Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del - Søndre Land ...

Planprogram.Kommuneplanens langsiktige delUtkast til behandling i formannskapet 13. februarog kommunestyret 18. februar

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Innhold1. Innledning ........................................................................................................................................ 32. Overordnete hensyn ........................................................................................................................ 33. Kommuneplanens samfunnsdel ...................................................................................................... 43.1 Evaluering av gjeldende kommuneplan .................................................................................. 43.2 Kommuneøkonomi .................................................................................................................. 53.3 Befolkningsutvikling og kommunestruktur ............................................................................. 63.4 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting .................................................................................... 63.5 Natur og miljø, energi .............................................................................................................. 73.6 Folkehelse ................................................................................................................................ 93.7 Oppvekst og kultur .................................................................................................................. 93.8 Omsorg og velferd ................................................................................................................. 113.9 Infrastruktur, kommunikasjon og samferdsel ....................................................................... 113.10 Sikkerhet, sårbarhet og beredskap ....................................................................................... 113.11. Organisasjon ...................................................................................................................... 113.12 Regionalt samarbeid .............................................................................................................. 124. Kommuneplanens arealdel............................................................................................................ 124.1 Næringsareal ......................................................................................................................... 134.2 Boligareal / boligpolitikk ........................................................................................................ 144.3 Andre planformål ..................................................................................................................... 174.4 Strandsonepolitikk ................................................................................................................. 174.5 Hov sentrum .......................................................................................................................... 184.6 Valdresbanen ......................................................................................................................... 184.6 Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling ................................ 195. Organisering og gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens langsiktige del ................... 192

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 20131. InnledningKommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdelble vedtatt i 2007, mens arealdelen ble vedtatt i 2001. Det legges med dette fram et planprogram forrevisjon både av samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet skisserer en prosess som innebærerat ny kommuneplan vedtas i løpet av første halvår 2014.Det langsiktige kommeplanarbeidet omfatter tre delprosesser med tilhørende plandokumenter:Planstrategien, som oppsummerer kommunens planbehov.Planprogrammet, som legger rammene for revisjon av kommuneplanens langsiktige delKommuneplanen, som utgjør selve plandokumentetI planstrategien for perioden 2012 til 2016 (vedtatt i kommunestyret 19. november 2012) er det lagtopp til en revisjon av kommuneplanens langsiktige del i 2013.Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formålet med planarbeidet, premisser, innhold,framdrift, organisering av planarbeidet, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bliberørt og behovet for utredning.Det foreliggende planprogrammet legger opp til en samlet revisjon av både samfunnsdelen ogarealdelen. Plan- og bygningsloven slår fast at det skal være en tett kobling mellom kommuneplanenssamfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utvikling avkommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen legger føringer forarealdelen for eksempel i form av mål for folketallsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal giet kartmessig bilde av prioriteringer i samfunnsdelen.I 2009 ble det startet et arbeid med planprogram for revisjon av arealdelen. Et utkast til planprogramble lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet stoppet imidlertid opp etter høringsrunden. Noe av teksten idet foreliggende forslag til planprogram er hentet fra høringsutkastet fra 2009. Høringsuttalelsene erogså gjennomgått, og tatt hensyn til i den utstrekning rådmannen har funnet grunn til det.Formålet med den kommende revisjon av kommuneplanens langsiktige del er å legge et grunnlag for:Å snu befolkningsnedgangen, samtidig som det må legges en strategi for å møte en eventuellsituasjon med fortsatt befolkningsnedgangNy næringsetablering og en kommunal næringspolitikk som sikrer virksomheten ieksisterende bedrifterøkt boligbygging innenfor rammen av en miljømessig forsvarlig arealpolitikket fortsatt godt tjenestetilbud til kommunens befolkning innenfor rammen av en sunnkommuneøkonomiå videreutvikle en effektiv, resultatorientert og kvalitetsbevisst kommuneorganisasjon.2. Overordnete hensynI henhold til Plan- og bygningslovens § 11-1 skal kommuneplanen ivareta både kommunale, regionaleog nasjonale mål, interesser og oppgaver. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale3

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013myndigheter skal legges til grunn. Her gjengis et kort sammendrag av de nasjonale forventningene tilkommunal planlegging (vedtatt ved kgl.res. 24. juni 2011)1. Klima og energi.Kommunene skal ta hensyn til klimautfordringene og energiomleggingspolitikken.Klimagassutslippene skal reduseres. Det skal legges til rette for energieffektivisering og en merrobust energiforsyning. Konsekvenser av klimaendringene vurderes gjennom utarbeidelse avrisiko- og sårbarhetsanalyser2. By- og tettstedsutvikling (mindre relevant for Søndre Land)3. Samferdsel og infrastrukturAreal- og transportplanleggingen skal samordnes slik at behovet for transport reduseres.Nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrket mark skal unngås.4. Verdiskaping og næringsutviklingDet legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen der eksisterende ognye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Landbruket oglandbruksbasert foredlingsvirksomhet opprettholdes og videreutvikles.5. Natur, kulturmiljø og landskapKommunene skal vektlegge bærekraftig bruk og bevaring av naturen, landskapet,jordressursene. Kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi bør registreres.6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljøKommunene skal utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen, demografiske ogmiljømessige utfordringer. Kunnskapen om befolkningens helsetilstand skal inngå som grunnlagfor kommunal planlegging. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv, idrett, lek og avkoblingog fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller3. Kommuneplanens samfunnsdel3.1 Evaluering av gjeldende kommuneplanGjeldende kommuneplan ble vedtatt i februar 2007. Forut for vedtaket av planen ble det våren 2006arrangert folkemøter i grendene og møter med ulike grupperinger i befolkningen. Innspillene fradisse møtene ble oppsummert og utgjorde et grunnlag for plandokumentet.Planens overordnete visjon har vært Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen ble detformulert følgende 6 hovedmål1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune.5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud6. Utvikle lokaldemokratietUnder hvert av hovedmålene ble det angitt mål og strategier.Erfaringene fra revisjon i 2006 – 2007 kan oppsummeres i følgende punkter:Grendevise folkemøter er en viktig kanal for innspill til planarbeidet, og sikrer medvirkning.Likevel er det en relativt begrenset andel av befolkningen som møter på disse møtene, og4

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013innspillene er ikke nødvendigvis uttrykk for flertallets syn.Folkemøtene ble arrangert i nært samarbeid med velforeningene. En sterk lokal forankring avmøtet var antagelig viktig i forhold til oppslutningen om møtene.Det er forholdsvis ressurskrevende for administrasjonen å gjennomføre så mye som 10grendevise folkemøter, og det bør vurderes å redusere antall møter.Det er nødvendig å supplere møtene i grendene med møter med representanter for andregrupperinger i lokalsamfunnet, slik som ungdom, eldre, brukergrupper med spesielle behovosv.Målene og strategiene i kommuneplanen er generelle og overordnete (for eksempel: ”Barnog unge skal sikres gode oppvekstvilkår” og ”Barnehagene i Søndre Land skal yte tjenester avhøy kvalitet”). Slike målformuleringer egner seg i liten grad som rettesnorer for styring. Deter heller ikke mulig å evaluere grad av måloppnåelse. I den nye kommuneplanen bør derforde overordnete målene konkretiseres og operasjonaliseres i delmål som kan angi retning ogprioritering.Kommuneplanens forholdsvis generelle målsettinger har gjort at kommuneplanen ikke harvært særlig egnet som et overordnet styringsdokument for de 4-årige økonomiplanene.Kommuneplanens langsiktige del har i stedet ”levd sitt eget liv”, uten å legge føringer på denmer operasjonelle planleggingen.Under arbeidet med kommuneplanen fra 2007 ble det vurdert som viktig at planen skulle haet samfunnsperspektiv framfor et kommuneadministrativt perspektiv. Denne vektleggingenkan ha medvirket til at planen ikke har fungert så godt som overordnet styringsdokument foradministrasjonen.Målsettingen om å øke innbyggertallet og stimulere til befolkningsutvikling i alle deler avkommunen bør vurderes. Stimulering av befolkningsutvikling i alle deler av kommunen kanføre til at sentrums- og tettstedsfunksjonene forringes. Spredt befolkningsutvikling kan ogsåha negative miljømessige konsekvenser, og i tillegg gjøre tjenesteproduksjonen merkostnadskrevende.3.2 KommuneøkonomiStatusSøndre Land kommune har i flere av de senere årene hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si atdet brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikkekan fortsette. Kommuneplanen bør angi et mål for årlig driftsresultat. Planlegging av investeringer ogdriftsnivå må tilpasses dette målet.Kommunen vil i årene framover ha utfordringer med å redusere utgiftene som vertskommune forpsykisk utviklingshemmete i takt med at brukere faller fra. Basert på en bortgang av fire brukere iåret vil vertskommuneinntektene ta slutt i 2027. Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dagtil ca 35 mill (hvis dagens regime videreføres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne).Dette betyr at de gjenstående 35 mill blir borte ”over natta” i 2028.Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge avvertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommunehar en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr. 120 000, mens landsgjennomsnittet ligger5

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013omkring kr. 70 000. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte ergarantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiverbetaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning påkapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke.Tema i planarbeidetKommuneplanen skal angi langsiktige mål for kommunens økonomiske utvikling, herunder blantannet mål for driftsresultat, gjeldsnivå, oppbygging av pensjonsfond og utfasing avvertskommunemidlene.3.3 Befolkningsutvikling og kommunestrukturStatusDen demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en storutfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter(statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning.Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre.I en ti-års periode fra 2002 til 2012 er folketallet redusert med 335 innbyggere, det vil si en nedgangpå ca. 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Antallet barn i barnehagen og eleveri grunnskolen ser ut til å bli redusert I årene framover.På den annen side vil kommunen i likhet med landet for øvrig få en økning i antall eldre over 80 år iårene framover.Tema i planarbeidetKommuneplanen skal angi mål for befolkningsutviklingen, og legge planer for utvikling i samsvar medmålsettingen.Det vurderes å utarbeide alternative scenarioer for befolkningsutvikling. Konsekvensene avscenarioene for den økonomiske utvikling og for tjenestetilbudet bør analyseres.3.4 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsettingStatusArbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav (1,7 % per oktober 2012). Likevel er detbehov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sinarbeidsplass i en annen kommune.Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Blant annet er sykehuset innlandet sin avdeling iHov vedtatt nedlagt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting kan bli redusert iårene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere.I landbruksbaserte primærnæringer er status stadig færre heltidsbønder og –skogeiere.Skogbruksnæringen har tradisjonelt vært en viktig næring i Søndre Land. Det avvirkes ca. 120-130.000 m3 til en verdi av i underkant 40 mill.kr. Inntekter fra skogen utgjør en stor andel avinntektsgrunnlaget for mange gardbrukere. Skogbruksnæringen har derfor blitt drevet profesjoneltmed et høyt og jevnt investeringsnivå i skogkultur og veibygging. Utfordringen i dag er lave6

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013tømmerpriser og at sekundærnæringene som skal videreforedle tømmerstokken har utfordringer.Land Sag er en viktig lokal aktør her.På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang har Søndre Land fortiden status som omstillingskommune, og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Opplandfylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges opp gjennom prosjekt Opptur.Tema i planarbeidetDet har vært en utfordring å integrere prosjekt Opptur i kommuneadministrasjonens generelle planutviklings-og forbedringsarbeid. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel kan være enanledning til å samle hele kommuneorganisasjonen til en felles innsats for omstillingen både ilokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Målene, strategiene og tiltak i prosjekt Opptur vurderesinnarbeidet i kommuneplanen. Det bør vurderes hvordan kommuneadministrasjonen i sterkere gradkan bidra til å oppfylle målene i omstillingsprogrammet.Kommuneplanens samfunnsdel må avklare hvilke mål og ambisjoner kommunen skal ha for arbeidetmed næringsutvikling i årene framover. Organiseringen av arbeidet, herunder samarbeidnæringsrådet i Gjøvik – regionen og Land næringshage, bør avklares.Det må være et mål å bevare dagens arbeidsplasser i landbruket, både jord- og skogbruk (jf Opptursin strategi for bevaring av 20 arbeidsplasser). Kommuneplanen bør avklare hva kommunen kanbidra med for å ivareta og videreutvikle jordbruks- og skogbruksnæringen.Det bør være et mål å få etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen. Av kommuneplanen bør detframgå hva som skal gjøres for å virkeliggjøre et slikt mål.For å få en videre utvikling av næringslivet i kommunen er det viktig at det gjennom arelaplanenavsettes egnete næringsområder.Innenfor landbruket bør det tas utgangspunkt i veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruksogmatdepartementet fra 2005: ”Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss”. Dette er etsatsingsområde for utvikling av ny næringsaktivitet og bosetting tilknyttet landbruket parallelt medstrukturendringene (eks. hestesenter, gardsbutikk, reiseliv, fiske m.m.) Tiltak vil ofte ha karakter avsmå satsinger på enkeltbruk som er vanskelig å forutse når kommuneplanen revideres. Dette kanløses ved bestemmelser om spredt næringsvirksomhet som gir fleksible muligheter innenfor LNFområder.3.5 Natur og miljø, energiStatusEnergi og klima:Energi og klimaplan ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Planen omfatter en tiltakslistesom ble vedtatt sammen med planen (kort om status i arbeidet med å følge opp planen).Varmeplan for Hov sentrum ble vedtatt av kommunestyret des. 2011. Det forberedes et aksjeselskapmed utgangspunkt blant skogeiere for etablering og drift. Kommunen er en sentral aktør forrealisering av planen gjennom sin bygningsmasse i Hov sentrum.7

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Naturmangfold:Fylkesmannen står ansvarlig for registreringer av naturmangfold og biologisk mangfold sammen medDN. Kommunen har vært prosjektansvarlig for registreringer og vedlikehold av sine lokale databaser.På dette området gjenstår mye arbeid for å ha god kvalitet på registreringene, og for å fordele ansvarog myndighet for registrering, avregistrering og vedlikehold av data.Det er laget en miljøfaglig utredning i 2004 om biologisk mangfold som sammenstiller registrertedata. Mye ligger inne i ”naturbasen” og kommunen deltar i ”natur 2000” der det i senere tid er gjortoppdateringer i Gjøvik-regionen. MIS-registreringer i skogbruket 2003 er viktig for ivaretakelse avbiologisk mangfold i skogbruket. Viltkartverket har mye informasjon, her er det kvalitetsikrettiurleiker siste åra.Landskap, kulturminner og kulturmiljø:Kulturlandskapet gror igjen. Beitenæringa sliter med gjerder som forfaller, og beitedyr som kommertil der de ikke skal være. Kommunen disponerer landbruksmidler (SMIL) som kan gå tilkulturlandskapstiltak som rydding og istandsetting av gjengrodde beiter, rydding av kulturminner,stier, viktige landskapstrekk osv. Midlene kan også nyttes til istandsetting av verneverdigebygninger.Eldre bygninger er registrert i SEFRAK. Det er imidlertid gjort lite på registrering av bygningsmiljøerog bevisstgjøring av byggeskikk og betydningen av kulturlandskapet i de ulike delene av kommunen.Dette er viktig ved restaurering, nybygg og ved planlegging av spredt boligbygging.I samarbeid med kulturminneforvaltningen er det foretatt scanning på deler av kommunen.Resultatet av denne scanningen gir oss et godt grunnlag for å vite hvor vi har kulturminner avforskjellige typer.Tema i planarbeidetEnergi og klima:Videreføring av energi- og klimaplanen innenfor konkrete tiltak foreslått under følgende 5 hovedmål:redusere trafikkutslippredusere energiforbruk i kommunal bygningsmasseredusere utslipp i landbruketredusere svinn i vann og avløpreduksjon i energibruk og utslippVidereføring av varmeplan for Hov.Naturmangfold:Innenfor naturmangfold er det viktig å få på plass et pålitelig grunnlag og vedlikeholdssystem for åkunne ta vare på naturmangfoldet i Søndre Land kommune på en betryggende måte.Landskap, kulturminner og kulturmiljø:Tema vil være å finne ut hva vi skal bruke Kulturminne-scanningen til. Skal den brukes til å sette istand miljøer i næringsutviklings øyemed, som severdigheter, eller kun for å få kunnskap om hvor detmå tas spesiell hensyn ved inngrep?8

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Stedsutvikling med fokus på kulturmiljøet vi har rundt oss er også et viktig tema. Retningslinjer forbyggeskikk og kulturlandskapsmiljøer i ulike deler av kommunen for å ivareta kvaliteter/særpreg ikulturlandskap og kulturmiljøer.Kommunen skal i 2013 rullere sin 4-årige strategi for bruk av SMIL – midlene. Resultatet av dennestrategien bør være tema i et plandokument.Kommunen har en beiteplan under arbeid, sammen med beitenæringa i kommunen. Denne planenbør være tema, både i arealdelen og i samfunnsdelen.3.6 FolkehelseStatusMed Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større ogtydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal overvåke befolkningens folkehelse, kartleggepåvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende ogsykdomsforebyggende. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelteog reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuneri landet. Folkehelseprofilen for Søndre Land viser at kommunen har de samme folkehelseutfordringersom samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. Videre er detpekt på noen spesielle utfordringer for Søndre Land:Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittetHøy andelen av befolkningen under 45 år på uføretrygdHøy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanningHøyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontrollLegemidler mot psykiske lidelser brukes mer enn landsgjennomsnittetHjerte og karsykdommer, KOLS, Astma og diabetes 2 er mer utbredt ennlandsgjennomsnittetAndre påvirkningsfaktorer peker imidlertid i en annen retning, slik som nærhet til naturen, trygge ogåpne grendesamfunn, lav forurensning osv. Likevel vil det i plansammenheng hvor spørsmålet er hvakommunen kan bidra med for å øke folkehelse og opplevd livskvalitet, være å ha en vissoppmerksomhet på tiltak som kan motvirke risikofaktorene.Tema i planarbeidetTekstbidrag kommer3.7 Oppvekst og kulturStatusBarnehagestrukturen i kommunen vil endres i årene framover. De nåværende barnehagene i Flubergog Odnes barnehage legges etter planen ned i 2014, og erstattes av en ny sammenslått barnehage.Grime barnehage og Trevatn barnehage er besluttet nedlagt på sikt.9

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Et system for kvalitetssikring av barnehagetilbudet er innført fra 2013. Det gir grunnlag for en mersystematisk oppfølging av kvaliteten i tjenesten.Kommunen mangler førskolelærere. Omkring 1/3 av pedagogstillingene i barnehagene er besatt medpersonale uten høgskoleutdanning. Dette er uheldig i forhold til å kunne drive en systematisk oglangsiktig kvalitetsutvikling av barnehagetilbudet.Tilstandsrapporten for grunnskolen viser at elevene har forholdsvis gode skoleresultater i de flestefag. Trivselen blant elevene er også god. På den annen side har kommuneøkonomien gjort detnødvendig å redusere lærerdekningen i grunnskolen. Det reduserer mulighet for deling av klassene,og gjør det nødvendig å fjerne enkelte tilbud til elevene. Følgelig vil det kreve en ekstra innsats bådepå kommunenivå og blant de ansatte i skolen å opprettholde de gode skoleresultatene.Fra flere hold er det påpekt at en stor andel av ressursene i grunnskolen går med til spesialundervisningsamtidig som skoleeier har liten kunnskap om resultatene av spesialundervisningen.I de senere årene er det fra statlige myndigheter vært økt fokus på kommunens ansvar sombarnehageeier og skoleeier. Barnehageloven og opplæringsloven pålegger kommunen og ha etforsvarlig system for å sikre kvaliteten på tilbudet. Forskning viser også at det er en sammenhengmellom elevenes læringsresultat og en aktiv skoleeier som har tydelige mål og ambisjoner forskoleutvikling og en systematisk oppfølging av skolene. Gjennom den årlige presentasjonen avtilstandsrapporten for grunnskolen er Søndre Land kommune i ferd med å bygge opp et system forrapportering av tilstanden i skolen. Det nylige vedtatte kvalitetssystemet for barnehagene er også etgodt utgangspunkt oppfølging av barnehagetilbudet. Likevel er det stykke igjen før Søndre Landkommune har gjennomgående system og rutiner for å ivareta sitt ansvar som barnehage- ogskoleeier.Tema i planarbeidetMed utgangspunkt i kvalitetssystemet for barnehagene og tilstandsrapporten for grunnskolen skaldet jobbes videre med å etablere et helhetlig system for rapportering og oppfølging av kvaliteten iskole og barnehage. Videre skal kommuneplanen:Vise hvordan kommunen skal dekke forventet etterspørsel etter barnehageplasser innenforvedtatt barnehagestruktur.Sette mål for andelen utdannete førskolelærere og angi tiltak for å oppfylle målet.Vise hvilke mål og strategier kommunen har for kvalitets- og kompetanseutvikling ibarnehagetjenesten innenfor de personalmessige og økonomiske rammer.Angi mål for resultater på nasjonale prøver, avgangsresultater i 10. klasse, elvenes trivsel ogfrafall fra videregående skolevise hvilket ambisjonsnivå kommunen har for arbeidet med skoleutvikling innenfor vedtatterammerUtvikle et system for å følge opp kvaliteten og resultatene innenfor spesialundervisning.10

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Kultur3.8 Omsorg og velferdInnspill fra Helse, omsorg og velferdStatusTema i planarbeidet3.9 Infrastruktur, kommunikasjon og samferdselStatusOmbygning av FV 34 åpnes sommeren 2013. Med dette veiprosjektet er det oppnådd en forbedringav veiforbindelsen sørover fra Hov i retning Hadeland og Oslo.BusstransportDatakommunikasjonTema i planarbeidetVeiforbindelsen til Gjøvik (FV 247) til Raufoss (FV 114) og langs Vestsida av RandsfjordenBusstransport3.10 Sikkerhet, sårbarhet og beredskapStatusKommunen har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med Nordre Land kommune (vedtattav kommunestyret 15.10.2012).Tema i planarbeidetI arealplanen må aktuelle boligområder risikovurderes i forhold fare for flom, skred, eksplosjon ogforurensning.3.11. OrganisasjonStatusFor en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å leggeforholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og mednyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked gir ekstra utfordringer med å rekruttere og beholdemedarbeidere. Derfor er viktig at Søndre Land kommune framstår som en attraktiv arbeidsplass.11

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Søndre Land kommune hadde et sykefravær på over 10 % i 2007, og som steg til over 12 % i 1. kvartal2008. Seinere er sykefraværet gradvis gått nedover. Det kan se ut til at det for 2012 igjen kan bli enliten oppgang i sykefraværet. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengigav forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som ersykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktivoppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen avde som er sykemeldt.Tema i planarbeidet3.12 Regionalt samarbeidStatusSøndre Land kommune inngår i et regionsamarbeid med de fem kommunene i Gjøvik – regionen.Målet og strategiene for regionsamarbeidet er nedfelt i gjeldende strategiske plan for Gjøvik –regionen.Kommunene i regionen har i tillegg inngått et samarbeid om felles løsning av kommunale tjenester.Valg av samarbeidsområder er basert på vedtak i kommunestyret høsten 2012.I årene framover kan utviklingen både i forhold til kommunal økonomi, teknologiske muligheter ogmobiliteten i befolkningen føre til behov for ytterligere utvikling i det kommunale samarbeidet.Samtidig må kommunene også være forberedt på at det kan skje en endring i Stortingsflertallets synpå kommunestruktur. Det kan medføre at regionsamarbeidet blir avløst av en prosess medkommunesammenslåing.Tema i planarbeidetGjennom kommuneplanarbeidet bør det legges en strategi for Søndre Land kommunes forhold tilnabokommunene ut fra alternative scenarioer basert på fortsatt regionalt samarbeid ellerkommunesammenslåing.4. Kommuneplanens arealdelKommuneplanens arealdel er en vesentlig del avkommunens langsiktige plangrunnlag, og skal visesammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk.Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere åutarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattesbeslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er etvirkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt forkommunens utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale og regionale interesser,Kommuneplanens arealdel består av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse.Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken og de arealformålene som benyttes og fastlegges iplanen.12

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Administrasjonen la i september 2009 fram et forslag til planprogram for formannskapet. Forslagetble vedtatt sendt på høring, og høringsrunden gjennomført. Arbeidet med arealplanen stoppet oppetter at høringsrunden var gjennomført. Foreliggende forslag til planprogram for kommuneplanensarealdel bygger i stor grad på høringsforslaget fra september 2009, samt at de innkomnehøringsuttalelsene er tatt hensyn til.I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen:1. Næringsareal2. Boligareal3. Andre planformål4. Strandsonepolitikk5. Hov sentrum6. Valdresbanen7. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling4.1 NæringsarealStatusFluberg: Det er utarbeidet reguleringsplan for industriområdet i Fluberg, men kun en del av områdeter opparbeidet. Ytterligere etableringer her krever avskoging, framføring av VA og grunnarbeid påtomtene. Areal ved Bjørnerud har vært vurdert tidligere og kan kanskje vurderes igjen.Hov/Fall: Arbeidet med regulering av Fagerlund-området i Hov er også kommet langt, men henger påuenighet om adkomst til området fra rv.34. I mellomtiden er det gjennomført utbygging i tråd meddet så langt ikke vedtatte planforslaget. Det er imidlertid bare en svært liten del av Fagerlundområdetledig, så det er prekært behov for nytt næringsareal i Hov – Fall. Areal nedenfor vegen nordfor Lauselva kan bli vurdert/diskutert.Ved sliperiet i Fall er det ca 4,5 daa uutnyttet areal sør forbygningene til framtidig næringsvirksomhet, men dette er ikke regulert. Det er utviklet virksomhet iGlaruddalen. Utvidelser i området mot rv 33 og Hasvoldseter bør vurderes/diskuteres.Odnes: Næringsarealet som ble lagt inn i delplan Odnes (øst for ’Bjørnen’, nord for ’Nybakkringen’),er ikke regulert. Det krever dermed en reguleringsprosess med påfølgende opparbeiding før det kantas i bruk. Alternativt kan det letes etter annet areal. Areal under skisenteret børvurderes/diskuteres. I delplan Odnes skal det også finnes areal til Dokkadeltaet nasjonalevåtmarksenter.Grime: Det er ikke avsatt næringsareal i delplan Grime utover tomtene til butikken og ’Industrien’som var knyttet til tidligere Grimebakken. Området på nedsiden av fv 34 er også kategorisert somnæringsareal med unntak av et belte på ca 50-60m langs fjorden. Det skal vurderes om en kan finneytterligere areal i Grime-området.Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) er det lagt inn næringsområde ved Vassenden, Wolla ogved ’den gamle sagtomta’. Kun et lite område ved Vassendlandet er siden regulert tilforretningsformål. Det bør vurderes om noe areal mellom idrettsplassen og eksisterendenæringsareal kan benyttes til framtidig næring.13

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Landåsbygda: Området rundt Landaasen Opptreningssenter er regulert. I delplan Landåsen fra 2001er hhv Bergseng bilverksted ved skolen, butikktomta og ’Villa Grande’ gitt formål næringsvirksomhet/erverv, men ingen av disse områdene er regulert.Krav og hensynFylkesmannen anbefalte i høringsrunden i 2009 at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseresnærmere. Videre påpekes det at nye næringsareal må legges i nærheten av grender tettsteder for åutnytte eksisterende infrastruktur og redusere transportbehovet. Det varsles innsigelse motspredtliggende / sattelittprega næringsområde).Tema i planarbeidetRullering av arealplanen vil innebære en gjennomgang av eksisterende næringsareal i delplanene ogvurdering av om det bør legges ut nye områder til næring/erverv i disse grendene. Areal utenomdelplanene kan også bli vurdert – for eksempel opp mot Hasvoldseter, ved fv 33 gjennomBergegarda og ved fv 245 utover mot Bjoneroa. Slik plassering må imidlertid avveies i forhold til kravom å redusere transportbehov og utnyttelse av eksisterende infrastruktur.Landbruk Pluss vil medføre behov for å tilpasse bestemmelsene i LNF-områder slik at det legges tilrette for næringsutvikling.4.2 Boligareal / boligpolitikkStatusI løpet av de siste ca 8 år er 67 % av bygningene (eneboliger og 2- og 4-mannsboliger) som inneholder80 % av boenhetene kommet i Odnes, Hov og Fall.I gjennomsnitt er det bygd 7-8 boenheter pr år i Søndre Land i tiden 2002-2009.Boligbygging i de ulike arealkategoriene i perioden 2002-2009:Delplan: Antall MerknadGrime 0Ringelia 0Trevatn 1 Dispensasjonssak.Landåsbygda 1 Dispensasjonssak.Fluberg 4 3 dispensasjonssaker, 1 i regulert felt.Odnes 10 (26) Antall bygninger. Antall boenheter iparentes.Hov/Fall 20 (34) Antall bygninger. Antall boenheter iparentes.Utenfor delplaner:Lausgarda 5 Dispensasjonssaker.Vestrumsbygda 2 Dispensasjonssaker .Bergegarda 1 Dispensasjonssak.Vestsida 1 Dispensasjonssak.14

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013SUM i alt: 45 (75) Antall bygninger. Antall boenheter iparentes.Av disse 45 er antallboliger i feltene B1-7: 0 Det er bygd en fritidsbolig i ett av feltene.OgDispensasjoner i LNF: 14 Hvorav 2 er gjenoppbygging etter brann.(Tallene er fra en rask oppsummering. Det tas derfor forbehold om mindre avvik.)Nedenfor er satt opp en oppstilling av byggeklare tomter i ulike deler av kommunen, bådekommunale og private:Byggeklare tomter pr. jan.2013 innenfor kommunen:Sted: Antall: Kommunal - privatOdnes skole 2 KommunaleFramnesfeltet i Odnes 3 KommunaleKværnmoen-Sørmoen i Odnes 12 KommunaleGranholtet i Fluberg 6 KommunaleNordbergveien i Hov 4 PrivateRødbergenga i Hov 3 KommunaleHov syd 4 KommunaleEidfeltet Trevatn 4 KommunaleFallslia 4 KommunaleTotalt er det altså 42 byggeklare tomter i kommunen. I tillegg er det avsatt i eksisterendekommuneplan betydelige arealer det ikke er laget reguleringsplaner for, og som dermed ikke er letttilgjengelig for boligbyggere i dag. I første øyekast virker dette som et godt tilbud for boligbyggere,men det er begrensa valgmuligheter på det enkelte byggefelt og flere tomter har så dårligarrondering eller beliggenhet at de fremstår som lite attraktive.Fluberg : Planen fra 2001 la ut ca 55 daa til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende feltnordøst for kirken. Det er ikke laget reguleringsplan for dette området. 2001-planen la også ut et litefelt nedenfor næringsområdet (3 tomter). Det er regulert og 2 av tomtene er blitt bebygd. Det erkommet ønske om å legge ut noen tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse sør forSteinsrudelva.Hov/Fall: I planen fra 2001 ble det lagt ut to mindre felt til framtidig boligareal hhv på Nordberg ogMidtberg. Nordbergsvingen er regulert og under utbygging. Det andre feltet (rett over Hov stasjon)er ikke regulert. Jordet mellom Grettegutua og Åsvegen/Hågån ble også lagt ut til framtidigboligområde i 2001-planen. Det er pr i dag ikke regulert. Videre er det kommet ønske om at deler avlia over jernbanen og Grettegutua barnehage vurderes som nytt boligområde. Sørover fra Hov sydmot bebyggelsen i Fall er det i 2001-planen lagt ut ca 100 daa til framtidig boligareal. Dette er noeredusert pga sikkerhetssone til Fallkraftverks rørgate.15

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013I Lykkjekroken ble det også lagt ut en liten parsell til framtidig boligareal (ca 6 daa) som ikke erregulert eller bebygd. På oversiden av fv 114 – mellom Fallselva og vegen – ble det i 2001 beholdt engammel reguleringsplan (ca 95 daa). Feltet er ikke utviklet eller bebygd. Det bør vurderes/diskuteresom denne reguleringsplanen fortsatt skal gjelde og/eller om den bør omarbeides. Et mindre område,Anderstuberget, på oversiden av jernbanen og nord for fv 114 har vært nevnt som et potensieltområde for nye boliger.Odnes: Et lite område (kun ca 2,5 daa) ved Hesthågån ble lagt ut til framtidig boligområde i 2001-planen. Det er ikke regulert eller bebygd. Videre lå det en håndfull slike mindre områder i planen fra2001. Disse er i liten grad regulert og bebygd, men reguleringsplanen Kvernmoen-Sørmoen erkommet til tross for at det feltet ikke var med i arealplanen av 2001.Tomtearealene på Kvernmoen-Sørmoen er dels blitt bebygd og representerer en vesentlig del avnybygde boliger i Odnes siste 8 år, jfr tabellen over.Grime: Planen fra 2001 la ut ca 35 daa kommunal eiendom til framtidig boligareal i tilknytning tileksisterende bebyggelse på oversiden av rv 34. Dette er ikke regulert eller bebygd.Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) ble det lagt ut et lite felt (LNF-C) for boliger vedFjordheim. Det er ikke bygget noe der. Det ble også lagt ut to små felt for framtidig boligbygging vedhhv Svendsrud og i tilknytning til Eidfeltet. Ingen av disse er regulert eller bebygd. Videre ble totomter i sørenden av Røstefeltet gitt arealkategori framtidig boligområde. Den ene av disse er blittbebygd.Landåsbygda: I kommuneplanen 2001 er to felt satt av til framtidig boligbebyggelse. Ingen av dem erregulert eller bebygd. (Ett i lia mellom skolen og renseanlegget og det andre i tilknytning tilbebyggelsen mellom Brenna og Lysen.Krav og hensynKommunen vil legge til rette for et variert tilbud av boliger. Marked og etterspørsel svinger noenganger raskere enn kommunale langtidsplaner. Derfor bør planene helst inneholde areal for ulikemuligheter; leiligheter/rekkehus av ulik størrelse, eneboliger med små og store tomter,sentrumsnært, felt og spredt.Veg, bredbånd, kommunal infrastruktur og en rekke andre hensyn må bygges inn i vurderingene. Deter blant annet et kommunalt mål å få høyere utnyttingsgrad/flere knyttet til de investeringene somer gjort i offentlig vann og kloakk. Ved arbeidet med arealplanen 2001 –2010 ble det påpekt behovfor å fornye gamle reguleringsplaner i området Hov-Fall. Det samme er nok gjeldende i andre delerav kommunen, så en vurdering av tidligere reguleringsplaner bør inngå i rulleringsprosessen. Odneser på denne måten forspent med ny reguleringsplan og utbygging.Tema i planarbeidetStatusoversikten viser at flere av områdene som ble avsatt til boligformål i kommuneplan 2001 ikkeer utbygd. Det er få initiativ fra private for utarbeidelse av reguleringsplaner i avsatte boligområder,det bør vurderes hvordan kommunen kan være en katalysator for slik planlegging.Eksisterende reguleringsplaner trenger justering av bl.a. tomtegrenser og formålsgrenser slik atgjenværende tomter blir salgbare. Dette kan medføre færre tomter.16

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Det bør vurderes om noen av boligarealene i eksisterende plan bør tas ut ved denne rulleringen oghvorvidt andre områder synes mer aktuelle, ikke minst spredt boligbygging som ofte er et ønske. Detbør vurderes hvorvidt retningslinjer og kulturlandskapshensyn kan bidra til en hensiktsmessigbyggeskikk ved spredt boligbygging.I Søndre Land er det mer enn 200 tidligere bolig- og landbrukseiendommer som nå benyttes tilfritidsbolig. De ligger både spredt og i grender/tettsteder. Mindre gårds- og småbruk der det ikkelenger drives aktivt landbruk, blir for tiden fritidseiendommer - selv om de er helt opptil 70-80-90daa.4.3 Andre planformålStatusDet foreligger flere innspill til kommuneplanen vedrørende andre planformål, eks. friområder og LNFområder.Det foreligger ikke en fullstendig oppstilling av dette, men det bør være mulig å legge innendringer og justeringer av eksisterende kommuneplan gjennom planprosessen som forestår. Detsettes derfor ikke opp spesifiserte tema som berøres her i plandokumentet4.4 StrandsonepolitikkBokstavlig talt land og strand rundt, er strandsonen i økende fokus. I Søndre Land har vi bygge- ogdeleforbud i en 50m-sone langs vassdragene og lokalt blir det ført en restriktiv politikk i tråd medgjeldende arealplan 2001-2010. Presset på strandsoner i Søndre Land er ikke betydelig, men tydelig.Randsfjordforbundet har arbeidet fram felles retningslinjer for forvaltning av strandsonen langsRandsfjorden. Til forskjell fra tidligere retningslinjer for Mjøsa (og tilsvarende påbegynte, men aldrifullførte for Randsfjorden) i 90-årene, er det nå et hovedpoeng å utnytte strandsonen for å skapeaktivitet.Målsettingen for Randsfjordforbundets arbeid er:”Samarbeid om positiv utvikling gjennom å ta vare på de kvaliteter og ressurser som fjorden ogområdet har, samtidig som de nyttes til verdiskaping i næringslivet og utvikling for felles beste =Skaffe flere arbeidsplasser og flere tilreisende uten at det går på bekostning av, men blir til fordel for,allmennhetens interesser og områdets viktige kvaliteter.”Intensjonen er at retningslinjene (som har vært til behandling i hvert kommunestyre) skal vedtas oginnarbeides i den enkelte kommunes arealplan (Jevnaker, Gran, S.Land, N.Land). Retningslinjene kanfå geografisk betydning dersom kommunene lykkes i å skille mellom områder der utbygging lettereskal kunne tillates enn andre steder.Til grunn for vurdering av dette legges for eksempel strøm, vei, kommunal infrastruktur, anneninfrastruktur/tettsted/handelsmuligheter, kultur-, natur- og landskapskvaliteter mm.Slike konkrete arealvurderinger vil bli diskutert i arealplanarbeidet – Lyngstrand-Hov-Fall, Halmrast,Odnes m.v. i henhold til Kommunestyrets vedtak 25.mai 2009:”Vedtak:17

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden innarbeides i bestemmelsene ogretningslinjene ved revidering av kommuneplanens arealdel i Søndre Land kommune.I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel tar kommunen opp forslaget om åfinne fram til konkrete områder langs fjorden der det kan tilrettelegges for eksempelreiselivsanlegg og utleiehytter eller andre tiltak.De overordnete prioriteringene og vurderingene som har ligget til grunn for arbeidet medfelles retningslinjer bør innarbeides ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel.Endring:Byggeforbudssone i retningslinjene endres til 50m i samsvar med gjeldende bestemmelser for SøndreLand kommune.”4.5 Hov sentrumStatusAdministrasjonen har februar 2013 gjenopptatt arbeidet med reguleringsplanen for Hov sentrum.Planen har tidligere vært ute til offentlig ettersyn men ikke vært arbeidet med i forhold tilinnsigelsene som kom inn. Denne planen kan om mulig vedtas før sommeren 2013.Tema i planarbeidetPlanbestemmelser i reguleringsplan for Hov sentrum bør harmonisere med kommuneplanen sinebestemmelser som blir utarbeidet i ettertid.4.6 ValdresbanenStatusValdresbanens trasé kommer inn i Søndre land fra Vestre Toten, går langs søndre Trevatn, i lia fraHalmrast til Hov og videre langs fjorden gjennom Fluberg, Odnes og ut av kommunen mot Dokka.Stasjonsområdene med bygninger og selve jernbanetraseen ligger dels ubrukt, dels nær eksisterendebebyggelse og dels ved mulige utviklingsområder i kommunen.Det har ikke vært togtrafikk på Valdresbanen siden sommeren 2008. Det foreligger jan.2013 enkonsulentrapport vedr. tømmertransport på Valdresbanen med et transportpotensiale på over60.000 m3 årlig. Om dette blir aktuelt i framtiden er svært usikkert grunnet kostbar utbygging for åsette banen i god noe stand.Tema i planarbeidetI forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel ønsker Søndre Land kommune å vurderehvordan jernbanearealene skal anvendes i framtida. Det er viktig med en snarlig avklaring overforjernbaneverket om framtidig bruk av banen.Det er særlig ønskelig å vurdere om deler av arealet kan disponeres til næringsformål, boligareal,gang- og sykkelvegtrasé eller vegtrasé, evt. også om det er grunnlag for noen form forreiselivsutvikling på deler av strekningen.Det er nødvendig med en mindre utredning og avgrenset KU som grunnlag for dette.18

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 20134.6 Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandlingStatusPlanbestemmelser er regler for hva som kan og ikke kan gjøres innenfor de ulike arealkategoriene påkartet. Retningslinjer for saksbehandling kan si noe om hvilke undersøkelser og vurderingersaksbehandleren skal gjøre ved behandling av ulike typer saker. Plan- og bygningsloven, rikspolitiskeretningslinjer og overordnete planer (for eksempel fylkesplan) setter noen rammer for begge deler,men det er et lokalpolitisk handlingsrom i utformingen av bestemmelser og retningslinjer.Krav og hensynSammen med plan- og bygningslovgivningen er arealplanen og de mer detaljerte reguleringsplanenesaksbehandlernes viktigste rettesnor og verktøy. Derfor er det viktig at planbestemmelsene erutfyllende og tydelige innenfor de rammene som lovverk og andre overordnete bestemmelser setter– og i samsvar med folkevalgte politikeres syn og oppfatning.I 2009 ble det vedtatt ny plan- og bygningslov med endret struktur for arealformål og hensynssoner.Arealkartene må tilpasses denne strukturen.Tema i planarbeidetDet er behov for en detaljert gjennomgang av planbestemmelsene og retningslinjer forsaksbehandling i vår arealplan i tillegg til retting av faktiske tegnefeil i plankartene fra 2001.Hvordan skal plankartet tilpasses den nye plan og bygningsloven5. Organisering og gjennomføring av arbeidet medkommuneplanens langsiktige delOrganiseringProsjektleder: KommuneplanleggerenArbeidsgruppe: ???FramdriftsplanAktivitetPlanprogram administrativ prosessPlanutvalget. Informasjon om planprogrammetPlanutvalget. Første behandling av forslag til PPPlanutvalget. Vedtak av planprogram til Offentlig ettersynPlanprogram. Offentlig ettersyn. Kunngjøring om oppstartAdministrativ behandling av høringsuttalelser ogbearbeiding av planprogramPlanutvalget. Behandling av revidert planprogramKommunestyret. Vedtak av planprogramTidsplan1. desember 2012 til 20. februar23. januar13. februar6. mars11. mars til 22. april25. april til 8. mai15. mai27. maiDen videre framdriftsplanen for selve plandokumentene er forbundet med mye usikkerhet, og eravhengig både av hvilke personalressurser som er tilgjengelig (arealplanlegger) og hvilke temaerplanrevisjonen skal omfatte. Antydningsvis kan framdriftsplanen se slik ut:19

Utkast til planprogram for revisjon av kommuneplan 6. februar 2013Administrativt arbeid med plandokumentet Juni til desember 2013Medvirkning og informasjonsinnhenting August til oktober 2013Planutvalgets behandling av planforslag januar 2014Offentlig ettersyn av planforslagFebruar - marsAdministrativ behandling av høringsuttalelser ogApril - maibearbeiding av planforslagPolitisk behandling av kommuneplanens langsiktige del juni 2014.20