Møteinnkalling og sakliste - Søndre Land kommune

36/12 12/57REFERATSAKER FORMANNSKAPET 2012 - MØTE DEN 22.02.2012Hov, 15. februar 2012Terje OddenOrdførerKnut Visetkontorsjef

Sak 19/12I tillegg til disse kriteriene er nærhet til eksisterende infrastruktur for vann og avløp nevnt somet viktig hensyn.Vurdering:Ut fra kriteriene presenteres følgende alternativer for plasseringer av en barnehage i Fluberg /Odnes.Fluberg 1:Fluberg 2:Odnes 1:Odnes 2:I området ved friluftsbarnehagenI tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirkeOmrådet mellom FV 33 og Nybakkringen idrettsplassI tilknytning til Odnes skoleAlternativene blir her først vurdert i forhold til nåværende og mulig framtidigbosettingsmønster. Dernest vurderes hvert enkelt alternativ litt mer konkret i lys av kriteriene.Hvor bor barna?Følgende grafiske framstilling viser utviklingen i antall barn i alderen 0 – 5 år fra 2006 til 2011området Vestsida/Fluberg/Odnes (tall per 1. januar)Vestsida sør (omfatter grunnkretsene Bjørnerud, Lomsdalen og Ringelia) har hatt nedgang iantall barn 0- 5 år fra 14 i 2006 til 7 per 1.1.2011. Når oppvekstsenteret er på plass vil dissebarna antagelig ha sin barnehageplass i dette senteret. For de andre områdene har barnetalletvariert noe, men har vært forholdsvis stabilt når en ser hele perioden under ett. Ellers visergrafen at det ut fra bosted er flere barn som naturlig sogner til en barnehage i Fluberg (Vestsidanord, Fluberg og Bergegarda) enn de som hører til Odnes.Spørsmålet om beliggenhet kan også vurderes i forhold til hvordan barna fordeler seg mellomFluberg barnehage og Odnes barnehage.Side 6 av 60

Sak 19/12KonklusjonUt fra en økonomisk betraktning om å utnytte eksisterende investeringer (friluftsbarnehagen)og å utnytte synergieffekter fra flere investeringsprosjekter (administrasjonsfløy Odnes skoleog barnehage) mener rådmannen at alternativene Fluberg 1 og Odnes 2 er de mest aktuellealternativene. For begge disse alternativene vil det være kort atkomst fra eksisterende vei /parkeringsplass. Kostnadene ved bygging av atkomstvei vil derfor antagelig være mindre ennved de to andre alternativene.Så lenge det er vedtatt at barnehagen skal bygges og drives i privat regi, er det ikke så aktuelt åse for seg et felles byggeprosjekt på Odnes skole som omfatter både skole og barnehage.Med en privat utbygging vil rådmannen derfor anbefale alternativet Fluberg 1. Med dettealternativet kan friluftsbarnehagen gå inn som en del av uteområdet for en ny barnehage. Forøvrig legges det vekt på at denne plassering vil være til fordel for alle de som hararbeidsplassen i retning Hov, Gjøvik/Toten eller Hadeland.Ved en framtidig endring av barnehagestrukturen sør i kommunen, og et større press påbarnehageplassene i Hov, vil en barnehage i Fluberg kunne være et godt alternativ også for desom bor i Hov.Side 10 av 60

Sak 20/12ENDRING AV VEDTEKTENE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENESaksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10Arkivsaksnr.: 12/237Saksnr.: UtvalgMøtedato20/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:Kommunestyret vedtar følgende endring av vedtektene i de kommunale barnehagene:1. § 3, formål endres i samsvar med formålsparagrafen i den gjeldende Lov ombarnehager2. § 7. Daglig åpningstid. Ytre ramme for åpningstid settes til 10 timer. Bestemmelsen i §7, 3. avsnitt om hente- og bringekvartér tas bort3. § 7, om dager og perioder barnehagen er stengt.a. Nytt kulepunkt: Barnehagene holder stengt 3 uker i juli. Resten av tekstenjusteres i samsvar med dette,b. Barnhagene kan etter behov samkjøre i uken umiddelbart før og umiddelbartetter sommerstenging.4. § 8 betaling for opphold. Det tas inn en setning om at foreldrebetalingen omfatter bådeoppholdsbetaling og matpenger.5. Der hvor myndighet er tillagt ”barnehagsjef” endres dette til ”kommunalsjef oppvekst”6. Vedtektsendringen trer i kraft 1. mai 2012, med unntak av pkt 2 om daglig åpningstidsom iverksettes fra 13. august 2012Vedlegg:Gjeldende vedtekter av 23. november 2009Forslag til nye vedtekterBakgrunn:De gjeldende vedtektene for barnehagene er fra november 2009. Det er behov for å foreta noenjusteringer både i forhold i endringer i barnehageloven, endringer i den interneorganisasjonsstrukturen og vedtak under behandlingen av budsjettet for 2012 om feriestenging.Vurdering:Det knyttes en vurdering /kommentar til hvert av punktene i innstillingen til vedtakSide 11 av 60

Sak 20/12Pkt 1, FormålsparagrafenBarnehagelovens formålsparagraf ble endret med virkning fra 1. august 2010.Formålsparagrafen foreslås gjengitt i sin helhet i vedtektene.Pkt 2, daglig åpningstidI budsjettet for 2012 ble det foreslått å redusere åpningstiden til 9 timer og 30 minutter. Det bleikke gjort unntak for dette tiltaket under avstemningen (jfr vedtakets romertall III, pkt 2) ogsåledes kan det ansees å være vedtatt. På den annen side ble det fremmet et forslag fra SV omå opprettholde dagens åpningstid, og i følge protokollen skal man komme tilbake til detteforslaget i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen. Derfor har administrasjonen vedkunngjøringen av barnehageopptaket for neste barnehageår valgt å operere med nåværendeåpningstid. Det vil imidlertid være anledning for kommunestyre gjennom behandling avvedtektene å slå fast at åpningstiden skal være 9 timer og 30 minutter. Denne åpningstiden vilda bli gjort kjent for nye søkere før de skal akseptere tilbudet om plass for neste barnehageår.Som et alternativ er det i innstillingen til vedtak lagt til grunn at åpningstiden nestebarnehageår settes til 10 timer, og at reduksjonen til 9 timer og 30 minutter iverksettes fraaugust 2013. En åpningstid på 10 timer innebærer at det såkalte hente- bringekvarteret tas bort.Inkludert dette kvarteret er åpningstiden i da 10 timer og 15 minutter. I hente-bringekvarteretskal foreldre være til stede enten for å levere eller å hente barnet. Erfaringene viser imidlertidat dette kvarteret av foreldrene ofte blir brukt som en del av åpningstiden. For personalet er detvanskelig å påpeke hvis foreldrene ikke er til stede dette kvarteret. Denne uklarheten vil detvære en fordel å få ryddet opp i. Hente-/bringekvarteret ble i sin tid innført for å få størreuttelling i forhold til statstilskudd. Statstilskuddet er nå tatt bort og denne begrunnelsen er ikkelenger til stede. På denne bakgrunn foreslås å ta bort hente- / bringekvarteret og operere meden åpningstid på 10 timer.Pkt 3, om perioder hvor barnehagene er stengtPunkt tre i innstillingen til vedtak er en oppfølging av budsjettvedtaket om stenging avbarnehagene tre uker om sommeren.Bestemmelsen om samordning av tilbudet i juli blir unødvendig som følge av innføring avferiestengte barnehager. I stedet foreslås det å gi åpning for samordning av tilbudet i uken førog uken etter feriestenging.Pkt 4, betaling for oppholdDen foreslåtte presiseringen av at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling ogmatpenger gjør det klarere at kommunestyret kan justere satsen også for matpengene gjennomden årlige budsjettbehandlingen.Side 12 av 60

Sak 20/12Pkt 5.Med endringen av tittel for den som er tillagt myndighet i barnehagesaker i administrasjonen,kommunalsjef oppvekst, er vedtektene i samsvar med organiseringen som innføres fra 1. mai2012.Side 13 av 60

Sak 21/12REGLEMENT FOR DET KOMMUNALE ELDRERÅDET I SØNDRE LAND - VALGAV NYTT RÅDSaksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033Arkivsaksnr.: 11/1190Saksnr.: UtvalgMøtedato13/11 Det kommunale eldreråd 26.08.201121/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:1. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Det kommunale Eldreråd slik det framgår avvedlagte forslag.2. Kommunestyret vedtar at nytt Eldreråd skal ha slik sammensetning i perioden 2011-2015:Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve KleppenOlaug Lihagen. Varamedlem: Inger VangenAstrid Westrum. Varamedlem: Marit Nyseth.Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif NerengPetter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalensamt to politisk oppnevnte medlemmer:____________________________ og _____________________________med følgende varamedlemmer:____________________________ og ______________________________3. Eldrerådet konstituerer seg selv og utpeker leder og nestleder.Side 14 av 60

Sak 21/12I.h.t loven (§2) skal rådet konstituere seg selv og velge leder og nestleder blant de valgtealderspensjonistene.Vurdering:Flere kommuner og Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende reglement der rådetsinnflytelse utvides ved at representanter for rådet får talerett i formannskap, komiteer ogkommunestyre i saker rådet har hatt til behandling.Rådmannen mener at det er riktig at rådets møtehyppighet følger kommunestyrets ved at rådetmøtes i forkant av kommunestyremøtene og går gjennom sakene.Alt i alt er dette reglementet med på å heve innflytelsen til rådet noe som er viktig i detkommunale eldrearbeidet.Side 16 av 60

Sak 22/12NYTT REGLEMENT FOR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATTFUNKSJONSEVNE - VALG AV NYTT RÅD FOR PERIODEN 2011-2015Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033Arkivsaksnr.: 11/825Saksnr.: UtvalgMøtedato8/11 08.06.201122/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:4. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Rådet for funksjonshemmede slik detframgår av vedlagte forslag.5. Kommunestyret vedtar at nytt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal haslik sammensetning i perioden 2011-2015:Faste medlemmer: Beate Irgens (FFO), Evara Stavem (FFO), Astrid Lappen (SAFO)Personlige varamedlemmer: Tor Sveumshagen (FFO), Øyvind Sporild (FFO) ogRagnar Madsstuen (SAFO).samt to politisk oppnevnte representanter:____________________________ og _____________________________med følgende varamedlemmer:____________________________ og ______________________________Som leder velges: ________________________Som nestleder velges:________________________Behandling/vedtak i den 08.06.2011 sak 8/11Side 17 av 60

Sak 22/12Behandling:Astrid Lappens forslag til nytt reglement for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevneble enstemmig vedtatt med små endringer.Vedtak:Reglement for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnei Søndre Land kommuneVedtatt av Søndre Land kommunestyre [dato]1. HjemmelDette råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet av Søndre Landkommunestyre i medhold av lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner ogfylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m av 17.06.2005.Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et fast utvalg i medhold avkommuneloven §10 nr 1.2. FormålRåd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et samarbeids-og rådgivningsorgan forkommunen og skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred ogtilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som særlig er viktig for mennesker med nedsattfunksjonsevne. Rådet skal arbeide for likestilling og tilgjengelighet for all, aktiv deltaking foralle på alle samfunnsområder og for å ivareta og videreutvikle funksjonshemmedesalminnelige og særlige rettigheter.3. SammensetningRåd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha 5 medlemmer og 5 varamedlemmer,hvorav- 2 fra kommunens politiske organer, og- 3 fra funksjonshemmedes organisasjoner ( 2 fra FFO og 1 fra SAFO)Begge kjønn bør være representertSide 18 av 60

Sak 22/124. OppnevningRådets medlemmer og varamedlemmer fra kommunens politiske organer oppnevnes avkommunestyret.Medlemmer og varamedlemmer fra de funksjonshemmedes organisasjoner oppnevnes avkommunestyret etter forslag fra disse. Medlemmene og varamedlemmene som skalrepresentere de funksjonshemmedes organisasjoner bør om mulig representere ulike typerfunksjonshemninger, slik at medlemmene/varamedlemmene er representative for kommunensinnbyggere med nedsatt funksjonsevne,Kommunestyret oppnevner leder og nestleder blant rådets medlemmerEnten leder eller nestleder bør komme fra brukerorganisasjonene.Medlemmer velges for 4 år og følger den kommunale valgperiode.5. OppgaverRåd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal gis mulighet til å uttale seg om saker somer særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder kommunens årsbudsjett,økonomiplaner, kommune- og reguleringsplaner samt byggesaker, både kommunale og privatebygg som skal være åpne for allmennheten.Rådet skal gis mulighet til å avgi uttalelse så tidlig i saksprosessen at rådet har en reellmulighet gjennom sine uttalelser til å øve innflytelse på det endelige vedtak i saken. Sakenebør derfor forelegges rådet under saksforberedelsen.Kommune – og reguleringsplansaker skal legges fram for rådet samtidig med at planen leggesut på offenflig høring.Behov for å utnevne en brukerrepresentant fra rådet som skal følge prosjekteringsarbeidetvurderes i hver enkelt sak.Rådet skal gis mulighet til å uttale seg før det vedtas eller gjøres endringer isaksbehandlingsregler for rådet og før kommunestyret eventuelt vedtar et budsjett for rådetsarbeid.Rådet skal ikke behandle saker som kun gjelder enkeltpersonerSide 19 av 60

Sak 22/12Rådet kan på eget initiativ ta opp til behandling saker som angår mennesker med nedsattfunksjonsevne.Rådet kan arbeide for å bidra til å bedre samarbeid og samordning mellom kommunale,fylkeskommunale og statlige organ i saker av spesiell interesse for personer med nedsattfunksjonsevne.Rådet kan selv ta initiativ til informasjonsarbeid innad og utad i kommunen.6. SekretariatRådmannen sørger for å stille sekretariatsfunksjon tilgjengelig for Rådet.Sekretæren skal være direkte underlagt rådmannen.Sekretariatet bistår rådet med det som er nødvendig for at rådet skal kunne løse sin oppgaver.7. MøterMøter i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne holdes i henhold til vedtatt møteplan – iuka før kommunestyremøtene. For øvrig holdes møter dersom kommunestyret vedtar det, ellerrådets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.Rådets medlemmer har møteplikt i rådets møter med mindre vedkommende har gyldig forfall.Forfall skal straks meldes til rådets leder v/sekretariatet med opplysning om forfallsgrunn.Vararepresentant vil bli innkalt.Rådet kan bare treffe vedtak dersom minst halvparten av medlemmene er tilstede underforhandlingen og avgir stemme i vedkommende sak.Det skal føres møteprotokoll fra rådets møter. Utskrift av vedtaksprotokollen skal følge sakentil det organ som tar endelig beslutning i saken.Representant fra rådet har talerett i formannskapet og kommunestyret til saker rådet har hatt tilbehandling, rett etter møtets åpning og før den politiske saksbehandling starter.Reglene i lov om kommuner og fylkeskommuner og forvaltningsloven kommer til anvendelseså langt annet ikke er bestemt i lov om råd eller annen representasjonsordning.Side 20 av 60

Sak 22/128. Årsrapport / årsmeldingRåd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal utarbeide en årsrapport for sin virksomhet.Årsrapporten skal sendes kommunestyret, rådmannen, fylkeskommunalt råd forfunksjonshemmede, de funksjonshemmedes organisasjoner i Søndre Land kommune ogeventuelt andre instanser som rådet ønsker å informere.9. ØkonomiKommunestyret kan vedta budsjett for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes arbeid.Rådet utarbeider budsjett basert på egen møte-og arbeidsplan.Møtegodgjøring til medlemmer av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne utbetales isamsvar med kommunens godtgjøringsreglement.Vedlegg:Forslag til reglement for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevneBakgrunn:Det kommunale råd for funksjonshemmede vedtok i møte den 08.06.2011, saksnr 8/11 forslagtil nytt reglement for rådet.Nye momenter i det nye reglementet i forhold til gjeldende praksis er:3. Rådet utvider antallet møter ved at de avholder møte i forkant av møtene ikommunestyret. I praksis vil det si at de skal ha 2-3 flere møter enn hvasom er vanlig i dag.4. Representant for rådet gis talerett i formannskap, komiteer ogkommunestyret ifm saker rådet har hatt til behandling.Valg av nytt råd for perioden 2011-2015:FFO har foreslått Beate Irgens og Evara Stavem som faste medlemmer og med TorSveumshagen og Øyvind Sporild som varamedlmemmer.SAFO (Samarbeidsforument av funksjonshemmedes organisasjoner) har foreslått: AstridLappen som fast medlem og Ragnar Madsstuen som varamedlem.Side 21 av 60

Sak 22/12Det skal i tillegg oppnevnes to politiske medlemmer og varamedlemmer.I.h.t loven skal kommunestyret velge leder og nestleder blant de valgte medlemmene.Det anmodes, i tråd med nytt reglement, at enten leder eller nestleder kommer frabrukerorganisasjonene.Vurdering:Flere kommuner og Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende reglement der rådetsinnflytelse utvides ved at representanter for rådet får talerett i formannskap, komiteer ogkommunestyre i saker rådet har hatt til behandling.Rådmannen mener at det er riktig at rådets møtehyppighet følger kommunestyrets ved at rådetmøtes i forkant av kommunestyremøtene og går gjennom sakene.Alt i alt er dette reglementet med på å heve innflytelsen til rådet noe som er viktig i detkommunale arbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.Side 22 av 60

Sak 23/12REVIDERING AV REGLEMENT FOR SØNDRE LAND UNGDOMSRÅDSaksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C10Arkivsaksnr.: 12/241Saksnr.: UtvalgMøtedato23/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til revidert reglement for Søndre Landungdomsråd.Vedlegg:Forslag til revidert reglement for Søndre Land ungdomsråd.Bakgrunn:Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede har tatt initiativ til å foreslå endringer i sinereglementer slik at rådsorganene kan få møte- og talerett i kommunestyret og andre folkevalgteorgan i saker som naturlig hører innunder deres arbeidsområde.Dette spørsmålet har nå vært drøftet i formannskapet, og det ble gitt positive signaler om atdette spørsmålet fremmes for ordinær politisk behandling. I den forbindelse ble det påpekt atdet samme spørsmålet også burde vurderes i reglementet for ungdomsrådet. På dennebakgrunn fremmes det nå forslag om å revidere reglementet for ungdomsrådet i tråd meddrøftingene i formannskapet.Reglementet for Søndre Land ungdomsråd ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret i2006. Gjeldende reglement har følgende formulering vedr. spørsmålet om møte- og talerett:Side 23 av 60

Sak 23/12”Ungdomsrådet kan be ordfører fremme saker for Kommunestyret eller annet folkevalgtkommunalt organ. Kommunestyret kan invitere representanter fra ungdomsrådet til åpresentere sine saker i kommunestyret.”Vurdering:Med bakgrunn i drøftingen i formannskapet, fremmer rådmannen forslag om å reviderereglementet for ungdomsrådet hvor det tas inn et nytt punkt om at ungdomsrådet gis møte- ogtalerett i kommunestyret og andre folkevalgte organ i saker som naturlig hører inn under rådetsansvarsområde. Dette forslaget vil bety en harmonisering av reglementene for allerådsorganene, så sant det også gjøres tilsvarende vedtak for eldrerådet og rådet forfunksjonshemmede.Side 24 av 60

Sak 24/12FORSERING AV ARBEID MED NY VANNLEDNING, HOLMEN - HALMRASTSaksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M90Arkivsaksnr.: 12/163Saksnr.: UtvalgMøtedato24/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:1. Etablering av vannledning mellom Holmen og Halmrast gjennomføres 2012.2. Tiltaket finansieres ved å omdisponere ca 2 millioner av midlene som er avsatt tilrehabilitering vann og avløp i 2012Vedlegg:IngenBakgrunn:Rådmannen foreslo i sammenheng med budsjettarbeidet for 2012, at ny vannledning mellomHolmen og Halmrast skulle inn på investeringsbudsjettet for 2012. Etter forespørsel fraFormannskapet ble det besluttet å utsette denne investeringen til 2013, fordi man ikke varsikker på når arbeidet som Statens vegvesen utfører på FV 34 ville bli gjennomført.Nå har rådmannen fått tilbakemelding fra Statens vegvesen, og entreprenørens fremdriftsplantilsier at gjennomføringen av ledningsanleggene på Halmrast vil bli utført vinter, vår ogsommer 2012.En forutsetning for kommunen skal kunne oppnåmaksimal uttelling i form avkostnadsbesparelser er at Søndre Land kommune kan levere vann til beboerne på Halmrast nårentreprenøren er ferdig med sine arbeider. Dette er i fremdriftsplanen forutsatt å være innen 1.september 2012.Statens vegvesen vil da kunne benytte de midlene som er avsatt til boring av nye brønner forberørte eiendommer på Halmrast, som anleggsbidrag til de kommunale ledningene.Kommunen får dermed, totalt sett, en betydelig billigere utbygging av vann og avløpsanlegget, enn om vi utsetter byggingen til 2013.Side 25 av 60

Sak 24/12Vurdering:Utbygging av vannledningen mellom Holmen og Halmrast vil kunne benytte samme trase sompumpeledningen for avløpsvann benytter, dette innebærer at vi har kartgrunnlag oggrunnundersøkelser for hele traseen. Kostnaden er derfor knyttet til innkjøp av vannledning ogleggearbeidet, samt etablering av kumpunkter i begge ender.Hvis Statens vegvesen ikke kan levere kommunalt vann til beboerne på Halmrast nårutbyggingen er gjennomført, vil dette medføre at disse midlene er tapt for Søndre Landkommune, og vår utbygging av vannforsyning til Halmrastområdet blir tilsvarende dyrere.Ut fra tilbakemeldinger vi har fått fra Statens vegvesen vil dette beløpe seg til flere hundretusen kroner – men eksakt tall har rådmannen ikke på nåværende tidspunkt. Dette fordiprosjekteringen av arbeidet ikke er helt ferdig.Besparelsen vil først og fremst slå ut i form av reduserte kostnader for ledningsarbeideneknyttet nye kommunale ledninger for vann og avløp ved Halmrastområdet.Tiltaket med ny vannledning i Randsfjorden bør sendes ut på anbud snarest mulig.Som en følge av denne omdisponeringen av midler fra konto 07014 og 07015, som ble avsatttil rehabilitering av vann og avløp for 2012. Vil kommunen måtte reduseres noe i forhold tilDe tiltak som var planlagt.Tiltaksmidlene for 2012, kr 3.500.000, er i utgangspunktet øremerket til bruk påledningsanlegg i gangvegen som Statens vegvesen skal bygge langs Fv247. Nå er imidlertidikke planleggingen av denne traseen kommet i gang prosjektmessig, i påvente av endeliggodkjent reguleringsplan, men forventet byggestart er høsten 2012.Rådmannen antar derfor at det restbeløpet som gjenstår på kontoene 07014 og 07015, ca 1,5mill, etter at prosjektet med ny vannledning i Randsfjorden er gjennomført, vil være nok til ådekke kommunens kostnader i gangvegprosjektet inneværende år.Side 26 av 60

Sak 25/12INNKJØP AV STRØMAGGREGAT - INVESTERINGSMIDLERSaksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: T78Arkivsaksnr.: 11/1503Saksnr.: UtvalgMøtedato25/12 Formannskapet 22.02.2012/ Kommunestyret 12.03.2012Innstilling:1. Innkjøp av Strømaggregat til vannforsyningen gjennomføres 2012.2. Innkjøpet finansieres ved at tiltak på renseanlegg på Landås prosjekt 07030 omdisponerestil innkjøp av strømaggregat. Prosjekt 07030 utsettes til 2013Vedlegg:IngenBakgrunn:Rådmannen hadde i 2011 satt av midler til innkjøp av nødstrømsaggregat til inntaksledningentil Hov Vannverk med kr 500 000,- samt avsatt midler til et mobilt nødstrømsaggregat somkunne benyttes på flere installasjoner for vannbehandling, med kr 200 000,- til sammenkr 700 000,-Anbudet ble lagt ut på Doffin inneværende høst og det har innkommet 7 tilbud på levering avnødstrømsaggregater. Innkjøpet og vurderingen av innkomne tilbud har blitt styrt avinnkjøpskontoret for Gjøvikregionen.På grunn av høyt arbeidspress har dessverre ikke innkjøpskontoret rukket å fremme saken tilinnstilling på nåværende tidspunkt, dette innebærer at inveseringsmidlene som ble avsatt medkr 700 000 på budsjettet for 2011 ikke lenger er tilgjengelige, nå når innstillingen snartforeligger.Side 27 av 60

Sak 25/12På bakgrunn av dette ber rådmannen formannskapet godkjenne omprioriteringen ved at tiltakpå Landås renseanlegg, prosjekt 07030, utsettes til år 2013. Disse midlene, 600 000,- benyttesi steden til innkjøp av stasjonært nødstrømsaggregat på inntaksledningene på Hov vannverk,samt innkjøp av mobilt nødstrømsaggregat for bruk på alle vannverkene i Søndre Landkommune.Innkjøpene er nødvendig for å sikre at kommunen har vann og tilby innbyggerne ved eneventuell krisesituasjon.Vurdering:Alle vannverkene i Søndre Land kommune er utsatt for leveringssvikt ved strømbrudd, detteinnebærer at kommunen må gå til innkjøp av nødstrømsaggregat for å tilfredsstille kravetleveringssikkerhet ved krisesituasjoner.Pr i dag har vi svært liten kapasitet på kommunalt vann i Hov ved en krisesituasjon, dakapasiteten på høydebassenget er svært begrenset. Dette berører spesielt sykehjemmet, og ogsåtilgangen på slukkevann ved brann i Hov sentrum.I denne sammenhengen viser rådmannen til stormen som herjet distriktet i julehøytiden 2011,hvor deler av kommunen var uten strøm i flere dager.Side 28 av 60

Sak 26/12FESTETOMTER UTEN GYLDIG FESTEKONTRAKT I SØNDRE LANDKOMMUNALE SKOGERSaksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 27/2/1Arkivsaksnr.: 12/28Saksnr.: UtvalgMøtedato26/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Formannskapet vedtar å tilby fire nye festekontrakter i Søndre Land kommunale skoger på følgendevillkår:GBFNR 67/2/33O Langens barn: Ola, Marit, Kjetil og Åsta får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom ettervedlagte mal, med en festeavgift på 2000 kroner pr år.GBNR 67/303Bjørnar Ivarsen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom etter vedlagte mal, med enfesteavgift på 1732 kroner pr år. Subsidiært får han tilbud om å kjøpe tomta til en pris av 43 kroner prdekar pluss omkostninger.GBFNR 27/2/1Georg Sagstuen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for boligeiendom etter vedlagt mal.Festeavgiften fastsettes som 4 % av den totale tomteverdien med utgangspunkt i en pris på 30 kronerpr kvadratmeter.GBFNR 35/22/1Sæmund Moshagen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom etter vedlagte mal.Festeavgiften settes til 2000 kroner pr år.Festerne må betale kostnadene (oppmåling, tinglysing) ved opprettelse av festekontraktene.Vedlegg:Festekontrakt malSide 29 av 60

Sak 26/12Bakgrunn:Kommuneskogbestyrer har i lengre tid jobbet med å få avklart umatrikkulerte leie-/feste-/ eierforholdsom berører kommunale skoger sine eiendommer. Det er ryddet opp i mange forhold, men det dukkerogså opp nye saker, slik som disse fire tomtene uten gyldig festekontrakt:Gnr/bnr /fnr: 67/2/33Denne tomta ligger i Damvegen på Trevatn. Detfinnes en historisk festekontrakt fra 1976 somikke er tinglyst. På kontrakten er festere AndersO Langens barn, som heter Ola, Marit, Kjetil ogÅsta. Festekontrakten gjelder fritidsbolig medpunktfeste i 25 år, med 20 års forlengelse sålenge hytta er i ’god stand’.Kommuneskogbestyrer er usikker på om hytta eri ’god stand’. Dersom hytta er i dårlig stand, kanen løsning være å sanere den, og med detavslutte festeforholdet. Siden kontrakten ikke ertinglyst, har vi ikke opplysninger om festernesfulle navn og status. Henvendelsen omfestekontrakt må derfor gå til alle som ståroppført som ’Langens barn’ Det er betaltfesteavgift for 2011 med 2000 kroner.Gnr/bnr: 67/303Festetomta ligger i Lienvegen i Fall, opp motjernbanelinja. Det finnes en historisk tinglystfestekontrakt for fritidsbolig med Hilde Johannesenfra 1995. Tomta ble fradelt i 2002 med tanke påsalg til Bjørnar Ivarsen, som har holdt til i hytta.Salget ble ikke gjennomført. Festeretten bleoverført fra Hilde Johannesen til Bjørnar Ivarsen i2008, da Ivarsen kjøpte hytta. Ny festekontrakt bleikke opprettet dengang. Det er betalt festeavgift for2011 med 1732 kroner.Side 30 av 60

Sak 26/12Gnr/bnr /fnr: 27/2/1Tomta ligger i Elvebakken 1, i Fluberg. Dehistoriske festeforhold er beskrevet i et tinglystpantebrev fra 1939. Festeforholdet oppgis sombolig med 40 års leietid, og 15 kroner i festeavgift(eier Fluberg Sogn) Kommunen har ikkeinnkrevet festeavgift siden Georg Sagstuen tokover eiendommen i 1984. Sagstuen har vært igod tro, og ikke tenkt på at han skulle ha betaltfor å feste tomta. Kommunen har nylig vært ikontakt med Sagstuen, og tilbudt ham åkjøpe/feste tomta. Sagstuen ønsker å festetomta videre, og å få forholdene i orden.Festetomten er arealfestet, og må måles opp.Det foreslåes at tomteverdien settes til 30 kronerpr kvadratmeter, som har vært tilbudt pris fortilsvarende areal solgt som tilleggstomter iområdet. Festeavgiften settes til 4 % av tomtastotale verdi når tomta er oppmålt. Detteprinsippet for utregning av festeavgift tarutgangspunkt i ’Tomtepriser for Søndre Landkommune’ vedtatt i kommunestyret 31.5.2010.Side 31 av 60

Sak 26/12Gnr/bnr/fnr: 35/22/1Festetomta ligger på veståsen ved Krokvatnet iNerbystykket. Historisk er dette et tinglystfesteforhold for fritidsbolig med Finn Moshagen fra1968 med 99 års leietid. Festeretten ble overførtfra Finn Moshagen til Sæmund Moshagen i 2006,da Sæmund Moshagen kjøpte hytta. Nyfestekontrakt ble ikke opprettet. Det ble betalt 556kroner i festeavgift i 2011.Ved opprettelse av ny festekontrakt vil det værerimelig å øke festeavgiften til et nivå som fortilsvarende festetomter i kommunale skoger.2000 kroner er satt som høyeste avgift påfestetomter i kommunale skoger. Denne avgiftener satt på festetomter med nærhet til Trevatn, ogbør derfor kunne brukes på denne noe mereksklusive tomta ved Krokvatn.Vurdering:Kommunale skoger vedtok en ny festekontraktmal i 2004, som fortsatt er gyldig etter gjeldendetomtefestelov. Det må gjøres tilpassninger i malen til hvert enkelt festeforhold.GBRNR: 67/2/33O Langens barn: Ola, Marit, Kjetil og Åsta kontaktes for å avklare hvorvidt de vil inngå ny festekontrakt,eller om det kan være aktuelt og sanere hytta som antagelig ikke er i ’god stand’ og ikke inngåfestekontrakt. Ny festekontrakt for fritidsbolig tilbys etter vedlagte mal, med festeavgift som i dag på2000 kroner pr år.GBNR 67/303Bjørnar Ivarsen får tilbud om å inngå ny festekontrakt etter vedlagte mal, med en festeavgift på 1732kroner pr år. Subsidiært får han tilbud om å kjøpe tomta til en pris av 43 kroner pr kvadratmeter. 43kroner blir prisen pr kvadratmeter hvis man deler festeavgiften på 4 %. Dette prinsippet for fastsettingav tomteverdi ligger i kommunens vedtatte ’Tomtepriser’.Side 32 av 60

Sak 26/12GBFNR 27/2/1Georg Sagstuen får tilbud om å inngå ny festekontrakt til boligformål etter vedlagt mal. Tomta må målesopp, og festeavgiften regnes ut etter 4 % av oppmålt areal * 30 kroner pr kvadratmeter. 30 kroner prkvadratmeterGBFNR 35/22/1Sæmund Moshagen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidsbolig etter vedlagte mal.Festeavgiften settes etter Søndre Land kommunale skoger sine nåværende festesatser, og prinsippetfor festeavgift i ’Tomtepriser’ til 2000 kroner.Side 33 av 60

Sak 27/12HYTTE PÅ TOMT NR. 5 I GREVSJØLIA HYTTEFELT - GBNR 35/21Saksbehandler: Stine Mari Vaslien Arkiv: GBNR 35/21Arkivsaksnr.: 11/1123Saksnr.: UtvalgMøtedato27/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2 gir Formannskapet dispensasjon frabestemmelsene i reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt og godkjenner at hytte på tomt nr 5får takvinkel 35 grader.Hytten kan ikke settes opp før fullstendig byggesøknad etter pbl § 20-1 er innsendt ogundergitt nødvendig behandling og godkjennigVedlegg:Vedlegg 1 – OversiktskartVedlegg 2 – Bilder og skisseVedlegg 3 – Reguleringskart og bestemmelserBakgrunn:Eiendom : GBNR: 35/21Søker/hj.haver: Geir Henning SolbakkenSøker om : Dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt omat hytte på tomt 5 får en takvinkel på 35 grader.Beliggenhet : Grevsjølia hyttefelt på Veståsen, tomt nr. 5Planstatus: Reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt, fritidsbebyggelse.Søker ønsker å sette opp ei hytte på tomt nr. 5 i Grevsjølia hyttefelt på Veståsen (se vedlegg 1).Han har et gammelt tømmerhus fra ca 1850 som han ønsker å bruke som hytte (se vedlegg 2). Ifølge reguleringsbestemmelsene for hyttefeltet (punkt 2.2 avsnitt 2) skal takvinkel væremellom 24 og 30 grader, men tømmerhuset har takvinkel 35 grader. Det søkes derfor omdispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på dette punktet. Huset er bygd med laftede gavlerog langsgående åser, noe som gjør det umulig å endre takvinkelen. Gesims- og mønehøyde vilvære innenfor plankravet. Bygget vil følge retningen til terrenget og ha møneretning sammevei som de andre hyttene på feltet.Side 34 av 60

Sak 27/12Vurdering:Reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt ble vedtatt 16.6.2003. Planen omfatter 8 nyehyttetomter samt areal for felles båt- og badeplass og felles servicebygg. 5 av tomtene er i dagbebygd med hytter. Det har ikke vært dispensasjoner i noen av disse sakene.Administrasjonen ser det som positivt at søker ønsker å ta vare på en gammel tømmerbygningog mener reguleringsbestemmelsen om takvinkel kan fravikes i denne konkrete saken. Byggetmå for øvrig tilfredsstille andre reguleringskrav (blant annet høyde og utnyttingsgrad) og krav iteknisk forskrift. Bygget kan ikke settes opp før fullstendig byggesøknad etter pbl § 20-1 ersendt inn og undergitt nødvendig saksbehandling og godkjenning.Saken har vært oversendt Fylkesmannen til uttalelse. I brev fra Fylkesmannen datert28.10.2011 har Fylkesmannen ingen innvendinger mot dispensasjon.Side 35 av 60

Sak 28/12OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - GRUNNEIENDOM FRA GBNR 9/12 -TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR 9/66Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 9/12Arkivsaksnr.: 11/1137Saksnr.: UtvalgMøtedato28/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) §§ 19-2 og 20-1 1. ledd m) og jordloven § 12samt gjeldende delegasjonsreglement, gir Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanensarealdel og godkjenner fradeling av en parsell på ca 540 m 2 fra eiendommen Jenserud GBNR9/12, som tilleggsareal til boligtomten GBNR 9/66.Vedtaket forutsetter at ikke fylkesinstansene har innvendinger eller vesentlige merknader.Vedlegg:1. Oversiktskart2. Situasjonsplan3. KommuneplanBakgrunn:Eiendom : Jenserud GBNR 9/12.Søker/hj.haver : Berit Nordraak Aasheim, Vestsidevegen 719, 2860 Hov.Tiltak : Fradeling av tilleggsareal til eksisterende boligtomt, GBNR 9/66.Areal : Ca 540 m 2Beliggenhet : Vestsiden av Randsfjorden. På oversiden av FV245. Ca 3,6 km sør foravkjøringa til Fluberg bru (se vedlegg 1).Planstatus : LNF-område i kommuneplanens arealdel (2001-2010). Ikke omfattet avdelplan (se vedlegg 3).Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknaden:Arealet har ingen nytteverdi for søker. Det består av krattskog som ryddes med jevnemellomrom. Per dags dato er svingen opp til eiendommen GBNR 9/66 for brå vinterstid, slikat det er problemer å komme opp til bolighuset. Vegen må derfor utbedres. Noe av omsøktetilleggsareal går dermed med til vegareal, resten opparbeides til grøntareal.Side 36 av 60

Sak 28/12Vurdering:Det er bestemmelser knyttet til kommuneplanens LNF-områder (Landbruks-, Natur- ogFriluftsområder). I disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv,kulturlandskap og vassdrag. Fradeling, som ikke er knyttet til stedbunden næring, er ikke isamsvar med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endringav planen.Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon, og det kan settes vilkår fordispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseresfra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg måfordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom en direkte berørt stalig eller regional myndighethar uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.Omsøkte parsell er en skråning bevokst med kratt. Formålet med fradelingen er blant annet åutbedre atkomstvegen opp til bolighuset på GBNR 9/66. Det resterende areal opparbeides somgrøntareal på boligtomten. Eiendommen Jenserud har ingen nytte av arealet, sejordlovsvurderingen under. Administrasjonen mener derfor vilkårene for dispensasjon etter pbl§ 19-2 til stede.Samtykke til deling etter jordloven kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler fordet, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf.jordlovens § 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til driftsellermiljømessig ulemper for landbruket i området.Landbrukseiendommen Jenserud er en mindre landbrukseiendom som består av ca 10 daadyrket mark og 40 daa skog. Omsøkt areal ligger inneklemt mellom eksisterende boligtomt ogadkomstvegen, og er både pga sin beliggenhet og størrelse ikke særlig egnet tillandbruksformål. Arealet hører mer naturlig sammen med boligtomta.Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at ikke fylkesinstansene har innvendinger ellervesentlige merknader.Side 37 av 60

Sak 29/12SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - PARSELL FRA GBNR. 5/1,TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR. 5/17Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 5/1Arkivsaksnr.: 11/1201Saksnr.: UtvalgMøtedato29/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 19-2 og 20-1 m), jordlovens § 12 samt gjeldendedelegasjonsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanensbestemmelser og godkjenner fradeling av en parsell på ca. 200 m 2 fra eiendommen Nes GBNR5/1. Parsellen skal benyttes som et tilleggsareal til Vestsidevegen 157, GBNR 5/17.Vedtaket forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader.Bakgrunn:Eiendom: Nes, GBNR 5/1Søker/hj.haver: Wenche Bjor SæthreTiltak: Fradeling av tilleggsareal til eksisterende boligtomt, GBNR 5/17Areal: Ca. 200 m 2Beliggenhet: Fluberg vestside, Vestsidevegen 157Planstatus: LNF-område i kommuneplanens arealdelWenche Bjor Sæthre søker om fradeling av en parsell som tilleggsareal til eksisterende,bebygd boligtomt. Hjemmelshaver til boligtomten er Sonja Østergård. Omsøkt tilleggsarealligger i LNF-område i kommuneplanen. Det må derfor innvilges dispensasjon frakommuneplanens bestemmelser. Tilleggsarealet skal erverves fordi deler av eksisterendegarasje og uthus er bygget der.Side 38 av 60

Sak 29/12Vurdering:Det er bestemmelser knyttet til kommuneplanens LNF-områder (Landbruks-, Natur- ogFriluftsområder). I disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv,kulturlandskap og vassdrag. Fradeling, som ikke er knyttet til stedbunden næring, er ikke isamsvar med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endringav planen.Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon, og det kan settes vilkår fordispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseresSide 39 av 60

Sak 29/12fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg måfordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom en direkte berørt stalig eller regional myndighethar uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.Det er ikke søkt skriftlig om dispensasjon, men situasjonen er forklart muntlig. Kommunensoppmålingsavdeling har også vært i dialog med selger og kjøper, og tilleggsarealet er oppmålt.Ny oppmålingsforretning vil bli avholdt sommeren 2012. Boligtomten ble opprettet vedskylddelingsforretning i 1962. Arealet som nå ønskes som tilleggsareal, er for lang tid tilbaketatt i bruk som del av boligtomten. Nå ønskes en opprydding i forholdene.Av jordlovens § 12 går det fram at den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttestil jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Vilkårene for å gi samtykke til deling erenten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut frahensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også legges tilgrunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskapog plansituasjon.Omsøkt tiltak er begrunnet med å foreta en arrondering og avgrensing av boligeiendommen isamsvar med faktisk bruk. Fradelingen har derfor heller ingen konsekvenser for drift, miljø ogkulturlandskap. Tilleggstomta representerer ingen arealressurs for søkers landbrukseiendom.Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger ellervesentlige merknader.Side 40 av 60

Sak 30/12SØKNAD OM FRADELING - GBNR 20/1TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GBNR 20/175Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 20/1Arkivsaksnr.: 12/243Saksnr.: UtvalgMøtedato30/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 19-2 og 20-1 m), jordlovens § 12 samt gjeldendedelegasjonsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommunedelplan for Odnessine bestemmelser og godkjenner fradeling av en parsell på ca. 220 m 2 fra eiendommen GBNR20/1. Parsellen skal benyttes som tilleggsareal til boligtomt Framnesvegen 21, GBNR 20/175.Vedtaket forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader.Vedlegg:Bakgrunn:Eiendom: GBNR 20/1Søker/hj.haver: Astri Marie AadnesSøker om: Fradeling av tilleggsareal til boligtomt, dispensasjon LNF-områdeAreal: Ca. 220 m 2Beliggenhet: Kommunedelplan for OdnesPlanstatus: LNF-områdeAstri Marie Aadnes søker om å fradele ca. 220 m 2 fra som tilleggsareal til en eksisterende,bebygd boligtomt. Hjemmelshavere til boligtomten er Mari Furuseth og Trygve Westrum.Tilleggsarealet ligger i LNF-område i kommunedelplan for Odnes. Det søkes derfor omdispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser. Tilleggsarealet skal brukes til tomt forbygging av garasje.Side 41 av 60

Sak 30/12Vurdering:Kommunedelplanens bestemmelser sier at arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens §§81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andrearbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke itråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring avplanen.Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at arealet skal brukes til bygging av garasje.Det foreligger nabovarseling i henhold til plan- og bygningslovens § 21-3. Nabovarsel ersendt og det er ikke mottatt merknader. Naboene er også varslet om at fradelingssøknadenomfatter dispensasjonssøknad.Boligtomten er 1.149 m 2 og med et tillegg på ca. 220 m 2 vil boligtomten bli ca. 1370 m 2 .Boligtomter med areal opp til 1,5 dekar er tidligere godkjent. Tomter over 1,5 dekar er ikkeanbefalt med tanke på nøktern arealbruk og fare for presedens.Terrenget og plasseringen av eksisterende bebyggelse gjør at det ikke er praktisk å plasseregarasje på tomten. Med et tilleggsareal som omsøkt, vil dette bli enklere.Side 42 av 60

Sak 30/12Av jordlovens § 12 går det fram at den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttestil jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Vilkårene for å gi samtykke til deling erenten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut frahensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også legges tilgrunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskapog plansituasjon.Omsøkt tilleggstomt består av skogsmark. Søker har i alt 2.960 dekar skog og 184 dekarfulldyrka jord. Fradeling av ca. 220 m 2 skogsareal til boligformål anses å være en forsvarligarealdisponering og en fornuftig avveining mellom behovet for plass til en god plassering avgarasje og hensynet til landbrukets arealressurser. Tilleggstomtas beliggenhet inntil eteksisterende boligfelt innbærer at konsekvenser for miljø og kulturlandskap blir beskjedne.Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger ellervesentlige merknader.Side 43 av 60

Sak 31/12SØKNAD OM FRADELING AV GBNR. 25/23Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 25/23Arkivsaksnr.: 12/101Saksnr.: UtvalgMøtedato31/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:I medhold av lov om jord av 12. mai 1995 § 12 og gjeldende delegasjonsfullmakter girFormannskapet tillatelse til fradeling av teigen gbnr 25/23, i alt 76 daa jord og skog fralandbrukseiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, 11, 22 og 25 i Søndre Land som omsøkt.Det er en forutsetning for delingstillatelsen at ervervet skjer til Atle Hagen.Utrykte vedlegg:Utkast til kjøpekontrakt skogteigNabovarselBakgrunn:Eiendom : Solbjør Nordre, GBNR 26/3, 10, 11, 22 og 25 og Hovslettet, GBNR 25/23Søker/hj.haver: Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 DokkaSøker om : Fradeling av Hovslettet, GBNR 25/23 for salg til naboeiendomAreal : 76 daaBeliggenhet : LandåsbygdaPlanstatus : Kommuneplanens arealdel: LNFBjørn Erik Langseth eier landbrukseiendommen Solbjør Nordre, gnr 26 bnr 3, 10, 11, 22 og 25som ligger samlet i Vestrumsbygda. Til eiendommen hører også en teig (gbnr 25/23)beliggende i Landåsbygda. Eiendommene består totalt av 86 daa dyrket mark, 12 daainnmarksbeite, 219 daa skog og 16 daa annet areal – i alt 359 daa.Langseth er i ferd med å overdra landbrukseiendommen Solbjør Nordre til Øyvind Nereng ogMarie Therese Sundvold. Øyvind Nereng er Bjørn Erik Langseths nevø. Kjøperne er bosatt pånaboeiendommen Solbjør Søndre, gnr 26 bnr 12 som de etter hvert vil erverve fra Øyvinds farSteinar.Side 44 av 60

Sak 31/12Teigen gbnr 25/23 ved Olamyra i Landåsbygda består av 10 daa innmarksbeite og 66 daa skog.Dette beitet har vært nyttet av Herman Hagen som er eier og bruker av naboeiendommenRognhaugdårene, gnr 25 bnr 4 og 18. Han driver med foringsdyr og har brukt beitet på gbnr25/23 som en del av besetningens fôrgrunnlag.Herman Hagen vil overdra Rognhaugdårene til sin sønn Atle som også bor på gården, i løpetav få år. Det oppgis at Atle er involvert i gårdsdriften. Langseth har derfor inngått avtale medAtle om at han skal kjøpe eiendommen.Disposisjonen innbærer at det må søkes delingstillatelse etter jordloven.Fig 1 Oversikt over beliggenheten av teigene tilhørende Bjørn Erik LangsethSide 45 av 60

Sak 31/12Fig. 2 Beliggenheten til gbnr 25/23 (med røde grenser) i forhold til Rognhaugdårene, gbnr 25/4, 18Behandlingsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1 000,-Vurdering:Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etterjordlovens § 12.Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende ogframtidige eiere.Formålet med delingsbestemmelsene må også ses i sammenheng med formålet i jordloven:”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog ogfjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnlegfor samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fråsamfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid ogdriftsmessig gode løysingar.Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut fråframtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarlegog mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på arealog kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. ”Side 46 av 60

Sak 31/12Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling erforsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens § 12. Videreheter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemperfor landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn forarealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet.Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke tildeling (samfunnsinteresser av stor vekt).Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til deformål som loven skal fremme.At omsøkt teig erverves av nabo og framtidig eier av eiendommen Rognhaugdårene innebæreren vesentlig større nytte for denne eiendommen enn ulempen fradelingen innbærer foreiendommen Solbjør Nordre. Fradelingen betyr således en klar rasjonaliseringsgevinst forbegge eiendommene som følge av bedret arrondering. Det vurderes som positivt at brukeren avjorda nå også blir eier av den. Samlet ligger det klare drifts- og miljømessige gevinster idisposisjonen.Delingssøknaden anbefales godkjent.Side 47 av 60

Sak 32/12SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 25/23Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 25/23Arkivsaksnr.: 12/225Saksnr.: UtvalgMøtedato32/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom(konsesjonsloven) mv. § 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjonpå erverv av eiendommen Hovslette, GBNR 25/23 i Søndre Land til Atle Hagen som omsøkt.Prisen for landbrukseiendommen er samfunnsmessig forsvarlig.Det settes som vilkår for konsesjon, jf § 11 at konsesjonseiendommen sammenføyes medRognhaugdårene, GBNR 25/4 og drives sammen med denne som én driftsenhet etter jordlovennår erververen overtar denne ved generasjonsskifte.Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysingav skjøtet.)Utrykte vedlegg:Søknad om konsesjon, datert 20.01.2012Kjøpekontrakt, datert 20.01.2012Opplysninger om bruk av eiendommen, udatertBakgrunn:Eiendom : Hovslette, GBNR 25/23Selger : Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 DOKKASøker/kjøper : Atle Hagen, Olamyrvegen 195, 2861 LANDÅSBYGDASøker om : Konsesjon på erverv av landbrukseiendommen HovsletteKjøpesum : Kr 90 000,-Areal : 77 daa i følge gårdskart fra ”Skog og Landskap”Beliggenhet :Inntil Rognhaugdårene i LandåsbygdaSide 48 av 60

Sak 32/12Planstatus: LNFAtle Hagen skal i nær fremtid overta farsgården Rognhaugdårene, GBNR 25/4 og har kjøpteiendommen Hovslette som grenser til denne og som familien har brukt/leid som beite i fleretiår.Hovslette er godkjent fradelt Solbjør Nordre, jf sak ”Søknad om fradeling av GBNR 25/23” isamme møte.Beliggenheten av Hovslette i forhold til Rognhaugdårene er vist i kartutsnitt nedenfor.Konsesjonseiendommen vist med blå grenserFamilien Hagen driver med ammedyr. Søkeren er oppvokst på gården og har arbeidet i 12 årsom avløser. Han oppgir også at eiendommen som erverves nå skal legges til GBNR 25/4 somskal overtas neste år.Hovslette består av 77 daa totalt, hvorav ca 10 daa innmarkbeite og resten er skog på høy ogmiddels bonitet.Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,-Vurdering:Side 49 av 60

Sak 32/12Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen er ubebygd og har et totalareal over2 daa, jf konsesjonsloven § 4 og fordi erververen heller ikke er i slekt med overdrageren, jf § 5pkt 1 og 2.Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for åoppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold somer mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:1. framtidige generasjoners behov.2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.5. hensynet til bosettingen.Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes tillandbruksformål skal det iht. § 9 legges særlig vekt på1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd avhensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.Ervervet innbærer at familien Hagen nå blir eier av Hovslette som de har brukt i flere tiår,hovedsakelig til beite. Det er i samsvar med sentrale landbrukspolitiske mål om at det er mestmulig samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket. Ervervet innebærer forøvrig bedret arrondering av eiendommen og det ligger dessuten klare drifts- og miljømessigegevinster i disposisjonen.Kjøpesummen, kr 90.000,- ligger innenfor rammen av hva som vurderes som normale priserfor jord og skog i området.Konsesjon anbefales godkjent som omsøkt.Side 50 av 60

Sak 33/12SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 26/3, 10, 11, 22 OG 25Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 26/3Arkivsaksnr.: 12/164Saksnr.: UtvalgMøtedato33/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom(konsesjonsloven) mv. § 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjonpå erverv av eiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, 11, 22 og 25 i Søndre Land til MarieTherese Sundvold i sameie med Øyvind Nereng som omsøkt.Prisen for landbrukseiendommen er samfunnsmessig forsvarlig.Det settes som vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen sammenføyes med SolbjørSøndre og drives sammen med denne som én driftsenhet etter jordloven når erververne overtardenne ved generasjonsskifte.Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysingav skjøtet.)Utrykte vedlegg:Søknad om konsesjon, datert 26.1.12Kjøpekontrakt, datert 26.1.12Bakgrunn:Eiendom : Solbjør Nordre, GBNR 26/3, 10, 11, 22 og 25Selger : Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 DOKKASøker/kjøper : Marie Therese Sundvold, Vestrumsbygda 35, 2879 OdnesSøker om : Konsesjon på Solbjør Nordre i sameie med Øyvind NerengKjøpesum : Kr 2 000 000,-Areal : 281 daaBeliggenhet : VestrumsbygdaSide 51 av 60

Sak 33/12Planstatus: LNFMarie Therese Sundvold og Øivind Nereng er samboere og skal i felleskap ervervelandbrukseiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, 11 22 og 25 i Vestrumsbygda. Selger erBjørn Erik Langseth som er onkel til Øyvind. Øyvind trenger ikke søke konsesjon pga nærtslektskap, men Marie Therese må derimot innhente konsesjonstillatelse for sin andel aververvet.Solbjør Nordre ligger inntil landbrukseiendommen Solbjør Søndre som Øyvind og MarieTherese etter hvert skal overta fra Øyvinds far.Solbjør Nordre består av 110 daa dyrket mark og innmarksbeite, 154 daa produktiv skog og 17daa annet areal, i alt 281 daa. Eiendommen er bebygd med våningshus fra 1952 med tilbyggfra 1980 i middels stand og en driftsbygning fra 1968, også i middels god stand.Kjøpesummen for eiendommen er kr 2 000 000,-Til eiendommen Solgbjør Nordre hører også en teig – gbnr 25/23 – beliggende i Landåsbygdasom er godkjent fradelt med sikte på rasjonaliseringssalg og sammenføyning medlandbrukseiendommen Rognhaugdårene, jf ”Søknad om fradeling av GBNR. 25/23” som blirbehandlet i samme møte.Solbjør Nordre, gbnr 26/11 m.fl. med røde grenser, Solbjør Søndre, gbnr 26/12 m.fl med blå/grå grenserSide 52 av 60

Sak 33/12Til Solbjør Søndre hører også teigene gbnr 27/10 ved Svingvoll og gbnr 31/7 beliggendeøverst i Bergegarda. De er ikke vist på kartet ovenfor.Erververne driver med grasproduksjon for salg og planlegger å fortsette med dette på beggeenhetene. De planlegger videre å bosette seg i våningshuset på Solbjør Nordre.Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,-Vurdering:Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen er bebygd og har et totalareal over100 daa, jf konsesjonsloven § 4 pkt 4 og fordi erververen ikke er i slekt med eller er besvogretmed overdrageren, jf § 5 pkt 1.Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for åoppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold somer mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:6. framtidige generasjoners behov.7. landbruksnæringen.8. behovet for utbyggingsgrunn9. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.10. hensynet til bosettingen.Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes tillandbruksformål skal det iht. § 9 legges særlig vekt på6. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,7. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,8. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,9. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,10. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd avhensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.Landbruksmyndighetene skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning ogkulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skalvære en personlig plikt for eier, jf § 11 annet ledd.Ektefellen, Øyvind erverver sin andel konsesjonsfritt. Saksbehandler vurderer det slik at dettefaktum må gi føringer også for konsesjonssøker. Konsesjon bør derfor kunne innvilges uten atdet settes vilkår utover generelle lovbestemte betingelser. Ervervet innebærer for øvrig at detgjennomføres en strukturrasjonalisering gjennom oppløsning av teigblandinger ogSide 53 av 60

Sak 33/12sammenslåing av de to eiendommene. Det gir bedre arronderings- og driftsforhold, bidrar til åstyrke ressursgrunnlaget for den gjenværende enheten og vurderes samlet sett å være en sværtgod løsning.Konsesjon bør innvilges som omsøkt.Side 54 av 60

Sak 34/12SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 37/25Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 37/25Arkivsaksnr.: 12/90Saksnr.: UtvalgMøtedato34/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom(konsesjonsloven) mv. § 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjonpå erverv av landbrukseiendommen Kluke, gnr 37 bnr 25 i Søndre Land til Johan Narum somomsøkt.Kjøpesummen for fast eiendom, kr 375 000,- godkjennes.Med hjemmel i konsesjonsloven § 11 første ledd settes det som vilkår atkonsesjonseiendommen slås sammen med Vestby, gnr 37 bnr 61 og drives sammen med dennesom én driftsenhet.Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysingav skjøtet.)Vedlegg:Utrykte vedleggSøknad om konsesjon, datert 13.01.12Kjøpekontrakt, datert 16.11.2011Verdivurdering foretatt av Johan Wien, datert 19.09.2011Bakgrunn:Eiendom : Kluke, GBNR 37/25Selger : Håvard Narum, Munkeveien 4, 0376 OSLOKjøper/søker : Johan Narum, Lausgardsvegen 284, 2860 HOVSøker om : Konsesjon på eiendommenSide 55 av 60

Sak 34/12Kjøpesum : kr 375 000,-Areal : 168 daaBeliggenhet : LausgardaPlanstatus : LNFJohan Narum, Hov har ervervet landbrukseiendommen Kluke, gnr 37 bnr 25 i Lausgarda.Selger er Håvard Narum og kjøpesummen kr 375.000,-.Kluke består av 27 daa dyrket mark, 137 daa produktiv skog og 3 daa annet areal.Det er ingen bygninger på eiendommen.Erververen er bosatt på naboeiendommen ”Vestby” og har leid jordvegen på Kluke i de siste10 åra. Eiendommen Vestby utgjorde opprinnelig tunet på Kluke, men ble fradelt hovedbølet i2001. Vestby består av våningshus, låve med fjøs, stabbur, grisehus og nyere garasje.Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,-.Eiendommene er vist på kart nedenfor.Vurdering:Side 56 av 60

Sak 34/12Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen har et totalareal over 100 daa, jfkonsesjonsloven § 4, og fordi erververen ikke har et så nært slektskapsforhold til selger at detmedfører unntak for å innhente konsesjonstillatelse etter § 5.Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for åoppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold somer mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:11. framtidige generasjoners behov.12. landbruksnæringen.13. behovet for utbyggingsgrunn14. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.15. hensynet til bosettingen.Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes tillandbruksformål skal det iht. § 9 legges særlig vekt på11. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,12. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,13. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,14. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,15. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd avhensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.Landbruksmyndighetene skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning ogkulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skalvære en personlig plikt for eier, jf § 11 annet ledd.Omsøkt tiltak vurderes å være en god løsning der leier av jorda gjennom en årrekke overtarjord og skog og at eiendommen igjen fremstår som en fullverdig landbrukseiendom med tun,bygninger og produksjonsarealer. Dette er en arronderings- og driftsmessig god løsning somogså ivaretar kulturlandskapet på god måte.Eiendommen er av takstmann Wien verdsatt til kr 375.000,- fordelt på kr 95 000,- for om lag27 daa dyrket mark og kr 280 000,- for 137 daa skog. Dette er identisk med kjøpesummen.Kjøpesummen vurderes å ligge innenfor normalområdet for priser på jord- og skogarealer, tatti betraktning også at skogsboniteten er høy, og at det er en god andel eldre produksjonsskog oggammel skog på eiendommen.Konsesjon bør innvilges som omsøkt.Side 57 av 60

Sak 35/12SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING -SANGKORET LANDSLAGETSaksbehandler: Knut Viset Arkiv: U63Arkivsaksnr.: 12/189Saksnr.: UtvalgMøtedato35/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:I medhold av alkohollovens § 1 – 6, 2. ledd, siste setning, innvilges sangkoret Landslaget vedBerit Aasen skjenkebevilling for en enkeltanledning i tilknytning til arrangering avminikonsert med påfølgende dansefest for inviterte medlemmer i Festsalen på Rådhuset den24.03.2012. Skjenkebevillingen omfatter skjenking av alkoholholdig drikke med etalkoholinnhold på inntil 22 volumprosent (øl og vin) fra kl 1930 til kl 01.00. Else Bente Røynegodkjennes som styrer for skjenkebevillingen, mens Hilde Bø godkjennes som stedfortreder.Vedlegg:Ingen trykte vedleggUtrykte vedlegg:Søknaden og utgående brev vedr. innhenting av uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten,samt svar disse.Bakgrunn:Sangkoret Landslaget ved Berit Aasen søker om skjenkebevilling for en enkeltanledning itilknytning til arrangering av minikonsert med påfølgende dansefest for inviterte medlemmer iFestsalen på Rådhuset den 24.03.2012. Det er forventet inntil 150 deltakere på arrangmentet.Søknaden omfatter skjenking av alkoholholdig drikke med et alkoholinnhold på inntil 22volumprosent (øl og vin) fra kl 1930 til kl 01.00. Else Bente Røyne er oppgitt som styrer forskjenkebevillingen, mens Hilde Bø er oppgitt som stedfortreder.Vurdering:Side 58 av 60

Sak 35/12Søknad om skjenkebevilling for en enkeltanledning er regulert i alkohollovens § 1 – 6, 2. ledd,siste setning. Slike søknader krever iht alkohollovens § 1 -7 uttalelse fra lensmannen ogsosialtjenesten, jfr. alkohollovens lovens bestemmelser i § 1 – 7, pkt. a – c. Det er sendt brevom innhenting av uttalelse.Lensmannen skriver i sin uttalelse at han har ingen bemerkninger verken til ansvarspersoneneeller til arrangementet, og anbefaler søknaden. Sosialtjenesten har i sin uttalelse heller ikkenoen innvendinger til søknaden.Med bakgrunn i lensmannens og sosialtjenestens uttalelser, har ikke rådmannen noeninnvendinger til søknaden og anbefaler at søknaden blir innvilget som omsøkt.Side 59 av 60

Sak 36/12REFERATSAKER FORMANNSKAPET 2012 - MØTE DEN 22.02.2012Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033Arkivsaksnr.: 12/57Saksnr.: UtvalgMøtedato36/12 Formannskapet 22.02.2012Innstilling:Referatsakene tas til orientering.Vedlegg:Referatsakene 1 - 4Bakgrunn:Det fremmes følgende referatsaker til behandling:1. Protokoll fra formannskapets møte 06.02.20122. Notat datert 09.02.2012 vedr. tema for den siste dagen for folkevalgtopplæring forkommunestyret3. Vedtak om innvilgelse av ambulerende skjenkebevilling – Hov musikkorps4. Besøk av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalgVurdering:Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene.Side 60 av 60