Lokal energiutredning Hattfjelldal kommune - Helgelandskraft

Lokal energiutredning2007Hattfjelldal kommune

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 1SAMMENDRAG ............................................................................................................. 3INNLEDNING ................................................................................................................ 41 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN.......................................................... 51.1 LOV OG FORSKRIFT ................................................................................................................51.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE..........................................................................................51.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR ...............................................................................................51.4 FORMELL PROSESS ...............................................................................................................62 FORUTSETNINGER OG METODER............................................................................ 72.1 SENTRALE MÅLSETNINGER OM ENERGI....................................................................................72.1.1 Tidligere vedtatte målsetninger...................................................................................72.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag..............................................................72.1.3 Nyere visjoner og målsetninger...................................................................................92.2 MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER .....................................................102.2.1 Miljømessige vurderinger .......................................................................................... 102.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger ........................................................................... 102.3 FORBRUKSDATA..................................................................................................................112.3.1 Forbruksstatistikk ...................................................................................................... 112.3.2 Temperatur og last.....................................................................................................112.3.3 Prognoser ................................................................................................................... 113 GENERELL INFORMASJON OM KOMMUNEN ........................................................ 134 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ........................................... 144.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ...............................................................................................144.1.1 Elektrisitet .................................................................................................................. 144.1.2 Fjernvarme ................................................................................................................. 224.2 STASJONÆR ENERGIBRUK....................................................................................................234.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe......................................................... 234.2.2 Historikk for energiforbruk........................................................................................ 264.2.3 Indikatorer for energibruk i husholdninger .............................................................. 294.3 BYGG MED VANNBÅREN VARME.............................................................................................304.4 LOKAL ENERGITILGANG........................................................................................................314.4.1 Elektrisitetproduksjon................................................................................................ 314.4.2 Annen energiproduksjon............................................................................................ 324.4.3 Lokale energiressurser ............................................................................................. 324.5 KOMMUNENS ENERGIBALANSE.............................................................................................34

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 25 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGISYSTEMET I KOMMUNEN ............................. 355.1 UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ..........................................................................355.1.1 Elektrisitet .................................................................................................................. 355.1.2 Fjernvarme ................................................................................................................. 355.2 PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK ..........................................................................365.2.1 Større bedrifter........................................................................................................... 365.2.2 Alminnelig forbruk ..................................................................................................... 365.3 FREMTIDIG UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME....................................................................375.4 FREMTIDIG LOKAL ENERGIPRODUKSJON ................................................................................375.4.1 Fremtidig elektrisitetsproduksjon............................................................................. 375.4.2 Fremtidig produksjon av annen energi ..................................................................... 406 MULIGE FREMTIDIGE ENERGIKILDER................................................................... 416.1 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER..........................................................................416.2 MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER...................436.2.1 Miljømessig vurdering................................................................................................ 436.2.2 Samfunnsøkonomisk vurdering................................................................................. 436.3 GENERELLE ANBEFALINGER.................................................................................................44VEDLEGG .................................................................................................................... 45A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE ...............................................................46B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET .....................................48C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER..........................49D) ORDLISTE ...........................................................................................................................51REFERANSER / LITTERATURLISTE............................................................................ 56

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 3SammendragHattfjelldal kommune ligger på søndre del av Helgeland, og ha et areal på 2 682 km 2 .Folketallet var 1 482 innbyggere pr. 1.1.2007.Dagens energisystemEnergiforbruket i Hattfjelldal domineres av industribedriften Arbor. For øvrig er kommunenen typisk landbruks- og skogbrukskommune. I 2005 var det totale energiforbruket ikommunen på ca. 50 GWh. Av dette var ca. 37 % fra andre kilder enn elektrisitet. ArborHattfjelldal står for over 50 % av det totale energiforbruket i Hattfjelldal. For 2006 har vi kuntall for det elektriske forbruket, som da var ca. 32 GWh (omtrent det samme som året før).Distribusjonsnettet i Hattfjelldal er forsynt fra Trofors transformatorstasjon i Granekommune, og til dels også fra Øvre Røssåga kraftstasjon i Hemnes kommune. Det erdessuten to mikrokraftverk i kommunen, hvorav det ene forsyner inn i distribusjonsnettet.Forventet utvikling av energisystemetDet forventes etablering av flere små og middels store kraftverk i kommunen de nesteårene. I området rundt Røssvatn kan dette resultere i en del nettutbygging. Kraftutbyggingenforventes å bidra til bedre reserveforsyning til Hattfjelldal.Mjølkarli koblingsstasjon er planlagt fornyet, men dette utsettes i påvente av planer omkraftutbygging i området.Mulige framtidige endringer i energisystemetI Hattfjelldal kommune er det ingen områder hvor det forventes en større endring i energiforbruketde nærmeste årene. Istedenfor å vurdere eventuelle endringer i konkreteområder, har vi presentert en generell vurdering av ulike energikilder som kan bli aktuellepå litt lengre sikt.Dersom det senere skulle vise seg å bli aktuelt å vurdere utvalgte områder, vil vi kommetilbake til dette i kommende utredninger.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 4InnledningHK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtligelandets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventetutvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlagsom bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet medutredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører.Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessutenutredningene for sitt område på sine egne nettsider.Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selveutredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt iarbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteresenergisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge dissekapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitten beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt.Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man ogsåen liste over referanser og støttelitteratur.Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak.Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 51 Beskrivelse av utredningsprosessen1.1 Lov og forskriftI henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonå delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsattav Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper)pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sittkonsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005).Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserteenergiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunderalternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonærenskal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene.Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikkepålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften girderfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker åinvolvere andre relevante aktører.Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer,er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredningergjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper erimidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger.1.2 Målsetning for utredningeneEnergiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling avenergisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning,stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktørerøkte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert tilenergispørsmål.Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årligmøte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialogom lokale energispørsmål.Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både forkommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv.1.3 Aktører, roller og ansvarOmrådekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta iforhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene eravgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flereprosjekter skal kunne vurderes i sammenheng.HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningenei sitt konsesjonsområde.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 61.4 Formell prosessDe lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble detviktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme etambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide endetaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune.Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort forhensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtaltkontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. Ide samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sinvirksomhet og sine planer.Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samlekommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet forHelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når detgjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Hattfjelldalkommune inngår i en slik gruppe sammen med Vefsn og Grane.Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentligemøter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter ogkommuner har foregått pr. epost og telefon.Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKraftsinternettsider (http://www.helgelandskraft.no/).

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 72 Forutsetninger og metoder2.1 Sentrale målsetninger om energi2.1.1 Tidligere vedtatte målsetningerDet er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer forutviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Omenergipolitikken) [2] fra 1998 – 99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybareenergikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at detskal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010.I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003 – 04 heter detbl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på tilsammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging avinfrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.»Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordningvar planlagt innført i 2006 – 2007, men er nå lagt på is (se kap. 2.1.2).Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organiskavfall.2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlagNedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringenssamarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]:Om energiforsyning generelt«Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusereforbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennligeenergiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangenpå energi.»Om grønne sertifikater«Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- ogmikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt,skal andre virkemidler vurderes.»Om vassdrag«Regjeringen vil:• gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen iforbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 8• i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterendevannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk.• at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesviseplaner for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv ellerstore landskapsverdier går tapt.• verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen forvassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.»Om vannbåren varme og ENØK«Regjeringen vil:• legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere godefinansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi.• innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og vedrehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm.• innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til enomlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektivealternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.• øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden.• implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nyebyggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføresenergikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.»Om industrikraft«Regjeringen vil:• utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennomobjektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedetgjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering ogenergigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter.• Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlendebedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget pånettariffen.»Om gass / CO2«Regjeringen vil:• at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur fortransport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dettelegges til rette for CO2-fjerning og transport.• at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon avCO2.»

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 92.1.3 Nyere visjoner og målsetningerDet er stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen harmange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging,energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 -håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk,energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Herpresenteres noen eksempler:EUs bygningsdirektivEUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar 2006. I Norge skal direktivetimplementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er åredusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføresenergiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggetsenergibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for uliketyper bygg.IndustrikraftmarkedDet arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke uttil at dette vil bli realisert med det første.Mål for CO 2Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot 2050. Målet er atNorge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skalbidra til at et slikt mål kan nås [5].Støtteordninger for fornybar energiOrdningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innførtfølgende støtteordninger [6]:• Vannkraft støttes med 4 øre/kWh til de tre første MW.• Vindkraft støttes med 8 øre/kWh.• Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kWh.Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova.Strategi for bioenergiRegjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergimed inntil 14 TWh innen 2020. Strategien skal være utarbeidet innen februar 2008.Revisjon av energilovenEt arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven merfremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjonog utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 102.2 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger2.2.1 Miljømessige vurderingerEn miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensenekan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektivevurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn.Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori medhverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternativeutbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser.2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderingerEn samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totalekostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller innindirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskuealle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnadfor alle disse. Dette er ikke realistisk.Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom»sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denneenergikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av dissekostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er.Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet.Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet.En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller,f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette atelektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne væretilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller vedomfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vilimidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettetsdimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene.Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føretil reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor værelangsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser.I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger.Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom pålengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig åta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som erment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9].Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Herhar vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til deoppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 112.3 Forbruksdata2.3.1 ForbruksstatistikkElektrisk energiforbruk er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk av andreenergikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikke erbasert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hosindustrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå.Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor gradbasert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulikefordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: deter kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med.Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt 2000 – 2005. Elektrisk forbruk erpresentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og 2006.2.3.2 Temperatur og lastNår man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene,dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldesvariasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slikat man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen.Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flereforhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energibærere enn elektrisitet,spesielt dersom disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturenemålt få steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I Hattfjelldal utgjørdessuten industrien en stor andel av energiforbruket, og industriens forbruk er svært liteavhengig av temperaturvariasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og tilen viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen.Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldereenn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dettebør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt nårdet gjelder forbruk i husholdninger.2.3.3 PrognoserEnergiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen – delvis direkte, og delvis ved at næringsetableringogså er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetableringgi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslåfremtidig utvikling i energiforbruket – spesielt dersom det er flere store næringsaktører ikommunen.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 12I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk:• Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet,noe som selvsagt er en forenkling.• For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi harførst og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk ellerannet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder.• Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbrukgenerelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordanden innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg.Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, nårslike er utarbeidet. I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingende senere årene, samt forventet næringsaktivitet.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 144 Beskrivelse av dagens lokale energisystemDet tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelteelektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- ogvannkraftverk). I Hattfjelldal var det i drift flere små vannkraftverk fra midten av 40-tallet.Det var dessuten et vindkraftverk i Granlien i første halvdel av 50-tallet.Foruten den energiproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), bestårdagens energisystem i Hattfjelldal kommune utelukkende av elektrisitetsnett (høyspent oglavspent distribusjonsnett), og den eneste elektriske produksjonen i kommunen kommer frato mikrokraftverk. Det er imidlertid planer om en del kraftutbygging i kommunen.Hjørnesteinsbedriften Arbor Hattfjelldal står for ca. 40 % av det elektriske forbruket ikommunen, og over 60 % av det totale. Mesteparten av næringslivet og befolkningen erkonsentrert i og rundt Hattfjelldal tettsted.I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i kommunen, inndelt etter henholdsvisinfrastruktur, energibruk og -tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen ikommunen.4.1 Infrastruktur for energi4.1.1 ElektrisitetGenereltElektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer),regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedleggfor nærmere forklaring.Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denneutredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspentdistribusjonsnett.Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kV), kan ikke bygges og drives utenkonsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkaltområdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og driveelektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kV. Dette vilsi at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og driftav disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuererelektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkti nettet (såkalt produksjonsanlegg).For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av enområdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kV, samt produksjonsanlegg),må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 15Distribusjon av elektrisitet i Hattfjelldal kommuneDet meste av distribusjonssnettet i Hattfjelldal kommune er forsynt via Mjølkarli koblingsstasjon.Denne er igjen forsynt fra Trofors transformatorstasjon, som er tilkoblet sentralnettet.Linjenettet på vestsida av Røssvatnet forsynes imidlertid normalt fra Øvre Røssågakraftstasjon i Hemnes kommune.Høyspent distribusjonsnettI sentrum av Hattfjelldal og i boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett avkabel. Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett. Tilsammen består dethøyspente distribusjonsnettet i Hattfjelldal av 234 km luftlinje og 7 km kabel. Et oversiktskarter vist i figur 4.1.Lavspent distribusjonsnettDet lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeårog beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyereanlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundensanlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall,men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt).FordelingstransformatorerTransformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disseer vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid ogsåvære montert inne i vanlige bygninger. Det er 173 slike fordelingstransformatorer iHattfjelldal kommune hvorav ca. 30 befinner seg i selve tettstedet Hattfjelldal. Dessuten erdet 18 mindre transformatorer som transformerer fra 1000 V-nett til 230 V eller 400 V.Endringer i høyspent distribusjonsnettDet har ikke skjedd vesentlige endringer i distribusjonsnettet i Hattfjelldal siden fjoråretsutredning.Forsyningssikkerhet og nettkapasitetDet går to linjer fra Trofors til Hattfjelldal. Den ene brukes til lokal forsyning på strekningenmellom de to stedene, mens den andre er en ren overføringslinje til Hattfjelldal. Ved en evt.feil på overføringslinja har ikke den andre linja stor nok kapasitet til å fungere som fullgodreserve i tunglastperioder. Man kan også bruke forbindelsen fra Øvre Røssåga som reserve,men den har heller ikke tilstrekkelig kapasitet i tunglast.Dersom man får utfall i Trofors transformatorstasjon, må hele Hattfjelldal forsynes fra ØvreRøssåga. Dette er bare mulig dersom produksjonen ved Arbor stoppes. Da Arbor utgjør envesentlig andel av lasten i Hattfjelldal kommune, er det først og fremst driften her som erbestemmende for den totale lasten i kommunen, og ikke så mye årstidsvariasjoner.Selve distribusjonsnettet innenfor kommunen er imidlertid tilstrekkelig dimensjonert etterlasten, uten flaskehalser av betydning. De to linjene fra Mjølkarli koblingsstasjon motHattfjelldal sentrum danner en ring via kabelnettet i sentrum, og gir dermed mulighet for

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 16reserveforsyning ved lokale feil. Tilsvarende mulighet for reserveforsyning finnes i linjenettetpå vestsida av Røssvatnet, som normalt forsynes fra Øvre Røssåga kraftstasjon, da detogså er mulig å forsyne dette nettet fra Mjølkarli koblingsstasjon. Se fig. 4.1.FamnvatnetRøssvatnetKrutvatnetHattfjelldalUnkervatnetSkardmodalenSusendalenFigur. 4.1: Hattfjelldal kommune med høyspent distribusjonsnett

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 17Viktig lastMed «viktig last» forstår vi først og fremst last der et avbrudd kan medføre fare for liv oghelse, eller spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessigbetydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc.Viktig last i Hattfjelldal omfatter dermed først og fremst:• Sykehjem / bo- og servicesenter• Arbor-Hattfjelldal ASDisse kundene er tilknyttet distribusjonsnett med mulighet for reserveforsyning, men Arbor-Hattfjelldal er tilknyttet via en kabelavgreining.NettilstandNettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil ogmangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært etønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet,slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og tilmest mulig riktig tidspunkt.I perioden 2001 – 2002 innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontrollav luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter inettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier.Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan:• Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, ellersom forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres somstrakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages.• Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andretilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigstedelene av nettet tas først.• For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak.• Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former forbefaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). Forhver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller2 legges inn i utskiftingsplanen, osv.Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hverkommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene.Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) ennnett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytrestrøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette,og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 ensvært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå var endel forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på denopprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som girspesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommuner

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 18med lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antallkomponenter.For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning.Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før.AlstahaugBrønnøyDønnaGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaVevelstad0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 %Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006Feil og avbrudd i nettetNettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil ogavbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blirvanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningeneer det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis.I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørtnett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et literepresentativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave avutredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformeringfra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i 2006.Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarsledeavbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur 4.3.NB: Kun såkalte langvarige avbrudd – dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter – ertatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarige

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 19avbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav omrapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som girforskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lengerned).Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket avhendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og såer det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenforhver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hverkommune.I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 forhenholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator,og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatoreneinnenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde ihver kommune. Se figur 4.4.AlstahaugBrønnøyDønnaIkke-varsletVarsletGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaVevelstad0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20AntallFigur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min)i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator)Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er størrepåkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette førertil flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstand

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 20reduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse førstinntreffer.For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå.Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enndet som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vilimidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland. ISømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet.Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for enstor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettetenn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner.AlstahaugBrønnøyDønnaGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaIkke-varsletVarsletVevelstad0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24TimerFigur 4.4: Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd(> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator)I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltaki nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det værtfærre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært merlangvarige.Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILEstår for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettethar forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved atselskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 21året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyntil type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapetsinntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen erå hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blirurimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammener da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kunavbrudd med varighet over 3 minutter.Fra 1/1-2007 kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp frasitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKshjemmesider (i menyen under nett – kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemleti kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme fornettvirksomheten og tariffer» [11].Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet.Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med dentekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først nårtilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriterieneforsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes årepresentere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å væreuendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et meroptimalt vedlikehold.SpenningskvalitetMed begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier.Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi.Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar 2005. Begrepet leveringskvalitetomfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEsintensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på denelektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper».Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten isitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skalkunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett.Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden.Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples tilelektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak,jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos CelsaArmeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man harforsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsynerstålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært atproblemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland.Flimmeret er synlig over det meste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag ide mest ugunstige situasjonene.Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten iperioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniskespenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniskespenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 22utstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort deoverharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkemhar dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om åutvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari.Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning.Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriskemotorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger,eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer bortistrømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger.HelgelandsKraft har satt igang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører påHelgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvalitetenpå sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for allesamarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirkerspenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner.4.1.2 FjernvarmeDet finnes ikke fjernvarmenett i Hattfjelldal kommune.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 234.2 Stasjonær energibruk4.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppeNår det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet er det betydelig usikkerhet idataene. Som nevnt i kap. 2.3.1 har SSB beregnet tall pr. kommune indirekte, ut frafordelingsnøkler. Forbruket i industrien er imidlertid basert på rapportering til SSB fraenkeltbedrifter, men også dette innebærer betydelig usikkerhet. Der vi har fått egne tall fraindustrien, har vi forsøkt å korrigere for disse i tabellene.Tabell 4.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk (dvs. energi utenom transportmidler) iHattfjelldal kommune, fordelt på forbruksgruppe og energikilde. Forbruk fra alle energikilderer oppgitt for 2005. I tillegg er elektrisk forbruk vist for 2006. Kategorien "olje"inkluderer parafin, bensin, diesel, etc.Tabell 4.1: Stasjonær energibruk (GWh), Hattfjelldal kommuneForbruksgruppe2005 2006Olje Gass Bio El. El.Husholdning 0,7 0,2 4,2 13,8 13,7Primærnæring 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4Tjenesteyting 0,6 0,0 0,0 4,7 5,0Industri 4,5 0,0 13,5 12,1 13,3SUM: 5,8 0,2 17,7 31,0 32,4SSBs tall angir for 2005 et oljeforbruk for industri på 0,6 GWh, og et forbruk av bioenergi forindustri på 12,4 GWh. Tall direkte fra Arbor Hattfjelldal viser imidertid at de hadde et forbruki 2005 på henholdsvis 4,5 GWh olje og 13,5 GWh bioenergi (flisfyring). Da bedriften utgjøromtrent 100 % av industrien i kommunen, har vi istedet brukt disse tallene i tabell 4.1.Den nest største strømforbrukeren er kommunen selv, men dette er fordelt på mange uttak.Når disse legges sammen er det elektriske forbruket på ca. 2,4 GWh/år (2006).Figur 4.5 gir en grafisk fremstilling av energifordeling pr. energikilde, mens figur 4.6 viserfordelingen pr. forbruksgruppe.Figurene 4.7 – 4.9 gir en oversikt over fordelingen av energiforbruk mellom kommunene påHelgeland (innenfor HelgelandsKrafts konsesjonsområde). Tallene er fra 2005. Figur 4.7viser fordelingen av det totale energiforbruket. I figur 4.8 er elektrisitet holdt utenom, mensfigur 4.9 viser energiforbruket utenom industrien.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 24ElektrisitetKull, koksBioGassOljeFigur 4.5: Energiforbruk i Hattfjelldal i 2005, fordelt på energikilde(totalt: 49,8 GWh)PrimærnæringerIndustriTjenesteytingHusholdningFigur 4.6: Energiforbruk i Hattfjelldal i 2005, fordelt på forbruksgruppe(totalt: 49,8 GWh)

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 25AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefs nVevels tadFigur 4.7: Energibruk pr. kommune i 2005 (totalt 6 330,5 GWh)AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefs nVevels tadFigur 4.8: Energibruk pr. kommune i 2005, utenom elektrisitet (totalt 680,4 GWh)AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefsnVevelstadFigur 4.9: Energiforbruk pr. kommune i 2005, utenom industri (totalt 1 206,2 GWh)

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 264.2.2 Historikk for energiforbrukFigurene 4.10 – 4.12 viser stasjonært energiforbruk i kommunen, fra kildene olje, gass ogbio-brensel for årene 1991 og 1995, samt 2000 – 2005. Dette er tall innmeldt til SSB, og medunntak av forbruk hos industrien, er dataene basert på landsstatistikk som er fordelt pr.kommune ved hjelp av nøkkeltall. Dette betyr at statistikken ikke vil fange opp lokal variasjonfra år til år, men bare vise generelle trender som går igjen i alle kommunene. Væroppmerksom på at industriforbruket vist i figurene kan avvike betydelig fra data vi har fåttinnrapportet direkte fra hver bedrift. Når vi er oppmerksom på slike avvik, er dettekommentert.Figur 4.13 viser elektrisitetsforbruket for årene 2001, 2003 – 2006.Husholdning6,05,0TjenesteytingIndustriPrimærnæringEnergi (GWh)4,03,02,01,00,01991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.10: Energibruk fra olje i Hattfjelldal kommuneTall vi har mottatt direkte fra Arbor Hattfjelldal viser at SSBs tall for energiforbruk fra olje erfor lavt. Figur 4.10 gir dermed (i beste fall) et kvalitativt uttrykk for variasjoner og trender, ogikke absolutte tall for forbruket.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 27Energi (GWh)2,01,81,61,41,21,00,80,6HusholdningTjenesteytingIndustriPrimærnæring0,40,20,01991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.11: Energibruk fra gass i Hattfjelldal kommuneDet er stor usikkerhet i tallene for forbruk av gass, noe som blir spesielt betydelig når deabsolutte tallene er små.Energi (GWh)504540353025201510HusholdningTjenesteytingIndustriPrimærnæring501991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.12: Energiforbruk fra biobrensel i Hattfjelldal kommuneI Hattfjelldal kommune står Arbor for mesteparten av forbruket av bioenergi (flis). For øvrigbestår forbruket av biobrensel for det meste av vedfyring hos husholdninger (se figur 4.11).Tall vi har mottatt direkte fra Arbor Hattfjelldal viser at SSBs tall for bioenergiforbruk er forlavt for de senere årene. Figuren gir dermed (i beste fall) et kvalitativt uttrykk for variasjonerog trender, og ikke absolutte tall for forbruket. Spranget i forbruk mellom 1995 og 2000 kanogså ha sammenheng med at det ble foretatt endringer i rapporteringsrutinene for i denneperioden. Vi gjør oppmerksom på at det er stor usikkerhet i disse tallene også når det gjeldervedfyring hos husholdninger.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 28Husholdning3530TjenesteytingIndustriPrimærnæringEnergi (GWh)25201510502001 2003 2004 2005 2006 ÅrFigur 4.13: Energiforbruk fra elektrisitet i Hattfjelldal kommuneReduksjon i el-forbruk i husholdninger fra 2001 til 2003 (og tilsvarende økning i oljeforbruk)kan ha sammenheng med strømpris.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 294.2.3 Indikatorer for energibruk i husholdningerLønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang tiloverskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima,befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellomkommunene er det beregnet såkalt felles indikatorer for energi, i dette tilfellet for energibrukpr. husholdning. Disse tallene vil ikke bli oppdatert i hver revisjon av utredningene.Indikatorer for energiforbruket pr. husholdning ble sist beregnet for forbrukstall fra 2003 og2004. Disse er vist i figur 4.14 for alle energikilder (summert). Figur 4.15 viser energiforbrukpr. husholdning i 2004, for hver av energikildene. Merk at det altså kun er energiforbruket ihusholdningene som er tatt med i disse statistikkene.NB: Det er her ikke tatt hensyn til forskjell i klimavariasjoner mellom de ulike kommunene,da vi mangler temperaturmålinger til å kunne vurdere dette.VevelstadVegaVefsnSømnaRanaNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug(MWh/år)0 5 10 15 20 25 30 352004 2003Figur 4.14: Energiforbruk pr. husholdning (sum, alle energikilder), 2003 og 2004Fig 4.14 viser at energiforbruk pr. husholdning har økt noe i enkelte kommuner fra 2003 til2004, særlig i Vevelstad og Herøy. Dette skyldes at folketallet har avtatt mer enn antallhusholdninger. For de øvrige kommunene er det bare små endringer.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 30VevelstadVegaVefsnSømnaRanaFjernvarmeOljeBio-energiElektrisitetNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug0 5 10 15 20 25(MWh/år)Figur 4.15: Energiforbruk pr. husholdning, fordelt på energikilder, 2004Vi har tidligere forsøkt å supplere SSBs statistikk med lokale data. Dette ble gjort ved ågjennomføre en spørreundersøkelse i 2004, i et utvalg husstander i Vefsn kommune. Selvespørreundersøkelsen ble utført av tre ungdomsskoleklasser, som en del av et prosjektarbeid.Vi ønsket med dette å få informasjon om forbruk av olje, gass og ved, samt vannbårenvarme, antall installerte varmepumper, ENØK-tiltak, etc. Så langt var dette bare et forsøk,og statistikkgrunnlaget er dermed begrenset. Det vurderes om det skal gjennomføreslignende undersøkelser i andre kommuner senere.4.3 Bygg med vannbåren varmeHattfjelldal kommune har vannbåren varme i de fleste egne bygg som er større enn 1000 m 2 ,bl.a. Hattfjelldal skole, Rådhuset, Hattfjelldal sykeheim, Hattfjelldal bo- og servicesenter,samt Susendal skole. I 2005 ble det dessuten bygget et tilbygg til Hattfjelldal sykehjem, ogdette har også vannbåren varme.Det er dessuten vannbåren varme hos sameskolen og hos COOP, samt i tilbygg ved Hattfjelldalbarnehage.Utbredelse av vannbåren varme i husholdninger er ikke kjent.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 314.4 Lokal energitilgang4.4.1 ElektrisitetproduksjonKraftverk klassifiseres ofte etter størrelse, nærmere bestemt etter installert effekt.Kraftverk med installert effekt under 10 MW (10 000 kW) inndeles som følger:• Mikrokraftverk: mindre enn 100 kW• Minikraftverk: 100 kW – 1 000 kW• Småkraftverk: 1 000 kW (1 MW) – 10 000 kW (10 MW)Slike kraftverk er ofte tilknyttet direkte til distribusjonsnettet (22 kV), og mangler oftemagasin (oppdemming). Større kraftverk er vanligvis tilknyttet overliggende nettnivåer, oghar magasin.Det er i drift to mikrokraftverk i Hattfjelldal kommune. Det ene er ved Børgefjell-Fisk AS(røyeoppdrettsanlegg) på Krutfjellet. Dette er imidlertid ikke tilkoblet distribusjonsnettet, ogforsyner bare driften ved anlegget. Vi mangler tekniske data for dette kraftverket. Det andreer ved Sæterstad gård (se figur 4.16), hvor det også er røyeoppdrett. Dette er tilknyttetdistribusjonsnettet, har en installert effekt på 31 kW, og en årsproduksjon på ca. 0,1 GWh.Kraftverket ble idriftsatt i 2003.Figur 4.16: Sæterstad mikrokraftverk

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 324.4.2 Annen energiproduksjonDet finnes pr. i dag ingen sentral produksjon av andre typer energi enn elektrisitet iHattfjelldal kommune.Når det gjelder varmeproduksjon i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved, er dettevanskelig å gi nøyaktige tall på. Vi støtter oss til forbrukstall hentet fra SSB (se kap 4.2), ogantar for enkelthets skyld at vedfyring i husholdninger lokalt tilsvarer vedhogst lokalt. Ivirkeligheten kan selvsagt en del av veden være hugd i en annen kommune enn den brennes,men vi har altså valgt å se bort fra dette. Når det gjelder Arbors forbruk av flis, kommerdette fra flere kommuner. Vi kjenner ikke til hvor stor andel som kommer fra Hattfjelldalkommune. Vi minner om at det er en del usikkerhet i SSBs tall for bioenergi.Med utgangspunkt i disse forutsetningene er det laget en energibalanse for kommunen.Denne er presentert i kap. 4.5.4.4.3 Lokale energiressurserAv de lokale energiressursene i Hattfjelldal kommune som har et uutnyttet potensiale, er deantatt viktigste vist i tabell 4.2. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser sombefinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke bleutnyttet (f.eks. spillvarme og gass fra industri).Tabell 4.2: Lokale energiressurser i Hattfjelldal kommuneEnergikildeCa. pot.(GWh/år)MerknadVannkraft ca. 180 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensialBio-energi (ved, flis, pellets, etc) 20 – 100 Basert på regional statistikkAvfall 0,5 – 1Årlig mottak hos SHMIL, fordelt etterfolketall pr. kommuneSpillvarme ... Ikke kartlagtVindkraft ... Ikke kartlagtVarme fra omgivelser ... Potensial begrenset av kostnad/teknologiTallene i tabell4.2 gir et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale, og gir ikke nødvendigviset riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere medtilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentertnoen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C.Når det gjelder potensialet for vannkraft er det vanskelig å anslå hvor mye som er tekniskmulig å utnytte. Vi har i stedet presentert tall fra NVEs kartlegging av potensial for småkraftverk (2004), som ga et potensial på ca. 180 GWh/år. Det ble da bare tatt med muligekraftutbygginger der utbyggingskostnaden er antatt å være under 3 kr/kWh, samtpotensialet i samlet plan [13]. På den annen side var kostnadene for nettilknytning ikke tatt

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 33med. Småkraftpotensialet vil dessuten måtte reduseres dersom Vefsna blir vernet. Selv omenkelte små kraftverk kan tenkes tillatt innenfor omfanget av vernet, vil andre muligekraftverk måtte utgå. Det er ikke kjent hvor stor reduksjon dette vil medføre. NVE planleggeren mer detaljert kartlegging, der det bl.a. justeres for at lønnsomhetsgrensene har endretseg.Det er anslått et uutnyttet bioenergi-potensial i Norge på ca. 30 000 GWh/år [14]. Utfrastatistikk over økonomisk drivverdig skog i Nordland, samt dagens avvirkning i kommunene,har vi anslått et uutnyttet energipotensial fra skog i Hattfjelldal på et sted mellom 20 og 100GWh/år.Ved SHMILs avfallssorteringsanlegg i Mosjøen mottas mellom 5 000 og 7 000 tonn avfallårlig. Vi har her antatt 6000 tonn pr. år, og fordelt denne avfallsmengden mellomkommunene som SHMIL dekker, ut fra befolkningstall. Dette svarer til en avfallsmengde fraHattfjelldal på mellom 200 og 250 tonn pr. år. I Enovas Varmestudie 2003 [15] antas etenergipotensiale på mellom 3 og 6 TWh fra den totale mengden avfall i landet som legges pådeponi (ca. 1,5 mill. tonn i 2002). Omregnet til avfallsmengden fra Hattfjelldal tilsvarer dettemellom 0,5 og 1,0 GWh/år. Vi gjør oppmerksom på at en del av dette potensialet utnyttesallerede, men altså ikke lokalt i kommunen.Spillvarme fra Arbor Hattfjelldal kan tenkes utnyttet i et fjernvarmeanlegg. Det er imidlertidikke kartlagt hvort stor dette potensialet er.Når det gjelder varme fra omgivelser (sjø, grunn, luft), vil det ikke være selve energitilfangetsom begrenser det utnyttbare potensialet, men tekniske og økonomiske forhold knyttet tilvarmepumper og tilhørende teknologi, samt lokale forhold. Vi har derfor ikke oppgitt noepotensial for disse energiressursene.For kystkommunene på Helgeland har vi estimert et vindkraftpotensial med utgangspunkt ien landsdekkende kartlegging og bruk av NVEs vindatlas [16]. Vi har ikke beregnet noe sliktpotensial for de øvrige kommunene på Helgeland, men det begynner å bli en del planer omstørre vindmølleparker lokalisert i fjellområder (bl.a. i Rana og Vefsn), noe som i såfall kanbety et betydelig vindkraftpotensial også i enkelte områder i "indre strøk". Dette kan ogsåvære tilfelle for Hattfjelldal kommune, selv om vi altså mangler tall pr. i dag.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 344.5 Kommunens energibalanseVi har presentert en energibalanse for kommunen i tabell 4.3. Mesteparten av energiforbruketkommer fra elektrisitet. Vi har nokså nøyaktige tall for dette. For andre energikilderer dataene mer usikre. Når det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet,bruker vi tall fra SSB, som vist i kap. 4.2. For produksjon av annen energi, gjør vi følgendeforbehold og antakelser:• Generelt: Vi har her kun sett på lokal utnyttelse av lokale energiressurser. Det betyrat energiressurser som sendes ut av kommunen før de omsettes til utnyttbar energi,ikke er tatt med som lokal produksjon.• Biobrensel: Det er ikke kjent hvor mye ved som hugges i Hattfjelldal kommune. SSBhar imidlertid kommunevise statistikker over salg av ved. Vi antar her at stort sett allved selges innen samme kommune som den hugges . I rapporten Bioenergiressurseri Norge [14] antas det at ca. 1 av 3 husstander kjøper veden, mens restener selvhogst. I tillegg antar vi at noe trevirke fra kommunen (og fra nabokommunene)går til flisfyring hos Arbor. Vi har lagt dette til grunn for et anslag over produksjon avbioenergi i kommunen.• Fossile brensler: Selv om fossile brensler brennes lokalt (i bedrifter og husholdninger),er dette ikke en lokal ressurs. Vi har derfor ikke tatt dette med som lokalenergiproduksjon.• Avfall: Da dette ikke utnyttes lokalt, har vi ikke tatt dette med som lokal produksjon.• Varmepumper: Produksjon og forbruk antas likt, men tall er ikke kjent. Dette erderfor heller ikke presentert i balansen.Med disse forutsetningene er Hattfjelldals kommunes energibalanse gitt ved tabell 4.3. NB:elektrisk produksjon er gitt ved middels årsproduksjon, mens resten av tallene er fra 2005(da dette er det siste året med data for alle kilder).Tabell 4.3: Energibalanse for Hattfjelldal kommune:EnergikildeProd.(GWh/år)Forbruk(GWh/år)Elektrisitet 0,1 31,1Bioenergi ca. 13 16,6Olje 0 ca. 6Gass 0 0,2SUM: ca. 13 ca. 54

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 355 Forventet utvikling av energisystemet i kommunenI dette kapittelet beskrives forventet utvikling, dvs. forhold som er beskrevet av noenlundekonkrete planer. Det legges hovedvekt på de nærmeste årene.Når det gjelder mer langsiktige muligheter og alternativer, er dette nærmere beskrevet ikap. 6.5.1 Utvikling av infrastruktur for energi5.1.1 ElektrisitetGenereltSom nevnt i kapittel 4.1.1 har ikke reserveforbindelsen mellom Trofors og Hattfjelldal stornok kapasitet til å fungere som fullgod reserve i tunglastperioder. Det var forventet atnettutbygging i forbindelse med «Muligheter Helgeland» kunne ha bidratt til forbedretreserveforsyning i kommunen. Disse planene ble imidlertid skrinlagt som følge av planeneom vern av Vefsna. Det er nå planer om flere små kraftverk ved Røssvatnet som vil kreveutbygging av 132 kV-nett i området (se kap 5.4.1). Dersom disse prosjektene blir realisert, vilde kunne bidra til bedret reserveforsyning.Det er planlagt å bygge en ny koblingsstasjon i Mjølkarli, til erstatning for dagens stasjon.Der var opprinnelig meningen at dette skulle gjøres i løpet av 2006 og 2007, men byggingener utsatt i påvente av løsning for planlagt kraftutbygging i området.Det bygges nå en flerbrukshall i Hattfjelldal, og denne vil bli forsynt fra el-kjele på skolen(eksisterende elkjele på 150 kW byttes til en ny på 650 kW). Det er også planer om andreprosjekter som vil representere nye lastuttak i distribusjonsnettet, f.eks. bensinstasjon,kommunal brannstasjon og lager. Ingen av disse forventes å kreve vesentlige utvidelser ellerforsterkninger i nettet.For øvrig foregår det generell ombygging av fordelingstransformatorer, der de som i dag erplassert i mast plasseres i kiosk på bakken. Dette som følge av nye forskriftskrav.Tilkobling av små vannkraftverkEtablering av små enkeltkraftverk kan noen ganger gjøres uten at det er behov for størreendringer i eksisterende elektrisitetsnett. Ofte må det imidlertid foretas nybygging ellerforsterkning for at energien skal kunne forsynes inn i nettet. Dersom det er nødvendig medstørre nettiltak, vil utbygging ofte være avhengig av at flere små kraftverk i samme områdekan sees i sammenheng, slik at nettkostnadene kan deles mellom disse.Det siste er tilfelle ved Sør-Røssvatn, der de planlagte kraftutbyggingene krever bygging av132 kV-linjer og transformatorstasjon i området. Disse investeringene er såpass store at debare vil bli realisert dersom flere kraftverk kan dele på kostnadene.5.1.2 FjernvarmeDet foreligger pr. i dag ingen planer om fjernvarmeanlegg i Hattfjelldal kommune.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 365.2 Prognoser for stasjonær energibruk5.2.1 Større bedrifterArbor er den eneste bedriften i Hattfjelldal av betydelig størrelse når det gjelder energiforbruk.I 2006 hadde de et elektrisk energiforbruk på ca. 13,2 GWh. Vi har ikke fått oppgittforbruk av andre energikilder for dette året, men i 2005 brukte de ca. 4 GWh fra fyringsoljeog ca. 14 GWh fra flisfyring. Ifølge de sist oppdaterte prognosene regner man med et stabilelektrisk energiforbruk på ca. 14 GWh/år i perioden 2007 – 2010, og et effektuttak på ca. 2MW i samme periode. Forbruket av andre energikilder forventes også å være stabilt i denneperioden, på. ca. 21 GWh (bioenergi og olje tilsammen). Andelen bioenergi forventesimidlertid å øke med ca. 20 – 25 %, i forbindelse med økning i sponplateproduksjon. Detvurderes å gjennomføre et prosjekt for energiøkonomisering, noe som i såfall vil redusereenergiforbruket noe.5.2.2 Alminnelig forbrukFor det generelle forbruket (utenom industrien) antar vi at dette er lineært avhengig avforventet befolkningsutvikling (se kap. 2.3.3). Dette forbruket var ca. 24 GWh i 2005, ogomtrent det samme året før.Som figur 3.1. viser har befolkningstallet i Grane kommune avtatt siden 1986, med unntak avårene 1997 – 2001, da folketallet var stabilt. Gjennomsnittlig nedgang i hele perioden etter1986 er ca. 0,8 % pr. De siste seks årene har imidlertid nedgangen vært større: 1,6 % pr. år.Dersom vi antar at som et minimumsscenario at tendensen de siste årene fortsetter, og somet maksimumsscenario at vi får en utflatning, tilsvarer dette at alminnelig energiforbruk vilfå en reduksjon på 0 – 15 % de neste 10 år.Når det gjelder fordelingen på ulike energikilder, forventes det en generell overgang fra oljetil gass på landsbasis. Dette vil kunne gjøre seg gjeldende også i Hattfjelldal kommune,særlig dersom LNG blir generelt tilgjengelig på Helgeland etter etableringen av mottaksanleggeti Mosjøen.Vi gjør oppmerksom på at slike prognoser er svært usikre. I realiteten vil det generelleforbruket være sterkt avhengig av utviklingen av næringslivet i kommunen. Dessuten viltemperatur- og prissvingninger kunne gi betydelige svingninger i forbruket fra år til år.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 375.3 Fremtidig utbredelse av vannbåren varmeKommunen har føringer om at det skal benyttes vannbåren oppvarming, basert påoljefyringsanlegg, i større kommunale bygg som betjenes av egen vaktmester. Dette bl.a. utfra beredskapshensyn (det blir mulig å holde oppvarming i gang ved lengre strømutfall).Kommunen har ingen føringer om vannbåren oppvarming hos private utbyggere.Fremtidig utbredelse av vannbårne system i bolighus vil være et spørsmål om godinformasjon om de fordelene en slik varmeløsning kan gi, samt et økonomisk spørsmål. Hvisen slik løsning totalt sett kan konkurrere økonomisk med elektrisitet, vil dette automatiskføre til økt andel vannbårne anlegg. Prisene på alternativ energi er igjen avhengig av hvilkerammer myndighetene legger opp til, i form av avgifter og støtteordninger..5.4 Fremtidig lokal energiproduksjon5.4.1 Fremtidig elektrisitetsproduksjonVannkraftverkI de senere årene har det vært en stadig økende interesse for bygging av små kraftverk(installert effekt opp til 10 MW). Myndighetene ønsker å legge til rette for økt etablering avsmå kraftverk, og stadig flere firmaer tilbyr rådgivning og teknisk bistand overforutbyggerne, som ofte er privatpersoner.Små kraftverk utgjør et vesentlig energipotensial. En ressurskartlegging foretatt av NVE i2004 viste et potensial på ca. 25 000 GWh/år (25 TWh/år) for hele Norge, forutsatt enutbyggingskostnad under 3 kr/kWh [13]. I kartleggingen var Nordland det fylket med neststørst potensial for småskala vannkraftutbygging, etter Sogn og Fjordane. Potensialet iNordland ble beregnet til litt over 3 800 GWh/år, hvorav over 1 600 GWh/år var på Helgeland.Potensialet i Hattfjelldal kommune ble beregnet til 178 GWh/år (se fig. 5.1).NVE planlegger å utarbeide en oppdatert og mer detaljert kartlegging, der det også justeresfor at lønnsomhetsgrensene har endret seg (pga. økte energipriser, etc). Disse endringenetilsier et høyere potensial enn nevnt over. Også støtteordninger og ny teknologi kan øke detlønnsomme utbyggingspotensialet.På den annen side er det i kartleggingen fra 2004 ikke tatt hensyn til kostnader for netttilknytning.Når disse kostnadene tas med vil det en del steder kunne bidra til å reduserepotensialet for lønnsom utbygging. Dessuten vil småkraftpotensialet måtte reduseresdersom Vefsna blir vernet. Selv om enkelte små kraftverk kan tenkes tillatt innenforomfanget av vernet, vil andre mulige kraftverk måtte utgå. Det er ikke kjent hvor storreduksjon dette vil medføre.I Rana kommune har HelgelandsKraft Nett laget en mer detaljert oversikt over energipotensialetfor små vannkraftverk, der det også er estimert et potensial for de enkeltevassdrag. Dette er en utredning utført på oppdrag fra kommunen. Myndighetene anbefaler attilsvarende oversikter utarbeides for andre kommuner med betydelig energipotensial forsmå vannkraftverk.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 38Det er mange utfordringer knyttet til små kraftverk. De vil f.eks. ofte være lokalisert iområder med liten nettkapasitet og lite lokalt forbruk, noe som forutsetter forsterkning ellernybygging av nett. I tillegg vil et energisystem med mange små produksjonsenheter spredtutover i nettet være mye mer komplekst enn et system med noen få store, kraftverk. Dettevil kunne by på utfordringer når det gjelder spenningsforhold, stabilitet, etc. På den annenside kan lokal produksjon i noen tilfeller bidra til avlasting av nettet, og dermed reduserteelektriske tap.VevelstadVegaVefsnSømnaRanaNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug0 50 100 150 200 250 300 350 400(GWh/år)Figur 5.1: Potensial for småkraftverk pr. kommuneI Hattfjelldal er det planer om flere kraftverk rundt sør-Røssvatnet. I området rundt Krutågagår noen av de planlagte kraftverkene utover grensene for "små kraftverk". Det er vannet fraKrutvatn som er planlagt utnyttet, og det kan også bli snakk om overføring fra vassdrageneomkring. En eventuell utbygging av Bjørkåselva sees også i sammenheng med dette. Flereaktører har vist interesse for disse prosjektene, og det foreligger planer om flere ulikealternativer. Total installert effekt kan bli i størrelsesorden 40 – 50 MW, kanskje mer.Det er også planer om flere enkeltstående små kraftverk i tilknytning til Krutvatnet ogvassdragene omkring, i tillegg til planene nevnt over. Disse vil måtte sees i sammenhengmed planene for Krutåga/Bjørkåselva, og omfanget er dermed ennå noe usikkert.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 39Av andre konkrete planer om små kraftverk nevnes:• Stikkelvika, vest for Røssvatn. Planlagt installert effekt er ca. 7 MW.• Sørdal, på østsida av Røssvatn. Installert effekt her er ennå noe usikkert, mensannsynligvis et sted mellom 2 og 5 MW.• Ved Unkervatn bygges det nå et minikraftverk på ca. 250 kW, i forbindelse medsettefiskanlegg der (Arctic Charr).Det finnes dessuten planer om flere små kraftverk i Susendal.Figur 5.2 viser små kraftverk som allerede er bygget (blått symbol), og antyder dessutenomtrentlig plassering for noen av de som er under utredning/planlegging (grønt symbol).Vær oppmerksom på at en del planer er usikre, og at noen prosjekter kan utgå. Det kan ogsåkomme til nye planer som ikke er vist i figuren.Susendal(flere)Arctic CharrFigur 5.2: Små kraftverk i Hattfjelldal. Kraftverk som allerede eksisterer er vist med blåttsymbol, mens noen av kraftverkene som vurderes bygd er vist med grønt symbol. Plasseringog antall er usikkert for områdene Krutvatn og Susendal.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 40Vern av VefsnaPlanene i det såkalte «Muligheter Helgeland» (produksjonspotensial ca.1,5 TWh) bleskrinlagt da regjeringen bestemte at de ville verne Vefsna. Foruten overføring av vann fraSusna og Skardmodalselva til Røssåga-anleggene, omfattet disse planene to små kraftverkved Elsvatnet og i Skardmodalen, samt et kraftverk ved Trofors som skulle utnytte vann fraFiplingdalselvene.Det kan likevel tenkes realisering av små, private kraftverk i tilknytning til Vefsnavassdraget,men dette avhenger av hva som vil kunne tillates innenfor omfanget av vernet. Iregjeringserklæringen heter det bl.a: «Små-, mini- og mikrokraftverk ... i verna vassdragskal i hovedsak konsesjonsbehandles». Det har senere vært uttalt at bare kraftverk underkonsesjonspliktig størrelse kan bygges i vernet vassdrag.5.4.2 Fremtidig produksjon av annen energiDet er etter det vi kjenner til ikke planer om produksjon av annen energi i Hattfjelldalkommune. Spillvarme fra Arbor utgjør en tilgjengelig energikilde, men avhenger av atkundegrunnlaget for varmeleveranse er stort nok.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 416 Mulige fremtidige energikilder6.1 Utnyttelse av lokale energiressurserI kapittel 4.4.3 beskrev vi energiressurser i Hattfjelldal kommune som pr. i dag ikke erutnyttet til energiforsyning. Kapittel 5.4 viste forventet fremtidig energiproduksjon i løpet avde nærmeste årene. Her ser vi på hvilke muligheter som finnes for å utnytte mer av delokale energiressursene, evt. på noe lengre sikt.Små vannkraftverkSom beskrevet i kap. 5.4.1 er det et potensiale på 178 GWh/år for små kraftverk i Hattfjelldal,men dette kan være større. På den annen side vil det praktisk utbyggbare potensialetreduseres som følge av et evt. vern av Vefsna. Hvor stor denne reduksjonen blir avhengig avhvilke konsekvenser vernet får for småkraftutbygging. Ellers vil det utbyggbare potensialetogså være avhengig av nettkostnader på de aktuelle stedene.VindkraftVi har tidligere bare vurdert vindkraftpotensielet i kystkommunene. Det blir imidlertid stadigmer aktuelt med vindmølleparker i fjellområder, og det kan derfor tenkes å være et utbyggbartpotensiale også i innlandskommunene.BioenergiHattfjelldal er en stor skogkommune, og man kan tenke seg produksjon av pellets eller flislokalt. Pelletsproduksjon krever en del investeringer, mens flis kan produseres sombiprodukt i skogbruket til en svært lav pris (se tabell C.1 i vedlegg C). Til gjengjeld er ofteleveringssikkerheten for dårlig ved slik produksjon.Det vil kunne være et marked for pellets i større enkeltbygg som i dag har oljefyring, samt ihusholdninger, som erstatning for vedfyring.AvfallAvfall fra Hattfjelldal kommune fraktes til SHMILs mottaksanlegg i Mosjøen. Der blir deponigassutnyttet til oppvarming ved SHMILs eget anlegg. Annet avfall blir også utnyttet somenergiressurs, men utenfor Helgeland. Det vil neppe være lønnsomt å utnytte slikeressurser lokalt i Hattfjelldal.Det kan imidlertid tenkes at et felles avfallsforbrenningsanlegg på Helgeland, med bidrag frabåde SHMIL og HAF (Nord-Helgeland), vil kunne være lønnsomt. Dersom et slikt anlegg bleetablert, ville det også kunne bli aktuelt med levering av avfall fra andre regioner.SpillvarmeSpillvarme fra Arbor Hattfjelldal kan være godt egnet som kilde i et fjernvarme- ellernærvarmeanlegg i Hattfjelldal sentrum. Pr. i dag ser det ikke ut til å være tilstrekkeligkundegrunnlag for at et slikt anlegg vil være lønnsomt, men muligheten bør vurderesnærmere dersom boligmasse med vannbåren varme øker, eller dersom kostnadsfaktoreneendrer seg.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 42Varme fra omgivelserDet finnes mange typer varmepumper, der varmen kan tas fra luft, vann eller jord. Noen avdisse er godt egnet til montering i husholdninger, mens andre krever større investeringer,og er best egnet for større bygg eller i nær-/fjernvarmeanlegg.Det er allerede solgt mange luft-til-luft-varmepumper til forbrukerne. For bygg som liggernært en elv kan det også være aktuelt å vurdere varmepumper som tar varmen fra vannet.Også varmepumper som utnytter varme fra jord eller grunnvann kan være aktuelle.For en mer generell presentasjon av ulike alternative energikilder og -teknologi, se f.eks:• Nettstedet www.fornybar.no.• Rapport fra Norsk Forskningsråd om nye, fornybare energikilder [17].• Separat vedleggsdokument [18] på HelgelandsKrafts nettsider.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 436.2 Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuellealternativer6.2.1 Miljømessig vurderingI en større sammenheng vil det være naturlig å først sammenligne miljøkonsekvensene vedalternative varmeløsninger med de ulemper som videre vannkraftutbygging vil ha for miljøet.I mangel på objektive kriterier vil imidlertid en slik sammenligning mellom helt ulike miljøkonsekvenservære vanskelig. Miljøkonsekvensene ved vannkraft er påvirkning av økologi ogbiotoper, samt estetisk påvirkning.Vindkraft har for eksempel estetiske konsekvenser, og kan også kreve at det foretas størrenettutbygging. Støy kan også være et problem.For lokal varmeproduksjon vil miljøkonsekvensene variere sterkt avhengig av varmekilde.Typiske konsekvenser vil være lokal forurensning (partikler, røyk, gasser), CO 2 -utslipp, samtlokal estetisk påvirkning. Se tabell C.1 i vedlegg C. Miljøkonsekvensene vil imidlertid væremindre når forbrenning skjer i en varmesentral (i fbm. et fjernvarmeanlegg) enn nårtilsvarende brensler forbrennes i mange lokale fyringsanlegg i enkeltbygg. Fyring med LNGgir lite forurensning sammenlignet med olje, men som alle andre fossile brensler vil det ginetto utslipp av CO 2 .Bioenergi kan medføre en viss lokal forurensning i form av røyk og partikler. Disseproblemene vil sannsynligvis være mindre for pellets enn for flis og ved. Biobrensel girimidlertid ingen netto CO 2 -utslipp, da den mengden som slippes ut ved forbrenning tilsvarerdet som er tatt opp i plantematerialet under veksten. Ved å hele tiden plante like mye somman tar ut, har man dermed et CO 2 -kretsløp i balanse.Når det gjelder avfall vil nedbrytning gi utslipp til omgivelsene enten dette skjer vedforbrenning eller deponering. Det er imidlertid strenge rensekrav til forbrenningsanlegg, ogdet er dessuten et krav fra myndighetene at 75 % av det totale avfallet på landsbasis skalgjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Organisk avfall er det ikkelenger tillatt å deponere. Spørsmålet blir dermed om avfallet bør forbrennes lokalt eller etannet sted. Utslippskravene er de samme i større og mindre anlegg.Bruk av spillvarme vil ikke føre til forurensning som ikke allerede eksisterer, og det erderfor en miljømessig mye gunstigere energikilde til bygg med vannbåren varme enn fyringmed brensler i hvert enkelt bygg.Vi har ikke oversikt over miljøkonsekvenser ved bruk av varmepumper, men disse vilavhenge av hvor varmen hentes fra.Vi viser for øvrig til generell oversikt i tabell C.1 i vedlegg C.6.2.2 Samfunnsøkonomisk vurderingSom nevnt i kap. 2.2.2 er en samfunnsøkonomisk sammenligning også vanskelig, da detotale kostnadene ved en teknologi omfatter svært mange faktorer, hvorav bare noen erkjente.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 44Vi viser til en generell oversikt over ulike energikilder med vurdering av miljøkonsekvenserog produksjonskostnad i tabell C.1, vedlegg C. Tabellen viser også hvor mye energi somantas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene.6.3 Generelle anbefalingerEtter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gibestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder(for eksempel at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område).Kommunene kan imidlertid pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, forutsatt atfjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området [19].I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene gi klare føringer om energiløsningersom vilkår for aktuelle utbyggere. Slike løsninger kan også fastsettes gjennomutbyggingsavtaler. Kommunene har uansett en sentral rolle i valg av varmeløsninger forbygg og byggefelt.For øvrig bør kommunen vurdere andre hensiktsmessige føringer for å best mulig legge tilrette for løsninger i tråd med egne mål og strategier. Det er viktig at utbygger får tilgang tilgod informasjon om aktuelle alternativer, samt at kommunens strategi og planer påområdet formidles til utbygger i god tid.Eventuelle økonomiske tilskuddsordninger fra statens side vil kunne være et viktig virkemiddelfor å stimulere til f.eks. systemer for vannbåren varme. Herunder hører støtteprogrammerfra Enova, samt Husbankens lån og tilskudd til anlegg for vannbårenoppvarming.Det er viktig at aktuelle energiressurser og -teknologier sees i sammenheng. Dersom detetableres systemer for distribusjon av varmeenergi, er det viktig at dette sees i sammenhengmed utbygging av kraftnett, slik at det totale energisystemet blir mest mulig rasjonelt ogsamfunnsøkonomisk.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 45Vedlegg

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 46A) Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppeTabellene A.1 – A.5 viser energiforbruk pr. forbruksgruppe og år for henholdsvis energikildenebioenergi, gass, olje (inkl. diesel, bensin, spesialdestillater, mv.) og elektrisitet.Kilder: Helgelandskraft (elektrisitet) og SSB (resten).Tabell A.1: Energiforbruk (GWh/år) i Hattfjelldal fra bioenergiÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 40,7 0,0 2,21995 0,0 40,1 0,0 2,12000 0,0 8,3 0,0 3,62001 0,0 17,1 0,0 3,52002 0,0 15,2 0,0 4,02003 0,0 9,5 0,0 4,12004 0,0 6,1 0,0 4,12005 0,0 12,4 0,0 4,2Tabell A.2: Energiforbruk (GWh/år) i Hattfjelldal fra gassÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 0,0 0,0 0,11995 0,0 0,0 0,1 0,12000 0,0 0,0 0,1 0,22001 0,0 0,0 0,1 0,12002 0,0 0,0 0,1 0,12003 0,0 0,0 0,1 0,22004 0,0 0,0 0,1 0,22005 0,0 0,0 0,0 0,2

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 47Tabell A.3: Energiforbruk (GWh/år) i Hattfjelldal fra oljeÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 2,8 1,0 1,51995 0,0 2,0 1,0 1,02000 0,0 2,1 0,8 0,82001 0,0 1,2 0,7 0,72002 0,0 2,3 0,7 0,72003 0,0 2,0 1,0 1,12004 0,0 0,5 0,7 0,82005 0,0 0,6 0,6 0,7Tabell A.4: Energiforbruk (GWh/år) i Hattfjelldal fra elektrisitetÅrIndustriPrivattj.ytingPrimærnæringHusholdninger2001 0,4 11,5 4,9 15,22003 0,3 10,1 4,6 13,22004 0,4 11,7 4,4 13,42005 0,4 12,1 4,7 13,82006 0,4 13,3 5,0 13,7

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 48B) Kommunale vedtak av betydning for det lokale energisystemetI følge kommunen selv er det ikke gjort kommunale vedtak nevnes som er av betydning forenergisystemet.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 49C) Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av ulike energikilderSom nevnt tidligere vil en miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøresved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil liggesubjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjellerspille inn. Tilsvarende vil en korrekt samfunnsøkonomisk sammenligning forutsette at allekonsekvenser er kjent og riktig prissatt, som vi allerede har vært inne på.Vi har valgt å gi en oversikt over ulike energikilder med vurdering av miljøkonsekvenser ogproduksjonskostnad i tabell C.1. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å væretilgjengelig pr. år på landsbasis til de oppgitte produksjonskostnadene [7,14,15]. NB:kostnadstall er fra 2004, og kan ha endret seg noe.Tabell C.1: Miljøfaktorer og produksjonskostnader for ulike energikilderEnergikildeMiljøbelastningFornybarPotensial, NorgeLokal forurensningKlimagasserØkologiEstetikkUtnyttbart 1(TWh/år)Prod.kostnad(øre/kWh)Olje x x x x x x xx x ukjent 50 – 80Direkte varmeproduksjonGass (x) x x x ukjent 20 – 40Pellets (x) x 3017 - 35Flis x x 7 - 16Ved x x x25 - 70Avfall x (x) (x) (x) 3 - 6 varierendeSpillvarme 2 1 – 10 5 – 20Varme fra luft x ubegrenset 30 – 45VarmepumpeVarme fra jord x 30 – 45Varme fra vannx30 – 45Vannkraft x x x 65 5 – 30ElektrisitetVindkraft x x 85 23 - 35Gasskraft (x) x x x ukjent 20 – 40Bio-kraft 3 (x) x 0,4 35 – 801) Potensial som er utnyttbart til beskrevet produksjonskostnad.2) Industriprosesser som spillvarmen hentes fra vil selvsagt kunne være forbundet med vesentlige miljøkonsekvenser,men disse endres ikke ved at spillvarmen nyttiggjøres. Miljøkonsekvensene er derfor her satt tilnull.3) Kostnaden for elektrisitetsproduksjon fra bioenergi viser her til såkalt «bio-gass», men slik produksjon kanogså gjøres med fast biobrensel.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 50De oppgitte produksjonskostnadene er veiledende, og vil kunne variere mye med kundegrunnlag,avstander, lokale forhold, etc. Dette gjelder spesielt kilder for ren varmeproduksjon,der kostnadene vil variere mye med om disse inngår i et større fjernvarmeanlegg,eller utnyttes i den enkelte bolig.Vær oppmerksom på at en energikilde som flis er et overskuddsprodukt fra skogbruk, ogderved har lav kostnad men begrenset og ustabil levering.NB: et såkalt «kogen-anlegg» vil produsere både elektrisitet og varmeenergi. Dette kanfyres med f.eks. gass eller biobrensel. Et slikt anlegg vil kunne oppnå en høyere virkningsgrad,og dermed bedre lønnsomhet, enn produksjon av enten varme eller elektrisitet hverfor seg.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 51D) OrdlisteAAlminnelig forsyningAlminnelig husholdningAnleggsbidragAnleggskonsesjonAvbruddskostnadAvfallsforbrenningsanleggBBiobrenselBrukstidDDistribusjonsnettDistribusjonssystemEEffektEffektleddElektrisitetElektrokjeleEnergiEnergibærerEnergikildeEnergileddEnergiloven(markedsregulering)Last utenom større industri.Husholdninger utenom fritidsboliger.Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg.Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av denenkelte kunde.Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg.En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektriskforsyning.Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes,enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon viadampturbin, eller begge deler.Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler . Eksemplerpå biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress.Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektensmaksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket ellerproduksjonen har vært.Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellomhøyspent distribusjonsnett (1 – 22 kV) og lavspent distribusjonsnett(vanligvis 230 V eller 400 V).Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett forelektrisitet, eller fjernvarmeanlegg).Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer medtiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi.Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk.Brukes normalt bare for visse kundegrupper.Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet).Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert medandre brensler som for eksempel olje.Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid.Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring avenergi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme).Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi(vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi).Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk.Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjonog nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 52EnergiprisEnergiselskapEnergiutredningENØKPrisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energiomsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala(spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittsprisover et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen årfremover i tid (fastavtale).Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt.Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi.Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling forproduksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og deraktuelle energikilder og energibærere vurderes.Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer forreduksjon av energiforbruk.FFastavtaleFastleddFjernvarmeFjernvarmekonsesjonFlaskehalsForbruksgruppeFordelingsnettFordelingstransformatorForsyningspliktForsyningssikkerhetFossile brenslerFritidsboligerEn avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fastenergipris for et gitt tidsrom.Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- ogeffektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikkeavhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett sålengeanlegget er operativt.Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. etdistribusjonssystem (typisk: rør i bakken).Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg ogoverføre fjernvarme innenfor et gitt område.Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring avtilgjengelig energi.En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk ellerhusholdninger.Det samme som distribusjonsnett.Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent(vanligvis 11kV eller 22 kV) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V).Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning tilalle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finnerdet nødvendig av kostnadshensyn.Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall,enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengeligenergi.Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra fleremillioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentærebergarter.Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 53GGasskraftGrønne sertifikaterHHovednettHusholdningskunderHøyspentIInfrastrukturInntektsrammeJJordvarmeKKabelnettKILEKjelkraftKogen-anleggKonsesjonsområdeKraftkrevende industriKullkraftLLavspentLeveringsfritakElektrisk energi produsert ved forbrenning av gass.Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert frafornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallellt medenergiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatteenergien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremmeny energiproduksjon basert på fornybare energikilder.Det samme som sentralnett.Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger.Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm).Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet,og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor etområde. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett,fjernvarmenett, etc.Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sinekunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettetsutstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm.Varmeenergi som finnes i jorda.Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda.Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig,bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen.Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyresmed brensler som energikilde.Lokalt anlegg for produksjon av både elektrisitet og varmeenergi.Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge ogdrive infrastruktur for levering av energi.Industri basert på prosesser som krever store mengder elektriskenergi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk.Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull.Spenninger fra 1000 V og nedover.Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle somønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har godegrunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkesom fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsattforsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersomdet kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke erfastboende kunder.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 54LeveringskvalitetLeveringspålitelighetLNGLokal energiutredningLokalt nettLuftnettMMikrokraftverkMinikraftverkNNettarifferNettleieNettselskapNVENæringslastNærvarmeOOffentlig tjenesteytingOljefyringOmrådekonsesjonPPlan- og bygningslovenPrimærnæringPrivat tjenesteytingRRegionalnettReserveforsyningDen elektriske forsyningens spenningskvalitet og leveringspålitelighet.Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen.«Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytendeved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transportog håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i etlavtrykkssystem før den skal forbrukes.Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon,distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet).Nett med spenning fra 22 kV og nedover, og som fordeler elektriskkraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett.Elektrisitetsnett opphengt i master.Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kW.Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kW.Nettleie-satser pr. kundegruppe.Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet.Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett.Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning).Energiuttak hos bedrifter.Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonenforegår lokalt.Tjenesteyting i statlig og kommunal regi.Varmeproduksjon med olje som brensel.Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gittgeografisk område.Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områderJordbruk, skogbruk og fiske.Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med istatistikken).Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis66- og 132 kV).Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 55SSentralnettSmåkraftverkSolenergiSpenningskvalitetSpotmarkedetSpotprisStasjonær energibrukTTapUUtkoblbar kraftVVannbåren varmeVarmepumpe, jord-til-luftVarmepumpe, jord-til-vannVarmepumpe, luft-til-luftVarmepumpe, vann-til-luftVarmepumpe, vann-til-vannVindkraftVirkningsgradVoltWWattLandsdekkende nett som transporter elektrisk energi over størreområder (transporterer også energi over landegrensene).Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kV og oppover.Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW.Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller vedproduksjon av elektrisitet vha. solceller.Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gittekriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform,etc).Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk påtimesbasis).Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet.Energibruk utenom transport.Den andelen av energien som blir borte under overføring ogtransformering.Elektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet itunglastperioder, i henhold til avtale.Distribusjon av varme vha. vann med høy temperatur.Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til etsystem for vannbåren varme i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører etsystem for vannbåren varme i et bygg.Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller.Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er istand til å nyttiggjøre.Måleenhet for elektrisk spenning.Måleenhet for effekt.

Lokale energiutredningerHattfjelldal kommune 56Referanser / litteraturliste1. Forskrift om energiutredninger. OED, 2002.12.16 nr 1607.2. Stortingsmelding 29, Om energipolitikken, 1998-99. OED3. Stortingsmelding 18, Om forsyningssikkerheten for strøm mv, 2003-04. OED4. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstrepartiog Senterpartiet 2005-09 («Soria-Moria-erklæringen») .Se f.eks. http://odin.dep.no/smk/norsk/regjeringen/bn.html5. Stortingsmelding nr. 34, Norsk klimapolitikk, 2006 – 2007. MD.(http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/nyheter/2007/Klimamelding.html?id=473566)6. Stortingsmelding nr.11, Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder, 2006 – 2007. OED.(http://odin.dep.no/oed/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/026031-070466/dokbu.html)7. Kostnader for produksjon av kraft og varme. NVE-håndbok 2/2002.ISBN 82-410-0469-9.8. Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet, 2000.ISBN 82-91092-24-9.9. Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter. NVE-håndbok 1/2003.10. Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner – en gjennomgang avdatakvalitet. SSB, 2004.11. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhetenog tariffer. OED, 1999.03.11 nr 0302.12. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. OED, 2004.11.30 nr 1557.13. Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. NVE-rapport 19/2004.14. Bioenergiressurser i Norge. Oppdragsrapport nr. 7/2003. NVE, 2003.15. Varmestudien 2003. Grunnlag for utbygging og bruk av varmeenergi i det norskeenergisystemet. Enova, 2003.16. Norwegian Wind Atlas. NVE/ENOVA, 2003. Se http://www.nve.no/vindatlas/17. Nye fornybare energikilder. Norsk forskningsråd/NVE, revidert utgave 2001.ISBN 82-12-01621-8.18. Energikilder og fremtidig energibruk. HelgelandsKraft, 2004.19. LOV 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov. MD, 1986.