PRADA-studien - Sykehjemsetaten

Fagnytt2009Ny kunnskap innen eldreomsorgDemens og dialogBrukermedvirkningLivsstilsprogramPsykisk helse etterhjerneslagDepresjon veddemensEldre på flyttefotAldring og ensomhetForskning ved OslouniversitetssykehusPRADA-studienFagnytt utgis en gang i året av Undervisningssykehjemmet i Oslo,Abildsø bo- og rehabiliteringssenter, Løvsetdalen 2, 1188 Oslo.www.undervisningssykehjem.no

FAGNYTT utgis avUndervisningssykehjemmet i Oslo,Abildsø bo- og rehabiliteringssenter,Løvsetdalen 2, 1188 Oslo.Tlf: 23 43 83 99. Faks: 23 43 83 11Ansvarlig redaktør:Anne Kittelsenanne.kittelsen@sye.oslo.kommune.noRedaktør:Turid Moodfagkonsulentturid.mood@sye.oslo.kommune.noGrafisk utformelse:Ingvild Hunsrødinformasjonskonsulentingvild.hunsrod@sye.oslo.kommune.noTrykk:IlasInnhold:3 ForordAnne Jesperud Kittelsen4 Demens og dialog,Rigmor Einang Alnes5 Brukermedvirkning/deltakelse i demensomsorgen,Kari Lislerud Smedbye6 Psykisk helse etter hjerneslag: Utvikling av en modell forpsykososial rehabilitering,Marit Kirkevold7 Aldring og ensomhet,Julianne Cheek8 Eldre på flyttefot: Overgang fra sykehus til kommunalepleie- og omsorgstjenester,Christina Foss10 Depresjon ved demens hos pasienter i sykehjem,Maria Lage Barca, Geir Selbæk, Knut Engedal12 Livsstilsprogram for hjemmeboende med hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA),Anne Lund, Mona Michelet, Torgeir Bruun Wyller, Unni Sveen13 PRADA-studien -Pharamacist-initiated Reduction ofAnticholinergic Drug Activity,Hege Kersten14 Forskning ved Oslo universitetssykehus,Anne Garmark15 Prosjekter på Undervisningssykehjemmet i OsloUndervisningssykehjemmet i Oslo er et av sekshovedundervisningssykehjem i Norge. Ett avdem er Abildsø bo- og rehabiliteringssenter somble utnevnt til Undervisningssykehjemmet i Osloi 2005. Det finnes 20 undervisningssykehjem iNorge totalt, og alle fylker er representert. Etundervisningssykehjem skiller seg fra et ordinærtsykehjem ved at det har en egen forsknings- ogfagutviklingsavdeling (FoU-avdeling).Forsidebilde: Ingvild HunsrødAlle bilder er illustrasjonsbilderFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo

Forord:Undervisningssykehjemmetsrolle i forskningAnne Jesperud Kittelsen forordFungerende lederFou-avdelingenUndervisningssykehjemmet i OsloDenne publikasjonen er utarbeidet avUndervisnings sykehjemmet i Oslo som en delav våre tiltak for å stimulere til økt interessefor forskning rettet mot eldreomsorg. En avundervisningssykehjemmets målsetninger er åetablere miljø på sykehjem som stimulerer tilfagutvikling og forskning. I Statsbudsjettet for2008 beskrives Undervisningssykehjemmene(USH) som ”regionale ressurssentra med ansvarfor undervisning, fag- og kompetanseutviklingog forskning i sykehjemmene og i de kommunalehelse- og omsorgstjenestene.”I Stortingsmelding nr. 39 (1998-99), Forskningved et tidsskille, vektlegges forskningsbasertkunnskap. Regjeringen har i Stortingsmelding nr.25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening -framtidas omsorgsutfordringer lagt vekt på at deter behov for mer forskning i omsorgssektoren.For å få til forskning innenfor eldreomsorg harUndervisningssykehjemmet i Oslo inngått etformelt samarbeid med blant annet Institutt forsykepleiervitenskap og helsefag (ISH) vedUniversitetet i Oslo og senter for omsorgsforskningpå Gjøvik, i tillegg til at vi har et samarbeidmed Universitetssykehuset i Oslo, avdelingUllevål. Samarbeidet går blant annet ut på atUndervisningssykehjemmet i Oslo stiller seg tilrådighet som forskningsarena og hjelper til medå rekruttere informanter til ulike studier. Vi harogså som oppgave å melde inn forskningsbehovfra praksis til de ulike forskningsmiljøene.Forskningsmiljøene på sin side oppfordrermasterstudenter og forskere til å brukeundervisningssykehjemmet som forskningsarena.Vi arrangerer årlig en forskningskonferansesammen med GEOF, gruppe for eldreomsorgsforskningved Universitetet i Oslo. Dette gjøresfor å sikre at resultatene fra praksisnær forskningkommer tilbake til ansatte innenfor tjenesten, ulikeutdannelsesinstitusjoner og andre med interessefor eldreomsorgen.Fagnytt er ment å gi vår målgruppe, de ansatte ikommunal helsetjeneste, mulighet til å utviklekompetanse og heve kunnskapsnivået i forhold tilforskningsresultater. I denne publikasjonen harvi invitert ulike forskningsmiljøer til å presenterepågående og avsluttede prosjekt. Som derevil se skjer det mye aktivt forskningsarbeid påforskjellige nivå og områder av det geriatriskearbeidet i vår region.Takk til hver især som bidrar med artikler.Undervisningssykehjemmet i Oslo oppfordrer allesom har interesse av et forskningssamarbeid til åta kontakt med oss på e-post:(fou.abr@sye.oslo.kommune.no).Vi kan tilby forskere og masterstudenter følgende:- Hjelp til å rekruttere informanter- Hjelp til datainnsamling- Økonomisk tilskudd til relevante kurs/konferanser/seminarer- Økonomisk tilskudd til eller lån av utstyr fordatainnsamling, f.eks. båndopptaker.- Inkludering i et hyggelig arbeidsmiljø og enkontorplass.- Spredning av forskningsarbeidet gjennominternett, nyhetsbrev og presentasjoner.Undervisningssykehjemmet i Oslo ønsker seg tilgjengjeld:- Forskning innenfor tema: demens, rehabilitering,etikk og aktiv omsorg- Publisering av artikkel derundervisningssykehjemmet krediteresFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo3

Demens og dialogfoto: Ginny AustinforskningRigmor Einang Alnes, dr. gradsstudentInstitutt for sykepleievitenskap oghelsefag, UiOProsjekttittel: Demens og dialogDr.grads student: Rigmor Einang AlnesProsjektet er veiledet av Prof. Marit Kirkevold ogSenior Lecturer Kirsti SkovdahlHensikten med prosjektet er å vurdere om, ogeventuelt i hvilken grad Marte Meo–veiledning kanbidra til positiv endring i det daglige samspilletmellom personer med aldersdemens og personalet.Marte Meo er en veiledningsmetode utviklet avpedagogen Maria Aarts, med sikte på å fremmekommunikasjon og samspill. Marte Meo kanoversettes med ”av egen kraft” og peker meddette på at våre evne til samspill alltid er til stede,men at det i ulike situasjoner kan være behov forå gjennomdage disse ferdighetene. Metoden erprimært utviklet med fokus på samspill mellomforeldre/behandlere og barn, men har i de senereår også blitt anvendt i demensomsorgen. Metodenbærer med seg en forutsetning om at å skape øktoppmerksomhet om de ”små elementene” i etsamspill, kan stimulere til kontakt, å ivareta ogutvikle relasjoner. I veiledningen anvender en somregel en kort videofilm av et samspill. I etterkantblir dette samspillet analysert og brukt somgrunnlag for å fokusere på samhandling der ”småelementer” som ”felles fokus” og ”positiv ledelse”blir eksemplifisert.Marte Meo veiledning er i dette prosjektetgjennomført i 4 forskjellige skjermede enheter formennesker med aldersdemens. Datainnsamlingener foretatt v.h.a. 12 individuelle intervju og firefokusgruppeintervju av personalet som har deltatti veiledningen. I tillegg er det tatt videoopptakav pleiesituasjoner av 10 par (beboer og pleier imorgenstell), der 6 av 10 pleiere har deltatt i MarteMeo veiledning.Datainnsamlingen er avsluttet og resultatene vil blipublisert i artikler.Prosjektet er finansiert gjennom stipendiat stillingved Høgskolen i Ålesund og gjennom Nasjonalforeningenfor folkehelsen, Demens forbundet4Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo

Brukermedvirkning/deltakelse i demensomsorgenKari Lislerud Smebyedr.gradsstipendiatHøgskolen i Østfold og GEOFVeiledere:Professor Marit KirkevoldProfessor Knut EngedalforskningBakgrunn:Pasientrettighetsloven gir brukere og pårørenderett til medvirkning. Hvordan ivaretas dette når detgjelder personer med demens? I Stortingsmeldingnr. 25 (2005 – 2006) Mestring, mulig heter ogmening står brukerinnflytelse sentralt med fokuspå brukeropplevd kvalitet, valgfrihet og individuelltilrettelegging av tjenestene.”Regjeringen vil stimulere til sterkere brukermedvirkningog legge til rette for en politikk somsikrer at alle brukere uavhengig av alder, diagnoseeller funksjonsevne kan leve et aktivt og verdig livbasert på egne ønsker og premisser.” (s. 6).Forskningsspørsmål:Hvordan bruker medvirkning for personer meddemens og deres pårørende ivaretas i kommunehelsetjenesten er prosjektets hoved tema.Spørsmål som prosjektet tar sikte på å besvare er:1. Hvilke erfaringer har pårørende medbrukermedvirkning og hvordan opplever de dette?2. I hvilken grad avspeiles brukermedvirkning isamhandlingen mellom den demente og pleiernepå sykehjem?Design og metode:Prosjektet lagt opp som en kvalitativ casestudiemed flere delstudier. Utgangspunktet er tipasient case belyst delvis ut fra pleiernesperspektiv via kvalitative intervju, delvis gjennomdokumentanalyse og delvis gjennom direkte kartleggingav pasientens hukom melse og funksjonsevne.Samhandling mellom pasient og pleier undermorgenstell tas opp på video. I tillegg intervjuesnærmeste pårørende.foto: Vilda Breivyte BuhsUtvalg:Kriterier for utvelgelse av pasienter er at de er over67 år, har diagnosen demens og skårer 2 på KDV –(Klinisk demens vurdering) dvs. moderat demens. Itillegg må de ha språk og kunne uttrykke seg. Deter tenkt at utvalget skal bestå av ti personer sombor i eget hjem, omsorgsbolig eller i sykehjem ienten en by – eller landkommune.Status:Fort tiden pågår analyse av data. Arbeidet erplanlagt ferdigstilt i 2010.Foreløpige refleksjoner:• Hva er forholdet mellom brukermedvirkning/deltakelse, autonomi og integritet?• Kan trygghet være viktigere enn deltakelse forpersoner med demens og deres familier?• Det er stor variasjon med hensyn til hvorpersoner med moderat demens befinner seg itiltakskjeden. Hvor avgjørende er familiens støtteog hjelp?• Samarbeidet mellom familien og offentligehjelpere er så mangt. Hvordan kan en komme fremtil gode samarbeidsmodeller slik at ansatte ogpårørende spiller på lag?• Kjennskap til pasienten er en viktig forutsetningfor å kunne legge forholdene til rette fordeltakelse. Ansatte på skjermet enhet ser ut til åkjenne sine pasienter (og har mer kunnskap omdemens) enn de som jobber i hjemmesykepleienog på dagsentra.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo5

Psykisk helseetter hjerneslag:Utvikling av en modell forpsykososial rehabiliteringforskningMarit Kirkevold, professor,Institutt for sykepleievitenskap oghelsefag, UiO“Funnene i prosjektet viste at deter et stort behov for et slikt tilbud.”På tross av at de psykososiale konsekvensene avet hjerneslag er veldokumenterte, er det utvikletfå rehabiliteringsprogram som setter hovedfokuspå den psykososiale rehabiliteringen etter ethjerneslag. Hensikten med prosjektet var å utvikleog pilotteste et rehabiliteringsprogram som haddesom formål å styrke deltagernes mestring av depsykososiale konsekvensene og derigjennomfremme den enkeltes psykiske velvære oglivskvalitet. Afasirammedes spesielle utfordringerknyttet til å motta tilpasset psykososial oppfølgingutgjorde et eget fokus.Prosjektet ble gjennomført i tre faser i periodenaugust 2006 til januar 2009. I fase I ble det utvikleten intervensjonsmodell på bakgrunn av tidligereforskning og i samarbeid med faglige eksperterog pasient- og pårørenderepresentanter. I fase IIble intervensjonen prøvd ut med 25 slagrammedemed nylig gjennomgått hjerneslag. Trettenslagrammede uten språkproblemer og syvslagrammede med afasi deltok i individuelle forløp.Fem slagrammede uten språkproblemer mottok etgruppebasert tilbud. Grunntanken og metodikkenvar den samme i alle tre administrasjonsmåtene.Intervensjonen besto av 8 møter fordelt over enseksmåneders periode. I fase III ble intervensjonengrundig evaluert gjennom dybdeintervju med deslagrammede som deltok i programmet (og evt.pårørende), fokusgruppeintervju og loggnotaterfra intervensjonspersonalet, intervju medsamarbeidende helsepersonell og strukturerteintervju med standardiserte måleinstrumenter.Funnene i prosjektet viste at det er et stortbehov for et slikt tilbud. Deltagerne opplevdeat rehabiliteringstilbudet bidro med støtte,mulighet for å sette ord på egen situasjon,veiled ning, trygg het, bekreftelse, ny kunn skap,handlingsberedskap, opprettholdelse av håp ogmotivering/utfordring til å arbeide videre medtilpasning i en prosess som opplevdes krevendefor de fleste. Intervensjonspersonalet opplevderollen som ny og spennende og opplevde også atde slagrammede hadde glede og nytte av tiltaket.Prosjektet har generert et nyttig erfaringsgrunnlagog datamateriale for å kunne videreutvikle et godtpsykososialt rehabiliteringsprogram. I det viderearbeidet vil materialet bli grundigere analysertmed henblikk på revisjon av den skissertemodellen. Vi vil klarlegge de særlige utfordringeneknyttet til å gjennomføre intervensjonen i gruppenslagrammede med afasi, for å tilpasse denenda bedre til denne gruppens behov og søke åintegrere de positive opplevelsene og nytteverdiensom fremkom i det individuelle opplegget og igruppeformatet.6Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo

Aldring og ensomhetfoto: Ingvild HunsrødJulianne Cheek,forskningProfessor, Institutt forsykepleievitenskap og helsefag, UiOProsjektleder: Professor Julianne CheekProsjektmedarbeidere: Førsteamanuensis SolveigHauge og professor Marit KirkevoldBakgrunnEnsomhet er et fenomen som er krevende å forskepå, blant annet fordi ensomhet er vanskelig ådefinere. Både i dagligtale og innen forskningblir ensomhet og det å være alene brukt om hverandre, slik at der blir uklart hva en faktisk utforskereller snakker om.Det er gjennomført flere studier om eldreog utbredelse av ensomhet både nasjonaltog internasjonalt: Resultatene fra disseundersøkelsene er imidlertid svært sprikende.Noen studier viser at bare 6-7 % av eldre over 65 åroppleveren ensomhet, mens andre viser at så myesom 49 % opplever ensomhet. Det er gjennomførtsvært få kvalitative studier der eldre kan beskriveog nyanser hvordan de erfarer ensomhet.Hensikt og forskningsspørsmålHensikten med dette forskningsarbeidet er derforå utforske hvordan eldre beskriver ensomhet.Spørsmål som blir belyst er: Hva er eller kanensomhet være? Hva kan årsakene til ensomhetvære? Hvordan kan eldre takle en eventuellensomhetsopplevelse?Metode og utvalgDet er foretatt kvalitative dybdeintervjuer medeldre mennesker over 67 år. For å kunne deltai studien måtte de være villige til å snakke omensomhet, men de trengte ikke å definere segselv som ensomme. Respondenten er valgt utfra prinsippet om maksimal variasjon i alder,helsestatus, boligforhold og sivil status.Utvalget består av totalt 30 eldre, 21 kvinner ogni menn, som varierte i alder fra 70 til 97 år. Nibodde i sykehjem, fire i omsorgsboliger og 17 iprivate boliger. Tre av respondentene var gift, firevar ugifte, tre skilte og de resterende 20 var enkereller enkemenn.ProsjektstatusProsjektet startet opp våren 2006. Datasamlingenble gjennomført høsten 2006 og våren 2007.Planlagt sluttdato var utgangen av 2008. Tovitenskaplige artikler er under arbeid og planleggesferdigstilt til sommeren 2009.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo7

Eldre på flyttefot:Overgang fra sykehus til kommunalepleie- og omsorgstjenesterPresentasjon av prosjektet:Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA, Høyskolen i Gjøvik og Institutt forSykepleievitenskap og Helsefag ved Universitet i Oslo. Prosjektet ledes av Professor Tor Inge Romøren(NOVA og Høgskolen i Gjøvik) og er finansiert av Norsk Forskningsråd (NFR).8forskningChristina Foss1.amanuensis, Institutt forsykepleievitenskap og helsefag, UiOOverføring av pasienter fra sykehus til kommunalehelsetjenester byr ofte på betydeligekoordineringsproblemer. Dette gjelder spesielteldre pasienter. En markant økning i antallet eldrekombinert med stadig kortere liggetid gir problemerfor eldre pasienter som varig nedsatt funksjons- oghelsetilstand og hyppige re-innleggelser. Det antasat det å bedre samarbeidet mellom tjenestenivåenevil kunne gi store fortjenester både når det gjelderpasientenes tilfredshet, medisinsk resultat ogkostnader. Det er imidlertid lite forskningsbasertkunnskap relatert til karakteristikker av pasientflytpå tvers av sykehus og kommunal sektor hos eldrepersoner over 80 år. Hovedfokuset for prosjektet eroverføringsprosessen av eldre pasienter (80+) frasykehus til kommunehelsetjenesten i den hensiktå avdekke faktorer som påvirker samarbeid mellomde ulike sektorene. Tidligere forskning har vist atde største utfordringene er knyttet til geriatriskeog psykiatriske pasienter. Eldre pasienter stårfor halvparten av sykehusforbruket i Norge, oggruppen har ofte sammensatte hjelpebehov.Dette er også den pasientgruppen som oftesthar behov for kommunale helsetjenester ettersykehusopphold.Prosjektet vil utvikle kunnskap ut fra 3 ulikeinnfallsvinkler og består derfor av 3 delprosjekt:1. En beskrivelse av pasienters og pårørendeserfaringer med prosessen.2. Et organisatorisk perspektiv med fokus påbarrierer mellom tjenestenivåene.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo3. En kartlegging av den totale pasientflytenfra somatiske sykehus til kommunal pleie- ogomsorgstjenester.Delprosjekt 1: BrukerperspektivetGruppe for eldreomsorgsforskning (GEOF) haransvaret for innsamling og analyse av data knyttettil pasienter og pårørendes erfaringer. Dennedelen av prosjektet baseres på både kvalitative ogkvantitative data.Utfordringen for personell involvert iutskrivings prosessen er å sikre at overgangenskjer på en god måte for hver enkeltpasient. Dette forutsetter blant annetat en identifiserer pasientenes ønsker, involvererufor melle omsorgspersoner, og at samarbeidmel lom de ulike tjenestenivåene er godt. I følgebåde helselovgivning og etiske retningslinjerskal pasientens ønsker og behov vektlegges. Forå gjennomføre forbedringer trenger vi forskningsom fokuserer på pasientenes erfaringer iutskrivingsprosessen. I delprosjekt 1 er detpasientenes og den eldre pårørende sine erfaringersom er fokus.Hensikt og forskningsspørsmålDen overordnede hensikten med delprosjektet erå utvide vår kunnskap om eldre pasienter og derespårørendes erfaringer med utskrivingsprosessen,med særlig fokus på brukermedvirkning. Måleter å synliggjøre hvordan eldre personer oppleverutskrivingsprosessen med tanke på tilretteleggingi hjemmet/ i sykehjem, ventetid, infor masjon,mulig heter for medvirkning, kommunikasjon ogpårørendes rolle. Vi vil også undersøke om muligsamvariasjon mellom disse faktorene og typesykehusavdeling og hjemkommune pasientenkommer fra, geografiske avstander, den eldressykdom og funksjonsnivå og om vedkommendekom hjem eller til et sykehjem.

MetodeDatainnsamlingen foregår ved personlig intervjuav pasienter over 80 år fra 67 kommuner ogbydeler knyttet til 14 ulike sykehus. Halvpartenav pasientene er overført til sykehjem, halvpartentil hjemmet med kommunale tjenester. I tilleggintervjues pasientens nærmeste pårørendeper telefon. Data innsamles gjennom bruk avet intervjuskjema som er utviklet på grunnlagav forutgående litteraturstudier og kvalitativeintervjuer med eldre og pårørende gjennomført i etannet prosjekt.Pasienter i målgruppen blir rekruttertfortløpende etter overføring fra sykehus vedat hjemmetjenesteleder og sykehjemsledertar kontakt med de pasientene som blir ansettå være helsemessig i stand til å intervjues.Pasientene forspørres både muntlig og skriftlig.Pasientene orienteres og gir eventuelle tillatelsetil at også den de oppgir som deres nærmestepårørende kan intervjues om sine erfaringermed overføringsprosessen. Dersom pasientensier seg villig til å delta, blir intervjuer kontaktet.Intervjuene finner sted ca 14 dager (fra 1-3uker) etter utskrivelse fra sykehus. Pasientene“Målet er å synliggjøre hvordaneldre personer oppleverutskrivings prosessen med tanke påtilrettelegging i hjemmet/ i sykehjem,ventetid, informasjon, mulig heterfor medvirkning, kommunikasjon ogpårørendes rolle.”intervjues i hjem/sykehjem, pårørende per telefon.Det er beregnet ca. 30-40 minutter per intervju.Intervjuskjemaene er i hovedsak strukturerte.Noen spørsmål er imidlertid åpne.TidsromProsjektet har en tidsmessig ramme på 5 år fra2007-2010. I delprosjekt 1 startet datainnsamlingeni oktober/november 2007 til og avsluttes juni2009. Innen avlutning av datainnsamlingen vil viha foretatt godt over 400 intervju med pasienter ogpårørende. Publisering av funn vil skje både skriftligi internasjonale og nasjonale tidsskrift og muntligbl.a. gjennom egne seminarer hvor erfaringer fraprosjektet presenteres for interesserte.(Så følg med!)foto: Ingvild HunsrødFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo9

Depresjon ved demenshos pasienter i sykehjemfoto: Vilda Breivyte BuhsMaria Lage Barca, psykiater/stipendiat, Nasjonaltkompetansesenter for Aldring og Helse ved OsloUniversitetssykehus, UllevålGeir Selbæk, psykiater PhD,Sykehuset - InnlandetforskningProsjektet startet i januar2007 og er en fortsettelse avprosjektet ’psykiatrisk sykdomblant sykehjemsbeboere’.Prosjektet støttes av StiftelseHelse- og rehabiliteringgjennom Nasjonalforeningen forfolkehelsen.Knut Engedal, professor dr.med,Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helseved Oslo Universitetssykehus, Ullevål10Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo

BakgrunnOm lag 70 000 personer lider av demens i Norge.Av dem bor 30 000 i sykehjem, hvor forekomstenav demens er 80 %. Nesten alle disse har endretatferd og/eller psykiatriske symptomer. Depresjoner vanligst og i følge internasjonale undersøkelserhar om lag 40-50 % av alle personer med demensnoen tegn til depresjon, mens om lag 20 % harså sterke symptomer at de har en depressivlidelse i tillegg til demens. Personer som har bådedepresjon og demens har en dårlig prognose medhensyn til levetid og livskvalitet. Depresjon hospersoner med demens kan imidlertid behandles ogdet er derfor viktig å stille en depresjonsdiagnoseog starte behandling. Dette skjer dessverre forsjeldent.Hensiktene med studien er:1) å undersøke forekomst av depresjon hossykehjemsbeboere og studere hvorvidtsymptomer på depresjon er avhengig avdemensgrad,2) å undersøke hvilke faktorer som er assosiert tildepresjon,3) å undersøke prognosen hos dem meddepresjon etter ett år og4) å evaluere pålitelighet og gyldighet til Cornellskala for depresjon, som er den hyppigst brukteskala for å vurdere depresjon hos personer meddemens.Deltagere rekrutteres fra et tilfeldig utvalg sykehjemi små, mellomstore og store kommuner i Oppland,Hedmark, Vest- og Aust Agder. I alt 1165 pasienterer inkludert i hovedstudien. I studien av Cornellskalaens pålitelighet og gyldighet inkluderestil sammen 240 til 300 pasienter fra sykehjem,alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger.MetodeStudien er en longitudinell observasjonsstudie somgår over 5 år med observasjoner av psykiatriskesymptomer ved inklusjonstidspunktet, etter 1, 2,5og 5 år. I denne studien av depresjon brukes data frainklusjonstidspunktet og ved 1 års oppfølging. Datasamles inn av 19 sykepleiere som har fått grundigi bruk av standardiserte måleinstrumenter somKlinisk Demens Vurdering (KDV), NevropsykiatriskInstrument (NPI), Cornell skala for vurderingav depresjon (CSDD), et instrument som målerpersonlig ADL og et enkelt instrument som målergenerell helsetilstand. I tillegg registreres data frapasientens journaler og kardeks, fra persondatatil bruk av legemidler og tidligere og nåværendesykdomsdiagnoser. I studien av Cornell skalaenspålitelighet og gyldighet brukes flere andremåleinstrumenter som Mini Mental Statusevaluering og et mål for livskvalitet. Pasientenblir i denne del studien undersøkt av en psykiater,som setter en depresjonsdiagnose uavhengigav informasjon som er samlet inn med Cornellsskalaen.foto: Ingvild HunsrødFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo11

Livsstilsprogramfor hjemmeboende med hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA)12forskningAnne Lund, ergoterapeut/stipendiat,Oslo Universitetssykehus,UllevålMona Michelet, ergoterapeut, OsloUniversitetssykehus,UllevålTorgeir Bruun Wyller, prof. dr.med,Oslo Universitetssykehus,UllevålUnni Sveen, ergoterapeut dr.philos,Oslo Universitetssykehus,UllevålI januar 2007 startet et forskningsprosjekt forhjemmeboende med hjerneslag eller transitoriskiskemisk anfall (TIA) ved Oslo Universitetssykehus,Ullevål. Prosjektet støttes av Helse Sør-Øst ogNorske Kvinners Sanitetsforening.Bakgrunn60 -70 000 nordmenn lever med senvirkningeretter hjerne slag. Depressive symp tomer, angst,sosial iso lasjon og uro antas å ramme mellom 20og 60 %. Vi vet lite om egnete tiltak for personeri senfaserehabilitering som opplever nedsatttilfredshet, sosial isolasjon, depresjon og angst fornye hjerneslag.Hensikten med studien er å evaluere effektpå trivsel, aktivitet og sosial deltagelse avet livsstilsprogram for hjemmeboende medhjerneslag/TIA.Deltagere rekrutteres fra Oslo Universitets sykehus,Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i OsloAker og Ullevål, Akers hus universitets sykehus,Lovisen berg Diako nale sykehus, Diakon -hjemmet syke hus og Sykehuset Asker ogBærum. Deltagerne må være minst 65 år ogha hatt et lettere til moderat hjerneslag/TIA.Pr mars 2009 er 115 deltagere inkludert. Måleter 140 deltagere slik at det blir 70 pasienter iintervensjonsgruppen og 70 i kontrollgruppen.MetodeUndersøkelsen gjennomføres som enrandomisert kontrollert studie. Alle somsamtykker til deltagelse tilbys trimgruppe 1gang ukentlig. Intervensjonsgruppen tilbysi tillegg deltagelse i livsstilsprogrammetsom også foregår i grupper 1 gang ukentlig.Livsstilsprogrammet er inspirert av enmetode utviklet i USA og tilpasset norskeforhold, men ikke prøvd ut for personer medhjerneslag. Innholdet i programmet vektleggerdeltagerorientering, erfaringsutveksling ogdidaktisk tilnærming. Tidligere studier i USA,England og en pilotstudie ved Ammerud i Oslo harvist at livsstilsprogrammet bidrar til trivsel, sosialdeltagelse og opplevelse av bedre helse.Eldresentre er arena for gjennomføring avgruppene og foregår over 9 måneder. Trim ledes aven frivillig ved eldresentret. Livsstilsprogrammetledes av en ergoterapeut. Pr april 2009gjennomføres trimgrupper og livsstilsprogram vedde fem eldresentrene; St Hanshaugen, Manglerud,Ammerud, Røa og Bekkestua.BetydningProsjektet vil gi kunnskap om hvorvidt livsstilsprogrammetfremmer sosial deltagelse og trivseli hverdagen og forebygger sosial isolasjon ogdepressive symptomer hos hjemmeboendemed hjerneslag. Undersøkelsen kan ogsåbidra til at helsepersonell gir tilbud i tråd medforskningsbasert praksis til denne gruppen.Prosjektet vil også gi kunnskap om samhandlingmellom sykehus og eldresentre.

PRADA-studien-Pharamacist-initiated Reduction of Anticholinergic Drug Activity.foto: Ingvild HunsrødEn pågående studie der vi tilstreber å redusere uheldige antikolinergebivirkninger hos sykehjemspasienter ved tverrfaglige legemiddelgjennomgangermed farmasøyt, lege og sykepleier.forskningHege Kersten,farmasøyt, Oslo Universitetssykehus,UllevålI Norge er det ca. 40 000 sykehjemsbeboere med engjennomsnittsalder på 84 år. Det anslås at ca. 80% av beboerne er demente og sykehjemsbeboerebruker gjennomsnittlig 6-8 legemidler daglig.Eldre og demente pasienter er mer utsatt for å fåantikolinerge bivirkninger av legemidler. Detteskyldes aldersrelaterte og patofysiologiskeforandringer som påvirker både hva kroppen gjørmed legemidlene (farmakokinetikken) og hva lege -midlene gjør med kroppen (farmako dynamikken).Antikolinerge bivirkninger kan medføre redusertekognitive funksjoner som hukommelse ogorienterings evne samt bl.a. synsforstyrrelse,munntørrhet, forstoppelse og urinretensjon.Det finnes flere observasjonsstudier som viserat samtidig bruk av mange legemidler medantikolinerge bivirkninger medfører redusertekognitive og motoriske funksjoner samt øktpleiebehov hos eldre og demente pasienter.I PRADA-studien forsøker farmasøyt og lege isamarbeid å redusere bruken av legemidlersom kan gi disse uheldige bivirkningene hossykehjemspasienter med ingen, lett ellermoderat demens. De kliniske effektene av åredusere den medikamentelle antikolinergebelastningen måles ved hukommelsestesterog munntørrhetstest på pasientene før og etterlegemiddelgjennomgangene. I tillegg målervi den antikolinerge aktiviteten i pasientenesserum. Studien er kontrollert slik at halvparten avpasientene havner i en placebogruppe.De kliniske effektene av å redusere denmedikamentelle antikolinerge belastningen harikke vært undersøkt på denne pasientgruppentidligere. Vi håper derfor at prosjektet vilgi sterkt etterspurt kunnskap om rasjonelllegemiddelbehandling av skrøpelige gamlepasienter.Vi startet å inkludere pasienter i oktober 2008 også langt har 53 pasienter fordelt på 12 sykehjemi Oslo og Akershus blitt med i PRADA-studien.Vi ønsker å inkludere totalt 80-100 pasienter.Alle sykehjemmene som har deltatt i studienhar vært svært positive til at farmasøyt og legekan samarbeide om de farmakoterapeutiskeutfordringene som ligger i legemiddelbehandlingenav sykehjemspasienter. Det er ingen faste stillingerfor kliniske farmasøyter i norske sykehjem per i dagog vi håper prosjektet vil belyse at klinisk farmasikan være et kvalitetshevende tiltak i en stadig merutfordrende sykehjemsmedisinsk hverdag.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo13

Forskning ved OslouniversitetssykehusUllevål, Geriatrisk avdeling,seksjon for forskning og utdanning14forskningAnne Garmark,forskningskoordinatorUllevål, Geriatrisk avdelingOm geriatriGeriatri er den medisinske spesialiteten som særligbeskjeftiger seg med sykdom som oppstår hosgamle. I Norge er geriatri en ”grensespesialitet”av indremedisin, det vil si at for å kunne blispesialist i geriatri, må man først være spesialisti indremedisin. Geriatri har også berøringspunktermed fag som psykiatri, allmennmedisin, nevrologiog rehabilitering.Geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus,UllevålGeriatrisk avdeling ble åpnet 17. november 1952,som landets første geriatriske sykehusavdeling.I 1983 ble avdelingen tildelt landets førsteprofessorat i geriatri og ble dermed enuniversitetsavdeling. Avdelingen har viktigeoppgaver innen undersøkelse, behandlingog rehabilitering av eldre pasienter, samtstudentundervisning og forskning.Forskning ved Geriatrisk avdeling, seksjon forforskning og utdanningVår enhet består av 2 professorer og ca 15stipendiater som arbeider med forskning ogunderviser studenter hovedsakelig i 11./12.semester. Vi har også etablert fjernundervisningannen hver tirsdag som et tilbud til de sykehussom har geriatrisk virksomhet. Undervisningenforegår ved at alle deltakerne kobles sammen iet telefonmøte og ser samtidig på lysbilder påsine respektive datamaskiner. I tillegg er det tomedarbeidere som arbeider med administrasjon.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i OsloVår forskning prioriterer 5 hovedområder:• Demens og alderpsykiatri• Hjerneslag• Delirium (”akutt forvirring”) og akuttgeriatri• Fall, balanse og gangforstyrrelser• Kreft hos gamleForskningen ved vår avdeling, er samlokalisertmed Nasjonalt kompetansesenter for aldring oghelse.Hovedvekten er lagt på klinisk og epidemiologiskforskning. I tillegg har vi noe kompetanseinnen kvalitativ forskningsmetode. Våreforskningsprosjekter finnes nærmere presentertpå vår hjemmeside www.med.uio.no/ulleval/geriatriVi arbeider ellers for oppbygging av forskningsnettverki Geriatrisk forskning i Norge. Senest nå20. og 21. april, ble Den tredje norske kongresseni geriatri arrangert i Gamle Logen, i Oslo, i tilleggtil konferanser og seminarer gjennom året. Vedoppbygging av forskningssamarbeid, vil ogsåforholdene ligger bedre til rette for konkreteforskningsprosjekter for veiledning av høy kvalitetder hvor det ikke er etablert noe forskningsmiljø,og for en mer dynamisk utveksling mellomforskningsmiljøene og de kliniske miljøene. Viønsker også å forbedre kvaliteten på medisinsketjenester og pleie- og omsorgstilbudet i sykehjem,ved blant annet kvalitetsregistre, som også vilkunne gi interessante forskningsdata, samt flerenye akademiske stillinger. Vi ønsker å bidra tilat unge leger og annet helsepersonell oppnår enkombinert vitenskapelig og klinisk kompetanse igeriatri.

Prosjekter på Undervisningssykehjemmet i Oslofoto: Vilda Breivyte BuhsLommeparlørenLommeparløren ble utviklet som et samarbeidmellom FoU-avdelingen og resten av sykehjemmet.Det er en ordbok for dem som ikke har helsefagligutdannelse eller som er dårlige i norsk og somjobber på sykehjem. Lommeparløren ble tildelt 2.plassen i Oslo kommunes Utviklingspris 2008. Dener trykket opp i tre opplag og spredd til sykehjemi hele landet. Lommeparløren kan bestilles fraForlaget Aldring og Helse.DemensfyrtårnUndervisningssykehjemmet i Oslo er sammenmed to andre sykehjem utpekt til å være”Demensfyrtårn”. Bakgrunn for prosjektet erDemensplan 2015 «Den gode dagen» utgitt avregjeringen og handlingsplan «Glemsk, men ikkeglemt» utgitt av Helsedirektoratet. Vi har fått etsærskilt ansvar for å ha fokus på miljøbehandling.Prosjektmedarbeider: Christina Johannessenchristina.johannessen@sye.oslo.kommune.noKlinisk etikk-komité i kommunehelsetjenestenProsjektets formål er å å øke ansattes bevissthetrundt verdispørsmål og gjøre dem i stand til åidentifisere, analysere og om mulig løse etiskedilemma.GjennombruddsprosjektetDen Norske Legeforening inviterte i alt 24 sykehjemtil å delta i et landsomfattende, tverrfaglig kvalitetsforbedringsprosjekt,og vi valgte å fokusere påhvordan forbedre dokumentasjon i sykehjem. Viøkte bruken av Gerica med 300% i løpet av 2008og har innført årlige dokumentasjonsuker hvor detgis opplæring til alle ansatte.Kontaktperson: Rolf Gundersenrolf.gundersen@sye.oslo.kommune.noFrie midlerFrie midler er et ledd i vårt arbeid med å sprekompetanse- og fagutviklingsarbeid til sykehjemi Oslo og omegn. Gjennom konferansene leggervi til rette for erfaringsutveksling blant ansatte påsykehjem. Den siste konferansen ble holdt i april2009 og hadde over 200 deltakere.Kontakt: fou.abr@sye.oslo.kommune.noVidereutdanning i rehabilitering for hjelpepleiere,omsorgsarbeidere og aktivitørerVidereutdanningen i rehabilitering var et samarbeidmellom Helse- og velferdsetaten i Oslo, NKSFjernundervisning og Undervisningssykehjemmeti Helseregion øst.Les mer på www.sye.oslo.kommune.no/kekkKontaktperson: Anne Jesperud Kittelsenanne.kittelsen@sye.oslo.kommune.noFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo15

Fagnytt utgis av Undervisningssykehjemmet i Oslo,Abildsø bo- og rehabiliteringssenter