkelt og svært lettvindt.Men jeg skjønner godt at mange erlitt skeptisk til denne nye måten åbetale strømregninga på. Men hardu nettbank kan du selv gå inn ogbe om å få eFaktura. Dersom duikke synes det passer deg, og vil hatilbake den gamle regninga iposten, så gjør du det via nettbanken,forteller Frode Dorp iHelgelandsKraft.12 prosent, eller rundt 3.500 privatkunderhar valgt eFaktura. Nårregninga blir sendt ut, kan du få enepost som forteller at strømregningaer kommet på nettbanken.Da må du gå inn i nettbanken ogbekrefte at den skal betales i henholdtil beløp og forfallsdato. AlleeFakturaene blir automatisk lagreti din nettbank, slik at du kan gå innog se på tidligere fakturaer, om duskulle ønske det.Du blir kort og godt herre i egethus, enkelt og greit.– Bruk eFaktura. Det er enkelt ogoversiktlig, sier Frode Dorp.Dorp håper at flest mulig tar ibruk denne måten å betale regningenepå. Først og fremst fordi deter enkelt. Men også fordi man haroversikt over egen økonomi,uavhengig av hvor man er, bareman har tilgang til internett.– Stadig flere av de fasteleverandørene av ulike tjenester,som kommuner, avfallselskap,aviser, barnehager og kraftselskaptar i bruk eFaktura. Bruker mansystemet fullt ut, har man også sitteget komplette arkiv på nettbanken,opplyser han. ■3

Jeg jobber i HKNavn:Grete SkarFunksjon iHK: RegnskapsmedarbeiderAlder: 44 årBosted:MosjøenHva er du opptatt av nå?– I jobben er jeg opptatt av at viskal ta i bruk større deler avregnskapssystemet. Privatplanlegger vi tur til varmerestrøk.Hva er det beste medå jobbe i HK?– Det er gode kolleger og interessantearbeidsoppgaver.Hva gjør du i fritida?– Da er jeg på hytta eller hjemme.Jeg besøker gjerne familieeller venner, eller jeg slapperav med ei god bok.Inviter en kjent personpå middag.– Det kunne godt bli åretsfredsprisvinner, MuhammedYunusHva villle du servert?– Jeg hadde nok valgt fiskegryteAnbefal en god bok– I skyggen av Marsfjellet, avBernhard NorHva gjør du for å holde deg iform?- Jeg går tur og trener påFysakHva er du villig til å demonstrerefor?– Jeg er villig til å demonstrerefor å beholde sykehuset iMosjøen som et fullverdig sykehus.Du vinner fire millioner kroner.Hva bruker du pengene til?– Skulle gjerne fiksa litt påhytta og på huset. I tilleggkunne jeg godt tenkt meg åreise mer, og betale gjeld.Hva gjør du om fem år?– Det blir spennende å se...Lykken er livet i en sKenneth Myrnes (20) trivesgodt i toppen av en stolpe.– Livet som lærling i HelgelandsKrafter lærerikt ogspennende, sier han.Om et halvt års tid er Kenneth Myrnes(20) ferdig med sin læretid i HelgelandsKraft.I to og et halvt år har hanvært i arbeid med linjebygging, renovering,reparasjoner og tilsyn medledningsnettet til HelgelandsKraft. Iløpet av denne tida har han tilbrakt 12uker ved Rognan videregående skoleder teorifagene har stått i fokus. Myeav denne teorien består av matematikk.Praktisk– Jeg var ikke spesielt flink i matte dajeg gikk på Vefsn videregående skole.Men den opplæringa vi får både i HKog på Rognan blir praktisk rettet, ogdermed mer matnyttig. Det gjør detlettere å forstå, sier han.Når han i løpet av våren er ferdigmed fagprøven, kan han kalle segenergimontør. Jobbtilbudene rundtom i landet er mange.– Jeg har hatt ei flott tid iHelgelandsKraft. Her har jeg fåttgrundig opplæring, og vært med rundtpå svært mange ulike arbeidsoppgaver.I tillegg er miljøet kjempebra,forteller den reflekterte ungdommen.Orden og oppførselKennet Myrnes er en av åtte lærlingeri HelgelandsKraft. Selskapet har tattmål av seg å ha mellom åtte og ti lærlingeri sitt system til enhver tid.HelgelandsKraft legger vekt på atlærlingene så snart som mulig, gjernei løpet av et halvt år, skal kunne jobbeside om side med de faglærte montørene.Bård Svendsen har hovedansvaretfor lærlingene, sammen med faddereog de andre montørene.– Når vi velger ut lærlinger er detikke først og fremst fagkarakterene viser på. Jeg er minst like opptatt avhvilke karakter elevene har i orden ogoppførsel, og at de ikke har ureglementertfravær. Den faglige delen skalvi ta oss av. Men vi er helt avhengig avat vi har pliktoppfyllende og motivertelærlinger, sier han.Bruker intervjuSvendsen har gjerne flere orienteringsmøtermed elever på videregåendeskole. Der informerer han omHelgelandsKraft, hvilke krav de stillerog de mulighetene de kan gi ungdommene.Søknadene om lærlingeplasskommer gjennom opplæringskontoret.Når Svendsen får søknadene sortererhan dem, og har et spesielt blikkfor orden, oppførsel og ureglementærtfravær.Etter at grovsorteringa er gjort tarhan gjerne to-tre elever inn til intervju.– Vi har ikke brukt intervju i utvelgelsenså lenge, men har høstet sværtgode erfaringer. Gjennom en samtalemed søkerne får vi et godt inntrykk avhva de står for. Vårt mål er ikke åkjøpe et problem, men å gi ungdommuligheter. I så måte har intervju iutvelgelsen vært et meget nyttig verktøy,sier han. ■- Kenneth gjør en kjempeflott jobb oger alltid positiv og løsningsorientert,sier kollegaene Einar Nilsskog (forant.v), Willy Næstby og Bård Svendsen.4

HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland,og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måtertilbake til eierkommunene. Både direkte, i form avavkastning, og indirekte i form av innkjøp ogsamarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv.Hagetrær tilsorg og gledeStore trær og busker kan være enpryd for hagen, men de kan ogsåutgjøre en risiko både for personskaderog strømbrudd.Det er ikke bare kraftlinjer i utmarksom må ryddes for trær. Også i mangehager vokser det trær som er blitt såstore at de kommer i konflikt medstrømforsyningen.– Vi er i ferd med å intensivere arbeidetmed å sikre at hagetrær og buskerikke kommer i konflikt med de påleggvi har om en sikker kraftforsyning. I endel tilfeller er hagetrærne blitt såstore at barn og andre med letthet kanStøtter nytt museumEt enstemmig styre iHelgelandsKraft sa ja til å brukeen million kroner påsponsorsamarbeid med PetterDass museet.– Vi støtter byggingen av en kulturellkraftstasjon i Nordland, sier administrerendedirektør i HK, Ove A.Brattbakk.Vedtaket i HK-styret er historisk påflere måter. Aldri før harHelgelandsKraft støttet et enkeltprosjektmed så mye penger. Støttenvil i tilegg bidra til å realisere etunikt prosjekt som vil vekke oppsiktbåde lokalt, regionalt og nasjonalt.– Petter Dass-museet er valgt tilNordlands tusenårssted av Nordlandfylke. Det er Helgeland museumsom står bak hele prosjektet. Bådemuseets mål om å favne om heleHelgeland, rette seg mot en bredpublikumsgruppe, og deres identitetsskapendeog sammenbindenderolle med grüderånd og lokaltPer-Einar Pedersenog Bård Svendsen påinspeksjon i et boligområdei Mosjøen.klatre opp i dem og komme i kontaktmed kraftledningene. Dette er strømførendeledninger som kan føre tilalvorlig personskade og det som verreer, dersom man kommer i kontaktmed dem, forteller energiingeniør Per-Einar Pedersen hos HelgelandsKraft.Alle grunneiere som har hager derdet av sikkerhetsmessige hensyn måryddes skog, blir tilskrevet, slik at deskal kunne diskutere medHK-direktør Ove A. Brattbakk (t.v),her sammen med prosjektleder IvarRoger Hansen.pågangsmot, representerer mye avdet samme som HK står for. Det harvært viktig for oss når vi besluttet åinngå et samarbeid, sier Brattbakk.Prosjektleder for Petter Dassmuseet,Ivar Roger Hansen, ermeget glad for støtten fra HK, ogsier at den er meget viktig for atprosjektet skal la seg reailisere påen god måte. ■HelgelandsKraft om hvordan ryddingbest skal foregå.– Noen hageeiere, faktisk de allerfleste, blir svært glade for å bli kontaktetom problemtrær. De ønsker merenn gjerne at det blir ryddet i hagen,forteller Pedersen.Han oppfordrer hageeiere som harstore trær som kan skade strømforsyningen,om å kontakte HK. ■Stor innsatsfor stort nettAlt overliggende nett i HelgelandsKraftsitt område skal renoveres og moderniseres.Kraftige stormer med påfølgendestrømbrudd har satt fart i arbeidetmed å renovere HelgelandsKraft sittoverliggende nett. Dette er høyspentnettmed en spenning på 66 og 132kilovolt, og selve livsnerven i strømforsyningenpå Helgeland.– En stor del av dette nettet er 30 til40 år gammelt. Det er behov for renoveringog modernisering. Ikke minstgjelder dette forsyningen til Sør-Helgeland. Vi har avsluttet arbeidetmed renovere hovedlinja fra Marka iVefsn til Grytåga. Nå er vi i gang medarbeidet mellom Grytåga og Langfjord.I første omgang skal strekningamellom Grytåga og Visten moderniseres.Når vi vet hvor reserveforsyningafra Visten til Tilrem i Brønnøy skal gå,vil vi fortsette dette arbeidet. Vi håperpå et svar fra NVE i løpet av neste år,opplyser nettleder for det regionalenettet, Magne Nordnes. ■7

Les av måleren, og unngå overraskelserHusk å lese av strømmålerenog rapporter inn forbruket. Daunngår du ubehagelige overraskelser.Det er oppfordringen fra Helle TorillSandvik, leder av Måling og avregning iHelgelandsKraft .– Har du sett de annonsene vi til stadighethar inne i lokalavisa? Ja, dekommer sånn annenhver måned. Derminner vi deg på om at du må levereinn måleravlesning. De fleste kundenefølger virkelig opp, og leverer innavlesning av målerens stand, enten viatelefon eller via hjemmesiden på nettet.De fortjener en stor takk, sierSandvikHun legger vekt på at det er viktig atsamtlige kunder rapporterer inn og fårregistrert sitt forbruk for den sisteperioden. Dette er den beste forsikringfor at kundene får de riktige prisene.På den måten unngår man også eiubehagelig tilleggsregning, som kankomme, dersom måleren har blitt stipulertover lengre tid.– Får du problemer med registreringenpå nettet eller telefon, ta kontaktmed vårt kundesenter. For det førsteHusk måleravlesningen og meld inn ny målerstand til HelgelandsKraft, oppfordrerHelle Torild Sandvik.for å gi oss tilbakemelding dersom noeikke fungerer eller at du har problemermed registreringen. Da har vimulighet til å bli bedre eller gi deghjelp. Vi har for eksempel gitt vårmålertelefon en bedre funksjonalitet idisse dager, ut fra kundenes tilbakemelding.For det andre får du registrertinn en reell verdi for ditt forbruk iperioden, opplyser SandvikHun legger til at dersom noen ikkehar mulighet for melde målerstandenvia internett eller telefon, så kan de takontakt med kundesenteret for å fåhjelp. ■SudokuAdresse:Industrivn. 7 – 8657 Mosjøenwww.helgelandskraft.noSENTRALBORD 75 10 00 00KUNDESENTRET 75 10 00 33MÅLERTELEFON 800 33 288Redaksjon:FEILMELDING 75 10 07 51Arild Inge MarkussenTekst, foto, layout: HA reklame,MosjøenTrykk: Hojem Trykkeri asOpplag: 37500 stkREGN MED OSS