Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper av 11 ...

FORSKRIFTERFORELEKTRISKE ANLEGGOM BORD ISKIP OG SJØREDSKAPERav 11. november 1975

FORSKRIFTERFORELEKTRISKE ANLEGGOM BORD ISKIP OG SJØREDSKAPERav 11. november 1975Utferdiget avNORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESENmed hjemmel iLOV OM TILSYN MED ELEKTRISKE ANLEGGav 24. mai 1 929 med senere endringer,jfr. Industridepartementets bemyndigelseav 6. oktober 1971Kunngjort iNorsk Lovtidend avd. INr. 10/1976.Sist revidert15. juli 1986.I krafttreden 1 . september 1 986NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

c, Grøndahl & Sønn Forlag A/S 1986Satt med 10/11 Times ogtrykt i Østlands-Postens Boktrykkeri, LarvikISBN 82-504-0847-0

FORORD1986-revisjonen av Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip ogsjøredskaper (FEAS) vil ikke medføre vesentlig skjerping av sikkerhetskravene til de elektriske anlegg. Det er foretatt enkelte justeringer basertpå de siste tillegg til Sjøsikkerhetskonvensjonen av 1974 og standardiseringsarbeidet i lEC. Forøvrig er det foretatt visse redaksjonelle endringer og mindre endringer av enkelte bestemmelser på grunnlag av erfaringer fra det løpende tilsyns- og sikkerhetsarbeid.Samtidig med ikrafttredelsen av 1986-endringene i FEAS, opphevesformelt NVE-meddelelsene 2/72, EK- 16, EK- 19, EK-43, EK-44, EK-52og EK-58. Bestemmelsene i disse meddelelser er revidert og i nødvendigutstrekning integrert i FEAS.I forbindelse med omorganiseringen 1. januar 1986 har NVE endretnavn til Norges vassdrags- og energiverk. For Norges vassdrags- og energiverk (NVE) gjelder hva angår elsikkerhetsvirksomheten, de sammedelegeringer og fullmakter som ble gitt Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Forskrifts-, tilsyns- og kontrollarbeidet administreres av Elsikkerhetsavdelingen i NVE. Elektrisitetstilsynets distrikter er organisasjonsmessig underlagt denne avdeling.Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper vil blirevidert og utgitt i ny utgave ca. hvert annet år. Forskriftene vil væretilgjengelige gjennom de etablerte distribusjonskanaler, jfr. omslagsside.NVE 15. juli 1986Alf Johansen

INNHOLDSideStikkordsregister 1 7KAPITELA. ALMINNELIGEBESTEMMELSERAvsnitt 10. Forskriftenes målsetting, anvendelsesområde,tilsyn, melding, dispensasjoner, straffansvar,ikrafttreden.§ 1000. Forskriftenes målsetting 31§1001. Forskriftenes anvendelsesområde 31§1003. Tilsyn 32§1006. Elektrisitetstilsynets oppgave 33§ 1 007. Elektrisitetstilsynets adgang til anleggeneog disses opplysningsplikt 34§ 1009. Besiktigelser 34§1013. Mangelfull utførelse 35§1014. Mangelfullt vedlikehold 35§1015. Sjenerende elektriske forstyrrelser 36§1016. Klage 36§1018. Avgift 36§1021. Melding, driftstillatelse 36§1022. Fritaking for meldingsplikt 38§1023. Skifte av eier, skifte av navn, nedlegging 38§ 1 03 1 . Sikkerhetsmessig og fagmessigutførelse, bruk og vedlikehold. Eiers ogbrukers plikter 39§1041. Dispensasjon, særbestemmelser m.v 40§ 1042. Straffansvar 41§1051. Ikraftreden 417

KAPITEL B. DEFINISJONERAvsnitt 1 1 Svakstrømsanlegg, sterkstrømsanlegg, fordeling, spenning, jording, isolasjon, ledningkabel, utstyr, utstyrsklasser, bryterutstyr, sikrings- utstyr, kapslinger, beskyttelsesartermaterialegenskaper, godkjent utførelse.8§1101. Svakstrømsanlegg 43§ 1102 Sterkstrømsanlegg 43§1104. Primær fordeling 44§1105. Sekundær fordeling 44§ 1106. Hovedstrømkurser 44§1107. Merkeverdier og nominelle verdier 44§1108. Systemspenning 45§ 1 109. Redusert spenning 45§1113. Utsatt anleggsdel 45§1114. Jord. Jordforbindelse 45§1116. Isolasjon 46§1118. Leder, tråd, ledning, kabel 47§1119. Nøytralleder 47§ 1121. Utstyr 47§ 1122. Utstyrsklasser 48§ 1123. Fastmontert-flyttbar 48§ 1 126. Bryterutstyr 49§ 1128. Sikringsutstyr 50§1131. Kapslinger og beskyttelsesarter 51§1133. Klassifisering av kapslingsgrad 51§1153. Tennsikker utførelse (Ex e) 54§1155. Overtrykkskapsling(Exp) 54§1157. Eksplosjonssikker utførelse (Ex d) 55§1160. Egensikker utførelse (Ex i) 55§1161. Oljefylt utførelse (Ex o) 57§1162. Sandfylt utførelse (Ex q) 57§1163. Spesialutførelse (Ex s) 58§1171. Forrigling 58§1176. Strekkavlastning 58§ 1181. Isolerende materiale 58§1182. Fuktighetsbestandig materiale 59§1183. Krypestrømbestandig materiale 59§1184.§1185.Varmebestandig materialeSelvslukkende materiale5959§1187. Korrosjonsbestandig materiale 60§1195. Godkjent utførelse 60

KAPITTEL C. STERKSTRØMSANLEGG.Avsnitt 12.Alminnelige bestemmelser.§ 1 20 1 . Utførelse, plassering og bruk medhensyn på sikkerhet 61§1210.§1214.Slagside og tverrskips/langskips bevegelseVibrasjoner, sjokk6464§ 1217. Temperaturer-kjøling 66§1225. Elektriske forstyrrelser 67§1230.§ 1231.Berøringsbeskyttelse, sakkyndig personale....Arbeid på eller nær ved69spenningsførende deler 69§1235. Jording 70§ 1238. Utførelse og dimensjonering avjordforbindelser 71§ 1240. Jording. Fordelingssystem med jordetnøytralpunkt eller jordet faseleder 74§1241.§ 1243.Jordlederes opplegging og koplingJording. Spesielle utførelser7476§ 1250. Isolasjonsresistans 77§ 1255. Merking 79§1259. Krav til kapslinger og beskyttelsesarter 81§ 1 260. Utførelse, kontroll og godkjenning avmateriell og utstyr 85Avsnitt 1 3. Fordelingssystemer og spenninger.§ 1301. Tillatte fordelingssystemer 88§1302. Maksimale systemspenninger 89§1303. Normale spenninger og frekvenser 91§ 1306. Spenningsvariasjoner 91§ 1307. Frekvensvariasjoner 92Avsnitt 14.Strømkilder og strømforsyningsanlegg.§ 1 40 1 . Viktig forbrukere (formål). Mindreviktige forbrukere (formål) 93§1404. Antall og ytelse av strømforsyningsenheter.... 95§1410. Drivmaskiner for generatorer 96§ 1420. Generatorer 100§ 1423. Vekselstrømsgeneratorer 101§ 1427.§ 1430.LikestrømsgeneratorerTransformatorer103104§ 1440. Strømrettere 1069

§1450. Akkumulatorbatterier 107§1451. Plassering av akkumulatorbatterier 107§1453. Ventilasjon for akkumulatorbatterier 109§ 1455. Ladeinnretninger for akkumulatorbatterier .. 111§ 1 457. Vern av kurser for akkumulatorbatterier 1 1 1§1459. Akkumulatorbatterier for startanlegg 113§ 1 463. Lading av akkumulatorbatterier for trucker .. 115Avsnitt 15.Avsnitt 16.Nødstrømkilde og nødstrømsforsyning.Fordelingsanlegg og tavler.§ 1601. Alminnelige bestemmelser vedrørendeopprettholdelse av drift 131§ 1604. Kurser fra strømkilder og transformatoreromformere og strømrettere 132§1606. Primær fordeling 133§1608. Sekundær fordeling 134§1610. Styrestrøm- og signalkurser 135§1615. Kortslutnings- og overstrømsvern 137§ 1617. Generatorkurser 138§ 1619. Landtilkoplingskurser og kurser tilandre skip 141§1621. Utgående hovedstrømkurser 143§ 1623. Lyskurser 145§ 1625. Styremaskinkurser 145§1628. Kurser i sekundær fordeling 146§1631. Bryterutstyr mellom samleskinneseksjoner ... 147§ 1641. Hovedtavler-plassering, tilgjengelighet,beskyttelse 147§1643. Hovedtavler-mekaniske deler 150§ 1 645. Hovedtavler-samleskinner oguisolerte ledere 151§ 1 648. Hovedtavler-intern kabel- og ledningsmontasje,tilkopling av kabler 152§ 1649. Hovedtavler-jording 153§1651. Hovedtavler-plassering av bryterutstyr 154§1653. Hovedtavler-instrumenter 154§1657. Hovedtavler-instillingsutstyr 156§1658. Hovedtavler-spenningsprøver 156§ 1659. Nødtavler 157§ 1661. Fordelingstavler 157§ 1665. Lanternekontrolltavler 158Avsnitt 17.Betjenings- og kontrollutstyr for motorer ogandre forbrukere.10

§1701. Betjeningsutstyr for motorer 161§1705. Vern for motorer 163§1708. Nødstopp 165§1711. Styremaskiner-betjenings- ogovervåkingsutstyr, vern 167§1714. Styremaskiner-kurser for kontrollsystemer ... 168§ 1719. Betjeningsutstyr for andre forbrukereenn motorer 170§ 1 720. Betjening av utstyr i bunkers- og lasterom 1 7 1Avsnitt 18.Kabler og ledninger.§1801. Godkjenning 172§1805. Ledere 172§1807. Klassifisering av isolasjonsmaterialer 173§ 1811. Beskyttelseskapper, skjerm, omflettingeller armering 173§ 1812. Merking 174§1813. 1 -leder ledninger 174§1816. Mineralisolerte kabler 174§1831. Kablers og ledningers bruksområde 174§ 1835. Begrensninger i bruksområder iforbindelse med temperaturklasser 177§ 1 837. Begrensninger i bruksområder iforbindelse med isolasjonsmaterialer 1 77§ 1840. Bevegelige ledninger 178§1841. Parallellkopling av kabler og ledninger 179§1842. Jording av kabelskjermer 180§1843. Spesielle bestemmelser forvekselstrømsanlegg 181§ 1845. Spesielle bestemmelser for likestrømsanleggfor rippel større enn 10% 183§ 1851. Forlegning av kabler 184§1855. Festing av kabler 187§1861. Mekanisk beskyttelse av kabler 189§1862. Installasjon av kabler, brannbestandighet 189§1863. Kabelbroer og stiger 191§1865. Rør og kanaler for kabler 192§1866. Røranlegg av plast 196§1867. Kabelgjennomføringer i skott og dekk 197§1869. Avgrening og skjoting av kabel 198§1871. Forlegning av 1 -leder ledninger i rør 199§1873. Endeavslutninger for kabler og ledninger 201§1881. 3Belastning av kabler og ledninger 201§1883. Vern for kabler og ledninger 210§1885. Vern for kabler og ledninger til motorer 21111

Avsnitt 19.Bryterutstyr, betjeningsutstyr, sikringsutstyrstikkontaktmateriell.§ 1901. Dimensjonering av bryter- ogbetjeningsutstyr 212§1903. Konstruksjon av bryter- og betjeningsutstyr.. 212§1907. Tilleggsbestemmelser for effektbrytere 214§ 1911. Tilleggsbestemmelser for sikringseffektbrytere216§1913.§1915.Tilleggsbestemmelser for sikringsbrytereTilleggsbestemmelser for216motorbetjeningsutstyr 216§1921. Sikringsutstyr 217§1925. Stikkontaktmateriell 219Avsnitt 20.Motorer.§ 2001. Konstruksjon 222§2011. Plassering 222§2021. Motorer for spesielle ventilasjonsanlegg 223Avsnitt 21.Termiske apparater.§2101. Bryterutstyr 224§2105. Plassering 224§2107. Overtemperaturvern-termoutløser 224§2111. Ovner for romoppvarming 225§2115. Varmluftsanlegg 226§2121. Varmekabelanlegg-generelt 227§2125. Varmekabelanlegg i dekk og dørk 229§2127. Varmekabelanlegg for spesielle formål 230§2129. Selvregulerende varmekabel 231§2140.§2145.BysseutstyrVannvarmere231232§2151. Oljevarmere 233Avsnitt 22.Lysutstyr.§221 1. Bryterutstyr 234§2215. Lampeholdere og holdere for lysrør 234§2217. Lysarmaturer 235§2225. Lanterner 23712Avsnitt 23.Isolasjonsmaterialer, krypestrømsavstanderklaringer.

§2301. Isolasjonsmaterialer for viklinger 238§ 2306. Isolasjonsmaterialer for fester og støtterfor spenningsførende deler 238§2310. Krypestrømavstander og klaringer 238§2315. Isolasjonsmotstand og gjennomslagsfasthet .. 240Avsnitt 26.Anlegg for oljefyring.8 2601. Anvendelsesområde 241§2605. Kapslinger 241§2608. Tenntransformatorer 241§2611. Kurser for anlegg for oljefyring 242§2615. Kabler og ledninger 243Avsnitt 27.Sveiseaggregater og fordelingsanlegg for sveisestrøm.§2701. Sveiseaggregater 244§2705. Sveiseaggregaterstomgangsspenning 244§ 2707. Tomgangspenning for manuelle oghalvautomatiske sveiseaggregater 245§ 2709. Tomgangspenning for automatiskesveiseaggregater 246§2711. Fordelingsystem for sveisestrøm 247Avsnitt 28.Tilleggsbestemmelser for høyspenningsanlegg.§2801. Anvendelsesområde 248§2812. Alminnelige bestemmelser 248§2813. Fordelingssystemer og spenninger 253§2814. Strømkilder og strømforsyningsanlegg 254§2816. Fordelingsanlegg, tavler, betjenings- ogkontrollutstyr 255§2818. Kabler og ledninger 258§2819. Bryterutstyr, stikkontakter 260§2820. Motorer 261Avsnitt 29.Tilleggsbestemmelser for drift av elektriskeanlegg.§2901. Anvendelsesområde 262§2902. Definisjoner 262§2903. Eier/bruker 264§2904. Driftsleder/stedfortreder 265§2905. Adgang 26613

§2906. Kopling 266§2907. Arbeid på eller nær vedhøyspenningsanlegg 267§ 2908. Sikringstiltak i forbindelse med arbeid på§ 2909.eller nær ved jordet og kortsluttet anlegg Sikringstiltak i forbindelse med arbeid268§2912.nær ved spenningsførende anlegg Kontroll og vedlikehold272273§2915. Opplæring, øvelse og instruksjon 275§ 2925. Arbeid m.v. i anlegg med spenning opptil og med 1000 V vekselstrøm og1 500 V likestrøm 275Avsnitt 30.Tilleggsbestemmelser for tankskip og oljeoppsamlings- fartøyer.§3001. Tilleggsbestemmelser for tankskip ogoljeoppsamlingsfartøyer 276Avsnitt 31.Tilleggsbestemmelser for flyttbare boreplattformer m.v.14§3101. Anvendelsesområde 277§3105. Fordelingssystemer 277§3111.§3113.Områdeklassifisering og soneinndelingFastsettelse av soner279280§3115. Åpninger, adkomster og ventilasjonsforhold som kan påvirke utstrekningenav det farlige området 283§3117. Ventilasjon av lukkede rom hvor det er§3118.installert elektrisk utstyr Ventilasjon av delvis lukkede områder284285§3121. Elektrisk utstyr og kabler i farlige§3122områder. Soneinndeling Elektrisk utstyr i farlige områder.285§3123.Gruppeinndeling 287Elektrisk utstyr i farlige områder.Temperaturklasse 288§3125. Elektrisk utstyr i farlige områder.Godkjenning og prøvebevis 288§3126. Utstyr i utførelse medovertrykkskapslinger. Installasjon 290§3127 Kabel innføring i Ex-d utstyr 291§3131. Kabler og ledninger. Installasjon avkabler og ledninger 292§3135. Vern av elektrisk utstyr i farlige områder 294Vern av elektrisk utstyr i farlige områder 294

§3137. Nødutkopling i tilfelle utvidet gassfare 295§ 3 1 39. Egensikre installasjoner 296§3140. Merking og skilting 298§3141. Kapslingsgrad 300§3143. Foranstaltninger mot kondens 300§3145. Foranstaltninger mot korrosjon 300§3147. Varmekabelanlegg 301§ 3 1 49. Drift og vedlikehold av anlegg ifarlige områder 301Avsnitt 33.Prøving av anlegg.§3301. Nye anlegg 303§3311. Eksisterende anlegg 303Avsnitt 34.Internkontroll og vedlikehold.§3401. Internkontroll og vedlikehold 304KAPITEL D. LYNAVLEDEREAvsnitt 35.Lynavledere.§3501. Krav om lynavledere på master 305§3505. Utførelse og installasjon 305§3507. Lynavlederens resistans 306§3510. Jording i tørrdc'ck og på slipp 306§3513. Lynavledere for dekkshus, skorstein 0.l 306KAPITEL E. SVAKSTRØMSANLEGGAvsnitt 40.Svakstrømsanlegg.§ 400 1 . Svakstrømsanlegg som er tilknyttetsterkstrømsanlegg 307§ 4005. Svakstrømsanlegg som er isolert ogadskilt fra sterkstrømsanlegg 307§4011. Alminnelige bestemmelser 308§4013. Merking 308§4015. Jording 308§ 40 1 8. Svakstrømsutstyr sammenbygget medsterkstrømsutstyr 308§4020. Strømkilder og strømforsyningsanlegg 308§4025. Svakstrømskabler og -ledninger 30815

§ 4027. Belastning av svakstrømskabler og-ledninger 309§ 4030. Svakstrømsledningers og sterkstrøms§4035.ledningers innbyrdes forlegning Krav til kapslingsgrader 309310TILLEGGLov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriskeanlegg.16

STIKKORDREGISTERA §Administrative forskrifter 1001-1051Akkumulatorbatterier 1450-1463Akkumulatorbatterier for lanterner 1665Akkumulatorbatterier for startanlegg 1459Akkumulatorbatterier for svakstrømsanlegg 4020Akkumulatorbatterier, ladeinnretning for 1455Akkumulatorbatterier, plasseringAkkumulatorbatterier, vern av1451,14591457Akkumulatorbatterier, vern av kurser for 1455,1457Akkumulatorbatterier, tilkopling avAkkumulatorbatterier, utførelse1455,1457,14591450Akkumulatorbatterier, ventilasjon for 1453Akselgenerator 1410Aktsomhetsplikt ved bruk 1031Alminnelige bestemmelser, svakstrømsanlegg ... 401 1Aluminium, overbygninger av, jording 1243Anerkjent prøveinstitusjon,kontrollinstitusjon 1260,3125Anlegg for oljefyring 2601-2615Anlegg, meldingspliktige 1021Anlegg fritatt for meldingsplikt 1022Anleggsdeler ikke lenger i brukAnsvar, økonomisk10311006Anvendelsesområde, forskriftenes 1001,1051,28012901,3101Apparater, utførelse, installering 1201,4018Apparater, merking 1255,4013Arbeid på eller nær ved spenningsførende deler.. 123 1 ,Avsnitt 29Avgift 1018Avgreningsplugger 1925Avstander spenningsførende deler 1 645,23 1 017

BBaderom 1259Bakk 1259Ballastpumperom 1259Ballasttanker 1259Barberstikkontakter 1 925Batterier 1450,4020Batterirom 1259,1451Belastning av kabler 1881Belastningsfordeling 1410,1423,1427Berøring, beskyttelse mot 1230Besiktigelser 1009,1420,1430Beskyttelsesarter 1 131,1 153-1 163Beskyttelsesisolasjon 1116Beskyttelseskapper på kabler 1811Betjeningsutstyr 1 126Betjeningsutstyr, dimensjonering 1901Betjeningsutstyr, konstruksjon 1903Betjeningsutstyr for andre forbrukere ennmotorer 1719Betjeningsutstyr for motorer 1701Betjeningsutstyr for styremaskiner 1711Bevegelige ledninger 1840,1925Bevegelige ledninger, bruksområder 1 302, 1831,1 840Bildekk 1259,1925,2021Blanke ledere i hovedtavler 1645Boreplattformer 1001,Avsnitt 153101-3149Brann, sikkerhet mot 1201,1862Brennoljetanker 1259Bruk med hensyn på sikkerhet 1201Bruksgjenstander 1 121Bruksområde kabler og ledninger 1831,1835,1837,1840,1843Bryter 1 126Brytere i hovedtavler 1621,1631,1651Bryterutstyr 1 126Bryterutstyr, dimensjonering 1901Bryterutstyr for lysutstyr 221 1Bryterutstyr for utgående kurser 1621Bryterutstyr, konstruksjon 1903Bryterutstyr for termiske apparater 2101Bysser 1259Bysseutstyr 214014302001

DDefinisjonerDekk1 101-1 1951259Dekkshus 1259Diazed-systemet, sikringer etter 1 92 1Dimensjonering med hensyn på sikkerhet 1201Dispensasjoner 1041Dobbelt isolasjon 1 1 16Dokumentasjon 1007Driftsisolasjon 1116Driftstillatelse for anlegg 1021Drivmaskiner for generatorer 1410Drivmaskiner for generatorer,innstillingsutstyrs plassering 1 657Dublert viktig forbruker 1404Dusjrom 1259Dynamiske påkjenninger, hovedtavler 1645EEffektbryter 1 126Effektbryter, dimensjonering og konstruksjon ... 1907Effektfordeling 1410,1423Effektpendlinger 1410,1423Egensikker utførelse 1 160Egensikre installasjoner,boreplattformerEier eller eierrepresentants nærvær under3 1 39besiktigelse 1007Eiers og brukers plikt til forsvarlig bruk,vedlikehold og ettersyn 1031Eiers opplysningsplikt 1007Eksplosjonsikker utførelse 1 157Eksplosjonsbeskyttet utstyr, godkjenning 1 260Ekstraisolasjon 1 1 16Elektrisitetstilsynet 1003Elektrisitetstilsynet, adgang til anleggene m.v 1 007Elektrisitetstilsynet, dets oppgaveElektrisk fremdriftsmaskineri10061001Elektriske forstyrrelser 1015,1225Elektro-automasjonstekniker(skipselektriker) .. 1031,123019

20FFagfolk, sakkyndig personale 1031 1230Fagmessig utførelse, bruk og vedlikehold 1031Fargemerking av jordledere 1238 1241Faserekkefølgevender 1619Faserekkefølgeviser 1619Fastmontert utstyr 1 123Ferdigmelding 1021Festing til underlag 1201Flerpolt 1 126Flyttbare boreplattformer 3101-3149Flyttbart utstyr 1 123,1201Flyttbart utstyr, stikkontakt 1925Foranstaltninger utenfor forskriftene 1041Forbrukere, viktige, mindre viktige 1401Forbrukeres betjeningsutstyr 1701-1719Forbud mot fortsettelse av arbeid 1013Fordeling, primær 1104,1606Fordeling, sekundær 1 105,1608Fordelinganlegg, alminnelige bestemmelser 1601Fordelingsystemer 1301Fordelingsystemer, flyttbare boreplattformer .... 3105Fordelingstavler 1661Forfalskede sikringer, forbud mot 1921Forhåndsmelding 1021Formål, viktige, mindre viktige 1401Forrigling 1171,1619,1621, 1628Forriglet stikkontaktForskriftenes anvendelsesområde1 171,1302,14631001,1051,2801Forsterket isolasjon2901,31011 1 16Forstyrrelse av andre anleggForstyrrelse av radio, kompasser mv10141225Forsvarlig bruk, vedlikehold og ettersyn 1031Frekvenser, normale 1 303Frekvensvariasjoner, tillatte 1 307Fremdriftsmaskineri, elektrisk 1001Fritaking for meldeplikt 1022Fuktighetsbestandig materiale 1182Funksjonsprøver og undersøkelser 3301-331 1GGeneratorer, antall og ytelse 1 404Generatorer, kjøling 1420

Generatorer, plassering 1420Generatorer, utførelse og besiktigelse 1420Generatorkurser, vern for 1617Godkjenning, kabler og ledninger 1801Godkjenning av anlegg, begrensning avrekkevidden 1006Godkjenning av materiell 1260Godkjent utførelse 1 195HHovedstrømkurser 1 106Hovedstrømkurser, vern for 1621Hovedtavler 1641-1658Hovedtavler, vern for utgående kurser 1621Håndverktøy 1201IIdriftsetting av anleggIkrafttreden10211051Innredningen, tørre rom i 1259Installasjoner i farlige områder,flyttbare boreplattformer 3121-3147Installasjonsmateriell, godkjenning av 1260Instruert personale 1230Instruksplakat Instrumenter i hovedtavle1451,31491653Intermitterende motordrift,kabeldimensjoneringInternational Electrotechnical Commission1881(lEC) rekommandasjoner 1041International Maritime Organization (IMO) 1001Isolasjon, definisjon 1 1 16Isolasjon, forsterket 1116Isolasjonskontrollinnretning 1653Isolasjonsmaterialer for fester og støtter forspenningsførende deler 2306Isolasjonsmaterialer for kabler og ledninger 1807Isolasjonsmaterialer for viklinger 2301Isolasjonsresistans 1250Isolasjonsmåleapparater, transportable 1250Isolasjonsmåling 1250Isolerende kapsling brukt som forsterket21

isolasjon 1 1 16Isolerende materiale 1 181Iverksetting av anlegg 102122JJord. Jordforbindelse, definisjoner 1 1 14Jordforbindelsers utførelse og dimensjonering ..Jording av kabelskjermer mv12381842Jording i svakstrømsanlegg 4015Jording, krav tilJording, spesielle utførelser1235-1243, 1649,18421 243Jordingstikkontakter og -plugger 1925Jordingsklemmer 1241Jordleder i kabel 1238Jordleder i bevegelig ledning 1840Jordleders materiale, tverrsnitt og utførelseJordleders opplegging og kopling1238,12411241Jordslutningsikker forlegning 1455,1457, 1621,1648KKabel, definisjon 1118Kabelavgrening 1869Kabelbro 1863Kabelgjennomføring 1867Kabelkanal 1865Kabelrør...Kabelskjøting1865,18661869Kabelstiger 1863Kabelutførelser 1801,1805,18071811,1816,18312818,3131Kabler, belastningKabler, beskyttelseskapper1648,18811811Kabler, bruksområder 1831,1835,18371840,1843,28183131Kabler, endeavslutningKabler, festing1873,28181855Kabler for egensikre kretser, boreplattformer ....Kabler, forlegning31311851Kabler, godkjenning 1801Kabler, isolasjonsmaterialer 1807Kabler, mekanisk beskyttelse 1861Kabler, mineralisolerte 1816

Kabler, montasje i hovedtavler 1648Kabler, oljefyringsanlegg 26 1 5Kabler, svakstrøms 4025Kabler, vern for 1883,1885Kapslinger, definisjoner 1 131,1 133Kapslinger, krav til 1259,4035Kjelerom 1259Kjøling 1217Klage over avgjørelser 1016Klaringer 2310Kollisjonssonen 1606,1625Kompassforstyrrelser 1225Kontakter for innsetting i lampeholdere,forbud mot 1925Kontaktklemmer 1201Kontaktor 1 126KontrollpliktKontrollrom12601259Koplingsbokser i innredningen, tilgjengelighet .. 1 869Koplingsorganers anbringelse 1201Koplingsrom 1201Korrosjonsbestandig materiale 1187Kortslutningsberegninger 1645Kortslutningsikker forlegning 1455,1457,1621, 1648Kortslutningstrøm, generatorer 1423Kortslutningsvern 1457,1610,1615Krypestrømavstander 2310Krypestrømbestandig materiale 1 1 83Kurser for oljefyringsanlegg 2611Kurser i primær fordeling 1606Kurser i sekundær fordeling 1628Kurser i sekundær fordelingLLadeinnretninger for akkumulatorbatterier 1455Ladestasjon fortrucker 1463Lampearmaturer 2217Lampeholdere 2215Lamperom 1259LandtilkoplingLanterner16192225Lanternekontrolltavler 1665Lasterom 1259Leder, definisjonLedermateriale1 1 181805Ledertverrsnitt, minste tillatt 1 83 123

Ledning, definisjon 1118Ledninger, belastning 1881Ledninger, bruksområder 1831,1835,18401837,1843Ledninger, endeavslutning 1873Ledninger, forlegging i rør 1871Ledninger, godkjenning 1801Ledninger, isolasjonsmaterialerLedninger, montasje i hovedtavle1 807, 18131648Ledninger, svakstrømsledninger ogsterkstrømsledninger innbyrdes 4030Ledninger, vern forLensebrønner1883,18851259Likestrømgeneratorer 1427Lynavledere 3501-3513Lysarmaturer, overtemperaturer 2217Lysarmaturer, tenninnretningers kapsling 2217Lysarmaturer, mekaniske påkjenningerLyskurser, sikringav22171623Lysutstyr, belysning 2211,2215,22171401,1606,1615Lysutstyr for forskjellige spenningerLysutstyr, kapsling22172217Lysutstyr, maksimal spenning 1 30224MMaksimale spenninger 1 302Malerrom 1259Mangelfull utførelse 1013Mangelfullt vedlikehold 1014Maskinpersonale, sakkyndig personale,fagfolkMaskinrom1031,12301259Materiellkontroll 1260Melding 1021Meldingspliktig anleggMerkeverdier1021,10221 1Q7Merking 1201,1255Merkeskilt (merking) 1255,1302,14511610,1615,1631Mindre viktige forbrukere(formål)Mineralisolerte kabler1401,1606,16081816Motorer, utførelse, besiktigelse 2001Motorer, plassering 201 1Motorer i ventilasjonskanaler 1453,2021

Motorer, stillstandsoppvarming 1259,2812Motorers betjeningsutstyr 1701, 1915Motorers tilførselskabler og -ledninger,vern av 1885Motorers vern 1705Motorkontroller, motorstarter 1 126,1915Motstander for motorbetjeningsutstyr,temperaturkrav 1915NNavigasjonsinstrumenter, forstyrrelse av 1225Navneskifte, anlegg 1023Nedlegging av anleggNEMKO10231260Normale frekvenser 1 303Normale spenninger 1303Nødstopp 1708Nødstrømaggregat, startanlegg 1459Nødstrømkilde og nødstrømforsyningsanlegg ...NødtavlerAvsnitt 151659Nøytralleder 1 1 19, 1615, 16191645,1843OOljeboreplattformer 3101-3149Oljefyllt utførelse 1162Oljefyringsanlegg 2601-2615Oljevarmere 2151Omformere, antall og ytelse 1404Omgivelsestemperatur 1217Omgjøring av utført arbeid 1013Områdeklassifisering, flyttbareboreplattformer 3111Opplysningsplikt for eier 1007Opprettholdelse av drift 1601Overbundne sikringer, forbud mot 1921Overflatetemperaturer for varmeapparater 2111Overgang fra fast installasjon tilbevegelig ledningOverstrømvern18401457.1615,1621Overtemperaturvern, termiske apparaterOvertredelse av forskriftene2107104225

Overtrykkskapsling 1 1 55Overvåkingsutstyr, styremaskiner 1711Ovner for romoppvarming 21 1 126PParallelldrift 1410,1423,1427,1430Plassering med hensyn på tilgjengelighet,sikkerhet, betjeningsforhold mv 1201Plugger for stikkontakter 1925Påkjenninger, med hensyn på sikkerhet 1201Primær fordeling 1 104,1606Prøvesertifikat 1260,3125Prøving av anleggPrøving av utstyr3301,331 11260Prøverapporter, generatorer, transformatorer, 1 420, 1 430,200 1motorer 2814,2820RRadioforstyrrelser 1225Redusert spenning 1 109Regler forjording 1235Rom, krav til kapslingsgraderRegulatorkarakteristikk for drivmaskiner12591410Retureffektvern 1617Røranlegg 1831,1865,1866SSakkyndig personale, fagfolkSamleskinner1031,12301645Samleskinneseksjoner, brytere mellom 1631Samtidighetsfaktorer 1 88 1Sandfyllt utførelse 1 162Sekundær fordeling 1 105,1608Sekundært fordelingsystem, instrumentutstyr ... 1 653Selektiv utkoplingSelvslukkende materiale1615,16651 185Signalkurser 1610Signalkurser for styremaskiner 1711Signallamper 1302,1610,2215SikringSikring av signallamper1 128,19211610Sikring av styrestrøm- og signalkurser 1610Sikring av utstyr i forhold til merkestrøm 1621

Sikring, mekanisk av skruer ogforbindelsesmidler 1214Sikringer etter Diazed-systemet 1921Sikringsbryter 1126,1913Sikrings-effektbryter 1 126,191 1Sikringsholder 1 128,1921Sikringskarakteristikk 1 92 1Sikringspatron 1 128,1921Sikringsutstyr 1 128,1921Sjenerende elektriske forstyrrelser 1014,1225SjokkpåkjenningerSkifte av navn, melding12141023Skillebryter 1 126Skipselektriker (Elektro-automasjonstekniker) .. 1031,1 230SlagsideSOLAS 197412101001,Avsnitt 15Soneinndeling, flyttbare boreplattformer 3113Spenninger, maksimalt tillatte 1302Spenninger, normale 1 303Spenningsfall, maksimalt tillatt 1306Spenningsregulator 1423,1427Spenningsvariasjoner, maksimalt tillatte 1 306, 1 423, 1 427Spesialutførelse 1 163Stansing av anlegg 1014,1023Startanlegg, akkumulatorbatterier for 1459Startapparater for motorerStartbatterier, vern av kurser17011457Sterkstrømanlegg, definisjon 1 102Sterkstrømsledninger og svakstrømsledninger,innbyrdes forlegning 4030Stikkontakters maksimale spenninger 1302Stikkontaktmateriell 1925Straffansvar 1042Strekkavlastning 1 176,1619,1840Strømforsyning, tavler for 1604Strømforsyningsenheter, antall og ytelse 1404Strømkilder og strømforsyningsanleggfor svakstrømsanlegg 4020Strømrettere, antall og ytelseStrømrettere. Strømrettere, utførelse14041440Strømtilførsel fra land og andre skipStrømtilførsel til land16191619Strømtransformatorer, vern av 1610Styremaskinanlegg og -kurser 1625,171 1,1714Styrernaskinrom 1259Styrestrømanlegg,spenningsgrenser 130227

Styrestrømkurser 1610Styrestrømkurser for styremaskinerSupplerende bestemmelser17111041Svakstrømanlegg, definisjon 1101Svakstrømanlegg, bestemmelser for 4001-4035Svakstrømanlegg, strømkilder ogstrømforsyningsanlegg 4020Svakstrømanlegg tilknyttet sterkstrømsanlegg ...Svakstrømanlegg isolert og atskilt fra4001sterkstrømsanlegg 4005Sveiseaggregater og fordelingsanlegg forsveisestrøm 2701-271 1Sveisegassflaskerom 1259Sveising,flyttbare boreplattformer 3149Syklisk ujevnhetsgrad 1410SystemjordingSystemspenning1 1 14,12401 108Særbestemmelser 1041Særlig tilsyn 1001,100328TTavler 1601-1665Temperaturgrenser 1217Tennsikker utførelse 1 153Tenntransformatorer, oljefyringsanlegg 2608Termiske apparater, bryterutstyr 2101Termiske apparater, bysseutstyr 2140Termiske apparater, oljevarmere 2151Termiske apparater, overtemperaturvern 2107Termiske apparater, ovner forromoppvarming 21 1 1Termiske apparater, plasseringTermiske apparater, vannvarmere21052145Termiske apparater, varmeelementer ielektriske motorer 1259Termiske apparater, varmekabelanlegg 2121,2125,21272129,2131Termiske apparater, varmluftsanlegg 2115TilbakestrømvernTilførselskurser til lanternekontrolltavler1610,16171 665Tilgjengelighet 1201Tilkoplingsklemmer 1201Tilsyn 1003Tilsynsavgift 1018Tomgangsspenninger, sveiseaggregater 2705,2707,2709

Transformatorer, antall og ytelse 1404Transformatorer, utførelse og besiktigelse 1430Tripping 1617,1631Tråd, definisjonTunneler1 1 181259Turtallsvariasjoner for drivmaskin 1410Typegodkjenning 1041,1260, 1665,2225UUjevnhetsgrad 1410Underspenningsvern 1610,1631,1705Utbedring av utført arbeid 1013Utfyllende bestemmelser 1041Utførelse med hensyn på sikkerhet 1201Utførelse med hensyn på eksplosjonsfare 1 153-1 163Utjevningsstrøm 1423Utsatt anleggsdel 1 1 13Utstyr,definisjon 1 121Utstyrklasser 1 122Utstyrs maksimale spenninger 1302Utvidelser, meldingav 1021VVanntanker 1259Vannvarmere 2145Varmebestandig materiale 1 184Varmekabelanlegg 2121-2129VarmluftsanleggVaskerier21 151259Vedlikeholdsplikt 1014,1031Vekselstrømgeneratorer 1423Ventilasjon for akkumulatorbatterier 1453Ventilasjon for ladestasjoner 1463Ventilasjon for gassfarlige områder,flyttbare boreplattformer 31 15,31 17,31 18Ventilasjonskanaler 1259,1453,2021Vern for generatorerVern formotorer16171705Vern for kabler og ledninger til motorer 1 885Vern for styremaskinmotorerVernetransformatorer17111 109Vibrasjonspåkjenninger 1214Vifter i ventilasjonskanaler 1 453 2021Viktige forbrukere (formål) 1 40 1 , 1 606, 1 60829

0Økonomisk ansvar for Elektrisitetstilsynet 1006ÅÅpent dekk 125930

AVSNITT 10.FORSKRIFTENES MÅLSETTING, ANVENDELSESOMRÅDE,TILSYN, MELDING,DISPENSASJON,STRAFFANSVAR,IKRAFTTREDEN.§ 1000FORSKRIFTENES MÅLSETTINGMålsettingen med disse forskrifter er å fastsette minimumskrav til utførelse, vedlikehold og drift av elektriske anleggom bord i skip og sjøredskaper med sikte på å etablere ettilfredsstillende sikkerhetsnivå for liv og eiendom.§ 1001FORSKRIFTENES ANVENDELSESOMRÅDEDisse forskrifter gjelder for elektriske anlegg om bord i norske skip og sjøredskaper, herunder flyttbare bolig- og boreplattformer og andre flyttbare innretninger. Unntatt er anlegg for radio-telefoni og radio-telegrafi.For anlegg om bord i skip som hører inn under klassifikasjonsselskap som er tillagt Særlig tilsyn og som ikke harpassasjersertifikat, gjelder dog vedkommende klassifikasjonsselskaps regler som forskrifter i den utstrekning disseformelt er gjort gjeldende av Norges vassdrags- og energiverk(NVE).Veiledning:Bestemmelsen om unntak for anleggfor radio-telefoni ogradio-telegrafi er inntatt i lov av 24. mai 1929 om tilsynmed elektriske anlegg.Med sjøredskaper er i disse forskrifter ment plattformer,mudderapparater, flytekraner og lignende.iFor klassijikasjonsselskapene som er ført opp under§ 1003, Veiledning, gjelder på visse vilkår selskapenes31

egler somforskrifterfor anlegg om bord i skip uten passasjersertifikat, med klasse i vedkommende selskap.Forskriftene gjelder for anlegg om bord i passasjerskip,uansett om disse har klasse i klassifikasjonsselskap somer tillagt Særlig tilsyn.Forskriftene gjelder også for anlegg som erfritattfor meldingsplikt, se § 1022, i den utstrekning de kan komme tilanvendelse.Forskriftene gjelder også anlegg for fremdriftsmaskineri.For slike anlegg kan NVE fastsette tilleggsbestemmelser,se §1041.§10031 SOLAS 1974 (International Convention for the SafetyofLife at Sea) med senere tillegg har IMO (InternationalMaritime Organization) fastsatt bestemmelser for elektriske anlegg. For skip som kommer inn under dennekonvensjonen gjelder konvensjonens bestemmelser forelektriske anlegg uavkortet. NVE, Elektrisitetstilsynet kansåledes også legge SOLAS-bestemmelser til grunnfor sinkontroll.TILSYNUtførelse, vedlikehold og drift av elektriske anlegg er underlagt offentlig kontroll og tilsyn.32Det offentlige tilsyn forestås og utøves av NVE ved Elektrisitetstilsynet.Tilsynet og tilhørende sikkerhetsstyring omfatter følgendetiltak:Fastsettelse av minimumskrav til de elektriske anlegg ogdriften av disse gjennom forskrifter.- Overordnet kontroll med at eier/bruker sørger for at anlegget og driften av dette til enhver tid tilfredstiller gjeldende bestemmelser.- Gjennomgang av planer og stikkprøvekontroll ved besiktigelse av gamle og nye anlegg.- Typebesiktigelse og forhåndskontroll av utstyr.- Informasjon og motivasjon for sikkerhetsarbeid.- Samtykke til drift av anlegg(driftstillatelse).Form og omfang av kontrollen vurderes av Elektrisitetstilsynet for det enkelte anlegg. Elektrisitetstilsynet kan påleggeeier/bruker å ha et systematisk opplegg for dokumentasjon

av anleggets tilstand og vedlikehold av dette.Tilsynet omfatter ikke svakstrømsanlegg, bortsett fra dedeler som krysser eller kommer i farlig nærhet av sterkstrømsanlegg og deler i eksplosjonsfarlig område.IDet kan i spesielle tilfelle anordnes et Særlig tilsyn.Veiledning:a. Særlig tilsyn erfor tiden opprettetfor klassifikasjonsselskapene American Bureau of Shipping, Bureau Veritas, Det norske Veritas, Germanischer Lloyd og LloydsRegister of Shipping for elektriske anlegg om bord iskip på 50 brutto registertonn og derover uten passasjersertifikat med klasse i disse selskap.b. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1903 om statskontrollmed skips sjødyktighet har Sjøfartsdirektoratet i Forskrifter om utførelse og kontroll av elektriske anleggom bord i skip av 10. mars 1976 med senere endringer,fastsatt nærmere administrative bestemmelser om tilsyn med og kontroll av elektriske anlegg. Sjøfartsdirektoratet har i rundskriv nr. 27/1973 av 3. april 1973 tilSkipskontrollen foretatt grenseoppgang mellom Skipskontrollen og Elektrisitetstilsynets virke og har fastsattretningslinjer for Skipskontrollens behandling av sakervedrørende elektriske anlegg.§1006ELEKTRISITETSTILSYNETS OPPGAVEElektrisitetstilsynet har til oppgave å utøve det tilsyn somer beskrevet i §1003 og herigjennom påse at de bestemmelser som er fastsatt for elektriske anlegg overholdes.Besiktigelse av et anlegg og påbud gitt etter besiktigelsemedfører ikke noe økonomisk ansvar for Elektrisitetstilsynet, og gir heller ikke anleggets eier noen rett som kan påberopes ved en senere kontroll eller ved utførelse av andreanlegg.Veiledning:Bestemmelsen i 2. avsnitt innebærer at dersom Elektrisitetstilsynet ved besiktigelse av et anlegg har oversett mangler ved anlegget, såfritar dette ikke anleggets eierfor plikten til å etterkomme påbud ved senere besiktigelse om å2 - Elektriske anlegg 33

utbedre mangler. Tilsvarende vil også gjelde ved utførelsenav andre anlegg.§1007ELEKTRISITETSTILSYNETS ADGANG TIL ANLEGGENE OG DISSES OPPLYSNINGSPLIKTElektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang tilde anlegg som står under dets tilsyn.Etter pålegg av Elektrisitetstilsynet skal eieren av anleggeteller en representant for denne være til stede under besiktigelsen og gjøre oppmerksom på eventuelle endringer vedanlegget. Eieren plikter dessuten å gi Elektrisitetstilsynet allede opplysninger som det anser påkrevd for utøvelsen av tilsynet og kontrollen med at dets pålegg blir etterkommet ellerfor beregningen av den avgift som er nevnt i § 1 0 1 8.§1009All dokumentasjon må være systematisk og tilstrekkelig beskrivende for å vurdere sikkerheten ved de elektriske anlegg.BESIKTIGELSERElektrisitetstilsynet skal besiktige anleggene i henhold til detsom NVE til enhver tid bestemmer.Veiledning:For tiden gjelder:a) Besiktigelse av anlegg om bord i skip og sjøredskaperforetas etter begjæring fra Skipskontrollen eller Sjøfartsdirektoratet.b) Anlegg om bord i passasjerskip i utenriks fart skalvanligvis besiktiges minst 1 gang pr. år, slik som fastsatt i Internasjonal Konvensjon om Sikkerhet forMenneskeliv til Sjøs - SOLAS 1974.c) Anlegg om bord i passasjerskip i innenriks fart, samtanlegg om bord i andre skip på 50 brutto registertonnog derover som ikke har klasse i klassifikasjonsselskaper som er tillagt Særlig tilsyn, skal vanligvis besiktigesminst 1 gang hvert 5. år.34d) Anlegg om bord i skip under 50 brutto registertonn utenpassasjersertifikat og uten klasse i klassifikasjonssel-

skap som er tillagt Særlig tilsyn, besiktiges vanligvisbare 1 gang, det vil sifør anlegget tas i bruk.e) Anlegg om bord i oljevernfartøyer som kommer i direkte kontakt med oljeutslipp (fartøyer for oppsamling,oppsuging, separasjon, lagring og transport av oljeutslipp), skal vanligvis besiktiges minst 1 gang hvert 2. år.f) Anlegg om bord i oljevernfartøyer som ikke kommer idirekte kontakt med oljeutslipp (forsyningsskip, fartøyer som legger ut oljelenser i en viss avstand fra selveoljeutslippet, vaktbåter o.l.) skal vanligvis besiktigesminst 1 gang hvert 5. år.g) Anlegg om bord i sjøredskaper 0.1. (mudderapparater,flytekraner o.l.) som Skipskontrollen ikke begjærerbesiktiget, skal vanligvis besiktiges minst 1 gang hvert4. år.h) Mindre anlegg som kun kan strømforsynes fra land,skal vanligvis besiktiges minst 1 gang hvert 4. år. Besiktigelserfør anlegget tas i bruk og senere besiktigelserutføres av elektroinstallatør, som sender rapport påfastlagt skjema til Skipskontrollen.Sjøfartsdirektoratet har i Rundskriv nr. 27/1973 fastsattretningslinjer for samarbeidet mellom Skipskontrollen/-Sjøfartsdirektoratet og Elektrisitetstilsynet.§1013MANGELFULL UTFØRELSEFinner Elektrisitetstilsynet at et anlegg eller en del av anlegget ikke utføres på en forsvarlig måte eller at det ikkeutføres i samsvar med gjeldende forskrifter, har Elektrisitetstilsynet rett til å forby fortsettelse av arbeidet og å forlange det omgjort, fornyet og utbedret. Det samme gjelder hvisanlegget ikke utføres i samsvar med vilkår som NVE måtteha fastsatt for anlegget eller deler av anlegget.§1014MANGELFULLT VEDLIKEHOLD.Når et anlegg for noen del er slett eller mangelfullt vedlikeholdt eller for øvrig er i en slik tilstand at det etter Elektrisitetstilsynets mening frembyr fare for menneskeliv eller forskade på eiendom, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om35

straks å stanse driften, sette anlegget i forskriftsmessig standeller bortta det.§1015SJENERENDE ELEKTRISKE FORSTYRRELSER.Når anlegg fører med seg sjenerende elektriske forstyrrelser,kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks å sette anleggeti slik stand at forstyrrelsene så vidt mulig fjernes.§1016KLAGEDe pålegg og forbud som Elektrisitetstilsynet gir, skal for åvære gyldige gis skriftlig eller ved telegram.Avgjørelser av NVE eller Elektrisitetstilsynet i henhold tilbestemmelsene i disse forskrifter kan påklages til Olje- ogenergidepartementet. Klagen har ikke oppsettende virkningmed mindre den myndighet som har truffet avgjørelsenbeslutter at gjennomføringen av vedtaket helt eller delviskan utsettes til klagen er avgjort. Det kan settes vilkår forslik utsettelse.§1018AVGIFTFor det tilsyn som Elektrisitetstilsynet utfører betales enavgift til statskassen etter et regulativ som fastsettes avKongen. I regulativet inntas bestemmelse om når og avhvem avgiften skal betales. For svakstrømsanlegg betalesingen avgift.Betales ikke avgiften til forfallstid svares deretter en regulativfestet årlig rente. Avgiften har samme pantesikkerhet ianlegget som skatter av fast eiendom, og kan imidlertidinndrives på samme måte som disse.§1021MELDING. DRIFTSTILLATELSE1Forhåndsmelding36Anlegg for nominell spenning, over 42 V, og opp til og med1 1 kV skal før de påbegynnes, meldes av eier og elektroinstallatør til Elektrisitetstilsynet på fastsatt skjema - Forhåndsmelding. Det samme gjelder senere utvidelser og endringer.For anlegg, også svakstrømsanlegg, i eksplosjonsfarligeområder skal dog meldinger sendes inn uansett hvilkenspenning de er tenkt tilknyttet.

234Særskilt tillatelseAnlegg for nominell spenning over 1 1 kV må ikke påbegynnes uten særskilt skriftlig tillatelse fra NVE. Søknad om tillatelse sendes gjennom Elektrisitetstilsynet.FerdigmeldingAnlegg skal, når de er fullført, på ny meldes av eier og elektroinstallatør på fastsatt skjema - Ferdigmelding. Anlegg måikke settes i drift før Elektrisitetstilsynets tillatelse er innhentet. Elektrisitetstilsynet kan som vilkår for slik tillatelsekreve prøving av anlegg eller deler av anlegg. Om prøvingav anlegg se §§3301-331 1.Melding av heisanleggHeisanlegg skal tilsvarende meldes av heisinstallatør.iVeiledning:a) Skjema for meldingene nevnt under .1 og .3 fås hosElektrisitetstilsynet.b) Med eier under . 1 forstås verftet, som således skalundertegne Forhåndsmelding.Med eier under .3 forstås rederiet, som således skalundertegne Ferdigmelding.c) Kravet om at anleggene ikke må settes i driftfør Elektrisitetstilsynets tillatelse er innhentet medfører atElektrisitetstilsynets tillatelse også må innhentes førskipet kan gå prøvetur. Slik tillatelse kreves ikke forvanlig utprøving av anlegget.d) Med utvidelse og endringer under . I forstås bia. skifting eller montering av generatorer, endringer i tavleanlegg, endringer av styremaskinanlegg, lanterneanlegg eller andre anlegg som tjener viktige forbrukere,se § 1401, og likeledes utvidelser som medfører så storbelastningsøkning at det kan få betydning for fastsettelse av strømforsyningsenhetenes størrelse. Herunderinngår også større endringer ved installasjon i bysse,innredningen m.v.37

e) Sjøfartsdirektoratet har i Forskrifter om utførelse ogkontroll av elektriske anlegg om bord i skip av 10.mars 1976, fastsatt at meldingerfor anlegg om bord ide skip som hører under Skipskontrollen skal sendesElektrisitetstilsynet gjennom Skipskontrollen.For anlegg om bord i skip som ikke hører under Skipskontrollen og heller ikke under et klassifikasjonsselskap som er tillagt Særlig tilsyn og likeledesfor anleggom bord i sjøredskaper og losji- og hotelskip som ikkehører under Skipskontrollen skal meldinger sendesElektrisitetstilsynet direkte.f) For anlegg om bord i skip som bygges i utlandet kannorsk lov først gjøres gjeldende etter at rederiet harovertatt skipet. Bestemmelsene om Forhåndsmelding,tillatelse til å sette anlegget i drift for prøvetur m.v.gjelder derfor ikkefor slike anlegg.§1022Elektrisitetstilsynets engasjement før overlevering tilnorsk eier blir å betrakte som en forhåndsklarering avdet elektriske anlegg mot norskeforskrifter.FRITAKING FOR MELDINGSPLIKTFritatt for meldingsplikt til Elektrisitetstilsynet er:Svakstrømsanlegg, se §sjonsfarlige områder.1101, dog ikke anlegg i eksploSterkstrømsanlegg, se § 1102, med driftsspenning ikkeover 42 V, dog ikke anlegg i eksplosjonsfarlige områder.Elektriske anlegg om bord i skip, uten passasjersertifikat,som har klasse i klassifikasjonsselskap som er tillagt Særligtilsyn.§1023SKIFTE AV EIER, SKIFTE AV NAVN, NEDLEGGINGNår et anlegg - skip eller sjøredskap - skifter eier, skal dennye eier sende melding om dette til Elektrisitetstilsynet.Likeledes skal, når et anlegg skifter navn, eieren sende melding om dette til Elektrisitetstilsynet.38Skal et anleggs drift stanses for lengre tid, eller anlegget

nedlegges, skal eieren sende melding om dette til Elektrisitetstilsynet. Driften må ikke gjenopptas før Elektrisitetstilsynets tillatelse er innhentet.Veiledning:Fortegnelse over norske skip finnes i Sjøfartsdirektoratetsskipsmatrikkei Sjøfartsdirektoratet utgir 2 ganger i måneden liste over nye skip, skip som skifter eier, skip somskifter navn m.v.Med 'lengre tid' i 3. avsnitt forstås vanligvis 1 år ellerlengre.§1031SIKKERHETSMESSIG OG FAGMESSIG UTFØRELSE.BRUK OG VEDLIKEHOLD. EIERS OG BRUKERSPLIKTER.Ethvert anlegg skal være fagmessig utført. Utførelse, endringog reparasjon av sterkstrømsanlegg må her i landet foretasav fagfolk som tilfredsstiller de offentlige fastsatte krav ibestemmelser gitt i medhold av lov.Eier og bruker av elektriske anlegg har plikt til å sørge forforsvarlig bruk, vedlikehold og ettersyn av anlegget, slik atdet til enhver tid er i forskriftsmessig stand.Elektrisitetstilsynet kan pålegge eier og bruker av anlegget åetablere rutiner for vedlikehold og ettersyn. Se også § 3401vedrørende internkontroll.Eier og bruker har plikt til, når feil eller mangler er påvist,straks å sørge for at anlegget blir brakt i forskriftsmessigstand.Ved bruk av anlegg og apparater m.v. skal det vises aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom.Anleggsdeler som ikke lenger er i bruk, skal enten fjerneseller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene.Veiledning:Krav til utdanning for dem som skat arbeide på sterkstrømsanlegg med spenning over 42 V er gitt i Forskrifteromfaglig utdanningfor elektrofagfolk, fastsatt ved Konge-39

lig resolusjon av 19. september 1975 med senere endringer(Endres 1. november 1986).For arbeid på anlegg med spenning 42 V og lavere harSjøfartsdirektoratetfastsatt bestemmelser i Forskrifter omutførelse og kontroll av elektriske anlegg om bord i skipav 10. mars 1976.Krav til utdanning for elektro-automasjonsteknikere(skipselektrikere) er gitt ved lov av 5. juni 1981 og i Forskrift av 11. desember 1981 om sertifikater for elektroautomasjons- teknikere, fastsatt ved Kongelig resolusjon.Kravet om at eier og bruker av anlegget har plikt til å sørgefor forsvarlig bruk, vedlikehold og ettersyn av anleggetm.v. medfører at det må være nødvendige reservedelerforanlegget om bord samt verktøy og spesialutstyr som ernødvendigfor å kunneforeta vedlikehold og reparasjoner.Hvilke reservedeler som anses nødvendige i denne forbindelse vil bia. avhenge av hvilken fart skipet går i, skipets størrelse, om skipet har elektriker m.v. Likeledesmedfører kravet at et eksemplar av disse forskrifter skalfinnes om bord.§1041DISPENSASJON, SÆRBESTEMMELSER M.V.NVE kan:meddele dispensasjoner fra forskriftene. Søknad herominnsendes gjennom Elektrisitetstilsynet.under særegne forhold påby foranstaltninger utenfor forskriftene.utferdige utfyllende bestemmelser med sikte på drift, brukog vedlikehold av anlegg og utstyr.bestemme at andre bestemmelser eller rekommendasjonerskal gjelde, helt eller delvis.iverksette ordning med typegodkjenning, se § 1 260.4.Elektrisitetstilsynet kan meddele avvik fra forskriftene etterNVE's nærmere bestemmelser.40

Veiledning:De rekommendasjoner som vanligvis vil kunne bli gjortgjeldende er International Electrotechnical Commissions's (lEC) rekommendasjoner, spesielt lECs publikasjonsserie nr. 92, Electrical Installations in ships.Andre bestemmelser som kan bli gjort gjeldende er reglerfra klassifikasjonsselskap med Særlig tilsyn.§1042STRAFFANSVAROvertredelse av forskriftene eller av pålegg eller forbud utferdiget med hjemmel i forskriftene eller unnlatelse av å gide i tilsynslovens § 5 omhandlede opplysninger straffes medbøter i henhold til tilsynslovens § 14, hvis ikke strengerestraff kommer til anvendelse i henhold til den alminneligestraffelovgivning, jfr. Straffelovens § 352.Veiledning:Straffelovens § 352 lyder:'Med bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffesden, som ved Forfærdigelse, Brug, Opbevaring eller Behandling av Sprængstoffe, Skydevaaben, Maskiner,Dampkjedler, elektriske Ledninger eller lignende Gjenstande gjør seg skyldig i uforsigtig Adfærd, egnet til atvolde Farefor andres Liv eller Helbred, eller som medvirker hertil.Paa samme Maade straffes den som volder Farefor lldsvaade ved uforsigtig Omgang med Ild eller IldsfarligeStoffe, eller som medvirker hertil, eller som overtræder detil Betryggelse mot lldsvaade eller Sprængninger eller lignende ved Lov eller i Henhold til Lov givne Bestemmelser'.§1051IKRAFTTREDENForskriftene trådte i kraft 1 . juli 1976.Forskriftene er endret ved endringsforskrift av 0 1 . 1 2.8 1 . ogendringsforskrift av 15.07.86 (Ikrafttreden 01.09.86).Nye anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives i overensstemmelse med disse forskrifter, som også skal følges ved41

utvidelser, forandringer og reparasjoner av eldre anlegg.I tillegg hertil kan NVE påby at visse bestemmelser i forskriftene av særlig viktighet for skipet og de om bordværendes sikkerhet, skal følges også ved eldre anlegg.Veiledning:Nye anlegg er anlegg om bord i skip og sjøredskaper hviskjøl strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn, påeller etter den dag disseforskrifter er gjort gjeldende.Skip som innkjøpes fra utlandet blir vurdert ut i fra gjeldende norskeforskrifter på den tiden skipet ble bygget.42

KAPITTEL B.DEFINISJONERAVSNITT 11. SVAKSTRØMSANLEGG,STERKSTRØMSANLEGG, FORDELING, SPENNING, JORDING,ISOLASJON, LEDNING, KABEL, UTSTYR,UTSTYRSKLASSER, BRYTERUTSTYR, SIKRINGSUTSTYR,KAPSLINGER, BESKYTTELSESARTER,MATERIALEGENSKAPER, GODKJENT UTFØRELSE.§1101SVAKSTRØMSANLEGGMed svakstrømsanlegg forstås anlegg hvor elektrisitetenutelukkende brukes til overføring av lyd,bilder,tegn,skrift,figurer,signaler 0.1. samt anlegg som arbeider med så lavspenning eller strøm at anlegget ikke kan medføre noen farefor liv og eiendom. l tvilstilfelle skal avgjørelse treffes avElektrisitetstilsynet.Veiledning:Når det brukes uttrykket 'arbeider med', er det åforstå slikat det gjelder anlegg som frembringer, omformer, overfører, eller anvender elektrisk kraft med slik spenning ellerstrømstyrke at effekten ikke kan forårsakefare for personeller eiendom.Denne definisjonen er av betydning for riktig valg avmateriell og apparater i samsvar med forskriftenes bestemmelser. Når det skal avgjøres hvilke forskrifter somgjelder for et anlegg, er det således ikke bare spenningeneller strømstyrken som er avgjørende, men først og fremstdenfare som erforbundet med anlegget.For eksempel er et anlegg, hvis normale spenning er høy,svakstrømsanlegg hvis effekten er så liten at den ikke kanforårsake skade.§1102STERKSTRØMSANLEGGMed sterkstrømsanlegg forstås alle anlegg som etter § 1 101ikke kan anses som svakstrømsanlegg.43

Veiledning:Anleggsdeler som er tilknyttet over transformator elleromformer, regnes som sterkstrømsanlegg såfremt anleggetikke kan anses som svakstrømsanlegg etter definisjonen i§1101.Et anlegg må behandles som et sterkstrømsanlegg selv omspenningen er meget lav, hvis effekten som ligger bak spenningen er så stor at strømmen f.eks. ved kortslutning påanlegget kan gi årsak til farlig oppvarming eller lysbuer.Som eksempel på slike anlegg kan nevnes installasjonerfor betjeningsmotorer, håndlamper og håndverktøy tilknyttet lavspenningsnettet over transformator eller omformer, samt lysinstallasjoner og starteranlegg tilknyttetakkumulatorbatterier.Anlegg av denne art skal følgeforskriftenefor sterkstrømsanlegg så langt de er anvennelige,men er fritatt for meldingsplikt dersom spenningen ikkeer over 42 V, se dog § 1021 om anlegg i eksplosjonsfarligeområder.§1104PRIMÆR FORDELING.Med primær fordeling forstås et system som har galvaniskforbindelse med generator.§1105SEKUNDÆR FORDELINGMed sekundær fordeling forstås et system som ikke har galvanisk forbindelse med generator,f.eks. atskilt fra denne vedtransformator med atskilte viklinger eller motorgeneratorer.§1106HOVEDSTRØMSKURSERMed hovedstrømskurs forstås kurs til forbruker eller gruppeav forbrukere.§1107MERKEVERDIER OG NOMINELLE VERDIER1Merkeverdier.44Merkeverdier er de verdier for spenning,strøm,frekvensm.v. som elektriske maskiner,apparater,bruksgjenstander,lysutstyr og materiell er merket med av fabrikanten.

2Nominelle verdier.Nominelle verdier er de verdier for spenning, strøm, frekvens m.v. som et anlegg har.§1108SYSTEMSPENNINGMed systemspenning forstås effektivverdien av den nominelle spenningen mellom to ytterledere.§1109REDUSERT SPENNING.Med redusert spenning forstås en systemspenning ikke over42 V som er nedtransformert ved hjelp av en vernetransformator eller omformer med atskilte viklinger hvor sekundærviklingen ikke er jordet.§1113UTSATT ANLEGGSDELMed utsatt anleggsdel (utsatt del) forstås en ledende konstruksjonsdel som er tilgjengelig for berøring og normaltikke er spenningsførende, men som kan bli spenningsførendeved feil. Deler som er beskyttet med ekstraisolasjon regnesikke som utsatte deler.Veiledning:En del regnes for tilgjengeligfor berøring når den ikke eromgitt eller beskyttet av en kapsling eller hindring som detkreves verktøyfor å fjerne.§1114JORD, JORDFORBINDELSE.12JordSom jord forstås et skips eller innretnings massive stålstruktur eller skrog.Veiledning:På skip med skrog av isolerende materiale regnesjordplatesom jord når denne er utført etter bestemmelsene i §1243.6. Skrog av aluminium kan tillates som jord etternærmere vurdering av Elektrisitetstilsynet.Jordforbindelse.Med en jordforbindelse som berøringsbeskyttelscforstås en45

varig ledende forbindelse fra utsatt anleggsdel til jord.Veiledning:En anleggsdel anses som jordet når det eksisterer en forbindelse til skrog i en slik utførelse at denne til en hver tidutenfare, vil sikre en hurtig utladning av elektrisk energi.34Systemjording.Med systemjording forstås en ledende forbindelse mellomet anleggs driftsstrømkrets og jord.Jordleder.§1116Med jordleder forstås en jordforbindelse som er installertspesielt.ISOLASJON1Driftsisolasjon.Med driftsisolasjon forstås en isolasjon som er nødvendigfor en tilfredstillende drift av anlegget, og som utgjør denegentlige beskyttelse mot elektrisk støt.2Beskyttelsesisolasjon.Med beskyttelsesisolasjon forstås en selvstendig isolasjonsom er anbrakt i tillegg til driftsisolasjonen for å hindre elektriske støt i tilfelle svikt i driftsisolasjonen.Veiledning:Isolerende kapsling kan utføres og inngå som en del av enbeskyttelsesisolasjon.3Dobbelt isolasjon.Med dobbelt isolasjon forstås en isolasjon som består av endriftsisolasjon og en selvstendig beskyttelsesisolasjon.4Forsterket isolasjon.46Med forsterket isolasjon forstås en forsterket driftsisolasjonmed slike mekaniske og elektriske egenskaper at den gir like

god beskyttelse mot elektrisk støt som dobbelt isolasjon.Veiledning:Isolerende kapsling kan utføres og inngå som en del av enforsterket isolasjon5Ekstraisolasjon.Med ekstraisolasjon forstås enten dobbelt isolasjon ellerforsterket isolasjon,eller en kombinasjon av disse.§1118LEDER, TRÅD, LEDNING, KABEL1Leder.Med leder forstås materiale med lav spesifikk resistans ellergjenstand av slikt materiale,utformet for overføring av elektrisk strøm.2Tråd.Med tråd forstås trådformet massiv leder eller slik del avleder.3Ledning.Med ledning forstås isolert entrådet eller flertrådet ledereller kombinasjon av flere isolerte ledere.4Kabel.Med kabel forstås en eller flere isolerte ledere, omgitt av enfelles beskyttelseskappe.§1119NØYTRALLEDERMed nøytralleder forstås leder forbundet med systemetsnøytralpunkt.§1121UTSTYR.Med utstyr forstås elektriske maskiner, tavler, apparater,bruksgjenstander, lysutstyr og materiell med tilbehør avenhver art.47

Veiledning:Kabler og ledninger regnes vanligvis ikke som utstyr.§1122UTSTYRSKLASSER.1Utstyr av klasse 0.Med utstyr av klasse 0 forstås utstyr med driftsisolasjon,men ikke utført forjording.2Utstyr av klasse I.Med utstyr av klasse I forstås utstyr med minst driftsisolasjon og utført for jording.3Utstyr av klasse 11.Med utstyr av klasse II forstås utstyr med dobbeltisolasjonog/eller forsterket isolasjon og ikke utført forjording.4Utstyr av klasse 111.Med utstyr av klasse 111 forstås utstyr utført for tilkopling tilredusert spenning og med ingen strømkrets, innvendig ellerutvendig,for tilkopling til annet enn redusert spenning.§1123FASTMONTERT,FLYTTBAR.1Fastmontert utstyr.Med fastmontert utstyr forstås utstyr som er festet til underlaget.2Flyttbart utstyr.Med flyttbart utstyr forstås utstyr som enten blir bevegetunder bruken eller som lett kan flyttes fra et sted til et annetunder normal bruk.Veiledning:48Støvsugere, strykejern, loddebolter, hånddriller m.v. erflyttbart utstyr.

§1126BRYTERUTSTYR.1Bryterutstyr.Fellesbetegnelse for utstyr som brukes for å slutte og brytestrømkretser, og som inkluderer hjelpekomponenter som f.eks. kortslutnings- og overstrømsreleer, spoler m.v.-t3456Flerpolt bryterutstyr.Bryterutstyr som, hvis ikke annet er særskilt bestemt, haregne kontakter som samtidig slutter og bryter samtlige isolerte faser (poler) i den strømkrets det er brukt i.Effektbryter.Mekanisk utstyr for slutting og bryting av en strømkretsbåde under normale forhold og ved kortslutning og overstrømmer, og med automatisk bryting ved kortslutning ogoverstrøm, hvis ikke annet er bestemt.Sikrings-effektbryter.Effektbryter med sikringer for bryting av kortslutningsstrømmer som er større enn effektbryterens bryteevne.Bryter.Mekanisk utstyr for ikke-automatisk siutting og bryting aven strømkrets ved full belastning.Sikringsbryter.Bryter med bevegelige deler som bærer en eller flere sikringer.7Skillebryter.Mekanisk utstyr for ikke -automatisk slutting og bryting aven strømkrets bare i tomgang.8Kontaktor.Mekanisk, elektromagnetisk betjent utstyr for slutting ogbryting av en strømkrets ved full belastning.9Motorstarter.49

Utstyr for slutting og bryting av en strømkrets,med det formål å starte og stoppe en elektrisk motor.10Motorkontroller.Utstyr for regulering av en motors hastighet og/eller strøm,f.eks. i start-akselerasjonsperioden.11Betjeningsutstyr.Fellesbetegnelse for utstyr som brukes for å betjene forbrukerutstyr,f.eks. for inn- og utkopling,start og stopp av enmotor,regulering av en motors hastighet.§1128SIKRINGSUTSTYR.1Sikringsutstyr.Fellesbetegnelse for alle deler av sikringsutstyr.2Sikring.Kombinasjonen av en sikringspatron og en sikringsholder.3Sikringspatron.Utskiftbar innretning for bryting av en strømkrets ved hjelpav en leder som er beregnet for å smelte når det flyter enoverstrøm, i en patron av isolasjonsmateriale(som kan værefylt med pulver for slukking av lysbuen), og med kontakterfor forbindelse til sikringsholderen.4Sikringsholder(Sikringssokkel).Fastmontert innretning for å holde og danne kontakt meden sikringspatron,og med klemmer for tilkopling av inn- ogutgående ledere(kan være kombinert med et avtagbart lokkav isolasjonsmateriale).5Passdel(Bunnskrue).Den del av sikringen som er beregnet på å hindre innsettingav en sikringspatron med høyere merkestrøm enn tilsvarende passdel.50

§1131KAPSLINGER OG BESKYTTELSESARTER.1Kapslinger.Definisjonene i § 1 133 er hentet fra forslag til norsk normNEK-lEC 529 (1976) 'Klassifisering av beskyttelsesgraderfor kapsling' inneholdende lEC Amendment No 1 ( 1978) ogNo 2 (1983).Veiledning:Klassifiseringsbetegnelsen omfatter bokstavene IP og tokarakteriserende siffer.Første siffer beskriver graden av beskyttelse mot at mennesker skal kunne berøre eller komme nær spenningsførende deler eller berøre deler i bevegelse(bortsett fra glatteroterende akslinger og lignende)innenfor kapslingen ellergraden av beskyttelse mot inntrengning av fastefremmedlegemer.Annet siffer beskriver graden av beskyttelse av utstyretinnenfor kapslingen mot skadelig inntregning av vann.Eksempel på betegnelser:Karakteriserende bokstaver1. Karakteriserende siffer2. Karakteriserende sifferIP 4 4En kapsling med betegnelsen IP 44 skal beskytte motinntrengning av faste gjenstander større enn 1 mm og motsprutende vann.2Beskyttelsesarter.Definisjonene i §§ 1 153-1 163 av beskyttelsesarter for utstyrfor bruk i eksplosjonsfarlige områder er i henhold til spesifikasjonene i lECs publikasjonsserie nr. 79 del 1-10.§1133KLASSIFISERING AV KAPSLINGSGRAD.1Beskyttelsesgrader mot inntrengning av fremmedlegemer.Beskyttelsesgrader angitt av det i .karakteriserende siffer (seVeiledning § 1 1 3 1 ) er gitt i tabellen nedenfor.51

1. Beskyttelsesgradkarakt.siffer Kort beskrivelse DefinisjonÜbeskyttetBeskyttet mot fastegjenstanderstørre enn 50 mmFingre eller lignende gjenstandermed lengde mindreenn 80 mm. Faste gjenstandermed diameter stør-re enn 12 mm.Beskyttet mot fastegjenstanderstørre enn 1 2mm.Ingen spesiell beskyttelseEn større del av kroppen,f.eks. en hånd (ikke beskyt-tet mot bevisst inntrengning).Faste gjenstandermed diameter større enn50 mmBeskyttet mot fas- Verktøy, tråder etc. medte gjenstander diameter eller tykkelsestørre enn 2,5 større enn 2,5 mm. Fastemmgjenstander med diameterstørre enn 2,5 mm.Beskyttet mot fas- Tråd, strimmel e.l. medte gjenstander diameter eller tykkelsestørre enn 1 ,0 større enn 1,0 mm. Fastemmgjenstander med diameterstørre enn 1,0 mm.Støvbeskyttet Inntrengning av støv ikkefullstendig utelukket, menstøv i så små mengder atdet ikke påvirker normaldrift av utstyret.Støvtett Ingen inntrengning avstøv.2Beskyttelsesgrader mot skadelig inntrengning av vann.Beskyttelsesgrader angitt av det 2. karakteriserende siffer (se§1131 ,Veiledning) er gitt i tabellen nedenfor.52

2. Beskyttelsesgradkarakt.siffer Kort beskrivelse Definisjon0 Übeskyttet Ingen spesiell beskyttelse1 Beskyttet motdryppende vann.2 Beskyttet motdryppende vannnår skråstilt opptil 15°3 Beskyttet motdusjende vann.4 Beskyttet motsprutende vann5 Beskyttet motvannstråler.6 Beskyttet mottung sjø.7 Beskyttet vedneddykking.8 Beskyttet vednedsenkning.Dryppende vann (dråpersom faller vertikalt) skalikke ha skadelig virkning.Vertikalt dryppende vannskal ikke ha skadelig virkning når kapslingen skråstilles opptil 15° i forholdtil normal stilling.Vann som dusjes ved envinkel opp til 60° i forholdtil vertikalen skal ikke haskadelig virkningVann som spruter motkapslingen uansett retningskal ikke ha skadelig virkning.Vann som sprøytes motkapslingen fra et munnstykke uansett retning skalikke ha skadelig virkning.Vann fra tung sjø eller somsprøyter mot kapslingenmed stort trykk skal ikketrenge gjennom kapslingeni skadelige mengder.Vann i skadelig mengdeskal ikke trenge gjennomkapslingen når den er nedtrykket i vann en bestemttid og ved et bestemt trykk.Utstyret skal kunne tålelangvarig nedsenkning ivann under forhold som ernærmere angitt av fabrikken.53

§1153TENNSIKKER UTFØRELSE (Ex e)En utførelse av elektrisk utstyr der det er benyttet spesiellemetoder, slik at det er øket sikkerhet mot utillatelige temperaturer og mot dannelse av gnister eller lysbuer på og inne iutstyr som under normal drift ikke danner gnister eller lysbuer. Elektrisk utstyr i tennsikker utførelse betegnes Ex e.Veiledning:Denne definisjonen av tennsikker utførelse tilsvarer definisjonen av 'protection e' i lEC-Publication 79-7 (1969),som har krav til utførelse og prøvebestemmelser for slikutførelse.Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:Svensk betegnelse:'Increased safety '.'Erhohte Sicherheit '.' Sécurité augmenté'.' Hojd Sakerhet '.§1155OVERTRYKKSKAPSLING (Ex p)En utførelse av elektrisk utstyr hvor eksplosive blandingerav gasser eller damper er forhindret fra å trenge inn i kapslingen ved at det inne i kapslingen opprettholdes et overtrykk av luft, inert gass eller annen egnet gass som ikke erbrennbar, og som ikke underholder forbrenning bedre ennluft.Elektrisk utstyr med overtrykkskapsling betegnes Ex p.Veiledning:Denne definisjonen av overtrykkskapsling tilsvarer definisjon av 'pressurized enclosure' i lEC Publication 79-2(1 983), som har krav til utførelse og prøvebestemmelserforslik utførelse.Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:'Pressurized enclosures '.'Überdruckkapselung '.'En veloppe å surpression interne'.54Overtrykkskapsling omfatter ikke utstyr hvor det kanforekomme utslipp innenfor kapslingen. Bestemmelser/normerfor slikt utstyr er under overveielse.

§1157EKSPLOSJONSSIKKER UTFØRELSE (Ex d)En utførelse av elektrisk utstyr hvor kapslingen kan tåle enindre eksplosjon av en eksplosiv blanding som har trengt inni kapslingen, uten at dette skader kapslingen og uten at denindre forbrenning sprer seg gjennom spalter eller åpninger ikapslingen ut til den omgivende eksplosive atmosfære.Elektrisk utstyr i eksplosjonssikker utførelse betegnes Ex d.Veiledning:Denne definisjonen av eksplosjonssikker utførelse tilsvarerdefinisjonen av flameproof enclosure' i lEC-Publication79-1 (1971), som har krav til utførelse og prøvebestemmelserfor slik utførelse.Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:Svensk betegnelse:'Flameproofenclosure'. (Tilsvarendeamerikansk betegnelse: 'Explosionproofapparatus'.)'Druckfeste Kapselung '.'Enveloppe antideflagrante '.'Eksplosionstått utfarande'.§116012EGENSIKKER UTFØRELSE (Ex i)Egensikker strømkretsEn strømkrets som under normal drift (bryting og sluttingav strømkretsen) eller ved spesifiserte feil (f.eks. kortslutning eller jordfeil) under spesifiserte prøvebetingelser ikkekan frambringe gnister eller oppvarming av slik art at denelektriske strømkrets kan tenne eksplosive blandinger av degasser eller damper den er beregnet for.Veiledning:Definisjonen av egensikker strømkrets tilsvarende definisjonen av 'intrinsically safe circuit' i lEC-Publication 79-11(1984).Egensikkert utstyrUtstyr hvor alle strømkretsene er egensikre. Elektrisk utstyri egensikker utførelse betegnes Ex i.55

Veiledning:Hva angår definisjon av 'egensikkert utstyr vises til lEC-Publication 79-1 1 (1984).Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:'Intrinsically safe apparatus '.'Eigensichere Betriebsmittel'.'Sécurité intrinseque '.3Tilhørende utstyrUtstyr hvor ikke alle strømkretsene er egensikre, men somkan innvirke på sikkerheten av de egensikre strømkretsersom er tilkoplet dette utstyr.Veiledning:Hva angår definisjon av 'tilhørende utstyr' vises til lEC-Publication 79-1 1 (1984).Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:Associated apparatus '.'Zugehoriges Betriebsmittel'.'Materiet associé '.Tilhørende utstyr kan være plassert i eller utenfor det eksplosjonsfarlige område. Eksempler på tilhørende utstyr:Kraftforsyningsenheter, kontrollenheter, registreringsinstrumenter m. v. som er tilkoblet egensikkert utstyr.4Egensikkert utstyr. Kategorier.Egensikkert utstyr og egensikre deler av tilhørende utstyrinndeles i to kategorier:Kategori ia. Utstyr i kategori ia skal ikke kunne forårsakeantennelse under normal drift, eller ved en enkelt feil, ellerved enhver kombinasjon av to feil.Egensikkert utstyr og tilhørende utstyr i kategori ia betegnes Ex ia.Kategori ib. Utstyr i kategori ib skal ikke kunne forårsakeantennelse under normal drift eller ved en enkelt feil.56Egensikkert utstyr og tilhørende utstyr i kategori ib betegnesEx ib.

§1161OLJEFYLT UTFØRELSE (Ex o)En utførelse av elektrisk utstyr slik at alle deler hvor lysbuerkan oppstå under normal drift er nedsenket i olje i en tilstrekkelig dybde til å forhindre antennelse av eksplosiveblandinger av gasser eller damper som finnes over oljeoverflaten, og der alle andre elektriske deler hvor lysbuer ikkeoppstår under normal drift enten er nedsenket i olje ellerbeskyttet ved en annen anerkjent metode.Elektrisk utstyr i oljefylt utførelse betegnes Ex o.Veiledning:lEC-Publication 79-6 (1968) har krav til utførelse og prøvebestemmelser for slik utførelse.Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegne/se:'Oil-immersed apparatus '.'Olkapselung '.'Matériel électrique immergé dansThui/e'.§1162SANDFYLT UTFØRELSE (Ex q)En utførelse av elektrisk utstyr hvor alle elektriske deler erfullstendig omgitt av en masse av kvartssand eller annetpulvermateriale, slik al en iysbue som oppstår inne i kapslingen ikke vil kunne antenne eksplosive gasser eller damperutenfor kapslingen, hverken ved at flammer trenger utgjennom kapslingen eller ved overoppheting av kapslingen,under de forhold som utstyret er beregnet for.Elektrisk utstyr i sandfylt utførelse betegnes Ex q.Veiledning:Denne definisjonen av sandfylt utførelse tilsvarer definisjonen av 'sandfilled apparatus' i lEC-Publication 79-5(1 96 7), som har krav til utførelse og prøvebestemmelserforslik utførelse.Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:Fransk betegnelse:'Sand-filled apparatus '.'Sandkapselung'.'Protection par remplissage pulverulént'.57

§1163SPESIALUTFØRELSE (Ex s)Spesialutførelse er en utførelse som ikke tilfredsstiller noenbestemt beskyttelsesart, men hvor det er tatt spesielle konstruktive forholdsregler for å gi utstyret en tilsvarende sikkerhet som de øvrige beskyttelsesarter, og hvor prøveinstitusjonen har prøvet og vurdert utstyret for bruk under sammeforhold som de øvrige beskyttelsesarter.Elektrisk utstyr i spesialutførelse betegnes Ex s.Veiledning:Engelsk betegnelse:Tysk betegnelse:'Special construction '.'Sonderschutz'.§1171FORRIGLINGMed forrigling forstås en elektrisk og/eller mekanisk anordning som gjør en innkopling eller en utkopling avhengig aven annen forutgående operasjon.Veiledning:En forriglet stikkontakt er en stikkontakt med innebyggetbryterutstyr som ikke kan danne kontakt dersom pluggener frakoplet, og slik at pluggen ikke kan trekkes ut så lengeden innebygde bryter danner kontakt.§1176STREKKAVLASTNINGMed strekkavlastning forstås en anordning som hindrer atstrekk- og vridningspåkjenninger på en bevegelig ledningoverføres til ledningens kontaktforbindelser. Slik anordningskal være av isolerende materiale eller ha belegg av isolerende materiale og skal være slik utført at ledningens kappe ikkeblir skadet.§118158ISOLERENDE MATERIALEMed isolerende materiale forstås et materiale som ikke erelektrisk ledende ved den fuktighet, temperatur og øvrigedriftspåkjenninger materialet er beregnet for.

§1182FUKTIGHETSBESTANDIG MATERIALEMed fuktighetsbestandig materiale forstås et isolerendemateriale som ikke er hygroskopisk eller porøst, og sombeholder sin form, isolasjonsmotstand og sikkerhet motgjennomslag og overslag ved den fuktighet, temperatur ogøvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for.Veiledning:lEC-Publication 92-101 har prøvebestemmelser for 'moisture resistant material'.§1183KRYPESTRØMBESTANDIG MATERIALEMed krypestrømbestandig materiale forstås et isolerendemateriale hvor det ikke oppstår krypestrømmer langs materialets overflate ved de driftspåkjenninger materialet erberegnet for.Veiledning:Et materiale anses som krypestrømbestandig når det utholder en krypestrømprøve i henhold til lEC-PublicationNo. 112 (1971) 'Recommended method for determiningthe comparative tracking index ofsolid insulated materials under moist conditions', eller likeverdige krav.Ved prøving etter lEC rekommendasjonen kreves minst175 Vkrypestrømindeks.Om krypestrøma vstander og klaringer se § 231 0.§1184VARMEBESTANDIG MATERIALEMed varmebestandig materiale forstås et materiale som vedden fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for, beholder sin form og mekaniskefasthet - for de elektriske isolasjonsmaterialer også sin isolajonsmostand og sikkerhet mot gjennomslag og overslag.§1185SELVSLUKKENDE MATERIALEMed selvslukkende materiale forstås et materiale som beståren bestemt brennbarhetsprøve i henhold til lEC rekommendasjoner.59

Veiledning:Bestemmelser for brennbarhetsprøver (flatne retardanttests) er gitt i lEC-Publication 92-101 (1980) punkt 31.2og i lEC-Publication 92-3 (1965) Amendment No. 4(1974) punkt 10.50.§1187KORROSJONSBESTANDIG MATERIALEMed korrosjonsbestandig materiale forstås et materiale sombeholder sin struktur og form og ikke endrer sine egenskaperunder bruk når det blir utsatt for de klimatiske forhold, denaggresive atmosfære, etsende gasser eller væsker 0.1. som deter beregnet for.§1195GODKJENT UTFØRELSEMed godkjent utførelse forstås en utførelse som Elektrisitetstilsynet har tillatt brukt for formålet.60

KAPITEL C. STERKSTRØMSANLEGGAVSNITT 12: ALMINNELIGE BESTEMMELSER§1201UTFØRELSE, PLASSERING OG BRUK MED HENSYNPÅ SIKKERHET1Utstyrs merkeverdiUtstyr skal ha merkestrømart, merkefrekvens og merkespenning som tilsvarer vedkommende anleggs strømart,nominelle frekvens og nominelle spenning.2Utstyrs utførelse, installasjon og bruk.Utstyr skal være slik utført og installert og skal brukes påslik måte at alle anleggsdeler kan tåle med tilstrekkelig sikkerhet de elektriske, termiske, kjemiske og mekaniske påkjenninger som det må regnes med.Veiledning:Om nødvendig må det sørges for avkjøling, ventilasjon,kondensvannavløp, avskjerming, renhold, betjeningsinstruks m. v. ut over det som ved normaleforhold krevesforutstyret.Utstyr som er plassert på kalde og fuktige steder og somikke er i drift kontinuerlig, bør ha varmeelement som skalkoples inn automatisk når utstyret koples ut.3Utstyrs bruk plassering m.v.Utstyr skal brukes for det formål og under de forhold det erutført for. Det skal være plassert oversiktlig. Utstyr somunder drift krever tilsyn eller betjening skal være plassert61

tilgjengelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvorkontrol og betjening under drift kan skje uten fare. Det skalvære plassert i den stilling det er beregnet for, og væremontert og brukes på slik måte at unødige påkjenninger ikkeoppstår, hverken på utstyret selv eller på underlaget. Merking og plassering skal være slik utført at feilbetjening somkan volde skade så vidt mulig er hindret. Bryterutstyr skalvære slik anbrakt at strømkretser ikke kan sluttes eller brytesutilsiktet.Anleggsdeler for fastmontering skal være betryggende festettil underlaget, se § 1214.Veiledning:Som eksempel på unødige påkjenninger nevnes korrosjonforårsaket av messsingkapslet utstyr på aluminium underlag. I slike tilfelle må nyttes egnet mellomlegg.4Utstyrs utførelse, plassering m.v med hensyn til belastningUtstyr skal være hensiktsmessig utformet og skal være slikdimensjonert, utført og plassert at varig belastning med denstørste strøm som kan forekomme under normal drift ogunder normale forhold på vedkommende sted, ikke medfører skadelig oppvarming hverken av anleggsdelene selv,tilkoplingsledningene eller omgivelsene.5Utstyrs utførelse,bruk m.v. med hensyn på oppvarming ellerantennelse av omgivelsene.Utstyr skal være utført og installert og brukes på slik måte,at det ikke kan medføre skadelig oppvarming eller antennelse av omgivelsene og heller ikke av olje, oljedamper ellerandre flytende stoffer og gasser som anleggsdelene kankomme i kontakt med enten ved normal bruk eller ved uhell.Det skal såvidt mulig brukes minst selvslukkende eller ikkebrennbare materialer.6Tilkopling62Tilkopling og kontroll må kunne utføres etter at anleggsdelen er festet til underlag. Utstyr skal ha egnet koplingsromog egnede kontaktklemmer for tilkoplingen. Koplingsromog kapslinger må være hensiktsmessig utformet og så rom

melige at ledninger og kabler kan monteres og tilknyttes utenat det skades.Tilkoplingsklemmer skal være tydelig og holdbart merketslik at forveksling unngås, hvis koplingsmåten ikke gir segselv.Tilkoplingsklemmer skal være slik at koplingen av tilledningene kan utføres uten at interne ledninger løsner. Tilkoplingsklemmer skal være slik utført at tilkopling kan foretasuten at ledningsendene behøver bearbeiding. Dog kan tilkopling være med kabelsko eller likeverdig godkjent utførelse.Lednings- og kabelinnføring skal vanligvis være nedenfraeller fra siden. Ved innføringer fra siden skal kabler værelagt med dryppneser. Dette gjelder dog ikke hvor det tillateskapslingsgrad IP 20 eller lavere.Fastmontert utstyr skal være tilkoplet med fast opplagtkabel med mindre utstyret er spesielt godkjent med bevegelig ledning.Veiledning:Med bearbeiding forstås lodding av tråder, forming avøyer m.v., men ikke en viss ti(forming av lederen ellersammenvridning av trådene i lederen for å få en samletendefør den stikkes inn i klemmen.1Tilgjengelighet med hensyn på ettersyn og vedlikeholdUtførelse og montering skal være slik at deler som skalkunne etterses og vedlikeholdes er lett og farefritt tilgjengelig-Veiledning:8Kravet innbefatter det nødvendige hensyn til at renholdkan gjennomføres lett ogfarefritt.Flyttbart utstyr. Utførelse.Flyttbart utstyr, se § 1 123.2 , skal være i utførelse med ekstraisolasjon (kl. II) i den utstrekning slik utførelse finnes oger egnet for formålet.63

Veiledning:Kravet gjelder bia. håndverktøy, lasteromsoler og ankerlanterner.§1210SLAGSIDE OG TRIMUtstyret skal virke tilfredstillende under alle forhold nårskipet har opptil 15° varig slagside, ved rulling opptil 22,5°samtidig som skipets «pitch» er opptil 7,5° den ene ellerannen vei. Andre krav kan bli stilt avhengig av skipets størrelse.Veiledning:Nødstrømanlegg og utstyr som forsynesfra dette, skal virke tilfredstillende ved varig slagside på opptil 22, 5°, og/eller trim inntil Hf fra det normale, uansett skipets størrelse. Nødstrømanlegg om. bord i flyttbare bolig- og boligplattformer skal virke tilfredstillende med slagside inntil35°.§1214VIBRASJONER, SJOKKUtstyr skal vikre tilfredsstillende ved de vibrasjoner ogsjokk som kan forekomme om bord.Skruer og andre fester for strømførende deler og jordforbindelser skal være slik at de ikke kan riste løs. Skruer ogandre fester for ikke-strømførende deler skal også være sikret mot å kunne riste løs i den utstrekning det er nødvendig.Veiledning:lEC har i lEC-Publication no. 92-504 (1974) 'Electricalinstallations in ships. Part 504: Special features Controland instrumentation bia. fastsatt bestemmelser om vibrasjonsprøving. Bestemmelsene er (se avsnitt 3, punkt 26i publikasjonen):'Kontrollutstyr skal virke tilfredsstillende under følgendevibrasjonspåkjenninger:- 2,0 Hz til 13,2 Hz, forskyvningsamplityde ±1,0 mm.6464 ,2 Hz til Bo,o Hz, akselerasjonsamplityde ± 0,7 g.

Maksimal akselerasjon 0, 7 g.Egenfrekvensenefor utstyr, opphengningsutstyr og støtter,samt enkelt-deler skal ikke ligge innenfor området 0 Hztil 80 Hz.Dersom egenfrekvensene ikke kan holdes utenfor detteområdet ved konstruksjonsmessige metoder, må vibrasjonene dempes slik at utilbørlige påkjenninger unngås. Påspesielle steder, f.eks. direkte på maskiner, eksosrør fordieselmotorer m.v. hvor det må forventes større vibrasjoner, må det treffes spesielle tiltakfor å sikre at kontrollutstyret tåler påkjenningene tilfredsstillende på det sted deter montert.Følgende verdier kan legges tilgrunn:I På alle dieselmotorer, dieselgeneratorsett, kompressorer og i styremaskinrom:- 2,0 Hz til 25, 0 Hz, forskyvningsamplityde ±1,6 mm- 25, 0 Hz til 100, 0 Hz, akselerasjonsamplityde ± 4,0 gMaksimal akselerasjon 4, 0 g.II Vibrasjons- og akselerasjonsnivåene på eksosrør fordieselmotorer er svært høye og varierer betraktelig avhengig av utstyrets størrelse og rørarrangementet.Målinger på installasjoner viser at akselerasjoner opptil 150 g ogfrekvenser opp til 5000 Hz kanforekomme'.For utførelse av selve prøvingen er anbefalt at de generelle prøvemetoder fastsatt i lEC-Publication No. 68-2-6 (1982) 'Basic environmental testing procedures.Part 2: Tests - Test Fe and guidance: Vibrations (Sinusoidalffølges.lEC-Publication no. 92-504 gjelder spesielt kontroll- oginstrumenteringsutstyr.Prøving utført i samsvar med bestemmelsene i dennepublikasjon vil imidlertid også bli godtatt for sterkstrømsutstyr. Utstyr som består slik prøving vil vanligvis anses tilfredsstillende.3 - Elektriske anlegg65

lEC Publication 68-2-27 (1972), Part 2: Tests-TestEa: Shock, er det fastsatt krav til prøving med hensynpå sjokkpåkjenninger. Prøving utført i henhold til andre bestemmelser vil kunne godtas etter avgjørelse i hvertenkelt tilfelle.§1217TEMPERATUR - KJØLING1GenereltUtstyr skal være slik konstruert at det virker tilfredsstillendeved de temperaturer som kan forekomme.I alminnelighet kan det regnes med følgende omgivelsestemperaturer:LokalitetGjennomsnittligomgivelsestemperatur °CMax MinI maskinrom, kjelerom, bysse oglignende og i innredningen + 45 0Tørrlasterom, styremaskinrom,dekkshus, rom under bakken,lignende uoppvarmede rom ogåpent dekk + 45 -20Utstyr i sin alminnelighet i kjøleog fryserom+ 45Utstyr som bare brukes i kjølingsøyemed i kjøle- og fryserom + 35- 20 ellerlavere hvisdenne laveretemperatur erspesifisertfor rommet.6622.1Spesielle temperaturforhold.I visse tilfelle der det er åpenbart at maksimumstemperaturen vil bli høyere eller minimumstemperaturen lavere enndet som er fastsatt under . 1 skal disse høyere, henholdsvislavere, temperaturer legges til grunn.

2.22.3Veiledning:Slike høyere temperaturer må det kunne regnes medf.eks.inne i tavler, på maskintopp og ved kjelene. 55°C vil herikke være en uvanlig temperatur.For skip utenom tropiske farvann kan de øvre tempertureri . 1 reduseres med 1 0°C.Vannavkjølt utstyr skal i alminnelighet være beregnet for25°C kjølevannstemperatur for skip utenom tropiske farvann, og 30°C kjølevannstemperatur for skip i tropisk farvann.34VentilasjonRom hvor det er installert utstyr skal være tilstrekkelig ventilert slik at temperaturgrensene spesifisert under . 1 holdes,se dog .2.1KjøleluftKjøleluften for ventilert utstyr skal være så ren og tørr sompraktisk mulig.Kjøleluft skal ikke tas fra undersiden av dørk.Veiledning:Defastsatte temperaturer ovenfor er delvis atskillig høyereenn vanlig utstyrfor bruk på land er beregnet for, og dettemå det tas hensyn til. På skip er ofte størrelsen av rommethvor utstyret er anbrakt, liten iforhold til den varmemengde som skal avledes, og det kan da bli nødvendig å anordnesærlig ventilasjon av utstyret. Særlige forhold kan ogsågjøre seg gjeldende i kjelerom, i skorstener, og spesieltforviftemotorerfor kunstig trekk til kjeler.For utstyr som har en kritisk maksimal omgivelsestemperaturgrense hvor utstyret svikter, bør denne kritiske temperatur være minst 15°C over de ovenfor fastsatte temperaturgrenser.§1225ELEKTRISKE FORSTYRRELSER.Det elektriske anlegg skal være utført med sikte på å reduse67

e muligheten for generering og utberedelse av elektriskeforstyrrelser. Systematiske tiltak for å hindre skader, forstyrrelser og feilfunksjoner ved de elektriske anlegg skal væreiverksatt. Utstyr skal være slik utført at det ikke forårsakerutillatelige forstyrrelser på skipets radioanlegg, kompasserog andre navigasjonsinstrumenter.Alle permanente installerte kabler og ledninger innenfor 9 mfra radioantennesystem, radiolugar m.v. skal ha metallkappe, kobberskjerm, ståltrådomfletting eller være forlagt i ståleller metallrør, eller på annen måte være tilstrekkelig skjermet, med mindre kablene er avskjermet fra de nevnte stederved skott eller dekk av stål eller metall. 1 -lederkabler måikke brukes nærmere enn 5 m fra kompasser.Maskiner, apparater m.v. i nærheten av kompasser må væretilstrekkelig skjermet, slik at kompassene ikke blir påvirketav magnetiske felter.Veiledning:En del vanlige årsaker til elektriskeforstyrrelser er:1. Lysrørarmaturer som ikke har støyfilter.2. Mangelfulljording av utstyr.3. Manglende eller feilaktig jording av kablers skjermeller armering.4. Dårlige kontaktforbindelser.5. Manglende støydemping av maskiner.6. Forstyrrelser generert av thyristorstyringer, omformere 0.1.7. Manglende eller mangelfull jording av aluminiumoverbygningpå stålskip.8. Statisk elektrisitet på grunn av kunststoffer i innredningen.9. Feilaktigforlegning a v kabler.10. Gjensidigforstyrrelse mellom radiomottaker og -sender, radar og TV.11. A tmosfæriskeforstyrrelser.68Elektriske forstyrrelser fra thyristorer er et problem somer blitt meget aktuelt, etter hvert som det blir vanligere ånytte thyristorer i omformere og for styring av elektriskemaskiner 0.1. Det er viktig at det tas hensyn til dette vedutformingen av anlegget.

EFI-rapport TR 2544 er beskrevet tiltak for å reduseremuligheten for generering og utberedelse av elektriskeforstyrrelser.På grunn av forholdet mellom antall radiomottakere ogstøyfrembringende utstyr, kan det ofte være økonomiskforsvarlig å skjerme mottakeren best mulig, slik at denforstyrres minst mulig av støyfra sterkstrømsnettet.Om magnetkompasser vises til Sjøfartsdirektoratets Forskrifter om oppstilling av magnetkompasser.§1230BERØRINGSBESKYTTELSE, SAKKYNDIG PERSONALEUtstyr med merkespenning over 30 V vekselstrøm eller 50 Vlikestrøm skal være slik utført og anordnet at spenningsførende deler ikke kan berøres under normale bruksforhold.Om sveiseutstyr, se dog §§ 270 1-2711.Elektrisitetstilsynet kan tillate avvik for hovedtavler, nødtavler, andre større tavler og motorstartere som bare betjenes av sakkyndig personale.Utstyr med merkespenning over 500 V og som er tilgjengeligfor ikke-sakkyndige skal ha beskyttelse mot berøring avspenningsførende deler tilsvarende minst IP 4X.Veiledning:Med sakkyndig personale anses i denne forbindelse elektro-automasjonstekniker (skipselektriker), likeledes vanligvis maskinister og dessuten navngitt, spesielt instruertpersonale etter Elektrisitetstilsynets nærmere avgjørelse idet enkelte tilfelle.§1231ARBEID PÅ ELLER NÆR VED SPENNINGSFØRENDEDELERFor arbeid, justering, feilsøking, vedlikehold m.v på ellernær ved elektriske anlegg gjelder bestemmelsene i avsnitt 29.For høyspenningsanlegg gjelder bestemmelsene i §§ 2902-2916. For anlegg opp til og med 1 000 V ( 1 500 V likestrøm)gjelder bestemmelsene i § 292569

§1235 JORDING1Utsatte anleggsdeler som skal være jordetAlle utsatte anleggsdeler på elektrisk utstyr og kabler skalvære jordet.Jording kan sløyfes for følgende deler forutsatt at det ikkemedfører sjenerende elektromagnetiske forstyrrelser.a. Lampeskjermer, reflektorer og gitter m.v. som er festettil lampeholdere eller lysarmaturer av ikke ledende materiale.b. Deler festet til ikke ledende materiale og som er adskiltfra spenningsførende deler på en slik måte at de ikke kanbli spenningsførende eller komme i kontakt med jordededeler.c. Flyttbart utstyr med dobbelt- og/eller forsterket isolasjond. Lagerbukker som er isolert for å hindre sirkulerendestrømmer.e. Festeklemmer for lysrør.f. Kabelklammer og beskyttelsesrør for kablerg. Utstyr tilknyttet likestrømsanlegg med systemspenninghøyst 50 V.h. Utstyr tilknyttet vekselstrømsanlegg med systemspenning høyst 30 V. Dette gjelder dog ikke i anlegg i badeog dusjrom.2Jording av strøm- og spenningstransformatorerSekundærvikling i strøm- og spenningstransformatorer skalvære jordet.3Jordforbindelser i høyspenningsanlegg70For jordforbindelser i høyspenningsanlegg gjelder tilleggsbestemmelsene i § 28 1 2.5.

§1238UTFØRELSE OG DIMENSJONERING AV JORDFORBINDELSER1Jordforforbindelse til skrogMetallrammer og -kapslinger for utstyr som solid og variger festet til skroget ved metallisk forbindelse, og der kontaktflatene er rene og fri for rust og maling, trenger ingen annenform for jordforbindelse.I anlegg i eksplosjonsfarlige områder skal det dog være enspesielt opplagt jordforbindelse.Rørledninger kan ikke benyttes som jordforbindelse.Veiledning:For at en skrudd eller boltet forbindelse skal anses somtilfredsstillende jordforbindelse, må det normalt væreminst to festeskruer i parallell. To ellerflere skrudde ellerboltede forbindelser i serie mellom utstyrets ytre metallkapsling og skrog vil normalt ikke tillates.Når det benyttes jording gjennom skrudde eller boltedeforbindelser må det ved valg av materiell tas spesielleforanstaltninger med hensyn på korrosjon.23Spesielt opplagt jordforbindelse.Alle andre jordforbindelser enn de nevnt i .1 skal normaltvære av kopper, eventuelt annet korrosjonssikkert eller korrosjonsbeskyttet metallisk materiale, og være installert på enslik måte at de er beskyttet mot mekanisk og galvanisk korrosjon.Jordleders oppbyggingSom jordleder i kabel kan benyttes skjerm eller flertrådetleder isolert på samme måte og lagt under samme kappe somde øvrige ledere. I kabel med ledende beskyttelseskappe kanjordlederen være uisolert når den ligger under og i kontaktmed kabelens ledende beskyttelseskappe eller metallskjerm.En slik jordleder skal være flertrådet.Jordleder i bevegelig ledning skal være isolert på sammemåte og ligge under samme kappe som de spenningsførendeledere.71

Separat opplagte jordledere skal være flertrådede eller mangetrådede, dog kan kopperskinne med tverrsnitt minst 30mm 2 benyttes. Separat opplagt jordleder med tverrsnitt 6mm- eller mindre skal være isolert. Se dog § 1 649.4.Jordleder som ligger i samme rør som tilførselsledere skalvære flertrådet eller mangetrådet og isolert på samme måtesom disse.4MerkingDer det kan oppstå forveksling skal jordleder være merketgul og grønn.Jordleder i bevegelig ledning og separate opplagte jordlederesom er isolert, skal være fargemerket på godkjent måte fortrinnsvis med fargene gul og grønn.Ledere merket med fargene gul og grønn eller en kombinasjon av disse farger må ikke brukes til annet formål.5DimensjoneringJordforbindelser skal være dimensjonert for de jordslutningsstrømmerdet må regnes med.Det nominelle tverrsnitt av alle jordledere av kopper skalvære minst som angitt i tabellen nedenfor. Alle andre jordforbindelser skal ha minst tilsvarende ledningsevne somspesifisert for kopper.72

Type jordforbindelseTverrsnitt Q avtilhørende strømførendeleder (faseleder)i mm 2Minimum tverrsnittav jordforbindelseav kopper1. a Isolert jordleder ikabel for fast forleggingb Kobberskjermpå/i kabel for fastforleggingQ< 16 Q, men minst1,5 mm 2c Separat isolertjordleder lagt isamme rør somtilførselsledningenei tørre rom iinnredningend Separat isolert 16

§1240JORDING, FORDELINGSSYSTEM MED JORDETNØYTRALPUNKT ELLER JORDET FASELEDER1DimensjoneringI fordelingssystem med jordet nøytralpunkt eller med jordetfase (pol) må det ved dimensjonering av jordforbindelser tashensyn til kortslutningsstrømmen ved kortslutning mellomfase- og nulleder, henholdsvis fase- (pol) og jordleder.2Systemjordforbindelser som normalt ikke er strømførendeskal minst tilfredsstille kravene i § 1238.5, bortsett fra atøvre grense på 70 mm ikke gjelder.Adskillelse av systemjording og beskyttelsesjording.Systemjording i et system med jordet nøytralpunkt må væreutført adskilt fra jording av utsatte anleggsdeler, bl. a. ikkeha felles tilkopling til skrog.3Anlegg med jordet nøytralpunkt.Frakopling av jordforbindelseI anlegg med jordet nøytralpunkt skal det være plassert laske.l. i jordforbindelsen til nøytralpunktet til hver generatoreller transformator slik at generator eller transformator kanfrakoples for vedlikehold eller isolasjonsmåling. Transformatorens nøytralpunkt skal ikke være jordet i anlegg hvorgenerators nøytralpunk ikke erjordet.Veiledning:Se § 1423.4 vedrørende forholdsregler som må være tattnårgenerators nøytralpunkt erjordet.§1241JORDLEDERS OPPLEGGING OG KOPLING1Jordleders lengdeJordleder skal være så korte som mulig.2TilgjengelighetJordledere skal være forlagt slik at ledninger og kontaktforbindelser lett skal kunne undersøkes.74

Veiledning:Kravet om forlegging på en slik måte at jordledninger lettskal kunne undersøkes, innebærer vanligvis at ledningenemå fargemerkes. Merkefargene er gul og grønn. Når ledningene ikke har slik gul og grønn egenisolasjon, gjennomføres fargemerkingen ved påtrekking av gul og grønnisolasjonsstrømpe. Dette gjelder også avmantlede kablersjordledere, jfr. kravet under § 1238.4 om merking.Kravet om at kontaktforbindelser lett skal kunne undersøkes vil vanligvis medføre at det må være montert egen skinne av kobber hensiktsmessig plassert for enkeltvis tilkopling avjordledere.3Jordleders kontinuitetI jordledere er brytere eller sikringer ikke tillatt. Jordledereskal vanligvis være koplet og anordnet slik at de jordedeanleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jordleder. Jordleder må være tilkoplet og anordet slik at jordforbindelsen ikke blir brutt til utstyr som kan stå under spenning, dersom en annen anleggsdel blir fjernet.4Jordleders tilkoplingTilkopling til den jordede anleggsdel skal skje ved solid jordingsklemme. Denne klemmen må ikke benyttes for andreformål. Jordingsklemme skal være tydelig og holdbart merket med jordingstegn eller på annen likeverdig måte når denkan forveksles med annen tilkoplingsklemme eller medskruer for mekanisk sammenføyning.Jordingsklemmer skal, unntatt når det er benyttet separatopplagt jordleder, være anbrakt i samme koplingsrom somtilførselsledningeneskoplingsklemmer.Kontaktforbindelser skal være utført særlig omhyggelig.Kontaktforbindelser til stålskroget skal være utført medskrue av korrosjonsbestandig materiale med diameter minst6 mm.Beskyttelsesjordledninger og driftsjordledninger som skaiforbindes med skroget, må ikke ha felles jordingsklemmer.75

Veiledning:Kravet om korrosjonsbestandig materiale medfører vanligvis bruk av rustfritt eller syrefast stål.§1243JORDING, SPESIELLE UTFØRELSER123Jording av kabelskjermer og metallrør og -kanaler for kablerog ledninger.Ved jording av kabelskjermer og metallrør og -kanaler forkabler og ledninger gjelder spesielt bestemmelsene i § 1 842.Jording av kabelskjermer i en-leder kabler for vekselstrømog likestrøm med høyt rippelinnhold.Ved jording av kabelskjermer i en-leder kabler for vekselstrøm og likestrøm med høyt rippelinnhold gjelder spesieltbestemmelsene i §§ 1 843 og 1 845.Jording i hovedtavler, fordelingstavler, -skap og bokser.Jordledere skal være isolert eller ha påtrukket isolasjonstrømpe.4For jording i hovedtavler, fordelingstavler og -skap gjelderforøvrig bestemmelene i § 1 649.Jording i svakstrømsanleggForjording i svakstrømsanlegg gjelder spesielt bestemmelsene i §401 5.56Sterkstrømsanlegg og svakstrømsanlegg skal hver for seg haegne jordledere med egne kontaktforbindelser til skrog.Jording i høyspenningsanleggFor jordinig i høyspenningsanlegg gjelder spesielt tilleggsbestemmelsene i § 28 1 2.5.Jording om bord i skip med skrog av isolerende materiale76Om bord i skip med skrog av isolerende materiale skal anleggets jordingssystem være forbundet med kopperplatemed areal minst 0,2 m 2 . Kopperplaten skal være festet pået sted hvor den vil være neddykket under alle forhold isjøen.

Skip med eget anlegg med nominell spenning under 30 Vvekselstrøm (50 V likestrøm ), men som har høyere spenningved landtilkopling, kan i stedet for nevnte kopperplate, tilknyttes jordingssystemet på land.7Jording av aluminium overbygningerAluminium overbygninger, som er isolert fra stålskroget forå hindre korrosjon, skal ha ledningsforbindelser til stålskroget.Disse ledningsforbindelser skal være utført med kopperlisser eller -bånd med tverrsnitt minst 1 6 mm 2, eller Cupalmetall med tilsvarende ledningsevne. Summen av ledningsevnen for disse forbindelser skal ikke være mindre enn tilsvarende 50 mm 2 kopper. Avstanden mellom dem må ikke værestørre enn 10 m. Minist en av forbindelsene skal være tilgjengelige.Det må treffes tiltak for å unngå korrosjon i sammenføyningene mellom kopper og aluminium, f.eks. ved Cupalmetalleller spesielle kabelsko.Veiledning:Kravet om at slike forbindelser skal være tilgjengeligemedfører at de, hvor de er montert skjult, må ha tilpassedeavtagbare dekkplater og bak disse må forbindelsene væreumiddelbart tilgjengelige.Det vises også til Teledirektoratet som har andre bestemmelser som kan vedrøre jording av aluminiumsoverbygninger.§1250ISOLASJONSRESISTANS1Generatorkurser,tavleanlegg, utgående kurser m.v.Isolasjonsresistansen for generatorkurser, tavleanlegg, utgående kurser fra tavler 0.1. skal så vel mellom lederne innbyrdes som mellom leder og jord være minst 1 MD.2Maskiner, transformatorer, bruksgjenstander m.v.Maskiner, transformatorer, apparater og bruksgjenstander77

skal i såvel kald som driftsvann tilstand hver for seg ha isolasjonsresistans minst3 • merkespenningen i V MQYtelsen i kVA+ IOOOTermiske apparater kan dog i driftsvann tilstand ha lavereisolasjonsresistans, men ikke under følgende verdier:For apparater utenjordforbindelse:50 000 QFor apparater medjordforbindelse: inntil 5 kW: 50 000"5-10 40 000 "10-20 " 30 000"20-50 " 20 000 "over 50 " 10 000"3BatterierIsolasjonsresistansen mellom hver batteripol og jord skalvære minst 200 Q pr. V driftsspenning.4Måling av isolasjonsresistans.Ved måling av isolasjonsresistans skal maskiner, transformatorer,batterier, termiske apparater og andre bruksgjenstander være frakoplet.Måling av isolasjonsresistansen skal utføres med likestrømog med en spenning minst 2 ganger anleggets nominellespenning, men ikke mindre enn 250 V. Dog kreves ikkehøyere målespenning enn 500 V ved anlegg for spenning opptil 1000 V.Isolasjonsresistans skal måles etter utført nyanlegg, utvidelse eller reparasjon. Elektrisitetstilsynet kan kreve at slikmåling skal inngå i eiers/brukers internkontrollsystem og atdokumentasjon skal framlegges ved besiktigelse.Veiledning:78Ved isolasjonsmåling må utvises forsiktighet slik at utstyrsom ikke tåler målespenningen ikke blir skadet. Det kanf.eks. være nødvendig å kortslutte elektroniske komponenter som dioder og thyristorer under målingen.

5Utstyr for måling av isolasjonsresistansVed alle anlegg kan Elektrisitetstilsynet kreve at det skalvære transportable isolasjonsmåleapparater.§1255MERKING1UtstyrUtstyr skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket medfabrikknavn eller -merke og typebetegnelse og i den utstrekning det er nødvendig for bruken med spenning, strømart,strømstyrke, ytelse, frekvens, omdreiningstall, koplingsart,kapslingsgrad 0.1.Ved omvikling, reparasjon eller forandring må ny merkingforetas dersom ytelse, spenning, strøm m.v. endres. Originalskiltet måp ikke fjernes. Det nye skiltet må angi årstalletforendringen.Disse krav gjelder også for 'nedstempling' av generator.2Tavler starterskap m.v.Ved tavler som er delt opp i felter, skal de enkelte felt hamerking som angir hvilke deler av anlegget de hører til. Nårdet er tavlefelt med forskjellige spenninger, skal spenningene være angitt.Tavleskap, motorstartere m.v. skal ha tilsvarende merking iden utstrekning dette er nødvendig for betjeningen.3Sikringer og bryterutstyr.Ved sikringsutstyr, bryterutstyr m.v. skal det være skilt somentydig angir kursbetegnelsen eller hva de står for. For bryterutstyr for lyskurser 0.1. kan slik merking sløyfes når detikke er fare for forveksling.For sikringer, sikrings-effektbrytere og effektbrytere i hovedstrømkurser skal merkestrømmen, respektive innstiltutløsestrøm, og hovedstrømkursens ledertverrsnitt væreangitt.For motorstartere med overstrømreleer skal innstilt utløsestrøm være angitt.79

Bryterutstyr skal ha stillingsmerking i den utstrekning detteer nødvendig for betjeningen.4Merking ved sikringsholdereVed sikringsholdere for systemspenning over 500 V skal detvære plassert spesielt merkeskilt dersom sikringsholderne erkonstruert slik at innsetting av sikringer for lavere systemspenning er mulig.Tilkoplingspunkter i anlegg med systemspenning over 500 Vskal dersom forveksling er mulig, være tydelig merket medden aktuelle spenning.Veiledning:Merkeskiltene kan f.eks. ha følgende tekst: 'Advarsel, kunfor 660 Vsikringer. '5Rekkeklemmer, utgående kablers ledere, sikringer m.v.I tavler, styreskap, motorstarterskap m.v. skal rekkeklemmer, utgående kablers ledere, sikringer, releer m.v. ha entydig merking i den utstrekning det er nødvendig for bruken.Merkingen skal være i samsvar med merkingsoppgaver påkoplingsskjema.6UtførelseAll merking skal være varig holdbar og entydig, og slik plassert at den er umiddelbart lett avlesbar.Merkeskilt skal være av minst selvslukkende materiale. Dogkan for merking i henhold til .5 og for annen merking i tavler, styreskap, motorstarterskap m.v. og i mindre sikringsskap, brukes enklere merking.Merkeskilt skal være festet med skruer eller nagler. Merkingom bord i skip i innenriks fart skal være med norsk tekst.Merking om bord i skip i utenriks fart skal være norsk og/eller engelsk tekst.Veiledning:80Kravet om at all merking skal være varig entydig innebærer at merkeskilt ikke kan være plassert på avtagbare deksler som kan forveksles med påsetting, f.eks. sikringsdeksel.

Kravet om lett avlesbar og varig holdbar merking innebærer at merkeskilt må være gravert eller likeverdig utførelse.Graverte skilt bør ha mørk tekst på lys bunn.§1259KRAV TIL KAPSLINGER OG BESKYTTELSEARTER1GenereltUtstyr skal ha kapsling og beskyttelsesart som svarer til forholdene på bruksstedet og bruken. Kapslingen og beskyttelsesarten skal minst være i overenstemmelse med tabellennedenfor.2Spesielle krav til anlegg med spenning 500- 1 000 VUtstyr for spenning over 500 V og opp til og med 1000 V,og som er tilgjengelig for ukvalifisert personell, skal ha beskyttelse som tilfredstiller minst IP 4X.Veiledning:Utstyr plassert i maskinrom vil vanligvis bli betraktet somå være tilgjengelig kun for kvalifisert personale. Det samme gjelder utstyr plassert i andre rom som normalt er låstog underlagt offiserenes ansvar.3Spesielle krav til utstyr i høyspenningsanleggFor utstyr for vekselstrøm med spenning over 1 000 Vog opptil og med 1 1000 V, gjelder tilleggskravene gitt i avsnitt 28i disse forskrifter.81

Betje-ningsut-N i rubrikken betyr at Tavler styr og Roterenmotor-de mas-vedkommende utstyr ikketillates startere kinerMaskin- og kjelerom:Over dørken1P2215) 1P22 1P22Kontrollrom1P2215) 1P22 1P22Under dørken N N 1P44Lukkede rom for brennoljeog smøreoljeseparatorer 1P44 N 1P44Brennoljetankl)Ballast- og andre vanntankerLensebrønner 1)IP6BVentilasjonskanaler 1P4413)14)Dekksrom, rom under bakkstyremaskinrom 01. 1P222) 1P222) 1P222)Ballastpumperom 0.1. romunder vannlinjen^)1P44 1P44 1P44Lasterom4)9)Åpent dekk, tunneler idobbeltbunn9)1P441P56 1P56 1P565)Batteri-, male- og lamperom.Ladestasjonen Romfor sveisegassflasker Ex 18)Tørre rom i innredningen IP2O IP2O IP2OBaderom m.v.82Bysser, vaskerier 0.I.8) 1P44 1P44 1P44Bildekk. Spesiallasterom 1 1)12)14)20)Kjøle/fryserom1P44

Transformato-Termiskerer og Lysutstyr apparater Brytere,strøm- Stikk- koplingsboksm.v.retterekontakter*N1P22 1P22 1P22 1P44 1P441P22 1P22 1P22 1P22 1P22N 1P44 1P44 N 1P55N 1P44 1P44 N 1P55NIP6BN1P222) 1P22 1P22 1P44 1P441P44 1P44 1P44 1P55 1P55N1P443 ) N 1P56 1P561P5510)17)1P56l 7)1P561P56Ex 18) N Nl6) Ex 18)IP2O IP2O IP2O IP2O IP2O6)|iN 1P44 1P44 N7) 1P5519)1P44 1P44 1P44 1P44 1P441P44 1P44 1P55 1P5583

1 ) Om kabelrør og -kanaler gjennom brennolje- og vanntanker, se § 1 865.2) Utstyr som ikke er i kontinuerlig drift, skal ha varmeelement som skalkoples automatisk inn når utstyret koples ut.3) Om kapslinger i lasterom, slik plassert at de er utsatt for å komme iberøring med last eller lasthåndteringsutstyr, se § 22 1 7.4) Om ladestasjoner for trucker, se § 1 463.5) Maskiner på dekk skal ha naturlig kjøling, d.v.s. uten utvendig kjølevifte. Unntak tillates for maskiner som bare brukes i havn. Maskineneskal da ha skill med instruksjon om ekstra tildekking av maskinene(f.eks. presenninger) i sjøen.6) Om koplingsbokser bak paneler, se § 1 869.7) Om spesielle stikkontakter for barbermaskiner, se § 1 925.8) Komfyrer, stekeovner 0.1. utstyr tillates med IP 22 når de er beskyttetekstra mot vannsprut fra spyling av skott og dørk.9) Kapslinger av aluminiumslegeringer tillates ikke med mindre det dokumenteres at de er tilstrekkelig korrosjonsbestandige.10) Kapslinger av stål med bare maiing eller tilsvarende som korros.onsbeskyttelse tillates ikke.11) Om motorer for ventilasjon av bildekk, se avsnitt 20.12) Om stikkontakter for tilkopling av sveiseapparater og stikkontakter fortilkopling av kjøleutstyr på biler, se § 1 925.1 3) Om motorer i ventilasjonskanaler fra batterirom, se § 1 453.14) Om motorer i ventilasjonkanaler fra bildekk, se § 2021 Motorer iventilasjonskanaler hvor det må regnes med særlig tilsmussing medf.eks. fett og oljesmuss, må ha kapsling minst IP 56.15) For hovedtavler, se§ 1641.16) Om stikkontakter i ladestasjoner for tilkopling av ladelednineer se §1463.2. b ' s17) Illuminasjonsbelysning kan ha lavere kapslingsgrader etter vurderingav Elektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle dog ikke lavere enn IP 44Dette kan gjøres gjeldende for rekkebelysning, belysning av redermerke. belysningsutstyr på delvis overbygd dekk ete. Tilsvarende kan servenngsutstyr, f.eks. kjøle- og varmedisker, ha lavere kapslingsgrader nårutstyret er plassert på overbygd dekk.841 8) Elektrisitetstilsynet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilken beskyttelsesart.se §§ 1 153-1 163, som kreves. Følgende eksplosjonsgrupper oetemperaturklasser gjelder som minimumskrav:

Ekspl.gr. Temp. klasseBatterirom UC TlRom for oppbevaring av gassflaskerforsveising UC T2Oppbevaringsrom for maling etc11 8 T31 9) Lysutstyr med lavere kapslingsgrad enn IP 44 kan godtas etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle, når lysutstyret er plassertslik at det ikke vil bli utsatt for sprut m.v.20) Om elektriske installasjoner i spesiallasterom og i rom for farlige lastervises til SOLAS 1 974 med endringer.§ 1260UTFØRELSE, KONTROLL OG GODKJENNING AVMATERIELL OG UTSTYR1Overenstemmelse med forskrifterDen som fremstiller, falbyr eller omsetter elektrisk utstyr ogmateriell, sammenbygget eller enketkomponenter, har plikttil å påse at utførelsen og de opplysninger som er gitt vedmerking, monteringsanvisning og liknende er i samsvar medForskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper og bestemmelser gitt i medhold av disse forskrifter.Veiledning:Kravet om samsvar med Forskrifter for elektriske anleggom bord i skip m.v. vil vanligvis kunne anses tilfredsstiltved samsvar med norske prøveforskrifter eller normer. Nårslike ikkefinnes, eller Forskrifterfor elektriske anlegg ombord i skip og sjøredskaper ikke er dekkende, vil andrelikeverdige forskrifter eller normer kunne legges til grunn,eventuelt med godkjente tillempinger.2Forhåndskontroll av utstyrMateriell og utstyr som er underlagt kontroll i henhold til lovav 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg, må ikkefalbys, omsettes, installeres eller brukes før vedkommendeart eller type er godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO).85

Veiledning:Denne bestemmelsen kommer til anvendelsefor skip sombygges i Norge.Ved Kronprinsregentens resolusjon av 31. mai 1956 medsenere endringer erfastsatt hvilke grupper og arter av elektrisk materiell og utstyr som skal være underkastet kontrolli medhold av lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriskeanlegg.I resolusjonen er også inntatt bestemmelser om hva somer unntattfra kontrollplikt.NEMKO har i 'Spesifikasjon over elektrisk utstyr kontrollpliktig ved NEMKO' bia. gitt opplysninger om hva kontrollpliktenfor tiden omfatter.Omfanget av kontrollplikten går også frem av NEMKO'sprøveforskrifter.Med 'godkjent' forstås i denne forbindelse også materiellog utstyr som i henhold til gjeldende avtaler er prøvet oggodkjent av tilsvarende prøveinstitusjon.NEMKO gir ut lister over godkjent materiell, lysutstyr ogapparater.3Prøving av utstyr som ikke kommer inn under forhåndskontrollenFor materiell og utstyr som ikke kommer inn under .2 vilprøving foretatt ved tilsvarende prøveinstitusjon kunne legges til grunn for Elektrisitetstilsynets avgjørelse i godkjenningsspørsmålet.Likeledes vil prøving foretatt hos fabrikant kunne legges tilgrunn.Veiledning:86Med tilsvarende prøveinstitusjon menes institusjon, offentlig eller privat, som arbeider etter likeverdige retningslinjer og som gjennomfører kontroll og prøving etter tilsvarende prøveforskrifter som NEMKO, f.eks. CEE ellerlEC-rekommendasjoner.

Om prøving ved slik institusjon eller hos fabrikant kangodtas vil Elektrisitetstilsynet måtte ta standpunkt til ihvert enkelt tilfelle. Det vil bli tillagt vesentlig vekt hvilkeprøveforskrifter som er lagt tilgrunn.4Godkjenning av enkelteksemplarerEnkelteksemplarer av utstyr og utstyr for spesielle formålsom ikke kommer inn under .2 kan Elektrisitetstilsynet kreve sendt til NEMKO for spesiell kontroll.NVE kan for slikt utstyr iverksette ordning med sentraltypegodkjenning.5Eksplosjonsbeskyttet utstyrEksplosjonsbeskyttet utstyr skal være utført og prøvet ihenhold til norske, internasjonale eller likeverdige nasjonalebestemmelser.Prøvesertifikat fra anerkjent prøveinstitusjon skal vanligvisfremlegges. Se også bestemmelsene i avsnitt 31, spesielt§§3121-3126.87

AVSNITT 13 FORDELINGSSYSTEMER OG SPENNINGER§ 1 30 1 TILLATTE FORDELINGSSYSTEMER. 1 Likestrøm.2-leder isolert system2-leder system med den ene pol jordet ved strømkilden, menikke med skroget som tilbakeleder..2 Vekselstrøm.3-fase, 3-leder isolert system.3-fase, 3-leder system med jordet nøytralpunkt.For spenninger opp til og med 500 V kan i tillegg følgendesystemer benyttes:3-fase, 4-leder system med jordet nøytralpunkt men ikkemed skroget som nøytralleder.1-fase, 2-leder isolert system.1-fase, 2-leder system med den ene fase jordet ved strømkilden, men ikke med skrog som tilbakeleder..3 Spesielle krav88Fordelingssystem med jordet nøytralpunkt og som gir utkopling ved enkel jordslutning er ikke tillatt for viktige forbrukere dersom disse ikke er dublert.

For høyspenningsanlegg gjelder bestemmelsene i § 28 1 3.For tankskip og boreplattformer gjelder spesielt bestemmelsene i henholdsvis avsnitt 30 og 3 1 .For sveisestrømkretser gjelder bestemmelsene i § 27 1 1 .NVE kan tillate andre systemer enn de som er spesifisertovenfor.Søknad innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet.Veiledning:Fordelingssystemet innbefatter også systemer for styrestrøm og signal.§1302MAKSIMALE SYSTEMSPENNINGER1Fastmontert utstyrFor fastmonterte motorer og for fastmontert utstyr, direktetilknyttet fast opplagt kabel og som ikke tilfredstiller særskilte tilleggsbestemmelser for høyspenningsanlegger maksimalt tillatt systemspenning 1000 V vekselstrøm eller 1 500 Vlikestrøm.2Lysutstyr, mindre fastmontert utstyr, flyttbart utstyr m.v.For lysutstyr (inkludert signallamper), ovner i innredningen,mindre fastmontert utstyr, flyttbart utstyr, stikkontakter,svakstrømsanlegg samt vanligvis måle- og styrestrømsanlegger maksimalt tillatt systemspenning 250 V.Veiledning:Som grense mellom større og mindre utstyr gjelder somretningslinje 4kW. Den praktiske grense vil være avhengigav apparatets konstruksjon, og må bedømmes i hvert enkelt tilfelle.For håndverktøy og håndlamper m. v. som brukes undersærlig utsatteforhold i maskinrom, i tanker, på dekk m.v.,tilrås i vekselstrømsanlegg å bruke vernetransformatorer,se § 1 109, for hver enkelt bruksgjenstand, dersom systemspenningen er høyere enn 42 V.89

.3 Fast montert utstyr tilkoplet via bevegelig ledningFor fast monterte motorer og utstyr som på grunn av brukenmå tilknyttes med bevegelig ledning, f.eks. visse kraner ogandre heisinnretninger, kan tillates systemspenning opp til1000 V etter vurdering av Elektrisitetstilsynet i hvert enkelttilfelle.De bevegelige ledninger skal tilknyttes med plugger og stikkontakter i forriglet utførelse som er spesielt godkjent ogmerket for formålet, eller i spesielle koplingsbokser med dørsom er forriglet med bryter.Den spesielle merking skal angi spenningen og hvilket utstyrsom tillates tilknyttet.4 Større flyttbart utstyrFor større flyttbart utstyr, f.eks. sveisetransformatorer,transportable pumper for vegetabilolje og kjølecontainere,kan tillates systemspenning opp til 1000 V på samme vilkårsom fastsatt under .3.5 Styrestrømsanlegg plassert inne i kapslingFor styrestrømsanlegg som er plassert inne i kapslinger ogtavler for bryterutstyr 0.1. kan spenning tilsvarende anleggets systemspenning (opp til og med 1000 V ) tillates. Detforutsettes at styrestrømsanleggets enkelte deler er godkjentfor denne spenning.6 Kretser til godkjente apparater m.v.De maksimale spenninger gjelder ikke for interne kretser isvakstrømsutstyr, f.eks. i radio-, televisjons-, eller radarutstyr, og ikke for eksterne transmisjonskretser i radio- ogradarutstyr.De maksimale systemspenninger gjelder heller ikke interneog eksterne kretser i godkjente apparater, f.eks. tennkretseri oljebrennere.7 Spesielle anvendelser90Elektrisitetstilsynet kan for spesielle anvendelser vurderebruk av høyere spenning enn det som er angitt i pkt. .1-.6.

Dette gjelder bl. a. for forbindelser mellom fartøyer og forstørre flyttbart utstyr. Det vil vanligvis bli krevd at slikeanlegg skal tilfredstille relevante tilleggsbestemmelser.§ 1 303 NORMALE SPENNINGER OG FREKVENSERDet skal vanligvis brukes standardiserte systemspenningerog frekvenser.Veiledning:lEC har i publikasjon 92-201(1 980) i tabell 1 og Uført oppanbefalte spenninger ogfrekvenser.Vedrørende standardiserte svstemspenninger vises også tilforslag til norsk norm NEK-IEC 38 (l 983) MOD.§1306SPENNINGSVARIASJONEROm krav til generators spenningsregulering, se §§1427.1423 ogAlt utstyr skal virke tilfredsstillende ved de spenningsvariasjoner som kan forekomme ved normale driftsforhold.For disse spenningsvariasjoner gjelder:1. I anlegg tilknyttet generator skal spenningen på hovedtavlens samleskinner ved stajonære forhold ikke varieremer enn ± 2,5% av anleggets nominelle spenning.2. I likestrømsanlegg tilknyttet batterier legges til grunn denspenningsvariasjon som forekommer ved normal drift avbatteriet med hensyn på ladetilstanden.For batterier med kontinuerlig ladning legges også tilgrunn den maksimale ladespenning.3. De transiente spenningsvariajoner på hovedtavlens samleskinner ved de største lastvariasjoner som kan forekomme under normale driftsforhold, skal ikke overskride - 1 5% og + 20% av nominell spenning.Dog kan i særlige tilfelle etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet,tillates større variasjoner når utstyret er beregnetfor dette.91

4. Spenningsfallet, regnet fra hovedtavlens samleskinner,skal for en hvilken som helst kurs ikke overskride 6% avnominell spenning ved fullaststrøm.§1307 FREKVENSVARIASJONEROm krav til regulering av omdreiningstallet for drivmaskiner for generatorer, se § 1 4 1 0.Alt utstyr skal virke tilfredsstillende ved de frekvensvariasjoner som kan forekomme ved normal drift.For disse frekvensvariasjoner gjelder:1 . Ved stasjonære driftsforhold skal variasjonene ikke overskride ± 5% av den nominelle frekvens.2. Ved transiente driftsforhold skal variasjonene ikke overskride ± 1 0% av den nominelle frekvens.Dog kan i særlige tilfelle, etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet tillates større variasjoner når utstyret er beregnetfor dette.92

AVSNITT§140114. STRØMKILDER OG STRØMFORSYNINGSAN-LEGGVIKTIGE FORBRUKERE (FORMÅL) - MINDRE VIKTIGE FORBRUKERE (FORMÅL).11.1Veiledning:Det vil vanligvis være Skipskontrollen/Sjøfartsdirektoratetsom skal vurdere aktuelle drifts- og nødssituasjoner ogfastsette hvilke forbrukere som må bli å betrakte som viktige og hvilkeforbrukere som må bli å betrakte som mindreviktige.Forbrukere som regnes som viktigeAlle maskiner og alt utstyr som er nødvendig og/eller foreskrevet for skipets framdrift, styring og navigering regnessom viktige.Veiledning:Slikeforbrukere er f.eks.:Brennoljepumper, herunder transferpumpe.Smøreoljepumper.Kjølevannspumper.Startluftkompressorer.Fødevannspumper, kondensatpumper, oljebrenneranlegg etc. for kjeleanlegg.Ventilasjonsvifierfor maskin- og kjelerom.Styremaskiner med hjelpe- og varslingsanlegg.BaugpropellerElektrisk framdrifismaskinenAnkervinsjerl93

1.21.3Rorindikator.Pumperfor vribare propeller.Fjernmanøvreringsanlegg.Maskintelegraf.Overvåkingsanleggfor hoved- og hjelpemotor.De i sjøveisreglene påbudte lanterner.RadarGyroAlle maskiner og alt utstyr som hører til skipets foreskrevnebannsluknings- og lenseinnretninger, samt ventilasjonsanlegg.Veiledning:Slike forbrukere erf.eks.:Brannpumper.- Brannvarslings- og meldeanlegg.- Alarm- ogforriglingsanleggfor C02-anlegg.- Sprinkleranlegg med hjelpe- og alarmanlegg.- Ventilasjonsanleggfor innelukkede bildekk, for batteriog laderom samt andre rom hvor gass og/eller temperaturforhold kreverforsert ventilasjon.Lense- og ballastpumper.Kompressorer for pneumatisk og hydraulisk fjernstyrteventiler for lensesystemet.- Anlegg for drift av vanntette dører med varslings- ogmeldeanlegg.Meldeanleggfor branndører.Generalalarmanlegg.Lysutstyr for belysning som er nødvendig for sikker ferdselog sikkert opphold for passasjerer og besetning i innredningog andre steder om bord hvor passasjerer og besetning oppholder seg eller må passere for å komme til båt- og flåtestasjonene.Dessuten belysning i rom for framdrifts- og hjelpemaskineri,styring, navigering, radioanlegg og i kontrollrom.Veiledning:Bestemmelsen omfatter nødvendig belysning i:94- Salonger og oppholdsrom.

1.4Ganger og trapper.LugarerMarkeringsskiltfor utganger m. v.Båt- ogflåtestasjoner og dekkområderfram til disse.Hovedmaskinrom, hjelpemaskinrom og nødgeneratorrom.Styremaskinrom.Styrehus og bestikk.Radiorom.Kontrollrom, herunder rom for C02 anlegg, rom forpumperfor drift av vanntette dører og tilsvarende.I Den norske Skipskontrolls regler er fastsatt bestemmelser om plassering av lysarmaturer i visse rom og om minste lysstyrke ved kunstig belysning i visse rom.Utstyr som inngår i strømforsyningen for viktige forbrukere,f.eks. omformere, strømrettere og transformatorer.1.52PersonheiserMindre viktige forbrukere (formål)Som mindre viktige forbrukere (formål) regnes slike forbrukere som etter . 1 ikke er viktige forbrukere.§1404ANTALL OG YTELSE AV STRØMFORSYNINGSENHETER.1Antall og ytelse av strømforsyningsenheterAntall generatorer, transformatorer, omformere og strømrettere som forsyner viktige forbrukere skal være minst 2.Antall og ytelse skal være slik at med hvilken som helst enhetute av drift, skal de øvrige ha tilstrekkelig ytelse til:å forsyne alle viktige forbrukere som kan antas å være idrift samtidig,at minstekrav til boligkomfort er sikret ved at det er tilstrekkelig forsyning til koking, oppvarming, proviantkjøleanlegg, mekanisk ventilasjon, sanitæranlegg og ferskvannssystem, ogå kunne forsyne det elektriske utstyret som er nødvendig95

for å starte fremdriftsmaskineriet fra 'dødt skip'. Nødkraftkilden kan brukes for dette formål, enten alene hvisden har tilstrekkelig ytelse, eller sammen med en av deandre kraftkilder, forutsatt at den samtidig kan forsyne deformål som er spesifisert i Avsnitt 1 5, Veiledning.Veiledning:Bestemmelsen innebærer at det om nødvendig skal væreanordnet utstyr for automatisk utkopling (tripping) avmindre viktige forbrukerefor å hindre at generatoren faller ut p.g.a. overbelastning. Se også §1617.7.Bestemmelsen innebærer også at det ved dimensjoneringen må tas hensyn til at drivmaskinens ytelse kan bli redusert ved bruk. For dieselmotorer er f.eks. 10-15% reduksjon ikke uvanlig.Soting, overgang til tyngre oljekvaliteter og andre forholdvil også kunne redusere ytelsen. Det må videre regnes medat belastningen vil øke på grunn av groing i røranlegg,slitasje o.a. Det vises i denneforbindelse til NVE/Elektrisitetstilsynets retningslinjerfor prøving av elektriske anleggom bord i skip.2Dublerte viktige forbrukereHvis en viktig forbruker med elektrisk drift er dublert meden som har annen kraftkilde, kan det ved fastsettelse avantall og størrelse av strømforsyningsenhetene tas hensyn tildette.Tilsvarende gjelder hvis viktig forbruker kan forsynes fraakkumulatorbatteri med tilstrekkelig kapasitet for skipetsfartsområde.§ 1410DRIVMASKINER FOR GENERATOR.1Separat drivmaskinHver generator som forlanges i henhold til § 1404, skal normalt ha separat drivmaskin (forbrenningsmotor, stempeldampmaskin, dampturbin, gassturbin).96Slike drivmaskiner kan, etter vurdering i det enkelte tilfelle,tillates nyttet også for drift av annet hjelpemaskineri. De

må da ha tilstrekkelig kapasitet for den totale belastningeller maskinarrangementet må være slik at generatoren ogdet annet hjelpemaskineri ikke kan ventes å være i bruksamtidig.Veiledning:Kravet om at generatorer og det annet hjelpemaskineriikke kan ventes å være i bruk samtidig, innebærer at detannet hjelpemaskineri ikke kan være viktige forbrukere.2Dampturbin som drivmaskinNår generatorer drives av stempeldampmaskiner ellerdampturbiner, og dampproduksjonen er avhengig av elektrisk krafttilførsel, skal det være minst 1 generator drevet avforbrenningsmotor eller gassturbin, slik at dampproduksjonkan komme i gang.3RegulatorerDrivmaskiner for alle hovedgeneratorer, bortsett fra likestrøm-akselgeneratorer, skal ha regulatorer som automatiskregulerer omdreiningstallet slik at den varige endring avomdreiningstallet fra tomgang til fullast og omvendt (statikken) ikke overskrider 5%. Ved plutselig avslag og påslag avfullast tillates 1 0% transient variasjon.Dog kan i særlige tilfelle, etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet, tillates større transient variasjon ved plutselig påslagav full last, forutsatt at anlegget er beregnet for det.Veiledning:Ved slik avgjørelse skal det tas hensyn til:a. Den maksimale belastning som vil bli innkoplet plutselig.b. Store og plutselige belastningsvariasjoner, f.eks. veddrift av kraner, vinsjer, baugpropeller m. v.c. Generatoraggragatenes kinetiske energi.d. Innvirkning av turtallsvariasjoner, frekvens og/ellerspenningsvariasjoner.4 - Elektriske anlegg 97

Det vil vanligvis være et krav at 10% grensen ikke overskrides vedplutselig innkopling av 70% avfull-last.På anlegg hvor store og hurtige belastningsvariasjonerforekommer ofte, bør hvert generatoraggregats kinetiskeenergi ikke være mindre enn 1000 Nm/BHK ved nomineltturta/l.4Krav til regulatorkarakteristikkRegulatorkarakteristikken for drivmaskiner for generatoreri parallelldrift, skal være slik at effektfordelingen er stabilunder alle belastningsforhold, dog kan effektpendlingerneglisjeres forutsatt at de ikke overskrider ± 20% av hvergenerators merkeeffekt.I området 20% - 1 00% av hver generators merkeeffekt skaldens virkelige effekt (gjennomsnittsverdi, hvis pendlingerforekommer) ikke avvike fra generatorens forholdsmessigeandel av den totale med mer enn 10% av merkeeffekten forden største generator i parallell, eller ikke mer enn 25% avden minste generators merkeeffekt hvis dette er mindre.Hver generator skal være slik at generatoreffekten kan innreguleres med en nøyaktighet av ± 5% av merkeverdi.Veiledning:5Av hensyn til innflytelsen på effektpendlinger, tilrås forvekselstrømsgeneratorer som drives i parallell, å justerestatikken til mellom 4% og 5%.Syklisk ujevnhetsgradFor generatorer som drives av 1- eller 2-sylindrede stempelmaskiner, skal den sykliske ujevnhetsgradGJmaksGJmiddel-GJmin98ved konstant lastmoment ikke overstige 1/75. For generatorer som drives av stempelmaskiner med flere enn 2 sylindere, skal tilsvarende den sykliske ujevnhetsgrad ikke overskride følgende verdier:

Veiledning:Tabellen er i samsvar med Table I i lEC-Publication 92-301.6Generator drevet av fremdriftsmaskineriNVE kan tillate at en eller flere av de generatorer som forlanges i henhold til § 1404, drives av framdriftsmaskin.Søknad herom innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet.Veiledning:Vilkårenefor slik tillatelse vil vanligvis være:a. Skipet må ha vriprope/lere.b. Hver generator skal drives av 1 framdriftsmaskin, oghverframdriftsmaskin skal drive bare 1 generator.c. Hver framdriftsmaskin, med sin generator, skal kunne koplesfra propellerdriften ved hjelp av en klutsj.d. Framdrifismaskinen med sin regulator skal oppfyllekravene i .3, .4 0g. 5.99

e. Det skal være minst 1 generator drevet av forbrenningsmotor eller gassturbin i tillegg til de generatorersom er drevet av framdriftsmaskin. Denne generatorskal minst ha tilstrekkelig ytelse for strømforsyningtil belysningsutstyr i henhold til § 1401. 1.3, posisjonog signallanterner og til forbrukere nødvendig foroppstarting a vframdrifismaskinene.§14201001234GENERATORERGenereltGeneratorer skal være konstruert etter norske normer forroterende maskiner eller tilsvarende internasjonale normer,men avpasset til de spesielle driftsforhold om bord i skip,som angitt i §§ 1210-1217 og§ 1259.Veiledning:Med tilsvarende internasjonale normer er her tenkt pålEC-rekommendasjoner. Utførelse etter nasjonale normereller tilsvarende vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.PrøverapportFabrikanten skal utstede prøverapport med alle nødvendigeoppgaver i henhold til de normer generatoren er bygget etter.ForhåndsbesiktigelseGeneratorer på 125 kVA og mer skal, dersom Elektrisitetstilsynet finner det nødvendig, besiktiges under fabrikasjonog prøving.Generatorer for spesielle formålFor generatorer som tjener spesielle formål, kan gjøres gjeldende andre krav enn de som er fastsatt i §§ 1423 og 1427.Likeledes kan for generatorer plassert utenfor hovedmaskinrom/hjelpemaskinrom bli stilt spesielle krav.Veiledning:Dette gjelderf.eks. generatorer for drift av trålvinsj, omformergeneratorfor vinsjer, for gyrokompass m.v.

Med generatorer plassert utenfor hovedmaskinrom/hjelpemaskinrom er her tenkt på f.eks. generator under bakkom bord ifiskefartøyer.5Generators plasseringGeneratorer skal vanligvis være plassert med akselen i langskipsretningen. Generatorer skal være plassert i godt ventilerte rom, hvor det ikke kan samle seg brennbare gasser, seogså§ 12 17. 3 0g. 4.§1423VEKSELSTRØMSGENERATORER.12Krav til spenningsreguleringVekselstrømsgeneratorer skal ha automatiske spenningsregulatorer som holder spenningen innenfor merkespenning± 2,5% ved alle stasjonære belastninger, eller generatoreneskal være av den selvregulerende type med en spenningskarakteristikk som er slik avpasset i forhold til drivmaskinenshastighetskarakteristikk, se § 1410.3, at spenningen holdesinnenfor disse grenser.Transiente spenningsvariasjonerFor spenningsvariasjoner under transiente forhold gjelder:Når generatoren drives i tomgang respektive med fullast ogden største belastning som normalt kan koples inn/ut, plutselig blir lagt inn respektive ut, skal det momentane spenningsfall respektive - stigning ikke være større enn 15% respektive 20% av merkespenningen.Dog kan i særlige tilfelle, etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet, tillates større variasjoner, når utstyret er beregnet fordet.Når 2 eller flere generatorer vanligvis drives i parallell, kanden maksimale belastning som kan koples inn/ut, delesmellom generatorene i forhold til deres merkeytelse.Veiledning:Hvis den største belastning om bord som kan koples inn/ut, ikke er kjent av generatorfabnkanten, bør følgendeverdier legges til grunnfor generatorkonstruksjonen:101

Innkopling avfu/laststrøm vedcos

Veiledning:Den stasjonære kortslutningsstrøm bør normalt ikke væremindre enn 3 ganger merkestrømmen.§1427LIKESTRØMSGENERATORER1GenereltLikestrømsgeneratorer skal vanligvis være kompoundviklet,eller de skal være shuntviklet eller stabilisert shuntviklet ogda ha automatisk spenningsregulator.2Kopling av serieviklingSerieviklingen skal vanligvis koples i den negative pol.3Spenningskarakteristikk for kompoundviklede generatorerFor kompoundviklede generatorers spenningskarakteristikkgjelder, under hensyntagen til drivmaskinens turtallkarakteristikk:Etter innstilling på merkespenning ± 1% ved 20% belastning skal spenningen ved fullast ikke avvike mer enn 1,5%fra den innstilte spenning. Middelverdien av spenningen forøkende og avtagende belastning, mellom 20% belastning ogfullast, skal ikke avvike mer enn 3% fra merkespenningen.4Spenningsregulering for shuntviklede generatorer m.v.Den automatiske spenningsregulator for shuntviklede generatorer, og for alle generatorer som drives av framdriftsmaskin i henhold til § 1410.6, skal holde spenningen innenfor± 2,5% av merkespenningen under alle stasjonære forholdmellom tomgang og fullast.5Utstyr for innstilling av spenningenHver generator skal på tavlen ha eget utstyr for innstillingav spenningen.Dette utstyr skal være slik at spenningen kan innstilles tilhvilken som helst verdi innen ± 2,5% av merkespenningen.Innstillingen skal skje med en nøyaktighet av 0,5% av merkespenning for generatorer med ytelse over 1 00 k\V og meden nøyaktighet av 1% av merkespenning for mindre genera103

torer. Dette gjelder under alle stasjonære forhold mellomtomgang og fullast.6Parallelldrift av generatorerGeneratorer for parallelldrift skal være slik at belastningsfordelingen er stabil under alle belastningsforhold mellomtomgang og fullast. Når stillingen er innstilt på korrekt verdi,skal belastningsfordelingen være innenfor de grenser som erfastsatt i § 1410.4.7Parallelldrift av kompoundviklede generatorerFor kompundviklede generatorer for parallelldrift gjelder:Spenningsfallet over serieviklingen og dens forbindelse tiltavlen skal være tilnærmet likt for alle generatorer.Serieviklingene skal parallellkoples med utjevningsforbindelser. Utjevningsforbindelsen skal ligge i den negativepol. Tverrsnittet skal være minst 50% av ledertverrsnittetfor den negative pol.§1430TRANSFORMATORER1GenereltTransformatorer skal være konstruert etter norske normerfor krafttransformatorer eller etter tilsvarende internasjonale normer, men avpasset til de spesielle driftsforhold på skipsomerangitti§§l2lo-12170g§1259.Veiledning:Om normer gjelder tilsvarende som for generatorer, se §1420.1, Veiledning.2PrøverapportFabrikanten skal utstede prøverapport med alle nødvendigeoppgaver i henhold til de normer transformatoren er byggetetter.3Forhåndsbesiktigelse104 -fasetransformatorer på 100 kVA og mer, og 1-fasetrans-104

formatorer på 60 kVA og mer, skal dersom Elektrisitetstilsynet finner det nødvendig, besiktiges under fabrikasjon ogprøving.4 Krav til atskilte viklingerTransformatorer skal ha atskilte viklinger. Dog kan starttransformatorer for motorer være av autotransformatortypen.5 Krav til kjølemediumTransformatorer skal vanligvis være av tørrisolerte luftkjølte typer. I maskinrom og lignende rom tillates dog væskekjølte transformatorer med ikke brennbar væske.Elektrisitetstilsynet kan unntaksvis tillate bruk av brennbarkjolevæske etter vurdering i hvert enkelt tilfelle. Kjølevæsker som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB) tillatesikke.Veiledning:Elektrisitetstilsynets vilkår for å tillate brennbare kjølevæsker vil vanligvis bl. a. være at det er montert effektivtautomatisk brannslukningsutstyr.Miljøverndepartementet harfastsattforskrifterfor bruk avPCB og PCB-holdige produkter. Elektrisitetstilsynet erpålagt å føre tilsyn med at visse bestemmelser i disseforskrifter overholdes.6 EkspansjonstankognivåmålerVæskekjølte transformatorer skal ha ekspansjonstank ognivåmålere med markering av høyeste og laveste tillattevæskenivå, med mindre de er godkjent av Elektrisitetstilsynet i annen utførelse.7 Transformatorers spenningsfall og omsetningsforholdTransformatorer i den alminnelige strømforsyning kan haspenningsfal høyst 2,5% fra tomgang til fullast ved cos (p = 1 .Transformatorens omsetningsforhold skal ha nøyaktighetav ± o,s%avmerkeomsetningsforholdet.105

89Sikkerhet mot kortslutningTransformatorer skal være slik at de tåler klemmekortslutning på sekundærsiden i 1 sekund, med merkespenning ogmerkefrekvens på primærsiden, uten å ta skade.Transformatorer for parallelldriftTransformatorer for parallelldrift skal i koplingsgruppe ogomsetningsforhold passe til hverandre.Strømmen i hver transformator skal ikke avvike fra transformatorens forholdsmessige del av den samlede belastningsstrøm med mer enn 10% av transformatorens merkestrøm.10PlasseringTransformatorer skal være plassert i godt ventilerte romhvor det ikke kan samle seg brennbare gasser, se også§1217.30g.4.§1440STRØMRETTERE1GenereltStrømrettere skal være konstruert etter anerkjente normer,avpasset til de spesielle driftsforhold på skip, som angitt i§§ 1210-12170g§ 1259.Veiledning:Med anerkjente normer er her ment lEC-normer eller tilsvarende.2Krav til kjølemediumStrømrettere skal vanligvis være av tørrisolerte luftkjøltetyper. Dog kan i maskinrom og lignende rom brukes væskekjølte strømrettere med ikke brennbar kjolevæske.Kjølevæsker som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB)tillates ikke.Veiledning:106Elektrisitetstilsynet kan unntaksvis tillate bruk av brenn-

ar kjolevæske etter vurdering i hvert enkelt tilfelle. Elektrisitetstilsynets vilkår for å tillate brennbare kjølevæskervil vanligvis bl. a. være at det er montert effektivt automatisk brannslukningsutstyr.Miljøverndepartmentet harfastsatt forskrifterfor bruk avPCB og PCB-holdige produkter. Elektrisitetstilsynet erpålagt å føre tilsyn med at visse bestemmelser i disseforskrifter overholdes.3PlasseringStrømrettere skal være plassert i godt ventilerte rom, hvordet ikke kan samle seg brennbare gasser, se også § 1 2 1 7.3 og.4.§1450AKKUMULATORBATTERIER1GenereltAkkumulatorbatterier skal være slik utført at de tåler despesielle driftsforhold i henhold til §§ 1 2 1 0- 1 2 1 7. Elektrolyttskal ikke spilles som følge av skipets bevegelser innen degrenser som er angitt i § 1 2 1 0.2Hermetisk lukkede batterierFor hermetisk lukkede batterier kan etter vurdering av Elektrisitetstilsynet godtas unntak fra kravene i § 1451.2, .7, .8,.90g§1453.§1451PLASSERING AV AKKUMULATORBATTERIER1Plassering mhp. tilgjengelighetBatterier skal være plassert og montert slik at alle celler erlett tilgjengelige for ettersyn, vedlikehold og utskifting.2Plassering mhp. batteristørrelseBatterier større enn 20 kWh skal være plassert i egne rom.Batterier større enn 5 kWh, men ikke større enn 20 kWh,skal være plassert i egne rom eller skap.Batterier ikke større enn 5 kWh ska! være plassert i egne romeller skap, eller i kasser med lokk.107

Rom, skap og kasser for batterier skal bare nyttes for detteformål.Skap og kasser for batterier kan være plassert i maskin-,pumpe- og vifterom samt lignende rom, men ikke være plassert i rom i innredningen som f.eks. salonger, lugarer, korridorer 0.1.Veiledning:Ved beregning av batterienes kapasitet skal legges tilgrunn den utladetid anlegget er beregnetfor.3 LuftsirkulasjonI rom og skap for batterier skal de enkelte batterier væreplassert på hyller, med tilstrekkelig rom for luftsirkulasjon.Når cellene eller batteriene er plassert i en høyde, skal detvære minst 300 mm fritt rom over hver celle og minst 20mm fritt rom på alle sider og under hver celle.Når cellene er plassert i flere høyder, skal det være minst 300mm fritt rom over hvert enkelt celle, minst 20 mm fritt romunder og minst 50 mm fritt rom på alle sider av hver enkeltcelle.4 Plassering i batterikasserI kasser skal batteriene være plassert i en høyde, med tilstrekkelige plass for luftsirkulasjon, minst 20 mm fritt romover, under og på alle sider av batteriet.5 Plassering av batterier med forskjellige elektrolytterBatterier med forskjellige elektrolytter skal vanligvis ikkevære plassert i samme kasse, skap eller rom.6 Festing av batterierAlle batterier skal være fastholdt slik at de ikke kan forskyves ved skipets bevegelser.7 Korrosjons- og brannbeskyttelse108Alle materialer som brukes i rom, skap eller kasser, også iventilasjonskanaler og vifter, skal være korrosjonsbestandi-

ge eller beskyttet mot korrosjon med egnet maling. Materialene skal være minst selvslukkende, dog kan impregnert trevirke brukes for understøtting av batterikar og for batterikasser på åpent dekk.Hyllene i rom og skap samt bunnen i batterikasser skal væreutført av eller belagt med korrosjonsbestandig materiale.Belegget skal ha minimum tykkelse 1,5 mm og ha kantoppbøyd minst 75 mm på alle sider slik at spilt elektrolyttblir effektivt oppsamlet.Når hyllene er utført av korrosjonsbestandig materiale utenkant for oppsamling av elektrolytt, må i stedet hele dørkenvære belagt med slikt korrosjonsbestandig materiale, oppbøyd minst 1 50 mm på alle sider.Veiledning:For syrebatterier kan belegget være Nyplater ogfor alkaliske batterier stålplater.8MerkingAlle batterier skal ha lett avlesbart merkeskilt av minst selvslukkende materiale, med oppgaver over hva batteriet brukes for, fabrikat, type, spenning og kapasitet i kWh. Plakatmed instruks om vedlikehold skal være slått opp ved batteriet.Veiledning:Den norske Skipskontrolls regler forlanger plakat medadvarsel mot røking og bruk av åpen flamme.9Installasjoner i batterirom. BeskyttelsesgradInstallasjoner for lysutstyr og ventilasjon skal være i eksplosjonsbeskyttet utførelse, se § 1259. Installasjoner for andreformål er ikke tillatt.§1453VENTILASJON FOR AKKUMULATORBATTERIER1GenereltAlle rom, skap og kasser skal ha tilstrekkelig ventilasjon.109

Inntaksåpningen skal være nederst, uttaksåpningen øverst,og slik at gasslommer ikke kan dannes.For batterier større enn 5 kWh skal luftavløpet enten væredirekte, eller ha egen kanal til det fri. Mindre batterier kanha luftavløp til det rom hvor de er plassert, forutsatt at detterom har tilstrekkelig ventilasjon.2Rom for batterier større enn 20 kwhRom for batterier større enn 20 kWh skal ha egen mekaniskventilasjon med sugevifte for minst 30 luftvekslinger pr.time. Ventilasjonsviften skal starte automatisk når full- ellerhurtigladning påbegynnes, og stoppe igjen tidligst 1/2 timeetter at ladningen er fullført.Viftemotoren skal være i eksplosjonsbeskyttet utførelse nården er plassert i batterirommet eller i ventilasjonskanalen.Veiledning:I tillegg til at motoren skal være i eksplosjonsbeskyttetutførelse skal viften ikke kunneforårsake gnistdannelse.Sjøfartsdirektoratet har uttalt at det vil kunne godta følgende utførelser som gnistfrie:a. Impe/ler og viftehus a v ikke-metallisk konstruksjon.b. Impeller og viftehus som ikke erforarbeidet avjern.c. Impeller og viftehus av rustfritt stål.d. Impeller og viftehus av jern dersom det er minst 13mm klaring mellom impeller og hus.3Rom og skap for battterier større enn 5 kWh110Rom og skap for batterier større enn 5 kWh, men ikke størreenn 20 kWh, skal ha ventilasjon som fastsatt i .2, eller de kanha naturlig ventilasjon. Luftavløpet for slik naturlig ventilasjon skal være enten direkte eller gjennom kanal med hellingfra vertikalen ikke større enn 45°.

§1455LADEINNRETNINGER FOR AKKUMULATORBATTERIER1GenereltBatterier skal ha egnet automatisk ladeinnretning. For batterier hvis kapasitet tas i betraktning ved fastsetting av antallog ytelse av strømforsyningsenheter, se § 1404, kan kreves 2innbyrdes uavhengige ladeinnretninger med atskilte tilførselskurser fra hovedtavlen.Veiledning:Med egnet ladeinnretning menes at denne bia. skal væretilstrekkelig dimensjonert til å holde batteriet så vidt muligfulladet til enhver tid.2VernLadeinnretningen skal være vernet mot batteriet med effektbryter eller sikring i hver pol. Disse skal også verne forbindelsesledningene til batteriet, med mindre ledningene erkortslutnings- ogjordslutningssikkert forlagt.Utførelsen skal være slik at ladeinnretningen kan koples fra,uten at tilførselen til batteriets forbrukere brytes.Veiledning:Om utførelser som oppfyller kravene til kortslutnings- ogjordslutningssikkerforlegning, se veiledning til§ 1457.2.3Ladeinnretninger for startbatterierSom ladeinnretning for startbatterier for drivmaskin fornødgenerator eller nødbrannpumpe tillates ikke ladedynamo drevet av vedkommende drivmaskin.§1457VERN AV KURSER FOR AKKUMULATORBATTERIER1Vern mot kortslutning og overstrømKurser for batterier skal ha kortslutnings- og overstrømvernmot batteriene, plassert så nær batteriene som mulig, se dog.3.111

Veiledning:Kravet innebærer at sikringer, bryterutstyr m.v. for batteriene må plasseres i nærmest tilliggende rom når det eregne batterirom.2Kortslutnings- og jordslutningsikker forleggingForbindelsesledninger som er usikret mot batteriene, skalvære kortslutnings- og jordslutningssikkert forlagt.Veiledning:Det kan i visse tilfelle være nødvendig å treffe tiltak somkommer i konflikt med dette krav f.eks. kan det bli krevetskjerming av kabler for å hindre elektriske forstyrrelser,jmfr. Teledirektoratets bestemmelser. Det må i slike tilfelle treffes tiltak for å redusere sannsynligheten for mekanisk beskadigelse av kablene.Kravet om jord- og kortslutningssikker forlegging gjelderogså ladestrømforbindelser.Kravet kan oppfylles ved:a. Enleder kabel uten metallkappe/armering/omfletting.b. Enleder isolerte ledninger montert på støtter av isolerende materiale. Gjennomføringer av isolerende materiale. Tilstrekkelig avstand mellom ledningene innbyrdes og til underlag, egnefester dog unntatt.c. Uisolerte ledere montert på isolatorer og med isolatorgjennomføringer. Tilstrekkelig avstand mellomlederne innbyrdes og til underlag, egne fester dogunntatt.d. Enleder uisolerte ledninger i isolerende rør med enledning i hvert rør.3Spesielle krav til startbatterier112For startbatterier kan forbindelsen fra batteriet til startmotor istedenfor kortslutnings- og overstrømsvern ha bryter,slik at forbindelsen raskt kan frakoples i tilfelle feil oppstår.

Det må være bryter i hver isolert pol.Bryteren må være dimensjonert for å bryte de startstrømmersom kan forekomme.Kurser fra startbatteriet til andre forbrukere enn startmotorer må ha kortslutnings- og overstrømsvern.§1459AKKUMULATORBATTERIER FOR STARTANLEGG1Startanlegg for framdriftsmaskinerStartanlegg for framdriftsmaskin(er) skal ha minst 2 batterier, plassert i atskilte skap eller kasser, eller i batterirom.Dersom batteriene er plassert i samme batterirom, skal deikke være plassert over hverandre, eller på felles hyller. Batteriene skal ha atskilte kurser, forlagt så langt fra hverandresom praktisk mulig.23Startanlegg for framdriftsmaskin. VenderStartanlegg som tjener 1 framdriftsmaskin, skal ha venderfor alternativ tilkopling av startmotoren til de 2 batterier.Startanlegg som tjener flere framdriftsmaskinerStartanlegg som tjener 2 eller flere framdriftsmaskiner, skalvære fordelt mellom de 2 batterier, og ska! være tilkopletmed separate kurser.Alternativ tilkopling av et batteri til begge (eller alle) framdriftsmaskiner kan tillates.4Startanlegg for nødgenerator, viktige forbrukere m.v.Startanlegg for hver drivmaskin for nødgenerator eller nødbrannpumpe og eventuelt andre drivmaskiner for viktigeforbrukere, skal ha eget batteri som ikke brukes for andreformål.Veiledning:l A mendment til SOLAS 1974 regel 44 er det gitt følgendebestemmelserfor startarrangementfor nødgeneratorsett:i Emergency generating sets shall be capable of being113

eadily started in their cold condition at a temperature of0 °C. If this is impracticable, or iflower temperatures arelikely to be encountered, provision acceptable to the Administration shall be madefor the maintenance ofheatingarrangements, to ensure ready starting of the generatingsets.2 Each emergency generating set arranged to be automatically started shall be equipped with starting devices approved by the Administration with a stored energy capabilityof at least three consecutive starts. A second source ofenergy shall be providedfor an additional three starts within 30 minutes unless manual starting can be demonstrated to be effective.3 The stored energy shall be maintained at all times, asfollows:.1 electrical and hydraulic starting systems shall bemaintainedfrom the emergency switchboard;. 2 compressed air starting systems may be maintainedby the main or auxiliary compressed air receiversthrough a suitable none-return valve or by an emergency air compressor which, if electrically driven, issuppliedfrom the emergency switch- board;.3 all of this starting, charging and energy storing devices shall be located in the emergency generator space;these devices are not to be usedfor any purpose otherthan the operation of the emergency generating set.This does not preclude the supply to the air receiverof the emergency generating set from the main orauxiliary compressed air system through the nonereturn valvefitted in the emergency generator space.4.1 Where automatic starting is not required, manuelstarting is permissable, such as manual cranking,inertia starters, manually charged hydraulic accumulators, or powder charge cartridges, where they can bedemonstrated as being effective.1144.2 When manuell starting is not practible, the requirements ofparagraphs 2 and 3 shall be complied withexcept that starting may be manually initiated.

567Startanlegg for drivmaskin som ikke tjener nødformålStartanlegg som tjener drivmaskin som ikke er for nødformål, skal ha eget batteri, eller være tilkoplet med egenkurs til batteri for framdriftsmaskineri i henhold til . 1 -.3.Startanlegg for mer enn en drivmaskinStartanlegg som tjener mer enn 1 drivmaskin, skal ha minst2 batterier som fastsatt under . 1-.3. Batterier for framdriftsmaskiner kan nyttes.BatterikapasitetHvert batteri skal ha kapasitet for minst følgende antallstartforsøk for de maskiner som det vanligvis forsyner, hvertstartforsøk av minst 1 0 sekunders varighet:1 2 starter for hver reverserbar framdriftsmaskin.6 starter for hver framdriftsmaskin som bare går 1 vei ogsom driver en vripropeller eller har en innretning slik atmotoren kan startes uten belastning.3 starter for hver drivmaskin for generatorer, nødbrannpumpe og tilsvarende.Når startbatterier også tjener andre forbrukere, skal kapasiteten økes tilsvarende.Veiledning:Ved beregning av batterikapasitet må det også tas hensyntil:Batteriet vil sjelden værefulladet.Reduksjon i kapasiteten på grunn av aldring.Reduksjon av kapasiteten på grunn av høye temperaturer.Reduksjon av kapasiteten på grunn av rask utladning.§1463LADING AV AKKUMULATORBATTERIER FORTRUCKER1LadestasjonerLading av batterier for trucker må forgå i ladestasjoner. Med115

2slik ladestasjon forstås eget rom eller en bestemt del av etstørre rom, f.eks. lasterom. Denne bestemte del av rommetmå ha en grunnflate som er minst det areal som opptas avtruckene med et tillegg 1 meter på alle sider.Eksplosjonsbeskyttelse. BeskyttelsesgradI ladestasjoner skal anleggsdelene vanligvis være i eksplosjonsbeskyttet utførelse. Dette gjelder dog ikke dersom batteriene er hermetisk lukket.Stikkontakter i forriglet utførelse for tilkopling av ladeledningene kan være installert. De må ha kapsling minst IP 56eller IP 44, avhengig av romkarakteren for øvrig.3VentilasjonLadestasjoner skal vanligvis ha mekanisk ventilasjon somgir minst 30 luftvekslinger pr. time. Ventilasjonsanleggetskal for øvrig være utført som fastsatt for batterier større enn20 kWh, se §1453.2.For ladestasjoner i lasterom som har mekanisk overtrykksventilasjon, godtas dog naturlig luftavløp fra ladestasjonensøvre del til friluft.Disse bestemmelser gjelder dog ikke dersom batteriene erhermetisk lukket.116

AVSNITT 15 NØDSTRØMKILDE OGNØDSTRØMSFORSYNINGSANLEGGDet vises til Den norske skipskontrolls regler.Den elektrotekniske utførelsen av slike anlegg skal være i samsvar medbestemmelsene i NVE's Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skipogsjøredskaper.Veiledning:IMO har i amendment til SOLAS 1974fastsattfølgenede bestemmelserfor nødstrømforsyningsanlegg. Disse bestemmelser gjelderforskip i internasjonalfart med mindre annet er spesielt bestemt.For passasjerskip gjelder:Regulation 42Emergency source ofelectrical power in passenger ships1.1 A self-contained emergency source of electrical power shallbe provided.1.2 The emergency source of electrical power, associated transforming equipment, ifany, transitional source ofemergencypower, emergency switchboard and emergency lightingswitchboard shall be located above the uppermost continuousdeck and shall be readily accessiblefrom the open deck. Theyshall not be locatedforward ofthe collision bulkhead.1. 3 The location ofthe emergency source ofelectrical power andassociated transforming equipment, ifany, the transitionalsource of emergency power, the emergency switchboard andthe emergency electric lighting switchboards in relation to the117

1.42main source of electrical power, associated transformingequipment, ifany, and the main switchboard shall be suchas to ensure to the satisfaction of the Administration that afire or other casualty in spaces containing the main sourceof electrical power, associated transforming equipment, ifany, and the main switchboard or in any machinery space ofcategory A will not interfere with the supply, control and distribution of emergency electrical power. As far as practicable, the space containing the emergency source of electricalpower associated transforming equipment, ifany, the transitional source ofemergency electrical power and the emergency switchboard shall not be contiguous to the boundaries ofmachinery spaces ofcategory A or those spaces containing themain source of electrical power, associated transformingequipment, ifany, or the main switchboard.Provided that suitable measures are tåken for safeguardingindependent emergency operation under all circumstances,the emergency generator may be used exceptionally, andforshort periods, to supply non-emergency circuits.The electrical power available shall be sufficient to supply allthose services that are essential for safety in an emergency,due regard being paid to such services as may have to beoperated simultaneously. The emergency source ofelectricalpower shall be capable, håving regard to starting currents andthe transitory nature ofcertain bads, ofsupplying simultaneously at least the following services for the periods specifiedhereinafter, ifthey depend upon an electrical sourcefor theiroperation:2.1For a period of36 hours, emergency lighting:. 1 at every muster and embarkation station and over thesides as required by regulations HI/1 1.4 and 111/15. 7..2 in alleyways, stairways and exits giving access to themuster and embarkation stations, as required by regulation lIIVI 1.5.. 3 in all service and accomodation alleyways, stairways andexits, personnel lift cars;118.4 in the machinery spaces and main generating stationsincluding their control positions;

2.2.5 in all control stations, machinery control rooms, and ateach main and emergency switchboard;. 6 at all stowage positionsforfiremen 's outfits;.7 at the steeringgear; and.8 at the fire pump, the sprinkler pump and the emergencybilge pump referred to in paragraph 2. 4 and at the startingposition oftheir motors.For a period of36 hours, the navigation fights and other lightsrequired by the International Regulations for PreventingCollisions at Sea inforce.2.3For a period of36 hours:.1 all internal communication equipment required in anemergency;.2 the navigational aids as required by Regulation V/12;where such provision is unreasonable or impracticable theAdministration may waive this requirement for ships ofless than 5. 000 tons gross tonnage;.3 thefire detection andfire alarm system, and thefire doorholding and release system; and.4 for intermittent operation ofthe daylight signalling lamp,the ship's whistle, the manually operated call points andall internal signals that are required in an emergency.unless such services have an independent supplyfor the periode of 36 hours from an accumulator battery suitably locatedfor use in an emergency.2.4For a period of36 hours:.1 one of the fire pumps required by Regulation 11-2/4. 3.1and 4.3.3;. 2 the automatic sprinklerpump, ifany; and. 3 the emergency bilge pump and all the equipment essentialfor the operation ofelectrically powered remote controlledbilge valves.119

2.5 For the period oftime required by Regulation 29.14 the steeringgearifrequired to be so supplied by that Regulation.2. 6 For a period ofhalfan hour:.1 any watertight doors required by Regulation 15 to bepower operated together with their indicators and warningsignals. Provided the requirements of Regulation 15.9.2are complied with, sequential operation of the doors maybe permitted providing all doors can be closed in 60 seconds;. 2 the emergency arrangements to bring the lift cars to decklevelfor the escape ofpersons. The passenger lift cars maybe brought to deck level sequentially in an emergency.2.7 In a ship engaged regularly on voyages ofshort duration, theAdministration ifsatisfied that an adequate standard ofsafety would be attained may accept a lesser period than the 36hour period specified in paragraphs 2.1 to 2.5 but not lessthan 12 hours.3 The emergency source of electrical power may be either agenerator or an accumulator battery, which shall comply withthe following:3. 1 Where the emergency source of electrical power is a generator, it shall be:. 1 driven by a suitable prime-mover with an independentsupply offuel håving a flashpoint (closed cup test) of notless than 43°C;120.2 started automatically uponfailure of the electrical supplyfrom the main source ofelectrical power and shall be automatically connected to the emergency switchboard; thoseservices referred to in paragraph 4 shall then be transferredautomatically to the emergency generating set. The automatic starting system and the characteristic of the primemover shall be such as to permit the emergency generatorto carry itsfull rated load as quickly as is safe and praeticable, subject to a maximum of 45 seconds; unless a second independent means ofstarting the emergency generating set is provided, the single source of stored energyshall beprotected to preclude its complete depletion by theautomatic starting system; and

. 3 provided with a transitional source ofemergency electricalpower according to paragraph 4.3.2 Where the emergency source ofelectricalpower is an accumulator battery, it shall be capable of:. 1 carrying the emergency electrical load without rechargingwhile maintaining the voltage of the battery throughoutthe discharge period within 12 per cent above or below itsnominal voltage;. 2 automatically connecting to the emergency switchboard inthe event offailure ofthe main source ofelectrical power;and.3 immediately supplying at least those services specified inparagraph 4.4 The transitional source of emergency electrical power required by paragraph 3. 1.3 shall consist ofan accumulator battery suitably locatedfor use in an emergency which shall operate without recharging while maintaining the voltage of thebattery throughout the discharge period within 12 per centabove or below its nominal voltage and be ofsufficient capacity and so arranged as to supply automatically in the event offailure of either the main or emergency source of electricalpower at least the following services, ifthey depend upon anelectrical sourcefor their operation:4.1 For halfan hour:. 1 the lighting required by paragraphs 2.1 and 2. 2;.2 all services required by paragraphs 2.3. 1, 2.3.3 and 2.3.4unless such services have an independent supply for theperiod specified from an accumulator battery suitablylocatedfor use in an emergency.4.2 Power to close the watertight doors but not necessarily all ofthem simultaneously, together with their indicators and warning signals as required by paragraph 2.6.1.5.1 The emergency switchboard shall be installed as near as ispracticable to the emergency source ofelectrical power.5.2 Where the emergency source ofelectrical power is generator,121

the emergency switchboard shall be located in the same spaceunless the operation of the emergency swhitchboard wouldthereby be impaired.5. 3 No accumulator batteryfitted in accordance with this Regulation shall be installed in the same space as the emergencyswitchboard. An indicator shall be mounted in suitable placeon the main switchboard or in the machinery control roomto indicate when the batteries constituting either the emergency source of electrical power or the transitional source ofemergency electrical power referred to in paragraph 3. 1.3 or4 are being discharged.5.4 The emergency switchboard shall be supplied during normaloperation from the main switchboard by an interconnectorfeeder which is to be adequately protected at the main switchboard against overload and short circuit and which is to bedisconnected automatically at the emergency switchboarduponfailure ofthe main source ofelectrical power. Where thesystem is arrangedforfeedback operation, the interconnectorfeeder is also to be protected at the emergency switchboardat least against shortcircuit.5.5 In order to ensure ready availability of the emergency sourceofelectrical power, arrangements shall be made where necessary to disconnect automatically none-emergency circuitsfrom the emergency switchboard to ensure that power shallbe available to the emergency circuits.6 The emergency generator and its prime-mover and any emergency accumulator battery shall be so designed and arrangedas to ensure that they will function at full rated power whenthe ship is upright and when inclined at any angle of list to22.5° or when inclined up to 70° either in thefore or aft direction, or is in any combination ofangles within those limits.7 Provision shall be madefor the periodic testing ofthe complete emergency system and shall include the testing ofautomatic starting arrangements.For lasteskip gjelder:Regulation 431221.1 A self-contained emergency source of electrical power shallbe provided.

7.2 The emergency source of electrical power, associtated transforming equipment, ifany, transitional source ofemergencypower, emergency switchboard and emergency lightingswitchboard shall be located above the uppermost continuousdeck an shall be readily accessible from the open deck. Theyshall not be locatedforward ofthe collision bulkhead, exceptwhere permitted by the Administration in exceptional circumstances.1.3 The location of the emergency source of electrical power,associated transforming equipment, if any, the transitionalsource of emergency power, the emergency switchboard andthe emergency lighting switchboard in relation to the mainsource of electrical power, associated transforming equipment, if any, and the main switchboard shall be such as toensure to the satisfaction of the Administration that a fire orother casualty in the space containing the main source ofelectrical power, associated transforming equipment, ifany,and the main switchboard, or in any machinery space ofcategory A will not interfere with the supply , control and distribution of emergency electrical power. As far as practicable thespace containing the emergency source of electrical power,associated transforming equipment, if any, the transitionalsource of emergency electrical power and the emergencyswitchboard shall not be contiguous to the boundaries ofmachinery spaces ofcategory A or those spaces containing themain source of electrical power, associated transformingequipment, ifany, and the main switchboard.1.4 Provided that suitable measures are tåken for safeguardingindependent emergency operation under all circumstances,the emergency generator may be used, exceptionally, andforshort periods, to supply non-emergency circuits.2 The electrical power available shall be sufficient to supply allthose services that are essentialfor safety in an emergency,due regard being paid to such services as may have to beoperated simultaneously. The emergency source ofelectricalpower shall be capable, håving regard to starting currents andthe transitory nature ofcertain loads, ofsupplying simultaneously at least the following services for the periods specifiedhereinafter, ifthey depend upon an electrical source for theiroperation:2.1 For a period of 3 hours, emergency lighting at every musterand embarkation station and over the sides as required be123

egulations 111/1 1.4 and 111/15. 72. 2 For a period of 18 hours, emergency lighting:. 1 in all service and accomodation alleyways, stairways andexits, personnel lift cars and personnel lift trunks;.2 in the machinery spaces and main generating stationsincluding their control positions;.3 in all control stations, machinery control rooms, and ateach main and emergency switchboard;. 4 at all stowage positionsforfiremens 's outfits;.5 at the steering gear; and.6 at thefire pump referred to in paragraph 2.5. at the sprinklerpump, ifany, and at the emergency bilge pump, ifany,and at the startingpositions oftheir motors.2. 3 For a period of 18 hours, the navigation lights and other lightsrequired by the International Regulations for PreventingCollisions at Sea inforce.2. 4 For a period of 18 hours:. 1 all internal communication equipment as required in anemergency:.2 the navigational aids as required by Regulation V/12;where such provision is unreasonable or impracticable theAdministration may waive this requirement for ships ofless than 5. 000 tons gross tonnage;. 3 thefire detection andfire alarm system; and.4 intermittent operation ofthe daylight signalling lamp, theship's whistle, the manually operated call points and allinternal signals that are required in an emergency;unless such services have an independent supply for the periodof 18 hours from an accumulator battery suitably locatedforuse in an emergency.124.5 For a period of 18 hours one of the fire pumps required by124

Regulation 11-2/4.3.1 and 4.3.3 ifdependent upon the emergency generatorfor its source ofpower.2.6. 1 For the period of time required by Regulation 29. 14 thesteering gear where it is required to be so supplied by thatRegulation.2.6.2 In a ship engaged regularly in voyages ofshort duration,the Administration ifsatisfied that an adequate standardofsafety would be attained may accept a lesser period thanthe 18 hour period specified in paragraphs 2.2 to 2.5 butnot less than 12 hours.3 The emergency source of electrical power may be either agenerator or an accumulator battery, which shall comply withthefollowing:3.1 Where the emergency source of electrical power is a generator, it shall be:. 1 driven by svitable prime-mover with an independent supply offuel, håving afiashpoint (closed cup test) of not lessthan 43°C;.2 started automatically upon failure of the main source ofelectrical power supply unless a transitional source ofemergency electrical power in accordance with paragraph3. 1.3 is provided: Where the emergency generator is automatically started, it shall be automatically connected tothe emergency switchboard; those services referred to inparagraph 4 shall then be connected automatically to theemergency generator and unless a second independentmeans ofstarting the emergency generator is provided thesingle source ofstored energy shall be protected to precludeits complete depletion by the automatic starting system;and. 3 provided with a transitional source ofemergency electricalpower as specified in paragraph 4 unless an emergencygenerator is provided capable both ofsupplying the services mentioned in that paragraph and of being automatically started and supplying the required bad as quicklyas is safe and practicable subject to a maximum of 45seconds.3.2 Where the emergency source ofelectricalpower is an accumu-125

lator battery it shall be capable of:. 1 carrying the emergency electrical bad without rechargingwhile maintaining the voltage of the battery throughoutthe discharge period within 12 per cent above or below itsnominal voltage;. 2 automatically connecting to the emergency switchboardin the event of failure of the main source of electricalpower; and.3 immediately supplying at least those services specified inparagraph 4.4 The transitional source of emergency electrical power whererequired by paragraph 3. 1.3 shall consist ofan accumulatorbattery suitably locatedfor use in an emergency which shalloperate without recharging while maintaining the voltage ofthe battery throughout the discharge period within 12 per centabove or below its nominal voltage and be ofsufficient capacity and shall be so arranged as to supply automatically in theevent offailure of either the main or the emergency sourceofelectrical powerfor halfan hour at least thefollowing services ifthey depend upon an electrical sourcefor their operation:. 1 the lighting required by paragraphs 2. 1, 2.2 and 2.3. Forthis transitional phase, the required emergency electriclighting, in respect ofthe machinery space and accomodation and service spaces may be provided by permanentlyfixed, individual, automatically charged, relay operatedaccumulator lamps; and.2 all services required by paragraphs 2.4. 1, 2.4.3 and 2.4.4unless such services have an independent supply for theperiod specified from an accumulator battery suitablylocatedfor use in an emergency.5. 1 The emergency switchboard shall be installed as near as ispractkable to the emergency source ofelectrical power.5.2 Where the emergency source ofelectrical power is a generator, the emergency switchboard shall be located in the samespace unless the operation of the emergency switchboardwould thereby be impaired.126

5.3 No accumulator batteryfitted accordance with this Regulation shall be installed in the same space as the emergencyswitchboard. An indicator shall be mounted in a suitableplace on the main switchboard or in the machinery controlroom to indicate when the batteries constituting either theemergency source ofelectrical power or the transitional source of electrical power referred to in paragraph 3.2 or 4 arebeing discharged.5. 4 The emergency switchboard shall be supplied during normaloperation from the main switchboard by an interconnectorfeeder which is to be adequately protected at the main switchboard against overbad and short circuit and which is to bedisconnected automatically at the emergency switchboardupon failure ofthe main source ofelectrical power. Where thesystem is arrangedforfeedback operation, the interconnectorfeeder is also to be protected at the emergency switchboardat least against short circuit.5.5 In order to ensure ready availability of the emergency sourceofelectrical power, arrangements shall be made where necessary to disconnect automatically non-emergency circuitsfrom the emergency switchboard to ensure that electricalpower shall be available automatically to the emergency circuits.6 The emergency generator and its prime-mover and any emergency accumulator battery shall be so designed and arrangedas to ensure that they will function at full rated power whenthe ship is upright and when inclined at any angle oflist upto 22.5° or when inclined up to Hf either in the fore or aftdirection, or is in any combination of angles within thoselimits.7 Provision shall be madefor the periodic testing ofthe complete emergency system and shall include the testing ofautomatic starting arrangements.Forflyttbare boreplattformer har Sjøfartsdirektoratet fastsattfølgende bestemmelserfor nødstrøms-forsyningsanlegg:§ 13 Nødkraftkilder1. Boreplattformen skal være utstyrt med nødkraftkilde(r)127

med tilstrekkelig kapasitetfor drift av belastningsobjektene ihenhold til pkt. 4.2. Nødkraftkilden skal være plassert på eller over øverste gjennomgående dekk og skal være lett tilgjengelig fra åpent dekk.Arrangementet skal være slik at det er tilkomst til nødkraftkilden fra et sted som ligger høyere enn plattformens vannlinje i skadet tilstand ved det ugunstigste skadetilfelle, jfr. §6. Tilsvarende hensyn skal tas ved plassering av ekshaustrørog luftinntak til nødkraftkilden. Nødkraftkilden skalfunksjonere ved en krengningsvinkel opp til 35 grader i hvilken somhelst retning. Det skal demonstreres til Skipskontrollens tilfredshet at nødkraftkilden virker ved den forlangte krengningsvinkel. Denne prøve kan utføres i prøvestand.3. Nødkraftkilden skal være slik plassert iforhold til hovedkraftkilden at brann eller andre uhell ikke setter begge kraftkildene ut av drift. Nødtavlen og eventuelle transformatorer skalvære plassert i samme rom som nødkraftkilden. Nødtavlenkan normalt ha tilførsel fra hovedtavlen under forutsetningav at dette ikkefår innvirkning på nødtavlen dersomfeil ellerhavari oppstår i hovedtavlen.4. Følgende belastningsobjekter skal værekraftkilden og skalfungere somfølger:tilknyttet nød4. 1. For en periode av minst 24 timer og ved en krengningsvinkel på minst 35 grader til en hvilken som helst side:4. 1. 1. Nødbelysning som nevnt i§ 14.4.1.2. Brannalarm, livbåtalarm, gassdeteksjon og kommunikasjonssystemer.4. 1.3. Eventuelle evakueringsmidler og operasjon av dører somer avhengig av elektrisk kraft.4. 1. 4. En brannpumpe og eventuelt pumpe for å bringe vann oppi dekkshøyde dersom disse ikke har annen tilfredsstil/endekrafttilførsel, jfr. §11.2.2.4.1.5 Dykkerutstryr, herunder heis for dykkerklokke som eravhengig av elektrisk kraft, dersom dette utstyr ikke eranordnet med egen nødkraftkilde.4.2 For en periode av minst 6 timer og ved en krengningsvinkel på minst 35 grader, jfr. også § 6:4.2.1. En ballastpumpe.4. 2. 2. Utstyrfor operering av ballastventiler.4.3. Andre belastningsobjekter hvor dette er forlangt etter §9,jfr. §9 pkt. 2.1.5. og pkt. 2.2.1.128128 . Kabler fra nødtavlen til belastningsobjekter som nevnt i nr. 4

5 Elektriske anleggskal i størst mulig utstrekning legges utenom rom hvor brannrisikoen er stor, f.eks. hovedgeneratorrom, 'mud pit areas' ogbysser. Hvor dette ikke er mulig, skal kablene være motstandsdyktige mot brann. (Fire resistant). Kablerfor nødkraftog nødbelysning bør så vidt mulig være atskilt fra kabler tilannetformål.6. Som nødkraftkilder kan benyttes generator med dieselmotoreller gassturbin som drivmaskineri, eller akkumulatorbatterier,eventuelt en kombinasjon av disse slik at eksempelvisgeneratoren leverer kraft til de foreskrevne pumper og akkumulatorbatterier skal kunne avgi den nødvendige energi i denforeskrevne tid med tilfredsstillende klemmespenning.6. 1 Det skal være egen brennoljetank for nødraftkildens dieselmotor eller gassturbin. Oljen skal ha et flammepunkt somikke er under 43°C.6.2 Drivmaskineri for kraftkilden skal ha godkjent automatiskstartanordning. Hvor startanordningen er akkumulatorbatteri, skal automatiske startforsøk begrenses til 6. Hvor startanordningen er pneumatisk eller hydraulisk, skal kapasiteten tilstartanordningen være tilstrekkelig til minst 6 automatiskestartforsøk. Etter de automatiske startforsøk skal det værekapasitet til minst 3 manuelle startforsøk.6.3 Nødkraftkilder skal vedførstegangsbesiktigelse og senere ved2-årige besiktigelser prøvekjøres i minst 4 timer ved den største belastning som kraftkilden kan få om bord, for å kontrollereat nødkraftkilden ikke går varm.§ 14.Nødbelysning.1. Nødbelysning tilknyttet nødkraftkilden skal arrangeres i innredningen,i korridorer og langs rømmingsveger, i maskinrom, på arbeidssteder, på dekk, ved helikopterdekk og vedbåt/fiåtestasjoner. I styrehus og ellers hvor lyset kan være tilsjenanse for navigeringen, kan nødlyset være tilsluttet brytersom betjenes i styrehuset.2. Nødbelysningen ved båt/flåtestasjoner skal kunne belyse utsettingsmateriellet under forberedelsene. Sjøen hvor båter/-flåter settes ut, skal også kunne belyses.3. Nødbelysningen skal tennes automatisk når hovedkraftkildenfaller ut.129

456I tillegg til nødlys tilknyttet nødkraftkilden skal det på stedernevnt under nr. 1 anordnes spesielle nødbelysningspunktermed lysarmaturer som har innebygd akkumulatorbatteri, ogsom umiddelbart trer i funksjon hvis hovedkraftkilden fallerut. Disse nødbelysningspunkter skal virke kontinuerlig iminst 1 time selv ved 35 grader krengning til hvilken somhelst side.Akkumulatorbatterier skal være slik konstruert at det ikkeblir elektrolyttlekkasje ved den maksimale krengingsvinkelpå 35 grader til en hvilken som helst side. Batteriene skalvære slik montert at de ikke forskyver seg ved denne krengning.Batteridrevne transportable lamper skal være plassert lett tilgjengelig i alle korridorer, oppholdsrom, bysser, messer, hospital, maskinrom, arbeidsrom, kontrollrom og i nødoppganger. Disse lampene skal være av en type som står underkonstant opplading.130

AVSNITT 16 FORDELINGSANLEGG OG TAVLER§1601ALMINNELIGE BESTEMMELSER VEDRØRENDEOPPRETTHOLDELSE AV DRIFT1 Grunnleggende bestemmelserAnlegget skal være slik at svikt i hvilken som helst kurs, såvidt mulig ikke setter ut av drift viktige forbrukere i henholdtil § 1401.1 for lengre tid.Veiledning:Bestemmelsen medfører at når:a. Hovedtavlens samleskinner er oppdelt, f.eks. for åunngå parallelldrift av generatorer, eller for å begrensekortslutningsstrømmen, ellerb. det brukes 2 hovedtavler, ellerc. nødtavlen brukes for primær fordeling i henhold til§1606.1,må det være anordnet forforbindelse mellom de forskjellige samleskinner, slik at kravet oppfylles ved svikt av enhvilken som helst generator.2Krav til oppdeling av hovedtavlens samleskinnerNår hovedgeneratorenes samlede ytelse overstiger 3 MW,skal hovedsamleskinnene deles i minst 2 deler som normaltskal være forbundet ved dernonterbare lasker eller på annengodkjent måte. Såvidt praktisk mulig skal tilkopling av gene-131

3ratorer og annet dublert viktig utstyr fordeles likt mellomsamleskinnedelene. Likeverdige arrangementer kan godkjennes av Elektrisitetstilsynet etter søknad.Fordelingssystemer på passasjerskipI passasjerskip skal fordelingssystemer arrangeres slik atbrann i en hvilken som helst vertikal hovedsone ( definert iSOLAS 1974 med senere endringer) ikke vil innvirke påvirksomhet av vesentlig betydning for sikkerheten i noenannen slik sone. Dette kravet anses imøtekommet hvis hoved- og nødtilførselskurser som føres gjennom enhver sliksone er såvidt mulig atskilt både vertikalt og horisontalt.4Arrangement av hovedlyssystemHovedlyssystemet skal være slik arrangert at en brann ellerannet uhell i rom som inneholder hovedgeneratorer, eventuelt tilhørende transformator- eller omformerutstyr, hovedtavle og hovedlystavle, ikke vil sette ut av funksjon detnødlys som er spesifisert for passasjerskip og lasteskip iAvsnitt 15, Veiledning.Veiledning:SOLAS 1974 med senere endringer krever at det skal væreet hovedlyssystem som sørgerfor belysning i alle deler avskipet som normalt er tilgjengeligfor og brukt av passasjerer og mannskap, og somforsynesfra hovedgeneratorene.5Arrangement av nødlysNødlyssystemet i henhold til Avsnitt 1 5 skal være slik arrangert at en brann eller annet uhell i rom som inneholdernødkraftkilde, eventuelt tilhørende transformator- elleromformerutstyr, nødtavle og nødlystavle, ikke vil sette utav funksjon hovedlyssystemet i henhold til § 1 60 1 .4.§1604KURSER FRA STRØMKILDER OG TRANSFORMATORER, OMFORMERE OG STRØMRETTERE1Generatorkurser132Generatorer som er nødvendige i henhold til §være tilknyttet hovedtavlen med egen kurs.1404, skal

23Kurser fra akkumlatorbatterierAkkumulatorbatterier i henhold til § 1404, skal med egenkurs være tilknyttet hovedtavlen. Dog kan slike akkumulatorbatterier være tilknyttet egne fordelingstavler etter vurdering av Elektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle, og forutsatt at kravene i § 1 404 blir oppfylt.Kurser fra transformatorer, omformere og strømrettereTransformatorer, omformere og strømrettere som er nødvendige i henhold til § 1404, skal være tilknyttet den sekundære hovedfordelingstavle med egne kurser.4Strømforsyningsanlegg som tjener spesielle formålStrømforsyningsenheter som tjener spesielle formål, kan tilknyttes egne tavler. For slike tavler gjelder samme krav somfor hovedtavler.§1606PRIMÆR FORDELING1Forbrukere med egen kurs fra hovedtavleFølgende forbrukere skal ha egen kurs fra hovedtavlen ellernødtavlen (se dog Avsnitt 15og§ 1601.4-. 5):Viktige forbrukere større enn 1 0 kW.Transformatorer og omformere for tilførselen til sekundær hovedfordelingstavle for viktige forbrukere.Om styremaskinkurser, se § 1 625.Veiledning:Forbrukere større enn WkW for spesielleformål, kan ettertillatelse fra Elektrisitetstilsynet ha tilførselfra størrefordelingstavler f eks. sentraler for motorkontroll. Viktigeforbrukere større enn 10 kW som skal være dublert forutsettesfordelt på to slike tavler.2Forbrukere med egen kurs fra hovedtavle, nødtavle, ellerfordel i ngstavieFølgende forbrukere skal ha egen kurs fra hovedtavlen133

nødtavlen (se dog Avsnitt 1 5 og § 1 60 1 .4-. 5) eller fordelingstavle:Viktige forbrukere som ikke dekkes av .1 . Om lanternekontrolltavler, se dog § 1 665.Mindre viktige forbrukere, når disse er motorer større ennlkW.- Andre mindre viktige forbrukere med merkestrøm størreenn 16 A.3Dublering av viktige forbrukere2 eller flere viktige forbrukere som tjener samme formål,skal ha tilførselskurser fordelt fra minst 2 fordelingstavler,når slike brukes i henhold til .2. Hver av disse skal ha egenkurs fra hovedtavlen eller nødtavlen (se dog Avsnitt 1 5 og §1601.4-.5).Kablene til slike forbrukere skal i hele sin lengde være forlagtså langt fra hverandre som praktisk mulig. Kablene må dogså langt det er praktisk mulig ikke være forlagt i kollisjonssonen.Veiledning:Om kollisjonssonen, se veiledning til§ 1625.2.4Forsyning til lysutstyrLysutstyr på følgende steder skal være fordelt på kurser framinst 2 fordelingstavler, hver med egen kurs fra hovedtavlen eller nødtavlen (se dog Avsnitt 1 5 og § 1 60 1 .4-. 5):Hoved- og hjelpemaskinromSalonger og oppholdsrom.Ganger og trapper.Dekksområder frem til båt- og flåtestasjoner samt selvebåt- og flåtestasjonene.§1608SEKUNDÆR FORDELING1Sekundær hovedfordeling134Sekundær hovedfordeling kan forsyne viktige forbrukere påfølgende vilkår:

Det skal være en sekundær hovedfordelingstavle. Fordenne gjelder samme krav som for hovedtavlen for denprimære fordeling, se § 1 606.Den sekundære hovedfordelingstavle skal være plassert påsamme sted som, og kan være sammenbygget med, hovedtavlen for den primære fordeling eller nødtavlen.Den sekundære hovedfordelingstavle skal ha tilførsel overminst 2 transformatorer eller omformere, med egen kursfra hver av disse. Disse kurser skal ha bryter- og sikringsutstyr som fastsatt i § 1617.Bestemmelsene i § 1606 gjelder tilsvarende.2Sekundær nødfordelingSekundær nødfordeling kan tillates på samme vilkår somsekundær hovedfordeling, med den sekundære nødfordelingstavle plassert på samme sted som, og kan være sammenbygget med, nødtavlen. Det kreves bare tilførsel over entransformator eller omformer.§1610STYRESTRØM- OG SIGNALKURSER1StrømforsyningKurs for styrestrøm og signa! skal være avgrenet fra sinhovedstrømkurs, se dog .4 - .6.Om styremaskiner, se dog § 1711.4.2VernKurs for styrestrøm og signal skal ha eget kortslutningsvern.Strømtransformatorers sekundærside skal dog ikke ha sliktvern. Kortslutningsvern kan dessuten sløyfes for:Kurser til automatiske spenningsregulatorer for generatorer.Kurser avgrenet fra hovedstrømkurser som har sikringermed merkestrøm ikke over 1 6 A eller tilsvarende kortslutningsvern.Kurser avgrenet fra hovedstrømkurser som har sikringermed merkestrøm ikke over 25 A eller tilsvarende kortslutningsvern, og styrestrøm- og signalkursene bare omfatter135

ledningsforbindelser av tilstrekkelige dimensjoner innenfor en kapsling.Veiledning:Med tilstrekkelig dimensjoner menes at ledningene skaltåle normal belastning og kortslutning uten å bli overopphetet.Signallamper skal ha egne sikringer, dersom kortslutning ien lampe kan sette styrestrømkursen ut av funksjon.3Vern av transformatorer for styrestrøm og signalTransformatorer for styrestrøm og signal skal ha kortslutningsvern på sekundærsiden. Slikt vern kan dog sløyfes dersom:a. Transformatoren er kortslutningssikker, ellerb. Vernet på primærsiden gir effektivt vern av transformatorenved kortslutning på sekundærsiden.4Styrestrøm- og signalkurser til viktige forbrukere som ikketjener samme formålStyrestrøm- og signalkurser for 2 eller flere viktige forbrukere som ikke tjener samme formål, kan etter vurdering avElektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle ha felles tilførsel.Vilkårene for dette er minst:Slike felles kurser skal ha tilførsel fra samme tavle ogsamleskinne som de respektive hovedstrømkurser eller frafelles batteri som har lading fra samme tavle og samleskinne som de respektive hovedstrømkurser.Styrestrøm- og signalkurser for hver forbruker skal ha egetkortslutningsvern.5Kurser for viktige forbrukere som tjener samme formål136For styrestrøm- og signalkurser for 2 eller flere viktige forbrukere som tjener samme formål, gjelder bestemmelsene i§ 1606.3 tilsvarende. Dog kan styrestrømkurser for viktigeforbrukere som tjener andre formål, tilknyttes.

6Kurser for mindre viktige forbrukereStyrestrøm- og signalkurser for mindre viktige forbrukerekan ha tilførsel fra styrestrøm- og signalkurser som er fellesfor flere mindre viktige forbrukere, forutsatt at slike felleskurser har tilførsel fra samme tavle og samleskinne som derespektive hovedstrømkurser.789VarselmerkingDersom styrestrøm- og signalkurser ikke blir spenningsløseved at hovedstrømkursen blir utkoplet, skal bryterutstyretha merking som påbyr at også styrestrøm- og signalkursenskal utkoples når hovedstrømkursen utkoples for arbeid.Styrestrømkurs for underspenningsutløsning av generatorseffektbryterStyrestrømkurs for underspenningsutløsning av generatorseffektbryter skal ikke forsyne annet enn eventuell innkoplingsspole og retureffektrele.Generatorinstrumenters spenningsspoler skal tilknyttesegen kurs. Dog kan signallamper for generatorkurser tilknyttes.Signalkursers oppkopling§16151Signalkurser skal vanligvis være slik at de oftest forekommende feil som f.eks. brudd i ledningsforbindelser og kontaktsvikt, utløser signal (hvilestrømprinsippet).KORTSLUTNINGS- OG OVERSTRØM VERNGenereltEnhver kurs skal ha kortslutnings- og overstrømvern som erslik at selektiv utkopling oppnås ved feil hvor som helst ianlegget. Dog kan etter vurdering av Elektrisitetstilsynet idet enkelte tilfelle tillates avvik for:Kurser til forbrukere som bare vil være i drift når skipeter i havn. Slike kurser skal være utkoplet når skipet ikkeer i havn, og bryterutstyret skal på tavlen ha merking sompåbyr slik utkopling.Kurser fra fordelingstavler som bare forsyner mindre viktige forbrukere.Kurser til lysutstyr når strømtilførselen er slik at svikt ved137

en fordelingstavle for lyskurser og dens tilførsel ikke vilføre til at noe område mørklegges.Om styremaskiner, se § 1 7 1 1 .Veiledning:Ved vurdering av om kravet er oppfylt, skal legges tilgrunndet antall generatorer og omformere som normalt er i bruki sjøen.2Begrensning i bruk av sikringer som overstrømsvernSikringer med merkestrøm over 320 A skal ikke brukes somoverstrømvern.Veiledning:Om kortslutnings- og overstrømvernfor:Generatorer, se § 1617.Motorer, se§§ 1 705 og 1885.Ledninger og kabler, se§ 1883.Om kortslutningsvern for styrestrøm- og signalkurser, se§1610.3NøytralledereSikringer skal ikke anbringes i nøytralledere. Dog kan sikringer anbringes i 2-leder grenledninger sikret høyest 16 A, nårnøytrallederen ikke tjener som jordleder etter sikringen.§1617GENERATORKURSER12GenereltGeneratorer skal ha kortslutnings- og overstrømvern.Brytere for generatorer over 50 kW og brytere for generatorer i parallelldrift138Generatorer med ytelse over 50 kW og generatorer som drives i parallell, skal ha flerpolte effektbrytere i hovedtavlen.Effektbrytere for kompoundviklete likestrømsgeneratorersom drives i parallell, skal ha kontakt også for utjevningsfor

indelsen. Denne kontakt skal slutte før og bryte etter hovedkontaktene.Veiledning:Vanlig innstilling av overstrømreleer for generatorer er:Utkopling ved 1 10% - 125% av merkestrøm med tidsforsinkelse 20 sekunder - 2 minutter.3Vern for øvrige generatorerGeneratorer som ikke hører under .2 skal i hovedtavlen haflerpolt effektbryter, flerpolt sikringseffektbryter, eller flerpolt bryter og sikringer i hver isolert fase (pol). Dog tillatesikke flerpolt bryter og sikringer for generatorer med merkestrøm over 320 A.Når det brukes bryter og sikringer, skal sikringen vær foranbryteren, og de skal velges slik at generatoren får effektivtvern mot overstrøm og kortslutning.Veiledning:Kravet medfører at det ved valg av sikringsstørrelse må tashensyn til sikringenes smeltekarateristikk. Det vil vanligvis være nødvendig å velge en sikring med merkestrømikke større enn generatorens.4Spesielle utførelser av generatorvernAndre utførelser av generatorvern enn nevnt i .2 og .3 kantillates etter vurdering av Elektrisitetstilsynet i det enkeltetilfelle.Veiledning:Slik utførelse kan være f.eks. overtemperaturalarm forviklingene samordnet med tidsforsinket utløsning fra effektreleer ellerfra overvåkingsutstyr på drivmaskinen.For å oppnå effektivt vern av generator og kabelfra generator til hovedtavle må det være utstyr for automatiskavmagnetisering av generator eller likeverdig vern.For skip med 2 generatorer vil en praktisk grense for åmontere slikt vern være ved generatorytelser over 500 - 600139

kVA. For skip med 3 generatorer vil grensen være 1000 -1200 kVA.5RetureffektvernHver vekselstrømgenerator som drives i parallell skal haretureffektvern.Hver likestrømgenerator som drives i parallell, herundermed akkumulatorbatteri, skal ha tilbakestrømrele.Slikt vern/rele skal utløse effektbryteren ved:Høyst 1 5% av merkeeffekten for generatorer som drivesav forbrenningsmotorer og stempeldampmaskiner.Høyst 6% av merkeeffekten for generatorer som drives avdamp- og gassturbiner, ved merkespenning og merkeeffektfaktor.Tidsforsinkelsen skal være 3-10 sekunder. Utløseeffektenskal ikke avvike med mer enn 50% fra innstilt verdi, vedspenningsfall ned til 60% av merkespenning og ved hvilkensom helst effektfaktor. Tilbakestrømreleer for kompoundviklede generatorer skal være koplet i den motsatte pol avden serieviklingen er koplet i.6GjeninnkoplingKortslutnings-, overstrøm- og retureffektreleer (tilbakestrømreleer) skal være slik at gjeninnkopling av effektbryteren kan foretas innen 30 sekunder, forutsatt at spenningener innen 85% - 1 10% av merkespenning.7Utkopling av mindre viktige forbrukereNår belastningen utgjøres av viktige og mindre viktige forbrukere, skal det være anordnet automatisk utkopling avmindre viktige forbrukere (tripping) når generatorer overbelastes. En slik utkopling kan foretas i et eller flere trinn ihenhold til generatorens karakteristikk.140Slik automatisk utkopling kan også tillates for viktige forbrukere etter vurdering av Elektrisitetstilsynet. Utførelsenskal da være slik at disse forbrukere kan gjeninnkoples nårgeneratorstrømmen er redusert til 60% av merkestrøm.

Veiledning:Trippingreleer innstilles vanligvis for utløsning ved 100 -1 10% av generatorens merkestrøm, med tidsforsinkelse 5- 20 sekunder.§1619LANDTILKOPLINGSKURSER OG KURSER TILANDRE SKIPiTilkoplingNår anlegget er utstyrt for strømtilførsel fra land, skal detha koplingsboks eller skap på egnet sted for tilkopling av denbevegelige ledning fra land.Landtilkoplingsboks eller -skap skal ha bryterutstyr sombestemt for utgående kurser fra fordelingstavle.Den bevegelige ledning skal være tilkoplet på kobberskinnermed mutterskruer med tilbehør av utførelse som gir varigfullverdig kontaktforbindelse. Annen likeverdig tilkoplingsanordning kan tillates. Den bevegelige ledning må ha godkjent strekkavlastning.For landtilkoplingskurs sikret 63 A og lavere kan istedenforovenstående, nyttes tilkopling med apparatkontakt og apparatinntak, samt sikring i hver isolert fase (pol).For anlegg med jordet nøytralpunkt må sørges for betryggende forbindelse mellom nøytralpunktene på land og om bordi skipet.Når skipet ligger i tørrdokk eller på slipp, skal skipets jordingssystem være forbundet med jordingssystemet på land.Landtilkoplingsboks eller -skap skal ha utstyr for slik jordingav skipet.2TavlearrangementLandtilkoplingskurs skal være tilknyttet hovedtavlen ellernødtavle. På tavlen skal kursen minst ha bryter med forrigling eller venderarrangement som utelukker sammenkoplingav generator og landtilkoplingskurs. Tavlen skal ha indikator (si°na!!ampe eller voltmeter), som viser om kursen fraland er spenningsførende før innkopling foretas.141

3Faserekkefølge3-fase vekselstrømanlegg skal ha faserekkefølgeviser og-vender i landtilkoplingsskapet eller på tavlen. Faserekkefølgevender kan dog sløyfes på skip som har elektriker, når denbevegelige ledning fra land ikke er permanent tilkoplet ogheller ikke kan tilkoples ved apparatinntak om bord.4Beskyttelse av likestrømsutstyrNår likestrømanlegg tilføres vekselstrøm fra land, skal anlegget være slik oppdelt ved vendersystem at motorer ogannet utstyr beregnet kun for likestrøm, ikke kan tilføresvekselstrøm.5Strømforsyning fra skip m.v.For strømtilførsel fra skipets anlegg til land eller til andreskip, må det være egen fast installasjon direkte fra hovedtavle eller nødtavle. Det skal være anbragt koplingsboks eller-skap på hensiktsmessig sted ute på dekk for overgang til denbevegelige ledning.For kurser sikret 63 A og lavere kan istedenfor ovenståendebrukes tilkopling med stikkontakt og plugg.Den bevegelige ledning fra skipet skal ha apparatkontakt fortilkopling på land eller om bord i annet skip når kursen ersikret 63 A eller lavere.Strømtilførsel fra skipets anlegg til land eller til andre skiper ikke tillat dersom skipets strømkilder derved kan drivesi parallell med strømkilder på land eller om bord i andreskip.Veiledning:Slike anlegg vil vanligvis bare være aktuelle om bord ibergingsbåter, for strømforsyning til andre skip, og forferger, for strømforsyning av anleggfor drift av fergelemmer.142Det vil vanligvis vær nødvendig å hafaserekkefølgeviser og-vender på land for å unngå at motorer får feil dreiereining.

Spesielle anlegg som f.eks. strømforsyning mellom boreplattformer vil bli vurdert spesielt. For slike anlegg kan detbla. bli stilt krav til hurtigfråkopling.§1621UTGÅENDE HOVEDSTRØMKURSER1Kurser i hovedtavleI Hovedtavlen skal hver utgående kurs ha egen:a. Flerpolt effektbryter, ellerb. Flerpolt sikrings-effektbryter, ellerc. Flerpolt bryter, og sikringer i hver fase (pol).Sikringene skal være foran bryteren.Dog kan bryteren være foran sikringene på følgende vilkår:Bryterens bryteevne skal være minst 6 ganger dens merkestrøm.Bryterens innkoplingsevne skal være slik tilpasset nærmeste forankoplede kortslutningsvern at bryteren ikkeskades ved innkopling mot kortslutning, ellerForbindelsen mellom bryteren og sikringene skal værekortslutnings- ogjordslutningssikkert utført, se § 1457.2.I aniegg med systemspenning over 500 V skal sikringsarrangementet være slik at alle sikringer kan skiftes uten at deter fare for berøring av spenningsførende deler.2Kurser i fordelingstavlerI fordelingstavler skal hver utgående kurs ha egen:a. Flerpolt effektbryter, ellerb. Flerpolt sikrings-effektbryter, ellerc. Flerpolt bryter og sikringer i hver isolert fase (pol).Dog kan bryter sløyfes når sikringenes merkestrøm er 63 Aeller mindre.I anlegg med systemspenning over 500 V skal sikringsarrangementet være slik at alle sikringer skal kunne skiftes utenat det er fare for berøring av spenningsførende deler. Se også§ 1701.3b.143I

.3 Kurser i nødtavlerI nødtavler skal utgående kurser være utført etter kravenefor utgående kurser i hovedtavler. Dog kan utgående kurserfor den del av nødtavlen som tjener som fordelingstavle,være utført etter kravene for utgående kurser i fordelingstavler.4 Kurser til forbrukere som har overstrømvern i sitt betjeningsutstyrOverstrømvern kan sløyfes for kurser til motorer og andreforbrukere som har overstrømvern i sitt betjeningsutstyr..5 Vern av utstyrUtstyr med merkestrøm over 10 A skal i alminnelighet væresikret i samsvar med sin merkestrøm med mindre annet erspesielt fastsatt.6 Vern av kurser til mindre viktige forbrukereFor kurser til mindre viktige forbrukere kan det brukes effektbrytere, f.eks. automatsikringer, med utilstrekkelig bryteevne, forutsatt at de har forankoplet effektbryter eller sikringer med tilstrekkelig bryteevne. Generatorvern tillatesikke som slik forankoplet effektbryter/sikring.7 ForriglingNår starting av en motor normalt gjør det nødvendig at 2eller flere generatorer drives i parallell, skal det være forrigling som sikrer at vedkommende motor bare kan innkoplesnår et tilstrekkelig antall generatorer er innkoplet.8 Bryterutstyr i tavle som betjeningsutstyrBryterutstyr for utgående kurser tillates ikke nyttet sombetjeningsutstyr for vedkommende forbrukere. Dog kanElektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle tillate unntak. Minstfølgende vilkår skal da være oppfylt:Bryterutstyret skal være i egen celle i tavlen og atskilt fraandre celler og fra samleskinnene med lysbuesikkert skilleav minst selvslukkende material.144Bryterutstyret skal kunne frakoples samleskinnene med

egen flerpolet skillebryter, eller sikringer i hver isolert fase(pol).Tavlens hovedsamleskinner kan bli delt i to (eller flere)seksjoner ved effektbrytere eller lastskillebrytere og kursertil generatorer og viktige forbrukere er fordelt mellomsamleskinneseksjonene slik at manøvreringsdyktighetenog skipets sikkerhet er ivaretatt med hvilken som helst avskinneseksjonene ute av drift.§1623LYSKURSERLyskurser skal sikres høyst 1 6 A. Dog kan separat kurs tillyskaster eller lignende sikres høyere.Lyskurser sikret 1 6 A kan maksimalt forsyne følgende antallpunkter, inkludert stikkontakter:Lysarrangement med flere lamper i samme lampepunkt vilbli vurdert belastningsmessig av Elektrisitetstilsynet i hvertenkelt tilfelle.§1625STYREMASKINKURSER1Anlegg med 1motorI anlegg med 1hovedtavlen.motor skal denne ha egen tilførselskurs fra2Anlegg med to eller flere motorerI anlegg med 2 eller flere motorer skal hver av disse ha egentilførselskurs direkte fra hovedtavlen. Dog kan den ene kursvære tilknyttet nødtavlen.Det kan være vendersystem i styremaskinrommet, slik at145

hver kurs kan forsyne hvilken som helst av motorene ellerbegge samtidig.Motorenes tilførselskurser skal i hele sin lengde være forlagtså langt fra hverandre som mulig. Dog må kablene så langtdet er praktisk mulig ikke ligge i kollisjonssonen.Veiledning:For visse størrelser og typer av skip krever SOLAS 1974med senere endringer, at det skal være automatisk innkopling av reserve krafttilførsel til styremaskin, enten fra denelektriske nødkraftkilden ellerfra en uavhengig kraftkildeplassert i styremaskinrommet.Med kolbsjonssonen menes en sonefra borde med bredde1/5 avskipets bredde på ethvert sted.3Plassering av sikrings- og bryterutstyr i hovedtavleI hovedtavlen skal sikrings- og bryterutstyr i kurser til styremaskinmotorer være slik plassert at feil som setter den enekurs ut av drift, så vidt mulig ikke berører den annen kurs.§162814612KURSER I SEKUNDÆR FORDELINGKurser fra roterende omformereFor kurser fra roterende omformere gjelder § 1617.Sekundær fordelingstavle med to eller flere tilførslerDersom en sekundær fordelingstavle har tilførsel fra 2 ellerflere transformatorer eller strømrettere og disse kan væreinnkoplet samtidig, skal kursen fra hver av disse på tavlenha egen:a. Flerpolt effektbryter, ellerb. Flerpolt sikrings-effektbryter, ellerc. Flerpolt bryter og sikringer i hver isolert fase (pol).Sikringer kan sløyfes når det er 2 strømforsyningsenheter avsamme ytelse.

3ForriglingDersom det er brukt forrigling for å hindre at mer enn 1strømforsyningsenhet kan være innkoplet samtidig, skalforriglingen være slik at feil i den ikke kan sette mer enn 1kurs ut av funksjon.§1631BRYTERUTSTYR MELLOM SAMLESKINNESEKSJONER1GenereltSlikt bryterutstyr skal ha tilstrekkelig bryte- og innkoplingsevne for formålet.For å hindre feilbetjening, skal i nødvendig utstrekning skiltmed betjeningsinstruks være anbragt ved betjeningsanordningen.2VernKortslutnings-, overstrøm- og underspenningsvern er ikketillatt for slike formål, med følgende unntak:a. Effektbryter og sikrings-effektbrytere brukt som forankoplet vern i henhold til § 1 62 1 .6.b. Effektbrytere og sikrings-effektbrytere og kontaktorerbrukt for automatisk utkopling ftripping') i henhold til§ 1 6 1 7.8. Slike kontaktorer skal ha tilstrekkelig bryteevne, eller egne forankoplede sikringer.c. Overbelastnings- og kortslutningsbeskyttelse kan tillates for effektbrytere for seksjonering av hovedsamleskinner når kurser til generator og viktige forbrukere erfordelt mellom skinneseksjonene slik at manøverdyktigheten og skipets sikkerhet er ivaretatt med hvilkensom helst av skinneseksjonene ute av drift§1641HOVEDTAVLER - PLASSERING, TILGJENGELIGHET,BESKYTTELSE1Generelt om plasseringHovedtavlen skal være plassert slik i forhold til hovedgeneratorene at, såvidt mulig, opprettholdelsen av normal elektrisk kraftforsyning bare kan bli satt i fare ved brann eller147

annet uhell i ett rom.En miljømessig innbygging av hovedtavlen f.eks. i et maskin- kontrollrom plassert innenfor vedkommende maskinroms hovedavgrensninger, anses i denne sammenheng ikkeå skille tavlen fra generatorene.Hovedtavler skal være plassert på lett tilgjengelig og godtventilerte steder hvor det ikke forekommer brennbare gassereller syredamper 0.1., og i betryggende avstand fra varmekilder som f.eks. kjeler, oppvarmede oljetanker, damp-, eksosrør og andre varme rør.2 Plassering i forhold til rør m.v.Hovedtavler skal normalt være plassert slik at rør ikke førerover, like under, foran eller bak tavlene. Kan plassering itilstrekkelig avstand fra rørene ikke oppnås, må tavlene ikkevære plassert på steder hvor rørene har skjøter, ventiler 0.1.Det må dessuten være skjerming mot at hovedtavlen vilkunne bli utsatt for sprut 0.1. ved lekkasje.3 Plassering m.h.p. beskyttelse mot fuktighet og oljedampNår hovedtavler må plasseres slik at det kan trenge fuktighetog oljedamp inn nedenfra, skal de ha tette bunnplater medtette kabelgjennomføringer.4 Betjen i ngsgangens størrelseForan hovedtavler skal det være betjeningsgang som i helesin lengde har fri bredde minst 0,8 m og fri høyde minst 2 m.Bak hovedtavler med utstyr som krever betjening eller ettersyn fra baksiden, skal det være betjeningsgang som i hele sinlengde har fri bredde minst 0,6 m og fri høyde minst 2 m.Ved spant og stivere kan bredden reduseres til 0,5 m.For systemspenninger over 500 V opp til og med 1000 Vskal betjeningsgang bak hovedtavler ha en fri bredde påminst 0,8 m og eventuelt 0,6 m ved spant og stivere.Dører på hovedtavlers front og baksider skal i åpen stillingikke hindre passasje.148148 Sikkerhetsforanstaltninger i betjeningsgang

Hvert hovedtavlefelt skal ha rekkverk mot betjeningsgang.Rekkverk skal være solid. Det skal være av isolerende materiale, eller i hele sin utstrekning ha belegg av isolasjonsmateriale med tykkelse minst 2,5 mm. For tavler med åpen bakside skal rekkverket være horisontalt og plassert slik at dethindrer en i å falle inn på spenningsførende deler.Betjeningsgangers dørk skal ha belegg, matte eller rist avoljebestandig, isolerende materiale.6 BeskyttelsesgradHovedtavlers topp skal minst tilfredsstille kravene til kapsling IP 22. For øvrig skal utførelsen minst tilfredsstille kravene til kapsling IP 20, dog kan i særlige tilfelle tillates tavlefelt med åpen bakside for spenninger opp til og med 500 V.For tavler med beskyttelsesgrad IP 20 eller lavere, skal topplaten rekke minst 5 cm utenfor på alle sider. Se også § 1259.7 KabelinnføringKabelinnføringer skal være som fastsatt i § 1 20 1 .6.8 Plassering av instrumenter og betjeningsinnretningerInstrumenter og betjeningsinnretninger, unntatt for skillebrytere, skal være plassert på tavlens front.Andre deler som skal kunne betjenes eller etterses, skal væreplassert lett tilgjengelig bak hengslete dører, se dog .6. Plasseringen skal være slik at spenningsførende deler ikke erumiddelbart tilgjengelig for berøring, og slik at faren for åforårsake kortslutninger eller jordslutninger er redusert sålangt som praktisk mulig.Sikringsholdere skal ha skilleplater av isolerende, minstselvslukkende materiale mellom fasene (polene) med mindre konstruksjonen er slik at det ved innsetting og uttakingav sikringene ikke kan forårsake kortslutning.9 Plassering m.h.p. ettersyn, vedlikehold og reparasjonAlle deler, ledninger innbefattet, skal være plassert oversiktlig og lett tilgjengelig for ettersyn, vedlikehold og reparasjon.1 0 Atskillelse av fordelingssystemer149

Anleggsdeler som hører til forskjellige fordelingssystemer,skal være plassert i atskilte celler, eller være atskilt fra hverandre med lysbuesikre skillevegger av minst selvslukkendemateriale.11Atskillelse av generatorceller og andre cellerHver generator skal ha egen celle. Skillevegger mellom generatorceller innbyrdes og mellom generatorceller og andreceller skal minst være av selvslukkende materiale. Skilleveggene skal være slik utført at lysbuer ikke forplanter seg ianlegget.12Tavler skal være slik utført at skade ved en lysbuekortslutning blir minst mulig og slik at en feil ikke skal kunne settehele tavlen ut av funksjon.Trykkavlastning§164315012Når trykkstigning ved kortslutning gjør det nødvendig skalhovedtavlen ha trykkavlastningsflater. Når tavler med storkortslutningseffekt er plassert i relativt små rom, kan detvære nødvendig med trykkavlastning fra tavlen direkte tilandre rom.Trykkavlastning skal være slik dimensjonert og plassert athverken trykkstigning eller varme gasser/damper kan skadepersoner eller omgivelser. Trykkavlastning mot betjeningsganger, oppholdsrom, korridorer 0.1. er ikke tillatt.HOVEDTAVLER - MEKANISKE DELERKonstruksjonRammeverk, celler og dører skal være av stål eller sjøvannsbestandig aluminiumslegering. Konstruksjonen skal væremekanisk solid.Ved konstruksjon og plassering skal de nødvendige tiltakvære truffet for å hindre at det oppstår skade forårsaket avvibrasjoner.Sikkerhetskrav til dørerDører skal ha lett betjenbar stengselsanordning. Det skalogså være anordning til å holde dørene fast i åpen stilling.

For små lette dører kan denne anordning sløyfes. Døreneskal være hengslet til tavlens rammeverk.§1645HOVEDTAVLER - SAMLESKINNER OG UISOLERTELEDERE1DimensjoneringSamleskinner og uisolerte ledere skal være av kobber. Minste tillatte tverrsnitt for samleskinner og uisolerte ledere er 6mm 2.Største varige belastning for samleskinner og uisolerte lederemed tverrsnitt 10 mm 2 og mindre skal ikke overstige deverdier som er angitt i § 1881 tabell IV.For tverrsnitt større enn 10 mm 2 skal dimensjonene væreslik at ledertemperaturen ikke overskrider 90°C.Nøytralleder i 3-fase, 4-ledersystem skal ha tverrsnitt minst50% av faseledernes, dog ikke mindre enn 30 mm 2.Veiledning:Retningslinjerfor belastning av samleskinner og uisolertelederefinnes bl. a. i DIN 436 71.2Montasje av uisolerte spenningsførende deler.Samleskinner og uisolerte ledere skal være montert på isolasjonsmaterialer i henhold til § 2306.For uisolerte samleskinner skal klaring og krypestrømavstand mellom spenningsførende deler og mellom spenningsførende deler og jordete deler ikke være mindre enn verdiene angitt i nedenforstående tabell.Opp til 250251- 660661-1000Systemspenning(V)Krypestrømavstand(mm)Klaring(mm)20 1530203525151

3Påkjenninger ved kortslutningSamleskinner og uisolerte ledere, og deres fester, skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle de største dynamiskepåkjenninger ved kortslutning.For kortslutningsberegninger skal bestemmelsene i lEC rekommendasjoner, eller likeverdige beregningsmåter, leggestil grunn.4Sikkerhetsforanstaltninger mot lysbuekortslutningSamleskinner og uisolerte ledere skal være beskyttet når deligger slik til at f.eks. verktøy som faller ned, kan forårsakekortslutning.§1648HOVEDTAVLER - INTERN KABEL- OG LEDNINGSMONTASJE, TILKOPLING AV KABLER1GenereltFor montasjen av kabler og isolerte ledninger gjelder kravene i avsnitt 18 så langt de kan finne anvendelse, med de tillegg og unntak som er fastsatt i de følgende .2 - .6.2Jord- og kortslutningsikker forleggingForbindelser fra samleskinner og fra generatorkursers avslutninger til effektbrytere og sikringer skal være kortslutnings- og jordslutningssikkert forlagt.Tilsvarende gjelder forbindelser fra avslutninger for sekundærkurser fra omformere når nærmest forankoplede sikringer ikke gir kortslutningsvern.Tilsvarende gjelder også andre forbindelser som ikke hartilstrekkelig kortslutningsvernSlike forbindelser skal være kortest mulig.Veiledning:Om utførelser som er kortslutnings- ogjordslutningssikre,se kommentaren til§ 1457.2.152 Generators betjenings- og utløsekurser152

Ledninger for hver generators betjenings- og utløsekurser,f.eks. for underspenning, skal i alminnelighet holdes innengeneratorens celle. Dog kan styrestrømkurser for inn- ogutkopling av effektbrytere og kurser for synkronisering væreført ut til f.eks. felles betjeningspanel dersom utførelsen erslik at styreordre gis ved at kursen sluttes (arbeidsstrømprinsippet). Forutsetningen er at effektbryteren også kan betjenes på generatorpanelet, og at kursene kan frakoples medbryter eller sikringer.4Forlegging av kabler og ledningerNår kabler og ledninger forlegges i bunter eller kanaler skaldet ved fastsettingen av belastningen tas nødvendig hensyntil den nedsatte varmeavledning som slik forlegging medfører, se § 1881.5Tilkopling av kablerInn- og utgående kabler skal være tilkoplet på egnede, fastmonterte klemmer som er plassert lett tilgjengelig, og medtilstrekkelig plass for tilkoplingen. Dog kan klemmene påkursenes bryter- og sikringsutstyr brukes til dette formål nårkravene om lett tilgjengelighet og tilstrekkelig plass er oppfylt.§1649HOVEDTAVLER.JORDING1Jording av tavledørerDersom instrumenter, signallamper, brytere m.v. er monterti dører på tavler eller skap, skal dør jordes til tavle eller skapmed fleksibel jordleder.2Uttrekkbare anleggsdelerNår uttrekkbare anleggsdeler har overflate av metall, kankontakttrykket mellom disse flater og tavlen/skapet betraktes som tilfredstillende med sikte på jording av de uttrekkbare anleggsdeler dersom trykket på flatene er tilstrekkeligstort.Det må tas forholdregler for å sikre permanent god kontakt.Uttrekkbare anleggsdeler skal være effektivt jordet fra ogmed innkoplet posisjon til og med testposisjon.153

Veiledning:Tilfredstillende kontakttrykk vil normalt innebære at overgangsresistansen mellom bevegbare deler for nye anleggikke er større enn ca. 1 raQ.3JordskinnerJordskinner skal være anordnet og plassert slik at jordledninger og tilkopling av disse uten videre er lett tilgjengeligeogså etter at montasjen er utført. Se § 1 24 1 .4Håndtak, ratt m.v.Håndtak, ratt m.v. skal ha permanent forbindelse til jordeller være spesielt isolert fra andre ledende deler på tavlen.§1651HOVEDTAVLER - PLASSERING AV BRYTERUTSTYRBryterutstyr skal være slik plassert at lysbuer som kan oppstå ved koplinger, ikke kan forårsake kortslutninger.§1653HOVEDTAVLER - INSTRUMENTER1Måleområde og nøyaktighetInstrumenter skal ha nominell nøyaktighet minst 2,5%. Instrumenters skalaområde skal være avpasset for bruken i detenkelte tilfelle.Amperemetre og wattmetre skal ha øvre skalagrense minst130% av kursens fullastverdi. For generatorer som drives iparallell, skal instrumentene ha skala for avlesning av returstrøm eller - effekt tilsvarende minst 15% av kursens fullastmerkeverdi.Voltmetre skal ha øvre skalagrense minst 120% av merkespenning.Frekvensmetre skal ha skalaområde minst ± 8% av nominell frekvens.Skalaene på amperemetre, wattmetre og voltmetre som kreves i henhold til disse forskrifter skal ha rød strek ved merkeverdi.154

Instrumenter skal ha effektiv skjerming som minsker feilforårsaket av induksjon.2Instrumenter for likestrømsgeneratorerHver likestrømgenerator skal på tavlen ha:1 amperemetre, for kompoundviklede generatorer innkoplet i motsatt pol av serieviklingen.1 voltmeter. For generatorer som drives i parallell, kanistedenfor 1 voltmeter for hver generator nyttes 2 voltmetre, hvorav det ene må være fast tilkoplet samleskinne ogdet annet med hjelp av vender må kunne tilkoples de forskjellige generatorer.3Instrumenter for vekselstrømsgeneratorHver vekselstrømgenerator skal på tavlen ha:1 amperemeter i hver fase, eller 1 amperemeter med vender for innkopling i hver fase.1 wattmeter som viser den virkelige 3-fasebelastning. I3-fase, 3-ledersystem med isolert nullpunkt kan brukes1-fase forbindelse, forutsatt at belastningsfordelingenunder normale forhold ikke gir mer enn 5% übalanse, referert til fullast. For generatorer mindre enn 50 kVA oggeneratorer som ikke kan drives i parallell, kan wattmetersløyfes.1 frekvensmeter.1 voltmeter.For generatorer som drives i parallell, kan istedenfor 1 frekvensmeter for hver generator, brukes 2 frekvensmetere.Det ene må være fast tilkoplet samleskinnene og det annetmå ved hjelp av vender kunne tilkoples de forskjellige generatorer.4Instrumenter for vekselstrømsgeneratorer som skal kunnedrives i parallellFor vekselstrørngeneratorer som kan drives i parallell, skaidet være 2 uavhengige sett innretninger for indikering av155

synkronisering, hvorav minst det ene sett skal være synkroniseringslamper.5Sekundære fordelingsystemHvert sekundært fordelingssystem skal ha:1 amperemeter.1 voltmeter.6Utstyr for kontroll av isolasjonstilstandenI hvert primært og sekundært isolert fordelingssystem skaldet være installert utstyr for kontinuerlig isolasjonsovervåking med alarm.Den sirkulerende strøm skal ikke overstige 30 mA under demest ugunstigste forhold.7LandtilkoplingskursOm landtilkoplingskurs, se § 1 6 1 9.8NødstrømkilderOm nødstrømkilder, se avsnitt 1 5.§1657HOVEDTAVLER - INNSTILLINGSUTSTYRBetjeningsutstyr for spenningsregulering av likestrømgeneratorer og betjeningsutstyr for innstilling av turtall for drivmaskiner for generatorer, unntatt fremdriftsmaskiner, skalvære plassert på hovedtavlens front. Bestemmelsene i§ 1648.3 gjelder tilsvarende.§ 1658 HOVEDTAVLER-SPENNINGSPRØVERAlle hovedtavler skal være spenningsprøvet. Med mindreannet er angitt i de lEC normer som gjelder for det aktuelleutstyret skal følgende prøvespenninger benyttes:500 V for utstyr med merkespenning under 60 V1561000 V pluss to ganger merkespenningen for utstyr medmerkespenning over 60 V

§1659Prøven skal vare i 1 min. ved den angitte prøvespenningenog frekvensen skal ligge mellom 25 og 100 Hz. Deler avutstyr som inngår i bryter- og kontrollutstyr, men for hvilkedet er angitt lavere prøvespenning enn i de ovenfor spesifiserte normer (f.eks. elektroniske komponenter), kan frakoples under prøven og prøves separat med den anbefalte lavereprøvespenningen. Slik separat prøving av komponenterkreves ikke for komponenter hvor høyspenningsprøve blirutført som rutine ved produksjonen.NØDTAVLERFor nødtavler gjelder kravene for hovedtavler, se dog§ 1621.3.§1661FORDELINGSTAVLER1Større fordelingstavler. Konstruksjon. PlasseringFor konstruksjon og plassering av større fordelingstavlergjelder kravene for hovedtavler.2Andre fordelingstavlerAndre fordelingstavler skal være plassert lett tilgjengelig.De skal ha kapsling som svarer til forholdene på stedet.3Utstyr som skal kunne betjenes. TilgjengelighetDeler som skal kunne betjenes under normal bruk, skal væreplassert på tavlens front eller lett tilgjengelig bak hengsletefrontdører.Når slike deler er plassert bak frontdører, skal uisolertespenningsførende deler være beskyttet mot tilfelding berøring med faste deksler av minst selvslukkende materiale somtilfredsstiller kravene til kapslingsgrad IP 20.4DørerFordelingstavlers dører skal være låsbare, og skal holdes låst,når tavlene normalt er tilgjengelige for uvedkommende.5AtskillelseSamme fordelingstavle skal ikke ha mer enn 1 tilførselskurs157

med mindre det er skillevegg av selvslukkende materialemellom systemene. En slik skillevegg skal være slik utført aten lysbue ikke forplanter seg til andre deler av anlegget.6FråkoplingDersom 1 kurs strømforsyner flere fordelingstavler, skalhver av disse kunne frakoples kursen med bryter i tavlen.Deler i tavlen som forblir spenningsførende etter fråkoplingen, skal være beskyttet mot tilfeldig berøring med fast avskjerming av minst selvslukkende materiale som tilfredsstiller kravene til kapslingsgrad IP 1 0.7Øvrige bestemmelserFor øvrig gjelder kravene til hovedtavler så langt de kanfinne anvendelse, se §§ 1641-1657.§1665LANTERNEKONTROLLTAVLER1HovedlanternerElektriske topplanterner, sidelanterner, akterlanterner, ankerlanterne(r) og lanterner for skip som ikke er under kommando skal med egen kurs for hver lanterne være tilkopletegen tavle - lanternekontrolltavle -, når dette er foreskreveti Den norske skipskontrolls regler. Denne tavle skal ikkebrukes for andre formål. Andre lanterner som er forskreveti Den norske skipskontrolls regler, kan dog være tilkoplet.2ReservelanternerElektriske reserve topplanterner, sidelanterner, akterlanterner, ankerlanterne(r) og lanterner for skip som ikke er underkommando, skal med egen kurs for hver lanterne være tilkoplet egen tavle - lanternekontrolltavle - når dette er foreskrevet i Den norske skipskontrolls regler. Denne tavle skalikke brukes for andre formål.3Merking158De 2 lanternekontrolltavler i h.h.t. .1 og .2 skal være merkethhv. 'hovedlanterner' og 'reservelanterner' eller ha annenlikeverdig merking.

4 Tilførsel til hovedkontrollerLanternekontrolltavlen under . 1 skal ha 2 tilførselskursr frahovedtavlen. Når skipet har nødstrømkilde, kan den enetilførselskurs gå via nødtavle. Tilførselskursene kan føres viafordelingstavler. I lanternekontrolltavlen skal disse kursrvære tilkoplet en vender.5 Tilførsel til reservekontrollerLanternekontrolltavlen under .2 skal ha egen tilførselskursfra nødtavlen eller fra eget batteri som har tilstrekkelig kapasitet for skipets fartsområde. Lanternekontrolltavlen kandessuten ha tilførsel fra annen strømkilde. I lanternekontrolltavlen skal disse tilførselskurser da være tilkoplet envender.6 PlasseringLanternekontrolltavlene under .1 og .2 skal være plassert istyrehuset og slik at de er lett å iaktta for vakthavende.7 AtskillelseLanternekontrolltavlene under .1 og .2 skal være innbyrdeselektrisk atskilt og elektrisk atskilt fra tavler for andre formål. De skal hver for seg ha egne kapslinger av minst selvslukkende materiale. For utførelsen for øvrig gjelder kravene til fordelingstavler, se § 1 66 1 .Veiledning:Kravet om elektrisk atskillelse medfører også at ledningerutenom selve lanternekontrolltavlen, f.eks. i styrepult hvordenne er innmontert, skal være i eget rør eller egen kabelfor hver kurs. Kravet medfører likeledes at koplingsklemmer i slike kurser skal ha egen kapsling av minst selvslukkende materiale i lysbuesikker utførelse.8 Brytere og vernHver lanternekurs skal i tavlen haa. Flerpolt effektbryter, ellerb. Flerpolt sikrings-effektbryter, ellerc. Flerpolt bryter og sikringer i hver isolert fase (pol).159

For disse kursers vern kreves full selektivitet mot tilførselskursene, så vel ved kortslutninger som ved overstrømmer.9VarslingsinnretningerHver lanternekurs skal i tavlen ha automatisk varslingsinnretning som gir synlig og hørbar varsling når lanternen slukner og dersom vernet løser ut når kursen er innkoplet. Innretningen for hørbar varsling skal kunne avstilles når denvarsler en feil, men skal likevel automatisk tre i funksjon forvarsling av annen feil. Den synlige varsling skal være slik atden ikke virker blendende i mørket. Den kan ha utstyr forreduksjon av lysstyrken. Den synlige varsling skal ikke kunne avstilles eller koples ut.Varslingsinnretningen skal være slik utført at feil i den ikkekan føre til at lanterne slukner.10Spesielle krav på skip med to fartsretningerPå skip med 2 fartsretninger og med ett sett lanterner forhver fartsretning skal det være synlig varsling som automatisk viser om riktig lanternesett i forhold til fartsretningener innkoplet.Veiledning:For å unngå sjenerende lys under fart, må innretningforsynlig varsling for det lanternesett som er innkoplet væreplassert bak rormannen - i akterkant av styrehus i forholdtil fartsretningen. Når feil lanternesett er innkoplet vil ensåledes få synlig varsling foran rormannen, slik at hanikke kan unngå å legge merke tilfeil lanterneføring.11TypegodkjenningLanternekontrolltavler skal være typegodkjent, se § 1260.4.Veiledning:Kravet om typegodkjenning gjelder også lanternekontrolltavlerfor spenning under 42 V, dersom skipet i henhold tilDen norske skipskontrolls regler skal ha lanternekontrolltavle.160

AVSNITT 17 BETJENINGS- OG KONTROLLUTSTYR FORMOTORER OG ANDRE FORBRUKERE§1701 BETJENINGSUTSTYR FOR MOTORER1 Inn- og utkoplingHver motor skal ha egen:a. Flerpolt effektbryter, ellerb. Flerpolt sikrings-effektbryter, ellerc. Flerpolt kontaktor.For motorer ikke større enn 1,0 kW, kreves kun flerpoltbryter..2 FraskillelseHver motor og dens betjeningsutstyr skal enkeltvis kunnefraskilles tilførselskursen ved hjelp av:a. Flerpolt skillebryter ved betjeningsutstyret, ellerb. Kursbryterutstyret på tavlen, ellerc. KurssikringeneBryterutstyret under a. og b. skal være låsbart, eller skalkunne sikres på annen måte, og når nødvendig holdes låsteller sikret i utkoplet stilling hvis de er slik plassert at deikke kan holdes under kontroli ved arbeid på motoren ogdens betjeningsutstyr.6 Elektriske anlegg 161

3Motorer som tjener mindre viktige formål og som har tilførsel fra en fordelingstavle, kan dog ha felles fraskilling. Bryterutstyret eller sikringene i tilførselskursen til tavlen kanbrukes for fraskillingen. Bryterutstyr som brukes for detteformål skal være låsbart, og når nødvendig holdes låst iutkoplet stilling.KapslingBetjeningsutstyr for hver enkelt motor skal ha egen kapsling.Betjeningsutstyret for motorer som tjener samme viktigeformål, kan i stedet for egen kapsling være anbrakt i hovedtavleceller eller fordelingstavler, men ikke i samme celle eller samme fordelingstavle.Betjeningsutstyret for motorer som tjener andre formål, kandog være plassert i felles kapsling eller tavle når følgendevilkår er oppfylt:a. Utstyret for den enkelte motor er atskilt, også fra annetstrømførende utstyr inklusive strømførende skinner,med egne skillevegger av minst selvslukkende materiale. Arrangementet skal være slik at vedlikehold og reparasjoner på utstyret for en motor, når dette er fraskiltmens de øvrige står under spenning, kan foretas utenfare.Disse krav gjelder dog ikke utstyret for mindre viktigeforbrukere, når dette er anbragt i felles kapsling ellerfordelingstavle og har felles fraskilling som angitt under.2.b. I hovedtavle skal utstyret være plassert i egne celler ellerdeler av celler, atskilt fra andre deler med skilleveggerav minst selvslukkende materiale. Arrangementet skalvære slik at lysbuer som oppstår ved kortslutning i enstarter, ikke kan forplante seg til samleskinnene.c. Når utstyret er plassert i forskjellige hovedtavleceller, ihenhold til foranstående, skal disse celler være atskiltfra hverandre med lysbuesikre skillevegger av minstselvslukkende materiale.Veiledning:162Bestemmelsenforhindrer ikke at styrestrømbrytere og

45signallamper kan være plassert i samme felleskapsling,f.eks. kontrollpult. Se også §162 1.8.StartMotorers startmåte skal være slik at spennings- og frekvensvariasjoner begrenses til det tillatelige, se §§ 1 306-1 307.Automatisk styringFor motorer som styres automatisk skal inn- og utkoplingikke skje ved styreorganet innkoplet direkte i hovedstrømkursen. Dette gjelder dog ikke motorer som ikke er størreenn 1 kW.6Dublerte motorer for viktige formålBetjeningskurser for motorer som er dublert for sammeviktige formål, skal være innbyrdes atskilt og ikke ha felleskapsling. Dog tillates felles styreorgan for slike motorer nårbare 1 av disse er i drift ad gangen. Utstyr som er felles forslike motorer, skal ha egen kapsling, og utførelsen skal væreslik at bare betjeningsutstyret for den motor som er i drift,får spenning over den felles styrestrømkurs. Startapparatetfor den motor som ikke er i drift, kan dog ha spenning overden felles styrestrømkurs, såfremt denne spenning kan frakoples ved bryter plassert i kapslingen for det utstyr som erfelles.7Startapparatene skal kunne betjenes hver for segØvrige bestemmelserFor betjenings- og kontrollutstyr for motorer gjelder forøvrig kravene for fordelingstavler så langt de kan finneanvendelse, se § 1661.§1705VERN FOR MOTORER1GenereltMotorer skal ha vern mot overstrøm, kortslutning og underspenning.Vernet skal være slik at motoren ikke utillatelig oppvarmes.163

Dog kan:overstrømvern sløyfes for motorer som tjener viktige formål når disse er dublert og har alarm for overstrøm. Omstyremaskiner, se § 1711.underspenningsvern sløyfes for motorer ikke større enn 1kW.for motorer ikke større enn 1 kW kan unntaksvis ogsåoverstrømvern sløyfes etter tillatelse fra Elektrisitetstilsynet.Veiledning:Forutsetningen for at Elektrisitetstilsynet kan tillate atoverstrømvern sløyfesfor motorer ikke større enn 1 kW vilvære:Motoren må arbeide under stadig tilsyn.Motoren må ikke komme inn under kategorien viktigeforbrukere.Overbelastning og eventuelt havari av motor må ikkemedføre brann- og berøringsfare eller på annen måtepåføre skade på omgivelser.De motorer det her er tenkt på er motorerfor smergelskiver, små boremaskiner, håndverktøy og tilsvarende.2Overstrømvernets utførelseVernet mot overstrøm skal være:a. Overstrømrele i hver isolert fase (pol), ellerb. temperaturfølere i motorviklingene med tilhørende utstyr som gir likeverdig vern av motoren, ellerc. annet likeverdig godkjent utstyr.For likestrømmotorer kan dog brukes rele i bare 1 pol.Overstrømvernet i tavlen kan da ikke sløyfes, se § 1 62 1 .4.164

3Innstilling av overstrømvernOverstrømreleer skal vanligvis være innstillbare innenfor90%- 1 10% av motorens merkestrøm. De skal ha tidsforsinkelse tilpasset motorens startstrøm. Overstrømreleer skal hamanuell tilbakestilling. Om innstilling av motorvern se§1885.4Veiledning:Det kan i visse tilfelle være hensiktsmessig å innstille vernet etter den aktuelle belastningsstrømfor å hindre at detutstyr motoren driver blir ødelagt.Kortslutningsvernets utførelseVernet mot kortslutning skal være:a. Sikringer i hver isolert fase (pol), eller,ta.flerpolt effektbryter, eller§170851c. flerpolt sikrings-effektbryter.UnderspenningsvernUnderspenningsvern skal ikke utelukke tilsiktet automatiskgjeninnkopling når spenningen kommer tilbake etter spenningsbrudd. Arrangementet skal være slik at den totale startstrøm fra motorer som har automatisk gjeninnkopling, ikkefører til utillatelig spenningsfall eller overstrøm.NØDSTOPPUtstyr for nødstopp utenfor maskinrom og kjeleromMotorer for følgende skal ha bryterutstyr for nødstopp anbragt lett tilgjengelig utenfor maskin- og kjelerom:Brennoljepumper, herunder transferpumper.Brennoljeseparatorer.Kjøleoljepumper for brennoljeventiler.Vifter for kjeler.Ventiiasjonsvifter for maskin- og kjelerom165

Ventilasjonsvifter under .2.2 Utstyr for nødstopp på broMotorer for følgende skal i tillegg til nødstopp under. 1bryterutstyr for nødstopp anbragt på broen:haVentilasjonsvifter for innredningen.Ventilasjonsvifter for bysser.Ventilasjonsvifter for lasterom.Ventilasjonsvifter for bildekk.Bryterutstyr for nødstopp på broen kan dog sløyfes når betjeningsbryterne er anbragt der.3 Nødstopp for pumper og vifter for oljefyringsanleggMotorer for oljepumper og vifter for oljefyringsanlegg plassert andre steder enn i maskin- og kjelerom skal ha bryterutstyr for nødstopp anbragt lett tilgjengelig utenfor vedkommende rom.Veiledning:Kravet i .1 og .3 om at bryterutstyrfor nødstopp skal væreplassert lett tilgjengelig, innebærer at det ved plasseringenmå tas hensyn til skipets størrelse og type, bemanningsforhold m. v.Kravet kan i visse tilfelle medføre at detfor samme motormå være bryterutstyrfor nødstopp plassert forskjellige steder.4 Arrangement for nødstoppArrangementet skal være slik at en ikke behøver å stoppeflere forbrukere enn det som er nødvendig i det aktuellenødstilfelle.5 Merking. Sikring mot utidig bruk.Bryterutstyr for nødstopp skal ha særlig iøynefallende merking. Det skal være sikret mot betjening i utide.166

§1711STYREMASKINER - BETJENINGS- OG OVERVÅ-KINGSUTSTYR. VERN1GenereltStyremaskinmotorer skal ha betjeningsutstyr og vern i samsvar med §§ 1 701 og 1 705, med følgende unntak:Overstrømvern skal ikke være anordnet.For motorer hvor direkte innkopling kan tillates i henholdtil § 1 70 1 .5, kan startapparatet være flerpolt bryter.Veiledning:Kravet om at overstrømvern ikke skal være anordet, medfører at sikringer som kortslutningsvern må ha merkestrøm minst 2 ganger motorenes merkestrøm. Tilsvarendegjelder, med effektbrytere som kortslutningsvern, at overstrømreleet har innstilt utløsestrøm minst 2 ganger motorens merkestrøm.2Arrangement for betjeningsutstyr. PlasseringStyremaskinmotorer skal kunne betjenes fra maskinrommetog fra broen.Arrangementet skal være slik at motorene kan startes ogstoppes uavhengig fra hvert av betjeningsstedene.3SpenningssviktBetjeningsutstyret skal være slik at motorene automatisk fårspenning når spenningen kommer tilbake etter spenningssvikt, forutsatt at det ikke er foretatt utkopling.Veiledning:Se veiledning til§ 1625.2 vedrørende SOLAS-krav til automatisk innkopling av reserve krafttilførsel til styremaskinfor visse størrelser og typer av skip.4OvervåkingsutstyrHver styremaskinmotor skal vanligvis ha følgende overvåkingsutstyr i maskinrommet, på broen lett å iaktta for vakt167

havende, og ved andre betjeningssteder:Synlig signal - grønt - som viser at motoren er igang.Synlig signal - rødt - og hørbart signal, ved overstrøm,spenningssvikt, for trefasemotorer også fasebrudd, somoppstår når motoren er i gang.Den hørbare varsling skal kunne avstilles når den varsler enfeil, men skal likevel automatisk tre i funksjon for varslingav annen feil. Strømtilførselen til innretning for synlige signal som skal varsle feil og til den hørbare varsling, skal væreuavhengig av strømtilførselen til styremaskinmotoren.Varslingsinnretningen skal være slik utført at feil i den ikkekan føre til at motoren kan falle ut.Innretning for synlig signal kan ha utstyr for reduksjon avlysstyrken. Den synlige varsling skal ikke kunne avstilleseller koples ut.§1714STYREMASKINER -STEMERVeiledning:KURSER FOR KONTROLLSYDe følgende bestemmelser er basert på SOLAS 1974 medsenere endringer og tillegg, med enkelte norske tilleggskrav.SOLAS krever i utgangspunktet at det skal være en hovedstyremaskin og en reservestyremaskin, bortsett fra at reservestyremaskin kan sløyfes når hovedstyremaskinen harto identiske kraftenheter, og oppfyller nærmere angittekrav. For tankskip gjelder visse tilleggskrav.168Styremaskinkontroll (dvs. for manøvrering av roret) skalvære a nordn etfor:- for hovedstyremaskin både på broen og i styremaskinrommet;der det er hovedstyremaskin med to identiske kraftenheter og reservestyremaskin ikke kreves, i form av touavhengige kontrollsystemer som begge kan betjenesfrabroen ( med visse unntak for hydrauliske 'telemotorsystemer').Reservestyremaskin skal kunne betjenes fra styremaskin-

ommet; dersom den er maskindrevet skal den også kunnebetjenesfra broen og skal være uavhengig av kontrollsystemetfor hoved- styremaskinen.Kontrollsystemer kan være elektriske eller drevet på annenmåte. De følgende bestemmelser gjelderfor elektriske systemer.1KrafttilførselHvert elektrisk kontrollsystem skal forsynes over egen kursavgrenet fra hovedkursen til vedkommende styremaskinmotor på et punkt i styremaskinrommet, eller direkte frasamleskinnene i den tavlen som hovedkursen kommer fraog på et punkt ved siden av bryterutstyret for hovedkursen.Hver kurs skal bare ha kortslutningsvern (ikke overstrømvern).Hvor SOLAS krever automatisk innkopling av reserve krafttilførsel til styremaskin ( jfr. 1625.2, Veiledning), gjelderdette også for kontrollsystemet.23Utstyr for innkoplingHvert system skal kunne settes i drift fra broen.Utstyr for fråkoplingFor hvert system som kan betjenes fra broen skal det i styremaskinrommet være utstyr for fråkopling av forbindelsenmellom broen og den styremaskin som kursen betjener.Når det er flere styremaskinkontrollere som har betjeningskurser avgrenet fra hovedstyrekontrolleren, skal hver slikkurs kunne koples fra med flerpolt bryter på hovedstyrekontrolleren.4Automatiske styrekontrollere skal kunne frakoples hvis enfeil i det automatiske system kan sette manuell styrekontrollut av funksjon.AdskillelseKabler for forskjellige systemer ska! holdes adskilt som spesifisert for styremaskinkurser i § 1 625.2.169

Utstyret for forskjellige systemer skal holdes adskilt medegne kapslinger. Dette innebærer dog ikke krav om dublering av styreratt eller -spak.5OvervåkingsutstyrVed styrekontrolleren på broen skal det være:Synlig grønt signal som viser når systemet er klart til drift.Synlig rødt signal og hørbart signal som varsler ved svikti strømtilførselen til systemet.Innretning for synlig signal kan ha utstyr for reduksjon avlysstyrken.Akustisk signal skal ha avstilling som spesifisert i § 171 1.4for overvåking av styremaskinmotor-kurser.Hvis det er arrangert flere styrekontrollere, f.eks. på brovingene, skal det være tilsvarende utstyr også ved disse.§1719BETJENINGSKURSERENN MOTORERFOR ANDRE FORBRUKERE1GenereltAndre forbrukere enn motorer skal ha flerpolt bryter. Forfast montert lysutstyr med glødelamper plassert i mer enn 2m avstand fra tilgjengelige jordete deler i tørre rom i innredningen hvor såvel gulvdekke som skott og takpaneler er iisolerende materiale, kan dog være benyttet 1 -polte brytere.2AtskillelseBetjeningsutstyr som har strømtilførsel fra forskjellige kurser, skal vanligvis ikke være anbragt i samme kapsling. Dogtillates tilsvarende unntak som for motorers betjeningsutstyr., se § 1701.3Viktige forbrukereBetjeningskurser for viktige forbrukere skal være utført ettersamme krav som fastsatt for motorers startapparater, se§1701.170

§1720 BETJENING AV UTSTYR I BUNKERS- OG LASTEROMAlle kurser til lys- og kraftutstyr (motorer, varmeapparateretc.) i bunkers- og lasterom skal ha flerpolt bryter plassertutenfor vedkommende rom.171

AVSNITT 18. KABLER OG LEDNINGER§1801GODKJENNING1Fabrikat og typeKabler og ledninger skal være av fabrikat og typer som ergodkjent av NVE for bruk ombord i skip.2NormerGodkjenning av kabler for fast forlegging og 1 -leder ledninger skjer vanligvis på grunnlag av spesifikasjonene i lECPublikasjon 92-3 (1965) med senere endringer og tillegg, sedog§§ 1805 og 1811.Godkjenning av bevegelige ledninger skjer vanligvis pågrunnlag av CEE-spesifikasjoner.Veiledning:Temperaturklasser, typebetegnelserfor isolasjonsmaterialer m.v. i avsnitt 18 er i samsvar med lEC Publication92-3 (1965) med senere endringer og tillegg.§1805LEDERELedere skal være av kopper og skal være flertrådede ellermangetrådede. Massive ledere tillates dog for mineralisolerte kabler. For forbindelser internt i apparater og utstyr kanElektrisitetstilsynet tillate bruk av massive ledere etter vurdering i det enkelte tilfelle, forutsatt at de er festet tilfredsstillende slik at muligheten for brudd ved vibrasjoner ikkeer tilstede.172

§1807KLASSIFISERING AV ISOLASJONSMATERIALERInnen følgende temperturklasser kan følgende materialerbrukes:60°C: Polyvinylklorid (PVC), type V 60.75°C: Polyvinylklorid (PVC), type V 75.80°C: Butylgummi, type B 80.85°C: Etylen-propylen-gummi (EPM, EPDM), type E 85.Tverrbundet polyetylen (PEX), type R 85.95°C: Silikongummi, type S 95.Mineralisolasjon, type M 95 (se § 1 8 1 6).§1811BESKYTTELSESKAPPER, SKJERM, OMFLETTINGELLER ARMERING1TemperaturklasserInnen følgende temperaturklasser kan følgende materialerbrukes:60°C: Polyvinylklorid (PVC), type SV 1 .85°C: Polyvinylklorid (PVC), type SV 2.Polykloropren (PCP), type SP 1 .Klorsulfonert polyetylen (CSP), type SH 195°C: Silikongummi, type S 95.Alle temperaturklasser:BlyKobberMetallskjerm, -omfletting, -kappe og -armering2KonstruksjonKabler skal utenpå felleskappen vanligvis ha beskyttelseskappe av ikke metallisk materiale. Denne beskyttelseskappe skal ligge utenpå eventuell skjerm, omfletting, kappe ellerarmering av metall.For mineralisolerte kabler kreves bare ytre korrosjonsbekyttende kappe når de er montert på underlag hvor det ellerskunne oppstå korrosjon mellom kabel og underlag.173

§1812MERKINGPå kablers beskyttelseskappe skal være merking som angirfabrikat, typebetegnelse, dimensjon og merkespenning.§18131 -LEDER LEDNINGER§1816§183117412312Isolasjonsmaterialet skal være minst selvslukkende, se§1185.MINERALISOLERTE KABLERGenereltFor forhold som ikke dekkes av spesifikasjoner i denneparagraf eller i lEC-publikasjon 92-3 (1965) med senereendringer og tillegg, gjelder vedkommende lEC rekommendasjoner eller tilsvarende nasjonale bestemmelser for mineralisolerte kabler.LedertverrsnittStørste tillatte ledertverrsnitt er 1 30 mm (0,2 sq in).IsolasjonstykkelseMinste tillatte gjennomsnittlige isolasjonstykkelse er:For kabler med merkespenning 250 V: 1 ,0 mm.For kabler med merkespenning 750 V: 1,5 mm.KABLERS OG LEDNINGERS BRUKSOMRÅDERGenereltKabler og ledninger skal installeres og brukes på slik måteat de ikke utsettes for større påkjenninger enn de er beregnetfor.Kabler for fast forleggingVanlige bruksområder for kabler og ledninger for fast forlegning er som følger, men med de ytterligere begrensningersom er fastsatt i §§ 1835, 1837, 1843:a. 1 -leder ledninger: Tavlemontasje. Forlegning i rør i

tørre rom i innredningen når systemspenningen ikke erover 250 V.b. Kabler med isolasjon type V 60: Tørre rom i innredningen og i likeverdige rom.c. Kabler med isolasjon type V 75, B 80, E 85, R 85, S 95,M 95: Overalt om bord.3Bevegelig ledningVanlige bruksområder for bevegelige ledninger er som følger, men med de ytterligere begrensninger som er fastsatt i§§1835,1837,1840:a. Slitesterk, oljebestandig, gummiisolert ledning ellerbedre: Overalt om bord hvor bevegelige ledninger ertillatt.Veiledning:Slitesterk oljebestandig gummiisolert ledning kan væreHO7RN-F tilsvarende NMHVO.b. Middelsterk gummiisolert ledning eller bedre: I innredningen og likeverdige rom.Veiledning:Middelsterk gummiisolert ledning kan være HOSRR-Ftilsvarende NMH.c. Lett plastisolert bevegelig ledning eller bedre, rund utførelse: I tørre rom i innredningen og likeverdige rom.Veiledning:Lett plastisolert bevegelig ledning, rund utførelse, er ledning utført i henhold til CEE (13) 52. Norsk typebetegnelse.PLH4MerkespenningKabler og ledninger skal ha merkespenning ikke lavere ennkursens systemspenning.175

5LedertverrsnittMinste tillatte ledertverrsnitt er 1,5 mm 2 , med følgendeunntak.Interne koplingsledninger i apparattavler og lignende kanha tverrsnitt 1,0 mm2 .For skip som bygges i utlandet tillates det minste ledertverrsnitt som er vanlig i vedkommende land, dog ikkemindre enn 1,0 mm 2 . Tilsvarende gjelder også for skipsom repareres i utlandet, forutsatt at det passer med detøvrige anlegg om bord.Bevegelige ledninger for flyttbare forbrukere og interneledninger i lysarmaturer og utstyr kan ha tverrsnitt 0,75mm 2. Forbrukerens merkestrøm skal da ikke være størreenn 6 A og kursen skal ikke ha større sikringer enn 16Aeller tilsvarende vern.60 V kabler til kontroll- og instrumenteringsutstyr kan haledertverrsnitt minst 0,5 mm 2 .6Adskillelse av kurserKurser som hver for seg har eget kortslutnings- eller overstrømvern i henhold til § 1621, skal ikke være ført i felleskabel eller i felles rør.Dog kan betjeningskurs som er avgrenet fra sin hovedkurs,være ført i samme kabel, bevegelig ledning eller rør somhovedkursen. Lederne skal da være merket på slik måte atforveksling ikke kan skje.7Adskillelse av svakstrøms- og sterkstrømskurser og kursermed forskjellige spenninger og strømarter.Kurser for sterkstrøm og svakstrøm, forskjellige spenningereller strømarter skal ikke være ført i felles kabel, felles bevegelig ledning eller felles rør.176Dog kan i særlige tilfelle, etter avgjørelse av Elektrisitetstilsynet, tillates at kurser for sterkstrøm og svakstrøm for styre-, måle- og signalkretser med forskjellige spenninger ellerstrømarter er ført i felles kabel, felles bevegelig ledning elleri felles rør. Forutsetningen er at også ledere for svakstrøm

fyller kravene til isolerte ledere for sterkstrøm. Lederne skalvære merket på slik måte at forveksling ikke kan skje.Veiledning:Slike særlige tilfelle kan blant annet være installasjonerforheiser.§1835BEGRENSNINGER I BRUKSOMRÅDER I FORBINDELSE MED TEMPERATURKLASSER1Valg av temperaturklasse i forhold til omgivelsestemperaturKablers og ledningers temperaturklasse skal være minst1 0°Chøyere enn omgivelsestemperaturen.2Brennbart underlagKabler og ledninger i temperaturklasser over 85°C tillatesikke montert på brennbart underlag. Kabler og ledningerskal ikke i noe tilfelle kunne gi underlag og nærliggendebrennbare materialer høyere temperaturer enn 80°C.Veiledning:For slike kabler og ledninger må brukes koplingsutstyrsom er beregnetfor tilsvarende temperaturer.§1837BEGRENSNINGER I BRUKSOMRÅDER I FORBINDELSE MED ISOLASJONSMATERIALER1Termiske påkjenninger ved kortslutningLedertverrsnittet må være tilstrekkelig stort til å forhindreat isolasjonen skades av de temperaturer som kan forårsakesav kortslutningsstrømmer.Veiledning:IEC-publikasjon 502 (1983) angir følgende maksimalttillatte ledertemperaturer ved kortslutninger av maksimalt5 sekunders varighet:For lederisolasjon av PVC:For lederisolasjon av EPM og PEX:160PC25(TC177

2Spesielle krav til kabler med isolasjon eller kappe av PVCKabler og ledninger med isolasjon og/eller felles kappe avPVC tillates ikke hvor temperaturen vanligvis er - 20°C ellerlavere.Slike kabler tillates heller ikke over ekspansjonsbøyer pååpne dekk.3Begrensninger. Mekanisk styrkeFor silikon-gummiisolerte kabler og ledninger skal tas spesielt hensyn til at de har liten mekanisk styrke.§1840BEVEGELIGE LEDNINGER1GenereltBruken av bevegelige ledninger skal begrenses til det høystnødvendige, og de skal være så korte som mulig.Ledningene skal være tilkoplet i det rom hvor utstyret brukes.Veiledning:2Kravene medfører at det vanligvis må være installert stikkontakt i hvert rom, og at stikkontakter må være installertved de steder hvor det må regnes med atflyttbart utstyr vilbli brukt. Kravene medfører også at bruken av skjøteledninger må begrenses mest mulig.TilkoplingBevegelige ledninger skal være festet til utstyr og plugg påslik godkjent måte at kontaktforbindelsen ikke blir utsatt forstrekk eller vridning.3Ledninger skal ha isolerende forsterkning ved innføring iapparatkontakter og utstyr som kan beveges under bruken.Jordleder178Utstyr som er tilknyttet med bevegelig ledning og som kreves jordet, skal ha jording gjennom egen jordleder i ledningen.

4SkjøterLedningsskjøter uten godkjente skjøtekontakter er ikke tillatt.5Overgang fra fast installasjon til bevegelig ledningOvergang fra fast installasjon til bevegelig ledning skal væremed stikkontakt og plugg.Dog kan Elektrisitetstilsynet i spesielle tilfelle tillate annentilkoplingsmåte.6BelastningFor belastning av bevegelige ledninger gjelder bestemmelsenei§ 1881.§1841PARALLELLKOPLING AV KABLER OG LEDNINGER1GenereltKabler og ledninger kan være parallellkoplet når:De har samme ledertverrsnitt.Ledertverrsnittet er 1 0 mm 2 eller større.De har samme lengde.De er av samme type.De har felles vern.2SkjotingSkjoting av parallellkoplede kabler og ledninger er ikke tillatt med mindre Elektrisitetstilsynet har gitt særskilt tillatelse.3ForleggingParallellkoplede 1 -leder kabler skal være forlagt tett sammen, dog slik at nødvendig ventilasjon oppnås. Om parallellkopling av 1 -leder kabler i anlegg for vekselstrøm og likerettet vekselstrøm se §§ 1 843 og 1 845.179

45Bevegelig ledningParallellkopling av bevegelige ledninger er ikke tillatt.Bruk av flerleder kabel2-, 3- og 4-leder kabel kan, når lederne har samme tverrsnittbrukes som 1 -leder kabel. Lederne skal i begge ender avkabelen være varig sammenkoplet. Tilsvarende kan 4-lederkabel brukes som 2-leder kabel.§18421JORDING AV KABELSKJERMER MV.Generelle bestemmelserKablers ledende kappe, armering, omfletting eller skjermskal være jordet. Jording skal foretas i begge ender av kabelen unntatt i avsluttende grenledninger der jording i en ende(tilførselsenden) er tilstrekkelig.Dessuten er jording i en ende tillatt i installasjoner hvor deter nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker(kontroll- og instrumenteringskabler, mineralisolerte kabler,egensikre kretser etc).23Metallskjermer på en-leder vekselstrømskabler og en-lederlikestrømskabler med rippel over 10% skal bare jordes i enende, se §§1843 og 1845.Jordleders dimensjoneringJordledere for kabelskjermer skal ha tverrsnitt i samsvarmed kablenes merkestrøm, se § 1238.5, eller minst sammetverrsnitt som selve kabelskjermen.Jording gjennom festeklammer.Kabelskjermer uten ytre isolerende kappe kan betraktes somjordet dersom kablene er festet med metallklammer.Metallklammerne må være festet rundt kabelskjermene ogtil skroget og må danne god ledende forbindelse mellomkabelskjerm og skrog. Metallklammerne må være korrosjonsbestandige.180 Jording gjennom nipler180

Kabelskjermer kan jordes via nipler som er beregnet fordette og slik konstruert at de sikrer en god jordforbindelse.Niplene må være solid festet til og i god kontakt med enmetallkapsling som erjordet i samsvar med disse forskrifter.5Jording av metallrør og -kanalerMetallrør og -kanaler for kabler og ledninger skal være jordet. Metallrør og -kanaler for kabler og ledninger kan betraktes som jordet når de er skrudd inn i metallkapslinger, ellerer festet med muttere på begge sider av veggen av metallkapslingen, forutsatt at kontaktflatene er rene og fri for rustog maling. Metallkapslingene må være jordet i henhold tildisse forskrifter.Metallrør og -kanaler for kabler og ledninger kan også jordessom beskrevet i pkt .3.6SkjøterAlle skjøter i metrallrør og -kanaler og i kabelskjermer skalvære solide og korrosjonsbeskyttet.§1843SPESIELLE BESTEMMELSER FOR VEKSELSTRØMSANLEGG1ForleggingVanligvis skal alle strømførende ledere ligge under felleskappe eller i felles rør.2Nøytralleders dimensjoneringNøytralleder skal ha tilstrekkelig tverrsnitt til at det vedenpolet kortslutning flyter så stor strøm at utkopling oppnåsinnen 1 sekund, og til at den ikke antar høyere temperaturenn tillatt for lednigstypen og omgivelsene ved normal belastning og kortslutning.Tverrsnittet skal dog ikke være mindre enn faseledertverrsnittet for tverrsnitt 1 6 mm 2 og mindre. For større tverrsnittskal nøytrallederens tverrsnitt være minst 50% av faselederens, dog ikke mindre enn 1 6 mm 2 .Nøytraiieder skal ha entydig fargemerking overalt hvor dener tilgjengelig i tavler, bokser, koplingsrom m.v.181

3Bruk av en-leder kabel i vekselstrømsanleggI vekselstrømsanlegg skal det vanligvis ikke nyttes en-lederkabel. Dersom spesielle hensyn gjør det nødvendig å nytteen-leder kabler i kurser for strømmer over 20 A må følgendevilkår være tilfredsstilt:Kablene skal ikke ha omfletting eller armering av magnetisk materiale. Kablers ledende skjerm, kappe cl. skalvære jordet i bare en ende.Kabler i samme kurs skal være forlagt slik at kabelbuntenikke deles av noe magnetisk materiale. De må ligge underfelles klammer eller i felles rør. Kabelgjennomføringer skalvære av umagnetisk materiale dersom samtlige kabler ikursen ikke ligger sammen i gjennomføringen.For en-leder kabler for strømmer større enn 250 A, der deter nødvendig å forlegge disse nær skott, må avstand mellom kabler og skott være minst 50 mm. Dette krav gjelderdog ikke dersom kabler tilhørende samme kurs er forlagti trekantformasjon.For å utlikne forskjell i impedans i trefase kurser av størrelengde bestående av en-leder kabler, skal for tverrsnitt 1 85mm 2og derover fasene være revolvert for minst hver 1 5meter. Dog gjelder ikke dette for kurser av lengder under30 meter. Alternativt kan kablene være forlagt i trekantformasjon.I kurser som inneholder flere parallellkoplede en-lederkabler pr. fase skal alle kabler føres fram samlet og hasamme tverrsnitt. Videre skal slike kabler være forlagt slikat mest mulig jevn strømfordeling oppnås.Veiledning:182Noen anbefalte forlegningsmåter på horisontalt underlag(kabelbro) eller stående bro er gitt i tabellen nedenfor. RSogT markererfaseledernes innbyrdes plassering. '

Ved beregning av maksimalt tillatt belastningsstrøm forkabelbunten må det i prinsippet tas utgangspunkt i maksimalt tillatt belastningfor delleder med største prosentviseandel av totalstrømmen. For små tverrsnitt og få lederepr. fase vil strømfortrengningen, ved de anbefalte forlegningsmåter, være neglisjerbar. Forstørre tverrsnitt ogflereledere pr. fase bør maksimalt tillatt belastning for helekabelbunten reduseres med 10-15%.§1845SPESIELLE BESTEMMELSER FOR LIKESTRØMSANLEGG FOR RIPPEL OVER 1 0%For anlegg for rippel større enn 10% gjelder bestemmelsenei § 1 843 så langt det kan finnes anvendelse for disse.183

Ved parallellkopling av 1 -leder kabler skal kablene væreforlagt shk at mest mulig jevn strømfordeling oppnås (jfr §,: øøøoøøo©Ved festing av kabel skal klammer av magnetisk materialeomslutte et likt antall + og - ledere:Veiledning:Med rippel forstås i disse forskrifter vekselspenningskomponenter av den likerettede spenningen. Rippel, w, kanberegnes somW= 100 2- i (%)Formfaktoren k er forholdet mellom effektiverdien ogmiddelverdien av den likerettede spenningen:kr V_eff_Um§185118412FORLEGNING AV KABLERTilgjengelighetKabler skal være slik forlagt at de er tilgjengelige se dog 20g. 3.Kabler bak paneler og dekkplaterNar kabler er forlagt bak paneler eller dekkkplater, skal dissevær lett avtagbare. Kablene skal være umiddelbart tilgjengelige når panel eller dekkplater er tatt av.Enkeltkabler til vegglamper, stikkontakter og brytere i tørrerom kan dog være montert bak veggpaneler av ikke brenn-

art materiale uten at disse er lett avtagbare. Slike installasjoner må ikke tildekkes før Elektrisitetstilsynets tillatelse tildet foreligger.Veiledning:Kravet om at paneler eller dekkplater skal være Jett avtagbare' medfører at panelene eller dekkplatene må værehengslet eller festet med skruer slik at de uten videre kantas ned. Slike paneler eller dekkplater bør kunne tas neduten å skade det interiørmessige.3Forlegging i rør eller kanalerKabler kan være forlagt i rør eller kanaler. Rør og kanalerskal være rommelige og skal ha så store bøyningsradier atkabler lett kan trekkes inn og skiftes ut.Summen av kablenes ytre tverrsnitt skal ikke være mer enn40% av rørenes/kanalenes innvendige tverrsnitt. Dette gjelder dog ikke rør med bare 1 kabel.4Forlegging i termisk isolasjonKabler skal ikke være forlagt i eller være dekket av eventuelltermisk isolasjon, men kan være ført korteste vei gjennomslik isolasjon. Dog kan kabler i avsluttende grenledninger tilmindre lyskurser, f. eks. i lugarer, forlegges i slik isolasjondersom det kan dokumenteres at tilfredstillende varmeavledning oppnås.Kabler som er forlagt langs ytterdekk, - skott eller skroget,skal ligge på innsiden av eventuell termisk isolasjon.IVeiledning:Elektrisitetstilsynet vil legge følgende til grunn ved vurdering av slike installasjoner:Installasjonsmetoden kan kun nyttes for avsluttendegrenledninger til lysutstyr etc. i innredningen, sikretmed maksimalt 10 A sikring.Kablene skal ha tverrsnitt minst 1,5 mm og tilfredstilletemperaturklasse 85°C.Det må foreligge realistiske målinger for den aktuelle185l

installasjonsmåte.Kablene skalfortrinnsvis være ført i rør eller kanaler avmetall med metallisk kontakt til skrogfor avledning avvarme.Dersom kabler er forlagt direkte i slik isolasjon, skalkablene væreført korteste vei gjennom isolasjonenf eks.fram til bryter, stikkontakt eller lampepunkt. Forlegningen må utføres med henblikk på åforhindre gjennomspikring.Kabler gjennom termisk isolasjon i kjøle- ogfryserom, måha gjennomføringer som hindrer kondensgjennomslag,f.eks. trevirke eller plast.5Beskyttelse mot varmepåkjenningKabler skal ha betryggende avstand og/eller være betryggende beskyttet mot varmepåkjenninger fra varmekilder somf.eks. kjeler, oppvarmede oljetanker, damp-, eksos og andrevarme rør, se dessuten § 1 835. 1 .Veiledning:Kravet om betryggende avstand vil vanligvis være oppfyltnår avstanden fra vedkommende varmekilde er minst 30cm.6Kabelbroer m.v.Kabelbroer og -stiger, kabelrør og -kanaler skal ikke brukesfor andre formål, f.eks. for føring av vann-, olje-, eller andrerør.Slike rør, rekkverk o.lign. tillates vanligvis ikke som føringsunderlag for kabler.7Beskyttelse mot mekaniske påkjenningerKabler skal være slik forlagt at de ikke blir utsatt for skadelige mekaniske påkjenninger forårsaket av skipets bevegelser,forskjellige lastetilstander, temperaturvariasjoner m.v.186Kabler skal så vidt mulig ikke være forlagt over ekspansjonsåpninger. Hvor slik forlegning ikke kan unngås, skal kablene

være forlagt i sløyfe med bøyningsradius minst 12 gangerytre diameter av største kabel.8Midlertidig forleggingMidlertidig forlegning av kabler mens montasjen pågår, skalvære slik at kablene ikke utsettes for skadelige påkjenninger.9Fellesføring med høyspenningskablerKabler for systemspenninger opp til og med 1 000 V skal ikkebuntes sammen med eller føres gjennom samme rør eller hakoplingspunkter i samme koplingsboks som kabler for høyspenning.10Redusert spenning. AdskillelseVed bruk av redusert spenning i den hensikt å øke personalets sikkerhet ( f. eks. for stikkkontakter i områder hvor deter nødvendig med ekstra sikkerhet mot elektrisk sjokk), måkabler for slik spenning ikke være buntet sammen med ellerført gjennom samme rør som kabler for systemspenningover 500 V. Koplingspunkter for kabler for slik redusertspenning skal ikke være plassert i samme koplingsboks somkabler for høyere spenning.§1855FESTING AV KABLER1GenereltKabler skal være betryggende festet til underlagVeiledning:Kravet om betryggende festing vil vanligvis være oppfyltnår kabelen er klamret somfølger:For kabler ved innføringen i kapslinger og rør når nærmesteklammer er plassert i avstand ikke større enn 10x vedkommende kabels diameter.For kabler for øvrig når avstanden mellom klammerneikke er større enn det som går frem av nedenståendetabell:187

Ytre diameterav kabel, mmMaks. avstand mellom festepunkter, mmKabler uten Kabler med Mineralisolermetallomflet-kobber-, bron- te kabler medting eller ar-se- eller stål- kappe av kob-ber eller rust-mering (også trådomflettingkabler som el. armering fritt stålover opp til bare har blykappe)8 200 250 3008 13 250 300 37013 20 300 350 45020 30 350 400 45030 400 450 4502Krav til klammer m.v.Som festere skal være brukt solide klammer, sadler ellerbånd av korrosjonsbestandig metall eller annet likeverdigmateriale. Dog kan festere i tørre rom i innredningen væreav ikke korrosjonsbestandig metall eller annet minst selvslukkende materiale.For mineralisolerte kabler og for festing til underlag av aluminium skal være brukt festere som ikke kan føre til korrosjon.Veiledning:At det som festere skal være brukt solide klammer elinnebærer bia. at bruk av plaststrips som bærende feste,generelt ikke er tillatt om bord. Dog kan plaststrips nyttestil detteformål internt i tavler og tørre rom i innredningennår forleggingen forøvrig er utført slik at kabelen/ledningen er sikret mot å løsne dersom plastklammer ødelegges.Elektrisitetstilsynet kan vurdere en kombinasjon av matallklammer ogplaststrips.3Skarpe kanter. Deformasjon av kablerKlammer, sadler, bånd og underlag skal ikke ha skarpekanter mot kablene.188

Festere skal ikke forårsake større deformasjon av kablenesytre kappe enn 5% av kabelens ytre diameter.4Festing av klammer m.v.Klammer, sadler og bånd skal være solid festet. På treverk iinnredningen kan brukes spikerskruer.5Midlertidige festere m.v.Midlertidige festere og oppheng for kabler mens montasjenpågår, skal være slik at disse ikke utsetter kablene for skadelige påkjenninger.§1861MEKANISK BESKYTTELSE AV KABLERKabler skal være slik forlagt at de ikke blir utsatt for skadelige mekaniske påkjenninger. Hvor dette ikke kan oppnås vedforlegning som i seg selv gir tilstrekkelig sikkerhet skal kablene ha beskyttelse med:a. Solide deksler av stålplate eller -profiler, ellerb. solide stålrør som kablene er forlagt i.Kabler i lasteromsområdet på åpent dekk og i lasterom skalalltid ha slik beskyttelse.Beskyttelsesdeksler skal ha godstykkelse minst 4 mm. Beskyttelsesrør skal ha godstykkelse minst 2,5 mm.Kabler forlagt på aluminiumsunderlag kan i stedet ha tilsvarende beskyttelse av aluminium. Godstykkelsen skal minstvære 4 mm.§1862INSTALLASJON AV KABLER.HETBRANNBESTANDIGKabler og ledninger, unntatt kabler og ledninger inne i utstyrskal være av minst selvslukkende type. Om bord i passasjerskip, lasteskip og flyttbare bolig- og boreplattformer hvorannet ikke er bestemt, skal kabler være slik installert at deresopprinnelige selvslukkende egenskaper ikke er redusert.For spesielle formål og hvor Sjøfartsdirektoratet stiller spesielle krav til funksjonsdyktighet, skal det være benyttetkabel av brannsikker type.189

Veiledning:Kabler av selvslukkende type skal tilfredstille prøve i henhold til lEC-Publication 332-1 med senere tillegg.Kravet om at kabler skal være av brannsikker type innebærer at kablene skal tilfredstille prøve i henhold til lEC-Publication 331.Kravet om at kabler skal være installert slik at deres opprinnelige selvslukkende egenskaper ikke er redusert ansesoppfylt dersom det benyttes kabler som tilfredstiller kabelbuntprøven i lEC-Publication 332-3 eller det er installertbrann-barrierer (fire-stops) etterfølgende anvisninger:Når det er montert kabler som holder enkeltkabelprøven,men ikke kabelbunt-brannprøven skal det i lukkede ogdelvis lukkede områder, unntatt i lasterom og tunneler ilasteområdet, monteres brann-barrierer:a. For vertikale kabelbuntermed avstand maks. ca to dekkshøyder eller ca 6meter, med mindre kablene erført helt innkapslet ikanal.ved hoved- og nødtavler,ved innføring i maskin-kontrollrom,ved manøversentraler for fremdriftsmaskineri ogviktig hjelpemaskineri,ved innføring i kabe/kanaler.b. For horisontale kabelbunter:Som i a. ovenfor, men maks. avstand økes til 14meter.Brannbarrierer i henhold til a. og b. skal være:1. For vertikale kabler i kanaler som ikke er helt innkapslet:kablegjennomføring installert i stålplate med tykkelse minst 3 mm, og som dekker hele tverrsnittet avkanalen, eller- alternativt kan benyttes en anerkjent type brannhemmende malingpåført i hele kabelgatens lengde.1902. For åpne vertikale kabelgater:- Som under 1., bortsettfra at når kabelgjennomføringi stålplate brukes, skal platen stikke ut til en avstand

minst to ganger kabelbuntens største dimensjon ellertil nærmeste naturlig brannbegrensningf.eks. skott.3. For horisontale kabelgater:- Som første alternativ under 1. og 2., bortsett fra atnaturlig brannbegrensning er dekk, himling etc. eller- det nyttes en anerkjent type brannhemmende malingpåført over en lengde av minst 1 meter.§1863KABELBROER OG -STIGER1Korrosjonsbeskyttelse. Mekanisk styrkeKabelbroer og -stiger skal være av stål, og skal være korrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen være varmforsinking eller likeverdig.Når de har aluminiumsunderlag, kan de i stedet være avaluminium.På åpent dekk og i lasterom skal kabelbroer og -stiger hagodstykkelse minst 4 mm.Veiledning:Bakgrunnen for kravet om 4 mm godstykkelse er de storemekaniske påkjenninger en kabelbro kan utsettes for pådisse stedene f. eks. ved overskylling av sjø. For prefabrikerte kabelbroer og stiger hvor det er benyttet mindregodstykkelse, men som på grunn av utførelsen og bruk avprofiljern minst har tilsvarende mekaniske egenskapersom en kabelbro eller -stige utført av 4 mm tykt flattjern,kan Elektrisitetstilsynet gi tillatelse til bruk i det enkeltetilfelle.Eksempler på kabelbroer og -stiger som alltid skal tilfredstille kravet om 4 mm godstykkeles, er lange kabelbroerpå tankskipsdekk og broer/stiger i lasterom hvor de måforventes å tåle store mekaniske påkjenninger.2EkspansjonKabelbroer og -stiger skal være slik utført og montert at deikke opptar krefter eller overfører påkjenninger forårsaketav skipets bevegelser, forskjellige lastetilstander, temperaturvariasjoner m.v.191

3SeksjoneringKabelbroer, -rør og -kanaler langs hoveddekket skal væreoppdelt i seksjoner. De skal være stivt festet til dekket i bareett punkt og forøvrig være slik festet og understøttet at dekan gli.For kabelbroer, -rør og -kanaler som er plassert ikke høyereenn 2 m over dekket skal ekspansjons- og sammentrykningsmuligheten være minst 10 mm for hver 10 m seksjonslengde.For kabelbroer, -rør og -kanaler plassert høyere enn 2 mover dekket må ekspansjonsmuligheten økes tilsvarende.Kablene skal være slik forlagt at strekking og sammentrykking forhindres, og slik at bevegelsene omdannes til renbøyning.4Forbindelse mellom seksjonerDe frie (bevegelige) ender av kabelbroer, -rør og -kanalerskal være forbundet til neste seksjon med fleksibel stålplatesom kablene skal være klamret til. Stålplaten skal være bøydtil en form som har 3 radier på minst 12 ganger kabeldiameteren.Veiledning:Avstanden mellom endene av kabelbroer, -rør eller -kanaler blir 35-48 ganger diameteren av den største kabel iføringen.5EkspansjonsbokserFor ekspansjonsbokser gjelder bestemmelsene i § 1865.6 tilsvarende.§1865RØR OG KANALER FOR KABLER1Korrosjonsbestandighet. Mekanisk styrkeRør og kanaler for kabler skal være av stål, og skal værekorrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen være varmforsinking eller likeverdig.192Når de har aluminiumsunderlag, kan de være av aluminium.

2I tørre rom i innredningen kan istedenfor korrosjonsbeskyttede stålrør eller stålkanaler ihht. 1865.3 benyttes rør avaluminium eller selvslukkende plastmateriale eller korrosjonsbeskyttede stålrør med mindre godstykkelse. Vedrørende krav til plastrør, se § 1 866.Indre overflater m.v.Rør og kanaler skal ha jevn innvendig overflate og skal ikkeha skarpe kanter mot kablene.3DimensjoneringRør skal ha minst følgende midlere godstykkelse:Rør med større diameter skal ha midlere godstykkelse minst4 mm.Kanaler skal ha minst tilsvarende midlere godstykkelse,basert på kanalens utvendige tverrmål.Rør med innvendig diameter større enn 304,8 mm (12") tillates ikke. Det samme gjelder kanaler med større ekvivalenttverrmål.åGodstykkelser på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker7 - Elektriske anlegg 193

Rør på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker skal haminst følgende midlere godstykkelser:Rørets innvendigediametermmD^ 5757,0^ D^ 152,4152,4 D^ 304,8Minimumveggtykkelsemm4,04,55,5Kanaler skal ha minst tilsvarende godstykkelser, basert påkanalens innvendige ekvivalente tverrmål.Veiledning:Gjennom tanker med brennbare væsker og i lasterom forbrennbar last bør det brukes to konsentriske rør.5Tiltak mot vannansamlingRør og kanaler skal ha slik forlegning at vannansamlingunngås.6Koplings- og trekkbokserKoplings- og trekkbokser skal være av stål eller støpejerneller tilsvarende kvalitet, og skal ha korrosjonsbeskyttelselikeverdig med rørenes. De skal ha minst samme godstykkelse som rørene. Dog kan for rør av aluminium også brukesbokser av aluminiumslegering.7Felles kabelføringKabler som er forlagt i felles rør eller kanal, skal være i slikutførelse at de ikke kan påføre hverandre skade.8Krav til kabler i rør av større lengdeKabler som er forlagt i rør eller kanal av større lengde enn10 m horisontalt eller 3 m vertikalt, skal ha omfletning ellerarmering av bronse- eller ståltråd.194

9Utførelse av rørskjøter og rørforbindelseDet skal være tatt forholdsregler mot at bokser og rør løsnerRørskjøter og rørforbindelser skal gi pålitelig og varig kontakt.Veiledning:Følgende retningslinjer kan legges tilgrunn:Bokser skal være skruddfast. Festeskruene må være sikretmot å løsne. Hvor det er nyttet mutterskrue eller skruersom er gjenget inn i stål e. 1. må det være benyttetfjærendeunderlagsskiver (sprengskiver) eller tilsvarende. Selvgjengende skruer skal ikke være benyttet. Forfesting til tremateriale må være benytte galvaniserte treskruer avpassendedimensjon.Bokser skal være utført med rørstuss som er støpt i ett medboksen ellerfalsetfast til denne.Det skal vanligvis være benyttet 'tykkveggede' galvanisertestålrør, jmfr. NEMKO's godkjenningliste gruppe 07.112.Rørene skal være klamret fast på begge sider av boks respektive muffe i maksimum 10 cm avstandfra disse. Festeskruene må være sikret mot å løsne.10Ekspansjon m.v.For rør og kanaler gjelder bestemmelsene i §rende.1863.2 tilsvaFor bokser for ekspansjonsforbindelser gjelder bestemmelsene i .6 tilsvarende.1112TilgjengelighetKoplings- og trekkbokser skal være lett tilgjengelige.StålrørslangerStålrørslanger tillates vanligvis ikke for ledningsforlegning.Dog kan Elektrisitetstilsynet, når forholdene gjør det nød-195

§1866vendig, tillate brukt stålrørslange med minst 1kappe for korte lengder.RØRANLEGG AV PLASTmm plastRøranlegg av plast er i henhold til § 1865 kun tillatt i tørrerom i innredningen. For slike anlegg skal det være tatt spesielle forholdsregler vedrørende ekspansjon, festemåter ogskjoting.Veiledning:Bestemmelsen innebærer at følgende eller tilsvarende retningslinjer skal legges til grunn ved installasjon av slikeanlegg:Rør, muffer, bend, m.v. skal være av minst selvslukkendemateriale, og skal være av type som er godkjent av NEMKO eller ha minst tilsvarende dimensjoner og egenskaper.Rør skal være stive bortsett fra at korte lengder avfleksiblerør kan benyttes i spesielle tilfelle.Bokser, muffer, bend m.v. kan være i utførelse medsperrefjærsystem.Bokser skal værefestet med skruer eller nagler. Festeskruer skal være sikret mot å løsne. Ved festing til konstruksjonsdeler av aluminium tillates ikke brukt selvgjengendeskruer eller plateskruer.Rørene skal være forlagt og festet på en slik måte at delengdeforandringer som vil kunne forekomme på grunnav temperaturvariasjoner ikke kan føre til skade på røranlegget og/eller dets ledninger.For å oppta slike lengdeforandringer kan rørene være lagtmed bøyer eller bend eller det kan være innsatt ekspansjonsmuffer i røranlegget. Slike bend eller bøyer kan haen vinkel på mellom 45° og 9(f. Når rørlengden mellom 2bokser eller mellom skap og boks er større enn standardrørlengde, (4 m) , skal det være innsatt ekspansjonsmuffe.Ekspansjonsmuffer skal ha lengder ikke mindre enn 120mm. Muffen må settes på rørene slik at den delen avmuffen som dekker hvert rør er ca 40 mm. Muffen skalvære festet til underlaget. Ved bruk av ekspansjonsmuffermå påses at ledninger er lagt med tilstrekkelig slakk.196Rørene skal være klamret betryggende til underlaget med

§18671solide korrosjonsbestandige metallklammer, som erfestetmed skruer eller nagler. Vedfesting til konstruksjonsdelerav aluminium skal ikke benyttes selvgjengende skruer eller plateskruer. Maksimal avstand mellom festeklammerskal være 750 mm. Ved innføring i bokser skal boks og rørvære festet til samme konstruksjonsdel. Rørene skal væreklamret på begge sider av boks, respektive muffe, i maksimal avstand WOmm fra denne. Ved bokser skal røreneværefestet slik at de ikke skal kunne gli i klamrene, forøvrig skal klamringen være slik at rørene skal kunne gli iklammerene ved lengdeforandring. Rør mellom to ekspansjonsmuffer skal dog værefestet på midten på en slik måteat røret ikke kan gli i dettefestetHvor rør erført gjennom bjelker, spant eller liknende skalgjennomføringene væreforet med egnet materiale, dersomdet kan værefarefor beskadigelse av rørene.Rørene skal være lagt slik at de er betryggende beskyttetmot beskadigelse under senere montasje- og innredningsarbeid. Det må dessuten være truffet tiltak for at rør ikkeblir skadet ved sveising. Det må være sørget for at røreneikke blir innsmurt eller på annen måte utsatt for rustbeskyttende middel eller annet tilsvarende stoff som kanødelegge deres egenskaper.Det må generelt tas hensyn til at et plast røranlegg ikkehar de samme mekaniske egenskaper som et røranlegg avgalvaniserte stålrør, f.eks. skal plastdeler i tak- og veggbokser ikke være eneste bærendefestefor utstyr tyngre enn1 kg. Plast røranlegg må ved normal bruk ikke få høyeretemperatur enn ca 6(fC.Hulltakingfor bokser i vegg- og takpaneler som etter gjeldende brannforskrifter skal være av übrennbart materialemå vurderes spesielt.Ved installasjonen må om nødvendig treffes tiltak for åholde temperaturen ikkefor langtfra den temperatur detmå regnes med senere, og ikke i noe tilfelle lavere enn (TC.KABELGJENNOMFØRINGER I SKOTT OG DEKKGenerelt.Gjennomføringer i skott og dekk og i konstruksjoner forø197

vrig, skal ha foringer som hindrer at kabelen skades.2BrannsikringGjennomføringer i skott og dekk som skal være brannsikre,skal tilfredsstille brannprøve i henhold til SOLAS 1974 medsenere tillegg.Veiledning:Godkjenning av slike gjennomføringerforetas av Sjøfartsdirektoratet.3Gjennomføringer i vanntette dekk og skottGjennomføringer i vanntette skott og dekk skal være vanntette for den aktuelle maksimale trykkhøyde.Veiledning:Godkjenning av slike gjennomføringerforetas av Sjøfartsdirektoratet.§1869AVGRENING OG SKJOTING AV KABLER1MetoderAvgreninger og skjøter skal være i bokser eller skap sompasser for formålet, og med egnede kontaktklemmer. Andreskjøtemetoder kan godtas av Elektrisitetstilsynet etter avgjørelse i det enkelte tilfelle.2TilgjengelighetBokser og skap skal være plassert slik at de er tilgjengelige.I tørre rom i innredningen kan bokser med kapsling minstIP 44 være plassert skjult bak vegg- og takpaneler. Plasseringen skal da være tydelig avmerket utenpå panelet. Paneleneskal ha tilpassede åpninger som gir lett adkomst inn tilboksene. Åpningenes deksler skal være slik festet at de lettkan tas av uten å foreta demontering av annet utstyr.198

§18711234567FORLEGNING AV 1 -LEDER LEDNINGER I RØRRørenes utførelseRør for 1 -leder ledninger skal være av stål, varmforsinketeller likeverdig korrosjonsbeskyttet, av aluminium eller avselvslukkende plast, se § 1 865. 1 2.Rørene skal innvendig ha jevn overflate og skal ikke haskarpe kanter mot ledningene.DimensjoneringRør skal ha dimensjoner som fastsatt i § 1865.3, se dog§ 1 865. 1 2. Største tillatte rørdimensjon er 2".MonteringsvennlighetRør skal være rommelige og skal ha så store bøyningsradierat ledningene lett kan trekkes inn og skiftes ut. Summen avledningenes ytre tverrsnitt skal ikke være mer enn 40% avrørenes innvendige tverrsnitt.Tiltak mot vannansamlingRør skal ha slik forlegning at vannansamling unngåsForlegging i termisk isolasjonRør skal ikke være forlagt i, eller dekket av, termisk isolasjon, men kan være ført korteste vei gjennom slik isolasjon.Se dog §1851.4.Rør som er forlagt langs ytterdekk, - skott eller skroget, skalligge på innsiden av eventuell termisk isolasjon.Tiltak mot varmepåkjenningRør skal ha betryggende avstand, minst 30 cm, fra varmekilder.Beskyttelse mot mekaniske påkjenningerRør skal ha slik forlegning at ledningene ikke blir utsatt forskadelige mekaniske påkjenninger forårsaket av skipetsbevegelser, lasttilstander, temperaturvariasjoner m.v.199

8 Rørets lengdeRør skal ikke ha større lengde enn 10 m horisontalt eller 3 mvertikalt..9 Midlertidig forleggingMidlertidig forlegning av ledninger mens montasjen pågår,skal være slik at ledningene ikke utsettes for skadelige påkjenninger..1 0 Skjøter, avgreninger og overgangerLedningsskjøter og -avgreninger og overgang til annen installasjonsmåte skal være i rommelige koplingsbokser eller-skap. Tilsvarende gjelder for uttak uten avgrening ellervidereføring.Ved uttak skal bokser være montert i plan med ferdig oppsatt panel, med mindre annen særskilt godkjent utførelse erbrukt.Bokser skal ha lokk eller tilsvarende deksler.1 1 Koplings- og trekkbokserFor kopling- og trekkbokser gjelder bestemmelsene i§ 1865. 6 og. 11 tilsvarende.12 Rørskjøter og rørforbindelserFor rørskjøter og rørforbindelser til bokser, tavlekapslingerm.v. gjelder bestemmelsene i § 1 865.9..1 3 Festing av rør og bokserFor festing av rør og bokser gjelder bestemmelsene i§1865.9..14 Forlegging i rørLedninger tilhørende samme kurs skal være forlagt i sammerør. Ledninger tilhørende forskjellige kurser skal ikke væreforlagt i samme rør, se dog § 1 83 1.7.200

§1873ENDEAVSLUTNINGER FOR KABLER OG LEDNINGER1GenereltLederender skal være endeavsluttet slik at de er egnet forkontaktklemmene.2Avmantling og avisolering. Utførelse av endeavslutningKabler skal ikke være avmantlet i større lengde enn høystnødvendig. Tilsvarende gjelder avisolering av ledere. Kablerskal være endeavsluttet i boks, koplingsrom eller skap sompasser for formålet.3Beskyttelse mot mekaniske påkjenninger m.v. Krav til isolasjonsstrømperAvmantlete kabelledere skal ha påtrukket isolasjonsstrømpeav minst selvslukkende materiale dersom de avmantleteledere vil kunne bli utsatt for mekaniske påkjenninger.Ledere som har brennbar lederisolasjon skal ha slik isolasjonsstrømpe dersom den avmantlete del er lengre enn 20cm. Tilsvarende gjelder ledninger ved rørmunninger 0.1. ikoplingsbokser og -rom, skap m.v. Isolasjonsstrømper måha temperaturbestandighet minst tilsvarende kabelens temperaturklasse.4Endeavslutninger av mineralisolerte kablerFor endeavslutninger av mineralisolerte kabler gjelder særskilte bestemmelser, fastsatt ved godkjenningen.§18811BELASTNING AV KABLER OG LEDNINGERGenereltKabler og ledninger til hver enkelt forbruker eller gruppe avforbrukere skal ha tverrsnitt minst motsvarende forbrukerens/summen av forbrukernes merkestrøm, i henhold tilbestemmelsene i det følgende.201

2Største varige belastningStørste varige belastning skal ikke overstige de verdier somer ført opp i tabellene I-V. Disse gjelder for omgivelsestemperaturer ikke over 45°C. For høyere omgivelsestemperaturskal brukes korreksjonsfaktorer i henhold til tabell VI.For omgivelsestemperaturer lavere enn 45°C kan også brukes korreksjonsfaktor i henhold til tabell VI. Tilsvarendekan ved intermitterende drift og korttidsdrift brukes korreksjonsfaktorer i henhold til tabell VII-IX. For kabler og ledninger med forskjellige temperaturklasser forlagt sammen,skal tillatt belastning for laveste temperaturklasse legges tilgrunn.Veiledning:Sikringer som står under langvarig belastning, f.eks. termisk, bør i disse perioder ikke belastes med mer enn 80%av merkestrømmen.Elektrisitetstilsynet kan tillate bruk av tverrsnitt etterandre normer enn lEC etter avgjørelse i det enkelte tilfelle.For slike tverrsnitt skal maksimal belastning ikke overstige en verdi som gir en strømtetthet tilsvarende bestemmelsene i .2.202

.3 Maksimal varig belastning av kabler og ledningerTabell IBelastningstabeller for kabler og ledninger, jfr. § 1 807.Kabel og ledning med isolasjoni temperaturklasse 60°CCTillatt belastning i ATabell IIKabel og ledning med isolasjoni temperaturklasse 75°CTillatt belastning i Amm 2 1 -leder 2-leder 3- og mm 2 1 -leder 2-leder 3- og-leder4-leder1 8 7 6 i13 11 91,5 12 10 8 1,5 17 14 122.5 17 15 12 2,5 24 19 174 22 19 15 4 32 27 226 29 25 20 6 41 35 2910 40 34 28 10 57 48 4016 54 46 38 16 76 65 5325 71 60 50 25 100 85 7035 87 75 61 35 125 105 8850 105 89 74 50 150 130 10570 135 115 95 70 190 160 13595 165 140 115 95 230 195 160120 190 160 135 120 270 230 190150 220 185 155 150 310 265 215185 250 215 175 185 350 300 245240 290 245 205 240 415 355 290300 335 285 235 300 475 405 335203

Tabell 111Kabel og ledning med isolasjoni temperaturklasse 80°CTillatt belastning i ATabell IVKabel og ledning med isolasjoni temperaturklasse 85°CTillatt belastning i Amm 2 1 -leder 2-leder 3- og mm2 1 -leder 2-leder 3- og-leder4-leder, t, ,1 15 13 111 16 14 111,5 19 16 13 1,5 20 17 142,5 26 22 18 2,5 28 24 204 35 30 25 4 38 32 276 45 38 326 48 41 3410 63 54 44 10 67 57 4716 84 71 59 16 90 77 6325 110 93 77 25 120 100 8435 140 120 98 35 145 125 10050 165 140 115 50 180 155 12570 215 185 150 70 225 190 16095 260 220 95 275 235 195120 300 255 210 120 320 270 225150 340 290 240 150 365 310 255185 390 330 275 185 415 355 290240 460 390 320 240 490 415 345300 530 450 370 300 560 475 390204

Tabell VKabel og ledning med isolasjoni temperaturklasse 95°CTillatt belastning i Amm 2 1 -leder 2-leder 3- og4-leder1 20 17 141,5 23 20 172,5 32 27 224 42 36 296 55 47 3910 75 64 5316 100 85 7025 135 115 9535 165 140 11550 200 170 14070 255 215 18095 310 265 215120 360 305 250150 410 350 285185 470 400 3304 Kabler med mer enn 4 ledereFor kabler med mer enn 4 ledere er tillatt belastning:»n-In - Tillatt belastning for kabel med n ledere, A.1 1 = Tillatt belastning for kabel med 1 leder, A.n - Antall ledere.Formelen gjelder ved lik belastning på alle ledere.Tilsvarende gjelder for ledninger i rør.205

5Omgivelsestemperaturer. KorreksjonsfaktorerKorreksjonsfaktorer for omgivelsestemperaturer forskjelligfra4s°C,jfr..2:Tabell VIKorreksjonsfaktorer forKabelens omgivelsestemperaturtemperaturklasse35°C 40°C 45°C 50°C 55°C 65°C 75°C60 1,29 1,15 1,0 0,82 0 0 075 1,15 1,08 1,0 0,91 0,82 0,58 080 1,13 1,07 1,0 0,93 0,85 0,66 085 1,12 1,06 1,0 0,94 0,87 0,71 0,5095 1,10 1,05 1,0 0,95 0,89 0,77 0,636Fellesføring. KorreksjonsfaktorFor belastningene i tabellene I-V er lagt til grunn at høyst 6kabler som må antas å ha full belastning samtidig, er forlagtsammen i en av følgende formasjoner:Grupper på 6 kabler i ett lag000000 000000ooGrupper på 6 kabler i to lag:oo oo000 000 oo oo000 000 oo oo206

Når flere kabler er forlagt sammen, skal brukes korreksjonsfaktor 0,85 for samtlige..7 Parallellkoplede kabler og ledningerParallellkoplede kabler og ledninger tillates belastet ikkehøyere enn tilsvarende summen av de enkelte kablers/ledningers tillatte belastning..8 Kabler til motorer med intermitterende driftFor kabler som hver fører til bare 1 motor med intermitterende drift med intermittensfaktor høyst 0,4 og intermittensperiode høyst 10 minutter, kan brukes korreksjonsfaktorer som ført opp i tabell VII.Tabell VIISum av tverrsnittet q av alle ledere i kabelen, mmKabler med metallkappe/omfletning/armeringKabler uten metallkappe/omfletning/armeringKorreksjonsfaktorVeiledning:Med intermittensfaktorforståsforholdet mellom den tidintermittensperioden - en belastning er innkoplet i løpetav en driftsperiode og hele driftsperioden. Det vises tillEC-publikasjon 92-352.207

.9 Kabler til motorer med korttidsdriftFor kabler som hver fører til bare 1 motor med korttidsdrift,kan brukes korreksjonsfaktorer som ført opp i tabellene VIIIog IX.Tabell VIII1 -times driftSum av tverrsnittet q av alle lederei kabelen, mm 2Korrek-Kabler med Kabler uten sjonsfaktormetallkappe/ metallkappe/omfletning/armering omfletning/armeringMinimumpausemellomfullast-perioderminutterq^ 80q^23o 1,05 6080

10Kabler og ledninger til fordelingstavle som forsyner fleremotorerFor dimensjonering av kabel og ledninger til fordelingstavlesom forsyner flere motorer som ikke vil være i drift samtidig, kan brukes samtidighetsfaktor mindre enn 1 .Veiledning:aFor kabel til fordelingstavle som forsyner vinsje- ogkranmotorer kan brukes som retningslinjer verdiene itabelX.Tabell XAntallvinsjeeller kranmotorerKontinuerlig strøm som kabelendimensjoneres forSummen av motorenes fullaststrømmer100% av den største motors og 50% av deøvrige motorers fullaststrøm, eller for likestore motorer 67% av summen av deresfullaststrømmer100% av den største motors og 50% av deøvrige motorers fullaststrøm, eller for hkestore motorer 62% av summen av deresfullaststrøm100% av den største motors og 50% av deøvrige motorers fullaststrøm, eller for likestore motorer 60% av summen av deresfullaststrømmer58% av summen av motorenes fullaststrømmerbFor kabler til lasthåndteringsutstyr med flere motorerfor forskjellige formål, kan istedenfor verdiene i tabellX ved dimensjoneringen legges til grunn en kontinuerlig strøm som kan beregnes ved hjelp av følgende jormel:209

fkont = Den beregningsmessige kontinuerlige strøm, A77= Tidenfor en hivperiode, i sekunder.I = Effektverdien av belastningsstrømmen i hvert sekundgjennom hivperioden.Det forutsettes her at strømvariasjonene over en hivperiode er kjent, og at hivperioden er høyst 5 minutter.1 1 Kabler og ledninger til fordelingstavle for lys og varmeFor dimensjonering av kabler og ledninger til fordelingstavle for lys og varme kreves samtidighetsfaktor 1 .§1883 VERN FOR KABLER OG LEDNINGERSikringer for kabler og ledninger skal ha merkestrøm ikkehøyere enn tillatt belastning for vedkommende kabel ellerledning.Overstrømreleer skal være innstilt slik at utløsestrømmenikke bhr høyere enn 125% av tillatt belastning for vedkommende kabel eller ledning.Om vern for kabler og ledninger til motorer, se § 1 885.Veiledning:Ved bruk av sikring som vern mot overstrøm må tas i betraktning at defleste smeltesikringer (Diazed-, Noezed- oghøyeffektsikringer) har en teoretisk minste smeltestrøm på1,4 ganger sikringenes merkestrøm. Dersom det velges ensikring med merkestrøm lik høyeste tillatte belastningforvedkommende kabel eller ledning vil kabelen eller ledningen i lengre perioder kunne bli belastet med 140% avtillatt belastning.210Ved bruk av automatsikringer (miniatyr effektbrytere) må

§18851det tas i betraktning at automatsikringer med L-karakteristikk har samme utløsekarakteristikk som smeltesiknnger For automatsikringer med G-karakteristikk er merkestrømmen den høyeste strøm automatsiknngen varig kanbelastes med uten å kople ut.VERN FOR KABLER OG LEDNINGER TIL MOTOREROverstrømsvernKabel til en motor eller felles kabel (hovedkabel) til en gruppe motorer kan anses sikret mot overbelastning nar hvermotor har bryterutstyr med utløsning enten fra:a. Termisk rele i hver isolert fase (pol), innstilt ikke høyereenn motorens merkestrøm, ellerb. temperaturfølere i motorviklingene med tilhørendeutstyr som gir likeverdig vern av kabelenc. annet likeverdig godkjent utstyr.Kabelen til hver enkelt motor (grenkabel) skal ha tverrsnittminst motsvarende motorens merkestrøm.Hovedkabelen skal ha tverrsnitt minst motsvarende summen av motorenes merkestrømmer, se dog § 1 88 1 om samtidighetsfaktorer.2KortslutningsvernHovedkabel og grenkabler skal være vernet mot kortslutningmed forankoplet sikring i hver isolert fase (pol), forankopletflerpolt sikrings-effektbryter eller forankoplet flerpolt ettektbryter.For termiske releer gjelder at de nærmest forankoplede sikringer ikke skal ha merkestrøm større enn releene er godkjent for. Tilsvarende gjelder alternativt utløsestrømmen tornærmest forankoplede effektbryter.3LedningerFor ledninger gjelder bestemmelsene under .1 - .2 tilsvarende.211

AVSNITT 19BRYTERUTSTYR, BETJENINGSUTSTYRSIKRINGSUTSTYR,STIKKONTAKTMATERIELL§1901UTSTYRJ°NERING AV BRYTER- OG BETJENINGS1Dimensjonering m.h.p.belastningBryter- og betjeningsutstyr skal ha merkestrøm overensstemmende med kursens fullaststrøm under hensyntagen tilbelastningens art og varighet. Dog tillates på apparater og ilyskurser brytere med lavere merkestrøm når de er spesieltgodkjent for det.2Dimensjonering m.h.p. antall koplinger§1903Bryter- og betjeningsutstyr skal være dimensjonert for detantall inn- og utkoplinger som det må regnes med.KONSTRUKSJON AV BRYTER- OG BETJENINGSUT-1Brennbare og giftige væskerBryter- og betjeningsutstyr skal normalt ikke være i utførelsemed brennbare væsker. Væsker som inneholder polyklorertebifenyler (PCB) tillates ikke.y^ioreneVeiledning:212Elektrisitetstilsynet kan unntaksvis tillate bruk av brennbar kjolevæske etter vurdering i hvert enkelt tilfelle Elektrisitetstilsynets vilkår for å tillate brennbare kjølevæskervil vanligvis bia. være at det er montert effektivt automatisk brannslukningsutstyr.

Miljøverndepartementet harfastsatt forskrifterfor bruk avPCB og PCB-holdige produkter. Elektrisitetstilsynet erpålagt å føre tilsyn med at visse bestemmelser i disse forskrifter overholdes.2Betjeningshåndtak. PlasseringBetjeningshåndtak skal være plassert lett tilgjengelig og slikat det ved betjening ikke er fare for tilfeldig berøring avübeskyttede uisolerte spenningsførende deler.3Underspennings- og innkoplingsspolerUnderspenning- og innkoplingsspoler skal være slik at innkopling kan foretas når spenning og frekvens er innenfor85%- 1 10% av merkeverdiene, og skal ikke forårsake utløsning når spenning og frekvens er minst 65% av merkeverdien.4TemperaturTemperaturene på de enkelte deler skal være slik at det ikkeoppstår skade i normal bruk, verken på utstyret selv, på tilstøtende deler eller på kabler og ledninger som er koplet til,og videre slik at utstyret kan betjenes uten fare.Veiledning:Som retningslinjer kan legges til grunn følgende overtemperaturer vedfull belastning:Slutte- og brytekontakter,laminert kobber 3CPCmassiv bronseeller kobber 6(fCmassiv,sølvbelagt 75°CIsolerte viklinger, ved merkespenning og frekvens, måltmed motstandsmetoden:Isolasjonsklasse A 6(TLEK°CB 85°CF 770°CH 135°C213

Klemmer for tilkopling av eksterne kabler med temperaturklasse høyst 85°C 40>CHøyere temperaturer kan tillates for kabler med høyeretemperaturklasse, og ogsåfor andre kabler, når kabelendene er betryggende beskyttet med isolerstrømper av varmebestandig og minst selvslukkende materiale.Betjeningshåndtak av metall 75°^Betjeningshåndtak av isolermateriell"725°Cs°rDisse overtemperaturer, spesieltfor viklinger, er lavere ennspesifisert i lEC-rekommendasjoner for lavspennings betjeningsutstyr, korrigert for 45°C omgivelsestemperatur(lsfc£llCation No 158' 1 (197°)> Pan 1: Contactors)Ved 45 C omgivelsestemperatur tilsvarer ovenstående verdierfor viklinger den høyeste, kontinuerlige driftstemperatur for de respektive isolasjonsklasser, som definert i§terialer.2301 oglECPublication No 85 (1984)for isolasjonsmaDet tilrås å bruke lavere overtemperaturer enn spesifisertjoran, spesieltfor viktig utstyr.§19071TILLEGGSBESTEMMELSER FOR EFFEKTBRYTEREInnkoplings- og bryteevneEffektbrytere skal ha innkoplings- og bryteevne tilstrekkeligtor de største kortslutningsstrømmer som de kan bli utsattfor, se dog §1621.6.214Veiledning:De spesielle forhold ved anlegg om bord i skip gjør at effektbrytere ofte må velges utfra kravet til innkoplingsevne.Automatsikringer med L- eller G-karakteristikk kan ianlegg med generatorytelse mindre enn 35 kVA tillatesbrukt som generatorvern og vern i utgående hovedstrømkurser etter vurdering av Elektrisitetstilsynet i hvert enkelttilfelle. Sedog§l6lsom selektivitet

2 Utløsning. GjeninnkoplingEffektbrytere med merkestrøm høyere enn 16 A skal ha fnutløsning.Etter utløsning av effektbryter tillates kun ett automatiskgjeninnkoplingsforsøk.3 UtløsereleerEffektbrytere skal i hver isolert fase (pol) ha releer for utløsning ved overstrøm og kortslutning.Slike releers utløsefunksjon skal være uavhengig av variasjoner i spenningen..4 Tidforsinkelse for kortslutningsreleerKortslutningsreleer kan ha tidsforsinkelse. Denne skal ikkevære større enn 1 sekund.. 5 Tidsforsinkelse for overstrømreleerOverstrømreleer skal ha tidsforsinkelse.6 UavhengighetOverstrøms- og kortslutningsreleer skal være gjensidig uavhengige..7 Utførelse. VirkemåteEffektbryter med releer og betjeningsutstyr skal være slikutført at virkemåten ikke er basert på utskiftning av delerved slike inn- og utkoplinger som bryteren er beregnet for.Veiledning:Dette innebærer at det ikke kan brukes releer som virkerved utløsning av hjelpesikring som må utskiftesfør effektbryteren kan gjeninnkoples..8 Effektbrytere for generatorerEffektbrytere for generatorer skal løse ut ved at styrestrømkrets brytes.215

Dette gjelder dog ikke når det brukes direktevirkende primærreleer.§1911TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIKRINGS-EFFEKTBRYTERE1Sikringer. Prinsipp for utkoplingSikrings-effektbrytere skal på tilførselssiden ha egne sikringer i hver isolert fase (pol).Karakteristikkene skal være slik at sikringene løser ut nårkortslutmngsstrømmen overstiger bryterens bryteevne Sikringene skal beskytte effektbryteren mot skade når deninnkoples mot kortslutning.2Ved overstrøm og kortslutningsstrøm som ikke overstigerbryterens bryteevne, skal utløsning skje ved releutstyret utenat sikringene løser ut.OvertemperaturTilleggsbestemmelsene for effektbrytere, §langt de kan finne anvendelse.1907, gjelder så3Tiltak mot berøringI anlegg med systemspenning over 500 V skal sikringsarrangementet være slik at alle sikringer kan skiftes uten at deter fare for berøring av spenningsførende deler.§1913TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIKRINGSBRYTERE§19152161Sikringspatronenes kontakter skal ikke tjene som bryterensslutte- og brytekontakter.TILLEGGSBESTEMMELSER FOR MOTORBETJENINGSUTSTYRInnkoplings- og bryteevneMotorstartere og -kontrollere skal ha innkoplings- og bryteevne som minst svarer til motorens startstrømmer og eventuelt strøm ved reversering.

2OvertemperaturerFor motstander montert i egne kapslinger tillates høyst følgende overtemperaturer:- Kapslingens overflate: 105°C.- Utgående luft: 1 5 5°C.§1921SIKRINGSUTSTYR1GenereltSikringspatroner skal ha tilstrekkelig bryteevne til å brytede kortslutningsstrømmer som det må regnes med. De skalvære slik utført at ytre lysbuer ikke forekommer når sikringen løser ut. Heller ikke skal det oppstå skader på sikringspatronen og dens kontakter. Smelting av sikringens smelteleddregnes ikke som skade.2Overenstemmelse med normerSikringspatroner skal være utført etter bestemmelsene ilEC-Publication 269-1 eller etter bestemmelsene i CEE-Publication 16.Veiledning:Diazed-, Neozed- og høyeffektsikringer er utført etter dissebestemmelser.3Isolasjonsmaterialer og avstanderFor sikringsholdere skal isolasjonsmaterialer og avstandervære i samsvar med kravene i avsnitt 23.Flerpolte sikringsholdere skal ha skilleplater av isolerende,minst selvslukkende materiale, med mindre konstruksjonener slik at det ved innsetting og uttaking av sikringene ikkekan forårsakes kortslutning.4TemperaturerOm temperaturer gjelder tilsvarende som for bryterutstyr,se §1903.4.217

.5 MerkingSikringspatroner og sikringsholdere skal være merket medfabrikat, type, merkespenning og -strøm og andre data somer nødvendige for bruken..6 Sikringutstyr opp med merkeverdi opp til og med 63 ASikringsutstyr opp til og med 63 A kan være etter Diazedeller Neozed-systemet.Veiledning:Sikringsholdere etter disse system er slik at innsetting avsikringspatronene medfor stor merkestrøm er utelukket..7 MiniatyrsikringerFor styrestrøm- og signalkurser kan normerte keramiskeminiatyrsikringer med merkestrøm opptil 10 A og tilstrekkelig bryteevne tillates.Veiledning:Normene miniatyrsikringer skal ha utførelse som minstilJn,Jtlller sPesiMasjonene i lEC-publikasjon 127(1974).8 Bruk av sikringerDet er forbudt å bruke forfalskede sikringer og sikringer medstørre merkestrøm enn det som er tillatt for vedkommendekurs.9 BelastningSikringsutstyr tillates ikke varig belastet over sin merkestrøm.10 Tiltak mot berøring218I anlegg med systemspenning over 500 V skal sikringsarrangementet være slik at alle sikringer kan skiftes uten at deter fare for berøring av spenningsførende deler.

§1925STIKKONTAKTMATERIELL1GenereltStikkontaktmateriell skal være slik utført at det ikke kantilkoples plugger med merkestrøm mindre enn stikkontaktens.Overgangsutstyr som gjør det mulig å bruke plugger medmerkestrøm mindre enn stikkontaktens, er forbudt. Dog tillates plugger med merkestrøm 10 A, samt godkjente spesialplugger med lavere merkestrøm for småapparater, tilkoplettopolede stikkontakter med merkestrøm opptil 16 A.2Kopling ved merkestrømStikkontakter og plugger med merkestrøm ikke over 63 A ivekselstrømsanlegg, og med merkestrøm ikke over 16 A ilikestrømsanlegg, skal være slik utført at de kan slutte ogbryte merkestrømmen ved innsetting og uttaking av pluggen, med mindre de er forriglet med bryterutstyr slik atinnsetting og uttaking av pluggen bare kan skje i spenningsløs tilstand.Stikkontakter med merkestrøm over 63 A, henholdsvis 16A, skal ha slik forrigling.3Stikkontakter. Jording m.v.Stikkontakter skal ha jordings-kontakter.Unntatt fra dette krav er:Stikkontakter med skilletransformatorer for barbermaskiner.Stikkontakter i likestrømsanlegg med systemspenninghøyst 50 V.Stikkontakter i vekselstrømsanlegg med spenning høyst30 VStikkontakter er ikke tillatt i bad og dusjrom. Dog kan tillates stikkontakter med egne skilletransformatorer for barbermaskin i bad, forutsatt at de er plassert slik at de ikke vilbli utsatt for sprut.219

4Stikkontakter på bildekkStikkontakter er vanligvis ikke tillatt på innelukkede bildekk. Dog tillates stikkontakter for tilkopling av sveiseapparater. Slike stikkontakter skal ikke brukes når det er biler påbildekket. De skal da være frakoplet fordelingsanlegget ogalle faser (poler) jordet. Fråkopling og jording skal skje medsamme vender.Dessuten tillates stikkontakter for tilkopling av kjøleutstyrol pa biler. Slike stikkontakter skal ha strømtilførsel overskilletransformatorer. Disse transformatorer skal bare brukes for dette formål og skal ha merkeeffekt høyst 50 kVAHøyere merkeeffekt kan tillates etter vurdering av Elektrisitets- tilsynet. Det vil da bli stilt spesielle kravStikkontaktene skal ha forrigling slik at til- og fråkopling avforbrukerne bare kan foretas når stikkontaktene er frakopletfordelingsanlegget. Forriglingen skal dessuten være slik atinnkopling ikke kan foretas før bilens gods er jordet og slikat fråkopling skjer automatisk hvis jordforbindelsen brytesStikkontakter skal være plassert minst 1 ,5 m over dekket.5Tilkopling av utstyrUtstyr av klasse I som ikke er fast tilkoplet skal ha bevegeligledning med jordleder og skal ha plugg med jordingskontakter.Plugg med jordingskontakter skal ikke brukes for tilkoplingav utstyr uten at utstyret jordes gjennom pluggen. Utstyr avklasse II kan dog ha plugg med jordingskontakter, men ikkebevegelig ledning med jordleder.6Tilkopling av skjøteledning. AvgreningTil en plugg skal bare være tilkoplet en bevegelig ledningPlugger for skjøteledninger tillates bare innsatt i fastmonterte stikkontakter.220Avgreningsplugger for mer enn 2 avgreninger er ikke tillattAvgreningsplugger tillates bare innsatt i fastmonterte stikkontakter.

7Kontakter for innsetting i lampeholdereKontakter for innsetting i lampeholdere er forbudt.8UtførelseNår det brukes forskjellige spenninger eller strømarter, skalstikkontaktutstyr for disse være slik utført at plugger somhører til en spenning eller strømart, bare kan settes inn istikkontakt for denne spenning eller strømart.Veiledning:Kravet om at plugg for en spenning eller strømart ikkeskal kunne settes inn i stikkontakt for annen spenningeller strømart, medfører vanligvis at det for stikkontaktmateriell for bruk andre steder enn i innredningen måbrukes CEE-normerte rundstiftstikkontakter (CEE-Publication nr. 17 2. utgave av 1966 og lEC-Publication nr. 309A av 1973).221

AVSNITT 20 MOTORER§2001KONSTRUKSJON1Overenstemmelse med normerMotorer skal være konstruert etter norske normer for roterende maskiner eller tilsvarende internasjonale normer,men avpasset til de spesielle driftsforhold om bord i skipsom angitt i §§ 1210-1217.Veiledning:23Med tilsvarende internasjonale normer er her tenkt pålEC-rekommendasjoner. Utførelse etter nasjonale normervil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.PrøverapportFabrikanten skal på Elektrisitetstilsynets forlangende utstede prøverapport med alle nødvendige oppgaver i henhold tilde normer motorene er bygget etter.Besiktigelse hos fabrikantElektrisitetstilsynet kan kreve å få foreta besiktigelse avmotorer under fabrikasjon og prøving.§2011222PLASSERINGStørre motorer skal vanligvis ikke være plassert med akseleni tverrskipsretningen.

§2021MOTORER FOR SPESIELLE VENTILASJONSANLEGG1Motorer for ventilasjopnsanlegg for batteriromOm motorer for ventilasjonsanlegg for batterirom, se§1453.2 Avsug fra bildekk m.v.Motorer for vifter for avsug fra bildekk, plassert inne i ventilajonskanaler, skal være i eksplosjonsbeskyttet utførelse.Veiledning:Avgjørendefor kravet om eksplosjonsbeskyttet utførelse erfaren for bensindamp. I tillegg til at motoren skal væreeksplosjonsbeskyttet, skal viften ikke kunne forårsakegnistdannelse, se § 1453.2, Veiledning.223

AVSNITT 21 TERMISKE APPARATER§2101§2105BRYTERUTSTYRTermiske apparater skal betjenes med flerpolte brytere ellerflerpolte vendere plassert hensiktsmessig og lett tilgjengelig.Termostater tillates ikke som brytere i denne forbindelse.PLASSERINGTermiske apparater skal være slik utført og plassert at deikke kan gi nærliggende brennbare materialer høyere temperatur enn 80°C ved normal bruk, og for øvrig slik at omgivelsene ikke skades.Under særlige bruksforhold hvor temperaturen ved normalbruk er høyere enn 80°C, skal installasjonen være utført ettersærskilte bestemmelser som fastsettes av NVE.Termiske apparater skal ikke tildekkes, og tilstøving skalhindres, se dog §§ 2 1 2 1 -2 1 29.Veiledning:Bestemmelsen om særlige bruksforhold gjelder bia. badstuer.§2107OVERTEMPERATURVERN - TERMOUTLØSERTermiske apparater skal ha innretning som virker slik atapparatene koples ut før farlige temperaturer oppstår, medmindre apparatet er særskilt godkjent uten slik innretning.224Slik utkoplingsinnretning skal ha friutløsning og manuell

tilbakestilling. Når det i tillegg til overtemperaturvernet ertermostat, skal disse virke uavhengig av hverandre. Feil vedden ene eller dens tilledninger, skal ikke kunne sette denannen ut av funksjon.§2111OVNER FOR ROMOPPVARMING1TyperOvner kan være av følgende typer:- gjennomstrømningsovnpanelovnribbeovnAndre typer kan dog tillates etter vurdering av Elektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle.Om krav til ovners kapslingsgrad se § 1 259.Overtemperatur på de forskjellige deler må ikke overskride:Kapslingsdeler mot skott 60°CBetjeningshåndtak av metall 35°CBetjeningshåndtak av isolermaterialer 60°CAndre deler på overflaten 130°CKlemmer for tilkopling av eksterne kabler med temperaturklassehøyst 85°C 40°CHøyere klemmetemperaturer kan tillates for kabler medhøyere temperaturklasse, og også for andre kabler når kabelendene er betryggende beskyttet med isolerstrømper avvarmebestandig og minst selvslukkende materiale.?8 - Elektriske anleggVeiledning:Det er gått utfra at omgivelsestemperaturen under normale forhold ikke overstiger 2CPC. Temperaturer skal målesmed fintrådede termoelementer, slik valgt og plassert atde har minst mulig innflytelse på de temperaturer somskal måles.SkjermingOvner skal ha skrå topplate som slutter tett mot skottet, eller225

tilsvarende skjerm, og for øvrig være slik utført og beskyttetat brennbare gjenstander, klær 0.1. ikke kan komme for nærdem. Skjermer og annen beskyttelse må være slik utført ogplassert at nærliggende skott m.v. ikke blir utillatelig oppvarmet..3 MontasjeOvner skal være fastmontert på skott. De skal ha minst 1 mfritt luftrom over, med mindre de er godkjent for kortereavstand. Plasseringen skal være slik at dører ikke kan svingeinn til ovnen.Ovner skal ikke være plassert over hverandre..4 Ovner kombinert med anlegg for frisklufttilførselOvner kombinert med anlegg for frisklufttilførsel skal væreslik utført at de overtemperaturer som er fastsatt i . 1 ikkeoverskrides selv om lufttilførselen er stoppet. Overtemperaturvernet skal være tilgjengelig bare ved bruk av verktøy..5 Advarsel mot tildekkingOvner skal ha skilt med advarsel mot tildekking. Stråleovnerskal dessuten ha tilleggsmerking som angir at det foranovnen i stråleretningen må være fritt rom i en avstand av 1meter.Bokstavhøyden på advarselsskiltet skal være minst 3 mm.Veiledning:Tekst på skiltene kan være 'Må ikke tildekkes' og 'Foranovnen må det i stråleretningen værefritt rom i en avstandav minst lm'.§21 1 5 VARMLUFTSANLEGG1 Varmluftsbatterier226Varmluftsbatterier skal ha termostater i tillegg til overtemperaturvernet. Overtemperaturvernet skal være plassert pådet sted hvor høyeste temperatur opptrer.

2Plassering av viftemotorViftemotor skal ikke være plassert i kanal som fører varmluft.3OvertemperaturVarmeelement skal ikke kunne koples inn før viften er i gangog skal automatisk koples ut når viften stopper. Dersomvarmekapasiteten er så stor at batteriets overflatetemperatur kan overstige 80°C ved slik stans, skal batteriet og varmluftkanalene være slik anbragt at brennbare gjenstander ikkefår høyere temperatur enn 80°C og omgivelsene for øvrigikke skades.4Nedkjøling etter utkopling av varmeelementDersom varmekapasiteten er så stor som angitt under .3,skal viften ved vanlig drift være i gang tilstrekkelig lang tidtil at overflatetemperaturen etter utkopling av elementeneikke overskrider 80°C.5Plassering av luftinntakLuftinntaket skal være slik plassert at luften blir så ren sommulig.Luftinntaket skal ha støvfilter.Filtre skal være slik plassert at de ikke kan bli antent avvarmeelementene.6Tiltetting av filtre. RengjøringDet skal være innretning som indikerer tiltetting av filtre.Filtre skal være lett tilgjengelige for rengjøring og utskifting.Instruks om renhold skal være anbragt på egnet sted.§2121VARMEKABELANLEGG - GENERELT1Godkjenning og installasjonVarmekabel er å anse som termisk apparat. (Jfr. §§2101 og2 1 05, § 2 1 07 kommer dog vanligvis ikke til anvendelse.)227

Varmekabler skal være av fabrikat og typer som er godkjentav NVE, og skal være installert i samsvar med godkjentmontasjeanvisning.Veiledning:Montasjeanvisning skal vanligvis være godkjent av NVE,og omfatte både definisjon av bruksområde og installasjonsbeskrivelse. For spesielle anlegg, hvor en generellgodkjenningsordning ikke er praktisk vil Elektrisitetstilsynet ta avgjørelse i hvert enkelt tilfelle.2 Maksimal systemspenningHøyeste tillatte systemspenning er 250 V.3 VernVarmekabelanlegg skal ikke være sikret høyere enn 63 A.4 JordfeilbryterVarmekabelanlegg skal ha jordfeilbryter med utløsestrømikke over 30 mA.5 Utkopling ved overstrømPå steder med brannfare skal det for 2-leder varmekabelanlegg være automatisk utkopling ved overstrøm.6 TilkoplingsklemmerVarmekabler skal ha kalde tilkoplingsklemmer. Dersom detav spesielle grunner unntaksvis må brukes varme ender, skaldisse være tilkoplet i metallbokser av tilstrekkelig størrelsetil å hindre skadelig oppvarming, og de skal ikke være lengreenn 8 cm.7 ForleggingVarmekabler skal ikke være forlagt i plastrør.8 Varmekabler i eksplosjonsfarlige områder228For installasjon av varmekabler i brann- eller eksplosjons-

farlige områder kreves særskilt tillatelse fra Elektrisitetstilsynet på forhånd.§2125VARMEKABELANLEGG I DEKK OG DØRK1ForleggingVarmekabler skal være forlagt i dørken/dekket. Se dog§ 2127.4. De kan være nedstøpt eller forlagt i varmforsinkede stålrør med dimensjon minst 16 mm (eller 5/8"). Slikerøranlegg skal tilfredsstille kravene i § 1865 så langt det kanfinnes anvendelse for disse. Annen forlegging f.eks. medklammer på undersiden av dekksplatene, kan dog tillatesetter vurdering i det enkelte tilfelle. Avstand mellom klammer må ikke være større enn 35 cm.2AvstandAvstand mellom innstøpte varmekabler eller rør for forlegging av varmekabler og dørkens overflate skal være minst 5cm. Dog kan i tørre rom i innredningen avstanden reduserestil 3 cm.3Tillatt effekt pr. meter varmekabelStørste tillatte effekt pr. m varmekabel for de ulike installasjonsmåter skal være angitt i den av NVE godkjente montasjeanvisning som skal medfølge varmekabelen.Veiledning:Dette vil vanligvis innebære:For varmekabler i rør: 1 7 W/mFor varmekabler innstøpt i betong eller tilsvarende: 22W/mFor teflonisolerte varmekabler i rør: 30 W/mFor teflonisolerte varmekabler forlagtfritt: 40 W/m4Tillatt effekt pr. flateenhetStørste tillatte installerte effekt pr. m 2 :I rom for varig opphold av mennesker: 100 W/m 2 (nettodørkflate).229

I rom for kortvarig opphold av mennesker: 200 W/m 2(netto dørkflate).På dekk: 1 00 W/m 2. Dog kan f.eks. på brovinge, dekk forpassasje 0.1., hvor tildekking med last eller annet som kanredusere varmeavgivelsen, ikke er mulig, Elektrisitetstilsynet tillate inntil 300 W/m 2etter vurdering i det enkeltetilfelle.Lasterom: 100 W/m 2 . Dog kan Elektrisitetstilsynet settestrengere krav dersom det er fare for at tildekking medlast kan føre til overoppheting.§2127VARMEKABELANLEGG FOR SPESIELLE FORMÅL1FryseromsdørerFor fryseromsdører er største tillatte effekt 15 W/m karm.Varmekabler i fryseromsdører skal være forlagt i lukkedekanaler e.l. utført av, eller foret med ikke brennbart materiale.2RekkverkFor varmekabler i rekkverk på åpent dekk er største tillatteeffekt 40 W/m rekke.3RørsystemerVarmekabler for oppvarming av rørsystemer kan være trukket inn i rørene eller være festet utenpå. Ved utvendigmontasje må det sørges for tilstrekkelig mekanisk beskyttelse.Effektbegrensninger m.v. vil bli fastsatt i hvert enkelt tilfelleog tilpasset det aktuelle anlegg. Jfr. §§ 2 1 05 og 2 1 2 1 .4Syntetiske gulv.Rømningsveier m.v.Elektrisitetstilsynet kan etter særskilt vurdering i det enkeltetilfelle tillate forlegging av varmekabler i syntetiske gulv irømningsveier, i bysser 0.1.Veiledning:Følgende vil bl. a. bli lagt tilgrunn ved vurderingen av slikeanlegg:230

Forlegging, effektbegrensning og overdekning (min 15mm) skal være i henhold til godkjent montasjeanvisning.Massen må komponeres slik at den ferdige installasjonblir tilfredstillende med hensyn på mekanisk styrke,varmeledning og brannbestandighet.Det skal være installert følere og arrangement for utkopling ved overtemperatur.Forlegging av masse og kabler skal være utført av kvalifisert personale.Gulvmaterialet må ikke ødelegge varmekablene vedkjemiske reaksjoner.§2129SELVREGULERENDE VARMEKABELFor selvregulerende varmekabel gjelder ikke effektbegrensningene i §§ 2 1 25 og 2 1 27 når kabelens karakteristikk er slikat temperaturen på omgivelsene ikke overstiger den tillatteverdi i hht. § 2105.§2140BYSSEUTSTYR1VarmeelementerBysseutstyr skal vanligvis være i utførelse med isolerte varmeelementer.2OvertemperaturOvertemperaturer på de forskjellige deler må ikke overstige:Kapslingsdeler mot skott og dekk 50°CBetjeningshåndtak av metall 25°CBetjeningshåndtak av isolermateriale 50°CAndre tilgjengelige deler, unntatt kokeplater 50°CKokeplater og varmeelementer:Ingen grense, men konstruksjonen og temperaturen skalvære slik at fare og skade unngås, når utstyret brukes somforutsatt.Klemmer for tilkopling av eksterne kabler med temperaturklassehøyst 85°C 40°C231

Høyere temperaturer kan tillates for kabler med høyeretemperaturklasse, og også for andre kabler, når kabelendeneer betryggende beskyttet med isolerstrømper av varmebestandig og minst selvslukkende materiale.3Betjenings- og kontrollutstyrBetjenings- og kontrollutstyr skal være plassert slik at detikke kan bli utsatt for utillatelige påkjenninger.Veiledning:Kravet medfører at brytere, signallamper m.v. i bysse ombord i visse skip må være plassert i kapslinger atskilt frautstyret selv, og plassert slik at det ikke blir utsattfor skadelige påkjenninger ved spyling og annen rengjøring, overkok, soling og varmepåkjenninger fra bysseutstyret selv.Slike kapslinger vil vanligvis måtte plasseres på skott. Med'visse skip' menes her cruiseskip og andre skip med storbysse og med intens bruk av denne.4Fettgryter og høyfrekvensovner§214523212Fettgryter og høyfrekvensovner skal tilfredsstille NEMKO'sforskrifter for vedkommende apparater. De skal vanligvisvære godkjent av NEMKO.Veiledning:I Den norske skipskontrolls regler er fastsatt nærmerebestemmelserfor bysseutstyr.VANNVARMEREVarmeelementerVannvarmere skal vanligvis være i utførelse med isolertevarmeelementer. Elektrodevarmere krever særskilt skriftligtillatelse fra Elektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle.TermostaterVannvarmere skal vanligvis ha termostater. Disse skal væreslik plassert og innstilt at vannet ikke vil koke. Termoutløser, nivåbryter cl. skal være slik plassert og innstilt attørrkoking unngås.

3OvertemperaturerFor overtemperaturer gjelder bestemmelsene i § 2140.2 tilsvarende.§2151OLJEVARMERE1GenereltOljevarmere skal vanligvis være egne enheter. Installasjonermed varmeelementer i oljetanker krever særskilt skriftligtillatelse fra Elektrisitetstilsynet i det enkelte tilfelle.2OverflatetemperaturerVarmeelementenes overflatetemperatur skal ved normaledriftsforhold være så mye lavere enn oljens kritiske temperaturer med hensyn på antennelse, at det ikke er fare for antennelse.For overtemperaturer for øvrig gjelder bestemmelsene i§2140.2 tilsvarende.3Overtemperaturvernets følereOvertemperaturvernets følere skal ligge inn til varmeelementene og skal bevirke utkopling av disse.4TermostaterOljevarmere skal ha termostater. Disse skal være slik plassert og innstilt at oljetemperaturen ved normale driftsforhold holdes på korrekt nivå.233

AVSNITT 22 LYSUTSTYR§2211BRYTERUTSTYRLysutstyr skal betjenes med flerpolte brytere plassert hensiktsmessig og lett tilgjengelig.For fast montert lysutstyr med glødelamper plassert i merenn 2 m avstand fra tilgjengelig jordete deler i tørre rom iinnredningen hvor såvel gulvdekke som skott og takpanelerer isolerende materiale, kan dog nyttes en-polte brytere.Lysutstyr i lasterom, tunneler og liknende skal ha bryterutenfor rommet. Se § 1 720.For lysutstyr som tjener som markeringslys, ledelys m.v.kreves dog ikke slike brytere.Veiledning:Slikt lys er bl. a. også det blå lys som i henhold til Skipskontrollens regler er krevd i lugarer påfiskefartøyer.§2215LAMPEHOLDERE OG HOLDERE FOR LYSRØR1Typer234Følgende typer lampeholdere og holdere for lysrør kan brukes for belysninger:

Maksimal lampestørrelseType Spenning Effekt1. Lampeholdere medskrusokkelE4OE27250 V 3000 W/16 A250 V200 W/ 4 AEl4 250 V 15 W/ 2 A2. Lampeholdere medbajonettsokkel822 250 V 200 W/ 4 ABlsd 250 V 15 W/ 2ABlss 55 V 15 W/ 2 A3. Holdere forlysrørGl3 250 V 80 WG 5 250 V 13WLampeholdere E 40 skal ha effektiv anordning for fastholding av lampen. Bajonettholdere hvor strømovergang tillampens kontakter skjer over løse spiralfjærer, tillates ikke.Deler i glødelampeholdere som bærer strømførende delerskal være av ikke brennbart materiale.Veiledning:Betegnelsene i pkt. 1 er i henhold til lEC-Publication 238,og betegnelsene i pkt. 2 og 3 er i henhold til lEC-Publication 61-2. Merkeverdier for strøm og spenning i pkt. 1 er isamsvar med lEC-Publication 238, bortsett fra E 14.Merkespenninger i pkt. 3 er i henhold til lEC-Publication61-2.2Signallamper, skalabelysning 0.1.For signallamper, skalabelysning 0.1. gjelder også pkt. 1.Elektrisitetstilsynet kan dog tillate andre utførelser for opptil 24 V, 5 W og 1 A etter vurdering i hvert enkelt tilfelle.§2217LYSARMATURER1MerkingLysarmaturer skal være iøynefallende merket med største235

tillatte lampestørrelse, i tillegg til annen merking..2 Spenninger og strømarterForskjellige spenninger eller strømarter tillates ikke i en ogsamme lysarmatur med mindre armaturen er spesielt godkjent for det.. 3 Tiltak mot forveksling av lamper med forskjellig merkeverdiNår det brukes forskjellige spenninger eller strømarter forbelysningsformål må lampeholdere henholdsvis rørholdereha slike utførelser at forveksling av lamper eller lysrør forde forskjellige spenninger og strømarter ikke kan forekomme..4 OvertemperaturFor armaturdeler som er i kontakt med underlag, skal overtemperaturen ikke overstige 50°C. Den skal dog ikke overstige 40°C for deler som er i kontakt med brennbare materialer..5 Plassering av tenninnretninger,reaktorer, kondensatorerm.v.Tenninnretninger som arbeider med høyere spenninger enntilførselskursens, skal være plassert i lysarmaturen. Reaktorer, kondensatorer og tennere for lysrør skal være montert ijordete kapslinger av metall, og slik at utstyret får tilstrekkelig kjøling.Kondensatorer skal ha utladeanordninger som redusererspenningen til høyst 50 V i løpet av 1 minutt etter utkopling.Veiledning:For armaturer med metallkapsling godtas armaturen selvsom kapsling av reaktorer, kondensatorer og tennere.6 Mekanisk beskyttelse236Lysarmaturer som er særlig utsatt for mekaniske påkjenninger, skal ha solid kapsling. De skal om nødvendig ha beskyttelsesgitter cl. Dette gjelder alltid lysarmaturer i lasterom

og på utsatte steder på åpent dekk.7Lysarmaturers skjermLysarmaturers skjerm skal, så vidt mulig, være av minstselvslukkende materiale.8HåndlamperI håndlamper og andre transportable lysarmaturer skal lampeholderne være montert slik at de er helt omgitt av isolerende materiale. De skal dessuten ha beskyttelsesgitter avmetall. Dette gjelder dog ikke håndlamper med lysrør somer spesielt godkjent uten slikt gitter.Brytere er ikke tillatt montert på håndlamper og andre transportable lysarmaturer for arbeidsplassbelysning.§2225LANTERNERLanterner som er foreskrevet i Den norske skipskontrollsregler, skal være typegodkjent, se § 1 260.4.For lanterner som ikke hører under ovennevnte gjelder kravene til lysutstyr så langt de kan finne anvendelse.Veiledning:a. Typegodkjenning av lanterners elektriske utstyr hørerunder NVE.b. I dobbeltlanterner skal, i henhold til Retningslinjerfor bygging, prøving og sertifisering av lanterner m. v.,fastsatt av Sjøfartsdirektoratet , det underste lanterneparti betegnes hovedlanterne, det øverste reservelanterne.c. Om lanterner vises for øvrig til Sjøfartsdirektoratetsforskrifter om navigasjonshjelpemidler, utstyr forbruk i navigeringen m. v.237

AVSNITT 23 ISOLASJONSMATERIALER,KRYPESTRØMSAVSTANDER, KLARINGER§2301ISOLASJONSMATERIALER FOR VIKLINGERIsolasjonsmaterialer kan brukes i henhold til nedenståendetabell:IsolasjonsklasseAEBFHMaks. kontinuerligdriftstemperatur°C105120130155180§230612ISOLASJONSMATERIALER FOR FESTER OG STØTTER FOR SPENNINGSFØRENDE DELERBrannbestandighetIsolasjonsmaterialer skal minst være selvslukkende.KrypestrømsbestandighetIsolasjonsmaterialer skal være krypestrømbestandige.§2310238KRYPESTRØMAVSTANDER OG KLARINGERKrypestrømsavtander og klaringer skal ikke være mindre

enn verdiene i nedenforstående tabeller når det benyttesisolasjonsmaterialer med krypestrømindeks 175 V. Mindreavstander kan tillates når det benyttes isolasjonsmaterialermed krypestrømindeks over 1 75 V.Systemspenningopp til 6061- 250251- 380381- 500501- 660661- 750751-1000Krypestrømavstand(mm)I A I>63A3 44 86 1010 1212 1414 2020 28Systemspenning(V)opp til 6061- 250251- 380381- 500501- 660661- 750751-1000Klaring(mm)I A I>63AL-L L-A L-L L-A2 33 53 5 5 64 6 6 86 8 8 106 88 1010 14 10 1414 20 14 20L-L: Mellom spenningsførende deler og mellom spenningsførendedel ogjordet del.L-A: Mellom spenningsførende del og utsatt anleggsdel.Om avstander (klaringer) mellom spenningsførende skinnerog andre uisolerte ledere i tavler 0.i., se § i 645.239i

Veiledning:Verdiene i tabellen ovenfor er hentet fra lEC-PublicationNo. 158-1(1970).§2315 ISOLASJONSRESISTANS OG GJENNOMSLAGSFASTHETIsolasjonsmaterialer skal ha tilfredsstillende isolasjonsresistans og gjennomslagsfasthet.Veiledning:Et isolasjonsmateriale anses å ha tilfredsstillende isolasjonsresistans og gjennomslagsfasthet når kravene i lEC-Publication No. 167 (1964) og lEC-Publication No. 243(1967) er oppfylt.240

AVSNITT 26 ANLEGG FOR OLJEFYRING§2601ANVENDELSESOMRÅDEBestemmelsene i dette avsnitt gjelder for anlegg for oljefyring, hvor tenning skjer ved elektriske gnistutladninger overelektroder.§2605KAPSLINGERTransformatorer, reaktorer,kapsling IP 54 eller bedre,åpnes uten bruk av verktøyadvarselsskilt.Veiledning:kondensatorer m.v. skal haKapslingene skal ikke kunneKapslinger skal ha lett synligSom advarselsskilt kan brukes godkjent advarselsskilt forhøyspenning.§2608TENNTRANSFORMATORER1Maksimal spenningTransformatorer med spenning høyere enn 16 000 V er ikketillatt.2Sekundærviklings utførelse. Spenning ikke over 8000 VFor transformatorer med sekundærspenning ikke høyereenn 8000 V kan sekundærviklingen være utført:a. uten jording241

. med jording av en pol, ellermed jording av midtpunktet3Sekundærviklings utførelse. Spenning over 8000 VFor transformatorer med sekundærspenning høyere enn8000 V kan sekundærviklingen være utført:a. uten jording, ellerb. med jording av midtpunktet4Tiltak mot skadelig oppvarming ved kortsluttede viklingerTransformatorer skal være slik utført at det ved varig kortsluttede sekundærklemmer, ved merke-primærspenning,ikke kan oppstå skadelig oppvarming av viklingene.5Transformators plasseringTransformatorer skal være slik plassert at ledninger ellerkabler til elektrodene blir så korte som mulig.§2611KURSER FOR ANLEGG FOR OLJEFYRING1Bryterutstyr. VernAnlegg for oljefyring skal ha egen tilførselskurs med flerpolteffektbryter, flerpolt sikringseffektbryter eller flerpolt bryterog sikringer i hver isolert fase (pol). Bryterutstyret og sikringer skal ha særskilt merking som tydelig angir at de tilhøreranlegg for oljefyring.Anlegg for oljefyring skal ha bryterutstyr for nødstopp. Se§1708.Veiledning:Slik særskilt merking kan være gul farge på brytere ogsikringsholdere.2Vernets karakteristikk. Forrigling242Anlegg for oljefyring skal ha vern tilpasset anleggets merke

strøm. Vernet må være slik at tenningen ikke kan settes utav funksjon uavhengig av det øvrige anlegg.Anlegg for oljefyring skal være slik utført eller ha slik anordning at oljetilførsel automatisk blir stengt dersom viftenstopper eller flammen slukker.Kurser for styrestrøm skal være slik utført at brudd i ledingsforbindelser og kontaktsvikt medfører stopp av anlegget(hvilestrømprinsippet).Veiledning:Anordning for automatisk stenging av oljetilførselen kanvære magnetventil i oljeledningen til brenneren.§2615KABLER OG LEDNINGER1TypePå transformators sekundærside skal være brukt ledningeller kabel godkjent for formålet. Ledning og kabel skal hamerkespenning minst lik transformatorens sekundærspenning, uavhengig av transformatorens spenning mot jord.Ledning eller kabel uten ledende skjerm skal være forlagt ikapsling av metall, eller i gjengede stålrør. Kablers skjerm,kapsling og rør skal være jordet.Veiledning:Som kapsling av metall kan brukes stålrørslange i henholdtil §1865.14.2ForleggingKabler forlagt langs kjelen skal ha avstandsklemmer. Hvordet er nødvendig for å oppnå fleksible overganger ved tilkoplinger kan det brukes bevegelig ledning forlagt i solidstålrørslange med plastbelegg i henhold til § 1865.14. Hvordet er nødvendig av hensyn til varmepåkjenninger kan detbrukes varmebestandig ledninger, forlagt i solid stårrørslange med varmebestandig plastbelegg.243

AVSNITT 27.SVEISEAGGREGATER OG FORDELINGSANLEGGFORSVEISESTRØM§2701SVEISEAGGREGATER1 Utførelse.Sveiseaggregater skal være slik utført at overledning til sveisestrømkretsen fra annen strømkrets med høyere spenninger forebygget på betryggende måte. Sveisestrømkretsen medtilhørende spenningsførende deler skal være betryggendeisolert fra aggregatets kapsling. Dersom sveisestrømkretsener jordet, skal jordledningen være tilkoplet ved arbeidsstykket og til samme koplingskontakt som tilbakelederen fraarbeidsstykket. Sveisestrømkretsens tilkoplingsklemmer påaggregatet skal være utført eller plassert slik at klemmeneunder normale bruksforhold ikke er tilgjengelig for berøring.2 BeskyttelseSveiseaggregater skal være jordet ved hjelp av jordleder itilførselsledningen/-kabelen eller ved separat jordleder tilskrog. Flyttbare sveiseaggregater skal ha isolerende ledningsinnføring og ekstra innføringsbeskyttelse(isolerendestrømpe eller liknende).Veiledning:Sjøfartsdirektoratet har i forskrifter for bruk av utstyr forelektrisk sveising om bordpå skip, bl. a. fastsatt bestemmelserfor sveiser,sveisevakt og om ansvarsforhold.§2705244SVEISEAGGREGATERSTOMGANGSSPENNINGTomgangsspenningen for sveiseaggregater skal under hen-

syntagen til de sveisetekniske krav være så lav som mulig.På spenningsførende elektroder som er tilgjengelige for berøring må den ikke overstige de verdier som er angitt i§§2707 og 2709.§2707TOMGANGSSPENNING FOR MANUELLE OG HALVAUTOMATISKE SVEISEAGGREGATER11.11.21.31.41.5VekselstrømsaggregatSpenningen på tilkoplingsklemmene for sveiseledningen måikke på noe tidspunkt overstige 80 V (effektivverdi).Ved tomgang må tomgangsspenningen ikke overstige 50 V(effektivverdi).Etter brytning av sveisestrømkretsen måforekommende høyere spenninger settes ned til 50 V ellerlavere i løpet av 0.2 sek.Blir de under .1.1 og .1.2 nevnte betingelser oppnådd vedhjelp av en automatisk verneinnretning, må denne kunneprøves om den virker etter sin hensikt. Sveiseanlegget måvære forsynt med en overvåkingsinnretning,som viser omverneinnretningen arbeider riktig.Dersom verneinnretningen svikter,må det ved hjelp av særlige tiltak være sørget for at spenningen på klemmene forsveiseledningene ikke kan overstige 50 V. Denne betingelsemå være oppfylt i løpet av 1 sek.De etter .1.1-. 1.4 nødvendige innretninger må arbeide tilfredstillende ved de påkjenninger de kan bli utsatt for underdriften, selv ved en vinkel av 30°.1.6 Sveiseanlegg etter . 1 . 1-. 1 .5 skal på et iøynefallende sted væremerket med 50 V.Anlegg med verneinnretning må dessuten ha advarsel omat anlegget ikke må brukes dersom verneinnretningen svikter.22.1LikestrømsaggregatFor aggregat med rippel høyere enn 1 0 % gjelder . 1 tilsvarende.2.2For aggregater med rippel 1 0% og lavere skal tomgangsspenningen ikke overstige 100 V (middelverdi).245

Veiledning:Med rippel forstås i disse forskrfter vekselspenningskomponenten av den likerettede tomgangsspenning. Rippel,kan beregnes somw=loo\lkf2-l(o/0)Formfaktoren k er forholdet mellom effektivverdien ogmiddelverdien av tomgangsspenningenkf~UmForutsatt sinusformet nettspenning og ingen glatting avtomgangsspenningen ved hjelp av kondensator eller liknende, fås følgende verdierfor rippelfor de vanligste likeretterkoplinger:1) Enfase midtpunktkopling 48%9) Enfase brokopling 48%10) Trefase brokopling 4,5%3) Trefase dobbel stjernekopling 4,5%2) Trefase stjernekopling 18%Koplingsnummer er i henhold til lEC Publication 146.I praksis kan spenningens effektivverdi måles med voltmeter av hetetrådtype.elektrodynamisk type eller bløtjerntype, og middelverdien med voltmeter av dreiespoletype.§2709TOMGANGSSPENNING FOR AUTOMATISKE SVEISEAGGREGATER1Vekselstrømsaggregat.For vekselstrømaggregat skal tomgangsspenningen ikkeoverstige 100 V (effektivverdi).2LikestrømsaggregatFor likestrømsaggregat skal tomgangsspenningen ikke overstige lOOV(middelverdi).246246 Innretning for reduksjon av spenning.

Når det av sveisetekniske grunner ikke kan unngås at tomgangsspenningen blir høyere enn angitt i . log .2,må aggregatet være utstyrt med innretning som, når lysbuen slukkes,reduserer spenningen til den tillatte verdi i løpet av 0,2 sekunder. Når anlegget ikke har berørbare spenningsførendedeler,kreves ikke slik innretning.§2711FORDELINGSSYTEM FOR SVEISESTRØMDen elektriske forbindelsen mellom sveiseutstyret og arbeidstykket skal utføres så direkte som mulig ved hjelp aven isolert returkabel med tilfredstillende strømføringsevne.Andre ledende deler som kabelbroer, rør og skrog skal ikkeutgjøre noen del av sveisestrømkretsen med mindre disse eren del av arbeidsstykket. Klemmen for returkabel på arbeidsstykket skal være så nær sveisestedet som mulig. Sveisestrømkretsen skal ikke med hensikt være i direkte ellerindirekte kontakt med jordlederen på andre steder enn selvearbeidsstykket. Det skal treffes tiltak for å redusere faren fortilfeldig berøring med jordlederen.Om bord i fartøyer hvor sveisearbeider av noe omfang måpåregnes under drift, f.eks. borefartøyer, skal det være installert fast opplagt fordelingssystem for sveisestrøm. Kableri slike fordelingsystem skal være kortslutningssikkert forlagt,se § 1 457, Veiledning. Vedrørende sveising i eller inntil farligområde se §3149.3.247

AVSNITT 28TILLEGGSBESTEMMELSER FOR HØYSPENNINGSANLEGG§2801ANVENDELSESOMRÅDEBestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de generelle bestemmelser for anlegg om bord i skip og sjøredskaperog gjelder for vekselstrømsanlegg med nominell systemspenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om bord i skip ogsjøredskaper, herunder flyttbare boreplattformer.Veiledning:Tilleggsbestemmelsene for høyspenningsanlegg er basertpå lEC-Publikasjon 92-503 (1975) 'A.C. supply systemswith voltages in the range above 1 kV up to and including11 kV med de tillegg og endringer som fremkommer idette avsnitt.§2812 ALMINNELIGE BESTEMMELSER1 UtførelseUtstyr skal normalt være utført og prøvet i henhold til gjeldende lEC normer eller likeverdige og anerkjente nasjonalenormer. Utførelsen skal dog være avpasset til de spesielledriftsforhold om bord.2 Beskyttelse mot spenningsførende deler - plassering.2. 1 Anleggsdeler som ikke er berøringssikre, skal være anbragtutilgjengelig for uvedkommende.248

Veiledning:Berøringssikker anleggsdel, er anleggsdel som har jordetskjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon. Med godkjent menes her godkjent av Elektrisitetstilsynet.2.2 Spenningsførende deler som skal betjenes eller tilses, skalvære anbragt på slik måte og med slik beskyttelse at de lettog uten fare kan betjenes eller tilses.2.3 Advarselskilt av godkjent type skal være anbragt iøynefallende på høyspenningsutstyr og kabler og ved inngangen tilog på passende steder inne i rom for høyspenningsanlegg.3 Isolasjonstilstand3. 1 Anlegg med isolert nøytralpunkt eller anlegg hvor nøytralpunktet er jordet over en høyohmig motstand, skal i tilleggtil mulighet for kontroll av isolasjonstilstanden ha:faste innretninger som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger i anlegget, ellerautomatisk utkopling av kurs med jordslutning.3.2 Anlegg hvor nøytralpunkt er jordet over en lavohmig motstand eller anlegg med direkte jordet nøytralpunkt, skal hautrustning for automatisk utkopling ved jordslutning ved1/3 av maksimalt beregnet jordfeilstrøm. Ved lavere jordfeilstrøm skal det være anordnet alarm.4 Luftavstander og krypestrømavstander.4.1 Uisolerte ledere som ikke er jordet, skal innbyrdes og fraandre ledende gjenstander og fra vegg, tak og egne beskyttelseskledninger normalt ha en avstand av minst 5 cm + 0,5 cmfor hver 1 kV driftsspenning, såfremt det ikke ved spenningsprøve etter norske eller andre likeverdige normer kandokumenteres at isolasjonsholdfastheten er tilfredsstillendemed mindre avstand. Elektrisitetstilsynet kan etter vurdering i hvert enkelt tilfelle legge andre minimumsavstandertil grunn for sin godkjenning.Veiledning:Andre minimumsavstander som Elektrisitetstilsynet kanlegge tilgrunn er bl. a. følgende:249

Minimum luftavstander, mm forNominell s •enninHovedtavler og Annet utstyrgeneratorer< 1 100 14x) 14< 3 300 32 26< 6 60060 501 1 000100 80x) For samleskinner og andre blanke ledningsforbindelser ihovedtavler skal luftavstand dog være minst 25 mm.4.2 Utstyr skal ha tilfredsstillende krypestrømsavstander.Veiledning:Som tilfredsstillende krypestrømsavstander regnes bia.følgende minimumsverdier:Hovedtavler og generatorer:Nominellspenning VMin. krypestrømsavstander,mm for krypestrømindeks300 V 375 V 500 V > 600 V< 1100 26x) 24x) 22x) 20x)< 3 300 63 59 53 48< 6 600 113 108 99 90< 11000 183 175 162 150x) For samleskinner og andre blanke ledningsforbindelser ihovedtavler skal krypestrømavstand dog være minst 35mm.250

Annet utstyr:Nominellspenning VMin. krypestrømavstander,mm, for krypestrømindeks300 V 375 V 500 V >600V< 1100 18 17 15 14< 3 300 42 41 38 26< 6 600 83 80 75 7011000 146 140 130 1205 Jording5.1 Jordleder skal normalt være av kopper med tverrsnitt minst30 mm 2 . Strømtettheten i jordleder av kopper skal ikkeoverstige 1 50 A/mm 2 under de aktuelle jordfeil.5.2 Det skal være anordnet nødvendige muligheter for arbeidsjording i henhold til tilleggsbestemmelser for drift avhøyspenningsanlegg om bord i skip og sjøredskaper(§§2901-2916) I tavler og skap hvor det ikke er anordnetpålitelig forrigling mhp. feilbetjening skal det være fastmonterte jordingsbrytere som er dimensjonert for innkopling ved driftsspenning, for alle innkommende og utgåendekurser og for alle samleskinner. Andre steder kan jording ogkortslutning utføres med fast montert jordingsbryter, flyttbart jordingsapparat eller annet egnet jordingsutstyr som ergodkjent av Elektrisitetstilsynet for formålet.5.3 Lavspenningsviklinger på måletransformatorer skal værejordet. Jordledningen skal normalt være av kopper medtverrsnitt minst 4 mm 2 . Jordledningen kan være forbundetdirekte til transformatorens jordede kapsling eller underlag.Veiledning:Dimensjonering av jordingsbrytere vil bli vurdert bia. pågrunnlag av lEC-Publication 129 (1975).6 Kapslinger6. 1 Kapslinger skal minst tilfredsstille § 1259 med mindre høyere kapslingsgrad kreves etter pkt. .6.2 - .6.4.251

.6.2 Roterende maskiner og nøytralpunktmotstander skal hakapslingsgrad minst 1P43, dog kan 1P23 aksepteres når deer plassert i rom som bare er tilgjengelig for kvalifisert personell. Koplingsbokser skal være av kapslingsgrad minst 1P44.Veiledning:Rom for maskineri vil i alminnelighet betraktes å væretilgjengelig for kvalifisert personale. Det samme gjelderandre rom som holdes låst under ansvar av skipets offiserer.6.3 Transformatorer skal ha kapslingsgrad 1P23 når de er plassert i rom som bare er tilgjengelige for kvalifisert personaleog minst 1P54 når de er plassert andre steder. Alternativtkan transformatorer med lavere kapslingsgrad være plasserti separat, avlåst rom.6.4 Tavler og kapslinger for apparater skal ha kapslingsgradminst 1P32.Veiledning:Kapsling 1P32 har:Beskyttelse mot berøring av spenningsførende og bevegelige deler med verktøy, tråd eller gjenstander som hartykkelse større enn 2, 5 mm.Beskyttelse mot inntrenging av småfremmedlegemer.Beskyttelse mot fallende dråper når kapslingen heller ien hvilken som helst vinkel inntil 15° fra vertikalen.Fuktighet som kommer inn i kapslingen skal ikke gjørenoen skade ved slik helning av kapslingen.Kapsling 1P43 har:Beskyttelse mot berøring av spenningsførende og bevegelige deler med verktøy, tråd eller gjenstander som hartykkelse større enn 1 mm.Beskyttelse slik at en vanndusj med en vinkel inntil 6(Tmed vertikalen ikke resulterer i inntrengning av vann.7 Overspenningsvern252Når et anlegg med lavere spenning forsynes fra et høyspenningsanlegg skal viklingen for den lavere spenning ha over-

spenningsvern, f.eks. nøytralpunktsavleder eller direkte jording av nøytralpunkt. Alternative løsninger kan godtas avElektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle.8StillstandsvarmeUtstyr som ikke er i kontinuerlig drift, og som ikke er plassert i oppvarmede og ventilerte rom, skal normalt ha varmeelement som automatisk koples inn når utstyret koples ut.§2813FORDELINGSSYSTEMER OG SPENNINGER1Fordelingssystemer1.11.21.31.41.5Følgende fordelingssystemer tillates:3-fase, 3-leder med høyohmig jordet nøytralpunkt.3-fase, 3-leder med lavohmig jordet nøytralpunkt.3-fase, 3-leder med direkte jordet nøytralpunkt3-fase, 3-leder med nøytralpunkt jordet med spesielt utstyretter Elektrisitetstilsynets særskilte godkjenning.3-fase, 3-leder med isolert nøytralpunkt.For anlegg med isolert nøytralpunkt vil det for utstyr ogkabler bli krevet høyere prøvespenninger enn det anleggetsnominelle driftsspenning normalt kunne tilsi. Slike prøvespenninger vil bli vurdert av Elektrisitetstilsynet i hvertenkelt tilfelle.Veiledning:Høyohmigjordet nøytralpunkt:Et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstandmed størrelse lik eller litt mindre enn 1/3 av den kapasitivereaktans av enfase motjord.Lavohmigjordet nøytralpunkt:Et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstandmed størrelse slik at jordslutningsstrømmen blir mini-253

mum 20% og maksimum 100% av merkestrømmen forden største generatoren.Isolert nøytralpunkt:Kravet om spesielle høyere prøvespenninger skyldes dehøye overspenningene som kanforekomme ved intermitterendejordslutning i slike anlegg, innenfor de aktulle spenningsområder.2Maksimale spenningerDet tillates maksimalt 1 1 kV nominell systemspenning. Forstyrestrømsystemer tillates maksimalt 250Vnominell systemspenning.Veiledning:Følgend ansees som standard nominelle systemspenninger:3,3.3,6,6.6, 10 og 11 kV.§2814STRØMKILDER OG STRØMFORSYNINGSANLEGG1Generatorer1.11.21.3Når det brukes kjøling med vann-luft varmevekslere, skaldisse normalt være av dobbelt-rør type. Det skal være lekkasjeovervåking med alarm som trer i funksjon når vanntrenger inn mellom rørene.Generatorer med kjøling som er avhengig av hjelpekraftf.eks. vannpumpe eller separat vifte, skal enten være forriglet slik at generatorene utkoples hvis hjelpekraften svikter,eller generatorene skal være utstyrt med innebygde temperaturdetektorer som gir alarm når tillatt maksimaltemperaturer nådd og utkopling ved 1 0% høyere temperatur.Alle roterende maskiners viklinger skal være utstyrt medtemperaturfølere for overvåking og alarm.254Kurser for temperaturdetektorer for viklingene kan bli forlangt utstyrt med overspenningsvern, jfr. § 281 2.7.

2KrafttransformatorerSpesielle forholdsregler kan om nødvendig bli krevd for åhindre uheldige virkninger av innkoplingsstrømstøt.3NøytralpunktforbindelserFor hver nøytralpunktforbindelse skal det være mulighet forfråkopling. Dersom bryter skal brukes for fråkopling, skaldenne ha låseanordning.§2816FORDELINGSANLEGG, TAVLER, BETJENINGS- OGKONTROLLUTSTYR1Fordelingsanlegg1.11.2Hovedtavlens samleskinner skal være oppdelt i minst toseksjoner, forbundet med effektbryter eller lastskillebryter.Kurser for generatorer og viktige forbrukere skal være fordelt mellom seksjonene slik at anlegget kan holdes i driftmed en seksjon utkoplet.Når en tavle er avhengig av hjelpekraft skal det være et separat system for hver seksjon. Det skal vanligvis være lagretenergi for minst to operasjoner av samtlige brytere.Veiledning:For utkopling av brytere gjelder dette for alle bryteresamtidig uten unormalt spenningsfall i hjelpekraftkurseneller trykkfall i trykksystemet.2GeneratorkurserGeneratorkurser skal ha effektbryter.I tillegg til vanlig vern, jfr. § 1617, skal vernet gi beskyttelseved kortslutning eller jordslutning i generatoren eller i kabelforbindelsen fra generator til tavle, ved hjelp av utkoplingav generatobryteren og avmagnetisering av generatoren.I anlegg hvor nøytralpunktet er isolert eller jordet over enhøyohmig motstand godtas alarm i stedet for utkobling vedjordslutning i generatoren eller kabelforbindelsen fra generator tii tavle.255

3 Utgående kurserUtgående kurser skal normalt ha effektbryter.Sikringseffektbryter kan tillates forutsatt at arrangementeter slik at sikringene kan skiftes i spenningsløs tilstand utenfare for å komme innenfor risikoavstanden.Sikringer tillates ikke som overstrømsvern.Det tillates at bryterutstyr for utgående kurser benyttes sommotorstartere forutsatt at det tåler både startstrømmen ogdet antall inn- og utkoplinger som det må regnes med.Veiledning:Noen typer sikringer har for liten bryteevne i strømområdet mellomfullast og kortslutning. Det erforutsetningenat vernetfo effektbrytere løser ut i dette strømområdet.Risikoavstand er den minste avstand fra uavskjermet,uisolert spenningsførende anleggsdel, som er fastsattfor ågi forsvarlig elektrisk holdfasthet gjennom luft. Risikoavstanden er 50 cm.4 Krafttransformatorkurser4. 1 Tilførselskurser til krafttransformatorers primærside skal habryterutstyr og vern i henhold til § 28 1 6.3. Når samtidighetsfaktor er benyttet ved dimensjonering av transformatorer,skal det dessuten være arrangert alarm for overstrøm ellerovertemperatur.4.2 Når transformatorer kan parallellkoples, skal det være bryterutstyr på sekundærsiden, og forriglet slik at bryteren ellerkontaktoren på sekundærsiden utkoples automatisk nårbryter eller sikringer på primærsiden løser ut.5 SpenningstransformatorerSpenningstransformatorer skal ha sikringer på sekundærsiden.Slike sikringer kan sløyfes for kursen til den spenningskjennende delen i spenningsregulatorer for generatorer.6 Landtilkopling og kurser til andre skip.256Landtilkopling og kurser til andre skip tillates bare etter

77.27.3særskilt godkjenning av Elektrisitetstilsynet.Konstruksjon av tavler7.1 Tavler skal være konstruert som metallskottet etter normenei lEC-Publikasjon 298(1981) 'AC metal enclosed switchgearand controlgear for rated voltages above 1 kV and up to andincluding 72,5 kV, og med de endringer og tillegg som fremgår av det følgende.Innvendige skillevegger av andre materialer kan godkjennesav Elektrisitetstilsynet. For utgående kurser hvor tilbakespenning ikke er mulig, kan skillevegg mellom kabeltilkopling og bryterutstyr sløyfes.Veiledning:Med metallskottet apparatanlegg menes apparatanleggmed ytre meta/lkapslinger, hvor komponenter er plasserti adskilte metallkapslede rom. Metallkapslinger skal værejordet.Apparatanlegg skal være dimensjonert for de påkjenningersom de kan bli utsatt for ved kortslutning. Dokumentasjonkan bli forlangt.Fabrikanten skal utstede prøverapport med alle nødvendigeoppgaver i henhold til lEC-Publikasjon 298 (1981) 'ACmetal enclosed switchgear and controlgear for rated voltagesabove 1 kV and up to and including 72,5 kV.'Veiledning:For impulsprøvespenning nyttes i nevnte publikasjon 'List2'for anlegg som ikke har automatisk utkobling vedjordfeil;for øvrige anlegg nyttes 'List T.7.47.5Dersom Elektrisitetstilsynet finner det nødvendig, skal tavler besiktiges under fabrikasjon og prøving.Alle effektbrytere og sikrings-effektbrytere skal kunne frakoples samleskinnene, enten med skillebryter som har synlige bruddsteder eller påmontert pålitelig stillingsindikatorfor hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen synligmåte, f.eks. ved uttrekking av effektbryter i skillestilling.9 - Elektriske anlegg 257

7.6 Det skal fortrinnsvis være låsbare dører på tavlen.7.7Veiledning:Skillestrekningene skal tilfredsstille prøvekravene i lEC-Publikasjon 129(1975) Alternating current disconnectors(isolators) and earthing switches. 'Alternativt kan godkjennes:- Tavlen plassert i eget låsbart rom eller inngjerding eller- Andre løsninger som Elektrisitetstilsynet finner tilfredsstillendeStyrestrøm- og signalkurser skal, med unntak av korte tilledninger til styrestrømtransformatorer, releer, hjelpekontakterm.v., være montert adskilt fra hovedstrømkursene ved jordede skillevegger av metall, eller ved skillevegger av isolerende og selvslukkende materiale.Alternativt kan kabelforbindelser bli godkjent.Sikringer for styrestrøm- og signalkurser som krever ettersynmens utstyret er i drift, skal være tilgjengelige uten at mankommer innenfor risikoavstanden.Veiledning:Kravet om skillevegger kan bia. tilfredsstilles ved bruk avrør.§2818258811BetjeningsgangerForan tavlen skal det være betjeningsgang med bredde minst1 m. Åpne tavledører eller brytere uttrukket skal ikke hindrepassasje. Etter vurdering av Elektrisitetstilsynet kan adgangfra to sider bli forlangt.KABLER OG LEDNINGERGodkjenning1 Kabler og ledninger skal være av fabrikat og typer som ergodkjent av NVE.1 258 Godkjenning av kabler for fast forlegging skjer vanligvis på

1.3Fleksible kabler/bevegelige ledninger for flyttbare apparaterog maskiner tillates bare etter særskilt godkjenning av Elektrisitetstilsynet.1.4grunnlag av spesifikasjonene i lEC-Publikasjon 502 (1978)'Extruded solid dielectric insulated power cables for ratedvoltages from lkV up to 30 kV, men med følgende spesiellekrav:Som lederisolasjon tillates vanligvis bare tverrbundet polyetylen (XLPE) og etylen-propylen gummi (EPR). Butyl,PVC og termoplastisk polyetylen (PE) tillates ikke.'Conductor screening' kreves for alle kabler med XLPEisolasjon, og for EPR-isolerte kabler med spenning Uo/Uover 3.6/6 kV.'Insulation screening' kreves for alle kabler.Som kappemateriale skal vanligvis anvendes en av detyper som er angitt i Amendment No. 3 (1973) til lEC-Publikasjon 92-3, dvs. PVC type SV 2, polykloropren typeSP 1 , eller klorosulfonert polyetylen type SH 1 .Andre utførelser og materialer kan bli godkjent etter vurdering i hvert enkelt tilfelle avhengig av bruksområdet.Kablers og ledningers spenningsklasse. U skal minst tilsvareanleggets nominelle systemspenning.I anlegg med høyohmig jordet nullpunkt uten automatiskutkobling ved jordfeil, og på anlegg med isolert nullpunkt,regnes systemspenningen som spenningsklasse U mot jord.Veiledning:If.eks. et 6 kV anlegg med isolert nullpunkt kan man ikkebruke kabler med spenningsklasse Uo/U - 3.6/6 kV, menmå bruke 6/10 kV. U° erfasespenning og Uer systemspenning.2Montering2.1 Høyspennings kabler og ledninger skal være montert adskilt259

2.2fra kabler med lavere spenning, dvs. ikke i samme kabelbuntog rør.Forlegging av høyspenningskabler i innredningen tillatesbare etter særskilt godkjenning av Elektrisitetstilsynet.2.3Høyspenningskabler skal være merket, jfr. § 28 1 2.2.3.2.42.5For uisolerte ledninger gjelder avstandsbestemmelsene i§2812.4.1.For den del av en kabelendeavslutning eller skjøt som ikkeer beskyttet av jordet skjerm av metall gjelder avstandsbestemmelsene i § 28 1 2.4. 1 .Dersom en kabelendeavslutning er montert i samsvar medfabrikantens monteringsanvisning, kan monteringsanvisningen som regel betraktes som tilstrekkelig dokumentasjon.Tilfredsstillende prøverapport må på forlangende fremlegges.Kabelendeavslutninger skal ikke være i kapslinger hvor utstyr for lavere spenning forefinnes, jfr. § 28 1 6.7.7.3StrømbelastningSom tillatt strømbelastning gjelder verdiene for temperaturklasse 85°C i § 1 88 1 .3 tabell IV, redusert med 1 0%.4PrøvingEtter installasjon skal kabler og ledninger med endeavslutninger og eventuelle skjøter spenningsprøves i henhold til'clause 18' i lEC-Publikasjon 502 (1975) 'Extruded soliddielectric insulated power cables for rated voltages from 1kV ut to 30 kV, dvs. med likespenning minst 4 Uo i 15minutter, hvor Uo er kabelens merkefasespenning. Alternativt kan prøving med vekselspenning godkjennes etter rådfra kabelfabrikantene.§2819BRYTERUTSTYR, STIKKONTAKTER1BryterutstyrBrytere og sikringer skal være konstruert etter gjeldendelEC-normer.260

Veiledning:Medgjeldende lEC-normer menes:lEC-Publikasjon 56 (1971) 'High-voltage alternatingcurrent circuitbreakers. 'lEC-Publikasjon 129 (1975) 'Alternating current disconnectors and earthing switches. '.2 StikkontakterlEC-Publikasjon 282 (1974) 'High-voltagefuses. 'Stikkontakter tillates bare etter særskilt godkjenning avElektrisitetstilsynet.§2820MOTORERFor motorer gjelder bestemmelsene for generatorer, så langtdisse er anvendelige.261

§2901AVSNITT 29TILLEGGSBESTEMMELSER FOR DRIFTAV ELEKTRISKE ANLEGGANVENDELSESOMRÅDEBestemmelsene i §§ 2902-2915 gjelder for bestående og nyevekselstrømsanlegg med systemspenning over 1 kV og opptil og med 1 1 kV som kan komme under spenning fra generator, ved innkopling av bryter, innsetting av sikringer cl.,dersom ikke annet er fastsatt av Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Anlegg som omfattes av disse driftsforskrifter, og som ikkeer jordet og kortsluttet, skal betraktes som spenningsførende.Bestemmelsene i § 2925 gjelder for bestående og nye anleggmed spenning opp til og med 1 000 V vekselstrøm og 1 500 Vlikestrøm.Veiledning:Disse driftsforskrifter gjelder ikke høyspenningsanleggsom inngår som del av lysrøranlegg, anleggfor oljefyringeller lignende.I§2902DEFINISJONER1HøyspenningsanleggMed høyspenningsanlegg forstås sterkstrømsanlegg medspenning over 1000 V vekselstrøm eller over 1500 V likestrøm.262

.2 AvskjermingAvskjerming er en beskyttelsesanordning som, i forbindelsemed et arbeid, er satt opp som vern mot spenningsførendeanleggsdeler.3 AvsperringAvsperring er en anordning som, i forbindelse med et arbeid,er satt opp som advarsel mot å komme inn på et område.4 RisikoavstandRisikoavstand er den minste avstand fra uavskjermet, uisolert spenningsførende anleggsdel, som er fastsatt for å giforsvarlig elektrisk holdfasthet gjennom luft.Veiledning:I § 2909.2 er risikoavstanden fastsatt til 50 cm. Med uisolert anleggsdel menes her og i § 2909.2 også isolert anleggsdel, når denne ikke er isolert på en slik måte at denav Elektrisitetstilsynet er spesielt godkjent som berøringssikker.5 Arbeid på høyspenningsanleggArbeid på høyspenningsanlegg er arbeid på anleggsdel somikke er berøringssikker ved jordet skjerm, jordet kapslingeller godkjent isolasjon.Arbeid på høyspenningsanlegg utføres som arbeid på jordetog kortsluttet anleggsdel.Veiledning:Med godkjent menes her godkjent av Elektrisitetstilsynet.6 Arbeid nær ved høyspenningsanleggArbeid nær ved høyspenningsanlegg er arbeid der arbeidsplassen har en slik beliggenhet at personalet uten sikkerhetstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiellå komme innenfor risikoavstanden.Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er også transport av263

verktøy og materiell der transportveien har en slik beliggenhet at personalet uten sikkerhetstiltak kan risikere direkteeller med verktøy og materiell å komme innenfor risikoavstanden.7ArbeidsjordingArbeidsjording er jording og kortslutning av anleggsdeler iforbindelse med arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg.§2903EIER/BRUKEREiers/brukers ansvarEier/bruker av høyspenningsanlegg skal:sørge for forsvarlig drift av anlegget, slik at det til enhvertid er i forskriftsmessig stand og drives i samsvar meddisse driftsforskrifter.utpeke en driftsleder til å forestå driften av anlegget.Vedkommende skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet.utpeke en eller flere personer som kan fungere som stedfortreder for driftslederen. Vedkommende skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet.ved instruks sørge for at driftslederen eller en stedfortreder alltid er i funksjon om bord.gi driftslederen nødvendig myndighet og midler til å kunne ivareta sitt ansvar etter disse driftsforskrifter på enforsvarlig måte.Veiledning:Med brukerforstås den som i eiers sted driver anlegget pågrunnlag av nødvendig avtale med eier om ansvarsforholdet.For drift av høyspenningsanlegg om bord i bolig- og boreplattformer kan Elektrisitetstilsynet fastsette særskildtebestemmelser til erstatning for disse bestemmelser. For264

olig- og boreplattformer vil følgende bia. bli lagt tilgrunn:Eier/bruker av høyspenningsanlegg skal:- sørgeforforsvarlig drift av anlegget, slik at det til enhvertid er forskriftsmessig stand og drives i samsvar medbestemmelsene i§§29ol-2915.utpeke et nødvendig antall driftsledere som kan fungeresom ansvarlig driftsleder om bord og forestå driften avanlegget. Driftsledere skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet.ved instruks sørge for at en godkjent driftsleder undernormaleforhold alltid er ifunksjon om bord som ansvarlig driftsleder. I instruks skal værefastlagt formelle rutiner i forbindelse med skifte av ansvarlig driftsleder herunder også adgangstillatelsers eventuelle fortsatte gyldighet.gi ansvarlig driftsleder nødvendig myndighet og midlertil å kunne ivareta sitt ansvar etter de øvrige bestemmelsene i driftsforskriftene.§2904DRIFTSLEDER/STEDFORTREDER1Driftsleders ansvarDriftslederen skal forestå driften av høyspenningsanleggetslik at denne skjer på forsvarlig måte og i samsvar med dissedriftsforskrifter.2Stedfortreders ansvarStedfortreder skal ivareta de nødvendige driftslederfunksjoner når driftslederen ikke er i funksjon om bord.Veiledning:Med 'driftslederer' forstås senere i disse driftsforskrifterdriftslederen eller stedfortrederen.For anlegg om bord i bolig- og boreplattformer kan Elektrisitetstilsynet til erstatningfor § 2904 legge følgende tilgrunn:265I

§2905§2906266123Ansvarlig driftslederAnsvarlig driftsleder skal forestå driften av høyspenningsanlegget slik at denne skjer påforsvarlig måte og i samsvarmed driftsforskriftenes bestemmelser.ADGANGAdgangstillatelseSelvstendig adgang til rom og inngjerdet område som inneholder høyspenningsanlegg som ikke er berøringssikkert vedjordet skjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon, harbare driftslederen og de som han har gitt adgangstillatelse.Adgangstillatelse skal bare gis etter nærmere vurdering avbehov og bare til personer med slike kvalifikasjoner at deter forsvarlig å gi dem selvstendig adgang.Adgangstillatelse skal gis skriftlig og skal fastslå hva adgangstillatelsen omfatter og hvor lenge den gjelder.Driftslederen kan gi personer som ikke har adgangstillatelseadgang til høyspenningsanlegget såfremt de blir ledsaget aven person som har adgangstillatelse.LåsingRom, inngjerdet område og kapslinger som inneholder høyspenningsanlegg som ikke er berøringssikkert ved jordetskjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon, skal holdesforsvarlig låst når det ikke er betjening/vakt tilstede, ellernår denne ikke har kontroll over adkomsten.NøklerNøkler til rom, inngjerdet område og kapslinger skal bareutleveres mot kvittering og skal inndras sammen med adgangstillatelsen.KOPLINGKopling av høyspenningsanlegget i forbindelse med arbeidpå eller nær ved høyspenningsanlegget skal utføres av driftslederen.

Veiledning:Koplinger i forbindelse med skipets drift, slik som inn- ogutkoplinger av transformatorer, generatorer og motorer0.1. omfattes ikke av denne bestemmelse.§2907ARBEID PÅ ELLER NÆR VED HØYSPENNINGSANLEGG1Planlegging og utførelseArbeid skal planlegges og utføres på slik måte at det ikkemedfører fare for skade på liv eller eiendom.Veiledning:Bestemmelsen innebærer også at det må tas spesielle hensyn til arbeid i sjøgang.2DriftslederDriftslederen skal ivareta sikkerheten ved ethvert arbeid påeller nær ved høyspenningsanlegg og sørge for at arbeidetutføres på forsvarlig måte, herunder:3- gi arbeidslaget nødvendig instruksjon, se § 2908. 1 og§2909.1- foreta nødvendig fråkopling, se § 2908.2- foreta nødvendig markering, se § 2908.3- foreta nødvendig sikring mot innkopling, se § 2908.3- sørge for nødvendig spenningskontroll, se § 2908.4- sørge for nødvendig jording og kortslutning, se § 2908.6,2908.7 og 2908.8sørge for nødvendig avsperring, se § 2909.3sørge for nødvendig avskjerming, se § 2909.4overvåke arbeidetbare delta i arbeidet i den utstrekning det er sikkerhetsmessig forsvarligsørge for«forsvarlig avvikling av sikkerhetstiltak når arbeidet er avsluttet, se § 2908.9foreta forsvarlig innkopling, se § 2908. 1 0ArbeidslagVed arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg skal detvære minst to personer tilstede. Det samme gjelder ved267

gjennomføring av sikkerhetstiltak i forbindelse med arbeid.Kravet om to personer gjelder dog ikke for avlesning avfastmonterte instrumenter og kopling med faste jordingsbrytere.Hver enkelt i arbeidslaget skal medvirke til, ved gjennomføring av de tiltak som blir iverksatt, at arbeidet blir utført påen forsvarlig måte og i samsvar med disse driftsforskrifter,herunder:iaktta og etterkomme de instruksjoner som gis av driftslederen,ikke påbegynne arbeid før driftslederen har gitt tillatelsetil det, ogunderrette driftslederen og avvente tillatelse til å fortsettearbeidet dersom det oppstår en uforutsett situasjon somkan medføre fare.§2908SIKKERHETSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEIDPÅ ELLER NÆR VED JORDET OG KORTSLUTTETANLEGG1InstruksjonFør arbeidet påbegynnes, skalinstruksjon til arbeidslaget om:driftslederen gi nødvendigarbeidets omfangarbeidsplassens avgrensningiverksatte sikkerhetstiltak2FråkoplingFråkopling av den del av anlegget det skal arbeides på ellerinnenfor risikoavstanden av, skal utføres mot alle stederhvorfra anlegget kan komme under spenning. Fråkoplingskal skje ved uttrekking av effektbryter til skillestilling, ellermed skillebryter som har synlige bruddsteder eller påmontert pålitelig stillingsindikator for hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen synlig måte.268Skillestrekningene skal være tilstrekkelig store. Frakoplingen skal kontrolleres.

Veiledning:På steder hvor det kan være mulighet for tilbaketransformering, børfråkoplingforetas.Med 'tilstrekkelig store' skillestrekninger menes at disseskal tilfredsstille prøvekravene i lEC-Publikasjon 129.3Markering, sikring mot innkoplingInnkoplingsanordningene skal være markert med hensiktmessige skilt cl. mens arbeidet pågår. Markeringen må ikkefjernes før alt er klart for innkopling.Det skal på forsvarlig måte være sikret mot innkopling mensarbeid pågår.Veiledning:4Hensiktsmessig skilt er skilt som angir at vedkommendeanleggsdel er frakoplet, at det arbeides på denne og ationnkopling ikke måforetas.Markering bør signeres og dateres.Markering kan anses som forsvarlig sikring mot innkopling, såfremt det føres oppsyn med at markeringen fungerer etter hensikt. Alternativt kan innkoplingsanordningenblokkeres eller låses, eller bryterens drivmotor frakoples.Kan bryteren fjernkoples f.eks. fra bro eller kontrollrom,blokkeresfjernkoplingen.SpenningskontrollFør jording og kortslutning blir foretatt, skal det på forsvarlig måte kontrolleres at den anleggsdel det skal arbeides påeller som arbeidslaget kan komme innenfor risikoavstandenav, er uten driftsspenning på samtlige faser.Veiledning:At spenningskontrollen skal utføres på forsvarlig måtebetyr i denne forbindelse at kontrollen skal foretas slik atfølgende krav begge blir oppfylt:Spenningskontrollen skal gi en sikker informasjon omhvorvidt de aktuell anleggsdeler er uten driftsspenning.269

Selve gjennomføringen av spenningskontrollen skal ikkeinnebærefarefor utøveren.I helkapslede anlegg derjordingen skal skje medjordingskniv som er dimensjonert for innkopling ved driftsspenning, anses kontroll av utslag på faste voltmetere som forsvarlig spenningskontroli Slik kontroll kan etter nærmerevurdering av Elektrisitetstilsynet erstattes av forriglingmellom effektbryter ogjordingsbryter.5Utstyr for spenningskontroliSpenningsindikatorer skal tilfredsstille gjeldende bestemmelser. Indikatordelen skal alltid funksjonskontrollensumiddelbart før og umiddelbart etter spenningskontrollen.Veiledning:Med gjeldende bestemmelser menes her Midlertidige bestemmelser for spenningsindikatorer, jordingsutstyr ogbetjeningsstenger for høyspenningsanlegg, fastsatt avNVE, Elektrisitetsdirektoratet 20. desember 1979.6Jording og kortslutningFør arbeidet påbegynnes og så lenge arbeidet pågår, skalanlegget være jordet og kortsluttet (arbeidsjording). Det måpå forsvarlig måte sørges for at arbeidsjordingen ikke frakoples så lenge arbeidet pågår.Under utførelse av målinger i forbindelse med feilsøking ogprøving skal anleggsdelen være jordet og kortsluttet undersåvel tilkopling som fråkopling av måleutstyr. Under selvemålingen kan jord- og kortslutningsforbindelser fjernes dersom det er strengt nødvendig.Ved jording med flyttbart jordingsutstyr skal dette forbindestil jord før det forbindes med den anleggsdel som skal jordes.Anleggsdelen må ikke berøres før jordingen er påsatt på enforsvarlig måte. Ved fjerning av slik jording skal forbindelsen først fjernes fra anleggsdelen og deretter fra jord.Veiledning:270Selv om en anleggsdel er frakoplet og spenningskontrol-

lert, kan den ha farlige spenninger som følge av induksjoneller kapasitive ladninger (kabler, kondensatorbatterier).1Jordings- og kortslutningsstederDet skal foretas jording og kortsluting (arbeidsjording), fortrinnsvis på arbeidsstedet.Arbeidsjordingen skal være synlig.Ved arbeid på kabler eller på generatorer, transformatorerog motorer m.v. med kabeltilkopling hvor jording på arbeidsstedet ikke er praktisk mulig, kreves jording og kortslutning ved de kabelender hvorfra kablene kan kommeunder spenning. Disse jordinger skal kontrolleres visuelt,eventuelt ved kontroll av pålitelige stillingsindikatorer.Dersom det kan være tvil om hvilken kabel som skal kuttes,skal kabelen først kortsluttes på arbeidsstedet ved hjelp avegnet utstyr ('pigges').Arbeidsjording skal plasseres slik at sikringer eller automatbrytere ikke finnes mellom denne og arbeidsstedet. Dersomdet finnes skillebrytere, skal disse være forsvarlig sikret motutkopling.Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, bare kan tilføres spenning fra en side, skal det jordes på denne side avarbeidsstedet.Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, kan tilføresspenning fra flere sider, skal det jordes på disse sider avarbeidsstedet. Dog kreves kun en jording av samleskinnersom ikke kan deles med automatisk bryter.8Redskap for jording og kortslutningNår jording og kortslutning skal etableres i tavler og skap,skal dette fortrinnsvis gjøres ved faste jordingsbrytere.Andre steder kan jording og kortslutning etableres ved fastejordingsbrytere, flyttbare jordingsapparat eller annet egnetjordingsapparat som er godkjent av Elektrisitetstilsynet forformålet. Jordingsutstyret skal være dimensjonert for anleggets største kortslutningsstrøm og tilfredsstille gjeldendebestemmelser.271

Dersom jordingsutstyr har vært utsatt for kortslutning, mådet ikke brukes igjen før det har vært forsvarlig kontrollertog reparert.Veiledning:Med gjeldende bestemmelser, menes her Midlertidigebestemmelser for spenningsindikatorer, jordingsutstyr ogbetjeningsstenger for høyspenningsanlegg, fastsatt avNVE, Elektrisitetsdirektoratet 20. desember 1979.9Klargjøring før innkoplingIngen av de sikkerhetstiltak som er iverksatt i forbindelsemed arbeidet, må opphøre før drifslederen har gitt underretning til hver enkelt som står under hans sikkerhetsledelse,om at tiltakene vil opphøre og at anlegget i og med dette erå betrakte som spenningsførende. De sikkerhetstiltak somer iverksatt, skal avvikles på en slik måte at det ikke kanoppstå fare.10InnkoplingAnlegget må ikke innkoples før driftslederen har forvissetseg om at innkopling kan skje uten fare.§2909SIKKERHETSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEIDNÆR VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG1InstruksjonFør arbeid påbegynnes, skal driftslederen gi nødvendig instruksjon til arbeidslaget om:arbeidets omfang,arbeidsplassens avgrensning,iverksatte sikkerhetstiltak,tillatt arbeidsposisjon2Risikoavstand272Ingen del av kroppen eller del av redskap eller materiell måkomme nærmere uavskjermede, uisolerte spenningsførendeanleggsdeler enn risikoavstanden. Unntatt er spesielt godkjente redskaper som har forsvarlig isolasjonsholdfasthet.

Risikoavstanden er 50 cm.Veiledning:Om uisolert anleggsdel, se veiledning til§ 2902. 4.3AvsperringAvsperring skal settes opp som advarsel mot spenningsførende anleggsdeler nær arbeidsplassen eller transportveier.Avsperringen skal utføres med line, eller liknende forsyntmed iøyenfallende advarselsskilt eller flagg.Veiledning:Ved arbeid i en celle strekkes avsperring foran nabocellermed spenningsførende anleggsdeler, selv om en dør e.i erlukket.4AvskjermingAvskjerming skal settes opp som vern mot spenningsførendeanleggsdeler.Avskjermingen skal utføres så stabil og ha en slik utførelseog utstrekning, at det fra den plass der arbeidet utføres, ikkeer mulig med anvist arbeidsmetode og verktøy utilsiktet åkomme innenfor risikoavstanden til de spenningsførendeanleggsdeler.Avskjerming skal så vidt mulig settes opp utenfor risikoavstanden og den skal være av isolerende materiale. Avskjerming som må settes opp nærmere spenningsførende anleggsdeler enn risikoavstanden skal tilfredsstille gjeldende bestemmelser.Veiledning:Med gjeldende bestemmelser menes her gjeldende normfor avskjermingsplater, se Norsk norm NEN 252.84.§2912KONTROLL OG VEDLIKEHOLD1Apparater, redskap og utstyr273

Det skal foretas nødvendig vedlikehold og kontroll av apparater, redskap og utstyr.2 Kontroll av isolasjonstilstandIsolasjonstilstanden skal kontrolleres etter utført nyanlegg,utvidelse eller reparasjon.Utstyr for automatisk utkopling eller automatisk varslingved isolasjonssvikt, skal funksjonskontrollens i nødvendigutstrekning og minst en gang hver 3. måned.Veiledning:Funksjonskontrollen kan begrenses til å omfatte bare signalkretsen, mens releer kontrolleres så ofte som produsenten angirfor slike releer.3 ProtokollerFor anlegget skal føres protokoll over alle driftsforstyrrelser,uhell og ulykker. Maskindagboken kan godtas som slik protokoll.4 Orden og renholdBetjeningsganger og passasjer bak tavler, skap, stativer 0.1.samt adkomst til dører skal holdes rene og ryddige, slik atpassering ikke vanskeliggjøres.5 Utbedring av feil og manglerFeil og mangler skal utbedres snarest mulig og det skal treffes foranstaltninger for å hindre fare for skade på liv ellereiendom.6 EnlinjeskjemaEnlinjeskjema for høyspenningsanlegget skal væreopp på lett synlig sted i kontollrom og hovedtavlerom.7 PlakathengtDet skal på lett synlig sted i kontrollrom og i hovedtavleromvære satt opp plakat med forholdsregler ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm.274

Forholdsreglene skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet.8Innberetning til ElektrisitetstilsynetUlykker forårsaket av elektrisk strøm skal i hvert enkelt tilfelle innberettes snarest mulig til Elektrisitetstilsynet. Detsamme gjelder større skade på anlegg eller eiendom forårsaket av elektrisitet.§2915OPPLÆRING, ØVELSE OG INSTRUKSJONPersoner som gis adgangstillatelse skal gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i disse driftsforskrifter. Driftsforskriftene og instruks gitt i medhold av disse skal være letttilgjengelig bl. a. i kontrollrom.§2925ARBEID M.V. I ANLEGG MED SPENNING OPP TILOG MED 1000 V VEKSELSTRØM OG 1500 V LIKESTRØMFor å sikre mot strømgjennomgangs- og lysbueskader skaldet ved arbeid m.v. under spenning, i nødvendig utstrekningnyttes personlig verneutstyr og anleggsbeskyttelse.Ved arbeid på frakoplet anlegg skal det kontrolleres at arbeidsstedet er spenningsløst og det skal sikres mot utilsiktetinnkopling mens arbeid pågår.§ 29 1 2.8 gjelder tilsvarende.Veiledning:Personlig verneutstyr omfatter bia. isolerende hansker,langermet bekledning, ansiktsbeskyttelse og hjelm. Anleggsbeskyttelse omfatter isolert håndverktøy, avskjerminger 0.1. I NVE-publikasjonen 'Sikkerhet ved arbeid i lavog mellomspenningsanlegg er gitt nærmere orienteringom hvilke bestemmelser som gjelderfor elektriske anleggpå land. Her framgår bia. hvilke krav som bør settes tilverneutstyret og bruken av dette.275

AVSNITT 30.TILLEGGSBESTEMMELSER FOR TANKSKIP OGOUEOPPSAMLINGSFARTØYER§3001 TILLEGGSBESTEMMELSER FOR TANKSKIP OGOLJEOPPSAMLINGSFARTØYTillegsbestemmelser for elektriske anlegg om bord i tankskipog oljeoppsamlingsfartøyer vil bli fastsatt i hvert enkelt tilfelle.Veiledning:Vanligvis vil regler fra klassifikasjonsselskap med Særligtilsyn, IMO-koder eller lEC-rekommendasjoner bli lagt tilgrunn somforskrift.276

AVSNITT 31.TILLEGGSBESTEMMELSER FOR FLYTTBARE BOREPLATTFORMER M.V.§3101 ANVENDELSESOMRÅDEBestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de generelle bestemmelsene for elektriske anlegg om bord i skip ogsjøredskaper og gjelder for anlegg om bord i flyttbare boreplattformer. Bestemmelsene gjelder, så langt de er relevanteog dersom intet annet er bestemt, også for spesialfartøyerhvor det kan være eksplosjonsfare. For tankskip se dogAvsnitt 30.Veiledning:Flyttbare boreplattformer omfattes i prinsippet av Sjødyktighetslovens skipsbegrep.§3105 FORDELINGSSYSTEMER1 Tillatte fordelingssystemer.Tillatte fordelingsystemer er som angitt i § 1301.1 og .2,bortsett fra 3-fase 4-leder system med jordet nøytralpunkt.I tillegg tillates 3-fase, s-leder system med jordet nøytralpunkt i vekselstrømsanlegg. Skrog skal generelt ikke fungeresom tilbakeleder. Dog kan dette ved normal drift tillates forfølgende systemer:Systemer for kontroll av isolasjonstilstanden cl. medstørste strøm til jord 30 mA.Systemer for katodisk eiier anodisk beskyttelse.277

Sveisestrømkretser der skrog inngår som en del av arbeidsstykket og tilbakeleder er ført helt fram til arbeidsstedet.Veiledning:I anlegg med jordet nøytralpunkt er det i § 3105.2 krevetautomatisk utkopling vedjordfeil.For utstyr, hvor automatisk utkopling kan medføre øktfare, kan fordelingsanlegg med jordet nøytralpunkt ikkebenyttes.2Isolasjonsovervåking og krav til utkopling.I fordelingsystemer med isolert nøytralpunkt skal det væreinstallert utstyr for kontinuerlig overvåking av isolasjonstilstanden. Slikt utstyr skal gi hørbart og synlig signal somvarsling for første jordfeil. For elektrisk utstyr i sone 0 skaldet være sikret momentan utkopling ved første jordfeil.Unntak kan her gjøres for egensikre kretser og kabler forantennesystemer. Unntak kan også vurderes av Elektrisitetstilsynet for andre styre- og overvåkingskretser.For å sikre utkopling i fordelingssystemer med direkte jordetnøytralpunkt må anleggene være slik dimensjonert at strømmen som oppstår ved kortslutning mellom ytterleder ognøytralleder, jordleder eller jordet anleggsdel, blir minst 3,5ganger merkestrømmen for det nærmeste forankopledevern. Alternativt kan det være etablert utrustning for hurtigautomatisk utkopling ved kortslutning mellom ytterleder ognøytrallederjordleder ellerjordet anleggsdel.Veiledning:Utstyrforjordfeilsovervåking bør være slik utført atjordfeilhurtig kan lokaliseres.Bysseutstyr, dekksbelysning og andre anleggsdeler som erspesielt utsatt med hensyn til jordfeil bør være skilt utfradet øvrige nett ved tilkopling via egen skilletransformator.Termiske apparater hvor den normale isolasjonsresistansen i driftsvann tilstand kan være relativt lav, bør ogsåha egen skilletransformator.278Ved valg av fordelingssystem må utkoplingskravet i .2

vurderes mot ønsket om å opprettholde drift av viktigeforbrukere i henhold til§ 1401, og viktig utstyrfor boring.§3111OMRÅDEKLASSIFISERING OG SONEINNDELING1 Områder.Områdene om bord skal med hensyn på eksplosjonsfaren,være klassifisert i to hovedområder,- farlig område og- sikkert område.2 Farlig område.Farlig område skal være klassifisert i tre soner- soneO,sone 1 ogsone 2.3 Sikkert område.Sikkert område er et område som ikke er klassifisert somfarlig område.4 Sone 0.Sone 0 er områder hvor det uavbrutt eller i lange perioderforekommer en eksplosiv blanding av brennbar gass ellerdamp og luft.5 Sone 1.Veiledning:Denne definisjonen av sone 0 tilsvarer definisjonen av'zone 0' i lEC Publication 79-10 (1972).Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med atdet under normale driftsforhold forekommer en eksplosivblanding av brennbar gass eller damp og luft.Veiledning:Denne definisjonen av sone 1 tilsvarer definisjonen avzone 1 ' i lEC Publication 79- 10(19 72).279

6Sone 2.Sone 2 er områder hvor det kan regnes med at det bareunntaksvis og kortvarig forekommer en eksplosiv blandingav brennbar gass eller damp og luft.Veiledning:Denne definisjonen av sone 2 tilsvarer definisjonen av'zone 2 ' i lEC Publication 79- 10(19 72).§3113FASTSETTELSE AV SONER1GenereltFor farlige områder skal det som grunnlag for valg av elektrisk utstyr,være fastlagt soner. Soner skal defineres ut frasannsynligheten for tilstedeværelse av eksplosive blandinger.Enkelte områder og rom kan av Elektrisitetstilsynet, dersomforholdene gjør det nødvendig, bli betraktet som farligeresoner enn det som er angitt i disse forskrifter.Enkelte områder og rom kan av Elektrisitetstilsynet, underspesielle forhold og/eller når spesielle tiltak er iverksatt, blibetraktet som mindre farlige soner enn det som er angitt idisse forskrifter.Områder og rom som inneholder utstyr for testing av oljeeller gass,vil bli spesielt vurdert.Veiledning:Spesielle tiltak kan være avskjerminger eller spesielle ventilasjonsarrangementer.Ved vurdering av områder og rom som skal kunne inneholde utstyrfor testing av olje eller gass, vilfølgende bli lagttilgrunn:Sone 1 omfatter området 1,5 m (sft) i alle retninger (dogbegrenset av skrog m.v.) rundt fleksible rør, sikkerhetsventiler og slanger.280Sone 2 omfatter området 1,5 m (sft) i alle retninger (dog

egrenset av skrog m.v.) rundt sone 1 området ovenforog rundtflenser og pakninger i pumper og ventiler.Dersom utstyret er plassert i lukkede rom eller delvis lukkede områder vil normalt hele rommet eller deler av detdelvis lukkede området bli betraktet somfarlig område.2Områder klassifisert som sone 0.Sone 0 omfatter områder innvendig i tanker og rør sominneholder aktivt boreslam eller gass og oljeprodukter.Veiledning:Boreslam i systemet mellom borehull og siste avgassingsprosess ansesfor å være aktivt boreslam.3Områder klassifisert som sone 1 .Sone 1 områder omfatter:a. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som inneholder åpne deler av boreslamsystemet hvor det kan væreaktivt boreslam.b. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som liggerunder boredekk og som inneholder et mulig utslippssted (for eksempel toppen av stigerøret).c. Lukkede rom eller delvis lukkede områder på boredekkog som ikke er adskilt med en tett dørk fra områder somangitt i b. ovenfor.d. Utendørs område innenfor 1,5 m(5 ft) i alle retningerfra ytterkant av alle åpninger i utstyr som er en del avboreslamsystemet hvor det kan være aktivt boreslam.e. Utendørs område innenfor 1,5 m(5 ft) i alle retningerfra ytterkant av ventilasjonsutløp fra sone 1 områdereller fra andre åpninger som dører, vinduer m.v. til etsone 1 område.f. Rom,fordypninger og kanaler i områder som ellers villeklassifiseres som sone 2, men som er slik arrangert atgassansamlinger kan oppstå.281

g. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som hardører eller andre åpninger til et sone 1 område.Veiledning:Lukkede rom er områder omgitt av dørk, skott og dekk.Delvis lukkede områder er områder hvor de naturligeventilasjonsforhold er særligforskjelligfra ventilasjonsforholdene på åpent dekk på grunn av at konstruksjoner somvindskjermer, skrog m.v. er arrangert slik at spredning avgassforhindres.4Områder og rom klassifisert som sone 2.Sone 2 områder omfatter:a. Lukkede rom og delvis lukkede områder som inneholder åpne deler av boreslamsystemet hvor det kan værepassivt boreslam.b. Utendørs område innenfor 1,5 m(5 ft) i alle retningerfra sone 1 områder.c. Utendørs område innenfor 1,5 m(5 ft) i alle retningerfra ytterkant av alle åpninger i utstyr som er en del avboreslamsystemet hvor det kan være passivt boreslamd. Utendørs område innenfor 1,5 m(5 ft) i alle retningerfra ytterkant av ventilasjonsutløp fra sone 2 områdeeller fra andre åpninger som dører og vinduer m.v. tilet sone 2 område.e. Utendørs områder innenfor boretårnets ytterkanteropp til en høyde av 3 m over boredekk.f. Delvis lukkede områder(herunder delvis lukkede boretårn) under og over boredekk til ytterkant av vindskjermer og liknende som kan sperre for gassen og over boredekk til toppen av vindskjermer, dog minst 3 m overboredekk.g. Gassluser som beskrevet i § 3 1 1 5.2.3.282h. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som hardører eller andre åpninger til et sone 2 område.

Veiledning:Passivt boreslam er boreslam i systemet som ikke er aktivti henhold til pkt. .2, Veiledning.§3115ÅPNINGER, ADKOMSTER OG VENTILASJONSFORHOLD SOM KAN PÅVIRKE UTSTREKNINGEN AVDET FARLIGE OMRÅDET.1Dører og åpninger.Unntatt av driftsmessige årsaker skal det ikke være dørereller andre åpninger mellom:Et ikke farlig område og et farlig område.Et sone 2 område og et sone 1 område.2Klassifisering av tilliggende område eller rom.2.12.2Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte adkomst til et sone 1 område kan bli betraktet som sone 2dersom:a. Adkomst er utstyrt med en selvlukkende gasstett dørsom åpner inn i sone 2 området, ogb. sone 2 området har ventilasjonsovertrykk i forhold tilsone 1 området, ogc. det gis alarm for svikt i overtrykk på,en til enhver tid,bemannet kontrollpost.Veiledning:Gasstett dør er en solid dør som sluttes tett til dørkarmenslik at gass ikke kan passere.Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte adkomst til et sone 2 område kan anses sikkert dersom:a. Adkomst er utstyrt med en selvlukkende gasstett dørsom åpner inn i det sikre området ,ogb. det sikre området har ventilasjonsovertrykk i forhold tilsone 2 området, og283

2.32.42.53c. det gis alarm for svikt i overtrykk på en, til enhver tid,bemannet kontrollpost.Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte adkomst til et sone 1 område kan anses sikkert dersom:a. Adkomsten er utstyrt med to selvlukkende gasstettedører(som lukker inn mot mindre farlig område) somutgjør en gasssluse,ogb. området har ventilasjonsovertrykk i forhold til det farlige området, ogc. det gis alarm for svikt i overtrykk på en, til enhver tid,bemannet kontrollpost.Dersom Elektrisitetstilsynet finner ventilasjonsarrangementet i det tilsiktede sikre området tilstrekkelig til å forhindreen inntregning av gass fra sone 1 området,kan gassslusenerstattes av en enkel selvlukkende , gasstett dør som åpnerinn i det sikre området.Skilter som angir at dørene må holdes lukket må monterespå dørene når de ovennevnte arrangement er benvttet Se§3140.Kontrollert relativt overtrykk mellom ovennevnte rom skalvære minimum 0,5 mbar ( 50 Pa eller 5 mm Vs).Rørsystemer og ventilasjonskanaler.Rørsystemer og ventilasjonskanaler må være konstruert slikat det rundt disse ikke kan dannes noen direkte forbindelsemellom de forskjellige soner eller mellom farlige og sikreområder.§31172841VENTILASJON AV LUKKEDE ROM HVOR DET ERINSTALLERT ELEKTRISK UTSTYR.Generelt om ventilasjon av farlige lukkede rom.Farlige lukkede rom skal ventileres mekanisk og slik at gasslommmer ikke kan dannes. Ventilasjonskanaler skal væreadskilt fra dem som benyttes til ventilasjon av sikre områder.

Veiledning:Kontrollert relativt overtrykk skal være minimum 0,5mbar (50 Pa eller 5 mm Vs). For at en mekanisk ventilasjon skal være effektiv, bør den gi minst 20 luftvekslingerpr. time i sone 1 rom og minst 10 luftvekslinger pr. time isone 2 rom.2Luftinntak for farlige lukkede rom.Luftinntak for farlige lukkede rom skal normalt tas fra sikkert område utendørs.Hvor en ventilasjonskanal passerer gjennom et farligereområde, skal kanalen ha overtrykk i forhold til dette område.3Luftutløp fra farlige lukkede rom.Luftutløp fra farlige lukkede rom skal normalt munne ut iutendørs områder som er av samme kategori eller mindrefarlige enn det området luften kommer fra.4Luftinntak for sikre lukkede rom.Luftinntak for sikre lukkede rom med dører eller åpningertil farlig område skal tas fra sikre områder så langt fra grensene mot farlige områder som mulig. Hvor inntakskanalengår gjennom et farlig område, skal kanalen ha overtrykk iforhold til dette området.5Ventilasjonsutløp fra sikre lukkede rom.Ventilasjonsutløp fra sikre lukkede rom skal munne ut isikre områder utendørs.§3118VENTILASJON AV DELVIS LUKKEDE OMRÅDERVentilasjon av delvis lukkede områder vil bli vurdert avElektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle.§3121!ELEKTRISK UTSTYR OG KABLER IRÅDER - SONEINNDELINGGenereltFARLIGE OM-285

Elektrisk utstyr bør i størst mulig utstrekning lokaliseresutenfor farlig område. Hvor driftsmessige hensyn gjør detnødvendig med bruk av elektrisk utstyr i farlig område,skaldette utstyr tilfredstille kravene i pkt. .2-. 5..2 Godkjenning av elektrisk utstyr.Om godkjenning av elektrisk utstyr, se § 3 125.. 3 Utstyr og kabler tillatt i sone 0.I sone 0 kan følgende typer utstyr og kabler tillates:Utstyr i egensikker utførelse i kategori ia,'Ex ia'.Utstyr som er spesielt godkjent for sone 0.Kabler med skjerm eller armering for egensikre kretser.4 Utstyr og kabler tillatt i sone 1 .I sone 1 kan følgende typer utstyr og kabler tillates:Utstyr og kabler som angitt for sone 0.Utstyr i egensikker utførelse i kategori ib, 'Ex ib'.Utstyr i eksplosjonssikker utførelse, 'Ex d'.Utstyr i tennsikker utførelse, 'Ex e'.Utstyr i utførelse med overtrykkskapsling, 'Ex p'.Utstyr i sandfylt utførelse, 'Ex q'.Utstyr i spesialutførelse, 'Ex s'.Utstyr som er spesielt godkjent for sone 1Kabler med skjerm eller armering.Veiledning:For definisjoner, se avsnitt 11 i Forskrifter for elektriskeanlegg om bord i skip og sjøredskaper.5 Utstyr og kabler tillatt i sone 2.I sone 2 kan følgende typer utstyr og kabler tillates:286Utstyr og kabler som angitt for sone 1 .Utstyr som er spesielt godkjent for sone 2.Utstyr hvor det under normal drift ikke oppstår lysbuereller gnister og som har kapsling i minst utførelse 1P44,og hvor det ikke oppstår utillatelige overflatetemperaturer(inklusive indre overflater).

Kabler etter bestemmelsene i avsnitt 1 8.Veiledning:Til utstyr som er 'spesielt godkjent for sone 2', regnes utstyr i utførelse Ex(N) eller Ex(n) når utstyret er utført ihenhold til norm som NVE har godtatt, se § 3125.Som eksempel på ikke gnistdannende utstyr kan nevneskortslutningsmotorer, transformatorer og koplings- bokser.§3122ELEKTRISK UTSTYR I FARLIGE OMRÅDER - GRUPPEINNDELING.1Tilpasning av elektrisk utstyr.I farlige områder om bord tillates bare benyttet utstyr somer i godkjent utførelse for den aktuelle gass.Veiledning:Brennbare gasser og damper inndeles i gruppene I, HA,118 og lIC. Gruppe I gjelder bare i kullgruver. Det er særligto egenskaper ved gasser og damper som er avgjørendeforgruppeinndelingen: gassens eller dampens tennenergi ogeksplosjonsegenskap.Elektrisk utstyr deles tilsvarende i gruppe I og 11. Elektriskutstyr i egensikker og eksplosjonssikker utførelse delesvidere i gruppe HA, HB og lIC.For de gasser som normalt opptrer om bord, vil elektriskutstyr i gruppe HA være tilfredstillende.2Bruk av egensikkert og eksplosjonssikkert utstyr.Egensikkert utstyr (Ex i) og eksplosjonsikkert utstyr (Ex d) igruppe II kan bare benyttes i samsvar med nedenståendetabell.287

Ex i og Ex dutstyr i gruppelI AII BlICGruppe av eksplosjonsfarligegasser og damper som utstyretkan benyttes forlI AlI A og II BlIA,IIBogIIc§3123ELEKTRISK UTSTYR I FARLIG OMRÅDE - TEMPERATURKLASSEElektrisk utstyr i gruppe II tillates bare benyttet i farligeområder når utstyrets maksimale overflatetemperatur erlavere en tenntemperaturen til den gass eller damp som erårsak til eksplosjonsfaren.Veiledning:Temperaturfor elektrisk utstyr:CElektrisk utstyr Maksimal Utstyret tillatestemperaturklasseoverflatetemperaturbenyttet for gasserog damper med termtemp.høyere enn:450°C 450°C'2 300°C 300°C3 200°C 200°C4 135°C135°C5 100°C100°C6 85° 85°CAktuelle temperaturklasser for gasser eller damper som kanvære tilstede om bord under boring, er T3-T6. For tenntemperaturer for gasser og damper generelt vises bl.a. til bilagII i Meddelelse 1/77 fra NVE.§31252881ELEKTRISK UTSTYR I FARLIG OMRÅDE GODKJENNING OG PRØVEBEVISUtstyr for bruk i son 0 og sone 1 .Elektrisk utstyr for bruk i sone 0 eller sone 1 skal ha prøvebe

vis fra prøveinstitusjon anerkjent av NVE. Prøving skalfortrinnsvis være foretatt i henhold til IEC eller CENELECnormer.Veiledning:For utstyr i utførelse med overtrykkskapsling, Ex p, kanElektrisitetstilsynet vurdere utførelsen på annet grunnlagenn ovennevnte prøvebevis.2Utstyr for bruk i sone 2.For utstyr i Sone 2 skal det, når det ikke foreligger prøvebevis, foreligge en produsenterklæring som minst angir hvilkennorm utstyret er utført etter. For ikke gnistdannende utstyri sone 2, jfr. § 3121.5, kreves dog bare en garanti fra produsenten som angir maksimal overflatetemperatur og kapslingsart.Veiledning:NVE kan godta andre normer enn det som er angitt i . 1etter vurdering i det enkelte tilfelle.For tiden er følgened prøveinstitusjoner i Europa anerkjent av NVE:Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO).Physikalisch-Technische Bundesanstalt(PTß), Vest-Tyskland.Berggewerkschaftliche Versuchsstrecke (BYS), Vest-Tyskland.British Approvals Service for Electrical Equipment inFlammable Atmospheres (BASEEFA),Storbritannia.Laboratoire de Centre d'Etudes et Recherches des Charbonnages de France (CERCHAR), Frankrike.Laboratoire Central des Industries Electriques(LClE),Frankrike.Pruflstelle fur Explosions- und Schlagwetterschutz derBundersversuchs- und Forschungsanstalt.E/ectrotechnische Versuchanstalt (ETVA), ØsterrikeStaatlich Autorisierte Versuchsanstalt des TechnischenÜberwachungsvereines Wien (TUV), Østerike.Institut National des Industries Extractives (INIEX),-Belgia.Centro Electrotechnico Sperimentale Italiano (CESI)Italia.10- Elektriske anlegg 289

Materialpriifanstalt des Schweizerischen Elektrotechnische Vereins (SEV), Sveits.Versuchstreche Freiburg (V. Fr), Øst- Tyskland.Statens Provningsanstalt, Sverige.Danmarks Elektriske Materiellkontroll(DEMKO), Danmark.Elektriska Inspeksjonen(SETl), Finland.§3126NVE kan etter nærmere vurdering godta andre prøveinstitusjoner enn det som er angitt i denne veiledning.UTSTYR I UTFØRELSE MED OVERTRYKKSKAPSLINGER.INSTALLASJON.1Generelt.Elektrisk utstyr med overtrykkskapsling (Ex p) skal tilfredstille kravene i lEC eller CENELEC normene. Dette innebærer at bestemmelsene i .2 og .3 nedenfor skal være tilfredstilt.2Installasjon.Luftinntak skal være i sikkert område. Hvor kanal for luftinntak passerer et farlig område, skal kanalen ha overtrykki forhold til dette område.Det må tas forholdsregler for å unngå for fuktig og forurenset luft.For overtrykkskapslinger med kontinuerlig luftgjennomstrømning, skal luften fortrinnsvis ha utløp i sikkert område.Avluftskanaler kan dog føres ut i sone 2 område i følgendetilfelle:Når overtrykkskapslingen ikke inneholder elektrisk utstyrsom under normal drift er gnistdannende.Når overtrykkskapslingen inneholder elektrisk utstyr somunder normal drift er gnistdannende, under forutsetningav at det er truffet tiltak for å hindre at gnister og varmepartikler føres ut.3Foranstaltninger før drift.290Før innkopling av spenning skal kapslingen gjennomspyles

med en luftmengde tilsvarende minst 5 ganger volumet avkapslingens og tilhørende luftkanalers indre frie volum.Spylingen bør være automatisk.Ved manuell spyling skal det på det (de) mest hensiktsmessig^) sted(er) anbringes advarselsskilt med tekst somangitt i §3140.34Trykkovervåking og utkopling.Kapslingen skal ha et minimum overtrykk på 0,5 m bar (50Pa eller 5 mm Vs) i forhold til omgivelsen.Det skal være montert utstyr for måling av trykk med automatisk utkopling av alt elektrisk utstyr i kapslingen som ikkei seg selv er i utførelse som angitt i § 3 1 2 1 , dersom overtrykket svikter. Utkopling kan erstattes av alarm i følgende tilfelle:I områder som uten kunstig ventilasjon er klassifisert somsone 2.I sone 1 og 2 når utkopling av det elektriske utstyret iovertrykkskapslingen vil medføre økt fare.Ved alarm skal det gis hørbart og synlig signal på en, tilenhver tid, bemannet kontrollpost.Det skal være utarbeidet instruks for de tiltak som skal treffes ved slik alarm.§3127Alt elektrisk utstyr i overtrykkskapslingen som må væreunder spenning ved utkopling, f.eks. utstyr for måling avtrykk, skal ha utførelse som angitt i § 3 1 2 1 .KABELINNFØRING I Ex-d -UTSTYRKabelinnføring i Ex-d-utstyr tillates vanligvis utført på tomåter:Type X :Type Y :Indirekte innføring ved at kabelen tilkoples ikoplingsboks utenfor den eksplosjonssikre kapslingen.Direkte innføring ved at kabelen tilkoples innei den eksplosjonssikre kapslingen. Kabelgjcnn-291

Veiledning:omføringen må være utført eksplosjonsikkertsom angitt i prøvebevis og/eller montasjeanvisning.Normalt bør indirekte innføring foretrekkes. En vanligløsning med indirekte innføring er at kabel tilkoples ikoplingsboks i Ex e -utførelse. Mellom koplingsboks ogkapsling er det så eksplosjonssikker gjennomføring.Ved bruk av direkte innføring må det spesielt påses atgjennomføringen blir eksplosjonssikker.§3131KABLER OG LEDNINGER,INSTALLASJON AV KABLER OG LEDNINGER1Generelt.Kabler og ledninger for bruk i farlige områder skal være ioverenstemmelse med de generelle bestemmelser i avsnitt18 i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper.2Kabler for bruk i sone 0 og sone 1I sone 0 og sone 1 områder skal kabler minst være forsyntmed en av følgende beskyttelser:En ikke metallisk ytre kappe i kombinasjon med en metallisk omfletting eller armering med sikte på jordfeilsindikering og mekanisk beskyttelse. En ikke metallisk ytre kappeer dog ikke nødvendig dersom armering/skjerm består aven korrosjonsbestandig bronselegering.Blykappe i kombinasjon med ytterligere mekanisk beskyttelse i form av metallisk omfletting eller ikke metalliskbeskyttelseskappe.For mineralisolerte kabler, kappe av kopper eller rustfrittstål.Veiledning:292En-leder kabler i anleggfor vekselstrøm eller for likestrømmed høyt rippelinnhold, bør være i utførelse uten skjerm.

På steder hvor mekanisk beskadigelse er mulig, må slikekabler være mekanisk beskyttet ellerforlagt i kanaler ellerliknende.3 Kabler for bruk i sone 2.I sone 2 kan godkjente kabler i henhold til § 1801 utenarmering eller skjerm benyttes.Veiledning:En-leder kabler i anleggfor vekselstrøm ellerfor likestrømmed høyt rippelinnhold, bør være i utførelse uten skjerm.På steder hvor mekanisk beskadigelse er mulig, må slikekabler være mekanisk beskyttet ellerforlagt i kanaler ellerliknende.4 Bevegelig ledning.Bevegelig ledning til utstyr med merkestrøm inntil 6 A ogmed høyst 250 V spenning til jord, skal minst være av typemiddelsterk oljebestandig gummiisolert ledning. For annetflyttbart utstyr skal bevegelig ledning minst være av typeslitesterk oljebestandig gummiisolert ledning.Veiledning:Middelsterk oljebestandig gummiisolert ledning kan væreHOSRN-F tilsvarende NMHO Slitesterk oljebestandiggummiisolert ledning kan være HO7RN-F tilsvarendeNMHVO.5 Kabler og bevegelige ledninger for egensikre kretser.Kabler og bevegelige ledninger for egensikre kretser skal haskjerm eller liknende av ledende materiale og ytre kappe avisolerende materiale. Ytre kappe av isolerende materiale erdog ikke nødvendig dersom skjerm/armering består av korrosjonsbestandig bronselegering. Dersom det ikke er fare forinnvirkning av ytre elektriske eller magnetiske felt, kan detfor korte forbindelser nyttes kabler uten skjerm.6 Røranlegg med inntrukne ledninger.I sone 0 og sone 1 er røranlegg med inntrukne ledningernormalt ikke tillatt.293

Veiledning:Betemmelsen utelukker blant annet 'amerikanske røranlegg'. Derimot vil rør som mekanisk beskyttelsefor kablervære tillatt.For spesielle integrerte og prefabrikerte anleggkan imidlertid Elektrisitetstilsynet tillate bruk av 'amerikanske røranlegg' i disse soner, etter nærmere vurdering idet enkelte tilfelle.7Jording.Metallisk skjerm eller armering skal være jordet. Se avsnitt12.Veiledning:For en-leder kabler i anlegg med vekselstrøm og anleggmed likestrøm med høyt rippelinnhold skal skjerm ellerarmering være jordet bare i en ende. Jordingen skal væreutført slik at indusert spenning mellom skjerm ogjord blirminst mulig ifarlig område. Dette innebærer at skjermenmåjordes i den enden som er ifarlig område.§3135VERN AV ELEKTRISK UTSTYR I FARLIGE OM-RÅDER1Generelt.Vern mot overbelastning og mot overtemperatur (motorvernbrytere, termoutløsere m.v.) skal ikke ha automatiskgjeninnkopling.2Vern av roterende elektriske maskiner.Roterende elektriske maskiner skal være beskyttet mot utillatelig oppvarming under drift, herunder startperioden.Veiledning:Følgende beskyttelsesutstyr kan benyttes:294a. Strømavhengige tidsforsinkede releer med utløseanordning i allefaser. Releene bør normalt innstilles påmaskinens merkestrøm og utløsning innen 2 timer istrømområdet 1,05 til 1,2 x innstilt utløsestrøm.

. Utstyrfor direkte temperaturovervåking ved innstøptetemperaturfølere og med utløsning som i pkt. a.Det skal bare nyttesfølere med separat prøvebevisfordet enkelteformål.c. Annet tilsvarende utstyr.3Tilleggsbestemmelser for motorer i utførelse 'Ex-e'.For motorer i utførelse 'Ex e' gjelder følgende tilleggskrav:a. Termiske releer for maskiner med kortslutningsrotor ogsynkronmaskiner med kortslutningsrotor for start skalvelges slik at den tid som finnes fra strøm-tid-karakteristikken for releet ved å benytte maskinens Ia /I N-forhold, ikke er lenger enn den te -tid som er angitt påmaskinens merkeskilt.Veiledning:tg -tid er den tid det tarfor at viklingene blir oppvarmetfranormal driftstemperatur og ved maksimal omgivelsestemperatur opp til maksimal tillatt grensetemperatur.nårmaskinenfører startstrømmen Iab. Termiske releer skal fortrinnsvis være montert i seriemed maskinens faseviklinger. Hvis de termiske releerer montert i hoved(linje)- strømkretsen, for trekantkoplede maskiner, skal det tas spesielle forholdsreglerfor å oppnå tilfredstillende beskyttelse ved fasebrudd.Veiledning:Når de termiske releer er montert i serie med faseviklingene med trekantkoplede maskiner, må releene innstilles påen verdi 0,59 x maskinens fullaststrøm i hoved(linje)strømkretsen.§3137NØDUTKOPLING I TILFELLE UTVIDET GASSFARE.1Selektiv utkopling.Da det under helt spesielle forhold kan forekomme eksplosjonsfarlige gassblandinger utenfor de områder som normalt295

er klassifisert som farlige områder, må det arrangeres etsystem for selektiv utkopling av anlegg som kan være potensielle tennkilder eller som kan spre gassen. Slik utkoplingsmulighet må arrangeres for:a. Ventilasjonssystemer.b. Ikke viktig elektrisk forbruker.c. Viktig elektrisk utstyr.d. Generatorens drivmaskiner.e. Nødutstyr untatt batteridrevet lys og radioForbrukere med innebygget strømforsyningsenhet,f.eks. nødlys med batteri, må være i eksplosjonsbeskyttet utførelse.2Nødutkoplingssystemers utførelse.Elektriske nødutkoplingssystemer installert i henhold til . 1ovenfor, må være konstruert slik at risikoen for utilsiktetutkopling som følge av svikt i systemet eller feilaktig operasjon, er minst mulig . Nødutkopling skal kunne foretas fra,en til enhver tid, bemannet kontrollpost.Veiledning:Ved fjernbetjening bør stoppfunksjonene aktiviseres vedat man aktiviserer et rele (arbeidstrøm/'shunt-trip'). Allestoppkretser må overvåkes med alarm. Utstyr som skalvære i drift etter nødutkopling må vurderes spesielt.§3139EGENSIKRE INSTALLASJONER.1Tilhørende utstyr.Tilhørende utstyr (f.eks. kraftforsyningsenheter) skal væreplassert i sikkert område eller ha beskyttelsesart i samsvarmed§3l2l.2Tilkopling av utstyr.296 egensikre kretser kan, med de begrensninger som er anført296

i .3, tilkoples vanlig, ikke eksplosjonsbeskyttet utstyr i utførelse som tilfredstiller forskriftene for øvrig.3Overenstemmelse med betingelser i prøvebevis.I egensikre kretser skal det spesielt påses at kretsene (innklusive tilkoplet utstyr, kabler, ledninger m.v.) tilfredstiller debegrensninger som er gitt i prøvebeviset.Jording av egensikre kretser skal være i overensstemmelsemed sertifikater og installasjonsbetingelser.Veiledning:Begrensninger som nevnt ovenfor kan være maksimaleverdierfor kapasitet, induktivitet ogforholdet induktivitet/resistans.Det gjøres spesielt oppmerksom på at egensikkert utstyrkan ødelegges ved bruk av vanlige instrumenter for isolasjonsmåling ('megger').4Fellesføring.Ledninger for egensikre kretser og ledninger for ikke egensikre kretser skal ikke være ført sammen i kabler, bevegeligeledninger, rør, ledningsbunter m.v.5Beskyttelse mot elektriske og magnetiske felter.Hvor egensikre kretser kan bli utsatt for elektriske ellermagnetiske felter som kan 'ødelegge' egensikkerheten i systemet, skal det tas spesielle forholdsregler ved installasjonav kabler.Veiledning:Slikeforholdsregler kan være:at kablerfor egensikre kretser og ikke egensikre kretserforlegges i en avstand minst 50 mm.(minsteavstand til sterkstrømskabler i anlegg for likestrøm med høyt rippelinnhold bør være 300 mm),at kablerfor egensikre kretser og kablerfor ikke egensikrekretser adskitles med med en mekanisk skille av le-297

dende materiale somjordes ellerat kabler kablerfor egensikre kretser har effektiv revolvering.Forøvrig om kabler og bevegelige ledninger, se § 3131.6Tilkoplingsklemmer.Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være betryggende atskilt fra ikke egensikre kretser, enten ved skilleplater eller ved en avstand på minst 50 mm.Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være merketspesielt.7Merking.I kapslinger som inneholder både egensikre apparater, egensikre kretser, ikke egensikre kretser og ikke egnsikre apparater skal de egensikre apparater og kretser være tydelig merket.I eiledning:Merkingen kan foretas ved merkeskilt eller vedfargemerkingav apparater, rekkeklemmer og ledninger.Dersom fargemerking brukes skal denne være lys blå.§3140MERKING OG SKILTING.1Merking av utstyr.Eksplosjonsbeskyttet elektrisk utstyr skal i tillegg til merkingsom angitt i § 1255, være tilfredstillende merket slik at eksplosjonsbeskyttelsen fremgår. Denne tilleggs- merking skalvære i henhold til lEC eller CENELEC normene, eventuelti henhold til andre normer som NVE har godtatt, se § 3 125.Veiledning:Merking med hensyn på eksplosjonsbeskyttelsen vil vanligvis innbefatte:298a. Symbol som indikerer at utstyret er konstruert, prøvet

og sertifisert av en anerkjent prøveinstitusjon for brukifarlige områder.b. Tegn som angir beskyttelsesart, ia, ib, d, e, p, q, ellers.c. Symbolfor gruppe.d. Symbolfor temperaturklasse.e. Navn eller symbolfor prøveinstitusjon og nummer forprøvebevis.f. Indikering a v begrensninger i bruksområde.På små apparater hvor det er liten plass, kan merkingenbegrenses til det som er angitt ovenfor under punkt a, e ogf2Skilting av dører.Alle dører fra rom som er trykkovervåket, se § 3 1 1 5, skal haiøynefallende skilt på utsiden av døren med følgende tekst:Advarsel-Trykkovervåket rom-Hold døren lukket.Det skal være skiltet med tilsvarende engelsk tekst.3Merking av overtrykkskapslinger.Alle overtrykkskapslinger skal ha iøynefallende skilt medfølgende eller liknende tekst:Advarsel-Før oppstart eller etter tap av overtrykk som krever fråkopling av strømtilførselen, skal det spyles i T-minutter.Det skal være skiltet med tilsvarende engelsk tekst.4Oppslag som viser de eksplosjonsfarlige områder.Det skal på et sentralt sted være slått opp en tegning cl. somviser utbredelsen av de eksplosjonsfarlige områder.299

§3141KAPSLINGSGRADKapslingsgrad skal være i samsvar med § 1259. Dog kanElektrisitetstilsynet for eksplosjonsbeskyttet utstyr tillatelavere kapslingsgrad etter nærmere vurdering i hvert enkelttilfelle.§3143FORANSTALTNINGER MOT KONDENSDet skal iverksettes nødvendige foranstaltninger mot at detoppstår kondens i motorer, startere, rørføringer, koplingsbokserct.c.Veiledning:Foranstaltninger mot kondens kanf.eks. være:at motorer og startere er utstyrt med stillstandsvarme,at utstyr i eksplosjonssikker utførelse har godkjent dreneringsutstyr,at utstyr i tennsikker utførelse m.v. har kondenshuliKondenshull skal fortrinnsvis lages etter at utstyret erinstallert og skal være lokalisert på de steder av utstyrethvor fabrikanten i monteringsanvisning e.i har angittat kondenshull kan lages.at rørføringer erforsynt med avtappingsmulighet.§3145FORANSTALTNINGER MOT KORROSJONVed installasjon av det elektriske anlegg om bord må detvære iverksatt nødvendige tiltak for å redusere korrosjon.Veiledning:Slike tiltak kan være:Sørgefor dokumentasjon av utstyrets korrosjonsbestandighet.Valg av spesielt utstyr i korrosjonsutsatte områder.300- A påse at det velges kombinasjoner av metaller slik atdet ikke oppstår bimetallisk korrosjon.

Nødvendig vedlikehold, bia. ved å innsette flammespalter i eksplosjonssikkert utstyr med godkjent beskyttelsesmiddel mot korrosjon.§3147VARMEKABELANLEGGFor installasjon av varmekabelanlegg i eksplosjonsfarligeområder kreves særskilt tillatelse fra Elektrisitetstilsynet påforhånd, se generelle bestemmelser om varmekabelanlegg§§2121-2129.§3149DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG IOMRÅDE.FARLIG1Arbeid på spenningsførende anlegg.Arbeid på spenningsførende deler er vanligvis ikke tillatt.Veiledning:Unntakfra ovennevnte kan gjøres når det følges en spesiellinstruks godkjent av Elektrisitetstilsynet. En slik instruksskal bia. innbefatte gassmåling.2Åpning av kapslinger.Åpning av kapslinger på elektrisk utstyr er ikke tillatt medmindre utstyret er frakoplet.Veiledning:Åpning av kapsling må ikkeforetasfør det har gått så langtid etterfråkopling at alle indre overflater er blitt nedkjølettil temperaturer som er lavere enn de temperaturer somer gitt i § 3123 og ikkefør det er gått så lang tid etterfråkopling at alle installerte kapasiteter er utladet til et energinivå lavere enn:0, 2 mJfor utstyr i gruppe lIA0, 06 mJfor utstyr i gruppe 1180, 02 mJfor utstyr i gruppe lIC301

3 Sveising.3. 1 Sveisearbeider skal ikke utføres i eller inntil farlige område,med mindre området er gassfritt. Det skal foreligge instruksfor slikt arbeid.3.2 Uttaksposter som ikke er i eksplosjonsbeskyttet utførelse,skal være frakoplet og jordet når sveising ikke pågår. Detskal være satt opp skilt, iøynefallende og med følgende, ellertilsvarende, lett lesbare tekst:'Uttaksposter skal være frakoplet og jordet når sveisingikke pågår.Sveiseapparater må ikke tilkoples eller brukes med mindrearbeidsstedet og tilstøtende rom ergassfrie.The outlet shall be disconnected and earthed when not inuse. Welding apparatus are not to be connected or usedunless the working space andadjacent rooms are gasfree. '4 Flyttbart utstyr.Ikke eksplosjonsbeskyttet flyttbart utstyr skal ikke benyttesi eller inntil farlig område, med mindre området er gassfritt.Det skal foreligge instruks for bruk av flyttbart utstyr.5 Vedlikehold.Det skal være etablert vedlikeholdsrutiner for å sikre ateksplosjonsbeskyttelsen til enhver tid er intakt.302

AVSNITT 33. PRØVING AV ANLEGG§3301NYE ANLEGGFør Elektrisitetstilsynet gir samtykke til drift av nytt anlegg,kan det kreve gjennomført prøver, undersøkelser, målingerm.v. av anlegget eller deler av dette. Anleggets eier må sørgefor at prøving, undersøkelser, måling m.v. gjennomføresetter Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser og til Elektrisitetstilsynets tilfredshet.Veiledning:Prøving skal vanligvis utføres etter Elektrisitetstilsynetsretningslinjer for prøving av elektriske anlegg om bord iskip.§3311EKSISTERENDE ANLEGGFør Elektrisitetstilsynet gir samtykke til drift av anlegg somhar gjennomgått endringer, utvidelser, reparasjoner ellersom har vært ute av drift for lengre tid, kan det kreve gjennomført tilsvarende målinger m.v. som for nye anlegg. Anleggets eier må sørge for at prøving m.v. gjennomføres etterElektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser.Veiledning:Om hvilke endringer, utvidelser og reparasjoner det siktestilse veiledningen til§ 1021.3.Prøving skal vanligvis utføres i henhold til Elektrisitetstilsynets retningslinjer for prøving av elektriske anlegg ombord i skip.303

AVSNITT 34. INTERNKONTROLL OG VEDLIKEHOLD§ 340 1 INTERNKONTROLL OG VEDLIKEHOLDEier og bruker av elektriske anlegg skal sørge for forsvarligbruk, vedlikehold og ettersyn av anlegget.Elektrisitetstilsynet kan pålegge eier og bruker å ta i bruk etsystematisk opplegg for tilstandskontroll og vedlikehold avanlegget.304

KAPITTEL D. LYNAVLEDERE.AVSNITT 35. LYNAVLEDERE§3501KRAV OM LYNAVLEDERE PÅ MASTERLynavledere skal være anordnet for hver mast om bord i alleskip. Dog kan master av stål eller aluminium brukes somlynavledere om bord i stål- og aluminiumskip.§3505UTFØRELSE OG INSTALLASJON1Skip med tremasterPå skip med tremaster skal lynavlederen øverst ha en rundkopperstang som rager minst 150 mm over mastetoppen.Kopperstangens diameter skal minst være 12 mm. Fra kopperstangen skal det være ført kopperbånd eller -wire medtverrsnitt minst 75 mm 2 . Forbindelsen til stangen ska! væremed koppernagler eller -klemmer.Når det brukes kopperbånd, skal den nedre ende av dettevære avsluttet der hvor vantet er festet til masten og væresolid skjøtet til en kopperwire med tverrsnitt minst 75 mm 2. Kopperwiren skal være ført ned langs et vant. Tilsvarendeskal når det er brukt kopperwire,denne være ført ned langset vant.2Tre- og komposittskip med tremasterPå tre- og komposittskip med tremaster skal lynavlederenskopperwire være ført ned og være solid forbundet til enkopperplate med areal minst 0,2 m 2 . Kopperplaten skal værefestet til skipssiden på et sted hvor den vil være neddykketunder alle forhold i sjøen.3Stålskip med master eller toppmaster av tre305

På stålskip med master eller toppmaster av tre skal kopperwirens nedre ende være solid forbundet til den nærmeste delav skipets skrog.4Tre- og komposittskip med master av stål eller aluminiumPå tre- og komposittskip med master av stål eller aluminiumskal hver mast være forbundet til en kopperplate i henholdtil pkt. .2 med kopperwire av tverrsnitt minst 75 mm 2 .5Stål- og aluminiumsskip med master av stål eller aluminiumPå stål- og aluminiumsskip med master av stål eller aluminium som er isolert fra skroget, skal masten ha solid kopperledningsforbindelse av tverrsnitt minst 75 mm 2til nærmestedel av skroget. Om utførelse av forbindelse aluminium/kopper, se§ 1243.7.6Føring av kopperbånd m.v.Kopperbånd og -wire for lynavledere skal ha så rettlinjedeføringer som mulig. Skarpe bøyer skal unngås.Forbindelser skal være utført med klemmer av messing ellerkopper, fortrinnsvis med sagtakkformede kontakter.Forbindelsene skal være sikret mot å løsne. Loddeforbindelser er ikke tillatt.§3507LYNAVLEDERENS RESISTANSLynavlederens motstand , målt mellom dens øverste punktog det punkt hvor wiren er festet til jordplaten eller skroget,skal ikke være større enn 0,02 ohm.§3510JORDING I TØRRDOKK OG PÅ SLIPPNår skipet ligger i tørrdokk eller på slipp, skal lynavledervære jordet.Egne tilkoplingsklemmer skal være anordnet for slik jording.§3513LYNAVLEDER FOR DEKKSHUS, SKORSTEIN O.L.Dekkshus, skorstein 0.1. overbygg skal, når de er isolert fraskroget, ha ledningsforbindelse til skrog som fastsatt i§3505.5306

KAPITTEL E. SVAKSTRØMSANLEGGAVSNITT 40. SVAKSTRØMSANLEGG§4001SVAKSTRØMSANLEGG SOM ER KNYTTET TILSTERKSTRØMSANLEGGFor svakstrømsanlegg med strømtilførsel direkte fra sterkstrømsanlegg gjelder bestemmelsene for sterkstrømsanlegg.§4005SVAKSTRØMSANLEGG SOM ER ISOLERT OG ADSKILT FRA STERKSTRØMSANLEGGSvakstrømsanlegg og -utstyr som har egen strømkilde og/eller er isolert og galvanisk adskilt fra sterkstrømsanlegg,skal være utført, montert, beskyttet og brukes på slik måteat tilfredstillende grad av sikkerhet er oppnådd. Ved vurdering ska! det tas hensyn til viktigheten av anlegget og tilde spenninger anlegget har.Veiledning:Med viktigheten av anlegget er her ment viktigheten forskipets og de ombordværendes sikkerhet.Som viktige svakstrømsanlegg regnes:- RadaranleggRadioanleggGyrokompassanleggEkkobddanleggTelefoner mellom bro, maskin- og styremaskinromRorindikatorLogsystemerBrannmelderanlegg- Alarmanleggfor mannskap og passasjerer307

- Alarm og signalanleggfor vanntette dører og branndører- Alarmanleggfor maskin- og kjeleanlegg mv.§4011ALMINNELIGE BESTEMMELSERBestemmelsene i avsnitt 12 gjelder så langt de kan finneanvendelse.§4013MERKINGBestemmelsene i § 1255 gjelder så langt de kan finne anvendelse.§4015JORDINGKonstruksjonsdeler skal jordes i samsvar med bestemmelsene i § 1235. For jordingers utførelse gjelder bestemmelsenei avsnitt 1 2 så langt de kan finne anvendelse. Det skal væreegne jordledninger for sterkstrømsanlegg og svakstrømsanlegg og likeledes egne kontaktforbindelser til skroget.Veiledning:For å unngå elektromagnetisk støy forårsaket av sirkulerende strømmer, bør kablers ledende kappe, skjerm ellerarmering vanligvis kunjordes i kabelens ene ende.§4018SVAKSTRØMSUTSTYR SAMMENBYGGET MEDSTERKSTRØMSUTSTYRApparater for sterkstrøm og svakstrøm sammenbygget i etfelles apparat tillates ikke. Dog kan slik utførelse godtasdersom det er nødvendig av driftsmessige hensyn. For slikesammenbygde apparater gjelder kravene til sterkstrømsutstyr så langt de kan finne anvendelse.§4020STRØMKILDER OG STRØMFORSYNINGSANLEGGBestemmelsene i §§ 1440, 1450, 1451, 1453, 1455 og 1457gjelder i den utstrekning de kan finne anvendelse.§4025308SVAKSTRØMSKABLER OG -LEDNINGER308 Konstruksjon

Ledere skal være av kopper og skal vanligvis være flertrådeteeller mangetrådetcMinste tillatte tverrsnitt er 0,5 mm2IsolasjonFor isolasjonsmaterialer m.v. gjelder samme krav som forsterkstrømskabler eller -ledninger.Kabler og ledninger med merkespenning ikke over 60 V kandog ha følgende gjennomsnittlige lederisolasjonstykkelse:Nomineltledertverrsnitt(mm 2 )0,5 0,5IsolasjonsmaterialeV75 595 + glassRB5 omflettingEB5(mm 2 ) (mm 2 )0,75 0,6 0,6 + 0,2§4027BELASTNING AV SVAKSTRØMSKABLER OG -LEDNINGERFor belastning av svakstrømskabler og -ledninger gjeldertilsvarende bestemmelsene for kabler og ledninger i sterkstrømsanlegg.Kurser med kabler og ledninger med tverrsnitt 0,5 mm 2 skalha merkestrøm ikke større enn 1 A og kortslutningstrømikke større enn 100 A. Slike kurser skal ikke ha større sikringer enn 10 A.§4030STERKSTRØMSLEDNINGERS OG SVAKSTRØMSLEDNINGERS INNBYRDES FORLEGNINGSvakstrømsledninger og sterkstrømsledninger tillates ikkeforlagt i samme rør, se dog § 1831.7. Heller ikke tillatessterkstrøm og svakstrøm i samme kabel eller bevegelig ledning. Svakstrømsledninger og sterkstrømsledninger og -kabler kan være forlagt sammen når minst svakstrømsledningene/-kablene er armert eller skjermet.309

§4035 KRAV TIL KAPSLINGSGRADERFor kapslingsgrader i forskjellige rom gjelder bestemmelsene i § 1259 tilsvarende.310

Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anleggmed tilleggslover 7. april 1933, 7. mai 1936,25. juni 1954 nr. 3, 22. april 1966, 16. juni 1972,og 26. januar 1973 nr. 2.§1§2§3§4§5Denne lov omfatter alle elektriske anlegg, dog ikke anleggfor radio-telegrafi og radio-telefoni.Kongen 1 ) utferdiger tekniske forskrifter for hvordan elektriske anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives. I forskriftene kan bl. a. inntas bestemmelser siktende til å hindre atelektriske anlegg unødig virker skjemmende på omgivelsene.Kongen 2 ) anordner i den utstrekning det finnes nødvendig,offentlig tilsyn med elektriske anlegg. De som i medholdherav utøver tilsynet, benevnes i denne lov for Elektrisitetstilsynet. Instruks for dette utferdiges av Kongen. 2 )1. For det av Elektrisitetstilsynet utførte tilsyn erlegges enavgift til statskassen etter et regulativ som fastsettes avKongen. I regulativet inntas bestemmelse om når og avhvem denne avgift skal erlegges. For svakstrømsanleggerlegges ingen avgift.2. Erlegges ikke avgiften til forfallstid, svares deretter 6 pst.årlig rente. Avgifter, har samme pantesikkerhet i anleggetsom skatter av fast eiendom og kan inndrives på sammemåte som disse.3. De spesielle utgifter som Elektrisitetstilsynet eller detstedlige tilsyn har for i Kringkastingens interesse å kunnegi de i denne lovs § 7 punkt 2, Iste ledd omhandledepålegg, skal refunderes av Kringkastingen etter bestemmelse av Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet.Elektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang tilde anlegg som står under dets tilsyn. Etter pålegg av Elektrisitetstilsynet skal anleggets eier eller en representant for ham') Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ifølge Industridepartementetsbrev av 6. oktober 1971.2 ) Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet ifølge res. av 4. juli1929.311

være til stede under besiktigelsen, likesom han er forpliktettil å gi Elektrisitetstilsynet alle de opplysninger som ansespåkrevd for utøvelsen av dets tilsyn og kontrollen med atdets pålegg blir etterkommet eller for beregningen av den i§ 4 nevnte avgift.§6§7Finner Elektrisitetstilsynet at et elektrisk anlegg som erundergitt tilsyn, eller en enkelt del av vedkommende anleggikke utføres på en forsvarlig måte eller at det ikke utføres ioverensstemmelse med gjeldende forskrifter eller den plansom måtte være fastsatt i den eventuelle offentlige tillatelsetil å iverksette anlegget og de i tillatelsen av hensyn til anleggets tekniske utførelse oppstilte betingelser, har Elektrisitetstilsynet rett til å forby arbeidets fortsettelse og å forlangedet omgjort, fornyet og utbedret.1. Når et elektrisk anlegg, som er undergitt tilsyn, for noendel er slett eller mangelfullt vedlikeholdt eller for øvriger i en sånn tilstand, at det etter Elektrisitetstilsynetsmening frembyr fare for menneskeliv eller for skade påeiendom, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks åstanse anleggets drift, sette anlegget i forsvarlig stand eller bortta det.2. Også når elektriske anlegg som under punkt 1 nevntmedfører sjenerende elektriske forstyrrelser, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks å sette anlegget i sånnstand at disse forstyrrelser så vidt mulig fjernes.Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenetkan, i den utstrekning det anser det nødvendig til varetagelse av berettigede almene interesser, gi forskrifter omat elektriske anlegg, anleggsdeler eller apparater, sometter Elektrisitetstilsynets mening vesentlig forstyrrerradiolyttingen, ikke må drives eller brukes til visse tiderav døgnet, dersom disse forstyrrelser ikke unngås ved deforanstaltninger som Elektrisitetstilsynet i henhold tilgjeldende forskrifter kan påby.3. Såfremt et pålegg som nevnt i punkt 1 eller 2 ikke uoppholdelig etterkommes, kan Elektrisitetstilsynet besørgedet utført på eierens bekostning. Det offentliges utgifterhermed har samme pantesikkerhet i anlegget som skatterav fast eiendom og kan inndrives på samme måte somdisse.312

§8§10§11§12De pålegg som Elektrisitetstilsynet gir, skal for å være gyldige avfattes skriftlig eller ved telegram.Kongen 1 ) kan bestemme at eiere av visse elektriske anleggselv plikter å føre tilsyn med de installasjoner som er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette stedlige tilsyn er underlagtElektrisitetstilsynets kontroll. For det stedlige tilsyn gjelderfor øvrig de samme bestemmelser som i nærværende lovs §§5—9 er fastsatt for Elektrisitetstilsynet; dog må påbud omstans eller borttaing (§ 7, punkt 1 ) utferdiges av Elektrisitetstilsynet, og legitimasjon for det stedlige tilsyn blir å utferdigeav vedkommende anleggs eier (styre).1. Kongen 2) kan påby at visse arter eller typer av materiellog apparater for elektriske anlegg skal underkastes kontroll. Materiell og apparater som det er påbudt slik kontroll for, må ikke falbys, omsettes eller anvendes her iriket før vedkommende art eller type er kontrollert oggodkjent.2. For kontrollen må selgeren erlegge et gebyr etter et avvedkommende departement fastsatt regulativ.3. De nærmere regler for gjennomføringen av disse bestemmelser fastsettes av Kongen.1 . Kongen 2 ) kan påby at driften av visse elektriske anleggskal forestås av en sakkyndig driftsleder, og at utførelseog reparasjon av visse elektriske anlegg skal forestås aven elektroinstallatør.Kongen 2 ) kan bestemme at sakkyndige driftsledere ogelektroinstallatører skal ha visse av ham fastsatte kvalifikasjoner. Kongen 2) kan også bestemme at den som selvstendig arbeider med utførelse og reparasjon av visseelektriske anlegg, og den som forestår eller selvstendigutfører reparasjon av visse elektriske apparater skal hanærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner. Kongen 2 ) kanlikeledes bestemme at den som selvstendig utfører kontroll av visse elektriske anlegg, skal ha nærmere av hamfastsatte kvalifikasjoner.2. Kongen 2 ) kan gi forskrifter om autorisasjon av elektroinstallatører og elektromontører som står i elektroinstallatørs stilling, og om disses plikter og rettigheter.1 ) Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet ifølge res. 4. juli 1 9292) NVE ifølge kgl. res. av 1 9. september 1975.313

§13§14Enhver er forpliktet til å hemmeligholde de drifts- og forretningsforhold hvormed han gjennom sin virksomhet i medhold av denne lov måtte bli bekjent, samt til å avholde segfra enhver etterligning av de av vedkommende driftsherrehemmeligholdte innretninger og fremgangsmåter som derunder er kommet til hans kunnskap.Overtredelse av denne lov eller de i medhold av loven utferdigede forskrifter eller regler eller unnlatelse av å etterkomme et av Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet, Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn (jfr. § 10)med hjemmel av loven eller forskriftene utferdiget påbudeller forbud eller nektelse av å gi Elektrisitetstilsynet adgangeller unnlatelse av å meddele det opplysninger som omhandlet i § 5 straffes med bøter hvis ikke en strengere straff ihenhold til den alminnelige straffelovgivning kommer tilanvendelse.§15Denne lov trer i kraft straks.Samtidig oppheves lov av 16. mai 1896 §§ 1 og 4, jfr. lovav 19. juli 1912. De i henhold til lov av 16. mai 1896 § 1utferdigede forskrifter for elektriske anlegg og de i henholdtil lovens § 4, jfr. lov av 19. juli 1912, etablerte tilsyn ogfastsatte avgiftsregulativ for godkjenning av og tilsyn medelektriske sterkstrømsanlegg blir dog gjeldende inntil Kongen annerledes bestemmer.Loven gjelder også for Svalbard.314