Teater gjennom tidene - Noddi

Teater gjennom historienFra Hellas til i dag

Teateret oppstod i antikken i de greske områder

Folkeforsamlingen i Athen (talerstolen)

Akropolis i dagParthenonNike-tempeletDionysus-teateret

Akropolis år 400 f. Kr.

Det eneste treet på Akropolis-myten om Athene

Gresk klassisk teater• Ble spilt på store utendørs amfiscener• Musikk, kor og masker fortalte mye omhandlingen– lett å fremstille typer ved hjelp av masker• Gratis forestillinger, men rangen isamfunnet var avgjørende for hvor ensatt

Dionysus-teateret i Athen i dag

Dionysos-teateret 400 f. Kr.

Delfi i dag

Her satt Pythea

Epidauros i dag

Epidaurus i dag

Epidaurus 400 f. Kr.

Gresk klassisk teater• Grekerne utformet teateret slik vi kjenner det• Knyttet til Dionysosfestene i Aten• Hadde oftes et religiøst motiv• Konkurranse mellom forfattere om det besteskuespillet• Det ble spilt teater fra soloppgang til solnedgang• Bare menn var skuespillere– Kvinneroller spilt av menn• Bare menn som tilskuere– En mannskultur

• Gresk tragedie hentet stoff fra greskhistorie og mytologi– Heltene eller deres forfedre har gjort noegalt.– Dramaet følger heltenes håpløse kamp motskjebnen– Tragisk slutt

• Tragedie ( stoff fra gresk historie ogmytologi)– Forfattere: Aiskylos Sofokles og Evripedes– Kjent stykke: Kong Ödipus• Komedie (samfunnskritisk, satirisk, ellernoe morsomt fra dagliglivet

Strenge krav til dramaet• Tragedie og komedie måtte ikke blandes• Krav om:– Tidens enhet (kronologisk handling overkort tid)– Stedets enhet (handling på ett sted)– Handlingens enhet (en handling)– Altså skulle det være en hovedhandlingsom utspant seg over en dag eller et døgn,på ett sted

Komposisjon• Sammenhengende historie• Avsluttende (vi får vite hvordan det gårmed helten)

Innledning• Personene og miljøet blir introdusert ,ogkonflikten blir gjort kjent (eksposisjon)

Midtdel• Deretter utvikler handlingen ogkonflikten seg videre• Handlingen når et viktig punkt nårlykken snus til ulykke – vendepunkt(peripeti)• Vendepunktet kan falle sammen medhøydepunktet (klimaks)

Avslutning• Løsning av konflikten som et nederlag formenneskelig lykke og hovmot• Nederlaget innebærer også at helten forstårsin egen utilstrekkelighet.

Sanger• Korsangerne var viktige, gavkommentarer til handlingen og gjerneråd til personene i stykket.– Men tar ikke del i selve handlingen

Komedie• Underholdende, samfunnskritiske ogsatiriske, men hentet også stoff frahverdagslivet

Det greske klassiske teateret• Hatt betydning for norske dramatikere somblant annet Holberg og Ibsen

Romersk teater=cirkusColuseum

Coluseum for 2000 år siden

GladiatorColluseum

Middelalderteatret• Kristen forkynning• Opprinnelig spilt inne i kirken• Bibelske teksterMEN• Ble og spilt på gater og torg– Verdslig teater– Gjøglere, narrer og akrobater

Commedia dell`arte• Maskekomedie• Først i Italia, 1500 – 1700 tallet– siden også i Frankrike• Folkelig –som den greske hverdagskomedien– Enkle scener

Commedia dell’artes• Fast persongalleri– Dermed kjente publikum egenskaper ogkostymer ut og inn– eks. rike kjøpmenn som blir bedradd avunge koner og lurt av tjenerne– Den oppblåste latterlige akademikeren blirog gjort narr av– Unge elskende møter en også

• Skuespillerne improviserte, hadde ikkealltid manus, bare rammen.• Dette kan sees igjen i mange revynumre• Klovnen regnes som en etterfølger fradenne perioden• Charlie Chaplin har nok også fått sine ideerderfra

RENESSANSE – BAROKK –KLASSISISME• I perioden 1500- 1800 utvikler teater seg tilå bli mer aristokratisk• Fransk teater er ledende i Europa og harantikken som forbilde, dermed kalles detteteateret for klassisk teater

Tre hovedkrav til et klassisk drama• Enhet i tid – Stykket skulle ikke strekkeseg over mer enn maks et døgn• Enhet i handling – Dramaet skulle fortelleen sammenhengende, avsluttet historie.Komposisjonen skulle være klar:begynnelse, midtdel og slutt.• Enhet i sted - Stykket skulle utspille seg påett sted, eller et begrenset antall steder.

• Hvorfor denne tredelingen?– Ønske om å etterligne virkeligheten

Holbergs ”Jeppe på Bjerget” i baronens seng

Ludvig Holberg(1684-1754)

• Født i Bergen• Studerte i København og ble professor• Vandret i Europa og studerte• Fattig store deler av sitt liv• Skrev på dansk• Ofte kollisjonen mellom opplysning ogfolketro i hans komedier– eks. Jeppe

• Samfunnskritikk som reiseskildringer– Peder Paars• Ironi over prester og lærde– Niels Klims underjordiske Rejse• ”Potu” – innbyggere trær• Frihet, likestilling og ingen adel• For moderne utdannelse– For nyttige fag (språk, geografi, historie)• Skrev Danmarks Riges historie

• Komedier som harselas– Erasmus Montanus• Uthenging av de lærde– Jeppe paa Bjerget• Bryter med antikkens krav til ”stedets enhet”• Appell til fornuft• Skjult samfunnskritikk– Kritikk av adel og føydalsamfunn– Kan også leses som enadvarsel mot bråendringer (baronens tale)

”Folk siger vel i Herredet, at Jeppe dricker;men de siger icke, hvorfor Jeppe dricker.”

Erasmus Montanus

Erasmus MontanusMoor Lille”En Steen kand ikke flyve.I kand ikke flyve.Ergo, er Morlille en Steen?””En Steen kand ikke tænke eller tale.Morlille kand tale.Ergo er Morlille ingen Steen.”

Ibsen på Karl Johan

Maleri av Per Krohg på Grand cafe

Det ibsenske dramaet”realistiske illusjonsteateret”• Publikum danner den fjerde veggen i dagligstuen til denborgerlige familie– titteskapet• Personene skulle bevege seg og snakke naturlig• Følger de tre enheter (tid, sted og handling)• Retrospektiv teknikk– En avgjørende handling har skjedd før stykket begynner– Dramaet forløper samtidig som fortida graves frem

Titteskapet

Kjennetegn• Dialogen driver handlingen fremover– Brukt av Sofokles i "Kong Ødipus”• Kontrasten et viktig virkemiddel• Dikteren er ikke lenger synlig i teksten slik den romantiskeforfatteren– Men bruker scenehenvisninger med symbolikk (lampen, juletre..)• Slutten er ofte åpen– Leseren skulle trekke slutninger selv

”Jeg spørger helst, mit kald er ej at svare.”Ibsen i et rimbrev til Georg Brandes (1875)

John Gabriel Borkman (1896)• John Gabriel Borkman– forhenværende bankchef.• Fru Gunhild Borkman, hans hustru• Student Erhart Borkman, deres søn• Frøken Ella Rentheim– fru Borkmans tvillingsøster.• Fru Fanny Wilton.• Vilhelm Foldal, extraskriver i et regeringskontor.• Frida Foldal, hans datter.• Fru Borkmans stuepige.

Handlingsresymé• Borkman fengslet for økonomisk utroskap for 16år siden• mener seg uskyldig dømt• brukte kundenes penger til å investere i etindustriimperium• før han fikk betalt tilbake alle lån, ble han angittav sin venn Hinkel, som var forelsket i Borkmansungdomskjæreste Ella Rentheim.

• løslatt fra fengselet for åtte år siden• har siden bodd i andre etasje på gården tilElla• hans kone Gunhild bor i etasjen under– men de to har ingen kontakt• sønnen Erhart studerer i byen

• Borkman går aldri ut• får av og til han besøk av Vilhelm Foldal– en av dem som tapte alt under Borkmansfinansspekulasjoner.• Foldal bygger opp under Borkmansoverbevisning om at han en dag ble bedt åvende tilbake til sin gamle banksjefstilling

• som ung sviktet Borkman sin store kjærlighet Ella• giftet seg i stedet med hennes tvillingsøsterGunhild– "i bytte med" stillingen som banksjef• etter fengslingen tok Ella seg av Erhart– hun er blitt nært knyttet til han• Erhart kjent med en skilt kvinne, Fanny Wilton– drar til slutt utenlands med henne og Foldals datterFrida.

• ved stykkets begynnelse ber Ella om atErhart må bo hos henne og overta hennesnavn– Ella har nettopp fått vite at hun lider av endødelig sykdom.• Borkman går med på dette• men hans kone Gunhild nekter• fører til et bittert oppgjør mellom de tosøstrene

• Erhart dukker også selv opp– forteller at han ikke kan leve for noen av dem,og heller ikke for sin far• John Gabriel Borkman forlater husetsammen med Ella ut i vinternatten• og der ……………

• Nietzsches filosofi med vekt påovermennesket og viljen til makt, spiller enstor rolle i Ibsens stykke• usikkert om Ibsen leste tekster av Nietzsche– men hadde lest om Nietzsches• Ibsen bygger på en kjent historie fraKristiania på 1850-tallet– en offiser som ble dømt til 4 års fensel forbedrageri og siden isolerte seg fullstendig

Friedrich Nietzsche (1844 – 1900)– ”Gud er død”– Absolutte verdier finnes ikke– Foraktet demokrati– ”Overmennesket” hansideal• Den ensomme oggeniale skaper sitt liv– Bildet er malt av MUNCH

Jens Bjørneboe: Semmelweis• Skrevet 1968 – studentopprørets år• Antiautoritært drama• Moderne teater

Motiv• Semmelweis’ kamp mot de medisinskeautoritetene (fra 1846)• Studentopprøret 1968• Parallell mellom studentopprøret i 1968 ogrevolusjonen i 1848

Moderne drama• Bryter stedets, tidens og handlingens enhet• Raske sceneskifter både i sted og tid• ”Forspill” skjer i nåtid (”verfremdung”/Brecht))– Studenter stormer scenen• Hovedhandling på 1800-tallet (Semmelweis’kamp)• Epilog i nåtid– Politiet rydder scenen

Kontraster• Semmelweis mot medisinske autoriteter• Vitenskap/fornuft mot metafysiskeforklaringer• Klorkalk og vasking mot gamle teorier ogautoriteter• Det moderne prosjekt mot gamle ideer

Tema/budskap• Antiautoritært budskap – angrep påautoriteter– Ikke bare de autoriteter Semmelweisbekjempet, men ”de autoriteter en hvergenerasjon må bekjempe”• Forsvar for den åndelige friheten• At Semmelweis lærer vasking av en hore ogbruk av klorkalk av en dotømmer,understreker det antiautoritære budskapet

“Semmelweis utryddet ikke barebarselfeberen, men han gjorde mer; hanknuste de autoriteter som i virkelighetenvar selve sykdommen.” (sitat fraSemmelweis)

”Det dreier seg ikke om å latterliggjøre etpinlig kapitel fra medisinens historie, menom å legendegjøre et kommende stadiumav menneskeåndens utvikling: frihetens.Et århundre spiller liten rolle”.(Bjørneboe)