12.07.2015 Views

Lokal energiutredning Hattfjelldal kommune - Helgelandskraft

Lokal energiutredning Hattfjelldal kommune - Helgelandskraft

Lokal energiutredning Hattfjelldal kommune - Helgelandskraft

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Lokal</strong>e <strong>energiutredning</strong>er<strong>Hattfjelldal</strong> <strong>kommune</strong> 144 Beskrivelse av dagens lokale energisystemDet tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelteelektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- ogvannkraftverk). I <strong>Hattfjelldal</strong> var det i drift flere små vannkraftverk fra midten av 40-tallet.Det var dessuten et vindkraftverk i Granlien i første halvdel av 50-tallet.Foruten den energiproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), bestårdagens energisystem i <strong>Hattfjelldal</strong> <strong>kommune</strong> utelukkende av elektrisitetsnett (høyspent oglavspent distribusjonsnett), og den eneste elektriske produksjonen i <strong>kommune</strong>n kommer frato mikrokraftverk. Det er imidlertid planer om en del kraftutbygging i <strong>kommune</strong>n.Hjørnesteinsbedriften Arbor <strong>Hattfjelldal</strong> står for ca. 40 % av det elektriske forbruket i<strong>kommune</strong>n, og over 60 % av det totale. Mesteparten av næringslivet og befolkningen erkonsentrert i og rundt <strong>Hattfjelldal</strong> tettsted.I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i <strong>kommune</strong>n, inndelt etter henholdsvisinfrastruktur, energibruk og -tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i<strong>kommune</strong>n.4.1 Infrastruktur for energi4.1.1 ElektrisitetGenereltElektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer),regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedleggfor nærmere forklaring.Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denneutredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspentdistribusjonsnett.Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kV), kan ikke bygges og drives utenkonsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkaltområdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og driveelektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kV. Dette vilsi at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og driftav disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuererelektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkti nettet (såkalt produksjonsanlegg).For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av enområdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kV, samt produksjonsanlegg),må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!