Demens og kognitiv svikt - Sykehjemsetaten

Hvem kan du kontakte i Oslo?KommunenFellesnummer for Oslo kommune: 02 180Dette er Oslo kommunes nye femsifredetelefonnummer. Her kan du få hjelp tilå finne rette instans dersom du ikke vethvor du skal henvende deg.Du kan nå alle kommunens virksomheterved å ringe 02 180.BydelenKontakt bydelen din for informasjon omhjemmetjenester og sykehjemsplass.Bestillerkontoret i bydelen behandlersøknader og fatter vedtak om:• Omsorgstrappa-tilbud til eldre(brosjyre)• Omsorgsboliger (brosjyre)• Hjemmehjelp (praktisk bistand) ogopplæring• Hjemmesykepleie• Trygghetsalarm• Dagsenter/dagtilbud• Dagrehabilitering• Sykehjem, både langtid-, korttid- ogrehabiliteringsplass• Bokollektiv for demente• Avlastning i institusjon• Omsorgslønn• Transporttjeneste (TT-tjenester)• Betaling for langtidsopphold påinstitusjon• Fysioterapi• Ergoterapi• HjelpemidlerOslo kommuneSykehjemsetatenUndervisningssykehjemmetDemens ogRessursgrupper vedrørendekompetanse om demensNasjonalforeningens demenslinje:Landsdekkende kontakttelefon: 815 33032GERIA - Oslo kommunes ressursenterfor demens og alderspsykiatrigeria@hev.oslo.kommune.noTelefon: 22 11 77 52www.geria.noVilla Enerhaugen er et lavterskeltilbudfor yngre personer med demens. En egenfagkonsulent treffes på telefon 23 43 3130/34 på hverdager mellom kl. 08.00 og15.30.Nettsteder om demens:www.aldringoghelse.no/www.nasjonalforeningen.nowww.helsenytt.nowww.sye.oslo.kommune.no/ushwww.undervisningssykehjem.noPårørendeforeningerDemensforeningen i OsloTel 99 48 51 48Demensforeningen i Nordstrand /ØstensjøPostboks 152 Nordstrand, 1112 OsloTel 22 28 19 41 - Fax 22 28 55 61forening@demens-nordstrand.orgwww.demens-nordstrand.orgkognitiv svikt- en informasjonsbrosjyre for deg som tror at du selveller en av dine nærmeste har en demenssykdomUndervisningssykehjemmet i OsloAbildsø bo- og rehabiliteringssenterwww.undervisningssykehjem.nowww.sye.oslo.kommune.no/ushUndervisningssykehjemmet i OsloAbildsø bo- og rehabiliteringssenterRessurssenter for undervisning, forskning og fagutviklinginnenfor eldreomsorg i Oslo og omegn

Ulike særtrekkHva er demens?Demens er en samlebetegnelse på sykeligetilstander i hjernen som kjennestegnes vedat personen har en ervervet kognitiv svikt.Emosjonell kontroll endres og dagliglivetsaktiviteter/funksjoner blir vanskelige ågjennomføre. Det er en kronisk tilstand somgradvis forverres, og korttidshukommelsener det som svekkes først. De første 2-3 årenekan det være vanskelig å fastslå demens.Hjerneslag og andre sykdommer i hjernensblodårer kan gi en vaskulær demens.Alzheimers sykdom er den vanligste formenog andre typer demens er frontotemporaldemens og demens med Lewy-legme. Demenskan også oppstå som resultat av Parkinsonssykdom,lang varig alkoholmisbruk, løsemiddelskader, store hjerne skader ellerutvikling av AIDS sykdom. Demens utviklerseg ulikt, hos noen kan forverringen gå fort(2-3 år), hos andre kan det ta lenger tid (8år+).Demens har mange “ansikter” og sykdommenkommer til uttrykk på flere ulike måter.Hva er kognitiv svikt?En kognitiv svikt er en forstyrrelse i hjernensom gjør at evnen til å oppfatte og vurdereinformasjon blir svekket. Kognitiv svikt er ikkeen egen sykdom. Ved alvorlig grad av kognitivsvikt er flere funksjoner redusert, eksemplerpå dette er hukommelsesproblemer, nedsattspråkforståelse, dårligere orienteringsevneog at en får vanskeligheter med å gjennomføredaglige aktiviteter. Når svikten er så stor at deaktivitene blir vanskelig å gjennomføre, vil detvære en demensutvikling.Ved utvikling av demenssykdom svikter dekognitive funksjonene, men det er ikke slik atalle som har en kognitiv svikt har demens.Det å kartlegge kognitiv svikt og sykdoms tegnsom karakteriserer de mest vanligedemens tilstandene er viktig for å kunne gipersonen riktig tilbud til riktig tid. For eksempelå iverksette individuelle omsorgtiltak,tilrettelegging i hjemmet, riktige miljøtiltak også videre.Om du har mistanker om at du selv eller andrehar en demenssykdom er det viktig å gå tillege, siden det kan være andre årsaker tilfunksjonsnedsettelsen.Det finnes forskjellige symptomer for demens, avhengig av årsak og hvilke delerav hjernen som blir rammet.Særtrekk ved Alzheimer demensAlzheimer demens har ofte en langsom eller snikende utvikling, og det kan gå flere årfør man helt forstår at noe er galt.Vanlige symptomer er:• hukommelse og orienteringsproblemer• svekket språkforståelse• tilbaketrekking• uro og angst pga vansker med å forstå• agnosi (manglende evne til å tolke og kjenne igjendet man for eksempel ser eller hører)• apraksi (manglende evne til å utføre vissebevegelser, eller bruke for eksempel verktøy)• nedsatt humør (depresjon)Særtrekk ved vaskulær demensSkader i hjernen er spredt og symptomer og utfallvarierer ut fra hvor skaden sitter.Vanlige symptomer er:• senket motorisk tempo• hukommelsesproblemer• nedsatt evne til gjenkalling,men godgjenkjenningsevne• god læreevne• ofte orientert for tid og sted• redusert forståelse oghandling i rom• kan ha god resonerings- ogabstraksjonsevne• har ofte innsikt i egen situasjon• veldig ofte trette• passive og tar lite initiativ• nedsatt humør (depresjon)Særtrekk ved frontotemporaldemensVanlige symptomer er:• sosialt uhemmet språk og adferd• initiativløshet og tilbaketrekking• irritabilitet, rastløshet• uadekvate følelsesmessige reaksjoner• svikt/nedsatt evne til problemløsning• motorisk språkutfall• kan ha relativt god hukommelse ogorienteringsevne• redusert oppmerksomhet• redusert evne til problemløsning, finne strategierog utføre handlingerLitteratur omdemensAlver, IM (2002) Med felles hukommelse.Utgitt av Nasjonalt kompetansesenter foraldersdemensIngebretsen, R (2006) Flytting tilinstitusjon. Demens i parforhold.Forlaget Aldring og helseCars, Janne og BirgittaZander (2002) Samvær meddemente: råd til pårørende oghjelpepleiereFagbokforlaget.Bjørneby, S m.fl (2007) ALMA-Hjelpemidler for personer meddemensGERIA Oslo kommunes ressursenter fordemens og alderspsykiatriSolberg H,(1996) Karen- en historie omAlzheimerForum Forlag og Helje SolbergKilder benyttet for å lage denne brosjyren:Kirkevold M, Brodtkorb Kari og Randhoff AnetteHylen. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamlepasientenKåss Erik (red) Medisinsk Ordbok, Kunnskapsforlaget,1996Engedal K, Haugen P K. demens. Fakta og utfordringerBrækhus A, Dahl T E. Engedal K og Laake K. Hva erdemens?

Å kommunisere med enperson som har demensFor å gjøre det enklere å gjøre seg forstått hosen person med demens kan det være lurt åbruke enkle, korte setninger. Snakk tydelig ogikke for fort, og still et spørsmål om gangen.Ikke bruk ”husker du..” Hjelp gjerne til medord uten å ta over samtalen. Ved å skaffe segkunnskap om vanlige symptomer ved demensog de ulike særtrekkene som finnes, gir detogså et bedre utgangspunk for å kommuniseremed personen som har en demenssykdom.Det er viktig å tenke over sin egen adferd ogkroppsspråk, og ha en empatisk holdning.Den pårørende har gjerne kunnskap om dendemensrammedes personlighet og livshistoriesom er nyttig i kommunikasjonen.PårørendeDet er ca. 250 000 pårørende til demenssyke i Norge. Demens påvirker hele familien, det er viktig at dusom pårørende søker råd og støtte. Når du får mer kunnskap om sykdommen blir det også litt lettereå forstå den syke og dens handlinger.Noe av det vanskeligste med å være pårørende kan være å se endringene til den som er syk. Detkan være svært tøft å oppleve en av dine nærmeste forandre personlighet og det er ikke uvanlig forpårørende å bli slitne og å få følelsesmessige reaksjoner som sorg, sinne og skyldfølelse. Mange vilogså gjøre den siste tiden best mulig før det er for sent, kanskje dere kan finne noen andre i sammesituasjon å gjøre aktiviteter sammen med?Svikten i hukommelsen og problemer med å orientere seg gjør at personen med demens trengerøkende grad av tilsyn. Dette kan være en stor belastning og det er viktig å søke støtte og hjelp, samt åfå avlastning i hverdagen. Snakk med familie og venner og vær åpen om sykdommen da blir du letteremøtt med forståelse og kan unngå noen ubehaglige situasjoner.Det kan være en god ide å møte andre i samme situasjon som deg, kanskje gjennom en demensforeningeller støttegruppe. Her kan dere for eksempel diskutere erfaringer, opplevelser og etiske spørsmål.Ta også vare på deg selv, og ta deg fridager uten å få dårlig samvittighet. Du er jo heller ingen godstøttespiller om du sliter deg ut!Tidlige tegn på demens:1. HukommelsestapHyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring hjemme eller på arbeidsplassen kan være tegnpå at noe er galt.2. Vanskeligheter med vanlige oppgaverEt tegn på demens er at man får problemer med å utføre vanlige oppgaver. En kan glemme ålåse utgangsdøren, hvordan man skifter sengetøy eller å slå av en kokeplate.3. SpråkproblemerEn dement person kan glemme helt enkle ord og gjerne bytte om disse med ord som ikke passerinn i sammenhengen4.DesorienteringPersoner med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vitehvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veientilbake til sitt eget hjem.5. Svekket dømmekraftEn person med demenssykdom kan få problemer med åkle på seg etter forholdene. Det kan bli problemer med åkjøpe ting eller å forstå signaler fra omgivelsene.6. Problemer med abstrakt tenkningDet kan bli problemer med å forstå tall eller symboler.7. Feilplassering av gjenstanderDet er vanlig å rote bort nøklene sine, men personermed demens kan begynne å plassere ting på helt galesteder uten å vite hvorfor, som mat i klesskapet eller klær ikjøleskapet.8. HumørsvingningerEn person med demens kan ha raskere skifte i humør enn vanlig utenen åpenbar forklaring9. AtferdsforandringerForandring i atferd vil være ulikt fra individ til individ. En person med demens kangjennomgå en forandring i væremåte og bli helt ulik fra slik han eller hun var før. Dettekan skje plutselig eller over tid.10. Tap av initativEn dement person kan bli helt uinteressert i noe som var viktig før. Stort søvnbehoveller mye tid passivt foran fjernsynet kan også være et tegn.Det å delta på pårørendeskole eller være med i en samtalegruppe for pårørende, kan for mange ha storverdi. Det kan gi både økt kunnskap om demens og støtte i en hverdag som kan være strevsom.

Utredning av demensVed mistanke om demens anbefales det at utredning utføres av din fastlege i samarbeidmed personell fra pleie og omsorgstjenesten.HjelpemidlerDet finnes flere hjelpemidler som kan være til nytte i hverdagen. En vil ha uliknytte av slike løsninger, og du må selv være med å vurdere om et hjelpemiddelkan gjøre din hverdag enklere. Det finnes også mange enkle grep som kangjøres for å gjøre hverdagen bedre for personer med demens.Fastlegen går frem på følgende måte:• De kartlegger sykehistorie• Gjennomfører en somatisk undersøkelse• Vurderer mental funksjon• Vurdering av depresjon/deliriumer• Blodprøvetaking• Henvise til Ct-caput/MRPleie- og omsorgspersonell:• Spørsmål til deg og pårørende angåendehvordan funksjoner i dagliglivets aktiviteterfungerer.• Pårørendes opplevelse av situasjonen ogomsorgsbelastning.• Gjennomfører tester i forhold til din mentalefunksjon og hvordan du opplever egen situasjon.• Vurderer sikkerhet i hjemmet.Det er flere tester samt praktisk medisinsk (klinisk)vurdering og det å utelukke andre sykdommersom samlet gir en demensdiagnose. Nasjonaltkompetansesenter for demens har utarbeidetet utredingsverktøy og veileder for utreding avdemens.Tester som tas kan gjøres av fastlegen din ellerannet helsepersonell. Du må ha gitt samtykke førutredning. Er det tvil om diagnosen kan det væreaktuelt å henvise deg til spesialisthelsetjenestenFlere sykdommer kan gi noen av de sammesymptomene som demens, for eksempel lavtstoffskifte, depresjon, svulst på hjernen oghjertesvikt. Det kan også oppstå demensliknendesymptomer på grunn av bivirkninger av medisiner.Det er derfor viktig å søke hjelp slik at det kan blistilt riktig diagnose.Riktig diagnose kan for enkelte oppleves som enlettelse fordi en får en forklaring på hvorfor enkelteaktiviteter har vært vanskelige å gjennomføre.Diagnose gir et godt utgangspunkt for å kunnegi riktig hjelp til riktig tid. Det kan for eksempelvære tilrettelegninger i hjemmet som kan bedrehverdagen for både personen med demens ogpårørende. Det finnes også en del hjelpemidler somkan bidra til økt sikkerhet og trygghet i hjemmet.Tester som oftest blir brukt i utredningKlokketestDu blir blir bedt om å tegne en klokkeskive medtallene på, og bedt om å tegne inn viserne til etbestemt klokkeslett.Mini Mental status (MMS)MMS er en test som inneholder enkle spørsmål omorientering i forhold til tid og sted, tall, ordforråd ogsymboler.Cornell depresjonsskalaCornell er et vurderingsskjema for kartleggingenav depresjon. Det er viktig å utelukke depresjonpå grunn av likhetstrekk i symptombildet, og vedå behandle depresjonen vil symptomene kunne bliborte.LysDet kan være vanskelig å finne lysbryteren tilet rom. Noen lar lyset på for eksempel badetstå på om natten slik at det er enkelt å kommefram. Det finnes også bevegelsesdetektorer slikat lyset slår seg av og på automatisk.BaderomTermostater på kraner kan reguleretemperaturen på vannet i dusjen, badekaret ogvasken. Om du er redd for fall i dusjen kan dumontere sklisikre matter, men ikke bruk typenmed sugeskåler siden den kan glippe.SoveromPass på at sengen er i passelig høyde, slik atdet er enkelt å komme seg inn og ut. Det kanogså være trygt å ha en telefon på nattbordet.Det finnes telefoner som er spesialtilpassetmed enkle, store taster og muligheter for å festepå bilder av dem man ringer til. Det finnes ogsåen klokke som leser opp klokkeslett og tid pådøgnet og det finnes brannhemmende tekstilersom sengetøy og gardiner.Har du eller en av dine nærmestedemenssykdom kan du gjørehverdagen mindre komplisertUnngå å flytte på kjente ting og møbler. Bruk merkelapperog skriv tydelig utenpå skap og lignende hvor ting lagres.Ha alltid en notatblokk og penn i hverdagen. Lag fasterutiner og ha gjerne kalender og klokke synlig fremme.Du kan også henge opp en tavle hvor beskjeder gjøreslett synlig. Kanskje er det lurt å feste nøklene til belteteller legge en ekstra hos naboen.KjøkkenEr du redd for brann kan man få tak i tidsinnstilleresom gjør at strømmen på elektriske apparaterslås av automatisk. En annen måte å gjørehverdagen enklere på er å merke skap og skuffermed lapper som forteller hvor ting som brukesofte ligger. Pass på at alt er tilgjengelig i godhøyde. Mange bruker en stor kalender ellerhusketavle hvor dagens gjøremål kan skrivesopp.Hvis det er problemer med å huske å ta medisin,og det ikke hjelper med vanlig dosett finnesdet en batteridreven modell, ”Careousel” somgir fra seg en lyd opp til 4 ganger i døgnet forå minne om at du må huske medisin. Den kanogså kobles til en trygghetsalarm.Tenk over ditt behov, det finnes kanskje en godløsning.