Høringsutkast Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050

“Det er en stor utfordring i å tilrettelegge for fortsatthøy befolkningsvekst, samtidig som lokaliseringenav boliger, handel og arbeidsplasser ikkefører til økt bil-avhengighet.”5 Utviklingstrekk og utfordringerBefolkningsvekst og transportFoto: Kåre RisengKommunene i Kristiansandsregionen utgjør et felles bo-, Den høye befolkningsveksten og økt pendling mellom kommunenehar de senere årene bidratt til stor trafikkvekst. Vi-service- og arbeidsmarked med tilsammen 125.000 innbyggere.Av disse bor i omtrent to tredjedeler i Kristiansand kommune.Tyngdeforholdet mellom kommunene er med andre ord Eksempelvis har trafikken på Vesterveien (E39 vest for Krisderehar god økonomi og økt kjøpekraft bidratt til økt bilhold.stort, og spenner fra 1.200 innbyggere i Iveland til mer enn tiansand) de siste 5 år økt fra 33.000 til 37.000 kjøretøy per80.000 innbyggere i Kristiansand. Pendlingen er høy mellom døgn, mens den i Narviga (E18 øst for Kristiansand) har øktkommunene og gjenspeiles i at mellom 20 % og 50 % av innbyggernei Kristiansands nabokommuner har Kristiansand siden av Kristiansand, kan i stor grad forklares med nye ar-fra 29.000 til 35.000. At trafikkveksten har vært størst på øst-som arbeidssted. I absolutte tall var det i 2006 12.755 registrertearbeidstakere som pendlet inn til Kristiansand og 5.945 næringsområdet Sørlandsparken. Ser man hele regionen unbeidsplasserøst for Varoddbrua og en storstilt utbygging avsom pendlet motsatt vei.der ett, har biltrafikken i snitt økt med 3,1% per år.En konkurransedyktig regionNæringslivet i Kristiansandsregionen har de senere år opplevden vekst uten sidestykke, og regionen markerer seg nåsom verdensledende innenfor boreteknologi, hydraulikk ogmetallforedling. Regionen er også i ferd med å befeste enledende nasjonal posisjon innen fornybar energi. Tiden daarbeidskraften utelukkende flyttet etter bedriftene er forbi.Kristiansandsregionens næringsliv opererer i et internasjonaltmarked hvor bedrifter i større og større grad velger å satseder hvor arbeidskraften er, eller ønsker å være. Et aktuelt eksempeler Elkem som valgte å lokalisere sin solcellesatsing iKristiansand fremfor andre steder i Norge, blant annet fordiman mente det ville være enklere å rekruttere høyt klassifisertarbeidskraft til Kristiansand. Byer og byregioners attraktivitetkan med andre ord være avgjørende for vekst og verdiskapning.derfor en avgjørende rolle for regionens utvikling. Gjennomareal- og transportpolitikken er det viktig å sikre utvidelsesmuligheterfor flyplassen og ny veiforbindelse til E18. Det erogså viktig å sikre arealer til næringsvirksomheter som kanvære med å styrke flyplassen, samtidig som sikkerhetsreglerog restriksjoner for drift av flyplassen ikke settes på prøve.En region, men ulike utfordringerUtfordringene i de nordligste delene av Kristiansandsregionener vesentlig forskjellig fra de mer folketunge områdene langskysten. Mens befolkningsveksten og presset på arealene erstort i sør, er utbyggingpresset i regionens nordligste deler sålite at det er en større utfordring å skape utvikling enn å styreden. I denne planen har derfor fokus vært på hvordan mankan styre veksten i de bynære områdene sør for Birkeland,Grovane, Skarpengland og Hortemo.Kristiansandsregionen har siden 1950-tallet hatt stabil befolkningsvekst,og innbyggertallet er doblet siden 1950. I desenere årene har regionens næringsliv opplevd en høykonjunkturuten sidestykke. Det er særlig næringsklyngene innenoffshore, bore- og styringsteknologi, IKT og opplevelsesindustriensom er i sterk vekst. Fremtidsutsiktene er gode, ogbedriftene forventer fortsatt høy vekst i mange år.Uavhengig av hvordan næringslivet utvikler seg viser befolkningsprognoserat antallet eldre over 67 år vil øke betraktelig de nestetiårene. Dette vil igjen medføre økt behov for arbeidskraft innenpleie- og omsorgsyrker, noe som må løses gjennom tilflytting,enten fra andre deler av Norge, Europa eller verden for øvrig.Forbedringer i kollektivtilbudet de senere år, med etableringenav bussmetro i Kristiansand, og hyppigere bussavganger tilnabokommunene har medført en passasjervekst på 2,9 % perår. For de tre bussmetrorutene isolert sett har veksten værtpå hele 4,1 % per år. Tross flere kollektivreiser er det likevelbiltrafikken som har økt mest.Det er en stor utfordring i å tilrettelegge for fortsatt høy befolkningsvekst,samtidig som lokaliseringen av boliger, handelog arbeidsplasser ikke fører til økt bilavhengighet.Sentrale momenter for å sikre attraktivitet er gode kommunikasjonertil og fra regionen. Videre er det viktig med attraktiveboområder, gode offentlige tjenester og et rikt kulturliv. Gjennomfelles arealplanlegging vil kommunene legge forholdenetil rette for gode boligområder, sammenhengende friluftsområder,god kollektivtransport og levende by- og tettstedssentre.Ved å knytte kommunene sammen fremstår Kristiansandsregionensom mer slagkraftig i konkurranse med andrebyregioner.For et internasjonalt næringsliv er god kommunikasjon medutlandet en forutsetning for å drive forretning. Ferjeforbindelsentil Danmark og Kjeviks internasjonale flytilbud spiller10 11