Kommuneplan for Radøy 2011 - 2023 - Hordaland fylkeskommune

PlanverkKommuneplan for Radøy2011 - 2023Føresegner

innhald:1. Innleiing......................................................... 41.1. Verknader av planen ............................................................................................................... 41.2. Definisjonar (utan rettsverknad) ............................................................................................. 51.3. Anna lovverk og forskrifter som vedkjem planlegginga .......................................................... 91.4. Føresegnene sin oppbygging og struktur ............................................................................. 122. Generelle føresegner, plan- og bygningslova §11-9 ...................................................................122.1. Krav om reguleringsplan, plan- og bygningslova § 11-9 nr 1 ..................................................... 122.2. Krav om utbyggingsavtaler, plan- og bygningslova § 11-9 nr 2 .................................................. 122.3. Infrastrukturkrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 3 ................................................................. 132.4. Rekkjefølgekrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 4 ................................................................... 132.5. Byggjegrense mot sjø og vassdrag, plan- og bygningslova § 11-9 nr 5, jfr § 1-8 nr 3 ................ 142.6. Utbyggingsvolum, plan- og bygningslova § 11-9 nr 5 ................................................................. 142.7. Funksjonskrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 5 ...................................................................... 142.7.1 Universell utforming ................................................................................................................. 142.7.2 Leike-, ute- og opphaldsareal ................................................................................................... 142.7.3 Parkering .................................................................................................................................. 152.8. Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønstruktur, plan- og bygningslova § 11-9 nr 6 .... 162.8.1 Miljøkvalitet ....................................................................................................................... 162.8.2 Estetikk .............................................................................................................................. 162.8.3 Natur, landskap og grønstruktur ....................................................................................... 172.9. Omsyn til eksisterande byggverk og kulturmiljø, plan og bygningslova § 11-9 nr 7 .................. 182.10. Forhold som skal avklarast og belysast i vidare reguleringsarbeid, plan- og bygningslova §11-9nr 8 .................................................................................................................................................... 183. Føresegner for einskilde område ..................193.1. Område for bebyggelse og anlegg, plan- og bygningslova § 11-7 nr 1 ................................. 193.2. Område for samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur, plan- og bygningslova § 11-7 NR 2223.3. Område for grøntstruktur, plan- og bygningslova § 11-7 NR 3 ............................................. 233.4. Område for landbruk, natur og friluftsliv (LNF), plan- og bygningslova § 11-7 nr 5 ............. 232

3.5. Område for bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone, plan- ogbygningslova § 11-7 nr 6 ................................................................................................................... 264. Føresegner til omsynssoner .........................284.1. Sikringssoner for drikkevatn, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav a ................ 284.2. Sikringssone for støy, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav a ............................ 284.3. Sikringssone for industri, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav a ...................... 284.4. Sikringssone for skytebane, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav a .................. 294.5. Sone for kjerneområde landbruk, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav c ......... 294.6. Sone med særleg omsyn til friluftsliv, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav c ... 294.7. Sone med særleg omsyn til naturmiljø, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav c 294.8. Sone for bandlegging, plan- og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav d ......................... 294.9. Sone for vidareføring av gjeldande reguleringsplan, plan- og bygningslova § 1-5 andre leddog 11-8 tredje ledd bokstav f. ........................................................................................................... 295. Vedlegg: Liste over gjeldandereguleringsplanar i Radøy ..................................303

1. Innleiing1.1. Verknader av planenKommuneplanen er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova §§ 11-5.Kommuneplanen sin arealdel skal vise hovudtrekka i arealdisponeringa, samtrammer, føresetnadar og omsyn ved nye tiltak og ny arealbruk. Kommuneplanensin arealdel består av kart, føresegner og planskildring, jfr plan- og bygningslova§ 11-5.Kommuneplanen sin arealdel avklarar prosedyrar for sakshandsaminga,rettsgyldigheit for tidligare vedtekne planar og nærare krav til bruken avområda.Føresegnene til arealdelen er saman med plankartet juridisk bindande forframtidig arealbruk, jfr plan- og bygningslova § 11-6.Føresegnene inneheld både generelle føresegne som gjeld for fleirearealbruksføremål og særskilte føresegner knytt til det enkeltearealbruksføremål.Plankartet er datert …. i målestokk 1:….. og viser den romlige organiseringa avarealbruken i Radøy. Føresegnene er datert…….Avvik frå føresegna og plankartet må handsamast som dispensasjonssak medheimel i plan- og bygningslova § 19-2. Ved dispensasjon frå planar skal statlegeog regionale rammar og mål tilleggjast særleg vekt, jfr plan- og bygningslova §19-2, fjerde ledd.Ved motstrid mellom plankartkart og føresegner går plankartet føre.Ved motstrid mellom ulike arealplanar gjeld den sist godkjente planen, medmindre anna går frem av kommuneplanen, jfr plan- og bygningslova § 1-5,andre ledd.Godkjende reguleringsplanar som gjeld framfor kommuneplan er vist somomsynssonar i plankartet, med heimel i plan- og bygningslova § 11-8 bokstav f.Kommunedelplan for Manger og kommunedelplan for Radøy Sør skal framleisgjelda, jfr plan- og bygningslova § 1-5, andre ledd.Kommunedelplan for klima og energi skal framleis gjelda, jamfør plan- ogbygningslova § 1-5, andre ledd.Trafikksikringsplan skal framleis gjelda, jfr plan- og bygningslova § 1-5, andreledd.4

1.2. Definisjonar (utan rettsverknad)Arealdelen av kommuneplanen omfattar arealkart, føresegner og eiplanskildring med konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitsanalyse.Arealdelen skal fastsetje hovudtrekka for korleis areala skal brukast og vernast,kva viktige omsyn som må vurderast ved disponering av areala og korleis arealasamla sett skal disponerast for å nå måla for samfunnsutviklinga. I tillegg til å haein arealplan for heile kommunen, kan kommunen utarbeide kommunedelplanarfor delområdeGod arkitektur/estetikk er arkitektur som speglar tida, og tek omsyn tilnaturgjevne og bygde omgjevnadar.Bygningar, anlegg og omgjevnadanes form, funksjon og innbyrdes samanheng eravgjerande for vår trivsel. Arkitekturen har direkte verknad på menneskestryggleik, helse og oppleving. Arkitekturen skal såleis søkje løysingar som gjevvakre og velfungerande omgjevnadar, tilgjengeleg for alle. Arkitekturen skalivareta miljømessig bærekraft, kor fornuftig materialbruk, energibruk ogavfallsreduksjon er sentrale tema. Arkitekturen skal vere seg bevisst vår kulturogbygningsarv og forvalte, respektere og vidareføre desse verdiar på enforsvarleg måte, og samtidig skape nye kvalitetar av verdi for ettertida.Omsyn til estetisk utforming av omgjevnadene skal takast i vare i planlegging ogtiltak, jfr plan- og bygningslova § 1-1, femte ledd.Bandlagte område er områder der arealbruk vert føresett nærare avklartgjennom reguleringsplan, eller område som er eller skal bandleggjast i følgjeandre lover (naturvernlova, kulturminnelova el.l.).Bygd areal (BYA) er det arealet som bygningen opptar av terrenget(fotavtrykk). Med i bygd areal reknast overbygd areal, utkraga bygningsdelarmed fri høgde over terreng mindre enn 5 meter, konstruksjonar/ bygningsdelarsom stikk meir enn 0,5 m over gjennomsnittleg terrengnivå og parkeringsareal.BYA vert definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 fråMiljøverndepartementet) side 26 og Teknisk forskrift § 5-2.Bruksareal (BRA) gir oversikt over det samla arealet for alle plan i ein bygning.Bruksareal inkluderer også overbygd, ope areal og parkering. BRA vert definertsom i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 fråMiljøverndepartementet) side 33 og Teknisk forskrift § 5-4.Einebustad, tomannsbustad og andre bustadtypar vert definert som irettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet).Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg ien befolkning.5

Fritidsbustader er bygningar nytta til overnatting i samband med privatfritidsbruk. Bygningar nytta til utleige/næring kjem inn under arealføremåletfritids- og turistføremål.Fritids- og turistføremål er bygningar og anlegg nytta til kommersiellturistverksemd, og omfattar mellom anna utleigehytter, fornøyelsespark,campingplass og leirplass.Den funksjonelle strandsona er landområde som står i direkte samspel medsjøen økologisk, topografisk og bruksmessig. Denne sona kan vere både smalareog breiare enn 100-metars belte etter plan- og bygningslova § 1-8.Den funksjonelle strandsone vert definer med grunnlag i biologisk mangfald,friluftsliv, landskap og kulturmiljø, fiske og akvakultur, forureining og bygningar istrandsona.Den funksjonelle strandsona i Radøy er avgrensa med ei stipla line som gårgjennom alle føremål i plankartet og viser kva som etter kommunen si vurderinger den mest verdfulle strandsona. Ved å definere en funksjonell strandsone fårRadøy ei lokalt tilpassa strandsone og ikkje ei statisk 100-meters grense.Fastsetting av funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel har heimel iplan- og bygningslova § 1-8, tredje ledd, jfr § 11-9 nr 5.Grad av utnytting regulerar bygningars volum over terreng og bygningarstotale areal sett i forhold til trong for uteopphaldsareal, belasting på infrastrukturog forholdet til omgjevnadene, jfr teknisk forskrift § 5-1.Grad av utnytting fastsettas ved bygd areal (BYA), prosent bygd areal (%BYA),bruksareal (BRA) eller prosent bruksareal (%BRA).Hamn Føremålet hamn gjeld område sett til næringshamn i motsetnad tilsmåbåthamn som er areal til private småbåtar.Kjøpesenter er detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskomplekssom vert etablert, drive eller står fram som ei eining, samt utsal som krevkunde- og medlemskort for å få tilgang. Daglegvareforretningar er å oppfattesom kjøpesenter i denne samanhengen. Det same er varehus som omset ei ellerfleire varegrupper. Som kjøpesenter vert også rekna handelsverksemd lokaliserti fleire einingar innafor eit område, som til dømes ein handelspark.Konsekvensutgreiing skal gje ei særskild vurdering og skildring av verknadeneplanen har for miljø og samfunn. Krav om konsekvensutgreiing styres avForskrift om konsekvensutredninger gitt med heimel i plan- og bygningslova §§4-2 og 14-6.Leikeareal er areal som er sett av til leik.6

Leikeplass skal opparbeidast til leik for dei minste borna, til dømes medfallunderlag og leikeapparat.Minste uteopphaldsareal (MUA) er minste uteopphaldsareal inkludertleikeareal angitt i kvadratmeter per bygning/eining. Arealet skal vere godt eignatil opphald og rekreasjon. MUA kan omfatte kombinasjon av private områdetilknytt den einskilde bueining (hage, ikkje overbygd del av balkong og terrasse)og fellesareal for fleire bueiningar. Areal avsett parkering og køyring kan ikkjeinngå i MUA. MUA er definert som i rettleiaren ”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 23 og Teknisk forskrift § 5-6.Naust er eit uthus i strandsona som vert nytta til oppbevaring av reiskapar,utstyr, småbåtar og anna. Naust skal ikkje vere innreia eller brukt til varigopphald som bustad eller fritidsbustad.Næringsområde er område som skal nyttast til føremål som industri, handverkoglagerverksemd, kontor og hotell. Næringsverksemd som er nemnd som eigeføremål i plan- og bygningslova kjem ikkje under næringsområde (t.d.kjøpesenter, forretning, tenesteyting).Nødvendige tiltak i landbruket vert definert som i rettleiar ”Plan- ogbygningslova og Landbruk pluss” (Rettleiing T-1443 frå Landbruks- ogmatdepartementet) side 7.Områdeleikeplass er leikeareal for eit større område som skal tilretteleggastfor bruk av born i alle aldrar, og skal opparbeidast med til dømes ballbane,sykkelbane eller liknande.Område for offentleg eller privat tenesteyting. Den nye plan- ogbygningslova skiller ikkje mellom kven som driv med tenesteyting. Ein skule kanvere privat eller offentleg, men kan syne spesifisert som areal til undervisning ikartet. Om arealet skal vere reservert for offentlege tenesteytar må dettekomme klårt fram i føresegner med heimel i plan- og bygningslova § 11-10 nr 3.Prosent bygd areal (%BYA) angir forholdet mellom bygd areal (BYA) ogtomtestørrelse, jfr Teknisk forskrift § 5-3. % BYA vert definert som i rettleiaren”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 32.Prosent bruksareal (%BRA) angir forholdet mellom bruksareal (BRA) ogtomtestørrelse, jfr Teknisk forskrift § 5-5. % BRA vert definert som i rettleiaren”Grad av utnytting” (Rundskriv T-1459 frå Miljøverndepartementet) side 40.Reguleringsplan er eit arealplankart med tilhøyrande føresegner som fastleggbruk, vern og utforming av areal og fysiske omgjevnadar i bestemte område.Reguleringsplan gjev grunnlag for avklaring av kva bygge- og anleggstiltak somkan gjennomførast i planområdet, jfr plan- og bygningslova § 12-1.7

Områderegulering er primært ei planform som vert utarbeidd av kommunen etterkrav i kommuneplanen sin arealdel, eller der kommunen etter tilhøva finn at deter naudsynt å utarbeide slik reguleringsplan for å ivareta verneomsyn eller for åsetje rammer for vidare planlegging, utvikling og bygging, jfr plan- ogbygningslova § 12-2.Detaljregulering vert nytta for å følgje opp og konkretisere overordnaarealdisponering i kommuneplanen sin arealdel eller områderegulering. Bådeprivate og offentlege aktørar kan utarbeide detaljregulering, jfr plan- ogbygningslova § 12-3.Det er krav om planskildring og risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for allereguleringsplanar, jf. plan- og bygningslova §§ 4-2, andre ledd og 4-3.For reguleringsplanar som vesentlig avviker frå overordna plan er det krav omkonsekvensutgreiing, jfr plan- og bygningslova § 12-2, tredje ledd og § 12-3,tredje ledd, jfr § 4-2, andre ledd og forskrift om konsekvensutredning.Reguleringsplanar skal utformast i samsvar med Nordhordland og Gulen sistartpakke for private reguleringsplanar.Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) skal syne alle risiko- ogsårbarheitsforhold som har tyding for om arealet er egna til utbyggingsføremål,og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging.Ved utarbeiding av plan skal det i planarbeidet gjennomførast ein risiko- ogsårbarheitsanalyse med tilhøyrande framlegg til tiltak, jfr plan- og bygningslova§ 4-3.Område med fare, risiko eller sårbarheit merkast i planen som omsynssone, jf.plan- og bygningslova §§ 11-8 og 12-6.Akseptkriterier for ROS-analyser er vedteke av kommunestyret i Radøykommune den 30. september 2010. Sjå vedlegg.Samfunnstryggleik og beredskap Ved utarbeiding av plan skal omsyn tilsamfunnstryggleik og beredskap takast i vare, jfr plan- og bygningslova § 4-3.Sentrumsområde i tettstader. Tettstaden er ofte kjernepunktet i eitlokalsamfunn. Gode fellesrom, lett tilgjengelege møteplassar og trivelegesentrumsarenaer er viktig både for innbyggjarar og tilreisande. Målet er trivsel ivarierte, heildøgnslevande og menneskelege sentra med høg kvalitet.Universell utforming vil seie at produkt, byggverk og uteområde skalutformast slik at alle menneske skal kunne nytte dei på ein likestilt måte, sålangt råd, utan spesiell tilpassing eller hjelpemiddel.8

Utbyggingsavtale er ein avtale mellom kommunen og grunneigar/utbyggjar omutbygging av eit område, og som gjeld gjennomføring av kommunal arealplan,jfr plan- og bygningslova § 17-2.Kommunestyret fattar vedtak om i kva tilfelle det skal inngåas utbyggingsavtaleog kva forventningar kommunen har til ein utbyggingsavtale, jfr plan- ogbygningslova § 17-2.Vassdrag er vatn, elvar og bekkar som har årsikker vassføring. Årsikkervassføring vil sei at vassdraget ved middeltemperatur over frysepunktet ikkjetørkar ut av naturlege årsaker oftare enn kvart tiande år i gjennomsnitt.1.3. Anna lovverk og forskrifter som vedkjem planleggingaKommunelovaFormålet med denne lov er å legge forholda til rette for eit funksjonsdyktigkommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for ein rasjonell og effektivforvaltning av dei kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innaforramma av det nasjonale fellesskap og med sikte på ein berekraftigutvikling. Lova skal også leggje til rette for ein tillitskapande forvaltningsom bygger på ein høy etisk standard.KulturminnelovaVed planlegging av tiltak pliktar den ansvarlege å undersøke om tiltaket råkarautomatisk freda kulturminne, jfr kulturminnelova § 9, fyste ledd.Undersøkingsplikta etter § 9 i kulturminnelova skal oppfyllast i allebyggeområde, også i sjøen.Om kulturminne kan verte råka skal saka leggjast fram forkulturminnestyresmaktene, jfr kulturminnelova § 9, andre ledd.Havne- og farvannlovaBygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan ha verknad for tryggleik ellertilkomst må ha løyvet frå hamnemynda, jfr havne- og farvannslova § 27.Som tiltak reknast mellom anna fortøyingsinstallasjonar, kaiar, bryggar, buar,luftspenn, utdjuping, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskjelder,kablar og røyr, jfr havne- og farvannslova § 27.Kommunen er hamnemynde etter havne- og farvannslova § 27 første ledd, menmynda kan delegerast etter havne- og farvannslova § 10. Kven som til ei kvar tider delegert hamnemynde for Radøy kommune går frem av delegasjonsreglementfor Radøy kommune.9

”Den internasjonale loven ”The International Ship and Port Facility Code” (ISPS)er gjort gjeldande ved norsk forskrift, - ”Forskrift om særlige sikkerhets- ogantiterrortiltak i norske havner” frå 1. juli 2004.JordlovaFrådeling av landbrukseigedom må handsamast etter jordlova § 12, også i LNFområdeder spreidd busetnad (LNF-SB) er tillate.Tiltak på landbrukseigedom, som råkar dyrka eller dyrkbar mark, må handsmastetter jordlova § 9.NaturmangfaldslovaLov om forvaltning av naturens mangfald gjev reglar om bærekraftig bruk ogvern av naturen. ”Lovens formål er at naturen med dens biologiske,landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare påved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenesvirksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag forsamisk kultur.”FriluftslovaFormålet med denne lova er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre ålmentasin rett til ferdsel, opphald m.v. i naturen, slik at muligheita til å utøve friluftslivsom ein helsefremmande, trivselskapande og miljøvennleg fritidsaktivitetbevarast og fremjast. Friluftslova regulerer all ferdsel i utmark og den så kalla”allemannsretten”.VeglovaLova regulerer mellom anna byggjegrense mot veg. Byggjegrense skal ta i vareomsyn til vegen og trafikken, og til miljøet som grensar opp til eigedomen, jfrveglova § 29, fyste ledd.Byggjegrense mot fylkesvegane er 50 m frå vegmidte.Byggjegrense mot kommunal veg er 15 meter frå vegmidte, jft veglova § 29,andre ledd.Rammeplan for avkjørsle langs riks- og fylkesveg skal leggjast til grunn vedhandsaming av sakar etter veglova.Rammeplan for byggjegrense langs riks- og fylkesveg skal leggjast til grunn vedhandsaming av dispensasjonssakar etter veglova.Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transport planlegging(Rundskriv T-5/93) skal leggjast til grunn ved alle planlegging.10

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovenLovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like moglegheiter ogrettigheitar til samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindrediskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Loven skal bidra tilnedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmande barrierar og hindre at nyeskapast.Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har føresegne om universell utformingsom gjeld sidestilt med plan- og bygningsloven med forskrifter.HelselovgivningKommunehelsetjenestelov regulerer arbeidet for betre helse i kommunen.Folkehelse er omtalt i plan- og bygningslova § 3-1 f: ”fremme befolkningenshelse og motvirke sosiale helseforskjeller…”. Det er frå sentralt hald sett i gangein helsereform som kjem til å endre kommunen sine oppgåver innafor helse.MatrikkellovaLov om eigedomsregistrering, eller Matrikkellova, skal sikre tilgang til viktigeeigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register(matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser ogeigedomsforhold blir klarlagde.SAK 10 (Byggesaksforskrifta)Forskrifta skal bidra til å sikre gjennomføring av lovas formål gjennom krav tilsøknader, sakshandsaming og godkjenning for ansvarsrett, gjennomføring avtilsyn og kontroll, og føresegner om sanksjonar for lovbrot.TEK 10 (Byggteknisk forskrift)Forskrifta skal sikre at tiltak vert planlagd, prosjektert og utførd ut ifrå omsynettil god visuell kvalitet, og universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniskekrav til tryggleik, miljø, helse og energi.Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesenterDet er etter Forkrift om rikspolitiske føresegne for kjøpesenter ikkje tillete åetablere eller utvide kjøpesenter med eit samla bruksareal på meir enn 3.000m², med mindre anna går frem av godkjend fylkesplan, jfr forskrift omrikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre § 3, fyste ledd.11

1.4. Føresegnene sin oppbygging og strukturFøresegnene til kommuneplanen følgjer plan- og bygningslova sin oppbygging.Heimelbruken i det vidare speglar kvar ein finn lovgrunnlaget og heimel for kvarføresegn.Føresegnene er delt i generelle føresegner og føresegner for einskilde område.Desse to delane verkar i lag. Alt som er generelt og uavhengig av føremål ersamla i dei generelle føresegnene. Unntak eller tillegg kjem under dei einskildeområde.Generelle føresegner definerer kva tid det er krav om regulering, når kommunensetter krav om utbyggingsavtale, infrastrukturkrav, rekkjefølgjekrav,byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, samt krav om omsyn tilmiljøkvalitet, estetikk, natur, landskap, grønstruktur, eksisterande bygg ogkulturmiljø. Generelle føresegner regulerar samstundes kva som skal avklarast ireguleringsplan.Kvart avsnitt under dei einskilde føresegnene er disponert slik at ein fyrstdefinerer føremålet, så plankrav, vidare eventuelle unntak frå plankrav og sistspesielle føresegne for tiltak i det einskilde område.For å finne kva som gjeld for eit spesielt område må ein først lese dei generelleføresegne under kapittel 2 og så sjå i kapittel 3 for føresegner som gjeld deteinskilde område. Om området i tillegg ligg i ei omsynssone må ein lese om dettei kapittel 4.2. Generelle føresegner, plan- og bygningslova § 11-92.1. Krav om reguleringsplan, plan- og bygningslova § 11-9 nr 1Areal sett av til bygg og anlegg etter plan- og bygningslova § 11-7 nr. 1, ogsamferdsleanlegg og teknisk infrastruktur etter plan- og bygningslova § 11-7 nr.2, skal inngå i reguleringsplan før tiltak som krev søknad og løyve etter plan- ogbygningslova §§ 20-1 og 20-2 vert tillate, med mindre anna er sagt under deteinskilde føremål.Naustområde med heimel i plan- og bygningslova § 11-7 nr 5 og/eller 6 (spreiddnaustutbygging) skal regulerast ved utbygging av meir en tre naust iplanperioden.Større område for massedeponi kan ikkje finne stad utan at område inngår ireguleringsplan.2.2. Krav om utbyggingsavtaler, plan- og bygningslova § 11-9 nr 2Kommunen ved kommunestyret kan krevje ein utbyggingsavtale mellomutbyggjar og kommunen, jfr plan- og bygningslova § 17-2.12

Utbyggingsavtalar skal utformast i samsvar med gjeldande retningsliner for brukav utbyggingsavtalar, jfr vedtak i kommunestyret 12.10.2006.2.3. Infrastrukturkrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 3For areal sett av til bygg og anlegg etter plan- og bygningslova § 11-7 nr. 1,skal infrastruktur for veg, vatn og avlaup sjåast i samanheng med eksisterandeog framtidig utbygging i området, slik at det vert etablert gode, heilskaplegeløysingar. Der kommunen finn det naudsynt, skal det utarbeidast felles planar forslik infrastruktur.Område der det allereie er etablert infrastruktur skal prioriterast utbygd.Den til ei kvar tid gjeldande Rammeplan for byggegrense til veg og avkøyring,vedteken av Hordaland Fylkeskommune, vert å leggja til grunn ved handsamingav avkøyring til riks– og fylkesvegar.Tilkomstveg til bygning skal vere planlagt og utført med omsyn tilsamfunnstryggleik og sivilt beredskap, og i samsvar med krav sett i tekniskforskrift. Stigning på veg som overstig 1:8 er uansett ikkje tillete. Stigningsgradog planlegging i samsvar med TEK 10 skal dokumenterast i planarbeid og isøknad om løyve til tiltak.2.4. Rekkjefølgekrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 4Det kan ikkje gjevast løyve til tiltak i areal avsett til bygg og anlegg etter planogbygningslova § 11-7 nr 1 før infrastruktur er sikra etablert. Moment som eravdekka i ROS-analyse skal takast omsyn til, og det skal dokumenterast at detteer gjort, før det vert gjeve løyve til tiltak.Tilkomstveg til bygning skal vere godkjent før det vert gjeve løyve til oppføringav bygning.Utsleppsløyve skal vere godkjent før det vert gjeve løyve til oppføring av bygningtilrettelagd for innlagt vatn.Tiltak i areal avsett til bygg og anlegg kan ikkje takast i bruk før infrastruktur eropparbeidd i samsvar med reguleringsplan og krav sett i byggjeløve.Bustadområde kan ikkje takast i bruk før avkjørsle/kryss med busslommer, ogfortau/gang- og sykkelvegar, herunder trygg skuleveg, er opparbeidd i samsvarmed reguleringsplan og krav sett i byggjeløyve.Bustadområde kan ikkje takast i bruk før felles leikeareal er opparbeidd isamsvar med reguleringsplan og krav sett i byggjeløyve.Næringsområda kan ikkje takast i bruk før tilstrekkeleg sløkkjevasskapasitet eretablert.13

2.5. Byggjegrense mot sjø og vassdrag, plan- og bygningslova § 11-9 nr5, jfr § 1-8 nr 3Strandsona er avgrensa av ei byggjegrense, som erstattar den generellebyggjeforbodssona på 100 meter (plan- og bygningslova § 1-8). Nybyggjegrense er vist i kart.Byggjegrensa mot sjø er 100 meter der ikkje anne er vist i plankartet.Byggjegrense mot vassdrag er 50 meter om ikkje anna er vist i arealplankart.2.6. Utbyggingsvolum, plan- og bygningslova § 11-9 nr 5I bustadområde der det ikkje er fastsett anna utnyttingsgrad i reguleringsplan, erutnyttingsgrada maks 25 % BYA.I område for fritidsbustad der det ikkje er fastsett anna utnyttingsgrad igjeldande plan, er utnyttingsgrada maks 20 % BYA.Garasje skal reknast med i utnyttingsgrad.Naust er bygg i ein etasje med bruksareal (BRA) inntil 40 kvm. Eventueltloftsrom skal ikkje ha måleverdig areal. Mønehøgda for naust skal vere maks 5meter frå topp golv.2.7. Funksjonskrav, plan- og bygningslova § 11-9 nr 52.7.1 Universell utformingPrinsippet om universell utforming skal ivaretakast i all planlegging og utbyggingi samsvar med krav sett i plan- og bygningsloven med forskrifter og i lov omforbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings –og tilgjengelighetsloven).Byggverk og uteområde skal planleggjast og utførast slik at det i størs mogleggrad sikrast likestilt bruk for alle befolkningsgrupper, og skal vere egna ogutforma etter sin funksjon.2.7.2 Leike-, ute- og opphaldsarealVed utarbeiding av reguleringsplan skal barn og unge sine oppvekstvilkår takastsærskild omsyn til, jfr plan- og bygningslova § 1-1, og egna areal for barn ogunge skal lokaliserast før bygningar og vegar vert plassert.I bustadområde skal det setjast av minimum 50 kvadratmeter felles leikeareal oguteopphaldsareal per bueining i område for frittliggjande bustadar, og minimum25 kvadratmeter i område med konsentrert busetnad. Deler av arealet kan ettersamtykke frå bygningsmynda kompenserast av nærliggjande natur- ogfriluftsområde.14

Areal for felles leik skal vere sentralt plassert i høve til flest mogleg bustadar og ihøve til grøndrag i nærleiken. Tilkomstvegar mellom bustader og leikeplassarskal vere trafikksikre og universelt utforma i samsvar med teknisk forskrift kap8.Areal for felles leik skal vere egna for leik og opphald heile året og for ulikealdersgrupper, og vere universelt utforma i samsvar med teknisk forskrift kap 8.Areal for felles leik skal ha solrik plassering og vere skjerma mot sjenerandevind, ureining, støy, sterke elektromagnetiske felt, trafikkfare og anna helsefare.Areala utandørs ekvivalent støynivå over 55 dB(A) og areal sett av til køyreveg,parkering og fareområde kan ikkje reknast som leikeareal. Areal avsett til leikskal som hovudregel ikkje vere brattare enn 1:3 og smalare enn 10 meter.Brattare eller smalare areal må ha særskilde kvalitetar, til dømes egna tilakebakke.Minste uteopphaldsareal (MUA) skal vere 200 m² per bueining for bustadar ogfritidsbustadar.2.7.3 ParkeringVed nye byggetiltak gjeld følgjande krav til personbilparkering:Tiltak Minimum ant plassar Øvre grenseparkeringsdekningHus med inntil 4 bueiningar 2 plassar per bueining 3 plassar per bueiningHus med 5 eller fleire bueiningar: 1,5 plassar per bueining* 2 plassar per bueining*Hybel/hybelhus**: 0,5 plassar per hybel 1 plass per hybelFritidsbustad: 2 plassar per hytteeining 3 plassar per hytteeiningNaust: 1 plass per nausteining 1 plass per nausteiningSmåbåtanlegg: 1 plass per 4. båtplass* 1 plass per 3. båtplass*Forretning/kontor/service: 1 plass per 30 m² BRA* 1 plass per 20 m² BRA*Industri/verkstad: 1 plass per 100 m² BRA 1 plass per 50 m² BRALager: 1 plass per 300 m² BRA 2 plass per 200 m² BRAForsamlingslokale/kafé/restaurant: 1 plass per 30 m² BRA*1 plass per 20 m² BRA*Hotell/overnatting: 0,5 plassar per soverom* 1 plass per soverom*Barnehage: 1 plass per 5. barn* 1 plass per 3. barn** Minimum 5 prosent av plassane skal vera utforma og reservert for rørslehemma. Desse plassaneskal ha kortast mogleg avstand til hovudinngangen.** Gjeld både når hybelen er utleigedel av ordinær bustad og når den er del av eige hybelhus.15

Ved utarbeiding av reguleringsplan, kan føresegnene om parkering avvikast nårdet ligg føre ein parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillandeparkeringsløysing.Parkeringsplass og garasje skal plasserast og utformast slik at bil kan snu påeigen grunn.2.8. Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønstruktur, plan- ogbygningslova § 11-9 nr 62.8.1 MiljøkvalitetVed planlegging av nye byggjeområde og utforming av tiltak skal det takastomsyn til klimatiske tilhøve som sol, vind og kaldras.Planlegging og tiltak skal utførast slik at bygg og anlegg ikkje tek skade avhavnivåstigning og høg vasstand (2,5 meter i forhold til middelvatnstand frå1954).Utbygging skal planleggjast slik at det vert etablert buffer mot andre føremål oggjev ein syns- og støyskjermande effekt mot tilgrensande område.Verksemder skal lokaliserast slik at dei ivaretek grenseverdiane for støy i T-1442”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging”. Støysituasjonen ogeventuelle avbøtande tiltak skal dokumenterast i samband med regulering ellerved søknad om tiltak.Verksemder som handterer potensielt skadelege stoff for menneske og natureller på annan måte kan representere ein risiko for omgjevnadane, skallokaliserast vekk frå grenseområda til etablert eller planlagde bustadområde elleranna følsam bruk.Grønstruktur og skjerm mot andre arealføremål skal fastsetjast i reguleringsplan.Der det går kraftleidningar med lågare spenningsnivå gjennom byggjeområdeskal jordkabel vurderast i samband med planlegging og utbygging.Turvegar skal tilpassast landskapet og bør gå i varierte grøne omgjevnader med,låg trafikkmengde og gode trafikksikringstiltak. Adkomster til turdrag ogsnarvegar skal ivaretakast i regulerings-, dele-, og byggesaker og sikrast,eventuelt erstattast. Turveg i LNF-område skal ikkje være til hinder forlandbruksdrift, samtidig skal drifta ikkje hindre tilkomst og bruk av turvegen.2.8.2 EstetikkDet skal planleggjast for ein heilskapleg arkitektur innafor kvarreguleringsplan/delfelt og prinsippet om god arkitektur skal følgjast.Tiltak skal ha arkitektoniske kvalitetar. Bygningar og anlegg skal vere utforma isamspel med omgjevnadene i karakter og form. Bygningar skal ha einheilskapleg form og volumoppbygging og fremje gode uterom.16

Nye tiltak skal innordne seg hovudform på eksisterande bygg.Mindre tiltak skal ha same takvinkel og takform som hovudbygget.Tiltak skal utførast i varige og mest mogleg miljøvennlege materiale, tilpassatiltakets funksjon og omgjevnadene.Det er ikkje tillate med knevegg over 20 cm ved yttervegg i bygning som ikkjeskal nyttast til varig opphald.Naust skal ha saltak med ein takvinkel mellom 35 og 45 grader. Vindaugsarealetsi dagslysflate skal ikkje overstige 3 prosent av hovudplanet sitt bruksareal(BRA). Det skal vere tradisjonelle dørar i naustet og bygget skal ikkje isolerast.Altan, utkraging eller terrassar er ikkje tillate.Naust skal utformast i samsvar med lokal byggeskikk med variasjon og oppdelingsom ein finn i tradisjonelle naustmiljø i regionen. Det skal nyttast tradisjonellebyggemateriale, som naturstein i fundament, trekledning på veggar, og pannereller skifer på tak. Andre material kan nyttast i miljø der anna spesifikt materialeer dominerande. Fargeval skal haldast i ein tradisjonell fargeskala. Dersom fleirenaust vert ført opp side ved side bør dei få ei individuell utforming sliktradisjonen er.2.8.3 Natur, landskap og grønstrukturPlanlegging og tiltak skal skje med omsyn til verdifulle landskaps-, natur-,kultur-, landbruk og friluftsinteresser.Planlegging og tiltak skal underordne seg stadens viktige landskapstrekk. Byggeoganleggstiltak skal ikkje bryte åsprofilar, landskapssilhuettar og horisontliner.Naturgjevne og kulturskapte element som fungerar som blikkfang i landskapetskal bevarast og styrkast.Bygge- og anleggstiltak som vert eksponert i landskapet skal plasserast ogutformast slik at dei tek i vare heilskapen i natur- og kulturlandskapet. Dettegjeld særskilt ved tiltak som ligg ved og vert eksponert frå sjø.Det skal planleggjast for ein mest mogleg samanhengande grønstruktur.Ved planlegging og utføring skal det leggjast vekt på terrengtilpassing, mellomanna slik at ein i størst mogleg grad unngår flatplanering, skjeringar og utfylling isjø.I skrått terreng skal bygning der det er hensiktsmessig ha underetasje elleravtrappast over fleire plan for best mogleg terrengtilpassing.Ved søknad om løyve til tiltak skal det utarbeidast utomhusplan som viserterrenghandsaming og murar.17

Naustområde er å rekne som utmark. Det er ikkje tillete med gjerdar, murareller andre stengsle i strandsone som hindrar ålmentas ferdsel og friluftsliv.Badeplassar og stiar/tilkomstvegar til sjøen skal ikkje byggjast ned.Det er ikkje tillat med naust som krev utfylling i sjø eller skjerming i form avmolo.2.9. Omsyn til eksisterande byggverk og kulturmiljø, plan ogbygningslova § 11-9 nr 7Eit kvart tiltak som berører eit kulturminne eller kulturminnet sine omgjevnadarskal utformast med omsyn til kulturminnet. Tiltaket skal ha gode visuellekvalitetar både i seg sjølv og med omsyn til tiltakets funksjon og tiltaket sinebygde og naturlege omgjevnadar og plassering.Søknad om tiltak skal sendast kulturminnemynda til uttale i samsvar medkulturminnelova.Endring av eksisterande byggverk, oppussing og rehabilitering skal ta omsyn tilhistorisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi.Ved utvendig rehabilitering av bygningar eldre enn 1900 skal kommunen gjevasthøve til å uttale seg før rehabiliteringsarbeid vert sett i verk.2.10. Forhold som skal avklarast og belysast i vidare reguleringsarbeid,plan- og bygningslova §11-9 nr 8Reguleringsplanar skal utarbeidast med utgangspunkt i ein landskapsanalyse, jfrplan- og bygningslova § 4-2 andre ledd og FOR 2009-06-26 nr 855: forskrift omkonsekvensutredning.Omsynet til landskap, samanhengande grøndrag, turvegar, biologisk mangfald,leik og rekreasjon skal være vurdert og dokumentert tatt vare på.Reguleringsplanar skal innehelde føresegne om rekkefølgje etter § 12-7 nr 10som legg grunnlag for berekraftig utvikling med omsyn til infrastruktur,tryggleik, miljø, oppvekstvilkår og estetikk.Reguleringsplanar skal gjennom plankart og føresegne etter § 12-7 nr 4 visekorleis likestilt bruk skal ivaretakast i planområde.Reguleringsplanar skal, i plankart eller ved føresegne etter § 12-7 nr 1 og 2, viseplassering av eller byggjegrense for bygningar og anlegg, planerings- ogbygningshøgder samt terrenghandsaming.Tilkomstveg til bygning skal vere planlagt med omsyn til samfunnstryggleik ogsivilt beredskap, og i samsvar med krav sett i teknisk forskrift.Reguleringsplanar skal vise oppsamlings- og hentestadar for renovasjon.18

I område der det er naudsynt med slamtømming, og det ikkje er kjøreveg til alleeigedomar, skal reguleringsplan vise hentestad. Krav om veg fram til alle nyebustader for tømming av slam.I samband med regulering av byggjeområde skal det for planområdetutarbeidast energiutgreiing som gjer greie for valde løysingar for fornybarenergiforsyning og lavt energiforbruk. Etablering av nærvarmeanlegg skalvurderast i større bygg og byggeområde. Reguleringsplanar skal gjennomføresegne etter § 12-7 nr 8 ta stilling til spørsmålet om vassbåren varme.Områderegulering for bustadområde skal enten vise leikeplassar somarealføremål i plankartet eller ha planføresegn etter § 12-7 nr. 11 med krav omdetaljregulering. Detaljregulering skal vise leikeplass som arealføremål iplankartet. Det må gå fram av planføresegn etter § 12-7 nr. 14 om ein leikeplassskal vere offentleg eller felles for fleire eigedomar.Der det ligg føre bornetråkkregistreringar skal desse takast omsyn til ireguleringsplan.For område avsett til sentrumsformål, kjøpesenter, forretning, tenesteyting ognæring skal det dokumenterast tilfredsstillende forhold for varelevering ogtransport. Det skal ved føresegne etter § 12-7 nr 7 leggast til rette for god interngang- og sykkeltransport, med samband til kollektivpunkt. Sykkelparkering skalleggjast til rette ved alle publikumsbygg. Parkeringsløysingar skal vurderast påstrategiske stadar langs hovudvegar.Temaet skilt og reklame skal drøftas der det er naturleg.3. Føresegner for einskilde område3.1. Område for bebyggelse og anlegg, plan- og bygningslova § 11-7 nr13.1.1. Område for bustadbyggingFøremålet gjeld byggjeområde sett av til heilårsbustader med tilhøyrande tekniskanlegg, garasje, uthus, vegar, parkering og fellesareal.I område avsett til eksisterande byggjeområde for bustad kan fortetting vedeinskilde tomter skje utan krav til regulering, jfr plan- og bygningslova § 11-10nr 1, på følgjande vilkår:1. Søknaden kan gjelde for inn til tre bueiningar2. Det skal utarbeidast utomhusplan, som visar at mellom anna krav tiluteopphaldsareal vert teke i vare både for eksisterande og nyebueiningar3. Forhold til transportnett og anna lovverk etter kommunen sinvurdering er ivareteke19

4. Generelle føresegner gjeld tilsvarandeI eksisterande bustadområde kan løyve til mindre tiltak på bygd eigedomgjevast utan krav til regulering jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 1.På bustadtomter i regulert felt vert det gjeve høve til å byggja garasje korverken samla bruksareal (BRA) eller bygd areal (BYA) overstig 50 kvm. Garasjenkan førast opp i inntil ein etasje og kan i tillegg være underbygget med kjellarnår tilhøva tilseiar det.På uregulerte eigedomar som etter kommunedelplan for Manger er avsett sombustadområde vert det gjeve høve til å byggja garasje kor verken samlabruksareal (BRA) eller bygd areal (BYA) overstig 50 kvm. Garasjen kan førastopp i inntil ein etasje og kan i tillegg være underbygget med kjellar når tilhøvatilseiar det. Kommuneplanen gjeld for dette punktet føre kommunedelplan forManger.På eigedomar i andre uregulerte område kan det byggjast garasje i samsvar medplan- og bygningslova sine føresegne.Generelle føresegne kva gjeld utnyttingsgrad og uteopphaldsareal går føreføresegna om garasje her.3.1.2. Område for fritidsbustaderFøremålet gjeld byggjeområde sett av til fritidsbustadar med tilhøyrande tekniskanlegg, garasje, uthus, vegar, parkering og fellesareal.I område avsett til eksisterande byggjeområde for fritidsbustad kan fortettingved einskilde tomter skje utan krav til regulering, jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 1, på følgjande vilkår:1. Søknaden kan gjelde for inn til tre bueiningar2. Det skal utarbeidast utomhusplan, som visar at mellom anna krav tiluteopphaldsareal vert teke i vare både for eksisterande og nyebueiningar3. Forhold til transportnett og anna lovverk etter kommunen sinvurdering er ivareteke4. Generelle føresegner gjeld tilsvarandeI eksisterande område for fritidsbustadar kan løyve til mindre tiltak på bygdeigedom gjevast utan krav til regulering jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 1.3.1.3. Område for andre type anlegg - naustFøremålet gjeld byggjeområde for naust, til oppbevaring av båt, båtutstyr ogfiskereiskap med tilhøyrande båtopptrekk. Naust skal ikkje nyttast til varigopphald.20

I område avsett til eksisterande byggjeområde for naust kan fortetting vedeinskilde tomter skje utan krav til regulering, jfr plan- og bygningslova § 11-10nr 1, på følgjande vilkår:1. Søknaden kan gjelde for inn til to naust2. Forhold til anna lovverk etter kommunen sin vurdering er ivareteke3. Generelle føresegner gjeld tilsvarande3.1.4. Område for andre type anlegg - småbåthamnFøremålet er småbåthamn i sjø og tilhøyrande strandsone med naudsyntinfrastruktur, parkering, tekniske anlegg og eventuelle servicebygg. Områdeomfatta ikkje naust.I område avsett til småbåthamn kan løyve til mindre tiltak gjevast utan krav tilregulering, jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 1. Som mindre tiltak reknast:1. Flytebryggjer inntil 6 båtar2. Enkle gangvegar3. Kai inntil 10 kvm4. Båtopptrekk5. Båtheis3.1.5. Område for sentrumsformålFøremålet gjeld byggjeområde sett av til sentrumsføremål med tilhøyrandesentrumsfunksjonar som bustad, infrastruktur, forretning, kontor og kulturtilbod.Innafor område sett av til sentrumsføremål er det tillete med kombinasjonsbyggfor kontor/forretning/bustad. Det ikkje tillete med industri og lager.Publikumsretta funksjonar skal ha fortrinnsrett på gatenivå.3.1.6. Område for forretningarFøremålet gjeld byggjeområde sett av til forretningsføremål med tilhøyrandeinfrastruktur.3.1.7. Område for offentlig eller privat tenesteytingFøremålet gjeld område sett av til privat eller offentleg tenesteyting medtilhøyrande vegar og anlegg.Byggeområde merka i plankartet skal vere til offentlege føremål, jfr plan- ogbygningslova § 11-10 nr 3.3.1.8. Område for fritids- og turistformålFøremålet gjeld byggjeområde sett av til fritids- og turistføremål med tilhøyrandebygningar, vegar og teknisk anlegg.21

I desse områda kan ein berre sette opp bygningar nytta til fritids- ogturistnæring, herunder fritidsbustadar for utleige.3.1.9. Område for råstoffutvinningFøremålet gjeld byggjeområde sett av til råstoffutvinning med tilhøyrande vegar,bygningar og anlegg.Ved utarbeiding av reguleringsplan skal det gjerast nærare undersøkingar avplanen sine konsekvensar for støy, avrenning, fare, landskap og påverknad påeksisterande deponi, jfr plan- og bygningslova § 11-9 nr. 8Det skal utarbeidast driftsplan samstundes med reguleringsplanen. Driftsplanenskal regulere tilhøva før, under og etter driftsperioden, og det skal gå framkorleis området skal sjå ut etter ferdig uttak, jfr plan- og bygningslova § 11-9 nr.8.3.1.10. Område for næringsbebyggelseFøremålet gjeld område sett av til næringsverksemd med tilhøyrande tekniskeanlegg, vegar, parkering og anna fellesareal.Føremålet omfattar ikkje forretnings- og handelsverksemd.3.1.11. Område for idrettsanleggFøremålet gjeld byggjeområde sett av til idrettsanlegg med tilhøyrande vegar,bygningar og anlegg.3.1.12. Område for grav- og urnelundarFøremålet gjeld byggjeområde sett av til grav- og urnelund med tilhøyrandebygningar og teknisk anlegg.3.2. Område for samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur, plan- ogbygningslova § 11-7 NR 2Føremålet gjeld hovudinfrastruktur som vegar, sykkelvegar, hamn og trasear forteknisk infrastruktur.3.2.1. Område for hamnFøremålet gjeld område sett til næringshamn på land og område i sjø som skalnyttast i samband med næringshamn på land.Det må takast omsyn til farleier, tilflott og tilgjenge til hamner og kaier vedlokalisering av tiltak i og i nærleiken av hamneområda.Området skal av omsyn til tryggleik og tilgjenge vere ope for allmenn ferdsel tilei kvar tid. Det er ikkje høve til å gjere tiltak som hindrar tilgjenge til kaiområde,jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 2.22

3.3. Område for grøntstruktur, plan- og bygningslova § 11-7 NR 3Føremålet gjeld område sett av til generell grønstruktur.3.3.1. NaturområdeFøremålet gjeld område sett av til naturområde.3.3.2. TurdragområdeFøremålet gjeld område som bind fleire grøne område saman, eller som fungerarsom korridorar frå byggjeområde og ut i friområde og friluftsområde.3.3.3. FriområdeFøremålet gjeld areal sett av til friområde.Nye friområde skal takast vare på som naturområde og det er ikkje tillate medutbygging i desse områda.Det er ikkje tillate med tiltak som kan redusera opplevingsverdiane.Enkle tilretteleggingstiltak for friluftsliv og opparbeiding av universelt utforma stikan tillates i samråd med kommunen, jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 2.3.3.4. ParkområdeFøremålet gjeld område sett av til park.Parkar kan opparbeidast med stiar, gangvegar og estetiske element i samrådmed kommunen, jfr plan- og bygningslova § 11-10 nr 2.3.4. Område for landbruk, natur og friluftsliv (LNF), plan- ogbygningslova § 11-7 nr 5Føremålet gjeld område for landbruk, natur og friluftsliv.Det er i plankartet markert LNF-L sone der landbruksverdiane er sterkast, ogLNF-F sone der friluftsverdiane er sterkast, jfr plan- og bygningslova § 11-8bokstav c.I LNF områda er det bare tillate å føre opp bygningar og anlegg i samband medstadbunden primærnæring.Inn under stadbunden primærnæring vert rekna næringsverksemd basert pågarden sine eigne ressursar.Bygningar og anlegg kan førast opp etter enkeltvise søknader, jfr plan- ogbygningslova 11-11 nr 1, på følgjande vilkår:23

1. Det kan gjevast løyve til naudsynte tiltak for landbruket oggardstilknytta næringsverksemd. Naudsynte tiltak for landbruk vertdefinert som i rettleiar Landbruk Pluss ( T-1443 frå 2005.)2. Nye bygg skal primært plasserast i tilknyting til driftssenteret ogbygningsmessig gli inn som ein del av den eksisterandetunskipnaden. Unntak gjeld for samdriftsfjøs.3. Det kan gjevast løyve til mindre tiltak knytt til eksisterandebustadhus (våningshus). Mindre tiltak er tilbygg, påbygg,frittståande uthus/garasje og mindre anlegg som høyrer tilbustaden/tunet.3.4.1. Område for spreidd busetnad (LNF-SB), plan- og bygningslova §11-7 nr 5 bFøremålet gjeld område sett av til landbruk, natur og friluftsliv, og spreiddbusetnad tillete.I desse områda, som er vist i kartet og i tabell, kan det med heimel i plan- ogbygningslova § 11-11 nr 2, ved einkeltvise søknader, gjevast løyve til bygging avheilårsbustader på følgjande vilkår:1. Det skal ikkje byggjast på dyrka eller dyrkbar mark, påsamanhengande innmarksbeite eller på samanhengandeskogområde av høg bonitet. Landbruksmynda i kommunen kan ettersamtykke til omdisponering etter jordlova sine føresegne.2. Det skal ikkje delast frå tomt nærare driftsbygning i landbruket enn100 m. Dette gjeld driftsbygning for tradisjonell drift som kan gjelukt- eller støyplager, samt trafikale ulempar.3. Ny eigedom og veg fram til eigedom skal vurderast i samanheng ogdet skal leggjast vekt på skånsam arealbruk og god arrondering.4. Det skal gjevast løyve til utslepp i samsvar med vedteken lokalføresegn og det regelverk som til ei kvar tid gjeld.5. Kulturminnemynda skal gje uttale i saka og løyve kan ikkje gjevastder kulturminnemynda har rådd i frå tiltaket.24

Tabellen under syner tal bustader det kan gjevast løyve til i kvart område iplanperioden:Stad Tal einingar VilkårVettås 3 Eksisterande avkjørsle skal nyttastFrotjold/ Nortaule 3Toska 3Risnes 3Villanger 5Sylta 2Boga 2Kviste 3Kvalheim nordre 3Marøy 3Sævdal 2Mjøs 4På eigedom som allereie er bebygd med bustadhus kan det i desse områda, medheimel i plan- og bygningslova § 11-11 nr 2, etter enkeltvis søknad gjevast løyvetil mindre tiltak i tunet. Mindre tiltak er tilbygg, påbygg, frittståandeuthus/garasje og mindre anlegg som høyrer til bustaden/tunet. Område lengervekk enn 25 meter får bustadhuset er ikkje å rekne som del av tunet. Terrasse,balkong, veranda eller altan kan samla ikkje ha større areal enn 45 kvm.Føresegna gjeld ikkje i 100-metersbeltet lang sjøen.3.4.2. Område for spreidd naustbebyggelse, plan- og bygningslova §11-7 nr 5 bFøremålet gjeld friluftsområde, og spreidd naustbygging tillete.I desse områda, som er vist i kartet og i tabell, kan det med heimel i plan- ogbygningslova § 11-11 nr 2, ved enkeltvise søknadar, gjevast løyve til bygging avnaust på følgjande vilkår:1. Naust er uthus for oppbevaring av båt, båtutstyr og fiskereiskap, ogskal ikkje nyttast til varig opphald.2. Det skal ikkje byggjast på dyrka eller dyrkbar mark eller påsamanhengande innmarksbeite. Landbruksmynda i kommunen kansamtykke til omdisponering etter jordlova sine føresegne.3. Det skal setjast av areal som sikrar passasje for ålmenta framfornaust og mellom naust/naustgruppar.4. I naustområde kan det etablerast lunnar til naust. Det kan ikkjebyggjast kaiar/bryggjar framfor naust.5. Kulturminnemynda skal gje uttale i saka og løyve kan ikkje gjevastder kulturminnemynda har rådd i frå tiltaket.25

Tabellen under syner tal naust det kan gjevast løyve til i kvart område iplanperioden:Stad Tal einingar VilkårSyltavågen nord 3Hanevika 33.5. Område for bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrandestrandsone, plan- og bygningslova § 11-7 nr 6Føremålet er fleirbruksområde for ferdsel, farleier, fiske, akvakultur, drikkevatnog natur- og friluftsområde, kvar for seg eller i kombinasjon.I desse områda er det ikkje tillete å føre opp flytebrygger og kaianlegg, jfr planogbygningslova § 11-11 nr 3 .Naudsynte tiltak for landbruk på gardsbruk i aktiv drift med tun i strandsona, ognaust til primærnæringsformål er tillete i strandsona, jfr plan- og bygningslova §1-8, fjerde ledd og § 11-11 nr 4.Det skal ikkje setjast opp gjerde eller andre innretningar som hindrar den frieferdsel innafor byggegrense mot vassdrag, jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr5.Alle tiltak med nye og varige inngrep i sjøbotn må sendast til Fylkesmannen ogtil Fylkeskommunen, som koordinerer høyring ved Bergen sjøfartsmuseum forvurdering i høve kulturminne under vatn.3.5.1. Område for ferdselFøremålet er ferdsel i strandsona, i sjø og på vatnFriluftsliv (sport) som medfører ureining, støy eller vesentleg reduserer områdasine naturkvalitetar, har ikkje prioritet i områda, jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr 3.3.5.2. Område for farleiFøremålet er farlei for skipstrafikk.Farlei er sikra i medhald av ”havne- og farvannsloven”.3.5.3. Område for fiskeFøremålet er område for fiske.Tradisjonelt fiske vert ikkje pålagt restriksjonar utan samråd medfiskeristyresmaktene, jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr 3.3.5.4. Område for trålfelt for reke26

Føremålet er trålfelt for reker.Tiltak som kan hindra trålinga, skal ikkje tillatast på eller i nærleiken av felta.Søknader om tiltak/inngrep på eller i nærleiken av felta, skal leggjast fram forfiskeridirektøren for uttale, før vedtak vert fatta, jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr 3.3.5.5. Område for låssettingsplassFøremålet er kaste- og låssettingsplass.Tiltak som kan hindra fisket, skal ikkje tillatast på eller i nærleiken av områda.Søknader om tiltak/inngrep på eller i nærleiken av områda, skal leggjast fram forfiskeridirektøren for uttale, før vedtak vert fatta. jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr 3.3.5.6. Gyteområde (GP)Føremålet er gyteområde.Tiltak som kan hindra gytesuksess, skal ikkje tillatast på eller i nærleiken avfelta. Søknader om tiltak/inngrep på eller i nærleiken av felta, skal leggjast framfor fiskeridirektøren for uttale, før vedtak vert fatta. jfr plan- og bygningslova §11-11 nr 3.3.5.7. Område for akvakulturFøremålet er oppdrettsområde.Tiltak som kan hindra eller forstyrra oppdrett, skal ikkje tillatast på eller inærleiken av områda. Søknader om tiltak/inngrep på eller i nærleiken avområda, skal leggjast fram for aktuell mynde for uttale, før vedtak vert fatta. jfrplan- og bygningslova § 11-11 nr 3.3.5.8. Område for drikkevatnFøremålet er drikkevasskjelde med vedtekne klausular for bruk, jfr plan- ogbygningslova § 11-11 nr 3.Drikkevatn og reserve vasskjelde er markerte i plankartet med restriksjonsarealsom omsynssoner og har eigne føresegner.3.5.9. Naturområde i sjøFøremålet er naturområde.Fiske- og naturområde (sjøområda utanfor sjøfuglreservatet på Sandholmane). Idette område er tradisjonelt fiske og naturvern likestilt. Tradisjonelt fiske kanpåleggjast restriksjonar, men da må det skje i samråd med fiskeristyresmakta,jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr 3.27

3.5.10. Friluftsområde i sjø og tilhøyrande strandsoneFøremålet er generelt friluftsområde i sjø og/eller i strandsona, jfr plan- ogbygningslova § 11-7 nr. 6.Tiltak eller inngrep som er i konflikt med natur- eller friluftsinteressene er ikkjetillate, jfr plan- og bygningslova § 11-11 nr. 3.4. Føresegner til omsynssonerOmsynssonene er vist i plankartet om ikkje anna er skildra i føresegnene under.4.1. Sikringssoner for drikkevatn, plan og bygningslova § 11-8 tredjeledd bokstav aSikringssone for sikring mot forureining av vatn som er drikkevatn ellerdrikkevatnreserve.Ulvatn er klausulert og det er avgrensa tilgang til å drive landbruk innforomsynssona.4.2. Sikringssone for støy, plan og bygningslova § 11-8 tredje leddbokstav aSikringssone for støy frå veg.Støysoner er synt i kartet langs fylkesvegane og legg restriksjonar på kva tiltaksom kan gjerast. Støysonene er delt i raud og gul sone etter kva styrke det er påstøyen.Raud soneInnanfor restriksjonssone for støy over 65 dB kan det ikkje førast opp bustadereller andre støy ømtolige bygningar eller uteareal.Gul soneInnanfor restriksjonssone for støy mellom 55 – 65 dB kan det førast oppbustader og andre støy-ømtolige bygningar og uteareal knytt til dette dersom detvert dokumentert tiltak som reduserer støy til under dei gjeldande grenser. T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging skal nyttast.4.3. Sikringssone for industri, plan og bygningslova § 11-8 tredje leddbokstav aOmsynssone for sikring mot fare og støy rundt eksisterande industri.Sikringsgona kan vere ein buffer mot andre føremål og skal etablerast der det ernaudsynt, jfr plan- og bygningslova § 11-8 bokstav a.28

4.4. Sikringssone for skytebane, plan og bygningslova § 11-8 tredjeledd bokstav aOmsynssone for sikring mot fare og støy frå skytebane.Skytebana i Haukåsen med tilhørande anlegg og sikringssone vert synt medomsynssone i kartet. Anlegget er omfatta av reguleringsplan.4.5. Sone for kjerneområde landbruk, plan og bygningslova § 11-8tredje ledd bokstav cOmsynssona omfattar samanhengande jordbruksområde med stor produksjonsog/ellerkulturlandskapsverdi.Omsynssona er avmerka i plankartet.4.6. Sone med særleg omsyn til friluftsliv, plan og bygningslova § 11-8tredje ledd bokstav cSona omfattar område med store lokale eller regionale friluftslivsverdiar.Omsynssona er avmerka i plankartet.4.7. Sone med særleg omsyn til naturmiljø, plan og bygningslova § 11-8 tredje ledd bokstav cSona omfattar område med særskilte natur- eller viltverdiar, og er vist påtemakart som vedlegg til planen.Omsynssona er avmerka i plankartet.4.8. Sone for bandlegging, plan- og bygningslova § 11-8 tredje leddbokstav dDet er sett krav om regulering av Sæbøvågen for å sikre at nye tiltak tek spesieltomsyn til verneverdige kulturminne og kulturmiljø.Omsynssona er avmerka i plankartet.4.9. Sone for vidareføring av gjeldande reguleringsplan, plan- ogbygningslova § 1-5 andre ledd og 11-8 tredje ledd bokstav f.Reguleringsplanar i denne sona skal framleis gjelde. Omsynssona er avmerka iplankartet.Reguleringsplan for hyttefelta Rossnes og Fesøy skal framleis gjelde med unntakav føresegn om størrelse på fritidsbustad og uthus. Føresegna vert overstyrt avdenne kommuneplanen sin føresegn nr 2.6 om at utnyttingsgrad på tomta makskan vere 20 % BYA.29

5. Vedlegg: Liste over gjeldande reguleringsplanar i RadøyStad Namn Føremål PlanstatusAustmarka Austestad –Austmarka sørBustadfelt Vedteken 27.08.73.Austmarka Austmarka III Bustadfelt Vedteken 24.02.93.Austmarka Austmarka øvre Bustadfelt Vedteken 05.09.02 sak 045/02.RevidertAustmarka del av Austmarka Bustadfelt Vedteken 17.02.71.Austmarka del av Austmarka –3. byggjestegBustadfelt Vedteken 28.03.82.Austmarka Austesundvegen Bustader 01.01.1985AustmarkaAustmarka,fotballbaneFotballbane Vedteken 01.01.90.Boga Boga og Norevågen Småbåthamn VedtekenBø Bøvågen Bøvågen tettstad Vedteken 27.08.1973BøBøneset del avGnr. 24 Bnr. 2 og 8Fritidsbustader Vedteken 30.12.96 sak 82/96.revidert 16.12.03.Bø Bøneset Gnr. 24Bnr. 17Hytter Vedteken 07.05.87 sak 55/87.BøBøvågen,KrossnesetIndustri Vedteken 1985. revidert 10.12.85og 07.07.87.Bø Bøvågen bustadfelt Bustadfelt 01.11.1988 - Vedtak i kraftBø Gradnatun Ålmennyttig føremålmed veg, parkeringVedteken 09.02.89 sak 11/89Bø Leitevågen Næring Vedteken 06.09.01, revidert27.06.02.Bø Nordbø Barneskule,bustader ++Bø Leitevågen Næring, naust,bustader ++08.12.1994 - Vedtak i kraftVedteken 06.09.01, sak 58/01 delav plan for Krossneset er medFesøy Hyttefelt Fritidsbustader VedtekenFylkesveg Storheim – Vetås Veg Vedteken30

406 og 407Haukeland Haukeland søre Bustader VedtekenHella Hellaneset Småbåthamn Vedteken 26.06.00. revidert24.04.03.Hella Hellaneset Bustadfelt Vedteken 21.05.92, sak 66/92.Revidert 25.04.94 og 03.06.03sak 039/03.Hella Rundhøyen Bustadfelt 05.09.1996 - Vedtak i kraftHella Naustvågen Naustområde 22.10.2007 - Vedtak i kraftKvalheim Bressvika Bustadfelt Vedteken 28.11.02 sak 054/02.Revidert 25.05.04 sak 037/04.RevidertKvalheim Kvalheim fritid Hytte 02.04.1998 - Vedtak i kraftrevidert 13.06.2007 - Vedtak(Hovudutval for plan, landbruk ogteknisk).Kvalheim Radøytunet Camping 04.04.2000 - Vedtak i kraftKvalheimNordreKvalheimsnesetFritidsbustader26.04.2007 - Vedtak i kraftKvalheim Nedre Kvalheim Bustader 26.01.2006 - Vedtak i kraftKvisteKvistesmåbåthamnSmåbåthamn vedteken 05.09.96 sak 60/96.Manger Prestegarden Verneplan 26.10.2000 - Vedtak i kraftManger Kyrkjegard Kyrkjegard 17.10.1995 - Vedtak i kraftManger Radøy Auto Bensinstasjon 09.02.1989 - Vedtak i kraftManger Kyrhovden Bustadfelt 19.04.1989 - Vedtak i kraftManger Hesthaugen Bustadfelt Vedteken 01.09.1983, revidertManger Hesthaugen nord Bustadfelt 13.10.2005 - Vedtak i kraftManger Del av Kyrhovden Bustadfelt 24.04.2003 - Vedtak i kraftManger Grønålen Bustadfelt 12.08.1991 - Vedtak i kraftManger Urhaug C Bustadfelt 20.02.1992 - Vedtak i kraft31

Manger Del av Urhaug C Bustadfelt 20.02.1999 - Vedtak i kraftManger Manger sentrum -industriområdeManger Manger sentrum -skuleområdetIndustriområde Vedteken 14.04.1975Barneskule Vedteken 22.04.1976Manger Manger øvre –Hågarden mflBustader14.03.1996 - Vedtak i kraftManger Manger sentrum Sentrum 24.08.1995 - Vedtak i kraftNy plan vedteken 25.09.08.Manger Selfallet Bustader 16.01.2007 - Vedtak i kraft(Fylkesmannen)07.11.2006 - Vedtak etterklage/innsigelse(Kommunestyret). RevidertMangerMangersholmenbåthamnBåthamn24.05.2007 - Vedtak i kraftManger Midttunmarka Bustader VedtekenManger Vettås service Næring og bustader VedtekenMangervågMangervågindustriområdeIndustriområde14.03.1996 - Vedtak i kraftMangerøy utbyggingsplan Industri, båthamn,bustader13.06.2000 - Vedtak i kraftOlsvollstrandaOlsvollstrandaindustriområdeIndustriområdevedteken 29.01.72. Meldt oppstartendringPletten del av gnr 96 bnr 2 Næring og bustader Vedteken 02.05.02 sak 15/02Riksveg565Lunde – SoltveitReguleringsplanfylkesvegVedteken 2010Rossneset Gnr. 17, 18 og 15 Hyttefelt vedteken 29.04.82 sak 41/82.Skjelvik Hytter vedteken 26.06.03 Sak 041/03.revidert 25.05.04 sak 036/04 og26.05.05 sak 052/05.Sletta Eggene bustadfelt vedteken 26.10.00 sak 62/00.SlettaVestnorskutvandringssenterOffentleg ogålmennyttigevedteken 25.02.99.32

føremålSletta Haukåsen Skytebane 07.11.2006 - Vedtak i kraftSletta Renen Hytte/bustadfelt 24.05.2007 - Vedtak i kraftSnekkevika SnekkevikaNaust, båthamn,hytter og friområdevedteken 12.12.85. revidert29.09.00 sak 118/00Sylta Stølen hyttefelt Hyttefelt vedteken 15.02.96 sak 3/96.revidert 26.06.97. RevidertSæbø Gnr 88 bnr 1 Bustadfelt vedteken 29.06.04, sak 049/04.revidertTjore Tjorehagen Ålmennyttigeføremålvedteken 29.04.99 sak 51/99.ToskaToskaCampingsenterCamping vedteken 02.04.1998 sak 18/98.Toska Toska Hyttefelt Hyttefelt vedteken 29.04.99 sak 50/99.revidert 28.06.01 sak 53/01Vettås RadøyGruppen AS Industri VedtekenVågenesHavgard fjordferiedel av gnr 29 bnr12Camping vedteken 05.09.02 sak 046/02.RevidertVågenes Gnr 30 bnr 9 Bustader VedtekenAndre gjeldande planer i Radøy kommune.Kommunedelplan for MangerKommunedelplan for Radøy sørKommunedelplan RV 565 Tolleshaug – Soltveit med arm til MangerTrafikksikringsplan for Radøy (kommunedelplan 2001 – 2012)Rammeplan for avkjørslerKommunedeplan for avløpKommunedeplan for vassforsyning33