Juristkontakt 8 - 2001

JURISTKONTAKTVerdien av ethalvt tre…Side 26Fristilling av jobben– en motesak?Side 22Kriminalomsorg medden innsattes øyneSide 42Vegring motoffentlige søkerlisterSide 36Kristin Kjelland-Mørdre:Kielland-Mørdre:– Rettsmeklingvirker! Side 12MEDLEMSBLADFOR NORGESJURISTFORBUNDNR. 8/2001 35. ÅRGANG

Når rettssikkerheten fallermed ressurseneKnut D. Flottorp er generalsekretæri Norges JuristforbundAssisterende direktør Stein-Arne Nilsen iOslo Byrett setter i Dagbladet 24. oktoberfokus på at den lange og økende saksbehandlingstideni domstolene fører til at respektenfor og tilliten til rettsapparatet svekkes.Mye av forklaring ligger i at politietgjennom de siste ti årene er tilført økte ressurser,slik at antallet stillinger har økt med40 prosent. Isolert sett er dette et riktig ogpositivt tiltak. Men antallet innstilte sakerfra påtalemyndigheten har økt tilsvarende iantall, ved siden av at sakenes omfang ogkompleksitet er utvidet. Selv om domstoleneer blitt mer effektive i denne perioden,klarer de ikke å holde unna for den stigendeantallet saker. Ressursene til domstolenehar da heller ikke økt med mer enn fireprosent, sammenlignet med de 40 prosentpolitiet har blitt tilført i 10 års perioden.I fengselsvesenet er situasjonen enda verre. Gjennom de siste ti årene har antalletsoningsplasser vært konstant. I Aftenposten 28. oktober ble dette problemetbeskrevet i en liten notis. Problemet gjaldt Bergen Politidistrikt, der varetektsfangermå løslates fordi det ikke er andre ledige fengselsplasser enn glattceller. Denne fengslingsformenkan etter lovgivningen bare benyttes i inntil 24 timer, og BergenPolitidistrikt har tidligere fått påtale fra den europeiske torturkommisjonen for overdrevenbruk av den. Det er rett og slett ikke mulig å finne fengselsplass til personersom er varetektsfengslet for alvorlig og gjentatt kriminalitet, hevdes det.For straffesaker har man ved Oslo byrett følgende bekymringsfulle statistikk: Dettar 170 dager for en straffesak å komme opp for domstolen. Dette vil øke til 250dager i løpet av tre år om ressurssituasjonen holdes konstant. Ved ankebehandling er"ventetiden" 230 dager. Når dommen endelig blir rettskraftig, går det i gjennomsnitt150-200 dager før fengselsmyndighetene har mulighet til å stille plass for soningsstart.Med ankebehandling betyr dette at det i gjennomsnitt tar bortimot to år fra tiltalebeslutningtas ut til behandling i domstol er gjennomført og soning er startet.Med slike tidsaspekter må det stilles spørsmål om rettssikkerheten for bådeofrene for kriminaliteten og den enkelte kriminelle. Det stilles vel store forventningertil vitner som skal huske og beskrive på en objektiv måte hva som var handlingen isaken, opptil flere år etter at det skjedde. Den oppdragende virkningen av nærhetmellom lovbrudd og straff blir illusorisk. Rettsfølelsen i befolkningen og tilliten tilsystemet blir mer og mer frynsete. Vi er i ferd med å få et tilsvarende problem forstraffesakskjeden som helsevesenet har med sine sykehuskøer.Som leder av justiskomiteen uttalte Kristin Krohn Devold allerede i 1997 at øktebevillinger til politiet måtte følges opp med økte bevillinger til rettsapparatet ogfengselsvesen. Dette haster.Vi har fått en ny regjering og en ny justisminister. Odd Einar Dørum må alleredeunder behandlingen av neste års statsbudsjett på banen med handlingsplan og ressurser,med en målsetting for oppklaringsprosent av straffesaker, saks- og ankebehandlingstidi første instans domstoler og ventetid for straffedømte fra dommen errettskraftig til soningen kan begynne.Det handler om mer enn straffens allmenneog individuelt preventive virkning.Det handler om den alminnelige rettsoppfatning.Og om rettssikkerheten.INNHOLDNJ Forum 4NJ-lederen 5Siden sist 6Positiv evaluering:Rettsmekling blir troligpermanent ordning 12Organisasjonsreformen i rute:Slik blir det "nye" Juristforbundet 16Straffeprosessloven § 242:- Et nødvendig instrument for politiet 19Klart svar:Fristilling – motesak ellerarbeidsrettslig begrep? 22EØS-regler for prosjektkonkurranse:Når oppdragsgiver vil leie sitteget bygg… 24Observasjoner fra vitnebenken:Verdien av et halvt tre… 26Bokhyllen 30Mandal mister en advokat:Etablerer praksis i Spania 34Offentlige ansettelser:Retten til å se søkerlisten– mot retten til ikke å stå der 36Nye bøker 40Fra innsiden:En jurists møte medkriminalomsorgen 42Jurister 53Norske jurister på Balkan:– Må kunne takle det meste 58– Hva skal du bli når du blir stor? 61På tampen:Som poteten 62Juristkontakt 8 • 2001 3

NJ ForumJuristkontaktMedlemsblad for Norges JuristforbundTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Ansv. redaktør:Knut D. Flottorp kfl@jus.noRedaktør:Jan Lindgren jl@jus.noInformasjonssekretær:Hanne I. Akselsen hia@jus.noLayoutPia Anthony, Stibo Norge ASTeknisk produksjonAarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg,DanmarkAnnonsekontakt:Dagfrid Hammersvik, MediaFokusTelefon: 64 95 29 11/Telefaks: 64 95 34 50Rimelig hotell i høstNorges Juristforbund har en avtale med Hotel Bristol i Oslo som gir medlemmenespesialpris på overnatting. Tilbudet innebærer at man betaler for enkeltrom,men får bo i dobbeltrom. Dermed er det mulig å ta med partneren.I høst får medlemmene et spesialtilbud tildenne avtalen. Ut 2001 er prisen kr950,- pr. enkeltrom/natt (gjelder kun nyebestillinger). Så nå er det tid for å ta enOslo-tur. Ved bestilling må man oppgi enbookingkode, som medlemmene får vedhenvendelse til Jan Lindgren jl@jus.noeller Brit-Toril Lundt btl@jus.no.AbonnementKr 390,- pr. år (9 utgivelser)Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.Redaksjonen forbeholder seg retten til åredigere eller forkorte innlegg.Redaksjonen avsluttet 25.oktober 2001.Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes/Digital StockNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 OsloInternett: www.juristforbundet.noE-post: njpost@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30NJ hos Bergen-studenteneStudentforeningen ved det juridiske fakulteteti Bergen arrangerte i begynnelsen avoktober arbeidslivsdager, der studentene blepresentert for ulike juridiskeprofesjoner og arbeidsgivere.NJs Jan Lindgrenvar på plass sammen medrepresentanter forDnB/Vital. På en sentraltplassert stand ble studentmedlemskapog den gunstigestudentforsikringen,som NJ-medlemskapet girrett til, presentert medgod respons.I begynnelsen avdesember er det informasjonssekretærHanne I.Akselsens tur til å besøke fakultetet i Bergen– da med jobbsøkerkurs for studentene på4. avdeling.Foto: Henrik G. LindgrenBankgiro: 6058 05 04291Postgiro: 0801 2034874NJ-akuttenTelefon: 22 03 50 27E-post: NJ-akutten@jus.noJuristforsikringenTelefon: 67 83 45 25E-post: juristforsikringen@vital.noAdresse- og stillingsendringerE-post: medlemsarkiv@jus.noForbundstyret:Lagdommer Brit Seim Jahre (leder)Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder)Rådmann Leif LieProsjektdirektør Dag WestbyPolitimester Bjørn ValvikAdvokat Torill LøebekkenKomitésekretær Kari KiilAss. avdelingssjef Jofrid Trandem MyhreStud jur Morten AndreassenMedlemstilbud på strømGjennom en avtale med NorgesEnergiAS tilbyr Norges Juristforbund sinemedlemmer et gunstig tilbud på elektriskenergi. NorgesEnergi garantererat medlemmens pris vil være blant defem laveste på Konkurransetilsynetsliste (prisrangering på www.konkurransetilsynet.no),sett over et år.Over ti prosent av NJs medlemmerhar allerede benyttet seg av tilbudet,og NorgesEnergi sender i disse dagerut et tilbud til resten av medlemmene.Generalsekretær:Knut D. Flottorp4 Juristkontakt 8 • 2001

LederenJuristkontakt økerOppslutningen om NorgesJuristforbund blant landets jurister erformidabel, og medlemstallet stiger.Dette slår også positivt ut for opplagetpå Juristkontakt. Mens det offisielleopplaget i første halvår 2001var på 13.340 eksemplarer, blegjennomsnittet for første halvår iår målt til hele 14.130 eksemplarer.En riktig pen økning, altså.Tips til valgkomiteen?Den vedtatte organisasjonsreformen medfører at det skal settessammen nytt hovedstyre til Norges Juristforbund på ekstraordinærtmøte i representantskapet 1. mars 2002. Seks av plassene i hovedstyretvil bli besatt av leder eller nestleder i hver av NorgesJuristforbunds nye seksjoner. De resterende tre styremedlemmene,deriblant lederen, vil bli valgt av representantskapet (nestleder velgesved intern konstituering av Hovedstyret).Som bidrag til sitt arbeid i forkant av det kommende representantskapsmøtetønsker valgkomiteen begrunnede forslag til kandidatertil de tre valgbare styreplassene. Forslag rettes til valgkomiteensleder Finn Sørhus og sendes NJs informasjonssekretær Hanne I.Akselsen på e-post hia@jus.no eller faks 22 03 50 30, fortrinnsvisinnen utgangen av november.Spør på nettet– Rettsmeklingvirker! Side 12Kristin Kjelland-Mørdre:Kielland-Mørdre:MEDLEMSBLADFOR NORGESJURISTFORBUNDNR. 8/2001 35. ÅRGANGJURISTKONTAKTVerdien av ethalvt tre…I spalten "Klart svar" i Juristkontakt tar forhandlingsseksjonen i NJs sekretariatopp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spørom. Nå har redaksjonen begynt å samle disse artiklene på vårt nettstedunder lenken "OfteStilte Spørsmål".Dermed kan de brukessom et lite oppslagsverk.På nettstedet finner duogså e-post adresser tilde ansatte i NJs sekretariat,slik at du kan sendespørsmålene dine uten åvente på at de skal bliledige i telefonen. Dufinner det påwww.juristforbundet.no.Side 26Fristilling av jobben– en motesak?Side 22Kriminalomsorg medden innsattes øyneSide 42Vegring motoffentlige søkerlisterSide 36Cyan1Magent 1Meningsmangfoldgir styrkeI vedtektene for Norges Juristforbund står det klart at et vesentligmål er å virke for juristenes generelle anseelse og innflytelse.Samtidig har arbeidet med organisasjonsreformen brakt fremet ønske hos medlemmene om en mer synlig interesseorganisasjon.Forbundsstyret erderfor opptatt av å utvikleJuristforbundet tilen mer synlig og markantsamfunnsaktør.Dette arbeidet må imidlertidikke begrenses tilstyret. Et samlet forbundmå engasjere seg. Vi måikke glemme at ideenbak en organisasjon foralle norske jurister var oger at fellesskap gir styrke.Dette betyr på ingen måte at vi må være enige til enhvertid. Norges Juristforbund er satt sammen av til dels svært ulikegrupper av jurister – med hver sin agenda og målsetting.Interessekonflikter vil måtte forekomme, noe vi ikke skal væreredde for. Dette er et sunnhetstegn som vitner om målrettetarbeid innenfor hver juridisk profesjon.For egen del ser jeg et meningsmangfold i Juristforbundetsom en styrke. Det er viktig at disse meningene kommer fremfør beslutninger fattes i våre ulike organer. Derfor har jeg storeforventninger til organisasjonsreformen, som vil åpne direktekanaler fra det enkelte medlem, via medlemsgrupper og seksjoner,til hovedstyret. Dermed kan de tillitsvalgte i større gradforankre felles beslutninger i medlemmenes holdninger – ellervelge å la medlemsgruppene stå for egne synspunkter nåruenigheten er stor.Ved å la ulike representanter for Juristforbundet stå fremmed sitt eget syn, viser vi vår styrke. I noen tilfeller vil vi væretjent med å la en representant for seksjonsstyrene fronte ensak i media eller andre samfunnspolitiske arenaer, i andre tilfellervil et hovedstyremedlem være det naturlige valg. Dette vilvise bredden av kompetanse og samfunnsengasjement i organisasjonen,så vel som blant jurister generelt.Etableringen av Rettspolitisk Forum er et eksempel på forbundsstyretstiltak for å styrke Juristforbundets profil. Her vilenkeltstående jurister kunne fremme personlige synspunkterpå aktuelle problemstillinger i samfunnsdebatten. Slik kan forbundetbringe synspunkter til torgs uten at alle medlemmer måvære enige i dem. Rettspolitisk Forum skal ha sitt første debattmøtepå nyåret…Brit Seim Jahre,leder i Norges JuristforbundJuristkontakt 8 • 2001 5

Siden sistInternasjonalti straffesakerSivilavdelingen i Justisdepartementet harsammen med Riksadvokaten utarbeidet etrundskriv om internasjonalt rettslig samarbeidog gjensidig hjelp i straffesaker og utleveringav lovbrytere. Rundskrivet retterseg særlig mot politi- og påtalemyndighetog domstolene, men vil også være nyttigfor andre som har befatning med dennetype saker.Når det oppstår behov for rettslig bistandfra et annet lands myndigheter i forbindelsemed en straffesak, kan det fremmesen anmodning om dette. En slik anmodningkalles rettsanmodning. En rettsanmodningkan for eksempel gjelde bistandtil avhør av vitner eller mistenkte, ransakingog beslag, sperring av konti, oversendelseav dokumenter og annet bevismateriale, tilbakeføringav stjålne gjenstander, forkynningav dokumenter og overføring av fengsledepersoner for vitneavhør (JussNett Avis).Dørum er tilbakeSå ble Odd Einar Dørum (V) justisministeri Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjering,i tråd med spådommene fra sværtmange medier. Han hadde samme statsrådpostdet siste året av den forrigeBondevik-regjeringens virketid frem tilmars 2000. Justiskomiteen på Stortingetvil bli ledet av Trond Helleland (H).Verdenskongressi familierettOslo og København blir vertsbyerfor den 11. verdenskongressen ifamilierett i august 2002. Det erventet 400-500 deltagere fra heleverden til kongressen, som hartemaet Family Life and HumanRights. Det vil bli holdt tre parallellesesjoner, og blant underemnenekan nevnes: Family Life and StateIntervention, The Right to FamilyLife, The Family and Gene Technology.Den etter hvert omfattendepraksis fra Menneskerettighetsdomstolenog de internasjonalemenneskerettighetskonvensjoneneså vel i Europarådets som FNs regivil stå sentralt.Kongressen arrangeres avInternational Society of Family Law,som har medlemmer fra 55 land ialle verdensdeler. Medlemmene ervesentlig jurister, så vel advokaterog dommere som departementsansatteog universitetslærere. Bakden norske delen av arrangementetstår professorene Peter Lødrup(visepresident i organisasjonen),Tone Sverdrup og Lucy Smith vedDet juridiske fakultet , Universiteteti Oslo.Verdenskongressen har egetnettsted:http://www.jus.uio.no/ifp/isfl/.Meldeplikt til DatatilsynetPersonopplysningsloven, som trådte i kraft 1. januar i år, krever at alle virksomhetersom behandler personopplysninger med elektroniske hjelpemidler eller som harmanuelle registre med sensitiv personinformasjon, skal sende melding om dette tilDatatilsynet. Meldingen kan sendes elektronisk, og på sine hjemmesider påminnerDatatilsynet alle virksomheter om å sjekke om de har plikt til å sende melding.Meldingen skal sendes senest 30 dager før behandlingen av opplysninger starteropp. Det må sendes inn ny melding dersom formålet med behandlingen endrerseg. Selv om det ikke skjer endringer skal meldingen oppdateres hvert tredje år(JussNett Avis).Lovendring vernetutviklingshemmedeEn endring av sosialtjenesteloven har førttil at bruk av tvang og makt overfor menneskermed utviklingshemming, er vesentligbegrenset eller har opphørt for over 50prosent av personene der fylkesmannentidligere registrerte bruk av tvang og makt.Det er en kartlegging foretatt av fylkesmanneni Oslo og Akershus som viserdette (JussNett Avis).6 Juristkontakt 8 • 2001

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Eks-president og eks-advokatBill Clinton er blitt fratatt sin advokatbevilling i amerikansk høyesterett.Konsekvensen er at den tidligere presidenten ikke lenger får praktisere jus iamerikansk høyesterett. I april i år ble han fratatt sin advokatbevilling i delstatenArkansas, noe som gjelder for de kommende fem år. Parallelt med dette blehan idømt en bot på 25.000 dollar i forbindelse med Lewinsky-etterforskningen.Denne første avgjørelsen antas å være begrunnelsen for at han mistet sinbevilling i høyesterett (Aftenposten Interaktiv).Bodø JuristforummøtesBodø Juristforum inviterer til møte om dennye voldsoffererstatningsloven onsdag14. november kl 19.30 i lagmannsrettssalen,Salten herredsrett i Sjøgata 1. Foredragsholderer rådgiver Trond Gården hosFylkesmannen i Nordland. Årets juletreff bliri Nordland kultursenter lørdag 24. november,med påmeldingsfrist 16. november.Bakmenneneskal tasSmugling, narkotikakriminalitet og hvitvaskingav penger har lenge vært endominerende del av kriminalitetsbildet iNorge. Stortinget har nå bevilget 10 millionerkroner i revidert nasjonalbudsjetttil prosjektet "Catch" underlagtPolitidirektoratet. Målet er å bekjempebakmenn.Rundt 30 personer fra Økokrim,Kripos og Oslo politidistrikt er rekrutterttil prosjektet. I finanskomiteens innstillinggår representantene inn for "å oppretteet langvarig prosjekt" underlagt Rådetfor samordnet bekjempelse av organisertkriminalitet (ROK) "for å bekjempe bakmennenei alvorlig narkotikakriminalitet,smugling og tilhørende hvitvasking avpenger" (POD-nytt).Bindende forhåndsuttalelseri skatte- og avgiftssakerFinansdepartementet innfører en ordningmed bindende forhåndsuttalelser i skatteogavgiftssaker. Ordningen vil gi skatte- ogavgiftspliktige større forutsigbarhet. Densom har bedt om uttalelsen kan kreve atden legges til grunn ved den senere ligningeneller når merverdiavgiften fastsettes.Forskriften om denne ordningen blefastsatt i statsråd 12. oktober, og den trer ikraft 1. november i år. Lovgrunnlaget ertidligere vedtatt av Stortinget, og det nødvendigeapparatet i Skattedirektoratet harsiden vært under oppbygging.Ordningen gjelder privatpersoner, foreninger,næringsdrivende m.v. som kan beSkattedirektoratet om bindende forhåndsuttalelserom skatte- eller avgiftsmessigekonsekvenser av planlagte, framtidigetransaksjoner. Forhåndsuttalelsen er ikkebindende for spørreren, som kan velge ikkeå påberope den overfor myndighetene(JussNett Avis).▲Juristkontakt 8 • 2001 7

Siden sistLydopptak i rettenevaluertHelt siden 1997 har det pågått en prøveordningmed lydopptak av straffesaker iåtte domstoler. Ordningen var planlagtavviklet i 1999, men er forlenget ut inneværendeår grunnet tynt erfaringsgrunnlag.Hensikten med ordningen er nettoppå vinne erfaring på området.Prøveordningen med lydopptak avhovedforhandlinger i straffesaker er evaluertav Rh Knoff AS, og rapporten er overlevertden nylig avgåtte justisministerenunder navnet "Lyd på lager". Prøveembetenehar mottatt rapporten, og saken varplanlagt fulgt opp etter at budsjettet erfremlagt (Rett og slett).Lettere visiteringav bilerEn arbeidsgruppe, nedsatt av Justisdepartementet,foreslår justeringer i politilovensom vil gi utvidet adgang til visitasjonav kjøretøyer i søk etter ulovlige våpen.Politiet har registrert en markert økning iantall våpen blant kriminelle. Dette er etnytt trekk i kriminalitetsutviklingen, og erblitt særlig tydelig i forbindelse med gjengoppgjøri Oslo den senere tid (JussNettAvis).Sykelønn: Akademikerne glade for enighet– Akademikerne har lenge vært bekymretover at antallet nye uføretrygdedestiger og at sykefraværet øker. Det liggeret stort ansvar på partene i arbeidslivetfor å finne frem til tiltak som kansnu denne utviklingen. Det er derforgledelig at partene nå har kommetfrem til en avtale om å redusere sykefraværetog omfanget av uføretrygd.Det er leder i Akademikerne, Per KristianSundnes, som sier dette i en kommentar tilat partene er blitt enige om en avtale omet mer inkluderende arbeidsliv.– Vi har rett og slett ikke råd til å kastebort verdifull arbeidskraft, sier Sundnes,som tror at avtalen vil ha en positiv effekt.– Taperne i dagens system er alle desom faller ut av arbeidsmarkedet. Vi må istørre grad forebygge langtidsfravær og"utstøting". Avtalen åpner for bruk av insentiverfor å gjøre det lønnsomt og leggeforholdene bedre til rette på arbeidsplassen,slik at arbeidstakerne kan fortsette iarbeidslivet. Dette kombinert med fleksibletrygdeordninger og kjøp av helsetjenestervil være viktig for å hindre utstøting av arbeidslivet,avslutter Sundnes, som håperavtalen kan bidra til et mer meningsfylt livfor mange berørte.Nasjonalinstitusjonfor menneskerettigheterArbeiderparti-regjeringen vedtok atinstitutt for menneskerettigheter, somsorterer under Juridisk fakultet vedUniversitetet i Oslo, skal gis status somnasjonal institusjon for menneskerettigheter.FN har gjennom de såkalteParis-prinsippene anbefalt at alle medlemsstateroppretter en slik nasjonalinstitusjon (JussNett Avis).8 Juristkontakt 8 • 2001

Siden sistNorsk politi ifredsoperasjonerNytt odelsutvalgNorsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonalefredsoperasjoner som Civpol(internasjonal betegnelse for politistyrkene- "Civilian Police"). Hovedsakelig har deltagelsenfunnet sted i operasjoner underFNs ledelse, men Norge bidrar også medpolitipersonell under regionale organisasjonerog i bilaterale prosjekter. Totalt ca. 600norske polititjenestemenn har gjort tjenestei de ulike konfliktområdene.Selv om deltagelse i slike operasjonerikke faller inn under noen av de definertehovedoppgavene for norsk politi, er maninnstilt på å delta som et ledd i det overordnedenorske målet om at vi også skalbidra til fred og stabilitet utenfor landetsgrenser. Myndighetene har bestemt at inntil1 % av vår politistyrke til enhver tid kanavgis til fredsbevarende oppdrag(Politidirektoratets nettsted).Odelslovutvalget, som blantannet skal vurdere om kretsen avodelsberettigede bør innskrenkes,er oppnevnt av regjeringen istatsråd. Utvalgsmedlemmenerepresenterer både lovtekniskekspertise, landbruksfaglig kyndighet,samt samfunns- og landbrukspolitiskengasjement.Arbeidet skal ledes av professordr. juris Thor Falkanger vedUniversitetet i Oslo, og i henholdtil en foreløpig tidsramme børutredningen være ferdig 1. juli2003 (JussNett Avis).Mangelfullt forslagtil biobanklovDatatilsynet gir i sin høringsuttalelseoverfor Sosial- og helsedepartementetuttrykk for at forslaget til biobanklover så mangelfull at det bør utarbeideset nytt. Lovforslaget strider mothovedpunkter i to sentrale lover påpersonvernområdet: Personopplysningslovenog helseregisterloven.Forslaget til biobanklov er inntatt iNOU 2001:19 "Innhenting, oppbevaring,bruk og destruksjon av humantbiologisk materiale", som ble sendt utpå høring i sommer. Datatilsynet reagerertil dels sterkt på enkelte av forslagene,og peker dessuten på at hverkenDatatilsynet eller den Nasjonaleforskningsetiske komité for medisinvar representert i Biobankutvalget, påtross av at personvern og etikk varuttalte målsettinger i utvalgets mandat(JussNett Avis).▲Juristkontakt 8 • 2001 9

Siden sistBrukbar tillit til advokaterTilliten til norske journalister og kommunikatører er liten. Kun 17 prosent av befolkningenoppgir at de har tillit til journalistene. Informasjonsrådgiverne oppnår23 prosent. Eric Cameron i Kommunikasjonsforeningen er ikke overrasket.På oppdrag fra Norsk kommunikasjonsforeninggjennomførte Opinion i september spurte mente at informasjonsrådgivereskremmende lav. Kun 23 prosent av deen undersøkelse som blant annet viser at som jobber i PR- og informasjonsbyråertilliten til norske kommunikatører er har "høy etisk standard". Tallene er littbedre når det kommer til de som jobber ibedrifter; 31 prosent av de spurte menerat informasjonsmedarbeidere i bedrifterhar "høy etisk standard".Advokater får overraskende nok en tillitpå 40 prosent, mens 77 prosent av despurte mener at politifolk har høy etiskstandard (Propaganda).Bedre vern mot vold i hjemmetPersoner som øver vold mot og mishandlersin samlivspartner, skal nåkunne bli pålagt å holde seg bortefra partenes felles hjem for en tid.Dette er kjernen i forslaget Justisdepartementetnå sender på høring.Mange lever i frykt for å bli utsatt forvold og mishandling fra samlivspartneren.I dag er det slik at den som er utsattfor volden, som sammen med eventuellebarn, må flykte ut av parets felles hjemfor å slippe overgrep, mens den som utøvervolden, kan bli boende (JussNett Avis).Forbrukeravgiftfor dyrehelsenFør regjeringen Stoltenberg gikk av,oversendte den en lovproposisjon tilStortinget der det foreslås innførthjemmel for en ny avgift i henholdsvishusdyrloven og fiskesykdomsloven.Avgiften, som dels vil falle påprodusent og dels på konsument,skal i tillegg til de statlige overføringenedekke kostnadene til driftenav Statens dyrehelsetilsyn (JussNettAvis).Kriminalomsorgeni ny draktKriminalomsorgen skal fremstå i ny og helhetlig drakt.Etaten ble organisatorisk fornyet ved årsskiftet, og nå erdet profileringen som står for tur. Både grafiske elementerog nye betegnelser er med i den nye profilen. Fra fører det innført nye betegnelser på fengslene. Nå får ogsåfrimomsorgskontorene nye navn etter samme mønster.Det vil hete friomsorgskontor. Etatsmerke på uniformeneer fortsatt et uavklart spørsmål. Det er nedsatt et uniformsutvalgsom jobber med dette, og departementet vilkomme tilbake til saken så snart utvalget er ferdig medsine drøftinger (Justisdepartementets nettsted).ap • ro • pos´[translatørbyrå]• Et av Norges største og ledende translatørbyråer• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører• Rask levering• Rutiner for kvalitetssikring• Rammeavtaler med flere store bedrifterApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 BPostboks 266 Sentrum0103 OsloTelefon (+47) 22 47 44 00Telefaks (+47) 22 47 44 01E-post: apropos@apropos-translator.noInternett: www.apropos-translator.no10 Juristkontakt 8 • 2001

Siden sistCyber-politivaktUtvidelse av politiets nettstjenester erpå vei. Selv om man foreløpig ikke vilkunne levere anmeldelser via nettet,inngår døgnåpen forvaltning i det innholdsrikeprogrammet om fornyelse ioffentlig sektor.Kravet om at politiet skal fremstå somhelhetlige og være tilgjengelige døgnetrundt, vil nok gjøre internett til en endaviktigere kanal. Politidirektoratet har utlysten prosjektkonkurranse for web-utviklingen.En felles intra- og internettløsning kommeri løpet av høsten, og skuelystne kanfølge utviklingen på www.politi.no(Politipost).EU med makt i kommuneneEU er i virkeligheten det fjerde forvaltningsorganet i norsk politikk, mener ÅseErdal. Siden 1994 har EU vedtatt ca. 4000 rettsakter som er blitt gjeldende inorsk lov, som følge av EØS-avtalen. All ny lovgivning som omhandler de firefrihetene, statsstøtte, fusjoner, konkurranse i markedet, arbeidsrett og -miljø,trygd, miljø, utdanning og forskning blir gjeldende også for Norge som EFTAland.Erdal utpeker arbeidsrett og arbeidsmiljø som særlige eksempler på at kommunenemå føye seg etter EU. Også på miljøvernsektoren omfatter EØS-avtalenmye relevante bestemmelser for norske kommuner. Her kan direktiver foravfallsplasser, programmer for resirkulering, forbrenningsanlegg, emballasje ogforvaltning av vannressursene nevnes (Tønsbergs blad).Meld deg på kurswww.jus.noLettere arbeidsinnvandringEn rekke forslag til endringer i utlendingsforskriften,som skal gjøre det lettere årekruttere etterspurt arbeidskraft fra landutenfor EØS-områdene, er sendt på høringfra Kommunal- og regionaldepartementet.Forslagene går blant annet ut på å innføretre måneders jobbsøkervisum for spesialisterog forenkle vilkårene for foreløpigarbeidstillatelse (JussNett Avis).NY VERSJON!Utvalgte bøker og tidsskrifter i fulltekst (elektronisk publisering)kan tilbys som tillegg til elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv.BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndteringfor det moderne EDB-basertejuridiske kontor. Informasjon katalogiseresetter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.Databaser som leveres med BIBJURE 3:• Nyere norsk juridisk litteratur.• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).• Nordiske festskriftsartikler.Arkiv som etableres av bruker:• Kartotek over eget bibliotek.• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.BIBJURE-INDEXEN benyttes i det systematiskeregisteret i Norges Lover og i Advokatforeningensdomsregistre.Tilleggsmodul for utlånsregistrering medstrekkoder er tilgjengelig.BIBJURE ® 3Pris: kr. 3750,- eks. mva. per lisensAntallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjonerprogrammet skal benyttes fra.Minimum to lisenser.Oppdatering : ta kontaktDIAGNOSTICA Tel: 2292-4000Sondreveien 1 Fax: 2292-40090378 Oslo www.bibjure.comJuristkontakt 8 • 2001 11

Positiv evaluering:Rettsmekling blir troligpermanent ordningRettsmekling har fungert som en prøveordning ved seks, senere ti domstolersiden 1997. Ordningen går ut på at sivile saker kan løses før deevt. ender i en hovedforhandling og dom. Justisdepartementet har fåttgjennomført en ekstern evaluering av ordningen som er gjennomgåendepositiv. Fra årsskiftet blir ytterligere fire domstoler med i ordningen,og alt tyder på at den vil bli permanent.Av Ole-Martin GangnesRettsmekling er noe annet enn tradisjonell forliksvirksomhet.En viktig forskjell er at mekleren ikke skal avgjøre tvisten.Mekleren, som vanligvis er en dommer, har ingen maktmidler.Vedkommende har ikke dommerkappe, men har ansvaretfor den prosessen partene skal igjennom. Innholdet i prosessener det derimot partene somhar ansvaret for.Partene stiller vanligvis ifellesmøter, men kan også fålegge frem sin sak i separatemøter med mekleren. Rettsmeklinger et helt frivillig tilbud.Hvis meklingen ikkefører frem, skal saken overlatestil en annen dommer forvidere behandling.Unike løsningerDommer Kristin Kjelland-Mørdre ved Oslo byrett harfungert som rettsmekler imange saker. Hun har dessutenvært redaktør for håndboka"Rettsmekling i praksis"(anmeldt i Juristkontakt 7/01).– En rettsmekling dreierseg om å hjelpe partene til åfinne løsninger og forlik. DetKristin Kjelland-Mørdre har rettsmeklet i mange saker. Oftekommer sakene nærmere en løsning i de separate samtalene(Foto: Ole-Martin Gangnes).er viktig at det er nettopp partene selv som finner løsningen.Da er sannsynligheten større for at de får et eieforhold til denog er tro mot den. Det gunstigste med rettsmekling er at denkan gi skreddersydde og finmaskede løsninger, forklarerKjelland-Mørdre.– I de innledende faseneav meklingen prøver meklerenå kartlegge hvilke interesser ogbehov partene har i forhold tilkonflikten. Dette vil ogsåkunne avdekke de bakenforliggendeårsakene til tvisten, noesom gjør det mulig å kommefrem til det resultatet beggeparter er best tjent med. Dablir det ikke en tapende og envinnende side. Hensikten er atbegge skal tjene på at konfliktenløses gjennom en mekling.Et slikt resultat hadde ikkevært mulig gjennom en dom.Hun viser til et godteksempel: Lederen for dataavdelingeni en bedrift sluttet istillingen. Etter arbeidskontraktenvar det uklart om hanhadde rett til å beholde detkostbare datautstyret han12 Juristkontakt 8 • 2001

Det unike med rettsmekling er at begge parter skal føle segtjent med en løsning de i fellesskap kommer frem til,noe de ikke kan oppnå ved hovedforhandling og dom(Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot).hadde installert hjemme for utprøving for arbeidsgiveren.Begge parter trengte utstyret videre. Arbeidsgiveren haddeikke mulighet til å skaffe seg tilsvarende uten å kjøpe nytt,mens lederen opplyste han hadde gode kontakter innen bransjenog ville være i stand til å skaffe seg utstyret for en tredjedelav prisen. Partene ble enige om at lederen leverte utstyrettilbake til arbeidsgiver, mot å motta den pengesum fraarbeidsgiver som lederen trengte for å skaffe seg tilsvarendeutstyr hos sine kontakter.– Her fikk man til en skreddersydd løsning; verdiene bleplassert hos den av partene hvor de kastet mest av seg. Enslik løsning ville ikke en dom kunne gitt dem. Men for å lykkesmå partene ha en vilje til å finne en løsning i saken. Det erikke noe poeng å møte til mekling hvis man overhodet ikkeer klar for det. Da vil alle involverte bare kaste bort verdifulltid, sier Kjelland-Mørdre.Tar vare på følelseneKjelland-Mørdre er opptatt av at rettsmekling gir mulighet foren helt annen dynamikk enn det som er mulig ved en hovedforhandling.– I en hovedforhandling dreier det seg om "å vinne slaget ".Man kjemper for sine standpunkter og posisjoner, og vikerikke fra dem. Dette er derfor en statisk prosess. En dom serdessuten bakover, og tvisten blir avgjort på bakgrunn av detsom har skjedd før i saken. Meklingen ser derimot fremover.Både gjennom felles- og separate møter kan saken drives fremmot en løsning, understreker Kristin Kjelland-Mørdre.Hun påpeker at rettsmeklingen også tar vare på de følelsenesom er en del av konflikten. Partene må ofte få lette segfor sine frustrasjoner i forhold til konflikten før de er klare forå bidra til løsninger. Som eksempel trekker hun frem en huskjøpersom følte seg lurt. Han hadde ikke fått vite av selger atbadet lakk og at det var råte under et par vinduer. Selger påsin side var lei seg fordi hun ved befaring hadde sett at kjøperhadde gjort store endringer på det kjære huset hun hadde beboddi alle år. Hun følte han hadde "ødelagt" det. Disse gjensidignegative følelsene blokkerte for en løsning. Forklaringen påkjøpers endevending av huset viste seg å være at han led avmange typer allergier og måtte ta helt spesielle hensyn i forholdtil hva han omga seg med av materialer. Da partene haddefått blåst ut i hvert sitt separate møte, fant selger og kjøperraskt frem til en erstatningssum de begge fant rimelig. Beggega eksplisitt uttrykk for at dette hadde vært en god prosess.– Partene skal gjennom en psykisk prosess i løpet avmeklingen. Hvis partene lykkes, klarer de å bygge en bromellom seg, stein for stein. Det avgjørende er at det er partenesom skal eie forliket. Det er ikke jeg som mekler somavgjør saken eller tvinger frem et forlik. Partenes advokaterhar dessuten en mer tilbaketrukket rolle som rådgivere enn ien hovedforhandling, forklarer byrettsdommeren.Profesjonell rammeMeklerrollen og dommerrollen er forskjellige. Meklerrollenkrever nødvendige egenskaper og kunnskaper. Derfor mårettsmeklere gjennom noe opplæring på forhånd. Men Kristin▲Juristkontakt 8 • 2001 13

▲Kjelland-Mørdre vil avmystifisere rollen som mekler.– Det aller viktigste er innstillingen og troen på dettesom løsningsform. Dette med å mekle i en konflikt er jo noede fleste har vært borte i fra før. Forskjellen er at det her settesinn i en profesjonell ramme. Dommere har som regel enbakgrunn fra andre deler av yrkeslivet. Ofte er dette en verdifullerfaring. Selv har jeg tidligere arbeidet i næringslivet, oger vant til forhandlingssituasjoner derfra. Mekling er jo enform for assisterte forhandlinger, forteller hun.Ordningen åpner også for at andre enn dommere kanmekle. Personer med annen juridisk kompetanse eller passendefaglig innsikt i saken kan være aktuelle.Stort potensialOslo byrett kom med i ordningen for snart tre år siden. Helt ibegynnelsen var det ikke mer enn fem prosent av sakene somgikk til mekling, men tallet er nå oppe i rundt tolv prosent.Til sammenlikning mekles omtrent tyve prosent av de sivilesakene i Asker og Bærum herredsrett på denne måten, mensandelen i Trondheim byrett ligger rundt tretti prosent.Kjelland-Mørdre mener derfor at potensialet fortsatt er stortmange steder, ikke minst i Oslo.– Vi ser at antall saker som blir løst på denne måten variererganske kraftig fra sted til sted. Det kan ha noe med utvalgetav saker å gjøre, men jeg tror ikke det er hele svaret. Deter svært mange advokater Oslo, og det er kanskje vanskeligereå nå frem med informasjon til alle, tror hun. – Selv omtilbud om rettsmekling blir sendt ut i de fleste sivile saker,glemmer mange å svare, og noen svarer nei fordi de ikke vethva det er. Jeg har fått flere reaksjoner fra advokater og partersom, etter at de har prøvd rettsmekling, er overrasket overhvilke muligheter som ligger i denne ordningen. Det gjelderbåde for resultatet og selve meklingsprosessen. De synes dethar vært en behagelig og mykere måte å finne løsninger på.Mekling er både tidsbesparende og gir gode resultater.Dessuten blir ikke saken så kostbar som den ellers ville blitt,hevder en entusiastisk Kristin Kjelland-Mørdre.Det tar lang tid å avvikle sivile saker ved mange domstoler.Lengst tid tar det i de store byene. I gjennomsnitt er avviklingstidenover seks måneder. En sak som går til rettsmekling,tar til sammenligning rundt tre måneder.Positiv evalueringPrøveordningen med rettsmekling er evaluert av RH KnoffAS, og rapporten ble overlevert til Justisdepartementet tidligerei år. Den konkluderer med å anbefale at ordningen gjørespermanent. Saken ligger nå hos Tvistemålsutvalget underledelse av høyesterettsadvokat Tore Schei, som skal utrede nytvistemålslov innen 1. juli 2002. Rettsmekling er ett av elementeneutvalget skal ta stilling til. Foreløpige signaler tyderpå at medlemmene er positive til rettsmekling.Prøveordningen omfatter i dag Agder lagmannsrett,Asker og Bærum herredsrett, Indre Follo herredsrett,Nordmøre herredsrett, Oslo byrett, Oslo skifterett, Saltensorenskriverembete, Trondenes sorenskriverembete,Trondheim byrett og Tønsberg byrett. Fra årsskiftet vil denutvides med Stavanger byrett, Skien og Porsgrunn byrett,Nedre Romerike herredsrett og Eiker, Modum og Sigdalsorenskriverembete.For å få et tilbud om rettsmekling må saksøker bringekonflikten inn for den aktuelle retten ved stevning på vanligmåte. Når stevningen sendes til saksøkte, skal begge parter fåinformasjon og tilbud om rettsmekling. Hvis saksøker er oppmerksompå muligheten med rettsmekling og ønsker dette,kan det angis allerede i stevningen.Advokat om rettsmekling:– Viktig medklare rollerInger Kjersti Dørstad i advokatfirmaet Schødt harbistått en av partene i rettsmeklinger ved flereanledninger. Hun er opptatt av at mekleren klarerå skille rollene som dommer og mekler, at vedkommendehar tilstrekkelig kompetanse og ikkeminst riktig holdning til ordningen.– Mitt inntrykk er at de fleste advokater er positive til ordningen,men det var en del skepsis i starten. Og fortsatt er dette sånytt at det blir en del prøving og feiling, forteller hun.MellomtittelDørstad har selv hatt gode erfaringer med rettsmekling, menmener resultatet er veldig personavhengig av mekleren.14 Juristkontakt 8 • 2001

– Noen dommere har en slapp holdning til dette. Detror vel ikke helt at dette har noe for seg og gir et tilbudom mekling uten å følge skikkelig opp. Denne holdningenfinnes også blant enkelte advokater. Men for øvrig er meklingnoe mange advokater og dommere har vært flinke tilogså før denne ordningen kom.Inger Kjersti Dørstad har deltatt på kurs i rettsmekling,der eksperter fra USA har vært foredragsholdere. Somadvokat var hun ganske alene.– Det var et overveldende flertall av dommere på dekursene jeg gikk. I Oslo er nok dommerne kommet lengerenn advokatene på dette feltet. Det er viktig at meklernehar den rette skoleringen, slik at de ikke presser frem etforlik. Derfor liker jeg ikke at domstoler skryter av å ha enhøy forliksprosent. Det behøver ikke nødvendigvis værepositivt.Fare for rolleblandingSelv om hun er positiv til ordningen, peker hun på farenfor at roller kan blandes.– Dette gjelder spesielt på små steder. Meningen er aten ny dommer skal overta saken hvis mekling ikke førerfrem, men det er nok ikke så lett alle steder. Derfor er detikke alltid heldig at det er en dommer som mekler. Nå leggerjo ordningen også opp til at andre kompetente personerkan mekle, noe som allerede gjøres i dag. I en sak jegkjenner, var det for eksempel fagpersoner innen data sommeklet, forteller hun.Hun anbefaler mekling i de tilfellene partene har entro på at de kan finne en løsning. For finner de ingenannen utvei enn å gjennomføre en hovedforhandling, blirmeklingen bare en ekstrautgift.– Dessuten taper man tid hvis meklingen mislykkes.Da må det først berammes tid til mekling og så til enhovedforhandling senere. Dette er også et moment som måtas med i vurderingen når man gir råd til en klient.Dørstad synes rettsmekling er spesielt egnet i desakene hvor partene skal ha noe med hverandre å gjøre ifremtiden.– Det kan være lettere å finne løsninger begge partenekan leve med på denne måten, mener Inger KjerstiDørstad. ◆RIMELIGE KONTORERMitt avdelingskontor på Bjølsen i Oslo er lite i bruk.Jeg kunne derfor tenke meg å komme i kontakt medandre advokater/jurister somhar behov for rimelige kontorer i kontorfellesskap.Gjerne noen som ønsker å starte opp for seg selv.Ring Advokat Carl Terje Strømberg 951 68 448 ellerE-mail: advokat@stromberg.noMeklerens oppgave er å lede partene trygt gjennom en krongleteprosess, som helst skal ende med at de selv finner en løsning.Dette krever både spesielle kunnskaper og egenskaper.Juristkontakt 8 • 2001 15

Organisasjonsreformen i rute:Slik blir det"nye" JuristforbundetAlle hovedgrupper av medlemmer blir representert i det nye hovedstyret.Samtidig blir inndelingen av medlemsgrupper basert på den enkelte etat ogarbeidsplass, slik at det lokale tariffarbeidet styrkes. Dette er hovedelementenei organisasjonsreformen i Norges Juristforbund.Av Jan LindgrenOmorganiseringen av Norges Juristforbund (NJ) ble vedtatt avrepresentantskapet i juni i år. Da hadde forarbeidet alleredepågått over halvannet år. Høsten 1999 nedsatte representantskapetet organisasjonsutvalg under ledelse av advokat OttarNilsen. Fra NJs sekretariat bisto organisasjonssjef Erik Graff.Hovedprinsippene i utvalgets innstilling ble lagt til grunnfor de vedtektsendringene som ble vedtatt på representantskapsmøtet.Representantskapet vedtok også at reformenskulle være ferdig implementert før det ekstraordinære representantskapsmøtet1. mars neste år.Beslutningsdyktig hovedstyreSom kjent vil alle medlemmene i NJ bli gruppert i seksseksjoner:• NJ-S for statsansatte jurister.• NJ-K for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte jurister.• NJ-P for privatansatte jurister.• NJ-A som utgjøres av Den Norske Advokatforening.• NJ-D som utgjøres av Den Norske Dommerforening.• NJ-Stud for studentene ved de tre juridiske fakultetene.Det nye hovedstyret vil bestå av ni medlemmer. Rep-Slik blir Norges Juristforbund organisertnår reformprosessen er fullførtinnen februar 2002.16 Juristkontakt 8 • 2001

Som i et lønneblad vil allekommunikasjonskanaler i NorgesJuristforbund samles i Hovedstyret,som dermed bedre kan koordinereservice og ressurser fra organisasjnensentralt til seksjoner, medlemsforeningerog enkeltmedlemmer(Foto: Digital Stock).resentantskapet velger tre av dem, deriblant lederen (nestlederenvelges ved intern konstituering i hovedstyret). Deseks øvrige styremedlemmene velges direkte fra hver seksjon,fortrinnsvis leder eller nestleder. Dermed får alle de storemedlemsgruppene direkte representasjon og innflytelse overde sentrale beslutningene i forbundet.Medlemmene i dagens forbundsstyre har en til dels fjerneretilknytning til sine medlemsforeninger. Derved skapesunødig avstand. Det har derfor vært viktig å legge forholdenetil rette for et mer hensiktsmessig og effektivt samarbeidmellom seksjonene.Desentralisert tariffarbeidBortsett fra direkte representasjon i hovedstyret vil ikkeAdvokatforeningen og Dommerforeningen merke så store forandringeri sin arbeidsform. Organisasjonsarbeidet blant studentmedlemmenehar ikke vært altfor aktivt, men vil nå bliintensivert i forbindelse med nyorganiseringen av hele NJ.Særlig innenfor seksjonene for statlig og kommunal sektorvil det skje vesentlige forandringer. De vil bli inndelt iflere grupper som skal følge etater og arbeidssteder i størregrad enn tidligere. Dette blir gjort fordi tariffarbeidet skaldesentraliseres og effektiviseres. Hver enkelt medlemsforeningfår et større ansvar for sitt eget tariffområde, samtidigsom seksjonsstyrene vil ha en koordinerende funksjon igjennomføringen av tariffstrategien.Demokratisk styring i praksisMed den nye reformen vil hovedstyrets seksjonsvalgte medlemmerblir valgt etter en demokratisk prosess i hver seksjon.Hvert enkelt medlem kan påvirke NJs arbeid og beslutningeri en direkte representasjonslinje fra de tillitsvalgte på hverarbeidsplass gjennom medlemsforeninger og seksjoner tilhovedstyret.På denne måten får hovedstyret styrket sine mulighetertil å koordinere organisasjonens service overfor medlemsforeningeneog profileringen av NJ og medlemmene utad. Dettevil uten tvil styrke Norges Juristforbund som interesse- ogarbeidstakerorganisasjon. ◆Juristkontakt 8 • 2001 17

Juristforbundets styreleder:– Du får en sterkereorganisasjon i ryggen– Juridisk kompetanse er en viktig ressurs i samfunnet og nødvendigfor rettssikkerheten. Betydningen av at det arbeider jurister i alleledd, både i offentlige og private virksomheter, må tydeliggjøres.Derfor er Norges Juristforbund i en omstillingsprosess for bedre åkunne ivareta juristenes interesser.Av Jan LindgrenDette sier lederen av NJs forbundsstyre, lagdommer Brit SeimJahre. Hun har sammen med det sittende forbundsstyret værten pådriver i prosessen med organisasjonsreformen som snarter gjennomført.– Ved å organisere oss med tettere bånd mellom medlemsgruppeneog gjennom seksjonene til hovedstyret, vil de sentraletillitsvalgte kunneforankre sine vedtak ogkursvalg i et samlet forbund.Her ligger styrkenog muligheten for NJ til åfremstå som en autoritativsamfunnsaktør, sierden entusiastiske styrelederen.Seim Jahre trekkerogså frem at Juristforbundetmed sin nyorganiseringer bedre tilpassetutviklingen i så vel offentligsektor som det private– Ved å etablere tettere bånd mellommedlemsgrupperingene og forbundetsstyre, vil interessearbeidet kunneeffektiviseres og tydeliggjøres ioverensstemmelse med medlemmenesønsker, mener Brit Seim Jahre.næringsliv. Ved å struktureremedlemsgrupper iforhold arbeidsgivere ogetater, er NJ forberedt påøkt vektlegging av lokaletariffarenaer.– Hvorfor er det så viktigfor forbundsstyret å markere Norges Juristforbund kraftigeresom samfunnsaktør?– Vi er forpliktet til dette gjennom forbundets formålsparagraf,der det står at vi skal "virke for juristenes generelleanseelse og innflytelse, samt faglig autoritet innen deresrespektive fagområder". Vi skal videre "virke for medlemmenesinteresse mht. ansettelses-, lønns- og arbeidsforhold",svarer Seim Jahre.Hun vektlegger også høringene til Organisasjonsutvalgetsom viste at medlemmene ønsker et mer synlig og målrettetforbund. Dette krever en tydeligere markering av Juristforbundetsom interesseorganisasjon.– Forbundsstyret har gjennom reformprosessen vært opptattav å skape økt forståelse for betydningene av juridiskkompetanse i alle deler av samfunnet, understreker NJs lederBrit Seim Jahre. ◆Medlemsmassen i Norges Juristforbund er uensartet og kjørerofte i ulike filer, men med en mer handlekraftig organisasjonvil det være lettere å samles om felles mål når det er ønskelig(Foto: PhotoDisc).18 Juristkontakt 8 • 2001

MeningerStraffeprosessloven § 242:– Et nødvendiginstrument for politietStraffeprosessloven § 242 begrenser politiets opplysningspliktoverfor klienten og vedkommendes forsvarer under etterforskningen.Med utgangspunkt i et intervju med advokat Jon ChristianElden i VG gir artikkelforfatteren uttrykk for nødvendigheten avdenne lovparagrafen i påtalemyndighetens arbeid.Av Tallak Christensen– Men du og dine likesinnede er så støyende tilstede. Forrige generasjonadvokater lot skurken tilstå, og satset på å snakke ned straffen i retten.Dere vil jo ikke en gang at skurken skal la seg avhøre av politiet.– Hvis politiet ikke kan eller vil følge spillereglene – og det er etreelt problem – da gidder ikke jeg legge meg i støvet. Jeg råder kliententil å forklare seg, men bare hvis politiet har gitt meg alle dokumentene isaken. Jeg vil bryte god advokatskikk hvis jeg bare godtok politiets fremgangsmåte,sier Elden.– Mange av dine klienter er tilsynelatende på ferie i utlandet nårde blir etterlyst av politiet. Er det tilfeldig?– Jeg synes i alle fall ikke det er unaturlig at de blir værende i utlandettil jeg får lest saksdokumentene. Får jeg ikke det, er det uproft avpolitiet.Dette er et direkte sitat fra et portrettintervju med advokat JonChristian Elden i VG 15. september i år. Intervjuet er en saligmiks av egenreklame, beklemmende intimitet om private forholdog journalistens nesegruse beundring av sitt intervjuobjekt.Med andre ord: Mitt i blinken for VGs lørdagsprofil.oppstår det i hvert fall hos meg et behov for å markere uenighet.La det være sagt med en gang: Påtalemyndigheten tar avog til feil. Vi utøver noen ganger dårlig skjønn, og vi vil etterall sannsynlighet fortsette med det i framtida. Ingen jurist erfeilfri, og med det arbeidspresset som tidvis ligger på våreskuldre, er slike ting ikke til å unngå. At Elden kan vise tilegne – og andre advokaters – eksempler på uklok opptredenav politiet, er jeg ikke et sekund i tvil om.Derimot er jeg sterkt betenkt over at han forsøker å såtvil om vår profesjonalitet, for så vidt gjelder anvendelse avhelt legitime straffeprosessuelle virkemidler. Å utfordre Elden– en mann som etter eget utsagn kan det meste av straffeprosess– på faglig grunnlag på bakgrunn av et portrettintervju iVG, er imidlertid å begå straffeprosessuelt harakiri for en politijurist.Jeg lar derfor kritikken av Elden – med de ovennevnteforhold - ligge med det jeg har skrevet innledningsvis.Jeg velger å tro at Elden i et mer egnet og dyptpløyendeforum har et noe mindre fordomsfullt syn på politiets arbeid.Uheldig av EldenPersonlig synes jeg denne type journalistikk er forholdsvisuinteressant. Jeg lar meg ikke provosere nevneverdig avEldens forsøk på å irritere påtalemyndigheten.Imidlertid synes jeg det er uheldig at Elden får breie segfritt i Norges største avis med sine unyanserte synspunkterom viktige straffeprosessuelle spørsmål. Jeg vil selvfølgeligikke legge begrensninger på Eldens ytringsfrihet – snareretvert imot er det bra at slike spørsmål blir kjent hos allmennheten- men når Elden sår sterk tvil om påtalemyndighetensintegritet på det som synes å være et faglig tynt grunnlag,Nødvendig for politietImidlertid kan det være interessant å se litt nærmere på straffeprosessloven§ 242:Mistenkte, hans forsvarer og fornærmede skal på begjæring gisadgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kanskje uten skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann.Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter somfremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte.Mitt formål med dette innlegget er ikke å analyserebestemmelsen i vitenskapelig øyemed, men tvert imot å viseat dens anvendelse er helt nødvendig for politiet, at det er en▲Juristkontakt 8 • 2001 19

Meninger▲bestemmelse av midlertidig karakter, og at det ikke alltid vilvære i klientens interesse å nekte og forklare seg førhan/hans forsvarer blir gitt det fulle innsyn i sakens dokumenter.Innledningsvis vil jeg presisere at dette er enkel juss, menat det av og til kan by på vanskelige taktiske vurderinger.Blant de jurister som praktiserer strafferett, er dette selvsagteting, men jeg er ikke like sikker på at bevissthetsnivået hosandre jurister er like høyt på dette området. Det finnes literettspraksis - i hvert fall hensett til bestemmelsens praktiskenedslagsfelt - og domstolene tar i liten grad stilling til dissespørsmålene (med mindre man får en begjæring etter bestemmelsensannet ledd).Gjelder etterforskningenBestemmelsen er plassert under kapittelet om etterforskning.Det vil si at nektelsen av dokumentinnsyn er midlertidig ogtidsbegrenset til opplysningene kan gis uten fare eller skadefor etterforskningen. Hvis saken eventuelt ender opp med entiltalebeslutning, er det svært snevre grenser for påtalemyndighetensadgang til å avskjære opplysninger som er av betydningfor saken. Retten har som kjent i straffesaker en selvstendigplikt til å få saken best mulig opplyst.At politiet ikke vil gi siktede alle sakens opplysninger ietterforskningsfasen, betyr derfor selvsagt ikke at siktede ikkehar anledning til å imøtegå de anklager som reises mot ham pået senere tidspunkt. Det betyrheller ikke at politiet i vanligestraffesaker kan kjøre en hemmeligprosess mot den siktede. Islike saker vil fengsling i medholdav strprl. § 171 1. ledd nr.2 være aktuelt, og politiet er danødt til å fremlegge så myedokumentasjon i saken at forhørsrettenfinner det sannsynligat siktede har gjort det han er anklaget for.En del av fascinasjonen ved å jobbe med straffesaker, er ågjøre disse vurderingene. Det må til en viss grad tenkes taktisk,og man må ta hensyn til ønsket om en best mulig oppklaringav saken, samtidig som man ivaretar siktedes rettssikkerhetsgarantier.Tilpassing av forklaringerStore narkotikasaker er et eksempel på at nektelse av dokumentinnsyner helt påkrevet. I slike saker vil det ofte væreflere personer som er involvert, og både det totale omfangetav forbrytelsen og den enkeltes tilknytning til stoff(ene) eruvisst. La oss si at det er beslaglagt et parti på 1 kilo amfetamini en bil med tre personer i, og at amfetaminen var ervervetav de tre i fellesskap for videresalg. Hvis A sier at det erhans stoff og at B og C var uvitende om dette, vil det nestenumuliggjøre politiets muligheter for å få dømt B og C hvisdisse får adgang til å lese forklaringen til A før de går i avhør.De vil sannsynligvis forklare seg i overensstemmelse med A.Og selv om A skulle nekte for enhver befatning med stoffet,vil hans forklaring - i den grad han ønsker å avgi noen -"At politiet ikke vil gi siktede alle sakensopplysninger i etterforskningsfasen, betyrderfor selvsagt ikke at siktede ikke haranledning til å imøtegå de anklager somreises mot ham på et senere tidspunkt."kunne inneholde sentrale opplysninger i sakene mot B og C(eksempelvis opplysninger om bevegelser siste døgn, interntkjennskap til hverandre, telefonkontakt osv.).Et annet eksempel kan være voldssaker: Politiet får innen anmeldelse søndag morgen fra en person som er blittutsatt for vold. Fornærmede kan ikke gi noe annet signalementenn at han møtte tre personer som deltok i et utdrikningslagog at en av dem slo og sparket ham. Personene liknethverandre i kroppsbygning, og dessuten var det mørkt påstedet. Det han imidlertid er helt sikker på, er at gjerningsmannenhadde en cowboyhatt på hodet.Hvis politiet pågriper den sannsynlige gjerningsmannenog ønsker et avhør av ham, er det innlysende at denne opplysningenikke bør tilflyte siktede. Muligheten er tilstede forat siktede – i det han ikke vet at dette er en vesentlig detalj –sier at han hadde en cowboyhatt på hodet denne kvelden. Fårhan vite at denne opplysningen er sentral, vil han tilpasse sinforklaring deretter.Forkorter restriktiv fengslingEksemplene er gitt for å vise at nektelser av dokumentinnsyner en aktuell problemstilling under etterforskning i det storeflertall av straffesaker, og at det er nødvendig for politiet åaktivt benytte seg av denne muligheten for å tilfredsstillesamfunnets krav om oppklaring av forbrytelser. Eksemplenekan synes trivielle, men de fleste som har vært part i en straffesak,vet hvor sentralt spørsmåletkan bli om "hvem det varsom hadde cowboyhatt".Et annet spørsmål jegønsker å ta opp, er om man -som Elden synes å mene – alltidskal råde klienten sin til å nekteå forklare seg før det er gitt fulltdokumentinnsyn. Konsekvensenav et slikt standpunkt i meralvorlige saker vil være at behovet for fengsling med restriksjonerstrekkes ut i tid. Hvis den siktede avgir en forklaring,vil politiet kunne etterforske saken hurtigere fordi etterforskningeni større grad kan rettes inn mot å få verifisert/avkreftetsiktedes versjon.Fengsling med restriksjoner er et vesentlig større inngrepi klientens privatliv enn annen varetektsfengsling, og det er iklientens interesse at denne perioden gjøres kortest mulig.Vern av rettssikkerhetenJeg vil også peke på at nektelse av dokumentinnsyn paradoksaltnok i visse saker kan fungere som et rettssikkerhetsvernfor den siktede. Jeg tenker da på faren for uriktige tilståelserved at den siktede blir tilflytt så mye informasjon om saken atdet er grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av tilståelsen.Et eksempel er en meget medieomtalt drapssak på Vestlandet,hvor en av problemstillingene var hvor mye den siktede påforhånd hadde fått vite om detaljene på åstedet.Avslutningsvis vil jeg nok en gang understreke at formåletmed denne artikkelen ikke er å ta et oppgjør med forsvarsadvokatersgenerelle holdning til spørsmålet om innsyn i20 Juristkontakt 8 • 2001

MeningerNarkotikasaker er et eksempel på at nektelseav dokumentinnsyn er helt påkrevet,mener artikkelforfatteren. I slike saker vildet ofte være flere personer involvert, ogbåde det totale omfanget av forbrytelsenog den enkeltes tilknytning er uvisst(Foto: Corbis).saksdokumenter og klientrådgivning vedrørende forklaringsspørsmål.Det er ikke bare en forsvarers rett – men også hans plikt– å gjøre det han mener er best for sin klient. Jeg har overhodetikke grunnlag for å si at det finnes advokater sombevisst forsømmer denne plikten. Tvert imot har jeg respektfor det meste av den forsvarergjerning som blir utført i dagog har ingen mistenkt for ikke å følge regelverket.Det er kanskje derfor jeg – forhåpentligvis uten å virkefor pompøs – reagerer på at Elden mer enn antyder at påtalemyndighetensrepresentanter ikke gjør det.Artikkelforfatteren er politiadvokati Kristiansand politidistrikt. ◆Juristkontakt 8 • 2001 21

Klart svarForhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar oppde problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Fristilling – motesak ellerarbeidsrettslig begrep?I tider med mange og store omorganiseringer i offentlige og private virksomheter får viofte spørsmål om hva det vil si å la seg fristille. Alle eller noen av arbeidstakerne har fåttbeskjed om at omorganisering av virksomheten medfører at de vil bli fristilt. Særlig gjelderdette ledere. En del medlemmer henvender seg til oss og lurer på hva dette er fornoe – og om de har plikt til å la seg fristille?Det kan skrivesen omfattendeavhandling omdette temaet,men vi velger ågi en kortfattetbeskrivelse avbegrepet oghvilke konsekvenserdet kanAv ForhandlingskonsulentBrit-Toril Lundt gi. Meningen erat medlemmersom blir fristilteller bedt om å la seg fristille, blir i stand til åunderlegge situasjonen en nærmere vurdering.Hva er fristilling?Det er ikke lett å finne relevant litteratur somgir noen god definisjon av begrepet fristilling.Hvis vi skal forsøke oss på en egen definisjon,må den bli omtrent slik: Arbeidstaker løses frastillingens arbeids- og ansvarsområde uten atdet foreligger oppsigelse fra noen av partene.Fristilling kombineres ofte med at detforeligger tilbud om ny stilling eller at arbeidstakerenmå søke nye stillinger i virksomheten ikonkurranse med andre. Fristilling kan avtalesmellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men detilfellene vi oftest kommer borti, er der hvorarbeidsgiver mer eller mindre pålegger enarbeidstaker å la seg fristille.Det finnes også eksempler på at tillitsvalgteog arbeidsgiver har avtalt at arbeidstakereskal fristilles. Slikt skal selvsagt ikke forekomme.Da har den tillitsvalgte i så fall gått ut oversine fullmakter, uten at dette reduserer denenkelte ansattes rettigheter.Fristilling er ikke hjemlet verken i arbeidsmilø-eller tjenestemannsloven. Det er hellerikke mulig å finne hjemmel for fristilling i sentraletariffavtaler. Fristilling synes å ha oppståttfordi arbeidsgiver har hatt et behov for å besettestillingen(e) med person(er) som besitterannen kompetanse, enten dette skyldes omorganiseringeller at arbeidsoppgavene er falt bort.Oppsigelse gir rettigheterDet er to regulerte måter å avslutte et arbeidsforholdpå. Enten sier den ansatte opp stillingensin selv eller han/hun blir sagt opp eller avskjediget.Oppsigelse har grunnlag i arbeidsgivers/virksomhetenseller arbeidstakers forhold.Fristilling kommer som oftest etter initiativ fraarbeidsgiver. Årsaken kan være omorganisering/omstrukturering eller rasjonalisering. Dette kreverat arbeidsoppgavene må omfordeles og/ellerat man må drive videre med færre ansatte.Fristilling synes både i sitt grunnlag ogvesen å ligge nær opptil oppsigelse eller endringsoppsigelse.Konsekvensene for de ansatteblir de samme. De får enten nye oppgaverpå høyere, lavere eller samme nivå – eller bliroverflødige. Den store og ikke alltid like iøynefallendeforskjellen er at rettighetene til berørteansatte svekkes betydelig. Det er dette vi ønskerå sette fokus på her.Hvis du blir oppsagt, gjelder formkravenetil oppsigelse – retten til å kreve forhandlinger,reise søksmål og fortsette i stilling under forhandling/søksmål,med tilhørende frister. Oppsigelsenskal også inneholde tilbud om nyttarbeid (ved endringsoppsigelse) eller fortrinnsrettved ny tilsetting (hvis oppsigelsen skyldesmangel på arbeid). Oppsigelsen vil mao. væregrunnlaget hvis du ønsker å prøve om saklighetskraveter oppfylt og selve oppsigelsen ergyldig (formkravene er oppfylt).Oppsigelsen fra arbeidsgiver vil også væreet nødvendig dokument hvis du må søke arbeidsledighetsstønad(de første åtte ukene). Dessutenhar lov- og avtaleverk bestemmelser omoppsigelsestider med forskjellig lengde avhengigav hvor du jobber.Klare lovbestemmelserInnenfor staten og Oslo kommunes tariffområderfinnes det lovbestemmelser og avtaler omovertallighet og fortrinnsrett ved søknad påandre stillinger innenfor tariffområdet, med tilhørendehhv. ventelønn og bibehold av lønn.Disse rettighetene utløses ikke uten oppsigelse.22 Juristkontakt 8 • 2001

En avtale om fristilling, i forbindelse medomorganisering av virksomheten, gir arbeidstakerenpå langt nær samme rettigheter somom arbeidsgiveren går til oppsigelse (Foto:Ludovic Di Orio/Goodshoot).Det samme forholdet vil kunne gjelde KS-områdetog privat sektor, som har fortrinnsrett til ny tilsettingetter arbeidsmiljøloven § 67, hvor pkt. 1 er klarpå "Arbeidstaker som bli sagt opp…". Tjenestemannsloven§ 13 har like klar ordlyd.I tillegg til de lovregulerte og tariffbestemterettigheter som er nevnt ovenfor, har de forskjelligetariffområdenes tariffavtaler bestemmelser somsamsvarer med de aktuelle lovbestemmelsene og inoen tilfeller utvidelse av rettigheter, som det vilføre for langt å komme inn på her.Fristilling utløser verken formkrav eller andrerettigheter. Konklusjonen er at en avtale om fristillingmedfører at man har avtalt seg bort fra en delrettigheter som i ettertid kunne kommet godt med.Hvem har ansvaret hvis fristilling likevel skjer?I utgangspunktet arbeidsgiver, med mindre det erinngått en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker. ◆Juristkontakt 8 • 2001 23

Euro InfoEØS-regler for prosjektkonkurranse:Når oppdragsgiver villeie sitt eget bygg…Tillater regelverket at det gjennomføres en prosjektkonkurransesom inkluderer oppføring av bygg og anlegg – ogsenere drift av anlegget for oppdragsgivers regning som formellleietaker? Artikkelforfatteren refererer til en fersk sakbehandlet i Næringslivets Forum for Offentlige Anskaffelser.Av advokatArnhild Dordi Gjønnes,NHOOffentlig Privat Samarbeid (OPS) eren samarbeidsform/partnerskapder f.eks. private aktører bygger,eier og leier ut, mens oppdragsgiverbeholder full kontroll medomfang og utforming av et prosjektved bruk av OPS-modellen. Denprivate aktøren får ansvaret for alt,fra finansiering til vedlikehold ogknowhow.OPS-kontrakter er et virkemiddelsom særlig kan anvendes tilfinansiering og gjennomføring avstore infrastrukturprosjekter – som vei-, brann- og politistasjoner,omsorgsboliger og skoleprosjekter.Prekvalifisering og finaleOPS kan lett havne i et juridisk grenseland når det gjelderhvilke regler som skal følges ved tildeling av kontrakt.Næringslivets Forum for Offentlige Anskaffelser (NFOA) harnettopp behandlet en sak som illustrerer de problemstillingeroppdragsgiver blir stilt overfor.En kommune ville bruke prosjektkonkurranse for å finnekonsept og sikre utbygging og drift av et bo- og behandlingssenter.Konkurransen omfattet samlet utbygging av to sentreog ble ansett som ett prosjekt. Vinneren av konkurransenskulle forutsetningsvis erverve grunnen i henhold til inngåttfestekontrakt med kommunen. Kommunen skulle leie deoppførte bygninger og anlegg.Etter prekvalifisering fikk de valgte deltagere tilsendtkonkurransegrunnlaget. Det ble avholdt en felles presentasjonav konkurransen og befaring av de berørte tomtearealer.Besvarelsene var å betrakte som tilbud, og de ble bedømt aven sakkyndig jury. To vinnere ble utpekt ut fra evalueringskriteriersom var oppgitt på forhånd.Disse to ble invitert til parallelle forhandlinger med siktepå å oppnå endelig tilbud for samlet utbygging. Kontraktenble deretter tildelt etter tjenesteforskriftens kap. VI. Tildelingenble basert på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet,med vekt på de samme evalueringskriterier som i prosjektkonkurransen.Kontrakt ble deretter inngått med den ene avvinnerne.Ingen unntaksmulighetProblemstillingen som saken utløser, er usikkerheten medhensyn til det rettslige grunnlag for gjennomføring av prosjektkonkurransersom inkluderer oppføring av bygg og anlegg.Usikkerheten knytter seg til spørsmålet om i hvilkengrad regelverket gir hjemmel for gjennomføring av slike prosjekterog valg av fremgangsmåte ved gjennomføring av blandedekontrakter. Poenget her er om man etter reglene kangjennomføre en prosjektkonkurranse som inkluderer oppføringav bygg og anlegg – og senere hen drift av anlegget forkommunens regning som formell leietaker.Forumet (NFOA) mener bestemt at utbygging og drift ikkekan henføres til tjenesteforskriftens regler om prosjektkonkurranse.Direktivets begrep "Design Contest" angir klare begrensningerved tolkningen i så måte. Adgangen til å forhandleetter avholdt konkurranse, begrenses etter tjenesteforskriftens§ 11 til det som med rimelighet kan betegnes som "design".Selv om det kan diskuteres hva som ligger i et slikt uttrykk,synes det rimelig klart at hverken samarbeidsavtaler24 Juristkontakt 8 • 2001

Euro InfoNår en oppdragsgiver ønsker å leie det bygget vedkommende planlegger å få satt opp til sitt bruk– hvilke regler gjelder for innhenting av anbud på hele pakkeløsningen?.om hvordan bygget skal oppføres eller driftsavtaler av detomfang som konkurransegrunnlaget angir, med noen rimelighetkan henføres til det som har vært formålet med unntaketfra tjenesteforskriftens hovedregel om anbudskonkurranse.Forumet mener derfor at tjenesteforskriftens § 11 klarligvisikke fritar fra ellers gjeldende regler om at det skal holdesanbudskonkurranse uten rett til å føre forhandlinger medanbyderne, hva enten man tar utgangspunkt i tjenesteforskriftens§ 10 eller i bygg- og anleggsforskriftens § 10. Unntaket itjenesteforskriftens § 11 kan bare gjelde den del av oppdragetsom retter seg mot selve konseptet for løsningen av detpåtenkte bo- og aktivitetssenteret.Regelverk for bygg og anleggSå er spørsmålet om kommunen kan basere seg på å inngåavtale på et friere grunnlag enn hva bygg- og anleggsforskriftenog tjenesteforskriften foreskriver for utbygging og drift.Det er avgjørende hva som gjemmer seg bak kommunensspesielle konstruksjon, om man kan godta at utbygger stårsom formell eier av anlegget, med den virkning at kommunenleier anlegget og således kan fristille seg fra forskriftene.I tjenesteforskriften er det gjort unntak som gjelder leieav eksisterende bygning, konstaterer Forumet, og det virkerbegrensende på hvordan man skal forstå unntaket. Forumetpeker også på at den private parten her ikke har noen mulighetfor å bruke anlegget til noe annet enn det som ligger iden kontraktsfestede bruksretten for kommunen. Det handlerom en leietid på 20 år med opsjon på forlengelse 5 + 5 år."Forumet erkjenner at man befinner seg i et grenseland. Men reglenesEØS-bakgrunn tilsier at man går lenger i retning av å underkjenne formaliaenn hva som følger av angåelsesbetraktninger i norsk rett for øvrig."Forumet er fristet til å karakterisere hele kontraktspakkensom en reell totalentreprise med et tillegg av et tjenesteelementvedrørende konsept (prosjektkonkurranse) og etterfølgendedrift for kommunens regning. Er kontrakten da hovedsakeligen bygg- og anleggskontrakt med oppføring som detviktigste element? Eller omfatter kontrakten uavhengige elementer(bygg og anlegg + tjenester), slik at de strengestereglene fra de berørte forskriftene må legges til grunn?Forumet konkluderer:• Reglene om prosjekt (design) konkurranse kan ikke anvendesfor de utførende arbeider og etterfølgende tjenesteleveranserfor det påtenkte bo- og aktivitetssenter.• Utbyggingsoppdraget må utlyses etter regelverket om byggoganleggskontrakter.• Dessuten kan det være spørsmål om å anvende tjenesteforskriftenpå den del av oppdraget som består i løpende driftmellom kommunen som oppdragsgiver.Artikkelforfatteren er advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO). ◆Etter henvendelse fra berørte parter gir NæringslivetsForum for Offentlige Anskaffelser svar påspørsmål i enkeltsaker om anbudsrettslige ogkontraktsrettslige spørsmål i forbindelse medoffentlige anskaffelser. Forumets adresse: NHO,postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo. Internett:http://www.nho.no.Juristkontakt 8 • 2001 25

Observasjoner fra vitnebenken:Verdien av et halvt tre…Undertegnede har fra tid til annen tatt på seg å vitne i rettssaker dertrær er konflikttema. For en biolog fortoner dette seg ikke sjelden somen selsom opplevelse. Ola Nordmann, herunder jurister, stiller ikke sjeldenspørsmål som om trær skulle være telefonstolper. En skulle kunneregne med at nordmenn vet at trær er levende organismer, liksom nordmenn,og at dette må ligge til grunn for alle diskusjoner og avgjørelser.Busk eller tre?Skillet mellom trær og busker er uklart. Prøv følgende egenøvelse:Er disse plantene trær eller busker?• Gråor (Alnus incana)• Vanlig tuja (Thuja occidentalis)• Vanlig syrin (Syringa vulgaris)• Buskfuru (Pinus mugo)• Vanlig hassel (Corylus avellana)De som raskt kommer til klare svar her, bør se seg bedre ompå neste søndagstur i nabolaget.Siden stammen skal bære oppe trekrona i 50-500 år oger treets eneste forbindelse mellom rotsystem og bladverk,er den svært viktig. Skader på stammen forkorter treets levetidvesentlig. Å fjerne ei hovedgrein på fagmessig måte skaderikke stammen vesentlig. Å fjerne hovedgreiner med kjøretøyeller anleggsmaskin, vil høyst sannsynlig skade stammen.Å kappe stammen (kronereduksjon, topping) må gjøresav fagfolk, eventuelt etter vurdering av rådgiver dersom konsekvenserog/eller alternativer ønskes utredet.Av Trond Øivind KamperudSkulle vi ta en liten avklaring, for sikkerhets skyld? Det eralminnelig akseptert at et tre er: En flerårig vedaktig plantesom bærer krona (greiner, kvist og blad) på en eller noen fåstammer som forbinder krona med rotsystemet. Legg merketil at størrelsen ikke egentlig er avgjørende.Hva er treet verdt?Det er avgjørende for verdien hva slags framtidsperspektiv treethar. Dermed må det bli avgjørende for verdivurderingen etteren skade om det som har hendt med treet, påvirker framtidsperspektivet.Er sannsynlig livslengde halvert, så må det fåfølger for verdien. Her ligger kjernen bak ovenstående øvelser.For en busk vil det normalt ikke påvirke verdien medmer enn noen hundre kroner om stammene skades eller26 Juristkontakt 8 • 2001

fjernes. Det tar normalt ikke mer enn 1-4 år før de har gjenvunnetsin naturlige form og størrelse. Det er også et normaltskjøtselstiltak, og det skal godt gjøres å hevde på fagliggrunnlag at framtidsutsiktene er endret.Verdien av et tre beregnes imidlertid som en funksjon avetableringskostnader, levetidsutsikter, tilstand og funksjon.Den settes etter objektive kriterier og innebærer metodikkfor å estimere verdiforskjellen på eiendom med og utenvegetasjon. Metodikken er en videreutvikling av Vegvesenets"Eplehefte", laget av Hageselskapet med støtte fra Vegdirektoratetog Husbanken.Som man spør…Gitt et spørsmål i retten, må en som vitne søke å svare sådirekte som mulig:Advokat/dommer: Kan furu toppes?Vitne: Ja, i likhet med de fleste arter av trær kan furutoppes.Spørsmålet er nesten meningsløst. Det burde ikke værtbesvart uten at en aktuell situasjon lå til grunn, fordi detåpner for spørsmål om hva som menes med topping. Gitt aten vanlig furu på 12 meter er blitt toppet på 6,5 meter, slik at5,5 meter er fjernet og 4 av 16 hovedgreiner er tilbake:Advokat: Saksøker hevder at dette treet er ødelagt, mendet er grønt og ser ut til å leve videre. Hva mener du?Vitne: Ved befaring har jeg observert at furua er skåretfra ca. 12 meter ned til 6,5 meter, slik at det meste av trekronahar forsvunnet. Beskjæringssåret har en diameter på 25cm. Treet er ødelagt i den forstand at det ikke kan utvikleseg videre. Det er stadig grønt og ser levende ut fordi vanligfuru bruker lang tid på å dø.Advokat: Har du en formening om verdien av dette treetfør og etter toppingen?Vitne: Jeg har taksert verdien til NOK 32.400 før toppingenskjedde. Etter toppingen er verdien ca. NOK 1.200.Detaljene avgjørendeGitt at en vanlig furu på 8 meter er toppet på 6,5 meter, slikat 1,5 meter er fjernet:Advokat: Saksøker hevder at dette treet er ødelagt. Mendet er grønt og ser ut til å leve videre. Hva mener du?Vitne: Ved befaring har jeg observert at furua er skåret fra8 meter ned til 6,5 meter. Noe under en tredel av krona erfjernet, og beskjæringssåret har en diameter på 5-6 cm. Treetvil kunne utvikle seg videre, men trenger fagkyndig beskjæringstraks og seinere hvert 3.-5. år for at det ikke skal utvikleny stamme fra en av de unge greinene. Da vil det kunnebli farlig.Advokat: Har du en formening om verdien av dette treetfør og etter toppingen?Vitne: Jeg har taksert verdien til NOK 27.000 før toppingenskjedde. Etter toppingen er verdien ca. NOK 17.500. Mendenne verdien kan øke eller minke avhengig av framtidigskjøtsel. Jeg nevner dette spesielt fordi vanlig furu i dennealdersgruppen normalt vil øke sin verdi i de nærmeste 50årene.▲Juristkontakt 8 • 2001 27

Treet – en verdi i miljøetTreet er en del av miljøet det vokser i. Når deter stort og gammelt (menneskelig målestokk),er det av stor betydning for dette miljøet.Foruten eieren, vil naboer og andre ha et forholdtil det, inderlig eller mindre inderlig.En forskjell på trær og andre nordmenn er at trær forholderseg tause og ikke kan gå sin vei hvis det blir for ille der de står.Dette gjelder selvfølgelig alle blomsterplanter. Men trær er aleneom å rage mange meter over bakken og dekke en stor del avhimmelen for mennesker som står under eller nær. Dette setternoen pris på, andre ikke. De aller fleste setter pris på trær somikke skygger eller dekker utsikten til fjorden ellerTryvannstårnet.Skjebnen til trær på offentlig grunn er blitt gjenstand fornærmiljøaksjoner. Offentlige etater med forvaltningsansvar ervillige til å investere NOK 50-100.000 for å få et tre etablert ogbruke nær det samme beløpet på skjøtselstiltak i treets levetidtil det er felt. I tvister er trær blitt verdsatt til NOK 50-100.000pr. stk. Tar jeg ikke feil, vil vi i løpet av noen år få dom ellerforlik som setter verdien til NOK 200-250.000.Treets tre livsfaserNormalt etableres treet på vokseplassen ved spiring fra frø.Deretter går det 4-10 år før det er 2,5-3 meter høyt, og et par årtil før det er 4 meter høyt. Treets normale naboer er andre trærav samme art som det konkurrerer med om lys og plantenæringsstoffer.I grøntanlegg er det blitt vanlig å plante trær som(Foto: XXX).er produsert i planteskole(r) fram til de etableres på en vokseplass2-4 meter høye, med større avstand til nabotrær enn detsom er naturlig for dem. Etter 3-8 år vil et slikt plantet tre værei samme utvikling som et spontant tre.Så vil treet bruke omtrent en tredel av sin utviklingstid påå nå 60-70 % av normal størrelse. Da er vekst høyt prioritert,og mange arter blomstrer ikke før mot slutten av perioden. Daer det relativt billig og lite komplisert å korrigere problematiskutvikling om man er i stand til å se forløpet videre. Nødvendigperspektiv er flere tiår.I utgangspunktet vokser et tre ved å danne et skudd i fortsettelsenav forrige års tilvekst, som så fortsetter tilveksten ogforgreiner seg ved at noen av fjorårets greiner danner nye skudd.Samtidig øker omfanget av tidligere skudd (greiner og stamme)ved at en ny årring legges utenpå den forrige.Neste tredel av utviklingstiden brukes på å nå full størrelseog samtidig blomstre og sette frø. I denne perioden minkerlengdetilveksten samtidig som omfanget av stamme og hovedgreinerøker betydelig. Da øker samtidig andelen av død ved itreet kraftig. Det blir vanskeligere å korrigere uheldig utviklingfordi faren for indre råte øker. Samtidig øker risikoen forbundetmed beskjæringsarbeidet på grunn av størrelsen.Siste tredel av livsløpet er degenerering, som er langsomdød. I denne perioden vil kroneomfanget minke, fordi nedbrytingoverstiger tilvekst. Mange beskjæringstiltak vil forkortelevetiden vesentlig. Dog vil beskjæring for å minske biomekaniskebelastninger kunne ha motsatt effekt og samtidig minskerisikoen ved å ha treet stående.Sårbare giganterEn del arter kommer sjelden over 9 meter. Nokså mange har etpotensial på omkring 20 meter, i vår egen flora omkring 15 arterog i grøntanlegg et hundretalls. Noen få har mulighet for ånå 30 meter eller mer. En vanlig villa er 5-9 meter høy, en femetasjes boligblokk 15-18 meter.Treets vokseplass er normalt 10-350 m 2 , avhengig av art ogalder. Under jordoverflaten vil treet ha røtter på hver eneste m 2 i30-40 cm dybde. Kronediameteren (vidden) er normalt 3-18 meter.En del arter blir sjelden mer enn 100 år, noen blir ofte merenn 200 år og noen få blir 350 år eller eldre. Forutsetningen forå nå normal størrelse og alder er at vokseplassen ikke har klarebegrensninger. Typiske begrensninger i grøntanlegg er nærståendebygninger, bygningsfundamenter og veifundamenter medde infrastrukturelementer som ofte legges her. Dette er forutsigbareforhold ved vokseplassen som man kan ta hensyn til. Hvisdet fører til at jordvolumet blir for lite, vil både format ogutviklingstid bli komprimert.Noe helt annet er når bygninger og infrastruktur etablereseller endres i nærheten av eksisterende trær. Det fører ofte tilstore skader på rotsystemet og mindre plass til å danne nyttrotsystem. I slike tilfeller kan trær bli farlige i løpet av noksåkort tid, som for trær vil si 3-15 år.Artikkelforfatteren er hagebrukskandidat fra Norges landbrukshøgskole.Han driver grøntanleggsrådgivning, herunder taksering og partsrådgivning,og opptrer regelmessig som sakkyndig vitne ved konflikter der trærstår i fokus. ◆28 Juristkontakt 8 • 2001

Nye Bø ker fra Juristforbundets forlagFoto: Roar Grønstad.Boken fremstiller de viktigste forskjellene og likhetene mellom norsk, skotsk og engelskkontraktsrett og gir praktiske råd i kontraktsarbeidet. Boken omtaler hvordan kontrakter inngås,når den rettslige binding inntrer, hvordan kontrakter tolkes, hva som kan lede til ugyldighet,hvordan man kan møte et kontraktsbrudd, hvordan kontrakter bør utformes og hva sombør være oppmerksom på. Videre er som vedlegg tatt inn den norske kjøpslov og avtalelovparallelt på engelsk og norsk, den britiske Sale of Goods Act, samt tre ulike kontrakter påengelsk som eksempler til hjelp ved kontraktskrivning.Kontraktsrett iNorge, Skottlandog EnglandAv Nicolay Skarning260 siderMedlemspris 375,-Bokhandlerpris 425,-Forfatter er Nicolay Skarning. Han er advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han har tidligerevært rådgiver i Utenriksdepartementet og Eksportrådet. Har spesialfag fra University ogNorth Dakota, Universite d’ AiX- Marseille samt studier i kontraktsrett ved University ofEdinburg.Boken gir en fremstilling av reglene for når det kan ilegges konkurskarantene, samt virkningenav ilagt karantene. Det gis en oversikt over hvem som kan ilegges karantene, samt dematerielle vilkår som må være oppfylt før karantene ilegges, herunder den nødvendige rimelighetsvurdering. Sanksjonsmulighetene mot brudd på ilagt karantene behandles i et egetkapittel.Boken er ment som en "håndbok" i konkurskarantene. Forfatter er Advokat KjetilSchonhowd. Han har bl.annet vært dommerfullmektig ved Hedmarken Sorenskriverembeteog arbeider nå i Advokatfirmaet Alver og Ringerud AS på Lillehammer.Konkurskarantene- vilkår og virkningav Kjetil Schonhowd148 siderPris 298,-Avtaler om utslipp av klimagasser er et av virkemidlene norske myndigheter anvender for å oppfyllesine folkerettslige forpliktelser etter Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Boken behandlerde juridiske spørsmål disse avtalene reiser. Boken behandler følgende generellespørsmål som oppstår når forvaltningen inngår avtaler om offentlig myndighetsutøvelse:- Kan forvaltningen tildele konsesjoner og tillatelser i form av avtaler?- Hvilke forpliktelser kan det offentlige pålegge en privatpart ved avtale?- Må saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, forurensningsloven og bestemmelsene ioffentlighetsloven følges fullt ut når det inngås avtaler?- Er forvaltnings omgjøringsadgang snevrere når de inngår avtaler, enn når de treffer ensidigevedtak?Avtale om utslipp avklimagasserAv Johan Greger Aulstad240 siderPris 349,-Forfatteren, Johan Greger Aulstad er universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo.Ja, takk! Jeg bestiller:Sendes til: Juristforbundets Forlag, Kr. August g. 9, 0164 OsloOrdrefaks: 22 11 04 07........ stk Kontraktsrett i Norge, Skottland og EnglandMEDLEMSPRIS KR 375,-........ stk Konkurskarantene - vilkår og virkningPRIS KR 298,-Navn:Firma:Adresse:........ stk Avtale om utslipp av klimagasserPRIS KR 349,-Postnr. /sted:Tlf.:Faks:Ja, jeg er medlem av Norges Juristforbundog får derfor boken til medlemsprisFraktomkostninger og forsendelsesgebyr på kr 10,- kommer i tillegg per utsendelseJuristkontakt 8 • 2001 29

BokhyllenFoto: Roar Grønstad.Kobbes oppdaterte kommentarer til husleieloven"Forfatterne av den nye utgaven har imidlertid nedlagt etmeget stort arbeid i å hente inn en betydelig mengde underrettspraskis.I rettskildelæren har det som kjent vært diskusjonom hvilken vekt underrettspraksis skal tillegges. I den forbindelseer det viktig å være oppmerksom på at hovedtyngden avavgjørelsene i første instans i sivile saker ikke blir påanket".Anmeldt av Svein Husby, KongsbergSorenskriverembeteKobbes kommentarbok omhandler den nye lovom husleieavtaler av 26. mars 1999 nr. 17,med ikrafttreden 1. januar 2000.Høyesterettsadvokat Arne Kobbes kommentarutgavetil husleieloven av 1939 kom iførste utgave i 1952 og ble senere revidert medjevne mellomrom. Boken ble en klassiker innenhusleieretten. Kobbes sønn, høyesterettsadvokatHarald Kobbe – partner i advokatfirmaetKluge, har sammen med to av sine advokatkollegeri firmaet videreført den tidligere ledendekommentarutgave i forbindelse med lovrevisjonensom nevnt innledningsvis.Den tidligere kommentarutgave var pregetav forfatterens grunnholdning om at leserenvar interessert i en grundig presentasjon avrettskildene, særlig rettspraksis. I tittelen tilbøkene sine brukte da også Kobbe nettoppformen "med rettspraksis og kommentarer".Hans gjengivelse av rettspraksis var i det altvesentlige begrenset til ellers trykte dommer iRt. eller RG, hvorfor også sitatene i bøkenekunne bli relativt kortfattet.Den nye loven innebærer i store deler envidereføring av tidligere lovgivning, selv omsystematikk og paragrafrekkefølge er endret.En del av tidligere referert praksis fra ArneKobbes bøker vil således fortsatt ha relevans.På enkelte områder vil imidlertid bokennødvendigvis bære preg av manglenderettspraksis. Forfatterne av den nye utgavenhar imidlertid nedlagt et meget stortarbeid i å hente inn en betydelig mengdeunderrettspraskis.I rettskildelæren hardet som kjent vært diskusjonom hvilken vektunderrettspraksis skal tillegges.I den forbindelseer det viktig å være oppmerksompå at hovedtyngdenav avgjørelsenei første instans isivile saker ikke blirpåanket. Tilfanget avproblemstillinger blirderfor vesentlig beskåretdersom underrettspraksisutelates.I tillegg kommerdet forholdat bare et liteantall saker fraherreds- og byrettene, samtlagmannsrettene publiseres i RG. Jeg erindrerogså at høyesterettsdommer Hans Michelsenuttalte i et foredrag at "enhver dommer er somen hund etter tidligere avgjørelser". Det gjelderselv om det er underrettsavgjørelser, da det erargumentasjonen som har interesse. Etter mittskjønn er det derfor meget fortjenstfullt at detrefereres såvidt meget rettspraksis. Etter hvertsom en får praksis basert på den nye loven, vilen formentlig i fremtidige utgaver ta ut eldredommer som mister sin relevans eller interesse.Et viktig og nytt grep i den nye utgaven erat rettspraksis gjengis i omvendt tidsrekkefølge,dvs. at de nyeste dommene kommer først. I tillegghar boken et svært godt register overdommer, som gjør at dersom man har en henvisning,blir det lett å finne avgjørelsen i boken.I motsetning til de tidligere utgaver ernærværende nyutgivelse utstyrt med et omfattendestikkordregister. Dette gjør boken til etenkelt oppslagsverk. Det som kanskje kan antydesved en fremtidig utgave, er en ytterligereoppdeling av registeret med hovedstikkord ogunderstikkord.Layoutmessig representerer også bokennoe nytt ved at margene er betydelig bredereenn før og gir således plass for kommentarerog henvisninger for leseren.Bøker "brukes" kanskjei for liten grad.For noen år tilbake komjeg over i et antikvariatbøker som hadde tilhørt tidligereprofessor Gjelsvik, herunderSkeies (den gangScheies) doktoravhandlingmed dedikasjon til Gjelsvik.Jeg kan trygt fastslå at Gjelsvikville ha satt stor pris på den nyelayout.Ellers er den nye utgavensom de tidligere – bygd på kommentareretter fotnoteprinsippet.Den nye boken virkermeget solid gjennomarbeidet ogskulle ha alle forutsetninger for åkunne bli den fortsatte klassiker på området.Ved en fremtidig revisjon til jeg imidlertid anbefaleat det også utarbeides et forfatterregister,selv om jeg er klar over at dette ikke alltid ernoe som inntas i en kommentarutgave.Boken anbefales på det beste.Harald S. Kobbe, Henriette Løken Berle ogAnders Pind: Kobbes kommentarer til husleieloven.Cappelen Akademisk Forlag,688 sider, kr 698,-30 Juristkontakt 8 • 2001

BokhyllenFoto: Roar Grønstad.Ferieloven av 1988 og den femte ferieuken"Forfatteren Lars Holo skulle ha de beste forutsetninger forå skrive en kommentarutgave. Han har i mange år vært helt itetskiktet blant advokater innenfor feltet arbeidsrett og erogså medforfatter til en utgave av arbeidsmiljøloven, samtmedforfatter innen samme område i Karnov. …Dette er blitten helt fremragende kommentarutgave."Anmeldt av Svein Husby, KongsbergSorenskriverembeteAdvokat Lars Holo var ansvarlig for førsteutgavenav Kommentarer til ferieloven av 29. april1988 nr. 21, som kom ut samme år. Den avløsteda forlagets tidligere kommentarutgave av1947-loven ved departementsråd BergerUlsaker. Nå foreligger andre utgave av kommentarenetil 1988-loven.I den mellomliggende periode er det kommetadskillige lovendringer så vel i ferielovensom i andre lover som har relevans for ferielovgivningen,blant annet i arbeidsmiljøloven kapittelXI Utbetaling av lønn og feriepenger (lov av8. juni 2001 nr. 3 med ikrafttreden 1. juli s.å.),samt i kapittel XII A Arbeidstakernes rettigheterved virksomhetsoverdragelse m.v. og kapittelXII B Utsendte arbeidstakere (lov av 7. januar2000 nr. 3 med ikrafttreden samme dag).Siden førsteutgaven har også folketrygdlovenfått bestemmelser om fødselspenger ogadopsjonspenger, hvilket får betydning for fastsettingav ferie i forbindelse med permisjon.Gruppen som mottar omsorgslønn er imidlertidmeget uensartet, og det er således ikke gitt aten har rett til feriepenger.Videre kommer ny rettspraksis og ikkeminst administrative tolkningsuttalelser fraKommunaldepartementet, samt uttalelse fraAdministrasjonsdepartementet vedrørende denye grupper av tjenestemenn som er lagt innunder loven siden førsteutgaven. Dertil kommerutviklingen i retning av økt internasjonalisering,blant annet som følge av EØS-avtalen.Allerede i 1981 ble det vedtatt en skrittvisinnføring av en femte ferieuke for alle arbeidstakeresom kom inn under ferieloven. Dennereformen skulle gjennomføres skrittvis for ferieårene1983-1984 og 1984-1985, forutsatt atutvidelsen var forsvarlig utfra en vurdering av landetstotale økonomiske stilling.Som kjent ble reformenikke gjennomført i lovsform for mer enn én virkedag(Gro-dagen).Ferieloven av 1988 medførteingen endring avdette, og fullmaktsbestemmelsenble videreførti den nye loven,men fortsatt er detblitt med den ene virkedagen.Partene iarbeidslivet vedtokimidlertid i forbindelsemed lønnsoppgjøret2000den femte ferieuken, med skrittvisgjennomføring med to dager i 2001 og deto siste året etter – med økning av feriepengegrunnlagetfra 10,2% til 11% og 12% foropptjeningsåret 2001. Dette gjelder for de virksomhetersom er bundet av tariffavtalene.Sentrale problemstillinger innene ferielovgivningener arbeidsgiverens plikter, spørsmålom begrensning av partenes avtalefrihet (flereav lovens bestemmelser kan fravikes ved tariffavtaler)og håndheving av ferierettighetene.Ferieloven omfatter enhver som utfører arbeid iannen tjeneste. Rekkevidden av arbeidstakerbegrepeter meget komplisert, og dette visesogså i kommentarutgaven ved at Holo behandlerlovens § 2 fra s. 19-58. Visse yrkesgrupperhar vært unntatt, blant annet har lærerne ifolke-, framhalds- og ungdomsskolen værtunntatt siden 1951. Særlige ferieordninger harvært praktisert for undervisningspersonalet ivideregående skole. Statens lønnsutvalg somsærskilt voldgiftsnemnd avsa 15. april 1988kjennelse om at undervisningspersonalet igrunnskolen og den videregående skole skalgis ferie og feriepenger i samvar med ferieloven– med visse tilpasninger.Forfatteren gir meget utførlige kommentarertil hver bestemmelse i samsvar med fotnoteprinsippet.Bokener videre utstyrt med etdomsregister.Forfatteren Lars Holoskulle ha de beste forutsetningerfor å skrive enkommentarutgave. Hanhar i mange år vært helt itetskiktet blant advokaterinnenfor feltet arbeidsrettog er også medforfatter tilen utgave av arbeidsmiljøloven,samt medforfatterinnen samme område iKarnov. Videre kjenner hanEØS-problematikken bedreenn de fleste og er også medforfatteri EØS-håndboken(Universitetsforlaget 1998).Avslutningsvis kan det hele oppsummeresslik: Dette er blitt en helt fremragende kommentarutgave.Lars Holo:Ferieloven med kommentarer, 2. utgaveTiden Norsk Forlag AS, 224 sider, kr 399,-Juristkontakt 8 • 2001 31

BokhyllenFoto: Roar Grønstad.Oversiktlig om forvaltningsrettBoken "Forvaltningsloven og kommunene"presenterer hovedpunktene i forvaltningslovenmed praktiske eksempler. Kommuner og fylkeskommunerer blitt viet særskilt oppmerksomhet.For øvrig gir boken fyldig informasjonom alminnelige regler for saksbehandling,taushetsplikt, saksforberedelse, adgang til ågjøre seg kjent med saksdokumenter, avgjørelserog klager/omgjøring av enkeltvedtak,samt virkningen av feil. Boken er egnet for allesom arbeider innen kommunal og fylkeskommunalsektor, videre for studenter og kursvirksomhet.Audvar Os, Oddvar Overå ogOdd Jarl Pedersen:Forvaltningsloven og kommuneneKommuneforlaget, 258 sider, kr 350,-Årsakene til forbrytelseneDet sentrale spørsmålet innenfor kriminologienhar alltid vært "Hva er årsakene til forbrytelsene?"Tankegangen har også vært at svaretpå dette spørsmålet gjør det mulig å finnebotemidlene."Kriminalitetens årsaker" søker å beskriveutviklingen innenfor kriminologien når det gjelderå forklare kriminaliteten. Den er skrevetsom lærebok i kriminologi og kriminalpolitikk,men passer for alle som er opptatt av emnet.Denne nye utgaven viderefører utviklingenfra midten av 80-årene og frem til i dag i trenye kapitler: "Den Rasjonelle Lovgiver","Kriminalitet i det senmoderne samfunn" og"Postmodernismen i kriminologien".Ragnar Hauge:Kriminalitetens årsaker, 2. utgaveUniversitetsforlaget, 178 sider, kr 248,-Rettsregler i samfunnsøkonomiskperspektiv"Rettsøkonomi – Analyse for privatrett og miljørett"gir drøftelser av sentrale juridiske emneri et rettsøkonomisk perspektiv. Boken supplereretablert juridisk litteratur med en ny innfallsvinkelpå emner som omfanget av råderettover privat eiendom, grunnvilkårene i erstatningsretten,virkemidler i miljøretten, samfunnsøkonomiskoptimalt forurensningsnivå ogerstatningsvernet ved kontraktsbrudd.Boken setter fokus på forholdet mellomrettsregler og samfunnsmessig effektiv ressursbruk.Den avspeiler den raske internasjonale utviklingeninnen rettsøkonomien de siste tiårene.Erling Eide og Endre Stavang:Rettsøkonomi - Analyse for privatrettog miljørettCappelen Akademisk Forlag, 345 sider, kr 398,-Oversikt for avtalerom ny boligBoken "Avtale om ny bustad" gir en oversiktover reglene i avhendingslova og bustadoppføringslovafor avtaler om ny bolig. Reglene blirher satt inn i en større kontraktsrettsligsammenheng. Boken henvender seg i førsterekke til juridiske studenter og til advokater,dommere og andre praktiserende jurister.Eiendomsmeglere, entreprenører og andre somarbeider med avtaler for nye boliger, kan ogsåha glede av fremstillingen.Kåre Lilleholt:Avtale om ny bustadUniversitetsforlaget, 213 sider, kr 338,-Banebrytende om telesom rettsområde"Innføring i telekommunikasjonsrett" gir eninnføring i rettsspørsmålene som gjelder telekommunikasjon,bl.a. forholdet mellom kundeog operatør, mellom staten og operatør ogmellom operatørene. Telekommunikasjonsretter et nytt og dynamisk rettsområde med svaklitterær dekning. Ledende fagfolk i bransjen ogakademiske miljøer tok skjeen i egen hånd ogsørget for denne utgivelsen som berører enrekke rettsfelter: Kontraktsrett, konkurranserett,forvaltningsrett, EØS-rett, strafferett,immaterialrett og personvern, dessuten emnersom samtrafikk og teleloven av 1995. Resultateter den første samlede fremstillingen pånorsk av et rettsområde som har gjennomgåtten dramatisk utvikling i løpet av de siste 15 år.Jon Bing (red):Innføring i telekommunikasjonsrettCappelen Akademisk Forlag, 379 sider, kr 548,-Næringsvirksomhetfor begynnereDen som driver næringsvirksomhet, vil møte enrekke juridiske spørsmål i hverdagen. Denneboken tar for seg slike spørsmål – 16 problemområdersom gjelder foretak bl.a. i etableringsfasen,i kontraktsforhandlinger, som kjøper ogselger av varer og tjenester, som arbeidsgiver,som markedsfører og konkurrent, som eier,leier eller kreditor.Boken er ment som innføringslitteratur inæringslivsjuss for studenter på universiteterog høyskoler. Forfatteren har imidlertid valgt enpraktisk angrepsvinkel som gjør boken likeaktuell for selvstendig næringsdrivende, ledereog praktiserende jurister.Tore Bråthen:ForetaksrettGyldendal Akademisk Forlag,520 sider, kr 530,-Foto: Roar Grønstad.32 Juristkontakt 8 • 2001

Juristkontakt 8 • 2001 33

Mandal mister en advokat:Etablerer praksisi SpaniaAdvokat Henrik Lund fra Mandal og kona Berit har vært på Costadel Sol på den spanske sørkysten nesten 40 ganger. Nå har de solgthuset, bilen og seilbåten – pakket kofferten og flyttet dit for godt.– Tiden er moden for å gjøre noe nytt nå, sier Lund.Av Kai HakvågEtter syv år som advokat i Mandal i Vest-Agder, med utsiktover Mandalselva, setter Henrik Lund (52) seil fra sørlandsbyentil fordel for milde briser og kritthvite sandstrender iSpania. I visshet om at livet kan være lettere under solen ennunder tåka, ankret han 1. juli i år opp i Marbella på denspanske sørkystensammen med konaBerit – der skal debygge og bo resten avlivet.Betjener nordmenn– Jeg har solgt advokatpraksisenmin her iMandal og starter nypraksis i Spania. Dervil jeg jobbe for nordmennsom bor fasteller store deler avåret, samt de mangesom ferierer i korteperioder, forteller 52-åringen. Han vil samarbeidemed sittgamle kontor iMandal om utvekslingav klienter og erfaringer,så båndene til sørlandsbyen er ikke helt kuttet.Lund og kona har bodd i Spania noen måneder nå. Sålangt har arbeidet vært konsentrert omkring rent praktisketing.– Tiden har jeg hittil bevisst brukt på å forsøke å læremest mulig spansk. Dette er selvfølgelig viktig og helt nødvendigmed hensyn til min advokatvirksomhet. Fremover nåkommer jeg imidlertid til å satse mer på arbeidet. Jeg fikknylig vite at min søknad om spansk advokatbevilling snart vilbli etterkommet. Jeg har også opprettet en del kontakter. Blantannet på eiendomsfronten med sikte på bistand for nordmennog skandinaver som ønsker å kjøpe fast eiendom hernede. Så jeg er optimistiskog ser megetlyst på fremtiden, sierHenrik Lund.Vemodig oppbruddFor familien Lund erdet et nytt og særdelesspennende kapittelsom skrives. Debryter opp fra dettrygge og nære iMandal og starter ethelt nytt liv underspansk sol vedMiddelhavet. Kanskjeikke den mest problematiskeovergangen –skulle man tro.– Det er vemodigå bryte opp. Vigjør det jo for godt, smiler kona Berit og legger hodet påskakke for å illustrere at hun er en smule lei seg. – Men duverden, det blir spennende, innrømmer hun.– Å forlate gode venner og naboer blir det verste. Vikommer til å savne dem, mener Henrik. – De grå og sure vintrenevil vi i hvert fall ikke savne. Nå blir det sommer og solhele året.Sol, palmer og Middelhavet i bakgrunnen fristet Henrik Lund og kona Beritmer enn tåke og kulde i Mandal (foto: Kai Hakvåg).34 Juristkontakt 8 • 2001

Henrik Lund lærer seg spansk og etablererny advokatpraksis i Marbella for å betjenefastboende og ferierende nordmenn(foto: Kai Hakvåg).Ikke norsk matIdeen om å flytte til varmere strøk for å avslutte et langtyrkesaktivt liv, fikk Henrik Lund under en påsketur tilMarbella i fjor. Der traff han en norsk advokat og tidligeremedstudent som allerede hadde flyttet.– Han snakket om hvor fint og flott han hadde det. Jegtenkte ikke særlig mer over det før sommeren kom. Det varen svært dårlig sommer her hjemme i fjor, og da begynte tankeneå svirre. "Kanskje ville det være noe å flytte til Spania",forteller Henrik.Utover høsten utviklet det seg til å bli en daglig gjennomgangmed seg selv. "Skal, skal ikke". Henrik klarte ikke åslå tanken ifra seg. Berit fikk sjokk da han foreslo overforhenne at de skulle bryte opp og flytte.– I oktober i fjor bestemte vi oss. Da var det gjort, minnesHenrik.Under den spanske himmelen får de rikelig med tid til ånyte hverandre og livet. Vel vitende om at her skal de bli – foralltid.– Men noen turer hjem til Norge for å fiske og plukkesopp må vi. Allerede neste sommer tenker jeg vi er på plass,sier Henrik. ◆Henrik LundBosted: Tidligere Skidalsheia i Mandal - nå Marbella i SpaniaYrke: AdvokatSivil status: Gift med BeritUtdanning: JuristYrkeserfaring: Miljøverndepartementet (11 år), Miljøvernleder iMandal kommune (tre år), dommerfullmektig ved MandalSorenskriverkontor( 2 1/2 år), advokat i Mandal (syv år).Henrik Lund tror ikke han kommer til savne advokatkontoret sittmed utsikt til Mandalselva (foto: Kai Hakvåg).Juristkontakt 8 • 2001 35

SivilombudsmannenOffentlige ansettelser:Retten til å se søkerlisten– mot retten til ikkeå stå derAvisen Bergens Tidende fikk avslag på en begjæring om innsyn i søkerlisten tilstillingen som departementsråd ved Statsministerens kontor (SMK). Samtligetre søkere ble av SMK unntatt fra søkerlisten fordi de hadde bedt om at deresnavn ikke ble offentliggjort, jf. offentlighetsloven 19. juni 1970 nr 69 § 6 førsteledd nr 4. I klagen til Sivilombudsmannen anførte Bergens Tidende at stillingensom departementsråd ved SMK er en stilling av særlig offentlig interesse,og at det derfor måtte praktiseres fullt innsyn i søkerlisten.SivilombudsmannArne FlifletFoto: Terje ElvsaasSaken gjaldt forståelsen og anvendelsenav den nye bestemmelsen ioffentlighetsloven § 6 første ledd nr 4som gir søkere adgang til å reservereseg mot å stå på den offentlige søkerlisten.Ombudsmannen uttalte at forvaltningenplikter å foreta en konkretog reell vurdering av slike anmodningerfra søkerne opp mot de hensynsom taler for at offentligheten fårvite hvem alle søkerne er. Terskelenfor å unnta søkernavn fra offentlighetheves dersom det er tale om stillingersom er gjenstand for særlig offentlig interesse. Ved slike stillingerbør for øvrig søkerne få et forvarsel om at offentlighetmå kunne påregnes, f.eks. i utlysningen.Vurdering av begrunnelserSaken ble tatt opp med SMK. I lys av prinsippet om meroffentlighetble SMK bedt om å opplyse hvorvidt det var foretatten konkret og individuell vurdering av hver enkelt søkersanmodning om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten.Dersom slike vurderinger var foretatt, ble det bedt om ennærmere redegjørelse for disse. I denne forbindelse ble departementetbedt om å kommentere graden av offentlig interesserundt tilsettingen, hensynet til forutsigbarhet for søkerneog det forhold at navnet på søkerne etter fast praksis uansettskal oversendes Stortinget på et senere tidspunkt til bruk vedden konstitusjonelle kontrollen.I sitt svar uttalte SMK bl.a. at det "ikke hadde funnetgrunn til konkret å etterprøve begrunnelsen" for hver enkeltsøkers anmodning om at deres navn ikke ble offentliggjortgjennom søkerlisten. Det var imidlertid lagt til grunn at samtligesøkere i dag har stillinger der de kan ha et legitimt ønskeom ikke å offentliggjøre en søknad til stillingen som departementsrådved statsministerens kontor.Stor offentlig interesseSMK uttalte videre at det var innforstått med at det knyttetseg stor offentlig interesse til stillingen som departementsråd,og at dette forholdet var vektlagt ved spørsmålet om det likevelburde gis innsyn i søkerlisten. Det var imidlertid lagtavgjørende vekt på at det var "av vesentlig betydning å leggetil rette for et bredest mulig utvalg av velkvalifiserte søkere".Videre var det lagt vekt på "den kontrolleffekten som ligger ireglene om partsinnsyn i ansettelsessaker".For øvrig uttalte SMK at det ville være i strid med godforvaltningsskikk å offentliggjøre navnene uten at søkernehadde fått varsel om dette før søknadsfristens utløp.Når det gjaldt spørsmålet som var reist om forholdet tilden årlige stortingsmeldingen om embetsutnevnelser, menteSMK at det var behov for å vurdere dette nærmere i lys avStortingets behov for å føre kontroll med utnevnelsene. SMKmente det ville være i strid med Stortingets intensjoner med36 Juristkontakt 8 • 2001

SivilombudsmannenLoven gir enhver rett til å gjøre seg kjent med, og referere fra, forvaltningens saksdokumenternår ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Det er således unntakene og begrensningenefra offentlighetsprinsippet som nå hjemles særskilt, skriver Sivilombudsmannen.endringen i offentlighetsloven om man i denne stortingsmeldingenogså skal ta med navnet på de søkerne som har værtunntatt offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 6 førsteledd nr 4.Sivilombudsmannens svarI mitt avsluttende brev til Statsministerens kontor uttalte jeg bl.a:"Offentlighetsloven fastslår i § 2 hovedregelen om at forvaltningenssaksdokumenter er offentlige. Loven gir enhverrett til å gjøre seg kjent med, og referere fra, forvaltningenssaksdokumenter når ikke annet er bestemt i eller i medholdav lov. Det er således unntakene og begrensningene fraoffentlighetsprinsippet som må hjemles særskilt.Unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven §§ 5 og 6 girforvaltningen en adgang, men ingen plikt, til å unnta dokumenterfra offentlighet. Selv om unntaksbestemmelsene kanbenyttes i en sak, har forvaltningen etter offentlighetsloven §2 tredje ledd plikt til å vurdere om dokumentet likevel skalgjøres offentlig tilgjengelig (meroffentlighet). Det er i dennesammenheng viktig å understreke, som påpekt i Ot.prp. nr100 (1991-92) s. 10 og 13, at lovens intensjon er at innsyn somhovedregel bør vurderes og tillates, når taushetsplikten ikke er til hinderfor det (min utheving).Offentlighetsloven § 6 første ledd nr 4 lyder i dag slik:Følgende dokumenter kan unntas fra offentlighet:4) Dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste.Unntaket gjelder ikke søkerliste. Søkerliste skal settes opp snarestetter søknadsfristens utløp og skal foruten søkernes navn inneholdederes alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune.Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersomsøkeren selv anmoder om dette. Det skal fremgå av søkerlisten hvormange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.Bestemmelsen i § 6 første ledd nr 4 annet punktum omat søkerlister ikke er unntatt fra offentlighet, kom inn i lovenved Stortingets vedtakelse av offentlighetsloven, jf. Innst. O.XIV 1969-70 s. 12-13. Bestemmelsen henger nært sammenmed den sentrale regel i norsk forvaltningsrett om at før noenansettes i den offentlige forvaltning, skal stillingen utlyses ogbesettes etter konkurranse. Utlysingen er et viktig ledd iarbeidet forvaltningen har med å forberede og utrede sakengrundig før endelig vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17.Kravet om at det skal utarbeides en offentlig søkerliste,gjør at allmennheten kan kontrollere at det ikke tas utenforliggendeeller usaklige hensyn ved ansettelser i det offentlige.Forvaltningens ansatte skal, på vegne av fellesskapet, forvaltefellesskapets verdier og ressurser, og det er da ikke likegyldighvilke personer som får slike oppgaver. Gjennom offentligesøkerlister gis allmennheten anledning til å komme medsynspunkter, og dette kan være med på å sikre at saken blirså godt opplyst som mulig før vedtak treffes.Adgangen i § 6 første ledd nr 4 fjerde punktum til åunnta opplysninger om en søker fra den offentlige søkerlisten,dersom søkeren selv ber om dette, ble innført ved en lovendring15. desember 2000, som trådte i kraft 1. januar 2001.▲Juristkontakt 8 • 2001 37

Sivilombudsmannen▲I forarbeidene til lovendringen er bestemmelsen særligbegrunnet med personvern- og rekrutteringshensyn. I Ot.prp.nr. 56 (1999–2000) s. 28 første spalte heter det bl.a:Departementet legger for sin del særlig vekt på hensynet til personvernet.Det bør være anledning til å søke en offentlig stilling uten atdet skal ha negative konsekvenser forens videre karriere i det private næringslivat en ikke får stillingen. Departementetlegger også vekt på atdet er viktig å få så mange gode søkeresom mulig til offentlige stillinger,og at bestemmelsen om offentligesøkerlister kanvære en medvirkende årsak til atenkelte ikke søker slike stillinger.Justisdepartementet understrekerimidlertid i proposisjonenat forvaltningen har plikt til å vurdere meroffentlighet,selv om det ble antatt at dette bare i begrenset grad ville væreaktuelt:Departementet antar det sjelden vil være aktuelt å utvise meroffentligheti disse opplysningene. Men om det likevel skulle være ønskelig,for eksempel fordi det dreier seg om en stilling som har særlig storoffentlig interesse, tilsier god forvaltningsskikk at søkerne gjøres oppmerksompå dette før søknadsfristen går ut, f. eks. ved at det nevnes iutlysningsteksten at søkerlisten vil bli offentliggjort.Justiskomiteen uttalte til dette i Innst. O. nr 21(2000–2001):Kravet om at det skal utarbeides en offentlig søkerliste, gjør atallmennheten kan kontrollere at det ikke tas utenforliggendeeller usaklige hensyn ved ansettelser i det offentlige, skriverSivilombudsmannen."Terskelen for å unnta søkernavn fra offentlighetheves dersom det er tale om stillingersom er gjenstand for særlig offentliginteresse. Ved slike stillinger bør for øvrigsøkerne få et forvarsel om at offentlighetmå kunne påregnes, f.eks. i utlysningen."Komiteen støtter departementets syn på at bestemmelsen må utformesslik at forvaltningen har en adgang, men ingen plikt til å unntaopplysninger fra offentligheten. Det bør heller ikke opplyses i utlysningstekstenat søker kan velge om navnet skal føres på den offentlige søkerlisten.Dersom et forvaltningsorgan antar det vil bli aktuelt å benytteadgangen til meroffentlighet, børdette gjøres kjent for de aktuelle søkernefør søknadsfristen går ut.Både lovens ordlyd ogforarbeider gjør det klart at bestemmelseni § 6 første ledd nr4 fjerde punktum kun girsøkere til stillinger i det offentligeen adgang til å reservere seg,dvs. at de kan anmode vedkommendeforvaltningsorgan om atnavnet deres ikke skal fremgåav den offentlige søkerlisten. Forvaltningen har således ingenplikt til å unnta opplysninger om søkerne fra offentlighet.Regelen er ikke ment som et generelt unntak fra hovedregelenom offentlige søkerlister. Forvaltningen plikter, i samsvarmed lovens § 2 tredje ledd, å vurdere om det er viktigere idet konkrete tilfellet at offentligheten får vite hvem alle søkerneer.Det må videre være klart at terskelen for å unnta søkernavnfra offentligheten i utgangspunktet heves dersom det ertale om stillinger som er gjenstand for særlig offentlig interesse.Jeg viser til at man i slike tilfeller er i kjerneområdet forhensynene bak hovedregelen om offentlige søkerlister. Jegviser også til ovennevnte sitat fra Ot.prp. nr 56 (1999–2000)hvor Justisdepartementet har trukket frem slike stillinger someksempel på tilfeller der det kan være aktuelt å utvise meroffentlighet,selv om det foreligger en anmodning om hemmeligholdfra en eller flere søkere.Jeg nevner i denne forbindelse at offentliggjøring avsøkerlisten vil kunne være viktig for pressens kontroll- ogformidlingsfunksjon. Offentliggjøring av søkerlisten til stillingerav stor offentlig interesse kan bidra til å engasjere allmennheteni forhold til hva slags kompetanse og bakgrunnen ønsker hos de som skal forvalte fellesskapets verdier ogressurser. Offentlighet kan sikre debatt om, og kontroll av, atdet ikke tas partipolitiske hensyn, at offentlig likestillingspolitikkfølges osv. Disse hensynene må tillegges vekt i meroffentlighetsvurderingenetter offentlighetsloven § 2 tredje ledd.At rekrutteringshensynet (som utgjør en del av begrunnelsenfor reservasjonsbestemmelsen i § 6 første ledd nr 4fjerde punktum) samtidig ofte vil gjøre seg gjeldende med enviss styrke, endrer ikke dette utgangspunktet. Dette er imidlertidet relevant moment ved den nærmere avveiningen somskal foretas etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd, jf. nedenfor.Det vil således normalt være et tungtveiende momentfor å utvise meroffentlighet, at det er tale om en stilling avsærlig offentlig interesse. Dette momentet må imidlertidavveies mot andre hensyn, herunder hvor sterkt de hensynsom ligger til grunn for bestemmelsen i § 6 første ledd nr. 4fjerde punktum gjør seg gjeldende. Dette må bero på en konkretvurdering i det enkelte tilfellet.38 Juristkontakt 8 • 2001

SivilombudsmannenTil illustrasjon av hvordan den nye bestemmelsen i § 6nr 4 fjerde punktum kan anvendes, nevnes Justisdepartementetspraksis ved utlysing av ledige dommerembeter: Disse stillingeneanses i utgangspunktet å være av en slik viktighet atdet i utlysingsteksten gjøres særskilt oppmerksom på at navnenepå søkerne vil bli oppført på en offentlig søkerliste.Departementet har videre opplyst til mitt kontor at det ikkevil være aktuelt å fravike dette utgangspunktet når det er taleom dommerstillinger i Høyesterett. Ved dommerstillinger ilagmannsrettene og by- og herredsrettene vil en anmodningom hemmelighold bli vurdert konkret opp mot behovet foroffentlighet. Kommer anmodningen fra privatpraktiserendeadvokater, vil man være i kjerneområdet for de personvernhensynunntaksbestemmelsen i § 6 nr 4 fjerde punktum erment å ivareta, og ofte vil navnet da unntas fra søkerlisten.Ellers er det mindre aktuelt med unntak, og særlig ved stillingersom førstelagmann.I denne saken har SMK sagt seg enig i at stillingen somdepartementsråd ved kontoret er av særlig offentlig interesse.Det må anses utvilsomt.Ved spørsmålet om offentliggjøring av søkerlisten harimidlertid SMK lagt "avgjørende vekt" på hensynet til å leggetil rette for et bredest mulig utvalg av velkvalifiserte søkere tilstillingen. Som det fremgår av min gjennomgang ovenfor, kandet vanskelig aksepteres at rekrutteringshensynet på dennemåten uten videre slår igjennom overfor offentlighetsprinsippetfor en slik stilling. Førsøkernavnene besluttes hemmeligholdt,må det i alle fallkreves at forvaltningen foretaren konkret vurdering og avveiningav de øvrige hensyn somgjør seg gjeldende, særlig i hvilkengrad anmodningen(e) om åbli unntatt fra den offentligesøkerlisten er reelt og sakligbegrunnet. Dersom det kun erfremsatt en anmodning somikke er nærmere grunngitt, må søkeren utbes en nærmerebegrunnelse når det som her knytter seg stor offentlig interessetil stillingen. Det kan ikke være tilstrekkelig å konstatere –slik SMK har gjort i sitt svarbrev hit 14. august 2001 – atsamtlige søkere i dag "har stillinger der de kan ha et legitimtønske om ikke å offentliggjøre" sin søknad (min utheving).Dersom forvaltningen etter en konkret vurdering kommertil at en anmodning om å hemmeligholde søkernavnetikke bør slå igjennom i forhold til hovedregelen om offentlighet,bør søkere som har bedt om unntak, meddeles dette slikat de eventuelt kan trekke sin søknad før søkerlisten blir offentligkjent. Jeg er således enig med SMK i at det ikke villevære i tråd med god forvaltningsskikk å offentliggjøre navneneuten at søkerne, som har fremsatt en slik anmodning, harfått varsel om dette. Slikt varsel bør for øvrig normalt gis førsøknadsfristens utløp. Ved stillinger av særlig stor offentliginteresse, slik som i dette tilfellet, bør for øvrig søkerne få etforvarsel om at offentlighet må kunne påregnes, for eksempeli utlysingen, jf. ovenfor om Justisdepartementets praksis ved"Offentlighetsloven fastslår i § 2 hovedregelenom at forvaltningens saksdokumenter eroffentlige. Loven gir enhver rett til å gjøreseg kjent med, og referere fra, forvaltningenssaksdokumenter når ikke annet erbestemt i eller i medhold av lov."utlysing av dommerstillinger. Jeg understreker at saksbehandlingenpå dette stadiet må foretas så raskt som mulig, slik atarbeidet med den offentlige søkerlisten ikke forsinkes unødvendig,jf. § 6 første ledd nr 4 tredje punktum.Det fremgår at SMK har lagt avgjørende vekt på ønsketom bredest mulig utvalg av kvalifiserte søkere til stillingen.Selv om rekrutteringshensynet (i tillegg til personvernhensynet)har begrunnet unntaksbestemmelsen, kan det av hensyntil lovens meroffentlighetsprinsipp ikke være tilstrekkelig ålegge avgjørende vekt på dette generelle behovet – som kangjøre seg gjeldende for alle lederstillinger på høyt nivå – utenå foreta en konkret og reell vurdering. En unnlatelse av i dethele tatt å gå inn på en konkret vurdering av hvilke grunnersøkerne har for å be om å bli unntatt fra søkerlisten i sakersom det knytter seg stor offentlig interesse til, vil etter mittsyn uthule hovedregelen om offentlighet rundt søkerlister påen måte som ikke er forenlig med prinsippet om meroffentligheti § 2 tredje ledd. Det blir da lite igjen av prinsippet ibestemmelsen om at søkeren ikke har krav på hemmeligholdav sitt navn, men at forvaltningen må vurdere en slik anmodningopp mot de hensynene som tilsier offentlighet.Dersom dette var lovgiverens intensjon med endringen i§ 6 første ledd nr 4, må det forventes at det hadde gått klarerefrem av forarbeidene og at reglene hadde blitt utformet på enannen måte. For øvrig kan jeg heller ikke se at reglene ompartsinnsyn gir tilstrekkelig grunnlag for standpunktet om åunnlate en slik konkret vurdering.Jeg har videre merket megSMKs kommentarer til spørsmåletom forholdet mellom dennye bestemmelsen i § 6 førsteledd nr 4 fjerde punktum ogden årlige stortingsmeldingenom embetsutnevnelser. Ettermin mening taler den offentlighetsom utvises som ledd i denkonstitusjonelle kontroll medembetsutnevnelser m.m, snarerefor å vise en viss tilbakeholdenhet med å gjøre unntak frainnsyn i søkerlistene til slike stillinger.Min konklusjon må etter dette bli at det knytter seg"begrunnet tvil" til forhold av betydning for SMKs avslag påBergens Tidendes innsynsbegjæring, jf. ombudsmannsloven22. juni 1962 nr 8 § 10 annet ledd. Jeg ber derfor SMK vurdereinnsynsbegjæringen og den praksis som er fulgt på nytt ilys av mine merknader ovenfor.Etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar i år kandet reises spørsmål om det uten videre bør være avgjørendefor muligheten til å trekke søknaden med den virkning atnavnet ikke vil fremgå av den offentlige søkerlisten, at søknadsfristenhar gått ut. Dersom SMK etter en fornyet vurderingkommer til at ett eller flere av søkernavnene i dennesaken ikke burde vært unntatt offentlighet, bes det om atdette forhold også vurderes nærmere i lys av BergensTidendes innsynsbegjæring." (Sak 2001-1539). ◆Juristkontakt 8 • 2001 39

Nye bø ker*) Bøkene som er merketmed stjerne kan kjøpes hosbokhandlere eller bestilles fraJuristforbundets Forlag, på telefon22 03 50 28, eller telefaks22 11 04 07. For å få medlemsprispå bøker, må bøkene bestillesfra forlaget. Porto kommeri tillegg per utsendelse.Line M. Coll og Claude A. Lenth:Personopplysningsloven – enhåndbok. Kommuneforlaget2000, 212 sider, kr 295,-Erik Børresen: Redaktøransvaretpå Internett. Cappelen AkademiskForlag 2000, 143 sider, kr 248,-Inge Kaasen: Banksikring ogkonkurranse. UniversitetsforlagetAS 2000, 454 sider, kr 898,-Ole-Martin Andreassen:Forbrytelser mot kreditorene.Cappelen Akademisk Forlag AS2000, 376 sider, kr 598,-Anders Bøhn: Domstolloven,kommentarutgave. UniversitetsforlagetAS 2000, 827 sider kr 898,-Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik,Helge Skaaraas, Stein Ness ogAudvar Os: Plan- og bygningsrett.Universitetsforlaget AS 2000,730 sider kr 898,-Trude Haugli: Samværsrett ibarnevernsaker, 2. utgave.Universitetsforlaget AS 2000,450 sider, kr 678,-Anne Lise Rønneberg og AnnePoulsson: Barn som vitner - særligom dommeravhør og observasjon.Universitetsforlaget AS2000, 290 sider, kr 298,-Finn G. Andersen og JohannesTeigen: Skatte- og avgiftsrettfor landbruket. Landbruksforlaget2000, 365 sider, kr 388,-Knut Bergo: Høyesteretts forarbeidsbruk.Cappelen AkademiskForlag 2000, 972 sider, kr 758,-Viktor Haxthow: Sjølovene,26. utgave. Kommentarutgave.Revidert av Jan E. Holvik. UniversitetsforlagetAS, 550 sider, kr 648,-Thorstein Eckhoff og Jan E. Helgesen:Rettskildelære, 5. utgave.Universitetsforlaget AS, 400 sider,kr 448,-Arne Fanebust: Oppsigelse iarbeidsforhold. UniversitetsforlagetAS, 460 sider, kr 498,-Robin Thrap-Meyer: Korrupsjonog straffelov. UniversitetsforlagetAS, 498 sider, kr 686,-Michal Wiik Johansen, Knut BredeKaspersen og Åste Marie BergsengSkullerud: Personopplysningsloven.Kommentarutgave. UniversitetsforlagetAS, 300 sider, kr 548,-Geir Helgeland: Opplæringslova.Kommentarutgave. UniversitetsforlagetAS, 270 sider, kr 348,-Per Arne Larsen: Arbeidsmiljøloven,2. reviderte utgave.Gyldendal Akademisk/ Tiden NorskForlag 2001, 640 sider, kr 780,-Geir Woxholt: Avtaleinngåelse,ugyldighet og tolkning.Gyldendal Akademisk 2001,500 sider, kr 310,-Sverre Kirksæther og Bjørn K.Soknes: Naturoppsyn Landbruksforlaget2001, 122 sider, kr 288,-Arne Fanebust: Oppsigelse iarbeidsforhold. UniversitetsforlagetAS 2001, 450 sider, kr 498,-*Finn Haugen: StrafferettHåndbok. Juristforbundets Forlag2000, 768 sider, bokhandlerpriskr 640,-. Medlemspris kr 589,-*Trond Skogly og Alf I. Kirksæther:Konkurranserett. JuristforbundetsForlag 2000, 413 sider, kr 549,-*Beate Sjåfjell-Hansen: På fremmedgrunn. JuristforbundetsForlag 2000, 211 sider, bokhandlerpriskr 298,-. Medlemspris kr 248,.Roald Martinussen: Kjøpsrett,3. utgave. Cappelen AkademiskForlag 2001, 390 sider, kr 348,-Karl J. Haga: . Familie- og arverett,5 utgave. Cappelen AkademiskForlag 2001, 390 sider, kr 298,-Vegtrafikklovgivningen 2001Cappelen Akademisk Forlag 2001,307 sider, kr 284,-Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal:MVA kommentaren. GyldendalAkademisk 2001, 512 sider,kr 650,-Frederik Zimmer i samarbeid medBugge, Arentz-Hansen & RasmussenAdvokatfirma: Bedrift, selskapog skatt, 3. utgave.Universitetsforlaget 2001,770 sider, kr 748,-Vera Holmøy og Peter Lødrup:Ekteskapsloven – og enkelteandre lover med kommentarerGyldendal Akademisk 2001,773 sider, kr 850,-Tore Bråthen og Ole Gjems-Onstad: Moderne forretningsjus.Gyldendal Akademisk 2001,171 sider, kr 265,-Bernhard Vigen: Arbeidstakeresopphavsrett. Universitetsforlaget2001, 136 sider, kr 288,-Marianne Hognestad og Knut R.Steenberg: Adopsjonsloven.Kommentarutgave. UniversitetsforlagetAS, 450 sider, kr 448,-Eva I. E. Jarbekk og Morten Foss:E-handel, Internett og juss,Gyldendal Akademisk 2001,188 sider, kr 310,-Ragnar L. Auglend, Henry JohnMæland og Knut Røsandhaug:Regelsamling for politiet,Gyldendal Akademisk 2001,734 sider, kr 750,-Kristin Bjella, Gudmund Knudsenog Magnus Aarbakke: Kommunaleselskaper og foretak –Kommentarutgave, Kommuneforlaget2001, 263 sider,kr 395,-Oddvar Overå og Jan FridthjofBernt: Kommuneloven medkommentarer, 3. utgave,40 Juristkontakt 8 • 2001

Nye bø kerKommuneforlaget 2001,512 sider, kr 665,-Ola Brekken mfl.: Vannressursloven– Kommentarutgave,Kommuneforlaget 2001,374 sider, kr 490,-Audvar Os, Oddvar Overå og OddJarl Pedersen: Forvaltningslovenog kommunene, 4. utgave,Kommuneforlaget 2001,257 sider, kr 350,-Anne Kjersti Befring og BenteOnstad: Helsepersonelloven –med kommentarer, 2. utgave,Fagbokforlaget 2001,364 sider, kr 438,-Tor Mehl og Jon Gisle: Dommerog kjennelser, av Arbeidsretten2000. Universitetsforlaget AS2001, 409 sider, kr 478,-Ragnar Hauge: Kriminalitetensårsaker, 2. utgave,Universitetsforlaget AS 2001,189 sider, kr 248,-forlaget AS 2001, 242 sider,kr 298,-Frederik Zimmer, Lærebok iskatterett, 4. utgave,Universitetsforlaget AS 2001,546 sider, kr 468.-Anna Louise Beer: Arv og skifte ipraksis, 5. utgave CappelenAkademisk Forlag 2001,196 sider, kr 295.-Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrettCappelenAkademisk Forlag 2001,379 sider, kr 548.-Buflod, Sannes og Aasebø (red.):Folkerettslig tekstsamlingCappelen Akademisk Forlag2001, 760 sider, kr 498.-Erling Eide og Endre Stavang:Rettsøkonomi – Analyse forprivatrett og miljørett CappelenAkademisk forlag 2001,345 sider, kr 398.-644 sider,kr 768.-Kåre Lilleholt : Avtale om nybustad Universitetsforlaget AS2001, 215 sider, kr 338.-Fridtjof Frank Gundersen, SverreFaafeng Langfeldt og ToreBråthen: Lov og rett fornæringslivet, 8. utgaveUniversitetsforlaget AS 2001,FOCUS, 593 sider, kr 498.-Sverre Faafeng Langfeldt: Lov ogrett for næringslivet Lovsamling1687-2001, 8. utgave,Universitetsforlaget AS 2001,FOCUS, 695 sider, kr 268.-*) Bøkene som er merketmed stjerne kan kjøpes hosbokhandlere eller bestilles fraJuristforbundets Forlag, på telefon22 03 50 28, eller telefaks22 11 04 07. For å få medlemsprispå bøker, må bøkene bestillesfra forlaget. Porto kommeri tillegg per utsendelse.Svein Slettan og Toril Marie Øie,Forbrytelse og straff, Bind 1:Innføring i strafferett,Universitetsforlaget AS 2001,424 sider, kr 468,-Mads T. Andenæs, Grunnlovenvår, 14. utgave, Universitets-Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfangCappelenAkademisk Forlag 2001,864 sider, kr 898.-Tore Lunde: God forretningsskikknæringsdrivande imellomFagbokforlaget,Rikshospitalet ønsker anbud påAdvokat tjenester. Ref. Norsk lysingsbladDato:24.10.01 Nr. 246 og 26.10.01 nr. 2483.950,-Juristkontakt 8 • 2001 41

MeningerForklaringen på dette er uhyre enkel: Den usikre, fagligsvake vil alltid være redd for å få kritikk av andre/overordnede.Sier man nei, er faren liten for å gjøre de store tabber somalle ser – og man bryter ikke over tvert med hva de andregjør. Om man derimot skal våge å si ja i enkelte tilfeller, børlivsviktige sosiale nettverk brytes ned og ødelegges – fullstendigunødvendig og stikk i strid med alle fine ord?!Nå er fanger alt fra farlige voldsforbrytere som ikke bør"slippes løs på samfunnet" til det store flertall, som er temmeligufarlige, selv om de fleste (langt fra alle!) har overtrådtArtikkelforfatteren hevder sine synspunkterpå den nye straffegjennomføringslovenut fra egne erfaringer som innsatt.man faglig føle seg på den trygge siden, besitte nødvendiginnsikt – juridisk, psykologisk, menneskelig.Og akkurat det er det skremmende få som gjør. Etteksempel sier nok: Da det i en bestemt sak ble vist til begrepet"gjeldende rett", måtte saksbehandler ringe til departementetfor å få vite hva dette egentlig betød!Å lese og forstå f.eks. proposisjonen bak straffegjennomføringslovenligger betydelig over den kompetansen de flestebesitter. Og da Juss-Buss sist vår hadde et utmerket debattmøtepå Universitetet i Oslo, der bl.a. ekspedisjonssjef Lund-Isaksen var en av innlederne, var det betegnende nok tilnærmetnull faglig interesse fra ansatte ved Bastøy fengsel – verkenfra ledelsen eller fra de kontaktbetjenter som skal legitimeresystemets menneskelige sider.Som i annen sammenheng lider fengselsvesenet under atdet er tale om et lavstatus yrke dit knapt noen ønsker åkomme om andre muligheter finnes. Og det er betegnende atselv innen etaten er det ganske mange som sier rett ut atdette er stedet de ender som verken er kvalifisert for det militæreeller politiet!Vilje til å ta fangene på alvor?At fangene skal tilbake til samfunnet, er et vakkert utgangspunkt.Men hvordan skal man kunne få til det når fangensgjeldende (mer eller mindre kloke) straffebestemmelser.For dem som sperres inn fra ca. 1 ⁄2 til 1 1 ⁄2 år, er det ikke taleom at fengselet skal kunne bygge dem opp igjen og gi demmuligheter til å greie seg selv. Svært mange av disse hardenne muligheten den dagen de settes inn, men det er særdelesvanskelig å kunne håndtere slike forhold innenfor fengselsanstalten.Dette gjelder muligheten for å kunne beholde en jobb(eller i det minste komme tilbake til samme arbeidsgiver),opprettholde/"fryse ned" et lite firma så ikke alt går i knusden tiden man er inne, sikre seg og – ikke minst – familienmot de tragedier som heter konkurs, tvangssalg, utkastelseetc. – og skilsmisse!Denne virkeligheten forstår ikke fengselsvesenet noe av. Istedet for av og til å gi et par tre dagers avbrudd (som mankan ta igjen), slik at man selv – ved å stå på 24 timer i døgnet– kan makte å "redde stumpene" eller i det minste redusereskadevirkningene mest mulig, blir man møtt med total mangelpå virkelighetssans og floskel-henvisninger til "det offentligehjelpeapparatet" og lignende tøv.De positive enkeltpersoner som finnes i systemet, rennerselv hodet i veggen når de skal forsøke å bistå på en verdig,klok måte. Eksempler i massevis kunne jeg komme med;slike ansatte er selv dypt fortvilet når godt underbygde søk-▲Juristkontakt 8 • 2001 43

3TransatlanticSecurity CooperationIn the past year, threats to global security multiplied, from tensions in the South China Seasto the Middle East, with civil war raging unchecked in Iraq and Syria, violent unrest inLibya, and conflict erupting once more in the Palestinian territory of Gaza. 26 Yet in 2014,conflict also came closer to Europe’s borders than it has ever been since the Balkan wars of the1990s: in the former Soviet Republic of Ukraine, now a member of the EU’s “Eastern Partnership,”and seeking a close association with Europe.Questions asked in this section of the survey cover the transatlantic security partnership,options for cooperation, NATO, negotiations on Iran’s nuclear program, and the conflict inEurope’s eastern neighborhood. A section on attitudes of Swedish voters highlights a group ofrespondents whose willingness for their country to engage in international affairs is consistentlyabove the European average.REGIONAL COOPERATIONJust as about half of Europeans expressed a general desire for more independence from theUnited States, they also said that they would prefer more independence — or more cooperationwithin the EU — when managing specific regional relationships and concerns. TransatlanticTrends asked Americans and Europeans for the first time in 2014 how they would preferto manage key regional relationships and concerns.Europeans Split on Dealing with China Together Or Separately;Turks Prefer Independent ApproachWhen managing their relationship with China, 42% of Europeans said they would prefer towork closely with other members of the European Union, while 44% wanted their countryto take an independent approach toward China. A majority of respondents in France (51%),and pluralities in the Netherlands (48%), Spain (47%), and Sweden (45%) were the most likelyto want to work closely with other members of the European Union. Greek, Portuguese, andBritish respondents were the most likely to want to work with China bilaterally (62%, 55%,and 49%, respectively). 27Poland was the only country in Europe where a significant number of respondents — 19% —wanted to work closely with the United States; 11% of British and Italian respondents said thesame.A 44% plurality of Turkish respondents wanted to work with China independently, while 21%wanted to work with the United States. Nineteen percent wanted to work closely with thecountries of the European Union.26 The conflict between Israel and Hamas in Gaza, and the fighting in Libya, both still ongoing as Transatlantic Trends2014 went to press, erupted after the fieldwork for this year’s survey had been completed.27 Question 6a.2: And how about managing our relationship with China, should [COUNTRY] work closely with othermembers of the European Union/work closely with the United States/take an independent approach?42The German Marshall Fund of the United States

StillingsmarkedetDommerfullmektigi NamdalenStilling som dommerfullmektig blir ledig med tiltredelse 4.februar 2002.Embetet har full fagkrets, herredsrettsdommer og dommerfullmektig.Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Embetskretsen omfatter et stort område i Nord-Trøndelag; fra kysten til svenskegrensen. Søkere må derfordisponere bil.Strafferegisteret vil bli sjekkest for aktuelle kandidater.Nærmere opplysninger fås på telefon 74 22 62 00.Søknad sendes innen 30. november 2001 tilAdvokatfullmektigFor tiltredelse etter nyttår på deltid /heltid, søkes advokatfullmektigtil hovedkontor i Oslo og/eller avdelingskontor iTrondheim. Det tas sikte på å bistå private klienter innenforde fleste rettsområder med hovedvekt på barnerett. Skriftligsøknad med C.V., kopier av vitnemål og attester, samt redegjørelsefor erfaringer og event. sosialt-/rettspolitisk engasjement;sendesAdvokat Bjørn E. Nødtvedt,Magnus Berrføttsv. 3 D, 7046 TrondheimSorenskriveren i NamdalPostboks 25, 7801 NamsosSkal du ansette jurister?Prøv en stillingsannonse i”Juristkontakt”.Bladet har 14 100 eks i opplagog går ut til 92% av alle jurister ogsamtlige advokatkontorer.JURIDISK KONSULENT VEDFAMILIEVERNKONTORETDeltidstilling, 10 timer pr. uke, ledig fra 01.01.02.Familievernkontoret tilbyr behandling og rådgivning til par, familierog enkeltpersoner som opplever vanskeligheter, kriser ellerkonflikter i nære releasjoner, enten det gjelder parforhold, foreldre- barn eller flergenerasjonsforhold. Familievernkontoret driver ogsåmekling etter ekteskaps- og barnelov og utadrettet, forebyggendevirksomhet.Den juridiske konsulenten vil få rådgivnings-, informasjons- ogutredningsoppgaver i forhold til klienter, publikum og de øvrigeansatte. For tiden er juristens viktigste arbeidsområde saker iforbindelse med samlivsbrudd og foreldresamarbeid.Vi søker en person med juridisk embetseksamen med interesseog erfaring fra privat- og familierettslige problemstillinger. Personligegnethet som bl.a. initiativ, selvstendighet og samarbeidsevnervektlegges.Stillingen avlønnes etter gjeldende regler avhengig avkvalifikasjoner. For ansettelse gjelder vanlige vilkår i Akershusfylkeskommune.Nærmere opplysninger ved leder Signe Holst, tlf. 67 55 17 70.Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes FamilievernkontoretAsker- og Bærumklinikken, Løkketangen 10A,Postboks 178, 1300 Sandvika. Søknadsfrist: 29. november 2001.DommarfullmektigVed Sunnhordland sorenskrivarembete er det ledig ei stillingsom dommarfullmektig frå 01.03.2002. Embetet har kontorpå Leirvik, Stord, med 2 embetsdommarar og 2 dommarfullmektigar.Embetet har full fagkrins.Den som blir tilsett, må samtykka i at politiattest kan hentastinn.I tillegg kan det bli snakk om å tilsetja mellombels dommarfullmektigf.o.m. 01.01.2002. Nærare opplysningar kanein få ved å venda seg til sorenskrivarkontoret,telefon 53 45 60 60.Søknadsfrist: 20. november 2001.Sunnhordland sorenskrivarembetePostboks 54, 5401 STORDJuristkontakt 8 • 2001 45

Advokatfirmaet Tryti er et moderne drevet advokatfirma med 7 medarbeidere,hvorav 5 advokater. Firmaet jobber med forretningsjussmed vekt på faste eiendommers rettsforhold, entrepriserett, arbeidsrett,opphavsrett, edb-rett og alminnelig forretningsjuss. Våre klienterer innen både privat og offentlig virksomhet. Vi har et internasjonaltadvokat-nettverk gjennom organisasjonen AVRIO Advocati.ADVOKAT/- FULLMEKTIGVi søker ny fast ansatt advokat. Hovedarbeidsområde vilvære fast eiendom og det vil bli god anledning til prosedyre.En dyktig advokat vil få selvstendige og utfordrende oppgaver.Søkere med dommerfullmektig-praksis/relevant erfaringforetrekkes.Søkerne bør beherske bruk av PC. Firmaet har et ungt oghyggelig miljø i representative lokaler.Nærmere opplysninger om stillingen finnes på internettwww.tryti.no eller ved henvendelse til adv. Helge A. Tryti.Søknad med attester ønskes snarest og senest 20. november2001.AdvokatfirmaetTrytiMedlemmer av den Norske AdvokatforeningAkersgata 8, 0158 Oslo.Hjemmesider: www.tryti.noTlf: 22 33 17 30E-post: post@tryti.noULLENSAKER KOMMUNEPLAN OG UTVIKLINGNæringsutvikler100% fast stilling, med krav om min 5 årig høyskole/universitetsutdanningSKO 7402, l.trinn 47Opplysninger ved Johan Weydahl tlf. 63928014Saksnr.: 01/04977aArbeidsoppgaver:Oppfølging av strategisk næringsplanog utbyggingsavtalerSalg av kommunale eiendommerFokus på kommunens rolle som medvirker i næringsutviklingenog følge opp de boligmessige utfordringene som denøkte næringsetableringen fører til blant annet gjennom planogutbyggingsavtaleinstituttetKvalifikasjoner:5 årig høyskoleutdanning/universitetsutdanning med juridiskeller annen bakgrunn. Ønske om erfaring fra arbeid medutbyggingsavtaler og/eller næringsutvikling.Søknad vedlagt CV og kopier av attester og vitnemål sendes:Ullensaker kommune, Pb. A, 2051 Jessheim, innen 20.11.01.Husk å merke søknad med saksnummer og enhetensnavn. Søknadspapir returneres ikke.Advokater (1-2)Advokat Knut Myhre fyller 70 år i slutten av november og gårnå over i pensjonistenes rekker. Vi søker derfor etter ny advokatog vurderer også å utvide med ytterligere en advokat. Vår virksomhetomfatter allsidig praksis og er nærmere presentertwww.advmyhre.no.Vårt firma består i dag av 7 advokater og har som målsetting åmedvirke til verdiskapning for våre klienter gjennom grundighetog solid faglig forankring av våre tjenester og vårt arbeid. Vårarbeidsmetode skal bære preg av tilgjengelighet, personligoppfølging, godt skjønn og fokus på løsninger.Hovedvekten av vårt arbeid er naturligvis knyttet til rettslig bistandog prosesser, men vi fungerer også i stor grad som rådgivereog samtalepartnere for våre kunder.Skal du ansette jurister?Prøv en stillingsannonsei ”Juristkontakt”.Bladet har 14 100 eks i opplagog går ut til 92% av alle juristerog samtlige advokatkontorer.Vi ønsker å utvikle vår virksomhet som en moderne kunnskapsbedriftmed aktiv bruk av informasjonsteknologi internt ogeksternt.Vi søker fortrinnsvis etter etablerte advokater.Henvendelse kan rettes til advokat Ståle Myhre, telefon38 10 68 16, eller advokat Lasse Johnsen, telefon 38 10 68 13.Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt46 Juristkontakt 8 • 2001

Skatt-, regnskaps-& selskapsrettSelskapsbeskatningsavdelingenhar ansvaret for åligne ca. 35 000 selskaper somer skattepliktige til Oslo.Unike faglige og personlige muligheterVi søker en faglig dyktig person innenfor dissefagfeltene, som samtidig er selvstendig, utadvendt oginitiativrik - ER DETTE DEG ?Søkere må ha juridisk embetseksamen og betydeligerfaring innen selskaps-/skatterett samt god skriftlig ogmuntlig fremstilling- og kommunikasjonsevne og evnetil å jobbe i team.Arbeidsoppgaver:•Kvalitetssikring og rådgivning i kompliserteenkeltsaker•Ansvar for sivile prosesser i samarbeid medprosessfullmektig•Faglig oppdatering og formidling innen avdelingen•Kompentansehevende tiltak og foredragsvirksomhet -internt og eksterntVi tilbyr en juridisk seniorrådgiverstilling (kode 1364) istab med 5 andre, fleksibel arbeidstid og lønn utfrakvalifikasjoner, lønnstrinn 55 - 75.Avdelingen har ca. 85medarbeidere, og er ett av defremste skattefaglige miljøerinnenfor selskapsbeskatning.Vi har et ungt og spennendefaglig miljø.Oslo likningskontor ogfolkeregister er en spennendeorganisasjon i stadig utvikling.Kompetanseutvikling er ett avvåre strategiskesatsningsområder!Tilsettingen skjer for øvrig påde vilkår som følger av lover,instrukser og reglement som tilenhver tid gjelder for stillingen.For adgang til å innehabistilling/bierverv ellernæringsinteresser gjelderspesielle bestemmelser.Stillingen er tillagt prøvetid.Vi vil svært gjerne ha flerekvinner inn i slike stillinger ogoppfordrer derfor kvinner til åsøke. Skatteetaten ønsker ogsåflere søkere med flerkulturellbakgrunn. Personer med slikbakgrunn oppfordres derfor til åsøke.Ytterligere opplysninger gis avAvdelingsdirektør Bente Groven Syversen -tlf 22 66 16 00 eller underdirektør JørnAaserud - tlf 22 66 16 31Det forekommer at vi ogsåhar andre ledige stillinger, såTA KONTAKT !Søknad med CV, kopier avvitnemål og attester sendesOslo ligningskontor ogfolkeregister;Personalseksjonen v/MargretheTeien, 0630 Oslo, innen16. november 2001 -merket juridisk seniorrådgiver01/145888Juristkontakt 8 • 2001 47

Molde kommuneKommuneadvokatenMolde er sentrum for regionen Romsdal, har et allsidig næringsliv og er administrasjonsby for Møre ogRomsdal fylke. Kommunen har ca 23.000 innbyggere, gode kommunikasjoner med stamruteflyplass (45 minuttertil Oslo Lufthavn) og et godt utbygd høyskoletilbud.Molde er kultur- og idrettsbyen, kjent for fjorder og fjell, roser og fotball – og ikke minst jazz. Det er attraktivtå bo i Molde, og de aller fleste boligtomter ligger sydvendt med panoramautsikt til sjø- og fjellområder.Byen har svært gode turmuligheter sommer som vinter. Alpinanlegg og flere løyper står til disposisjon fåkilometer fra sentrum. Golfbane, båtliv med skjærgård og gode fiskemuligheter, fjellklatring og områder medforholdsvis uberørt natur gir gode muligheter for naturopplevelser.Som følge av stadig økende oppdragsmengde søker vi etteri nyopprettet stilling hos Kommuneadvokaten i Molde.ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGArbeidsområdet er svært variert innenfor hele det sivilrettslige området, bl.a. kontraktsrett, selskapsrett, konkurranserett(EØS/EU-rett), arbeidsrett, bygnings- og ekspropriasjonsrett, erstatningsrett, forvaltningsrett og helse- og sosialrett.Kommuneadvokaten er prosessfullmektig i retten og fylkesnemnda, rådgiver for hele administrasjonen, folkevalgte organ ogkommunens virksomheter, og det er meningen at kommuneadvokaten skal overta ansvaret for overformynderiet.Søkere med gode eksamensresultater, praksis som dommerfullmektig/advokat og erfaring fra offentlig forvaltning vil bli foretrukket.Vi kan tilby en selvstendig og utfordrende stilling, hyggelig og uformelt miljø og lønn etter avtale. Tiltredelse er 1. mars 2002.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommuneadvokat Svein Eikrem eller ass. rådmann Hilmar Windstad,tlf 71 11 10 00. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes innen 23. november 2001 til:Molde kommune,Personal- og organisasjonssjefen, Postboks 53, 6401 Molde.NORDISK INSTITUTT FOR SJØRETTSCANDINAVIAN INSTITUTE OF MARITIME LAWUNIVERSITETET I OSLOVed Nordisk Institutt for Sjørett, Universitetet i Oslo er detledig stillinger som :Nordisk forskningsstipendiat(2 stillinger)Stillingen som forskningsstipendiat tar sikte på jurister somarbeider med, eller vil ta opp arbeidet med, større vitenskapeligeavhandlinger innen sjørett og annen transportrett,olje- og gassrett eller tilgrensende områder. For arbeider medsikte på den juridiske doktorgrad kan det søkes opptak pådoktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet.Stillingene er begrenset til 4 år. Også post doctores kan søke.Begge stillingene lønnes som stipendiat (SKO 1378) ilønnstrinn 40-47, som utgjør NOK 280.800 - 316.300 pr. år,avhengig av søkerens kompetanse og evt. nåværendelønnsnivå. Til stillingen er det knyttet en generøs gave fraEckbos legater til dekning av utgifter, reiser mv.. Nordiskeborgere som ikke er bosatt i Norge tilstås et utenlandstilleggiflg. satser fastsatt av Nordisk Ministerråd.Søknad med attester må inneholde fullstendige opplysningerom søkerens utdanning, tidligere praksis og faglige virksomhetellers. Evt. vitenskapelige arbeider vedlegges. Søkeremå legge frem en faglig plan for arbeidet som stipendiat.Rettledning i utarbeidelse av dette vil bli gitt dersom søkerenønsker det, og det kan søkes om prosjektstipend.På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstabenskal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, bådenår det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesieltkvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søkestillingen. Dersom flere søkere anses å ha likeverdige kvalifikasjoner,vil en kvinnelig søker foretrekkes fremfor enmannlig søker.Instituttet vil også trolig lyse ut en stipendiatstilling i1. halvår av 2002.Søknad sendes til Nordisk Institutt for Sjørett,Postboks 6706 St. Olavs pl, N-0130 Oslo.Søknadsfrist: 15. desember 2001.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til bestyrerprofessor Erik Røsæg tlf. (+47)22859752 eller kontorsjefOle Bjerknes, tlf. (+47)22859673, og på Instituttets websider:http://www.jus.uio.no/nifs/48 Juristkontakt 8 • 2001

DET JURIDISKE FAKULTETDET JURIDISKE FAKULTETprofessor i retsvidenskabadjunkt i retsvidenskabEn professorstilling i retsvidenskab indtil videremed henblik på civilproces, er ledig til besættelsesnarest muligt.En adjunktstilling i retsvidenskab, indtil videremed henblik på strafferet, er ledig til besættelsesnarest muligt.KØBENHAVNS UNIVERSITETStillingenProfessoren skal forske, undervise og publicere/formidlevidenskab i civilproces. Professoren skal desud- en lede denfaglige udvikling inden for fagområdet og skal vejlede speciale-og ph.d.-studerende samt indgå i eksamensarbejdeog administration på bachelor-, kandidat- og ph.d.-uddannelsen.Hertil kan komme andre opgaver efter fakultetetsbestemmelse.KvalifikationskravVed ansættelse lægges der afgørende vægt på dokumenterethøj grad af original videnskabelig produktion på internationaltniveau, herunder at ansøgeren har videreudvikletfagområdet. Der lægges samtidig vægt på om ansøgeren harevner og mulighed for fortsat at videreudvikle fagområdet.Ansøgerens evne til at varetage forskningsledelse og andreledelsesfunktioner vil desuden indgå i vurderingen.Endelig vil ansøgerens undervisningsmæssige kvalifikationerind -gå i vurderingen og ved den samlede vurderingved besættelse af stillingen vil der blive lagt vægt på en særligindsats og nyudvikling på det undervisningsmæssigeområde. Der henvises i øvrigt til cirkulære om stillingsstrukturved højere uddannelsesinstitutioner under Undervisningsministeriet.Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen sker i henhold til overenskomst mellemFinansministeriet og AC.Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion elleretnisk tilhørsforhold opfordres til at søge.Ansøgningsfrist kl. 12.00 den 29. november 2001(j.nr. 601-211-29 /01).Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved Københavns Universitet.Fakultetet driver forskning og undervisning inden for dejuridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetetsfire retsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,46 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 30ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale,hvortil kommer et stort antal deltidsansatte undervisere.Fakultetets samlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetetshjemmeside: http:// www.jur.ku.dk.KØBENHAVNS UNIVERSITETStillingenAdjunkten skal forske og undervise i strafferet, vejledespecialestuderende samt indgå i eksamensarbejde ogadministration på bachelor- og kandidatuddannelsen.Hertil kan komme andre opgaver efter fakultetetsbestemmelse.KvalifikationskravAnsættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer somph.d. eller tilsvarende, jf. stillingsstrukturcirkulæret. Ved densamlede vurdering af den enkelte ansøger lægges der vægtpå ansøgerens forsknings- og undervisningspotentiale.Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen er tidsbegrænset til 3 år og sker i henhold tiloverenskomst mellem Finansministeriet og AC.Ansøgningsfrist den 14. december 2001 kl. 12.00.(j.nr. 601-222-33/01).Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion elleretnisk tilhørsforhold opfordres til at søge.Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelseaf ansøgning. Det fulde opslag kan læses på internettet:http:// www.jur.ku.dk/stillinger eller re- kvireres påtelefon: 35 32 26 45.Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved KøbenhavnsUniversitet. Fakultetet driver forskning og undervisning indenfor de juridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetetsfire retsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatterca. 4.000 studerende, 46 fastansatte videnskabelige medarbejdere,ca. 30 ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen tekniskadministrativt personale, hvortil kommer et stort antal deltidsansatteundervisere. Fakultetets samlede budget er på ca. 100mio. kr. Besøg fakultetets hjemmeside: http:// www.jur.ku.dk.Førstekonsulent - vikarBOLIGTJENESTENhar ansvar for sosiale boligtiltaki Drammen kommune.Dette gjelder statlig bostøtte,lån og tilskudd samt utleie avboliger. Boligtjenesten forvalterca. 1100 utleieboliger, oghar 11 ansatte.Boligtjenesten har ledig vikariat somførstekonsulent i 100% stilling fra01.02.02 – 01.12.02Arbeidsoppgaver:• kontraktsansvar for boligeneseksjonen disponerer/forvalter• bistå i saksbehandling vedr. utleie,lån og tilskuddsordninger• klagebehandling• prosjekt/planoppfølgingKvalifikasjonskrav:• høyskole/universitetsutdanning,økonomi og jus i fagkretsen erønskelig (ev. manglende utdanningkan kompenseres med relevanterfaring)• evne til å ta beslutninger• gode samarbeidsevner• god skriftlig og muntlig framstillingsevneVi tilbyr:• et godt miljø, høy aktivitet ogerfarne og hyggelige kollegerDet vil ved tilsetning bli lagt stor vektpå personlig egnethet. Stillingen erplassert i lønnstrinn 33-42 avhengigav kvalifikasjoner.Flere opplysninger kan fås vedhenvendelse til boligsjef MortenSandvold, tlf. 32 80 68 00.Søknad sendes tilDrammen kommune,Administrasjonstjenesten,Nedre Storgt. 3, 3015 Drammen.Søknadsfrist 25.11.01.www.drammen.kommune.noJuristkontakt 8 • 2001 49

Domstoladmininstrasjonen er en ny statlig institusjon som får ansvaretfor den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge.Dette er den viktigste administrative reform av justissektoren i nyere tid.Det finnes i dag 99 domstoler med til sammen ca. 1700 årsverk.Domstoladministrasjonen skal ledes av et styre. Domstoladministrasjonenskal ligge i Trondheim og får ca. 60 årsverk.DIREKTØRDOMSTOLADMINISTRASJONENNy direktør skal bygge opp, utvikle og ledeDomstoladministrasjonen som antas å være i drift iløpet av 2002.Domstoladministrasjonen vil få ansvaret for domstolenesfellestjenester og totale budsjettprosess.Spesielt er det knyttet store utfordringer til oppgavensom administrasjons- og serviceorgan for domstolene.Det vil være en viktig oppgave å utvikle gode relasjonerinternt og eksternt.Stillingen byr på krevende oppgaver innen ledelse,effektiv saksavvikling, styring og tillitsbygging.Vi søker en samlende leder, med god strategisk forståelse,strukturert arbeidsform og gode administrativeevner. Den aktuelle kandidat bør ha godkunnskap om domstolenes virksomhet og erfaringfra omstillingsprosesser. Det forutsettes høyererelevant utdanning.Stillingen skal besettes på åremål for 6 år medmulighet for forlengelse med en periode. Lønnetter avtale.Nærmere opplysninger ved styreleder advokat Ingeborg Moen Borgerud, tlf. 23 89 40 00og e-post: ingeborg.borgerud@arntzendebesche.no, styremedlem justitiarius ErikElstad, tlf. 55 23 71 80 og e-post: erik.elstad@eunet.no eller ved Jens Petter Heyerdahl iISCO Group tlf. 22 06 87 00 som bistår styret i rekrutteringsprosessen. Søknad merket«Domstoladministrasjonen» sendes innen 23. november til ISCO Group, Postboks 7193Majorstuen, 0307 OSLO.www.iscogroup.noISCO GroupEXECUTIVE SEARCH WORLDWIDEAdvokatfirmaet Barfod MNA ble etablert i Norge i 1980 og i Spania 1991. Vi yterjuridisk bistand innen de fleste områder, men med hovedvekt på fast eiendoms rettsforhold.Vi er i dag fire advokater med stor oppdrags-mengde.ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIGGrunnet økende oppdragsmengde søker vi advokat / advokatfullmektig til vårt kontor i Langesund for snarligtiltredelse. Vi søker etter initiativrike personer med eller uten egen portefølje. Gode betingelser for rett person.For nærmere informasjon, kontakt advokat Gunnar Klausen eller advokat Ole Revhaug på tlf.: 35 96 80 60.Søknad med attester sendes:Advokatfirmaet Barfod MNAPostboks 243993 Langesund50 Juristkontakt 8 • 2001

JustisdepartementetLedige dommarembeteGjennom den sjølvstendige stillinga og den høge faglege kvaliteten er domstolane samfunnet sin fremste konfliktløysarog medverker til vern av den einskilde sin rett.Dommararbeidet stiller store faglege krav, i tillegg til behovet for brei yrkes- og livserfaring og evna til rasjonell ogeffektiv saksframdrift. For domstolleiarane vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innanfor leiing og personaladministrasjon.Den som blir utnemnd, må finne seg i dei avgjerda som måtte bli tekne med omsyn til eventuelleendringar i forretningskrinsen og organiseringa av embetet, medrekna samanslåingar med andre embete og eventuellendring av tittel som følgje av dette.Desse embeta er ledige ved domstolane:EIT EMBETE SOM LAGDOMMAR I BORGARTING LAGMANNSRETTDet blir ledig eit embete som lagdommar i Borgarting lagmannsrett med tiltreding 1. juni 2002. Domstolen blir leia avein fyrstelagmann og har i tillegg sju lagmenn, 44 lagdommarembete, administrasjonssjef og 32,5 funksjonærstillingar.Domstolen har lokale i Oslo sentrum.EIT EMBETE SOM LAGDOMMAR I AGDER LAGMANNSRETTDet blir ledig eit embete som lagdommar i Agder lagmannsrett med tiltreding 1. mai 2002. Domstolen blir leia av einfyrstelagmann og har i tillegg ein lagmann, 15 lagdommarembete, administrasjonssjef og 10 funksjonærstillingar.Domstolen har lokale i Skien.EIT EMBETE SOM DOMMAR VED NORD-TROMS HERADSRETTDet blir ledig eit embete som dommar ved Nord-Troms heradsrett med tiltreding snarast. Det kan vere aktuelt medtilleggsoppgåver som nestleiar i domstolen. Domstolen blir leia av ein justitiarius og har i tillegg sju dommarembete,to dommarfullmektigstillingar og 16,5 funksjonærstillingar. Domstolen har lokale i Tromsø.Lagmannsrettane:L0 basislønn lagdommar kr 605 000,-L1 lagmann kr 630 000,-L2 lagmann med adm.oppgåver kr 665 000,-L3 fyrstelagmann kr 685 000,-L4 fyrstelagmann med over 50 tilsette kr 735 000,-By- og heradsrettane:H0 basislønn herads- og byrettsdommar kr 555 000,-H1 basis + leiartillegg 1 – 15 tilsette/avd.leiar kr 590 000,-H2 basis + leiartillegg 16 – 50 tilsette/avd.leiar kr 610 000,-H3 basis + leiartillegg 51 – 99 tilsette kr 650 000,-H4 basis + leiartillegg over 100 tilsette kr 700 000,-Frå dette går vanleg pensjonsinnskot.Kvinner blir oppmoda om å søkje. Søkjarane blir bedne om å opplyse om dei kan nytte begge målformer. Det er eitsentralt personalpolitisk mål at medarbeidarane skal ha ein variert erfaringsbakgrunn. Mangfald i personalet (m.a.personar med innvandrarbakgrunn, balansert kjønnsamansetting og alder) blir sett på som eit viktig tiltak for at verksemdaskal innehalde den rette kompetansen. Søkjarar må vere norske statsborgarar.Ein kan få nærare opplysningar om embeta ved å vende seg til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk,tlf 2224 5400 eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf 2224 5452.Søknadene skal sendast tilJustisdepartementet, Domstolavdelinga,Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO, innan30. november 2001.Juristkontakt 8 • 2001 51

Info Tjenester utarbeider og selger informasjon innen arbeidsrett,trygderett, lønn, regnskap, skatt og avgift til private og offentligevirksomheter. Informasjonen gis i form av oppslagsverk i løsbladsystem,cd-rom og Internett samt kurs og konsulentvirksomhet. Vihar i dag ca 40 faste ansatte og er Norges ledende informasjonsleverandørpå disse områdene.Til vår fagavdeling søker vi etter to nye rådgivere.En rådgiver på fagområdetLØNN/SKATTERETTEn rådgiver på fagområdetTRYGDERETTHovedoppgaven vil være å sikre våre kunder en fortsatt godkvalitet på den informasjon vi leverer ved å vedlikeholdeeksisterende produkter, utarbeide nye produkter, besvaretelefonhenvendelser, avholde kurs og yte konsulentbistand. Du måha god formulerings-evne muntlig og skriftlig, og ha evne til å ståpå og vise initiativ.Vi tilbyr interessante arbeidsoppgaver som setter krav til fagligeog personlige egenskaper. Du vil jobbe tett sammen med andre iet fagmiljø med godt kvalifiserte medarbeidere.I forbindelse med kursvirksomheten må det påregnes noereisevirksomhet.Særskilt om stillingen på fagområdet TRYGDERETTVi krever gode kunnskaper om folketrygdloven og generell godlovforståelse.Ønsket bakgrunn er juridisk embetseksamen eller annen relevantteoretisk bakgrunn. Noen års erfaring innen det trygderettsligeområdet i privat eller offentlig sektor vil være en fordel. Formellbakgrunn kan kompenseres med relevant erfaring.Særskilt om stillingen på fagområdet LØNN / SKATTERETTVi krever gode kunnskaper om skattereglene, og det vil være enfordel med kunnskaper innen lønnsinnberetning, forskuddstrekk,arbeidsgiveravgift og personbeskatning.Ønsket bakgrunn er distriktshøyskole, BI, skatteetatskolenssaksbehandler-/revisorlinje eller annen relevant teoretiskbakgrunn. Noen års erfaring innen området lønn/skatt vil være enfordel. Formell bakgrunn kan kompenseres med relevant erfaring.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse tilavdelingsleder Trond Stensrud. Skriftlig søknad vedlagt attester ogvitnemål sendes Info Tjenester innen 15. november 2001.Annonsepriser fra 1. januar 2001:TekstplasseringPriser ekskl. mva.4 farger Sort Sort+1 f. Sort + 2 f.Utgivelsesplan 2001:JuristkontaktAnnonser sendes til:Dagfrid HammersvikMediaFokusE-post: dhamme@online.noPostboks 85, 1541 VestbyTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50Opplag 1. halvår 2001: 14 130Tillegg utfallende : 10%Bilag: Løst/stiftet bilag etter avtale.Løse bilag må påtrykkes. Bilag til Juristkontakt.Byråprovisjon: 10%.Format: A4. Satsflate: 180 x 251 mm.Antall spalter stillingsannonser: 2. Spaltebredde: 93 mm.Antall spalter reklameannonser: 2. Spaltebredde: 87,5 mmAnnonsemateriell: positiv speilvendt film, original eller rentrykk.Digitalt i TIFF- eller EPS-format.Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden.Stiftet bilag etter nærmere avtale. 215 x 305 mm1/1 side... 16 895,- 10 415,- 12 028,- 13 877,-2/3 side... 13 650,- 7 400,- 9 300,- 11 350,-1/2 side... 12 807,- 6 273,- 8 004,- 11 086,-1/3 side... 11 086,- 4 478,- 6 165,- 9 258,-1/4 side... 10 415,- 3 820- 5 275,- 8 004,-1/6 side 2 900,-1/8 side... 1 839,-Reklame- Stilllings-Nr. Manus annonser annonser Utgivelser1 16. jan. 20. jan. 24. jan. 5. febr.2 15. febr. 20. febr. 21. febr. 5. mars3 15. mars 20. mars 23. mars 5. april4 17. april 20. april 23. april 7. mai5 15. mai 21. mai 25. mai 5. juni6 16. aug. 20. aug. 24. aug. 5. sept.7 17. sept. 20. sept. 21. sept. 4. okt.8 16. okt. 19. okt. 24. okt. 5. nov.9/10 15. nov. 19. nov. 22. nov. 4. des.Avbestillingsfrist: 2 uker før utgivelseReklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist fororiginal/film ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordremå gis skriftlig.Info Tjenester AS PB 1113 1705 SarpsborgTelefon 69 97 17 00 Faks 69 97 17 17e-post: info@infotjenester.no www.infotjenester.noSkal du ansette jurister?Prøv en stillingsannonsei ”Juristkontakt”.Bladet har 14 100 eks i opplagog går ut til 92% av alle jurister ogsamtlige advokatkontorer.52 Juristkontakt 8 • 2001

JuristerRunde år80 år10-12-1921, Halvor MidtbøRådmannssekr.17-12-1921,Rolf Amble-OmmundsenJuridisk konsulent22-12-1921,Nils Joar AasgaardAdvokat, Advokat Nils JoarAasgaard28-12-1921, Erik HemstadAdvokat29-12-1921, Finn Elseth70 år02-12-1931, Odd EriksenRådgiver60 år01-12-1941, Roar MonsenAdvokat, Sparebanken Rogaland,jur.avd.05-12-1941, Gunnar FlaatAdvokat, NæringslivetsHovedorganisasjon NHO07-12-1941, Haakon B HjeldeAmbassadør, Utenriksdepartementet09-12-1941, Kari BroxCand.Jur.09-12-1941, Sverre NielsenMarkedssjef, SverigesHandelskontor16-12-1941, Jan Henrik DahleFørstestatsadvokat,Statsadvokatene i Trondheim25-12-1941, Tove RaschAdvokat, Advokat Tove Rasch26-12-1941, Per GullikStavnum, Ambassadør,Utenriksdepartementet31-12-1941, Birgitte EmkeCand.Jur. St JosephsøstrenesNorske Ordensprovins50 år01-12-1951, Eyvind MossigeAdvokat, LO - juridisk kontor03-12-1951, Tore BørøsundAdvokat, BNbank03-12-1951, Marianne KjøllesdalTrygdedommer, Trygderetten04-12-1951, Tor TønnessenSorenskriver, Sorenskriveren iFlekkefjord05-12-1951, Anders BahrAdvokat, Advokatfirmaet Tenden& Co ANS08-12-1951, Per E Hild HansenKontorsjef, Høyesterett13-12-1951, Bjørn KristianSoknesStatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter16-12-1951, Torgeir UrdahlAvdelingssjef, Sogn og Fjordanefylkesskattekontor17-12-1951, Stig Tufte-JohnsenAdvokat, Kluge Advokatfirma ANSJubilant17-12-1951, Elisabeth Eidså DalePlan- Og Utbygg Sjef, Sentraladm.Oslo Kommune17-12-1951, Morten PetersenJuridisk konsulent, Forsvarets bygningstjenesteRegion Østlandet18-12-1951, Terje LundeKontorsjef, Fylkestrygdekontoreti Rogaland19-12-1951, Eva MargretheTaugbølAdvokat, Advokat Eva M. Taugbøl19-12-1951, Karsten ØvretveitSorenskriver, Sorenskriveren iHammerfest20-12-1951, Eyvind StavAdvokat, Advokatfirmaet Røstum,Bjerkan & Stav ANS21-12-1951, Arnold RørholtAdvokat, Advokatfirmaet Schjødt AS22-12-1951, Kari Messelt EkkerAdvokat, Advokatene MesseltEkker, Sletten, Engeness ogEldevik22-12-1951, Arild AaserødPolitimester, Vadsø politidistrikt24-12-1951, Jon OpdahlAdvokat, Advokatene Jon Opdahlog Jan Reidar Mikkelsen26-12-1951, Eli Marie GottebergUnderdirektør, Fylkeslegen i Vest-Agder27-12-1951, Tore J. HolmeAdm Leder, YrkesorganisasjonenesSentralforbundEiendommelig integreringmellom jus og forsvarMorten Petersen runder 50 neste måned. Somjuridisk konsulent i Forsvarets Bygningstjenesteer han delaktig i en variert hverdag – et spekterav mørkegrønne drakter og eiendommeligeomstruktureringer.– Gratulerer! Er du fornøyd med arbeidstilværelsen så langt?– Ja, i høyeste grad. Det er spennende om dagen, ikke minst pga. omorganiseringen iForsvaret.– Mye omstilling i arbeidssituasjonen, altså?– Ja, dagene er preget av dette. Det dreier seg mye om avhending. Vi selger en del omdagen, og potensialet her er stort. Vi arbeider også med å få ned porteføljen og eiendomsmassengenerelt. Enten bør man selge så fort som mulig, ellers bør man utvikle for å nyttiggjøreeiendommene for andre formål.– Du har jo juridisk bakgrunn. Hvordan får du bruk for den i Forsvaret?– Dette med porteføljen for eksempel, er en utfordring vi alle står overfor. Vi jobber i teammed mange ulike funksjoner og forskjellig bakgrunn; akkurat det gjør jobben spennende.Hvis jeg kan bruke ordet "allmennpraktiker" fra medisinen om min kompetanse, vil det væreen passende beskrivelse. I den senere tid er jeg også blitt delaktig i planprosessen, bl.a. i samarbeidmed kommunene. Kommuner kan være svært så forskjellige. Noen bærer preg avtreghet og gamle, satte former, andre er bevisste på behovet for nytenkning.– Hva er aller mest spennende i din arbeidssituasjon?– Å se hva man kan få ut av en eiendom, at det ofte er verdt å investere litt.– Kan du trekke frem et særskilt pluss ved din arbeidsdag?– Det er et godt miljø i forhold til militære ledd, god integrering. Det er interessant når uliketyper mennesker arbeider for samme mål. (HIA)▲Juristkontakt 8 • 2001 53

Jurister27-12-1951, Svein ArneLindebjergAvdelingssjef, HordalandFylkesskattekontor27-12-1951, Randi CarlstedtByrettsdommer, Oslo byrettAnsettelser &utnevnelserAhlsen, Terje, Banksjef,Sparebanken Gjensidige NORAndresen, Kjell Åke LappenHerredsrettsdommer,Sorenskriveren i Stjør- og VerdalAubert, IngvildRådgiver, Fylkeslegen i OsloBakken, Astrid Therese HygenFørstekonsulent, Skattefogden iVestfoldBalberg, Janne, Konsulent,Fylkesmannen i Oslo og AkershusBang, Hans P. Hvide, Advokat,Mageli & Co. AdvokatfirmaBechmann, Tor, Advokat,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Berg, Sonja Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Pricewaterhouse-Coopers DABergem, John Egil, Advokat,Advokatfirmaet Schjødt ASBernau, Merete, Advokat, IfSkadeforsikringBerthelsen, Signe, Førstekonsulent,ForsvarsdepartementetBorge, Hans Røer, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenBorge, Henning, Dommerfullmektig,Oslo byrettBrambani, David, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenBugge, Amund Fougner, Advokat,Advokatfirmaet Schjødt ASDahl, Nils Ludvig, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetSchjødt ASDahn, Thomas IngvaldAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaetSchjødt ASDanielsen, Bjørn ArneDommerfullmektig,Sorenskriveren i ValdresDarell, Thomas E. FørstekonsulentSkattefogden i FinnmarkDjupesland, Marianne UllernDommerfullmektig, Sorenskrivereni Eiker, Modum og SigdalDyvik, Trond, Advokat,Advokatene Skar, Dyvik,Clemetsen & JamissenEgseth, Linda Leiro, AdvokatServicebedriftenes LandsforeningEliassen, Susanne, BoligkonsulentBydel 21 Grefsen - KjelsåsEllingsen, Einar Christie,Konsulent, JustisdepartementetEngebretsen, Thomas,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Kjær & Co. DAEngh, Jone, Advokat,Advokatfirmaet Schjødt ASEnochsen, Gro, Juridisk rådgiver,Statskog KontraktserviceEriksen, Christofer, Advokatfullmektig,Ness & Co AdvokatfirmaDAFeldt, Toril, Førstekonsulent,Fylkesmannen i FinnmarkFjeldheim, Paul Henning,Advokatfullmektig, AdvokateneChristiansen, Sandberg, Støtvig ogEriksenFlaterud, Erland, Utreder,HøyesterettFoss, Kristian, AdvokatfullmektigAdvokatfirmaet Haavind Vislie DAFriberg, Lise, KonsulentSøndre Nordstrand trygdekontorGjedrem, Ingvar, SkattejuristOslo likningskontor og folkeregisterGjersøe, Karin Margareta,Claims Executive,Assuranceforeningen SkuldGjølstad jr., Thorbjørn, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i Vingerog OdalGløersen, Stein Kristian, Juridiskrådgiver, Oslo kemnerkontorGotteberg, Eli Marie, Underdirektør,Fylkeslegen i Vest-AgderGrande, Eivind Wentzel,Advokatfullmektig, VestaForsikring ASGregussen, Geir-Atle, Advokatfullmektig,Sparebank 1 Gruppen ASGrøholdt, Nils Håkon, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASGrøsfjeld, Kjell Erik, AdvokatfullmektigAdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAGudmestad, Ivar Helge,Personoppgjørskonsulent,Gjensidige NORGundersen, Anders Blix,Dommerfullmektig, Oslo byrettHammer, Marianne, Førstekonsulent,JustisdepartementetHammernes, Odd Gunnar,Hogstad, Advokatfullmektig,Seland, Blikom & Co. AdvokatfirmaDAHansen, Kathrine, Rådgiver,Norges Funksjonærforbund NOFUHanssen, Knut-Petter, Advokat,Advokat Gjesdahl AS - Lindorff ASHauge, Sigrunn Elisabeth,Senior Innkjøper, Telenor NetworkServices ASHedum, Bente, AdvokatfullmektigAdvokatfirmaet Ytterbøl & Co ASHenriksen, Annett, Rådgiver,RikstrygdeverketHesjedal, Anne, Advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg,Rein & Co.Hilton, Harald, Seniorrådgiver,Statens JernbanetilsynHoffart, Karianne, Advokatfullmektig,Simonsen FøyenAdvokatfirma DAHordern, Turi F. C. Førstekonsulent,FiskeridepartementetHorstad, Egil, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i MidhordlandHusby, Erlend Kongsvold,Advokatfullmektig, Advokat JohnJentoft SørensenHusby, Nils Borgar, Eiendomsmegler,Postbanken EiendomsmeglingHygen, Anne Clarine, Advokat,Tandbergs Patentkontor ASHøvik, Jo, DommerfullmektigSorenskriveren i Stjør- og VerdalHåland, Siv Veronika,Subcontracts Administrator,Halliburton ASIhlen, Sigurd, Advokatfullmektig,Vogt & Wiig AS AdvokatfirmaJakobsen, Geir H. Førstekonsulent,Tromsø trygdekontorJensen, Ole Gramstad, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetDanielsen & Co.Jensen, Tor-Hugo Falbach,Førstekonsulent, Frogn ligningskontorJohannessen, Stine Nordgren,Advokatfullmektig, NorwegianClaims Link ASJohansen, Stig Morten, Juridiskrådgiver, Statens innkrevingssentralKarlsen, Johnny Ingvar,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetSyltheKirkesæther, Alf I. Advokatfullmektig,Den norske Bank ASAKjelland, Knut-Andreas, Advokatfullmektig,Advokatfirma RobertsenKnudsen, Aleksander Aasen,Rådgiver, Skattefogden i Møre ogRomsdalKnutsen, Ingrid Wulff, Advokatfullmektig,AdvokatfellesskapetKlomsæt, Grændsen & Co ASKnutson, Kristin MarieHermansen, Førstekonsulent,Fylkesmannen i Oslo og AkershusKohmann, Marit, Juridisk førstekonsulent,KriminalomsorgenRegion ØstKokkim, Morten, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAKraugerud, Jan Sverre,Seniorrådgiver, SkattedirektoratetKvamme, Audvald, Advokatfullmektig,Advokat Haldor TveitKvarme, Hanne BenedicteFritzsønn , Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAKvavik, Guro Vale, Advokat,Ernst & Young ASLande, Henrik Magnus, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Harris DALandfald, Inger-Marie, Herredsrettsdommer,Sorenskriveren iHammerfestLandsverk, Laila, Juridiskrådgiver, Rana trygdekontorLarsen, Knut Henrik, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DALeirvik, Liv Asheim, Rådgiver,SivilombudsmannenLid, Børth-Eivind AustrheimAdvokatfullmektig, Vesta Forsikring ASLid, Nils, AdvokatfullmektigAdvokatfirmaet Judicium DA54 Juristkontakt 8 • 2001

JuristerLindstrøm, Eirik, Juridisk førstekonsulent, Oslo fengselLindvig, Dag, Daglig leder,Stiftelsen Norsk KulturarvLjostad, Rune, AdvokatfullmektigSimonsen Føyen Advokatfirma DALorentzen, Trine AgatheFørstekonsulent, Oslo likningskontorog folkeregisterLosvik, Trond Åge, Regnskapsogforvaltningssjef, VestlandskeBoligbyggelag VESTBONy jobbLunde, Tore, Advokat,Kluge Advokatfirma ANSMelleby, Ole Fredrik, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i FosenMelsæter, Tove Alfarnes, Førstekonsulent,Møre og Romsdal fylkesskattekontorMidtgaard, Olav Egil, Dommerfullmektig, Bergen byfogdembeteMoe, Anne-Gry Rønning, Rådgiver,Arbeids- og administrasjonsdepartementetMøllhausen, Hans-Martin,Advokatfullmektig, TeknologibedriftenesLandsforeningMørk, Nina Elisabeth Dehnes,Førstekonsulent, JustisdepartementetNilsen, John Reidar , Dommerfullmektig,Bergen byfogdembeteNjå, Camilla, Juridisk rådgiver,Eidsvoll kommuneNordstad, Tor Erling,Advokatfullmektig, Vogt & WiigMedmenneskelighetensentral i arbeidsdagenVibeke Aas takket ja til stillingen som kurator påTromsøya sosialkontor. Valget viste seg å gi fordypningi en rekke spennende emner, alt fra sosialretttil medmenneskelige forhold.– Hva innebærer stillingen som kurator?– For min del dreier det seg om å følge opp vedtak etter lov om sosiale tjenester,hovedsakelig kapittel fem om økonomisk stønad. Ansvaret er delt mellom oss og andreinstanser, f.eks. ivaretar sosialkontoret det økonomiske aspektet av loven, mens sosialmedisinsksenter har ansvar for kapittelet om kompetanse.– Hvordan drar du nytte av din juridiske kompetanse?– Faglig kompetanse er viktig, f.eks. må man virkelig kunne lese lover. Det er også nyttigmed praktisk erfaring i oppgaveskriving, med tanke på alle rundskrivene jeg tar megav. I tillegg er det viktig å kunne forklare; alle vedtak skal begrunnes skriftlig og direkte.Hver enkelt klient står i sentrum, og de skal kunne få fyldige svar og begrunnelser.– Hvorfor valgte du denne jobben?– Det er ikke enkelt å få jobb med praksis fra saksbehandling i offentlig sektor. Da jegfikk tilbud om denne jobben, var jeg snar til å ta den. Dette gir meg god trening i saksbehandlinginnen det offentlige. Jeg møter klienter, har samarbeidsmøter med etaterog samarbeidsklienter. Hverdagen er hektisk og spennende. Man rekker ofte ikke åplanlegge, men må ta tingene på strak arm.– Det høres variert ut…?– Det stemmer. I tillegg til de oppgavene jeg har nevnt. har jeg f.eks. vært på kurs omvold og trusler. Å tilegne seg ny kunnskap som supplement til den juridiske utdanningener spennende. Denne formen for arbeid setter et direkte menneskerelatert preg påjussen.– Noe som er spesielt hyggelig på arbeidsplassen din?– Vi har mange gode sosiale tiltak: Høstfester, felleslunsj, kake hver fredag og fruktservering.Miljømessig trives jeg godt. (HIA)AS AdvokatfirmaNygård, Kai-Gunnar Schwed,Advokatfullmektig, SimonsenFøyen Advokatfirma DANyvoll, Sølvi, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASOlseth, Steinar, Førstekonsulent,Høyanger trygdekontorOmdahl, Rune, Advokatfullmektig,Simonsen FøyenAdvokatfirma DAPedersen, Richard Beck, Politifullmektig,Oslo PolitidistriktPersen, Mette,Advokatfullmektig,Kommuneadvokaten i AltaPharo, Petter Ove, Advokatfullmektig,Ernst & Young ASPaalsrud, Knut Ivar , Advokat,Advokatfirmaet Hellerøy & Co DARikter-Svendsen, Espen,Underdirektør, UtenriksdepartementetRognes, Hilke, Seksjonssjef,Forsvarets bygningstjenesteRegion TrøndelagRojahn, Ruth Anne, Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoreti VestfoldRosén, Karl, Førstekonsulent,JustisdepartementetRustad, Morten, Seniorrådgiver,Forsvarets overkommandoRuud, Cecilie Grue, Advokat,Oslo BørsRuud, Øystein, Advokatfullmektig,Advokatene Stokkelandog ShelbyRydland, Siri Tannvik,Kontraktskonsulent, Statoil ASARøgeberg, Pernille M. SteenFørstekonsulent,Fylkesmannen i BuskerudSaeme, Abdelilah, Advokat,Advokat Abdelilah SaemeSandnes, Eilin,Advokatfullmektig, AdvokateneWold og RiiseSandnes Nina Gundersen,Advokatfullmektig, KlugeAdvokatfirma ANSSandsund, Frank,Politiadjutant, KriposSandvik, Espen, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i Eidsvoll▲Juristkontakt 8 • 2001 55

JuristerSjøvold, Svein, Rådgiver,Forsvarets overkommandoSkarprud, Jardar, Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetSkaug, Heidi, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Brunvoll &Hagerup ASSkeide, Laila, Politifullmektig,Bergen politidistriktSletner, Randi, Førstekonsulent,Skattefogden i Oslo og AkershusSletten, Stig Olav, Dommerfullmektig,Tønsberg byrettSlinning, Sigbjørn, Juridiskkonsulent, Ås trygdekontorSlotsvik, Hanne MargretheDommerfullmektig,Sorenskriveren i KongsbergSodeland, Ida, Avdelingsleder,Kemneren i AskerStabel, Inger-Else,Dommer, HøyesterettStakkestad, Karin, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetRasmussen & Broch ANSStang, Kathrine, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAStene, Toril Melander,Advokat, Bryns Zacco ASStoltz, Anne Christine,Politifullmektig, Oslo PolitidistriktStrømodden, Ellen, Advokatfullmektig,Leieboerforeningen i OsloStrømø, Frode, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenStøle, Frode, AdvokatfullmektigAdvokatfirmaet ThommessenKrefting Greve Lund ASStølsvik, Gunnar A.Trainee,Miljøverndepartementet,Svendsby, Vibeke KristinAdvokat, AdvokatfirmaetSteenstrup Stordrange DASverdrup, Reidar J. M. Rådgiver,Plan- og bygningsetatenSydnes, Sverre, Advokatfullmektig,Kluge Advokatfirma ANSTennøe, Sylvi, Saksbehandler,Norsk PasientskadeerstatningThomassen, Asbjørn,Juridisk rådgiver, PhillipsPetroleum Company NorwayTotland, Yana Beate,Advokatfullmektig, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaUggerud, Arne K. Lagdommer,Frostating lagmannsrettUlltveit-Moe, Ingar Johannes,Eiendomsmegler, ArealEiendomsmegling ASUtgård, Merete Anita,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASVallevik, Trude Wergeland,Juridisk førstekonsulent, Lørenskoglikningskontor og folkeregisterVareberg, Frode, Førstekonsulent,Olje- og energidepartementetVenner, Heidi, Rådgiver,Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetVestad, Marit, Førstekons/Jurist,Forbrukerrådet i Møre og RomsdalVestrheim, Tom Erik, Skattejurist,Sentralskattekontoret forutenlandssakerVolle, Helene Langlo,Advokat, Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenVaagan, Maren, Førstekonsulent,UtlendingsnemndaVågan, Øyvind, Førstekonsulent,BrønnøysundregistreneWekre, Eivind, Advokat,Advokat Eigil WekreWerring, Espen Alexander,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASWiggen, Elisabeth Styrvold,Advokat, Norsk Hydro ASAWik, Stein, FørstekonsulentUtlendingsdirektoratetWikstrøm, Ingebjørg ElisabethRådgiver, Arbeidstilsynet 3. DistriktØrvik, Roar, Seksjonssjef,Oslo byfogdembeteØstberg, Kristian,Advokat, Norsk Hydro ASAØverland, Brith Line, Kontraktsforhandler,Norsk Hydro ASAAas, Hildegunn, Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i TelemarkAas, Vibeke, Kurator, TromsøyasosialkontorAaserud, Morten, Advokat,Advokatane i BorgenNye medlemmerAbrahamsen, Einar d.y.Cand.Jur.Adolfsson, Steinar DagurSaksbehandler, Kongsvinger kommuneAlbrektsen, Lorenzo NKonsulent, Sola trygdekontorAlterskjær, BjørnarFørstekonsulent, Nærings- oghandelsdepartementetAsheim, Sidsel MargretheAdvokat, Unitor ASAAsker, Odd ErikFørstekonsulent,UtlendingsdirektoratetAursand, Toril HauganAdvokatfullmektig, GjensidigeNOR ForsikringBergum, IngridFørstekonsulent,JustisdepartementetBerntsen, Magne, Kontorsjef,Forbrukerrådet i NordlandBjaarstad, Ina SundalProsjektleder, Markeds- ogMediaskolen Vest-Norge ASBrecke, PrebenAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen &RasmussenChristophersen, MargarethLagdommer, Gulating lagmannsrettDybhavn, Nina C.Førstekonsulent, Statens autorisasjonskontorfor helsepersonellEgelie, Kjetil BaustadPolitifullmektig, Sandefjord politidistriktEidsheim, Linn HertwigAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Elisenberg, Jørn ArnePolitiadjutant, Oslo PolitidistriktEndresen, Tormod CappelenAdvokatfullmektig, Wiersholm,Mellbye & Bech advokatfirma ASEngh, Olaf AbelAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASFalkevik, MeretheKonsulent Aetat KristiansundFelde, TrudeFørstekonsulent, LotteritilsynetFjeldheim, Linda ThereseFørstekonsulent, Den Norske StatsHusbank/OsloFotland, ÅstaRådgiver, KriminalomsorgenRegion VestFredheim, Anders SchjøllertJuridisk rådgiver, StatsbyggFrostmann, JanCand.Jur.Gjøslien, VibekeFørstekonsulent,JustisdepartementetGranhøy, Trond EirikFørstekonsulent, Rogaland fylkesskattekontorHansson, Dag ThomasFørstekonsulent, Norges vassdrags-og energidirektoratHassellund, SiljeAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Cappelen &Krefting DAHaugan, AudunAdvokat, KPMG LawAdvokatfirma DAHauge, JohannesHelse- og sosialsjef, LusterkommuneHaukom, HeleneFørstekonsulent,Fylkesmannen i Oslo og AkershusHellebust, KristinAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAHirth, CajaAdvokatfullmektig, KPMG LawAdvokatfirma DAHoel, Linn-B. RasmussenAdvokatfullmektig, Statoil ASAIngebrigtsen, Lena ElisabethFørstekonsulent, Lenvik trygdekontorIngrirud, CicilieFørstekonsulentFylkesmannen i BuskerudJacobsen, ElisabethFørstekonsulent, Sosial- og helsedepartementetJørgensen, Anette RegineFørstekonsulent, DrammentrygdekontorKarlsen, IngeFørstekonsulent,Hjelpemiddelsentralen i NordlandKjølleberg, Ole Tobias56 Juristkontakt 8 • 2001

Eiendomsforvalter, EnqvistEiendom ASKoch, Eilif SverressønAdvokatfullmektigLangfoss, Anne ElisabethAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Dæhli & Co. DALauvsnes, Tore VegardFørstekonsulent, Forsvarets boligtjenesteLillehaug, MøyfridFørstekonsulent, StatensPensjonskasseLjoså, ToneFørstekonsulent, Forbrukerrådet iOslo/AkershusLunde, Anne KirstiAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASLundemo, Inger GretePolitiadjutant, Romsdal politidistriktLåhne, Lars HaraldFørstekonsulent, Oslo byfogdembeteMardal, Unn KristinFørstekonsulent,UtlendingsdirektoratetMartinsen, Berit EliseFørstekonsulent,UtlendingsdirektoratetMikkelsen, Frank HåvardKontraktsforhandler, LuftforsvaretsforsyningskommandoMyhrsveen, Bjørn OveFørstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i HedmarkNepstad, TonjeJuridisk rådgiver, Center Gruppen ASNess, TorunnAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Nordhaug, Jo VidarFørstekonsulent, Fauske trygdekontorNotøy, MartheNamsfullmektig, Oslo byfogdembeteNyhus, KristinAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DANyrnes, OddmarJuridisk rådgiver, Nordre LandtrygdekontorOlsen, TrondDommerfullmektig, OfotenherredsrettOwesen, Alexander WAdvokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Pedersen, Rolf HelmichAdvokat, Eksportfinans ASAPeterson, ChristerKonsulent, Aetat Gamle ChristianiaRosendahl, HåkonRettsfullmektig, TrygderettenRoska, Lene BrosvikFørstekonsulent, Arbeids- ogadministrasjonsdepartementetRuge, Jens HermanFørstekonsulent, PatentstyretRuud, ØysteinAdvokatfullmektig, AdvokateneStokkeland og ShelbyRø, Per MagneFørstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i FinnmarkSanden, RoarAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASSkedsmo, KarinFørstekonsulent, ØstfoldFylkesskattekontorSkotland, ErikAdvokatfullmektig, AdvokateneFalkanger og WiikSlettmyr, MortenFørstekonsulent, Statens HelsetilsynSnekvik, ErikAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DASnertingdalen, StineAdvokatfullmektig, Kvale & Co. ANSSolberg, Sven OlavAdvokatfullmektig, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaSpannow, ChristelAdvokatfullmektig, Advokat BjørnKvernbergStage, EivindAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Harris DAStrandbakken, ToreFørstekonsulent, Oslo byfogdembeteSund, KirstenRådgiver, JustisdepartementetSundfør, Torolv, Namsfullmektig,Oslo byfogdembeteSæbø, Jarle RoarAdvokatfullmektig, Wiersholm,Mellbye & Bech advokatfirma ASTomter, Inger-MariKonsulent, Aetat HelsfyrTøien, Irina EidsvoldAdvokatfullmektig, Bull & CoAdvokatfirma ANSUlfsryggen, Christin RuudGruppeleder, Ski trygdekontorViga, Hans KennethAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaLindh Stabell Horten DAWeltzien, KurtAdvokatfullmektig, AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASWetting, Thomas ReppeAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAWiederstrøm, AlexanderStokke, Advokatfullmektig,Advokatene Davidsen, Johannesen,Morken, Jønsson m.fl.Wilson, GeoAdvokatfullmektig, AdvokateneErnst G. Hansen, Johan Riisøen ogLars G. NygaardØstensen, Christine KlüwerAdvokatfullmektig, SimonsenFøyen Advokatfirma DAAambø, BjarteAdvokatfullmektig,Advokatfirmaet StrandenæsAarhus, Mona E.Førstekonsulent, MiljøverndepartementetNye studentmedlemmerAli, FarahUniversitetet i OsloBakler, Lene CecilieUniversitetet i OsloBarø, KatrineUniversitetet i OsloBreivik, KajaUniversitetet i OsloDyrstad, Hanne SvebakkUniversitetet i BergenFloor Nelson, StenUniversitetet i TromsøFløisand, ÅshildUniversitetet i BergenGrøndalen, Torkjel KleppoUniversitetet i OsloHansen, Sylvia WattøUniversitetet i OsloHovland, Anne StineUniversitetet i BergenHøydahl, LeneUniversitetet i OsloJørgensen, TheaUniversitetet i OsloKirkeeide, Brit KariUniversitetet i OsloLiland, JonnyUniversitetet i BergenModell, HegeUniversitetet i OsloMordt, CamillaUniversitetet i OsloNarin, SerapUniversitetet i OsloNordby, Anne SofieUniversitetet i OsloNytrøen, Liv HildeUniversitetet i BergenOttesen, Ellen KristinUniversitetet i BergenRomestrand, Lena KatrinUniversitetet i TromsøRønbeck, Christopher GrøvdalUniversitetet i TromsøSkjelver Petersen, Niels ChristianUniversitetet i BergenSkovseth, ØysteinUniversitetet i OsloSolberg, AnneUniversitetet i OsloStadheim Almestrand, SiljeUniversitetet i BergenVikjord, Anne SkotnesUniversitetet i OsloWidth, TonjeUniversitetet i OsloAabye, OleUniversitetet i OsloÅvangen, Anne-LeneUniversitetet i OsloVinner av kryssordVinner av kryssord nr 20017 bleAnton Gammelgard, Vardev. 1,1182 Oslo.Løsning på kryssordJuristkontakt 8 • 2001 57

Norske jurister på Balkan:– Må kunnetakle det mesteMajor Hilke Rognes og orlogskaptein Trude Kvanli har ansvaretfor å takle de juridiske spørsmålene hos Telemark Bataljon iKosovo og NCC (National Contingent Commander) i Makedonia.De forteller om utfordrende oppgaver i en del av Europa, der detjuridiske landskapet ikke alltid er like oversiktlig.Av Lars BryneI en utenlandsmisjon stilles det med en rekke fagpersoner forat det norske samfunnet skal fungere. En liten men viktig faggruppeutgjøres av juristene. De sørger for oversikt i avtaleverk,leiekontrakter, lovtekster og norske og internasjonalekonvensjoner. Dette fagområdet blir mer og mer viktig i ensituasjon hvor alt som gjøres, reguleres av et virvar av reglementerog føringer.Makedonia og Kosovo– Vi sitter i to forskjellige land i hver vår avdeling, men harlikevel et utstrakt samarbeid. Vi støtter hverandre der dettrengs, sier Hilke Rognes. Hun har ansvaret for at kontingentsjefenog hans stab i FYROM (Makedonia) får hjelp dersom arbeidog planer støter på juridiske knuter av en eller annen art.Det makedonske systemet er totalt annerledes enn detnorske. Det er meget krevende å bli kjent med systemet, menHilke later til å trives i jobben.Trude Kvanli sitter i bataljonsledelsen i Telemark Bataljonsom holder til i Kosovo, noen mil lenger nord. Hun harsamme oppgaver overfor bataljonssjefen og hans stab somRognes. Oppdraget soldatene har i Kosovo er derimot ganskeforskjellig fra de norske styrkenes oppgaver i FYROM. Derforhar hun også en del oppgaver som en politijurist i Norge vilnikke gjenkjennende til, i hvert fall til en viss grad.– Soldatene har mange rene politioppgaver. De stopperbiler, anholder folk og foretar våpensøk i private hus, for ånevne noe. Der vi er vant til klare og ryddige regler hjemme,møter vi her en kompleks sammenblanding av NATOs føringer,gammelt jugoslavisk lovverk, FNs reglementer og internasjonaleavtaler. Systemet endres hele tiden. Men det er spennendeå være med på dette, sier Kvanli.Krever allsidighetDe to kvinnene kommer stadig tilbake til bredden og allsidigheteni jobbene sine, når de skal beskrive arbeidsdagen iutenlandsmisjonen. Mens mange jurister i Norge forvalter etsmalt fagfelt, blir man her kastet ut i det aller meste. Ikke noefinjuss akkurat. Juristene kommer borti alt fra død og fordervelsetil at folk står i portvakten og krever erstatning for atbilen deres er bulket av et militærkjøretøy.Juristene er en del av den militære avdelingen på lik linjemed geværsoldatene. Når det brenner, blir de kalt inn for åDen juridiske funksjonen i Telemark bataljon på Balkan forutsetterevnen til omstilling og orientering i et uoversiktlig, fagliglandskap, forteller Trude Kvanli og Hilke Rognes(Foto: Lars Bryne).58 Juristkontakt 8 • 2001

Hilke Rognes og Trude Kvanli arbeidersom juridiske rådgivere for de norskemilitære sjefene i Kosovo og Makedonia(Foto: Lars Bryne).▲Juristkontakt 8 • 2001 59

▲bidra med sine spesialkunnskaper, uansett tid på døgnet. Ogda er det ingen "kjære mor". Skal man ut på gaten i Kosovo,stilles det krav om at pistolen skal henge i beltet. Man måogså kunne bruke den. Men heldigvis har dette ikke værtnødvendig hittil.I tillegg er det en utfordring i seg selv å oppdra sine egnetil å forstå hvor viktig juridisk kompetanse er.– De fleste militære avdelinger er ikke vant til å ha enjurist med på laget. Men etter hvert som de blir vant til det,og bevisstheten øker i staben, blir det mer å gjøre, sier TrudeKvanli – og Hilke Rognes nikker samtykkende.Utfordringene økerEt tegn i tiden er også at innbyggerne, spesielt i Kosovo, blirmer og mer klar over sine egne rettigheter. Der man tidligerebare kunne gå inn i et hus for å foreta en ransakelse, blir manoftere møtt med spørsmål som: "Har dere lov til dette?".Derfor blir den juridiske funksjonen viktigere og viktigere,ikke minst når det gjelder utdanning av egne mannskaper.Åstedsoppførsel, sikring av bevis og håndtering av beviser andre aktuelle områder hvor juristen må ha oversikt påvegne av hele avdelingen.– Hvilke erfaringer kan dere ta med dere hjem til Norgeetter en slik jobb?– Det er som kjent en trend at jurister heller mer og mermot internasjonal rett. Vi har EØS-regler og overordnede konvensjonersom krever økt forståelse for internasjonalt samarbeid.Erfaringene jeg har fått fra denne jobben, kan lett overførestil denne type arbeid, svarer Kvanli.Både det britiske og amerikanske forsvaret har et stortmilitært, juridisk miljø. Sammen med kolleger fra alle deandre nasjonene som har bidratt til fredsstyrken på Balkan,utgjør de norske juristene en faggruppe som møtes fra tid tilannen for å diskutere overordnede utfordringer de møter imisjonen. Dette blir omtalt som både givende og fruktbart.Enkelt klesvalgBegge juristene forteller at det går greit å jobbe i dette miljøet,til tross for at mennene utgjør et absolutt flertall.– Vi er jo fritatt for en del bekymringer, slik som å velgehva vi skal ha på av klær. Og maten er det andre som lager,sier Hilke.Det er allerede en viss interesse for å ta over etter de tojentene når de er ferdige med sine kontrakter. Men det er likevelalltid behov for rekruttering til denne type stillinger. Militærbakgrunn er ønskelig, men det er ikke noe absolutt krav.Kvanli har befalsskolebakgrunn og har arbeidet iKystvakten parallelt med jusstudiene. Hilke har sivil bakgrunnfra Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), avdelingTrondheim. De anbefaler begge denne typen jobb for de somønsker seg utfordringer i et internasjonalt miljø.Løytnant Lars Bryne er presse- og informasjonsoffiser ved Telemarkbataljon/KFOR. ◆60 Juristkontakt 8 • 2001

Studentene i Bergen:– Hva skal du blinår du blir stor?Det er lunsjtid i hallen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Vordendejurister vrimler sultne og eksamensnervøse omkring, forhåpentligvis ikke uten mål ogmening. Hva spør man dem om? Jo, naturligvis: – Hva skal du bli når du blir stor?Av Jan LindgrenAnne Stine Hovland:– Jeg skal bli jurist.– Du verden, så overraskende, men hva skaldu bruke den statusen til?– Da jeg begynte på studiet, var det en jobb ipolitiet som fristet. Men underveis har jeg fåttmer sans for offentlig rett, så nå vet jeg ikke…Olav Vigre:– Skatterett og selskapsrett har vært blant fagområdenesom har interessert meg mest.– Så du sikter mot den fete finansnæringen?– Lønn er ikke bestandig det viktigste. En jobbi det offentlige kan være en mulig start påyrkeslivet. Der kan jeg få både opplæring ogpraksis.Hildegunn Ytrearne:– Jeg begynte med jus fordi det gir så storevalgmuligheter. Men nå har jeg to månederigjen og vet fortsatt ikke hva jeg skal velge.– Er det ikke på tide å bestemme seg?– IT-rett er jo et spennende område, forholdsvisnytt og i stadig utvikling. Jeg kunne tenke megå arbeide i et firma som trenger den typenkompetanse.Elisabeth Ohm:– Det er så mye spennende du kan gjøre medjuridisk utdanning – og så vanskelig å velge.– Men en liten drøm har du vel?– Jeg har hatt et avbrekk i Italia, der jeg studerteEØS-rett og internasjonal rett. Derfor har jegveldig lyst på en jobb i Utenriksdepartementet,Justisdepartementet eller Utlendingsdirektoratet.Ole Kristian Nag:– Jeg er veldig usikker. Dessuten ønsker jeg åbli i Bergen…– Heia Brann!– Fra begynnelsen av drømte jeg om å jobbe ipolitiet, men underveis i studiet har jeg fåttstadig større interesse for privatrett. Så nå vetjeg ikke.Irene Heskestad:– Jeg vil arbeide med privatrett. Det var derforjeg begynte på studiet, og jeg har ikke endretmening.– Hvor vil du arbeide, da?– Nei, det vet jeg ikke…Juristkontakt 8 • 2001 61

P å tampen...Som potetenJurister kan brukes til det meste. Vi har iløpet av studiet vært igjennom en rekkeemner av et til dels betydelig omfang. Detsier seg selv at det vil være umulig å huskehele pensum idet man står som fersk juridiskkandidat, for ikke å si holde seg oppdaterti "pensum" resten av livet. Dessutenomfatter ikke pensum alle juridiske emnerog alle tenkelige juridiske problemstillinger.Det viktigste vi lærer i studiet er den juridiskemetode eller fremgangsmåten for å løsekomplekse problemstillinger.Er det da ikke rart hvordan "alle" i betydningen"folk flest" forventer at vi gjennomjusstudiet skal ha opparbeidet en oversiktover de til enhver tid gjeldende lover og haden fulle og hele innsikt i alle tenkelige ogutenkelige juridiske problemstillinger fra barnefordelingssakervia konkursregler og arbeidsrett,ekspropriasjon til for så vidt også næringsjus?Det ville overraske meg om ikke ogsådu har opplevd det samme som meg: Duprater med sidemannen i et selskap. Så snartden andre får greie på hva du jobber med,eller snarere at du er jurist, braker Helveteløs: "Jasså, du er jurist, jobber med arbeidsrett,sier du det... Jo, nå skal du høre her,jeg har en hytte, skjønner du, og nå vil kommunenekspropriere et stykke av tomten tilvei..." Synes du ikke du hører det?Eller du støter på en gammel klassekameratpå gaten, og han har selvfølgelig fåtthøre hva du bedriver. "Arbeidsrett, ja, hvordaner det forresten med fremleie nå etterat det er kommet en ny husleielov. Jeg skalleie ut sokkelleiligheten i huset mitt, skjønnerdu, og så…" Lyder det kjent? Det gjørdet, ja. Og hva er det som skjer dersom duikke kan gi et krystallklart svar uten å blunke?Jo, da blir den andre ganske forbausetog tenker sitt om hva slags jurist du er.Leger har det greit sånn. Alle skjønner aten øyelege ikke kan hoste opp den nyestebehandlingsmåten for podagra og at enortoped ikke nødvendigvis vet forskjellen påsmåcellet og ikke småcellet lungekreft ogbehandlingsmåten og prognosene for deulike typene. Selv allmennpraktiserende legermøter forståelse for at de ikke kjennerall verdens sykdommer og de forskjelligesymptomene på disse.Selvsagt må de få lov til å konferere medsine oppslagsverk og internasjonale databaser,ja også Felleskatalogen, selvfølgelig, utenat pasienten lurer på om legen virkelighar avlagt sin medisinske embetseksameneller er en kvakksalver. Men juristen, hun (ellerhan) forventes å kunne lire av seg svaretpå direkten, også innenfor juridiske disiplinermilevidt fra det vedkommende praktiserer.Og ikke et hvilketsomhelst svar, det vetdu sikkert. For her er jeg ved neste problem.Hva så om man skulle være så uheldig åservere det "gale" svaret? Ja, ikke et svarsom er juridisk "galt" eller uholdbart, menet svar som er det motsatte av det "rekvirenten"ønsker? Selv møter jeg slike menneskertitt og ofte, både privat og i jobbsammenheng.Både i offentlig forvaltningog i organisasjonslivet kjenner vi godt til alledem som ringer deg for å få svar på noe,og får de ikke det svaret de ønsker, går dettre sekunder, så ringer telefonen på nabokontoretog det bortenfor...Neste gang du besøker din gamle moreller bestemor på sykehjemmet, legg dahjemturen innom institusjonskjøkkenet ogspør kokken om oppskriften på Dyrefricandeaueller Gateaux de cervelles de veau(kalvehjerneboller). Og når du treffer dinnabo som er arkitekt, spør om interiørtips,det nyeste innenfor skipsfart eller kjøpesentre.Hvilken rolle spiller det vel at hans arbeidsoppgaverde siste 35 årene har vært å tegnehus for en ferdighusfabrikant? Han er daarkitekt, er han ikke?Det er så avgjort verdt et forsøk, mendersom du er av den litt selvhøytidelige typen,eller ikke helt fikser det å bli latterliggjort,bør du stå over. For vær du viss på at vedkommendevil si noe slikt som at: "Akkuratdet er jo ikke mitt arbeidsfelt, da, du får hellerspørre...", mens han himler med øyneneog holder tilbake latterbrølet til du har forsvunnetrundt hjørnet. Kanskje du greier åoppfatte det han roper ut mellom latterhiksteneogså. Var det ikke "forbasket idiot"han sa?Cirkeline62 Juristkontakt 8 • 2001

Juristkontakt 8 • 2001 63

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloB-BLADKURSOVERSIKT, HØSTEN 2001Påmelding til høstens kurs mottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post adresse: juspost@jus.noKursnr. Dato Kurstittel245 7. nov. Letter of intend – ettermiddagskurs, Kongressenteret Høyres Hus, Oslo236 8.-9. nov. Fordypningskurs i konkurs II, Clarion Refsnes Gods, Jeløya ved Moss246 8.-9. nov. Barnevernrett, Felix Konferansesenter, Oslo247 9.-10. nov. Forum Telekom 2001, Klækken Hotell, Hønefoss248 12.-13. nov. Det årlige sivilprosesskurset, Dr. Holms Hotel, Geilo249 15. nov. Personvern – i en digital hverdag, Hotel Bristol, Oslo250 15.-16. nov. Regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige konsekvenser av ulike former for oppkjøp, Kongressenteret Høyres Hus, Oslo264 15.–16. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Felix Konferansesenter, Oslo267 15.-16- nov. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Quality Savoy Hotel, Oslo FULLTEGNET251 16.-17. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Rica Park Hotel, Sandefjord265 19.-20. nov. Kommersiell kontraktsrett – aktuelle emner, Hotel Norge Høsbjør ved Hamar266 20. nov. Offentlige anskaffelser – nytt regelverk og tvisteløsning, Felix Konferansesenter, Oslo252 22.-23. nov. Forsikringsrett, Voksenåsen Hotell, Oslo253 22.-24. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Clarion Hotel Bryggen, Tromsø254 23.-24. nov. Det årlige familie- og arverettskurset, Rica Park Hotel, Sandefjord FULLTEGNET263 28. nov. Leasing som finansieringsform, Felix Konferansesenter, Oslo255 29.-30. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo256 29.-30. nov. Det årlige helserettskurset, Grand Hotel, Kongsberg257 29.-30. nov. Investering i IKT-bedrifter, Rica Park Hotel, Sandefjord25829. nov. -1. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Radisson SAS Hotel Norge, Bergen259 6.-7. des. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Klækken Hotell nær Hønefoss260 6.-8. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Ingeniørenes Hus Møtesenter, OsloKURSOVERSIKT VÅREN 200218.-19. jan. Det årlige skatterettskurset I, Sandefjord21.-22. jan. Børsrettsdagene 200228.-29. jan. Det årlige skatterettskurset II, Oslo08.-09. feb. IKT-kontrakter08.-09. feb. Det årlige arbeidsrettskurset I, Sandefjord28. feb. Erstatningskrav, bruk av midlertidig forføyning ved bruk på EØS04.-05. mars Det årlige arbeidsrettskurset II, Oslo08.-09. mars Ektefellers formuesforhold13. mars Karnov kurs – offline versjon14. mars Karnov kurs – online versjon15.-16. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, Bergen15.-16. mars Innføring i infomediarett19.-20. apr. Forum Rettsinformatikk 200225.-26. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer29.-30. apr. Jurisdiksjon og lovvalg (EØS)Advokatassistent DNA studiet207 5.-9. nov. Advokatassistent DNA studiet, andre samling, OsloNy kurskatalogkom utmedio augustVår adresse på internetter: www.jus.noStart weeks no. Engelskkurs49 English for Commercial Lawyers, 1 or 2 weeks courses47 English for Legal Secretaries, 1 week courseHar du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!