Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

Stavanger Museums Årbok, Årg. 94(1984), s. 81-118Bjørn S. BergVern av edellauvskog i RogalandVern av 22 edel[auvskogomrfider-vedtatt av RegjeringenRegjeringen vedtok ved kgl. res. 21. desember1984 vern av 1 landskapsvernområdeog 22 naturreservater for edellauvskogi Rogaland. Vernevedt, '1 k et erbasert på «Utkast til verneplan for edellauvskogi Rogaland, Fylkesmannen iRogaland 1979», og som ble sendt tilhøring til berørte parter i fylket i 1980.Miljøverndepartementet har senereinnhentet uttalelser fra berørte partersentralt. og har på bakgrunn av dettefremmet det endelige verneforslaget. Tilsammenutgjør reservatene 2.3 km' oglandskapsvernområdet 1.8 km'. Følgendeområder er fredet:Gjuvastøl naturreservat i SaudakommuneVikaneset naturreservat i SaudakommuneØrland naturreservat i Suldal kommuneBarkeland naturreservat i SuldalkommuneAksdal naturreservat i Tysvrcr kommuneEikåsen naturreservat i Finnøy kommuneMoldfall naturreservat i HjelmelandkommuneFisterfjell naturreservat i HjelmelandkommuneMålandsdalen naturreservat iHjelmeland kommuneVatland naturreservat i Strand kommuneTau naturreservat i Strand kommuneHeggheimsfjell naturreservat i StrandkommuneHaga naturreservat i Sola kommuneGausel naturreservat i StavangerkommuneTaksdal (Sæland) naturreservat medUrådalen landskapsvernområde i TimekommuneMossige naturreservat i Time kommuneForeknuten naturreservat i BjerkreimkommuneRabali naturreservat i Hå kommuneDrangsdalen naturreservat i LundkommuneSkåland naturreservat i Lund kommuneRckcdal naturreservat i SokndalkommuneMålsjuvet naturreservat i Sokndalkommune6. Stavanger hluwum

Bakgrurzrzen for vernevedtctketIlopet av de siste 15-20 år er en blittoppmerksom på at en rekke av de opprinneligenaturtyper som finnes i Norgeer i ferd med å forsvinne pa grunn avulike menneskelige aktiviteter. For åhindre at dette skjer har offentlige myndigheterog en rekke organisasjoner desenere år nedlagt betydelige ressurser i åskaffe oversikt over naturområder ogforekomster som det har vrert viktig åverne.Edellauvskogen i Norge utgjor dennordligste utløperen av denne sjeldne ogkravfulle skogtypen, som forøvrig har sinstarste utstrekning i den temperertelauvfellende skogsone ellers i verden.Dcnne sonen med sommergrønnlauvskog finnes nesten ikke på den nordligehalvkule. siden den sydlige halvkulehar fA landområder med så utpreget forskjellpå sommer og vinter. Vanligvisvokser den sommergrønne lauvskogen iet belte mellom den 30. og 50. nordligebreddegrad, men som en følge av Golfstrammensinnflytelse forskyves grensennoe nordover i Nordvest-Europa, f.eks. iSkandinavia til den 60. breddegrad.Siden edellauvskogens nordligsteutløpere nettopp befinner seg i Norge,bar vi vise et internasjonalt ansvar ved ibevare et representativt utvalg som kangi et variert bilde av våre edellauvskogsressurser.Statens Naturvernråd ble tidlig klarover betydningen av vern av edellauvskog.Rådet besluttet derfor alleredei 1966 å utarbeide en landsplan for edellauvskogreservaterfor derved å få enoversikt over hvor sjeldne de ulike typerav edellauvskog var i nasjonal, skandinaviskog europeisk sammenheng og hvormye som burde bli vernet.I samarbeid med IBP-CTISilva (Detinternasjonale biologiske program i regiav UnescoIFN) satte Statens Naturvern-råd i 1972 i gang en kartlegging ogregistrering av plantesamfunnene i edellauvskogover hele landet.For Rogalands vedkommende skjeddedenne unders~kelsen sommeren 1973.1975 og 1978. og rapportene fra registreringeneforelå i desember 1974 (Korsmo,H. 1974: Naturvernridets landsplan foredellauvskogreservatcr i Aust-Agder,Vest-Agder og Rogaland), april 1976

(Korsmo. H. 1976: Edellauvskoginvente- kesmannens planarbeid. 26 av disseringer i Vestfold. Telemark. Aust-Agder, områdene ble av fylkesmannen foreslåttVest-Agder og Rogaland 1975) og fredet etter natunrernloven, mens detnovember 1978 (Edellauvskoginventerin- endelige resultatet er blitt vern av 22ger i Vest-Agder, Rogaland, Sogn og områder.Fjordane og More og Romsdal 1977178).55 edellauvskogområder ble i dissefagrapportene beskrevet som verne- Hva er edellauvskog?verdige, og har dannet grunnlaget for fyl- Med edellauvskog menes v;inligvis stabileFig. 2. Kiirtct viser et forsok p& en mer detaljert inndeling av Sentral-, Øst- og Nord-Europli i vegetasjonssoner.I. Arktisk sone. . Alpinc belter. 2. Suh-;ilpine-montanr belter i SØrlige fjell. 4-8. Borcale soner: 4.Sub-alpin hj63rkeskog i Skandane og Island. 5. Skogtundra. 6. Nordlig borcal barskog. 7. Sentral borealbarskog. X. Sfirlig borcal barskog. 9. Borco-ncmoriil sone. 10. Bj~rk-ospeskog i V.-Sibir. 11-12. Nemoralsone. 13-15. Skogstcppc og steppe. 16-17. Hiilvc3rkcn. 18. Nord-atlantisk bv- og furuskog. (Frli Sjors 1963).

LI ND ALM HASSEI. LBNNTilia mrdara Ulniirs xlahra Coylra orvllatin A cer plaratioitl

fulle moser. Bøk og eik kan imidlertidklare seg med mindre næringsrikt jordsmonn.I landsplanen for edcllauvskogreservaterhar en utvidet edellauvskogbegrepettil også å omfatte stabile vegetasjonstypermed mandelpil (Salix triatidra), svrirtor(A1ttli.s glurinosa), gråor (Altt~tsincana) og hegg (Pritnlcs pudrts) pånæringsrik mark.Edellauvskogtyper i RogulutidFolgende edellauvskoger er registrert iRogaland og de fleste omfattes av vernevedtaket(Etter Korsmo).Svarror-.rrruttdskog (Lysinachio-Alrteritm(glitlittosue))Svartor-strandskogen finnes på mineraljordmed høy og skiftende vannstand dernæringsrikt grunnvann presses opp vedstrandkanter og i bekkedaler. Ut pA sommerenkan imidlertid marka være gansketørr. I denne skogtypen som ernæringskrevende finner en ofte en frodigbunnvegetasjon. Omsetningen av strøetskjer raskt, og det dannes ikke torv. Forutensvartor er klourt, mjølkerot ogslyngsøtvier karakteristiske plantearter isvartorstrandskogen. Skogtypen finnesved ferskvann og saltvann og er vanliglangs kysten vest til Farsund. Lenger vester den sjelden og forekommer bare fragmentariski Rogaland. Svartor-strandskogener av hoy bonitet og vegetasjonener lite slitesterk.Svarror-suntpskog (Carici (elotigutae)-Alttetitnt (glitritzosae))Svartora går inn i varmekrevende sam-funn på våte og nacringsrike sumpmarker.Typisk for svartor-sumpskogene er at deperiodevis oversvommes eller er megetvåte. Svartor-sumpskognc utvikles bestpå næringsrik dyaktig torv på steder medhøy grunnvannstand. Karakteristiskeplantearter i svartor-sumpskogen er langstarr,myrkongle, gulldusk samt enkelteandre gras- og starrarter. Skogtypen ermest vanlig på Østlandet nord til Rendalenog langs kysten vest til Kristiansand. IRogaland forekommer den bare fragmentarisk.Svartor-sumpskogen er avmiddels bonitet og vegetasjonen er liteslitesterk.Blåber-eikeskog (Po~~itlo-Qttercentm)Blåbacr-eikeskogen er en relativt fattigskogtype. Den er rik på moser og plantersom einstape og engmarimjelle. Blåbzreikeskogenfinnes i de kystnrere strøkenei Sør-Norge. Skogtypen er av middelsbonitet, og vegetasjonen er relativt slitesterk.Blåbær-eikeskog er den vanligsteskogtypen når det gjelder edellauvskog iRogaland.Ldg~irt-eikeskog (Melico-Quercetunt)Skogtypen er forholdsvis rikt utformet,og vokser på nrpringsrik grunn. Lågurteikeskogensvarer til lågurt-granskogenog kjennetegnes ved b1.a. forekomster aven rekke gras og urter. Den kan skillesfra blåbær-eikeskogen ved forekomst avb1.a. vanlig hengeaks, fingerstarr, skogfiolog knolleneknapp. Lågurt-eikeskogenfinnes i de kystnære distriktene i Sør-Norge, og er som bllibzr-eikeskogenrelativt vanlig. Skogtypen har høy bonitet,med en relativt slitesterk vegetasjon.

Smyle-bokeskog (De~cliunip.sio- F(igeI~ini)Denne skogtypen er den mest vanligebakeskog i Norge og finncs pi forholdsvisnreringsrik mark. De typiske bøkebestander åpne søylehaller, uten underbestandog med sparsomt utviklet undervegetasjon.I glisne partier forekommertepper av bøkeforyngelse. I fcltsjiktet erhvitveis mest dominerende scimmen medfugletelg og gaukesyre. Nrir hvitveisenuisner blir det store åpne partier medbrunt lauv. Karakteristiske arter forskogtypen er hårfryrle, maiblom og smylesom trives i den skyggefulle skogen.Skogtypen finnes vcscntlig i Vestfold,men ogsi enkelte steder i Telemark ogAust-Agder.I Rogaland er det registrert noen falokaliteter av denne skogtypen. som harutviklet seg fra plantede frøtrær. Slikeb$kebest;inder synes i dag også å vrere iekspansjon i fylket. Det er imidlertidingen av disse lokalitetene som er blittvernet etter naturvernloven. Smylebøkeskogener av god bonitet og vegetasjonener forholdsvis slitesterk.Grdor-lieggeskog (Altio (iticatia)-Prutreturn)Gråor-heggeskogen er knyttet tilFig. 4. Blåbacr-eikeskog cr den vii~ilig~ic iiv cdellauvskogtypenc i Rogiiliiiid. og kjennetegnes bl.:i ;ivforskjellige mose- og hrcgriciiricr. Foto Sverre Bakkcvig.86

are registrert i et av reservatene (Vikaneseti Sauda).Gråor-askeskog (Alt10 (it?cclnu)-Fruxit~eturn)Gråor-askeskogen finnes i lune bekkedalermed våt og naeringsrik jord. Karakteristiskfor skogtypen er forekomsten aven rekke vårplanter som f.eks. hvitveis.Utover sommeren blir feltsjiktet mer pregetav høyvokste urter. Skogtypen har sinhovedutbredelse på marin leire i Sørøst-Norge og i Trøndelag. Gråor-askeskogener av høy skoghonitet, men vegetasjonener lite slitesterk.Fig. 5. Llguri-eikeskog finnespå næringsrik grunnog er rikere pi gras og urter enn blibær-cikeskogen.Foto:Sverre Bukkevig.nacringsrik jord i oversvømmclsesområderved elver og større bekker med variabelvannføring. Foruten gråor og hegg erskogstjerneblom, strutseving og andrebregner karakteristiske for skogtypensom for øvrig også inneholder en del høyvokstegras og urter. Gråor-heggeskogenfinnes spredt i de lavereliggende deler avlandet helt nord til Finnmark. Skogbonitetener høy. men vegetasjonen er liteslitesterk. På Vestlandet kan en finneområder med sterkt beitemodifisert gråorskog.hvor heggen holdes nede. Gråorheggeskoger sjelden i Rogaland. og erFig. 6. Smyle-bbkeskogcn er ofte preget av åpnesbylehaller, og svarrt sparsomt feltsjikt pga. litenlystilgang. Foto: Bj6rn S. Berg.87

Fig. 7. Grhor-heggeskog er knyttet til nxringsrik og fuktig jord. og inneholder foruten grhor og hegghoyvokstc gras, urter og bregner. Foio: Sverre Bakkevig.I Rogaland er denne skogtypen sjelden,og forekommer bare i et av reservatene(Gjuvast~l i Sauda).Svartor-askeskog (Altto-A ceri- Fraxitzentm)1 vintermilde og nedbørrike strøk påVestlandet erstattes gråor-askeskogsamfunnetav en annen vegetasjonstype medb1.a. svartor istedenfor gråor. I sterktkulturpåvirkede områder er samfunnetofte grasdominert og uten nevneverdigeinnslag av ask. Svartorskog pa fastmarker godt utviklet i Rekedal og Målsjuvet iSokndal, og deler av disse områdene kanvære beitemodifiserte svartor-askeskoger.De pliintesosiologiske forhold omkringdette er imidlertid kompliserte og forlite utredet. Oreskoger på fastmark pisørvestlandet kiin vrcre varianter av intermediæreskogtyper. og det er uklart ihvilken grad de er kulturstimulert.Alm-litideskog (Ulttio-7ilierum)Alm-lindeskogen finnes i Sør-Norgc påvarme kalk- og nrcringsrike lokaliteter.gjerne på ur og skredjord under bratteberg. På lokalklimatiske gunstige steder

Fig. 8. Grhor-askcskog-interior. (her rncd innslagav bjerk), kan ha et frodig og velutviklet feltsjikt.Historikk.her rncd h1.a. bringebær iI vcgetasjonshistorisk sammenheng erforgrunnen. Foto SvcrreBakkcvig.edellauvskogene interessante, da de i tid-

Fig. 10. Alm-lindeskogen finnes p& varme kalk- ognzringsrike lokaliteter, ofte pil ur og skredjordunder bratte berg. Foto: Bjern S. Berg.ligere perioder har vuirt mer vanlige ilandskapet enn de er i dag. Vi kan gåtilbake til siste istid for ca. 30 000 årsiden. hvor trolig det meste av landet vardekket av isen.Etter hvert som det ble varmerebegynte isen å trekke seg tilbake. For ca.13 000 år siden lå iskanten langs Jær-kysten,hvor det stedvis ble lagt opp en mektigendemorene. den såkalte Listamorenen.For ca. 12 000 Ar siden ble Jærenisfri, og i en senere klimaforverring bleRa-trinnets markerte ende-moreneravsatt blant annet over munningen avdårligere med høyere nedbør, kjøligeresomre og lengre vintre. Dette resulterte iat et nytt treslag - grana - vandret inn ilandet, og tok over edellauvskogens plassmange steder. Vest for granas utbredelsesområdeble edellauvskogene trengt tilbakeav de ekspanderende lyngheiene.og bare på de klimatisk sett gunstigstelokalitetene klarte edellauvskogen åholde stand mot denne utviklingen.Mange av besttandene er imidlertidsenere gått tapt som følge av menneskenesvirksomhet, også i forhistorisk tid.I dag sitter vi igjen med bare små resterav varmetidas frodige og rike edellauvskoger.Disse restene representerersamtidig verdens nordligste utloperc avdenne naturtypen.

Fig. 11. Lind med sine typiskc hjcrrcformedc blad, hcr i blomst. Foto Bjorn S. Bcrg.A ttdre verneverdierTreslagene som h~rer til i cdcllauvskogenehar i dag relativt liten ~konomiskbetydning i norsk skogbruk. Far i tida vardette forholdet annerledes, det er nok ånevne den store betydningen eika hadde idistriktet som virke til skipsbyggingsindustrien.Ellers regnes flere av de varmekjrcretreslagene som eik, ask, bek ogI@nn til hardvedtreslagene og har betyddmye som brensel opp gjennom tiden.Selv om edellauvskogen i dag har mindreokonomisk betydning for skogbruket.kan den noen steder ha stor verdi ved ettreslagskifte til bartrrer da edellauvskogenstort sett er lokalisert til god mark.Edellauvskog har videre ofte vært lokalisertpå steder med god dyrkingsjord, selvom det i dag i Rogaland er lite edellauvskogigjen på dyrkbar mark.Til edellauvskogene knytter det segogså andre verdier som gjør at det erviktig å ta vare på denne naturtypen.Dyrelivet i edellauvskogene skiller seg p%flere måter fra dyrelivet i andre skogtyper.En av årsakene til dette er edellauvskogenesstore produksjon av plantematerialeog laverestående dyr, f.eks.insekter. Dette gjar at edellauvskogeneer viktige og produktive beiteområder forvilt og biotoper for et srerlig rikt og variertfugleliv.

Edellauvskogene er knyttet til lokalitetermed særlig gunstige klimatiske ogjordbunnsmessige forhold, og en rekkeplante- og dyrearter med spesielle biotopkraver helt eller delvis avhengig avdisse skogtypene. Mange av artene er idag sjeldne. I edellauvskog finner en dessutenspesielle dyresamfunn, særlig avlavere dyreliv (evertbrater) som er avstor vitenskapelig og undervisningsmessigbetydning. Dersom en ønsker åbeholde de sjeldne Økologiske systemerog genetiske ressurser som edellauvskogenei dag representerer, må en s0rgc forat de økologiske forhold ikke endres slikat skogtypenes egenart kan bevares.Fig. 13. De få restene av edellauvskog vi har i dag,har vrcrt utsatt for mange [ormer for menneskeligeinngrep. Her m& eikeskogen virke for hogst ognydyrking. Foio: Sverre Bakkevig.Fig. 12. Det skoglese Jerlandskapei har i eldre tidvært dekket iiv h1.a frodige eikeskogcr.1 mange tilfeller kan bestand av edellauvskogha stor landskaps-estetisk verdi.Dette gjelder både der edellauvskog ersjelden og i distrikter hvor edellauvskogener en karakteristisk del av landskapsbildet.For å verne om variasjonen i naturenog derved opprettholde et variertspektrum av opplevelsesmuligheter erdet derfor viktig å verne om edellauvskogene.I vårt samfunn som er utsatt for enøkende endring og omdisponering av denaturlige Økosystemer er det sccrdelesviktig at det avsettes et nett av referanse-92

Fig. 14. Granplanting har vzrt og er fortsiilt en stortrussel mot edelliiuvskogen. Foto: Bjorli S. Berg.områder som får vxre mest mulig uberørteller bli skjøttet på tradisjonelt vis.For undervisning på alle skoletrinn vildet videre vrrre av betydning A ha adgangtil edellauvskoger. Ved universiteter,høgskoler og fagskoler innen jord- ogskogbruk er disse skogområdene spesieltviktige for undervisningen i botanikk,zoologi, jordbunnslrere og forstlig pleieav cdellauvskog.Vernekriterier og klassifisering avomrkdeneVed prioritering og utvelgelse av edellauvskogområdenehar en lagt vekt påulike vernekriterier som- skogtypenes type- og referanseverdi.- skogtypens sjeldcnhct og betydningsom miljø for sjeldne planter- bestandenes størrelse i areal og dimensjoner- bestandenes jevnhet og utforming forsvrig- andre verneinteresser og muligheter tilå knytte lokiilitetene sammen medandre verneverdige eller vernede områder- graden av negativ kulturpåvirkningeller inngrep forøvrig.På grunnlag av disse vernekriteriene eromrildene delt inn i 3 vernekategorier,hvor det bare er områder fra de 2 førstegruppene som er blitt vernet etter naturvernloven.* * * Svrert verneverdige bestand** Meget verneverdige bestand* Verneverdigc bestandFor oversiktens skyld tas med et oversiktskart(Fig. 18) og en tabell over samtligeedellauvskogområder som i Naturvernrådetslandsplan for edellauvskogområderer blitt registrert og beskrevet som verneverdige(Tabell 1). Deretter gis en oversiktover de områdene som i dag er vernetsom naturreservater (Tabell 2).

Tabell I: Registrerre edellauvskogområder i Rogaland(tegnforklarittg i tekstert side 97. Jfr. også kart side 98.)Lokali- Kartkoor- Vurdering1~1s- Lokalitcis- Konimiinc dinaior Skogtype av onirldcisnummer navn (NGO 150 000) verneverdiGjuvastøl IGjuvastøl I1VikanesetØrlandTysselandsliRopeidLovrafjorden ILovrafjorden I ITysingvatnBarkelandHellaHogganvikAksdalKrabbatveit IKrabbatveit 11LeirangerVestbevardenLandaEikåsenMoldfallFisterfjellFisterMålandsdalenRiskedalsvatnVatlandTauHeggheimsfjellHagaGauselVatneMulafjelletRøssdalenOltedalSiiud;iS;iudaSaudaSuldalSuldalSuldalSuldalSuldalSuldalSuldalVindafjordVindafjordTysvrcrTysvrerTysvrerTysviriFinnøyFinnøyFinnøyHjelmelandHjelmelandI-ljclmelandHjelmelandHjelmelandStrandStrandStrandSolaSolilSandnesSandnesForsiindG jcsdalGl.Gl.Fl.C.G1.EG 1.Fl.B.D.B.C.D.B.C.Gl.B.C.C.B.Al.G1.Fl.Fl.Fl.GI.Fl.B.G1 .Fl.A.F.Gl.G.B.C.Gl.C.C.B.B.G.B.

UrådalenMossigeTjensvollIvesdalVardafjelletForeknutenTengesd;ilRabaliFotlandTengsDrangsdalenKalvcncset IKalveneset I ISkåland ISkåland IlGursliTjellesvikRekedalLindlandÅmotBlåfjellMålsjuvetÅna-siraTimeTimeTimcBjerkreimBjerkreimBjerkreimBjerkreimHåEgersundEgersundLundLundLundLundLundLundLundSokndalSokndalSokndalSokndalSokndalSokndalR.G.C.B.C.G.B.B.B.C.B.C.B.B.C.B.B.C.B.G.Al.B.G.B.G.B.G.B.G.B.F2.Gl.B.B. A.B.F2G.C.Tabell 2:Vernede edellauvskogområder i Rogaland (Jfr. fis I og 18).Lok.nr. Lokaliteisnavn Kommune Areal (da)2 Gjuvastøl naturreservat ......................Sauda 203 Vikaneset naturreservat ..................... .Sauda 215.Suldal 604 Ørland naturreservat .......................10 Barkeland naturreservat .................... .Suldal 2513 Aksdal naturreservat ........................Tysvær 1051% Eikåscn naturreservat ....................... Finnay 4019 Moldfall naturreservat .......................Hjelmeland 1520 Fisterfjell naturreservat ......................Hjelmeland 2522 Målandsdalen naturreservat .................. Hjelmeland 75

24 Vatland naturreservat ....................... Striind 2525 Tau naturreservat .......................... .Strand 8526 Heggheimsfjell naturrcscrvat .................Strand X027 Haga naturreservat ......................... .Sola 2528 Gausel naturreserviit ........................ Stilviinger 5533 Taksdal (Sæland) niiturreservat 2301og Urådalen landsk;ipsvernområde ............ Tinic 183034 Mossige naturreservat ....................... Timc 838 Foreknuten naturrcserviit .................... Bjerkreim 10540 Rabali naturreservat ......................... H4 15543 Drangsdalen naturreservat ................... Lund 31548 Skåland naturreservat ....................... Lund 6050 Rekedal naturreservat ...................... .Sokndal 24554 Mjålsjuvet naturreservat .................... .Sokndal 390Fig . 15 . Vern av edellauvskogen hciyr vcrn av mer enn bare trier . Eikcniuslingcn er cn kjuke soin hurevokser pi gamle råtne eiketrier . Foto Svcrre Bakkcvig .96

Fig. 16. Det er også vikig å verne om edellauvskogene,for å bevare det mangfoldig dyrelivet som erknyttet til dette naturmiljaet. Foto: Bjorn S. Berg.Skogtypene som forekommer i de ulike- - -områdene er markert med følgende bokstaver:A: Svartor - strandskogAl: Svartor - sumpskogB: Blåbær - eikeskogC: Lågurt - eikeskogD: Smyle - bøkeskogE: Gråor - heggeskogF: Gråor - askeskogFl: Svartor - askeskogVernebestemmelserDen verneformen som er benyttet foredellauvskogområdene er naturreservatetter pgf. 8 naturvernloven:«Område som har urflrt, eller tilnærmeturart natur eller utgj~r spesiell naturtypeog som har særskilt vitenskapeligeller pedagogisk betydning eller somskiller seg ut ved sin egenart. kan fredessom naturreservat. Et område kantotalfredes eller fredes for bestemteformål som skogreservat, myrreservat,fugleresemat eller liknende.»For Urådalen som ligger i tilknytningtil Taksdal (Saland) naturreservat er verneformen«landskapsvernområde»benyttet. Her er det landskaps- og kulturverninteressenesom er det viktigste vernemotivet,selv om det også finnes noeedellauvskog innen dette området.Standardbestemmelsene for naturreservatenesom er referert her (jfr. vedlegg)er gjort gjeldende for de fleste avområdene. Disse reglene er imidlertidF2: Svartorskog (på fastmark) Fig. 17. Edelhuvskogene representerer også landskapsmessigekvaliteter, og andre opplevelsesvcr-G: Alm - lindeskog dier det er verdt å ta vare på. Tegning vIRandiGl: AlmeskogWardenar.7. Stavanger Murum 97

Fig. 18. Kart som viser alle edellauvskogområdene som er registrert som verneverdige i forbindelse medNaturvernrådets landsplan for edellauvskogområder.

Fig. 19. I enkelte av eikeskogomr8dcne vil det vxre aktuelt med tynningshogst, for H utvikle storedimensjoner. I de fleste omrhdene bc$r imidlertid naturen 18 *utvikle seg fritt.,, Foto: Sverre Bakkevig.noe forskjellige fra de opprinneligeutkastene som ble presentert da edellauvskogplanenble sendt til høring. Deter nå gitt generell adgang for grunneiernetil ahogstav ved til eget bruk,), jfr. pkt.V,4. For noen få områder er denne generelledispensasjonsregelen utelatt, og detgjelder konkret Rabali, Drangsdalen ogMålsjuvet.For Vatland naturreservat er detvidere gjort en innskrenking i mulighetenetil beiting, på grunn av spesiellebotaniske forekomster.Skj~tselSom det går fram av vernereglene, kanforvaltningsmyndighetene utarbeideskjøtselsplaner og gjennomføre skjøtselstiltak.Med skjøtsel tenker vi her på detiltak som er eller kan bli nødvendige forå fremme formålet med fredningen, ellerfor å restaurere eller forebygge uheldigeinngrep eller slitasjeproblemer.For naturreservater som i prinsippetregnes for den strengeste verneformen,er hovedregelen at naturen skal få utvikleseg mest mulig fritt. I noen typer naturreservater,og kanskje spesieltedellauvskogområder. kan en viss skjetsclimidlertid vise seg å bli nødvendig,avhengig av formålet med fredningen, oggraden av kulturpåvirkning. Dersom den

skogtypen eller bestand man ønsker åbevare ikke representerer en klimaksfase,men et suksesjonstrinn i en utviklingsom er blitt opprettholdt på grunn aven vedvarende kulturpåvirkning, mådenne påvirkningen fortsette. Dette kanvære beiting eller ulike former for hogst.Skjcitsels- eller pleietiltak kan i prinsippetogså være aktuelt i bestander som er i sinklimaksfase, men hvor man ønsker åpåvirke jevnheten, utformingen ellerdimensjonene i bestandet. I enkelte aveikeskogområdene som er vernet er detforeslått forstlig skjøtsel eller tynnings-Fig. 20. For å få fram eik av disse dimcnsjonene. erdet nedvendig med enkelte skjøtselstiltak. Foto:Bjern S. Berg.hogst, for å utvikle fine dimensjoner.Dette er foreslått for å opprettholde ellerutvikle denne type skog, som også bør hasin plass i landskapet. I denne type skogervil det også i enkelte områder være avvitenskapelig interesse å la utviklingen gåsin gang uten skjøtselstiltak, til sammenligningmed skjøttede bestander.Fine eikeskogbestander har vi på Barkelandi Suldal, Aksdal i Tysvær, Tau iStrand, Foreknuten i Bjerkreim. I noenav disse områdene blir tynningshogstanbefalt, og det vil være interessant åkunne følge opp denne type skjØtselstiltak.Tynning og skjøtsel av eikeskog eren gammel kunst som ikke lenger er ihevd, og som må læres på nytt. En nøkkelfaktori dette er å kontrollere lystilgang,for å unngå vannris, ved kronetynningog ved å holde et optimalt underbestandav mer skyggetålende arter somhassel, lind m.m.En av naturvernets fremste oppgaverer å bevare diversiteten (mangfoldet) inaturen. For å bevare mangfoldet avedellauvskogtyper i fylket, synes det derforriktig å legge opp til en variert skjøtsel,som vil variere fra «ingen tiltak», tilmer forstlig pregede pleietiltak som beskrevetfor noen av eikeskogene. Dette vilsikre et bredt spekter av skogtyperiutviklingsstadier,som vil ha betydning sominformasjonsressurs, opplevelsesressursog som genetisk ressurs.I områder hvor skogen har fått ståurørt i lenger tid, og har fått urskogpreg,bør skogen fortsatt få utvikle seg fritt.med minst mulig menneskelig påvirkning.Slike områder vil senere være

viktige referanseområder i forhold til merkulturpåvirkede bestander av sammety Pe.I praksis er det svært få (ingen?) edellauvskogområdersom i dag kan sies årepresentere virkelig urskog, og det kanvidere diskuteres i hvilken grad edellauvskogenhar vært avhengig av en bestemtkulturpåvirkning for å kunne bevares(og kanskje spesielt på Vestlandet).Sammenlignet med barskog vil imidlertidedellauvskog (på stabil og næringsrikgrunn) på grunn av sin dynamikk raskereutvikle urskogpreget interiør. Det vilimidlertid føre for langt å komme inn påen omfattende diskusjon på dette punkt.Av reservatene i Rogaland som kan sies åha «urskogpreg» nevnes Rabali i Hå,Drangsdalen i Lund og Målsjuvet i Sokndal.Betydningen av beiting for utvikling avbestemte edellauvskogtyper og artssammcnsetningeni disse, er også et vanskeligspørsmål hvor det i dag er få forskningsresultaterå støtte seg til. Det herskerimidlertid ingen tvil om at beiting harhatt stor betydning for mange av de vegetasjonstypenesom er utviklet på Vestlandet(og andre steder) og også for edellauvskogene.Et typisk eksempel på enbeitebetinget skogtype er svartorskogen iRekedal naturreservat, som lenge harvatrt beiteområde for sau. Dette hengersammen med at husdyra beiter selektivt,og svartor er et treslag som ofte blir vraket.Når beiting blir anbefalt som et muligskjøtselstiltak, er det imidlertid viktig atbeitetrykket blir tilpasset områdetsFig. 21. I noen av reservatene vil beiting vere en delav skjeiselen. for i bevare bestemte vegctasjonstyper.Foto: Bj0rn S. Bcrg.bæreevne og slitestyrke. Overbeiting kanføre til at bunnvegetasjonen blir nedslittog at skogen således på sikt ikke klarer åfornye seg. Det er flere eksempler påoverbeiting i reservatene som nå er opprettet.Styvet skog er også et eksempel på ennaturtype som er avhengig av skjøtsel forå kunne bevare sitt særpreg. Styving avtrær var en vanlig driftsform i landbruketi eldre tid, men som i dag må sies å værekulturhistorie.For å lage en stuv (ofte kalt kjydlestuvher i Rogaland), ble stammen på unge

trær hogget 1-2 meter over bakken. Nårdisse fikk utviklet greiner, ble de styveteller lauvet med jevne mellomrom, ogkvistene og lauvet ble brukt til dyrefor.Det er spesielt ask, alm og lind som harvært brukt på denne måten, men ogsAbjerk.Målandsdalen naturreservater et veldigfint eksempel på styvet skog her i fylket,og det kan derfor vacre ønskelig å ta oppde gamle driftsformene med styvindlauving.Et problem er at styvede traer utvik-Fig. 22. I enkelte av områdene er det aktuelt H tavare på de gamle ukjydlestuvene.. For H hindre atde utvikler for store og tunge kroner (og lett rykeroverende) må de fortsatt styves eller lauves. Foto:BjØrn S. Berg.ler store, tunge og knippeformede kroner,som blir sterkt utsatt for vzr (snø) ogvind. Resultatet blir ofte at de brekkerover ende før en mer «naturlig avgang».Forvaltningen av verneområdeneForvaltningen av fredningsbestemmelseneer av Miljøverndepartementet delegerttil Fylkesmannen i Rogaland. Dettebetyr at det er fylkesmannen som skalholde overoppsyn med områdene, sørgefor at de blir oppmerket med grensepålersamt eventuelle informasjonsskilter,planlegge og gjennomføre skjøtselstiltak,behandle eventuelle dispensasjonss~knaderog brudd på vernebestemmelsene(det siste i samråd med politiet).Overtredelser eller andre forhold somkan ha betydning for forvaltningen besderfor meddelt Fylkesmannen i Rogalandv/Miljøvernavdelingen. I disse forvaltningssakeneer det også aktuelt åsamarbeide med skogetaten.Når det gjelder utformingen av vernebestemmelsene,foreslåtte skj0tselstiltakm.m., er det i stor grad tatt hensyn tilgrunneierne og landbruksinteressene,noe som også vil sette sitt preg på forvaltningenframover. F.eks. den generelledispensasjonen grunneierne har fått «tilhogst av ved til eget bruk». er et godteksempel på dette forhold. Grunneierneog landbrukssiden generelt vil se pådenne dispensasjonen som en fordel ogforbedring av vernereglene, mens det franaturvernhold er kommet kritikk og seespå som svekkelse av fredningen. For forvaltningsmyndighetenekan denne regelenbety mindre muligheter til å styre

utviklingen i de aktuelle reservatene iden grad man kanskje kunne ønske. Somen følge av dette har reservatenes betydningsom referanseområder blitt svekket,og mulighetene til å drive spesielle vitenskapeligeundersøkelser er også betrakteligmindre.Et annet forhold som har vzrt problemfyltog omdiskutert er erstatningsspørsmålet.Etter naturvernlovens pgf.20 kan grunneierne kreve erstatning, nårde blir påført økonomisk tap som følge avet fredningsvedtak:

for Sauda sentrum. Bestandet ersammensatt av almeskog i N og V oggråoraskeskog i S og SØ. Tresjiktetdomineres av gråor, ask og alm, menmed innslag av bjerk i N. Tredimensjoneneligger på 0,1-0,4 m3.Busksjiktet er kompakt utformet medgråor og ask. Feltsjiktet domineres avmjødurt og skogburkne, men har ogsåinnslag av arter som lundgronnaks, gulstarr,trollurt, skogsvingel m-m.Vikaneset naturreservat, Sauda.Lokaliteten ligger ved kommunegrensenmellom Sauda og Suldal, like til riksvegen.Området består av grior-heggeskog ogsvartor-askeskog i 0 og almeskog i V. Iden vestre del av bestandet og deler avbestandet i Ø domineres tresjiktet av ask.Lokale holt av lind forekommer, og fleresteder går også hassel opp i tresjiktet.Dimensjonene ligger stort sett mellom0,1-0,6 m3 med innslag av noen gamlestyvede eksemplarer av ask og alm påflere m3. Busksjiktet består hovedsakeligav hassel og hegg, og med enkelte innslagav ask og lind. Feltsjiktet er rikt og spesieltfrodig ned mot sjøen. En kan finnearter som blant annet strutseving, stornesle,skogsvinerot og forskjellige storbregner.Fig. 24. Motiv fra Ørland nrturrcscrvat. Suldal kommune. Foto: Bjarn S. Bcrg.104

åpninger i bestandet finner en tarrengerlstrandklippesamfunn med innslag avarter som bergmynte, mørk kongslys,gulflatbelg m.m. Av interessante arterforøvrig kan en nevne vårmarihand, grovnattfiol, breiflangre, mellom-trollurt,myskemaure, junkerbregne, fuglereir,fjellmarinøkkel og skjelrot.Barkeland naturreservat, SuldalEdellauvskogen ligger i en SØ-hellingrett overfor gårdstunet på Barkeland.Bestandet er en blåbær-eikeskog, hvortresjiktet domineres av sommereik.Fig. 25. Barkeland naturreservat. Suldal kommune.Foto: Bjorn S. Berg.Ørlatt d ttaturreservat, SuldalOmrådet ligger ved Ørland i Hylsfjorden.mellom hovedveien og sjøen.Edellauvskogen utgjør en oseaniskpåvirket almeskog, hvor tresjiktet domineresav ask, tett fulgt av alm og lind.Under hovedtresjiktet vokser et nestensammenhengende tresjikt med hassel.Isprengt vokser en del store eksemplarerav lavlandsbjørk. Dimensjonene liggervanligvis rundt 0,4 m3, men en finnerenda større trær av både ask og lavlandsbjørk.Feltsjiktet er rikt på arter og harnoe forskjellige utforminger etter gradenav kulturpbvirkning (beiting). På enkelteFig. 26. Gammelt, hult eikctre. Motiv fra Barkelandnaturreservat, Suldal kommune. Foto: BjWnS. Berg.

Fig. 27. Moldfall naturreservat, tljelnieland kommune. Foto: Bjbrn S. Berg.Dimensjonene ligger på en 0.3-0.5 m3.men enkelte trær kommer opp i 1 m3.Busksjiktet består vesentlig av einer.sommereik, vanlig osp, rogn og hassel.Feltsjiktet har lokale utforminger medeinstape og preges ellers av grasarter.A ksdal naturreservat, TysvcerLokaliteten ligger i en bratt SD-skråningved europavei 76 like N for Aksdalsvatnca. 8 km 0 for Haugesund sentrum.Edellauvskogen består av blåbler-eikeskog,Iågurt -eikeskog og et mindreinnslag med almeskog i 0. Tresjiktetutgjbres hovedsakelig av sommereik ogdimensjonene ligger pH 0,l-0.2 m3.Busksjiktet består av sommereik oginnslag av hassel. vanlig bjørk og einer.Hegg utgjor en vesentlig del av busksjikteti 0. Feltsjiktet er grasdominert ogpreges av gulaks og smyle. I 0 kommeret friskere innslag med storklokke inn.Ellers finnes varmeelskende arter somfagerperikum og knollerteknapp i densterkest soleksponerte brattkanten aveikeskogen.Eikåsen nantrreservar, FinnøyLokaliteten ligger på vestsiden av Kyrkjøyi Boknafjorden. ca. 200-300 m frasjøen i vest.Bestandct består av svartor-askeskog,hvor tresjiktet og busksjiktet domineresav ask, svartor og hassel. Feltsjiktet er

m'. Busksjiktet er best utviklet i nedredel av bestandet, og preges her av ask.Feltsjiktet er usedvanlig frodig og domineresav ask, skogburkne og mj~ldurt.Fisrerfjell narurreservat,HjelmelandLokaliteten ligger i en S-skråning ved Fisterfjellca. 1.5 km 0-NØ for Fister.Edellauvskogen danner en almeskogmed fragmenter av svartor-askeskog.Tresjiktet er sluttet og jevnt utformet iden nederste delen av området. Oppoveri lia er det storsteinet ur og rasmark ogher blir tresjiktet glissent og usammen-Fig. 28. Enkeltc asketrxr kan oppni store dimensjoner.Fra Moldfall naturreservat. Foto: Bjorn S.Bcrg.svart frodig og domineres av ask, skogburkne,fugletelg, bringebær, kratthumleblom,mj~durt, kusymre, skogsvinerotog gaukesyre. Det er også innslag av flerekalkkrevende og sjeldne arter.Moldfall naturreservat,HjelmelandLokaliteten ligger i en NV-helling motFisterfjorden ca. 3 km N0 for Fister.Bestandet består av svartor-askeskog.Tresjiktet er meget jevnt og har overvektav svartor 0.1-0.2 m", med et jevntinnslag av ask i storrelsesorden 0,2-0,4Fig. 28 B Vatland naturrcscrvat, Strand kommune.Foto Bjørn S. Berg.

hengende. Tresjiktet består hovedsakeligav ask. Isprengt forekommer lavlandsbjørkog svartor nederst i området.Dimensjonene ligger vesentlig på 0,2-0,3 m3. Lengst opp i lia er det ogsåinnslag av alm, som enkelte steder gåropp i 0,5 m3. I området har enkelte eksemplarerav ask tidligere blitt styvet.Busksjiktet er glissent i den del av områdetsom har mest ur. I den nederste delav skogen gj~rsærlig skogsvinerot og askseg gjeldende. Lokaliteten har ellersinnslag av b1.a. lundkarse, lundgrønnaks,myske, maurarve, brunrot m .m.Målandsdalen naturreservat,HjelmelandEdellauvskogen danner en almeskogØverst i området og en forholdsvis tørrutforming av svartor-askeskog i de nedredeler. Tresjiktet domineres av ask, ogdimensjonene ligger på 0.2-0.5 m3. Busksjiktetbestår hovedsakelig av svartor,einer, vanlig bjørk og noe innslag av hassel.Feltsjiktet er relativt sterkt kulturpåvirketog domineres av arter som storkvein,gulask, sølvbunke og hengeaks. Idenne lokaliteten er praktisk talt alle eksemplarerav ask blitt styvet regelmessig.Det finnes også eksemplarer på styvingav bjørketmr. Denne styvingen opphørtefor ca. 10-15 år siden.Vatland naturreservat, StrandLokaliteten ligger i en V-SV skråning likeNV for Vostervannet.Det meste av skogen kan klassifiseressom alm-lindeskog, mens en del av områdetnærmest må defineres som blandings-skog. I tresjiktet inngår både alm, lind,hassel, ask og eik. Enkelte av traerne erstyvet. Floristisk er området meget interessant.Det er registrert ca. 150 forskjelligehøyerestående planter, herav enrekke sjeldne arter som kvit skogfrue,fuglereir, grov nattfiol, stortveblad, vårmarihand,breiflange m.m.Tau naturreservat, StrandLokaliteten ligger i en S-SV skrzfning ca. 3km 0 for Tau. Edellauvskogen består avblåbær-eikeskog og ellers fragmentariskeutforminger av Iågurt-eikeskog. Tresjikteter sluttet og domineres av sommereik,Fig. 29. Gammel, styvet almctre. Motiv fra Vatlandnaturreservat. Foto: Sverre Bakkevig.

Fig. 29. Heggheimsfjcll naiurresen7ai, Str;ind kommune. Foto Bjorn S. Berg.isprengt lavlandsbjørk, lind og hassel i V.Dimensjonene ligger på 0.1-0.2 mbgtrehøyden på ca. 12-16 m. Formen påtrccrne er til dels meget krokete. På defuktigste områdene i V opptrer også svartorog ask. Busksjiktet består av einer,eik og lind og er nokså glissent utformet.Feltsjiktet er relativt variert men stedvisgrasbundet. På soleksponerte tørre stederkan en finne arter som prikkperikum,knollerteknapp, skogmarimjelle, hengeaks,smalkjempe m.m.Heggheimsfjell naturreservat,StrandLokaliteten ligger i en bratt S-skråningmed skredjord og blokkmark N for Bjør-heimsvannet ved foten av Heggheimsfjellet.Lokaliteten danner en almeskog medsterkt oseanisk preg. Tresjiktet er jevntog tett og domineres av ask. Isprengt finnesalm, lind. svartor og noe hegg.Hovedtyngden av dimensjonene liggermellom 0.6-1 m3.Busksjiktet består vesentlig avsteinnype og hegg med innslag av hasselog krossved. Feltsjiktet er grasdominertmed stort innslag av lundgrønnaks. Forekomstenav skogstarr er blant de sørvestligstei landet.Haga naturreservat, SolaLokaliteten ligger i en SD-skråning ved

innløpet til Hagavågen på vestsiden avHafrsfjord.Bestandet er en Iågurt-eikeskog som ersterkt oseanisk påvirket. I-Iassel er ogsirepresentert både i tresjiktet og busksjiktet.Skogen går enkelte steder ned tilstranden. I bunnsjiktet er det rikelig medbergflette, vivendel og stedvis lundstjerneblomst.Ellers er det mye bregner.Arter som einstape, skogburkne,geittelg, ormetelg og fugletelg dominerersammen med krattlodnegras, skogsyre ogengmarimjelle og eng- eller smhsyre.Fig. 31. Eikenettcr er $n verdifull matressurs forgniigere og enkeltc fuglearter. Foto: Sverre Bakkevig.Fig 30. Gausel naturreservat, Stavanger kommune.Hvitveis dominerer om våren. Foto: Sverre Bakkcvip.Gausel naturreservat, StavangerLokaliteten ligger i en slak 0-helling likeV for RV 44, ca. 0,s km fra Gausel.Den vestre del av området består avIågurt- eikeskog, en spesiell variant medlundstjerneblom. Den øvrige del avområdet kan klassifiseres som blandingslauvskogmed sommereik, alm, platanlønn,bøk, bjørk m.m. Tratrne er vanligvisrettstammedc, og dimensjonene varierermellom 0,3-0.6 m". 1 nordre del avfeltet kan en finne gamle eiketrær på ca.3 m" Busksjiktet består av platanlønn,rips, hassel, gran, selje, rodhyil, krossved110

m.m. Feltsjiktet er rikt og frodig og hartil dels store lokale variasjoner. Srerligvelutviklet er våraspektet, med hvitveis,vårkål kusymre og trolig fylkets størsteforekomst av lundstjerneblom.I tillegg til de botaniske verneverdieneer også Gauselskogen en svært rik oginteressant fuglelokalitet.Taksdal (Sæland) naturreservat,TimeOmrådet ligger i Urådalen ved Taksdalsvatnet,ca. 3 km N-N0 for Undheim.Edellauvskogen består av blåbær-eikeskog,Iågurt-eikeskog og alm-lindeskog.Fig. 32. Motiv fra Urildalen landskapsvrrnomr&de.Time kommune.Eikeskogen er flere steder betydelig oppblandetmed bjørk, hassel m.m., og harkarakter av blandingsskog. Alm-lindeskogendomineres av lind, men medinnslag av sommereik og noe alm. Busksjikteter sparsomt utviklet, men harellers samme innhold som tresjiktet. Feltsjikteter frodigst utformet i Iågurt-eikeskogeni den østre del av feltet. Her kanen finne arter som hengeaks, skogstorkenebb.legeveronika. lundrapp m.m.Urådalen landskapsverneomrdde,TimeLandskapsverneområdet ligger i tilknyt-ning til naturreservatet. i Urådalen, mellom~aksdalsvatnog Engjavatnct. Områdetkan vise til store landskapsmessigekvaliteter, med den gamle landbruksbebyggelsenog kulturlandskapet ved Bj0rnaliasom et sentralt element. Den gamlesteinlagte driftsvegen langs Urån;i setterogså sitt særpreg på området. Landskapsvernområdethar videre botanisk verneverdi.og kan vise til stor variasjonsbreddei vegetasjonen.Innenfor området finner en alle eksposisjonerog dessuten store forskjeller ijorddybde og fuktighetsforhold. Mye avplantelivet på Jrcren kan derfor demonstreresinnenfor dette feltet, med rike ogfattige skogtyper, tørrere engsamfunn,lyngheier m.m.Mossige naturreservat, TimeLokaliteten ligger i cn SV-skråning N0for vegen ved Mossige, ca. 5 km 0-N0for Nrcrbø sentrum.

Fig. 33. Foreknuten naturrcscrvat, Bjerkreim kommune. Foto: Bj@rn S. Berg.Edellauvskogen består av blåbær-eikeskog,med fragmenter av Iågurt-eikeskogog alm-lindeskog. Tresjiktet er vesentligsommer-eik, men bjørk, ask og hasselforekommer også. Dimensjonene liggermellom 0,2-0,9 m3 med de største trcernenærmest veien i V. Busksjiktet er utvikleti skråningen og består av hassel, rogn ognoe eik. De plantesosiologiske forholdforøvrig er noe komplisert på grunn avkulturpåvirkning i form av beiting og tilsigav næringsrikt vann fra de omkringliggendearealer. Den nordøstre del av felteter sterkt grasdominert, mens en nærmestveien har frodig storbregne- og hagstaudevegestasjon.Foreknuten naturreservat,BjerkreimLokaliteten ligger på en halvøy i Svelavatnlike SØ for Vikeså sentrum ved E-18.Bestandet utgjøres vesentlig av blåbæreikeskog,men har også et mindre innslagav lågurt-eikeskog. Tresjiktet domineresav sommereik, men en kan også finnelind, vanlig osp, hassel og bjørk. Busksjikteter glissent utformet med eik, bjørkog hassel. Feltsjiktet er jevnt utformetmed en del grasarter på grunn av moderatbeiting. Dette området utgjør et av destørre sammenhengende bestand av slutteteikeskog som er igjen i denne del av

landet. Mesteparten av denne eikeskogener i dag svtert ung, og vil først gjøreseg gjeldende som et større trebestandetter mange år. Fredningen er derfor eteksempel på et framtidsrettet vernetiltak,for en vegetasjonstype vi i dag har lite av.Rabali naturreservat, HåLokaliteten ligger i en bratt S0-skråningpå NV-siden av Ognaelva ca. 3-5 km N 0for Ogna.Bestandet består av blåbær-eikeskogog Iågurt-eikeskog. Området har delviskarakter av ur og blokkmark. Tresjiktetdomineres av eik, som til dels har kro-kete stammeform. Dimensjonene varierermellom 0.1-0.5 m3, isprengt noen fågamle eksemplarer på 4-5 mf. Busksjikteter godt utviklet med lind, hassel, vanligosp og einer. Feltsjiktet er usammenhengendeog ikke saerlig rikt på arter pågrunn av blokkmark, men interessant daden representerer en overgangsform mellomto skogtyper.Drangsdalen naturreservat, LundOmrådet ligger i en bratt S-skråning påN-siden av Fede, en arm av Hovsvatnetca. 8 km NV for Moi sentrum.Det meste av området består av Iågurteikeskogog en del av blåbrrr-eikeskog.Feltsjiktet domineres av storfrytle, stedvisav blåbær. Ellers inngår det hengeaks,engkvein, gulaks, hårfrytle, hvitveis.skogfiol og jordbxr.I urene finnes alm-lindeskog med artersom skogsvingel. lundrapp, hengeaks.myskegras og tannrot. Innerst i bukta erdet litt svanorskog med blåtopp. stjernestarrog myrfiol.Skåland naturreservat, LrrndLokaliteten ligger i en S0-skråning V forvegen til Skåland, ca. 3 km sør for Moi.Edellauvskogen består av alm-lindeskogog noe blåbar-eike-skog. Eikeskogenbestår av både sommer- og vintereikog er meget homogen. Forøvrig dominererlind, oppblandet med ask og noe alm.Busksjiktet er dårlig utviklet og finslokalt representert i alm-lindeskogenmed arter som krossved. einer. hegg,Fig. 34. Motiv fra Rabali naturresenFat, Ha trollhegg hassel. er graskommune.FOIO: Bjorn S. Berg.bundet i eikeskogen og tydelig beitepå-X Sirungcr .\luuun~ 113

Fig. 35. Sklland naturrcsenpat. Lund kommunc. Foto: Bjorn S. Bcrg.virket. Bråtestarr er her vanlig forekommende.I alm-lindeskogen er feltsjiktetgenerelt nokså fattig. En finner partierdominert av bregner som skogburkne oggras og halvgras som smyle og storfrytle.Spor etter styving kan iakttas, spesielt påalm.Rekedal naturreservat, SokndalOmrådet ligger N 0 for Rekedal, fra densvakt skrånende dalbunnen og over toppenav åsen mot riksvegen, ca. 2 km NVfor Hauge sentrum.Området er dekket av svartorskog avnoe varierende utforming, men det finnesogså noe i vest- og sydvestlige lier. Mes-teparten av oreskogen utgjøres av enmiddels rik type med dominans av artersom skogburkne, hengeving, smørtelgm.m. I tresjiktet inngår ved siden av svartor,villapal, hagtorn og vivendel. I denrikeste utformingen av skogen opptrermjødurt, vendelrot og stor trollurt. I defuktige partiene finnes aner som mannasøtgras.lyssiv, myrmaure og myrfiol.Målsjuvei naturreservat, SokndalLokaliteten ligger i vestsiden av Savatn.ca. 3 km V-NV for Åna-sira.Edellauvskogen består av et tørt skråbakkesamfunnmed svartor, som nederstlangs bekken sentralt i området går over i

svartor-strandskog. Tresjiktet består for- nede arbeidet med i 1979/80. Denne haruten svartor av hassel og hegg. Utenfor videre sitt hovedgrunnliig i ~Naturvernrfidctslandsplan for edellauvskogreservater iden største konsentrasjonen av svartorNorge*. hvor amanuensis Harald Korsmo.får en blandingsskog med bjørk og furu, ØKOFORSK v/Norges Landbruksh»gskolesom øverst går over i en ren oseanisk har vært faglig ansvarlig. Faglige råd har enbjørkeskog. Mesteparten av det fore- ogsb fAtt fra cand. real Audun Steinnes.slåtte reservatet har delvis karakter av ØKOFORSK, NL11, førstekonservatorSverre Bakkevig, Arkeologisk museum i Staurskog.Området representerer et sværtvanger, samt Hans Fotland, NISK, avdelinginteressant tilfelle. hvor en har svartor for skogbiologi. Bergen.utviklet i hellende terreng uten innslag avask, som er det vanlige lenger nord påSørvestlandet.KilderArtikkelen bygger i stor grad på -Utkast tilverneplan for edellauvskog i Rogaland, Fylkesmanneni Ropland 1979», som underleg-New nature reserves for deciduous foresfs establishedin Rogaland December 1984The Zlsr of Deseniber IYHJ rhe iVorwegiati g»iqernmentdecided ~Iirougli a Royal Decrec ro t~sruhlisli 22narure resemes for rztnperate decidirorrr foresr -comrnunirie.~, arid otte Ianrlscape prorecrcd area.Tlieir locariotw arr slio~c~tr uti rhe ninp bi fig. l.Fig. 36. Milsjuvct naturrescrvrit. Sokndal kommune. Foto: Bjern S. Bcrg.115

Torally the naturz reserites co nip rise.^ 2. 3 k& atrrlthe Iund~cupe protected area I. X ktn2.Ttte forest types or plattr u.s.sr>citiriotis included inrlte prorected areas are Curici-Altietiuti, Popitlo-Qtrerceritrn. Melico-Qitercetiott. Altio-Pretietiun,Altio-Aceri-Fraxinetiun. Ultno-Tilieritni, and Ulnie-$m glahrae. Some of tliese crcsociatiotrr show specialniodificarions ro the cliniare iti Soirrli-westerti Norway.utid are of greal sciettlific inrerest. The selecriotiof the arem is hmed oti u systettiaric sitn7ey of deciduowforests in Nonvay (Nurional ConservatiotiPlan /or ~nohle~ deciditoits foresa. NariorialCoirncil for Nature Cotacri.utiuri by HaraldKorstno).The La~v of Narure Cotisrri~arioti of 19rti of Jirtie1970*.is used ro proucr rlie nreas, and detailed regirlarionsare ivorked out for eucli of rlie resenres. Forsome of the oreas managenietit plans n.ill olro berequired, in order to niake direcrions for tliuir furirrerreatmenr. Fylkesmannen i Rogulatid (The ChiejAdministrarive Officer in rliu coirnq) is responsiblefor rlie adminisrration and niutttigettietil of rlie prorecredarea.Autliors udress:Fylkesmannen i RogalandMiljovernavdelingenBox 59, N-H#)I Stai.anger. NorivuyTlf. 01/52 70 60VEDLEGG lFor de fleste av naturreservatenegjelder følgende standardbestemmelser:1I medhold av lov om naturvern av 19.juni 1970 nr. 63 9 8, jfr. Q 10 og 99 21.22og 23, er et edelløvskogsområdei ....... Rogaland fylke, fredet som naturreservatved kgl.res. av 21. desember1984 under betegnelsen ....... naturrcsenat.I IDet fredete området berarer følgendegnr-/bnr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Reservatet dekker et areal på . . . . dekiirGrensene for naturreservatet framgårav vedlagte kart i milestokk 1:5000,datert Miljøverndeprirtcmentet 21. desember1984. Kartet og fredningsbestemmelseneoppbevares i kommunen. hosFylkesmannen i Rogaland og i Miljøverndepartementet.De ncbyaktige grcnsene for reservzitctskal avmerkes i marka etter narmercanvisning fra forviiltningsmyndigheten.Knekkpunktene bar koordinatfestes.111Formllet med fredningen er å bevare enFor reservatet gjelder f~llgende bestemmelser:1. Vegetasjonen, herunder døde buskerog trær, er fredet mot skade og adeleggelseunntatt det som følger av tillattferdsel eller tiltak i medhold avpunktene V-VII.Det er forbudt å fjerne planter ellerplantedeler fra reservatet.Nye plantearter må ikke innfores.2. For dyrelivet gjelder viltlovens bcstemmelserog forskrifter.3. Det må ikke iverkscttcs tiltak som kanendre de naturlige vekstvilkår, herunderoppføring av bygninger. anlegg ogfaste innretninger, opplegg av båt.framføring av luftledninger, byggingav veier, drenering og annen form fortørrlegging, uttak, oppfylling, planeringog lagring ilv masse, utforing av

kloakk eller konsentrerte forurensingstilførsler,henleggelse av avfall.gj~dsling og bruk av kjemiskebekjempningsmidler. Opplistingen erikke fullstendig.4. Motorisert ferdsel er forbudt.vBestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinderfor1. gjennomføring av militrcr operritivvirksomhet og tiltak i ambulanse-,politi-, brannvern-, sikrings-, oppsynsskj~tscls-og forvaltningsøyemed.2. sanking av bxr og matsopp3. beiting4. hogst av ved til eget bruk.v LForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndighetenbestemmer, kangjennomføre skjøtselstiltak for å fremmefredningsformålet. Det kan utarbeidesskjøtselsplan, som skal inneholdenærmere retningslinjer for gjennomføringav skjøtselstiltakene.VEDLEGG2Vernebestemmelser for Urådalenlandskapsvernområde i Timekommune, Rogaland Fylke.II medhold av Lov om naturvern av 19.juni 1970 nr. 63 .i 5, jfr. .j 6 og #.i 21, 22og 23 er et område mellom Taksdalsvatnetog Engjavatnet i Time kommune,Rogaland fylke vernet som landskapsvernornrådeved kgl.res. av 21. desember1984 under navnet Urådalen landskapsvernområde.I IDet vernede området berører fdgcndegnrtbnr: 43/1,7,9 og 4515, 1 1.Det vernede arealet er ca. 1830 dekar.Grensene for landskapsvernområdet ertegnet inn på det vedlagte kartet i målestokk1:5000, datert Miljøverndcpartementet21. desember 1984. Kartet og ver-nebestemmelsene oppbevares i Timekommune, hos fylkesmannen i Rogalandog i Miljøverndepartementet. De nøyaktigegrensene for landskapsvernområdetskal avmerkes i marka etter nærmereVI1anvisning fra forvaltningsmyndigheten.Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntakfrri fredningsbestemmelsene forKnekkpunktene bør koordinatfestes.vitenskapelige undersøkelser, arbeider 111av vesentlig samfunnsmessige betydning ål^^ med vern er å ta vare på detog i Spesielle tilfeller, dersom det ikke egenartede og kulturlandskapet istrir mot formålet med fredningen. Urådalen.VI11Forvaltningen av fredningsbestemmelsenetillegges Fylkesmannen i Rogaland.I vFor landskapsvernområdet gjelder følgendebestemmelser:

1. Alle inngrep som vesentlig endrerlandskapets karakter er forbudt, somf.eks. oppforing iiv bygninger, anleggog faste innretninger, opplitg ilV båt,framfdring av luftledninger, jordkablerog kloakkledninger, bygging avveier, drenering og annen form fortørrlegging, uttak, oppfylling, planeringog lagring av masse, ny utføringav kloakk eller andre konsentrerteforurensningstilf~lrsler, henleggelse avavfall, og bruk iiv kjemiske bekjempningsmidler.Opplistingen er ikke fullstendig.2. Oppdyrking eller endring i sammensetningenav tresliig ved skogkultur erforbudt.3. Motorisert ferdsel er forbudt (se dogpkt. V.5). campingvogner mi ikkehensettes i verneområdet.4. Faste kulturminner fra nyere tid (etterreformasjonen) som steingjerdermm. må ikke skades eller fjernes.Det er tillatt ri Iiige gjennomgang isteingjerdene når dette er ncndvendigfor landbruksdriften.vBestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinderfor:1. gjennomforing iiv militrer operativvirksomhet og tiltak i ambulanse-,politi-, brannvern-. sikrings-. oppsyns-, skjøtsels-, og forviiltnings~lycmed.2. fortsiitt drift av cksisterendc kulturbeiteetter metoder som er heiisikts-messig for å opprettholde områdenesom kulturbeite.3. tynningshogst. andre former forskogsdrift kan foregå etter godkjentskj0tselsplan4. vanlig vedlikehold og drift av eksistcrendebygninger5. motorisert ferdsel som er nødvendig ivanlig naringsdrift .VIForvaltningsmyndighetcn, eller den forvaltningsmyndighetenbestemmer kan gitillatelse til anlegg av traktorveger som erncndvendige for jordbruks- og skogsdrift.VI1Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndighetenbestemmer, kangjennomføre skjøtselstiltak for å fremmeverneformålet. Det kan utarbeides skjotselsplansom skal gi narmere retningslinjerfor gjennomføring av skjøtselstiltakene.VI1Forvaltningsmyndigheten kan gjØre unntakfra fredningsbestemmelsene forvitenskapelige unders~kelser og arbeidiiv vesentlig verdi for samfunnet og i spesielletilfeller, dersom det ikke strir motformålet med fredningen.IX1:orvaltningen av fredningsbestemmelsenetillegges Fylkesmannen i Rogaland.