Du kan også laste ned nummeret i pdf. - Språkrådet

NYORDAktueltNår et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrertat det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vitilrår eller rår fra å bruke ordet, nevner vi det uttrykkelig.fossilminister – Det er helt utrolig atOla Borten Moe representerer sammeparti som Åslaug Haga. Da hun satt i denstolen han nå har, sa hun at hun haddeambisjoner om å bli en klimaminister.Borten Moe fremstår som om han ønskerå bli en fossilminister. Senterpartiethar med ett endret posisjon fra å væremiljøbevegelsens allierte, til å bli densfiende, sier Hauge. Han karakterisererdet som flåsete og sneversynt av BortenMoe å trekke den globale energisituasjoneninn i diskusjonen om Lofoten ogVesterålen.Bellona-leder Frederic Hauge tilAftenposten 21.3.2011slakktivist I spalta «Medieblikk» i Adressalørdag 5. februar skriver Sven EgilOmdal om Facebook og andre nettstedersantatt revolusjonære påvirkningskraft:«Facebook er for ’slakktivister’som tror at de skaper forandring i verdenved å trykke ’Like’ på en støtte tilbefolkningen i Darfur.» En slakktivist erdefinert slik, på http://en.wikipedia.org/wiki/Slacktivism: «… formed out of thewords slacker and activism. The wordis usually considered a pejorative termthat describes ‘feel-good’ measures, insupport of an issue or social cause, thathave little or no practical effect otherthan to make the person doing it feelsatisfaction. The acts tend to requireminimal personal effort from the slacktivist.»Fra Lars Aarønæs’ språkspalte Komma.noblikking Ungdom i Oslo sier de flestekonflikter starter med stygge blikk,såkalt «blikking». Psykologer menerdet er feil å tolke blikk som mobbing.[…] [På] Aftenpostens Facebook-sidemener flere at det er de som tolker«blikkingen» som er ute etter bråk.[…] Psykolog Jan Christophersen erenig: – Jeg tror «blikking» ofte kanvære en unnskyldning for å lage bråk.Folk som er ute etter å lage trøbbel ogkvalm tolker et blikk som noe negativt.Aftenposten Aften 2.3.2011baderomsbyråkrati Kutter baderoms-byråkrati.Byggjereglane forenklasfor å gjere det enklare å pusse oppbad og for å kutte gebyra. – Dei nyebyggjereglane har no verka ei stund, ogmange meiner det har blitt for mykjebyråkrati og sakshandsaming i småbyggjesaker. Eg er ikkje nøgd med denutviklinga. Difor vil eg endre reglaneknytt til søknadsplikt for våtromsarbeidi eksisterande bygg, seier kommunal-og regionalminister Liv SigneNavarsete.Agder Flekkefjords Tidende 18.3.2011rødgrønt-gult Kristin Halvorsen erikke like hjertelig til et KrF-samarbeidsom Sp-leder Liv Signe Navarsete,som i helga åpnet for et rødgrønt-gultregjeringssamarbeid. Men SV-lederensamarbeider mer enn gjerne med KrF,og mener det er viktig å ha et godt forholdtil sentrumspartiene.Dagbladet.no 24.3.2011SPRÅKNYTT 2/20115

AktueltFoto: Svein Arne OrvikDen nye VonenTEKST: MAGNHILD BRUHEIM– Språkrådet har en stor utfordring i å forene gamle og nye oppgaver.Å fylle de nye oppgavene med konkret innhold er noe av det jeg gleder megmest til.Det sier den nye direktøren i Språkrådet,Arnfinn Muruvik Vonen, som fra23. mai er på plass i lokalene i Observatoriegatai Oslo.MatteinteressertLingvisten fra Malvik i Sør-Trøndelager språkmektig. Riktig nok er han ikkenorskfilolog, men han har universitetseksameneri russisk og latin. I tilleggbehersker han en rekke europeiskespråk og mindre språk som samoanskog tokelauisk. Men det var matematikkensom åpnet for interessen.– Jeg var glad i matematikk, og detvar en første dytt inn i språkforståelsen,forklarer Muruvik Vonen. – Begeistringenfor grammatikk er bare en del av6SPRÅKNYTT 2/2011

Aktueltdet. Det tok ikke lang tid før jeg forstodat kunnskap om nye språk fører til nyebekjentskaper. Å lære andres språk gjørdet mulig å bli kjent med folk og læreom livet til andre mennesker. Det førervidere til en større forståelse av verden.– Hva fascinerer deg mest medspråk?– Jo mer jeg lærer om språk, jo merøker respekten. Språk er et kraftig kommunikasjonsverktøyog en identitetsmarkør,og det er også et leketøy. Det erbyggesteiner i et mangfold av uttrykksmåter.Alle språk er rare og interessantepå hver sin måte.– Du sier at det som bekymrer degmest ved språkutviklingeni Norge, er pressetfra engelsk. Hva ser dusom gleder deg?– Alle eksemplenevi ser på at norsk blirbrukt på fine og kreativemåter, for eksempel i reklame. Ogat også nynorsk blir brukt mer i markedsføringenn en kunne tro, og at detser ut til å være vellykket. En annen tingjeg gleder meg over, er alle de godeskjønnlitterære bøkene som kommer utpå norsk.ifølge språkdirektøren mye ugjort å tafatt på.Når det gjelder samisk og kvensk, erallerede arbeidet i gang. Sametingetivaretar interessene til samisk, og det eretablert et kvensk språkråd og en kvenskstedsnavntjeneste. Men for romani(språket til romanifolket eller taterne)og romanes (språket til romfolket) erlite gjort.– Her må Språkrådet legge en strategifor hva det kan gjøre. Heldigvis finnesdet institusjoner som vi kan søkesamarbeid med.Det området der han sjøl stiller medden høyeste kompetansen, er et språkuten lyder. MuruvikVonen har arbeidetmed norsktegnspråk og tolketjenestede siste17 åra. Han harvært opptatt av situasjonenfor døve og hørselshemmedeog blant annet arbeidet med en levekårsundersøkelseblant døve.– Jeg tror at kunnskapen min pådette feltet har gjort at jeg lettere kanforstå situasjonen for andre språkminoriteter.ARNFINN MURUVIK vONENArnfinn Muruvik Vonen er nyansattdirektør i Språkrådet.«Å lære andres språk gjør det mulig å bli kjent med folkog lære om livet til andre mennesker. Det fører til enstørre forståelse av verden.»Styrke minoritetsspråkHovedtyngden av Språkrådets arbeidhar tradisjonelt ligget på det norskfaglige,språknormering og likestillingsarbeid.Men språkmeldinga Mål og meining(2007–2008) gir Språkrådet ogsånye oppdrag, som det å ta vare på ogstyrke nasjonale minoritetsspråk ogtegnspråk. Og på dette området er det– Hva kan Språkrådet gjøre for norsktegnspråk?– Det er et av de spørsmålene det ervanskelig å svare på før jeg er kommetskikkelig i gang, men informasjon omnorsk tegnspråk kommer i hvert fall tilå stå på dagsordenen. Rådet har ikkehatt kompetanse på tegnspråk, men viansetter nå en rådgiver. Dette er en avSPRÅKNYTT 2/20117

Aktueltde sakene jeg ser fram til å drøfte i styret,sier han.Viktig anerkjennelseSpråkdirektørens interesse for språkpolitikkhar delvis vært preget av at hanhar fulgt utviklingen for tegnspråket.– Tegnspråket har oppnådd en betydeligstatus de siste tretti åra. Tidligereble det ikke sett på som språk i det heletatt. Nå slår språkmeldinga fast at det eret fullverdig eget språk og en del avnorsk kulturarv, sier han. – Den enormeEngelsk vinner terreng– Den største utfordringen for Språkrådetnå er likevel den økende påvirkningenfra engelsk. Vi må motvirketendensen til å innføre engelsk sombruksspråk i Norge, mener MuruvikVonen.– Det som bekymrer meg mest, er atnorsk kan tape terreng overfor engelsk.Jeg er ikke så redd for lånord fra engelsk,sjøl om det er bra med gode forslagtil norske avløserord. Men det erlangt mer alvorlig når norske miljøer«Informasjon om norsk tegnspråk kommer i hvert fall til åstå på dagsordenen.»endringen har gjort meg bevisst på hvorviktig språkpolitikk er for et samfunn.– Hva betyr det for brukerne?– For dem som bruker tegnspråket,har det vært en eventyrlig opplevelse,en anerkjennelse fra storsamfunnet.Norsk Døveforbund har ønsket attegnspråk skal være et offisielt språk iNorge. Muruvik Vonen mener at språkmeldingadrøfter det spørsmålet på enkonstruktiv måte. Begrepet offisielt språkkan defineres som et språk som er godkjentav ansvarlige myndigheter. Og fra1997 har tegnspråk vært offisielt i denforstand at døve barn har rett til opplæringi og på språket sitt.– Jeg oppfatter det slik at det viktigstemålet også for Døveforbundet er å fåhevet den offisielle statusen til språket,også på andre sektorer enn det somgjelder opplæring.– Som for eksempel?– Et eksempel er eldreomsorgen, derdet i dag ikke er sjølsagt at pleietrengendeeldre tegnspråkbrukere fården hjelpen de trenger for å forstå og bliforstått.går over til å bruke engelsk uten at deter nødvendig, sier han. – Det kan sessom en trussel mot norsk som et fullverdigog bærende språk som kan ivaretaalle funksjoner i samfunnet.– Hva kan gjøres?– En viktig del av arbeidet er å få tilen dialog med de miljøene der spørsmåleter aktuelt. Det gjelder virksomheterder en planlegger å gjøre, eller deren allerede har gjort, engelsk til arbeidsspråk,til tross for at de fleste som jobberder, er norske. Det er forståelig atenkelte miljøer er opptatt av å profilereseg internasjonalt og vil framstå sominternasjonale også språklig. Men vikan spørre om en har tatt høyde forulempene en slik praksis kan medføre.Det er lett å overvurdere engelskkompetansenvår, sier han.– Hvilke miljøer er det snakk om?– Det gjelder særlig to områder: internasjonaltorienterte bedrifter og forskningog høyere utdanning.Ny nynorsknormalRettskrivingsspørsmål og normering er8SPRÅKNYTT 2/2011

AktueltFoto: Jon Solberg, Noregs forskingsrådEr du ein nysgjerrigper?nina teiglandEr du i tillegg lærar, eller kjenner du ein nysgjerrig lærar, må du lesevidare. Neste skuleår lanserer nemleg Språkrådet ein ny språkpris fornysgjerrigperar.Språkrådet skipar ein språkpris for ungespråkforskarar saman med Nysgjerrigper-tiltakettil Noregs forskingsråd.Språkprisen skal delast ut i den årlegeforskingskonkurransen for barn, Åretsnysgjerrigper.Nysgjerrigper arbeider for å fremjeforskartrong og fantasi blant barn ogunge. I Årets nysgjerrigper får barnaforske sjølve, og dei konkurrerer om åskrive den beste forskingsrapporten.Språkprisen er eit samarbeid mellomNysgjerrigper og Språkrådet som vi vonarvil heve interessa for språk ogspråkforsking blant deltakarane i konkurransen.Premie og diplom til alleKvart år deltek omkring 2000 elevar ikonkurransen. Rundt om i landet spørengasjerte lærarar elevane om kva deilurer på, slik at dei kan utforske spørsmåletog levere inn ein forskingsrapporttil Årets nysgjerrigper.Grupper av elevar frå barneskulenkan delta i konkurransen. Alle som deltek,får diplom og premie og tilbakemeldingfrå juryen. Dei ti beste prosjektafår Nysgjerrigper-pris – og nyttfrå 2012 er at éin av dei er ein språkpris.10SPRÅKNYTT 2/2011

AktueltKunnskap om språkVi bruker språket anten vi les, skriv ellersnakkar. Nokre eksempel på emnesom kan utforskast av nysgjerrigperar,er namn på personar og stader, slang ogdialektar og språk og teknologi. Utfordringatil elevane er å vise korleis einskaffar seg kunnskap om språk ogspråkbruk.Nysgjerrigper har utvikla ein metodefor forskinga. Det gjeld å finne ut kvaein lurer på, leggje ein plan for korleisein skal finne svara, og så hente innopplysningane. Til slutt oppsummererog presenterer ein det ein har funneut.I 2010 var det til dømes ei gruppeelevar frå Tokke skule som lurte på kvifordet var så mykje skrivefeil i norskbøkenedeira. Dei planla, forska og oppsummerteog besøkte Språkrådet for åvise fram funna sine. Løn for strevetfekk dei då prosjektet kom til finalen iÅrets nysgjerrigper.Språk i alle fagMed læreplanverket for Kunnskaps lyftetblei det innført fem grunnleggjande ferdigheitersom skuleelevane skal utviklegjennom arbeidet sitt i alle fag. Desseferdigheitene er å kunne lese, å kunneskrive, å kunne uttrykkje seg munnleg,å kunne rekne og å kunne bruke digitaleverktøy. Arbeid med språk inngår ialle fag i skulen, og derfor kan ein fåspråkprisen uansett kva fag ein arbeidermed. Nysgjerrigpers språkpris går til eitprosjekt der eit språkleg emne blir utforska.Emnet må ha tilknyting til norskspråk eller tilhøvet mellom norsk ogandre språk.Nysgjerrigpers språkpris går til …Årets nysgjerrigper blir kåra kvart år.Konkurranseheftet for 2012, der Språkprisenblir lyst ut for første gong, blirsendt til alle skular i juni i år. Kven somvinn Nysgjerrigpers første språkpris, veitvi i juni 2012. Følg med på nettsidene tilSpråkrådet og på nysgjerrigper.no.Språkspalte på nettSpråkrådet og Nysgjerrigper skal ògsamarbeide om ei språkspalte på nettsidanysgjerrigper.no. Her kan barn fåsvar på spørsmål dei har om språk, oglese om kva som skjer i språkforskinga.Kven er denne Per i Nysgjerrigper?Namnet Per var lenge eit svært vanleg namn.Rundt 1940 var Per blant dei mest populæremannsnamna i Noreg, medan det i dag ikkjeeingong er blant dei femti mest populære namna.Det er nok ikkje tilfeldig at det er eit vanleg namnsom er siste leddet i ordet nysgjerrigper. Dettevanlege fornamnet har nærmast komme til å tyde’person’. Per og Pål kan brukast om kven somhelst. Ein nysgjerrigper er då ein nysgjerrigperson og ikkje ein bestemt gut som heiter Per.Ordet nysgjerrig kom inn i norsk frå tyskneugierig, som opphavleg tydde ‘å vere begjærlegetter nytt’.Nysgjerrigper.no er ein nettstad forbarn om vitskap og forsking. Her kanein lese om store oppdagarar, arkeologi,verdsrommet, rare dyr, kupromp ogmykje meir. Ein kan òg lære korleis einkan lage sin eigen softis eller gjennomføreandre spennande eksperiment...................................Nina Teigland er samfunnsrådgjevar iSpråkrådet.SPRÅKNYTT 2/201111

Aktueltsmått KORTFølg revisjonen av nynorskrettskrivingaRettskrivingsnemnda gjorde seg i vårferdig med framlegget til ny offisiellrettskrivingsnorm for nynorsk. NemndleiarGrete Riise overrekte innstillingafrå nemnda til styreleiar Ottar Grepstadi Språkrådet 1. april. Sidan har fagrådetfor normering og språkobservasjongitt tilråding til styret, som har sisteord i saka i Språkrådet. Styret har nosendt saka til Kulturdepartementet,som gjer endeleg vedtak.Då innstillinga vart overrekt til styret,sa nemndleiar Grete Riise at hovonar og trur at breie lag av nynorskbrukararvil kjenne seg heime i den nyerettskrivingsnorma. Styreleiar OttarGrepstad meinte at arbeidet er eitskule eksempel på korleis vanskelegespørsmål må handterast for å vinnetilslutning.Nemnda har arbeidd med framleggetsidan januar 2010. På vel eit århadde ho over 30 møte med ulike miljøav nynorskbrukarar. Det kom nesten500 innlegg og kommentarar på diskusjonsforumetNynorsk 2011 og bortimot80 høyringsfråsegner. Styret føreset atdet som blir den nye rettskrivinga, skalgjelde frå 1. august 2012.På nettsidene til Språkrådet finn dusiste nytt og alle dokument i saka:www.sprakradet.noFrå overrekkinga av innstillingatil ny nynorskrettskriving:(f.v.) nemndsekretærAud Søyland,styreleiar Ottar Grepstadog nemndleiar Grete Riise.12 SPRÅKNYTT 2/2011

KORT småttAktueltSpråkprisen: Du kan nominera før 20. juniSpråkrådet arbeider for å fremja ogstyrkja stillinga til norsk språk og delerdifor kvart år ut ein pris for framifråbruk av norsk i sakprosa. Prisen kan gåtil ein person eller til ei gruppe (institusjon,bedrift, organisasjon osb.). Detblir delt ut ein pris for sakprosa på kvarav målformene kvart år.Alle kan nominera kandidatar tilSpråkprisen 2011. Kandidatar kankoma frå alle sentrale samfunnsområde– næringsliv, forsking, undervisning,forvaltning, presse og etermedium,teknologi og kulturliv. Juryenbør ha framlegga inne før 20. juni i år.Prisane blir delte ut på Språkdagen 15.november 2011.Meir informasjon om nominering tilSpråkprisen 2011 finn du på nettstadentil Språkrådet: www.sprakradet.noHar du en kandidat til Klarspråksprisen?Vet du om et statsorgan som fortjener åfå Klarspråksprisen i år? Da vil vi gjernehøre fra deg før 12. august på e-posttil klarsprak@sprakradet.no.Mange privatpersoner opplever at deikke forstår informasjon fra det offentlige.Det finnes knapt noe mer frustrerendeenn å motta et brev eller et skjemasom er så uklart formulert at manenten ikke forstår innholdet eller ikkefinner den informasjonen man trenger.Vi i prosjektet Klart språk i statenhåper og tror at språket i tekster fradet offentlige er blitt bedre. De sisteårene har vi kunnet glede oss overøkende interesse for klarspråksarbeidog et stort mangfold av språkforbedringstiltaki det offentlige Norge.I 2011 skal Klarspråksprisen delesut for tredje gang. Prisen går til statsorganersom gjør en ekstraordinærinnsats for å bruke et klart, godt ogbrukervennlig språk i sine tekster tilpublikum.SPRÅKNYTT 2/201113

AktueltArkeologen som ga amerikanerne retten til klart språkMARGRETHE KVARENESI oktober 2010 signerte president Obama USAs klarspråkslov. Loven girinnbyggerne rett til å motta klar og forståelig informasjon fra føderalemyndigheter. Bak loven står en dame med doktorgrad i arkeologi og selv ­dia gnostisert galskap.Annetta Cheek påkonferansen Klar,men aldri ferdig.Annetta Cheek hadde arbeidet 25 år somsaksbehandler da hun bestemte seg forat USA trengte en mer stabil klarspråkspolitikk.På fem år og med en standhaftighetsom kanskje bare en arkeolog kanoppvise, lobbet hun The Plain WritingAct fram, millimeter for millimeter. Hunmener at «galskap og litt til» er det somskal til for å drive en lov gjennom detamerikanske systemet.I mars i år gjestet hun Oslo og klarspråkskonferansenKlar, men aldri ferdigfor å fortelle om lovarbeidet.Hva sier loven?Loven pålegger alle føderale myndigheterå bruke et klart og tydelig språk i allinformasjon som innbyggerne trengerfor å betale skatter og avgifter og for åmotta føderale tjenester.Innen juli i år skal hver eneste føderalmyndighet ha utpekt én eller flere senioransattesom får ansvar for å gjennomføreloven på sin arbeidsplass. Alle ansatteskal informeres om loven og kursesi å skrive klart og forståelig. Og informasjonom klarspråksarbeidet skal publiserespå myndighetens nettsted med enadresse som publikum kan henvende segtil hvis de vil klage på eller kommenterespråket i myndighetens dokumenter.Hvordan følges loven opp?– Publikums stemme blir avgjørendefor om loven får effekt. Nå må folk kjennesin besøkelsestid og melde fra omuklart språk! oppfordrer Cheek.Innen oktober i år skal hver føderalmyndighet bruke klarspråk i alle nye ogreviderte dokumenter. Intet mindre...................................Margrethe Kvarenes er rådgiver iSpråkrådet, språktjenesten forstatsorganer.Klarspråk / Plain languageI Norge definerer vi klarspråk som korrekt, klart og brukertilpasset språk.I retningslinjene som de amerikanske myndighetene skal følge, står det at etdokument er skrevet i klarspråk (plain language) dersom mottakerne av det• finner det de trenger• forstår det de finner• kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal, første gang de leser dokumentet.Hvorvidt en tekst er skrevet i klarspråk, defineres altså ut fra mottakerens opplevelseav den. Det som er klarspråk for én mottakergruppe, er det ikke nødvendigvisfor en annen.14SPRÅKNYTT 2/2011

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ordog importord, først og fremst engelske.Lost gjennom flertydigheten /Er skuta di lost?Flertall over språkgrensenPå side 15 i forrige nummer av Språknyttså vi på hva som skjer med substantivnår vi låner dem fra engelsk,som ikke har grammatiske kjønn, tilnorsk, som har tre grammatiske kjønn.Denne gangen skal vi se på hva vi gjørmed importordene når vi skal bøye demi flertall, og hvordan vi ofte tar i brukengelske flertallsformer som entallsformeri norsk.Flertall av engelske lånordPå engelsk er det enkelt å lage flertallsformerav substantiv. Med svært fåunntak legger man endelsen -(e)s tilentallsformen: cat – cats, house – houses.Stort mer er det ikke å si om akkuratdet i denne sammenhengen. Nårvi låner substantiv fra engelsk inn inorsk, låner vi vanligvis entallsformenav ordet: film, jobb, show. Dette er eksemplerpå godt innarbeidde importord.Når vi skal bruke dem i flertall, bøyervi dem som om de var arveord. I u­bestemt form flertall får vi filmer, jobberog show. Dette stemmer både med offisiellnormering og faktisk språkbruk.Flertallsformer med -s (films, jobs,shows) ville for de fleste virke påfallende.Noen ord er innlånt med engelskflertallsbøyning, men har siden tilpassetseg etter reglene. I Norsk Riksmålsordboker ordet hobby ført opp medflertallsformen hobbies i tillegg til denregelrette formen hobbyer: «musikkener en av hans kjæreste hobbies». IAnne­ line Graedler og Stig JohanssonsAnglisismeordboka. Engelske lånord inorsk (1997) har flertallsformen hobbieskommentaren «sjelden». I forordetstår det at den engelske flertallsformeni visse tilfeller kan virke «formelleller gammeldags». Til det kan vi kanskjeføye «lettere komisk». I sammeordbok finner vi det nyere importordethome-party, som bare er ført opp medengelsk flertallsform. Både ordet ogfenomenet er såpass nytt at den engelskeflertallsformen virker mindrepåfallende.Engelsk flertall – norsk entallTil sist skal vi se på den interessantegruppen av ord der engelske flertallsformerbrukes som entallsformer inorsk. Shorts og kaps (ofte skrevet sompå engelsk: caps) er velkjente klesplagg,og på norsk er dette entallsformer.Vi kan bøye dem i bestemt form:shortsen, kapsen. Og vi kan dessutenlage flertallsformer på vanlig måte:shortser – shortsene, kapser – kapsene.Vi ser her at betydningen er løsrevet fraformen, og at ordene lever sitt eget livi norsk. Det er et vitalitetstegn for norskspråk at de fleste språkbrukere utenvidere oppfatter de engelske flertallsformenesom entallsformer...................................Kjetil Aasen er rådgiver i Språkrådet.SPRÅKNYTT 2/201115

Aktueltsmått klipp– Det hadde bare blitt hakkende galeom jeg rappet på engelsk.Mathias Smith Sivertsen, låtskriver ogdeltaker i Ungdommens kulturmønstring,intervjuet i Askøyværingen..................................Det vert sagt om dei norske emigrantaneat ingen var meir viljuge til å anglifiseranamna sine og leggja vekk morsmåletsitt enn dei. Grunnen var, heiterdet, at dei ikkje hadde ein sterk nokkultur med seg då dei kom. Sagt på einannan måte ynskte dei å innretta seg,dei ville verta borgarar av ei ny og modernetid. På den eine sida kinesarenmed to ulike språk på tunga, på denandre sida the norseman. I dag har kinesaranei USA det største språksamfunneti verda i ryggen, medan vi norskingarhar eitt av dei minste.Karin Sveen, kommentator i Dag og Tid..................................– […] ordføraren meiner at hijabikkje fremjar likeverd og integrering?– Eg kjem frå Irak, der kunne folk velja.Eg kjenner folk som gjorde begge delar.Derfor ser eg ikkje at det er kvinneundertrykkjande.Eg meiner det er viktigareå læra det norske språket, få segutdanning, ha kontakt med lokalbefolkninga.Shahrazad Al-Gebory, Jørpeland,intervjuet i Strandbuen..................................I mange år har vi hørt snakk om kebabnorsk– men Støre-norsk må nå væreen minst like dominerende nyvinning.Utenriksministerens kattemyke formuleringer,skreddersydde forbeholdsmurt med sporadiske, inderlige betraktninger,er blitt et ideal. Opphavsmannenframfører det så overbevisendeat han flere ganger er målt til å værelandets mest populære politiker.Det som blir rart, akkurat som nårhvite nordmenn snakker kebab-norsk,er når vanlige folk begynner å snakkesom Støre. For litt siden var det et dødsfallsom ble mye omtalt i mediene, deren i familien uttalte at saken var «krevende».Det var den selvfølgelig. Menhadde det skjedd for ti år siden, villeden kanskje vært «vanskelig». Kanskjetil og med «trist» eller «slitsom».Liv Riiser, journalist, i spaltenDamenes i Vårt Land..................................Sjølvsagt var det mange som var medpå å skape det nye norske språket, ogdet er no slik at språk er ei personlegsak. Men eg har likevel ei kjensle av atdet er Elias Blix som verkeleg får skaparverkettil å svinge. Sjå berre her:No livnar det i lundar,no lauvast det i lid,den heile skapning stundarno fram til sumars tid.Det er vel fagre stundernår våren kjem her nord,og atter som eit undernytt liv av daude gror.Dette er ikkje berre ein salme med lovprisingav våren, dette er ein foss fullav svimlande kjærleik til eit land somvaknar til nytt liv etter ein lang vinter.Bjarte Botnen,utenriksredaktør i Vårt Land, i kommentar16 SPRÅKNYTT 2/2011

språkbrukerenTorill Wiiger Tørjesen,lektor og medlem av fagrådet for skoleog offentleg forvaltning i SpråkrådetMinoritetsspråklege elevar – einressurs for nynorsk!– Tror dere lærere atvi er dummere enn andre elever?Det gjekk ein støkk gjennom læraren.Kanskje trudde ho det? Hadde ho ogsåfordommar?Det var den gongen elevar medanna morsmål kunne bli fritatt for vurderingi nynorsk. Som regel fekk deiheller ikkje opplæring i nynorsk. Detvar betre at dei blei tatt ut av klassa forå lære meir bokmål, tenkte skulen.Samstundes meinte mange minoritetsspråklegeelevar at denne fri taksrettenvar diskriminerande.Ifølgje opplæringslova skal alle elevarpå ungdomstrinnet og i den vidaregåandeskulen i dag ha opplæring ogvurdering i nynorsk – uansett etniskbakgrunn. Myndigheitene har faktisktatt omsyn til elevane sine meiningar.Dei minoritetsspråklege elevane kanmange språk og er vane med å skiftespråk heile tida, og dei er vane med åsamanlikne språk. Dei kan ofte femspråk, til dømes arabisk, urdu, norsk,engelsk og fransk. Det tyder sjølvsagtikkje at alle elevane kan språka deiseier at dei meistrar, like godt. Mensvært mange er språkmektige og utgjerein ressurs for samfunnet. Mange avdei har òg ei særs god språkforståing.Dei fleste minoritetsspråklege elevanehar ei positiv haldning til nynorski motsetnad til mange majoritetsspråklegeelevar. Dei er svært nysgjerrige pånorsk kultur, og dei stiller tidleg spørsmålom kvifor vi har to variantar avnorsk skriftspråk. Når elevane stillerspørsmål som dette, er det lett å losedei gjennom kulturhistoria vår, noesom igjen bidrar til at dei får kjennskaptil mange av kodane i samfunnet. Spesieltfor minoritetsspråklege elevar ernynorskopplæringa ei dør til dei kulturelle referansane våre, som mange ikkjehar frå før. Dette er positivt i eit integreringsperspektiv.Dei minoritetsspråklege elevane serNoreg som sitt heimland. Dei skal levelivet sitt her, stifte familie, få barn,delta i tradisjonar og bli lykkelege ilandet. Kanskje vil språkdebatten snuno som minoritetsspråklege elevar fåroppleve heile norskfaget med sine toskriftlege språkvariantar. Nynorsk bliri alle fall meir allmenngjort, og kanskjevil fleire ungdommar få ei meirpositiv haldning til nynorsk.Abdi går på ungdomsskulen. Haner fødd i Noreg, og han og familienhans budde i Stavanger til han var niår. Deretter flytta dei til Oslo. Dettehar fått konsekvensar. Abdi vekslarmellom tre ulike talespråk:– Når jeg snakker med slekt, såsnakker jeg urdu. Når jeg snakkermed litt yngre slekt, så snakker jegstavangersk, og når jeg snakkermed folk i Oslo, så snakker jeg såklart Oslo-dialekt.Vi som jobbar i skulen, må innsjå atdei minoritetsspråklege elevane er einressurs og ikkje eit problem.SPRÅKNYTT 2/201117

InnsiktFoto © Gjermund Jappee / Aftenposten / ScanpixEi navnløs gate ved Akerselva i Oslo, like ved utestedet Blå, har uoffisielt fått navnetIngens gate. Offisielt er veistumpen en del av Brenneriveien.Sagbakken eller Ekornveien?Bråtanvegen eller Bråtavegen?INGVIL NORDLANDÅ sette navn på en vei eller ei gate er en todelt prosess. Først må en velgenavn, og deretter må en fastsette skrivemåten etter reglene i lov omstadnamn (stedsnavnloven).18SPRÅKNYTT 2/2011

InnsiktFor at det skal bli enklere for alle å finnefram dit de skal, har Stortinget gjennomforskriftene til ny lov om eigedomsregistrering(matrikkelloven) bestemt at alleboliger, hytter og næringseiendommer iNorge skal ha vei adresser med husnummer.Det er kommunen som bestemmerden offisielle adressen, og som gjør vedtakbåde om navn og skrivemåte. Alle statlige,fylkeskommunale og kommunale organsom skal vedta skrivemåter av stedsnavn,skal legge saka fram for Språkrådetsstedsnavntjeneste. Etter at de nye reglene imatrikkelforskriften trådte i kraft 1. januar 2010, har stedsnavntjenesten fåttøkt pågang fra kommuner som skalvedta nye adressenavn.NavnevalgStedsnavn er ikke bare viktige når en skalfinne fram. De representerer også språkligeog kulturelle verdier. De er en del avdet lokale miljøet og den lokale historienog er med på å styrke folks følelse av åhøre til på et sted. Når nye navn skal vedtas,må en ha i tank ene at de skal bli ståendei generasjoner framover. Stedsnavnlovengir først og fremst regler forhvordan stedsnavn skal skrives, ikke omhvilke navn en kan og bør velge. Derimotfins det noen navngivingsprinsippersom ikke står i loven, men som en børlegge vekt på når en skal navnsette veierog gater. Prinsippoppstillinga øverst ihøyre spalte bygger hovedsakelig på detsom er skrevet om valg av adressenavn idel 1 og 2 av håndboka Adresser og stadnamn.Statens kartverk, Miljøverndepartementetog Norske Kommuners Sentralforbundga i 1986 ut del 1 Håndbok ikommunal adressetildeling, mens BotolvHelleland, navnekonsulent og førsteamanuensisved Universitetet i Oslo, harskrevet del 2 Stadnamn i offentleg og privatbruk, som kom ut i 1993.Prinsipper for valg av adressenavn1 Navnet skal ikke kunne forvekslesmed andre offisielle stedsnavn ikommunen.2 Navnet bør bygge på den lokalenavnetradisjonen.3 Navnet bør passe på stedet.4 Navna bør være varierte.5 Navnet bør ikke virke støtende ellerkomisk.6 Navnet bør være lett å oppfatte,skrive og uttale.7 En bør unngå å bruke navn på nålevendepersoner i adressenavna.Enkelte av prinsippene ovafor trengerei nærmere forklaring. Dette gjeldersærlig punktene 1–4, og derfor vil jegkommentere dem spesielt.Av praktiske grunner er det viktig åunngå at samme navn blir brukt ommer enn én adresseparsell i kommunen.Før et nytt navn blir vedtatt, må en setil at det ikke kan forveksles med alleredeeksisterende navn i kommuneneller tilstøtende områder i nabokommunene.En bør begrense bruken avnavn med samme forledd, som Bergsvegenog Bergsbakken. Av hensyn tilutrykningstjenestene og andre bør navnsom ligner på hverandre, ligge i nærhetenav hverandre.Å bygge på den lokale navnetradisjonenvil si at en prøver å føre videre lokale,tradisjonelle stedsnavn og navnemønsteri adressetildelinga. For eksempel kan detvære aktuelt å ta i bruk navn på teigerog nedlagte husmannsplasser som Sørtorpet,Sagbakken, Nyjordet, Kalveberget,Dysterbråtan, Lykkja. Forutsetningafor å bruke slike navn er at den veieneller det området som skal ha navn, liggerpå eller like ved det stedet som harnavnet fra før, slik at det er naturlig å tadet i bruk der. På denne måten bidrarSPRÅKNYTT 2/201119

Innsikten til å bevare stedsnavn som kanskjeellers ville ha gått ut av bruk.Dersom en lager nye stedsnavn, børen bygge på det tradisjonelle ordtilfanget.En kan gjerne bruke mer dialektalenevninger som gutu (dialektform avgate brukt om krøttervei) og linne (’linje,veistrekning, grenselinje’) som alternativertil de mer vanlige etterledda vei/veg og gate. Utenlandske lånord somallé, aveny, chaussé og terrasse er noebrukt i de større byene, men passermindre bra i småbyer og i bygdemiljø,der det ikke er tradisjon for slike ord iadressenavna.At et navn bør passe på stedet, betyrat det helst skal være lokaliserende, dvs.at navnet uttrykker ett eller flere særdragved adresseparsellen eller områdetrundt. Ved siden av ord for ferdselsåre(vei/veg, gate/gutu, tråkk, sti osv.) kanen også bruke ord som karakterisererterrenget der veien ligger, som slette,ved lokalsamfunnet i eldre og nyere tid.Når en snakker om variasjon i betydning,tenker en særlig på førsteleddet isammensatte navn. I områder med fåtradisjonelle stedsnavn kan det væreaktuelt å samle navn i grupper innaforbestemte betydningsområder, som foreksempel navn knytta til gårds- ogskogsarbeid (Slåttenga, Ploglendet, Tømmervelta)eller dyrenavn (Rådyrfaret,Ekornveien, Elgtråkket, Oterslepa, Revebakken).Dersom en ønsker å brukeslike gruppenavn, bør en velge betydningsgruppersom mest mulig avspeilerlokale forhold når det gjelder natur- ogkulturliv. Men denne typen navngivingfår lett et stereotypt preg og bør ikkeoverdrives.«Det tradisjonelle lokale talemålet er utgangspunktet,men skrivemåten skal tilpasses gjeldende rettskriving.»haug, eng, bakke, jorde, helling, li, vollosv. Tradisjonelle stedsnavn som fins iområdet, har vanligvis bakgrunn i lokalenatur- og kulturforhold og vil derforha ei naturlig tilknytning til stedet.Variasjon og mangfold er viktigenavngivingsprinsipper. Det språkligemangfoldet ved adressenavn kan kommetil uttrykk på flere måter. Et knippe tradisjonellestedsnavn som Huken, Bråtan,Kulpa og Tømmerholtet vil representereet slikt mangfold. Bruk av alternative etterledder også med på å skape variasjon.I navngivinga er det dessuten mulig ådra inn ei lang rekke betydningsområdersom på ulike måter avspeiler mangfoldetSkrivemåten av stedsnavnStedsnavn i offentlig bruk skal skrives isamsvar med reglene i stedsnavnloven.Loven legger opp til ei grundig saksbehandlingmed høring og medvirkningav den regionale stedsnavntjenesten.Det innebærer at stedsnavntjenestenskal få alle navnesaker til gjennomsynfør det gjøres vedtak.Som hovedregel skal en ta utgangspunkti det tradisjonelle lokale talemålet,men skrivemåten skal tilpasses gjeldenderettskriving og rettskrivingsprinsipper.De fleste stedsnavn inneholder vanligeord, og det er et viktig formål medstedsnavnloven at skrivemåten ikke skaloverskygge meningsinnholdet. Dersomet nytt navn inneholder et annet stedsnavnsom er fastsatt med en viss skrivemåte,skal den skrivemåten brukes. Hvis20 SPRÅKNYTT 2/2011

Innsiktet gårds- og bruksnavn offisielt skrives synes å bre seg, særlig i bynære strøk.Bruvoll, må en derfor også skrive Bruvollvegen.Det kan være at familien som elvenavna Etna, Regla og Åfeta i Etne­Mer uvanlige navn, som for eksempelbor på gården, har slektsnavnet Brovold, dal, følger også et tradisjonelt ordlagingssystem.Eksisterende navn sommen denne skrivemåten er ikke i samsvarmed reglene i stedsnavnloven. Her kommunenavnet Etnedal (laga til Etna),må en altså skille mellom stedsnavnet Reglebekken (laga til Regla) og Åfetstølen,Åfetosen, Åfetfossen (laga til Åfeta)på kjersti den ene sida drøsdal og etternavnet vikørenpå denandre. Standard Norge skal tilgjengeliggjøre terminologi viser at den som bestemte er samlet artikkelen i forbindelsemed standardiseringsarbeidet i organisasjonensløyfesnår disse elvenavnaog iinngårde organisasjonenesom ble slått sammen til Standard Norge i 2003. Prosjektetsom forleddSkrivemåten av adressenavni ei sammensetning. I sammensetningerUtenlandske navn og nyere personnavn med for eksempel vegen bør navna skrivesEtnevegen, Reglevegen og Åfetvegenrepresenterer et stort løft for norsk terminologi, ettersom termer fratrenger ikke å følge rettskrivinga. Personnavnmange fagområderskrives somvilhovedregelbli fritt tilgjengeligeslik (ikkepåEtnavegen,begge målformer.Reglavegen og Åfetavegen).Dersom en er usikker på sam­som vedkommende selv skrev navnet.Når et personnavn i genitiv er brukt mensetningsmåten, bør en undersøkesom forledd i et adressenavn, kan etterleddetskrives i ubestemt form: Karl med samme navn som kan brukes somom det fins andre sammensetningerJohans gate. Ellers bør en som hovedregelvelge samskriving og bestemt form Hvis en lokalt finner seg bedre tilmønster.av sisteleddet i samsvar med vanlig rette med former som Sandvikavegen ognorsk navnelaging: Gamleveien, Grünerløkka,Valebjørgsbryggja, Myrsletta, og Tangevegen, kan ikke de førstnevnteTangenvegen enn med Sandvik(s)vegenVøyenalleen.forbys. Dette har å gjøre med at Sandvikaog Tangen nærmest oppfattes somAt hunkjønnsord i bestemt form entallender på -a (Vika) i dialekten, hankjønnsordpå -en (Tangen, Dalen) og systemet ikke fungerer lenger. På denubøyelige, altså at det gamle ordlagings­intetkjønnsord på -et (Fjellet), er neppe andre sida vil stedsnavntjenesten sterktnoe problem. Men når slike ord i bestemtform går inn som forledd i andre form som avspeiler nedarva uttale ogrå til at også adressenavn får ei skrift­navn, mister de endinga eller får en lokal navnetradisjon og navnelaging.sammensetningsfuge: Vik(s)vegen, Tangevegen,Dalsveien, Fjellvegen. Såkalte brukt mest, og som det derfor bør væreAdressenavna er jo de navna som blirjamvektsord får endinger som -ån/-an viktig å føre videre på et lokalspråklig(Bråtån/Bråtan) og -ua (Gutua). I sammensetningerbeholder disse ordenegrunnlag.endingsvokalen, altså Bråtåvegen/Bråtavegenog Gutulia...................................Ingvil Nordland er sekretær forDet er likevel slik at endinga i bestemtform i noen tilfeller oppfattes som Agderfylkene.Stedsnavntjenesten for Østlandet også fast at den ikke endres når et nyttnavneledd blir lagt til. Dermed oppstårformer som Sandvikavegen og Tangenvegenistedenfor Sandvik(s)vegen ogTangevegen. Denne typen navnelagingSPRÅKNYTT 2/201121

Innsikt«Skjælke ente!» Frå norrøntdirekte til moderne tidERNST HÅKON JAHRSkjælke ente!I band 9 av Norsk Ordbok (frå ramost tilskodde), som blei lansert 19. februar iår, finn vi denne korte artikkelen:skjelkja v -a [norr. skelkja ’spotta,håna’] spotta, skjemta med (Onsøy):skjelke ikkje! (jf Års skr Ons øy 2001,21).Det spesielle med dette ordet er at deter heimfesta hos berre éin språkbrukari moderne tid, nemleg Sofie Gjølberg(1872–1967) frå Onsøy ved Fredrikstad.Ho var oldemora mi på morssida (morsmormor). Ho brukte ordet ganske ofte,særleg når oldeborna sa noko ho meintevi ikkje skulle spøke med. Sa nokon«No døyr eg!» eller «Eg ler meg i hel»,kommenterte ho gjerne: «Skjælke ente!»Vi skulle ikkje skjemte med slike alvorlegeting. Skjælke går rett attende tilnorrønt skelkja. Her har vi altså eit ordsom er belagt i norrønt, og som ikkje erregistrert skriftleg nokon stad mellomnorrøn tid og no. Det er ikkje med i IvarAasens ordbok, ikkje i Hans Ross si ellerhos nokon andre, men blei så «redda»for Norsk Ordbok av Sofie Gjølberg.Norsk Ordbok har normert ordet tilskjelkja. Kanskje nokon av Språk nyttslesarar òg kjenner uttrykket «Skjelkjeikkje»?Tilvisinga i Norsk Ordbok er til einartikkel eg skreiv om «skjelkje ikkje»-uttrykket i årsskriftet Varden (utgitt avOnsøy Historielag), 29. årgang 2001...................................Foto: Knut ElvebakkErnst Håkon Jahr er professor i nordiskspråkvitskap ved Universitetet iAgder.Dette biletet av Sofie Gjølberg er frå ca. 1962.22 SPRÅKNYTT 2/2011

InnsiktKorleis har norsklærarardet med faget sitt?TORBJØRG BREIVIK OG OVE EIDEFagrådet for skole og offentleg forvaltning i Språkrådet har ofte drøfta spørsmålknytte til norskfaget, men har sett at det manglar fakta om kva norsklæraranemeiner. Difor tok fagrådet initiativ til ei undersøking der norsklærarar fekkuttale seg om ulike delar av faget.Synovate fekk oppdraget og sende ut eitelektronisk spørjeskjema til i alt 1608skolar. Det kom inn 1594 svar fordeltepå 1131 svar frå vidaregåande skolar(280 skolar av 435 totalt) og 463 svar fråungdomsskolar (245 skolar av 1210). Iutvalet er lærarar frå vidaregåande skolarog skolar med mange elevar overrepresenterte,men resultata er vekta forskoleslag og storleik.Trivsel og arbeidsmengdEit hovudresultat i undersøkinga er atnorsklærarane likar å undervise i faget,og at dei trivst godt saman med elevane,men tykkjer at arbeidsmengda er stor.For mange heng nok det siste samanmed at dei skal setje tre karakterar inorskfaget. På eit debattmøte i Språkrådetom resultata frå undersøkingaunderstreka ein representant for Elevorganisasjonenat læringsprosessen hoselevane må prioriterast framfor talet påskriftlege innleverte arbeid (produksjon).Han tykte det var skremmande åhøyre at mange lærarar opplever vurderingsarbeidetsom ei byrde, for han sågdet slik at nettopp vurdering og tilbakemeldingarer grunnlaget for læreprosessentil elevane. Eit anna poeng frå Elevorganisasjonenvar at læreplanane burdevere leselege for elevane også, slik at deiforstår kva dei skal lære på dei ulike årsstega.Ein heilskapleg læreplan og einorskopplæring med tydeleg progresjoner nødvendig for å skape motivasjonog interesse hos elevane. Slik praksiser no, mister altfor mange elevarmotivasjonen gjennom det 13-årigeskoleløpet. Undersøkinga viser då ogsåat norsklærarane opplever at elevane påungdomssteget er meir motiverte ogarbeidsame enn elevane i den vidaregåandeskolen.Utdanningsdirektoratet har startaarbeidet med å gå igjennom læreplanane,og eit forslag til revidering skal vereklart til høyring hausten 2012. Resultatafrå haldningsundersøkinga er viktigeinnspel til dette arbeidet.Utdanning, erfaring og kompetanseResultata frå undersøkinga stadfestardei skilnadene vi trudde fanst mellomlærarar i ungdomsskolen og lærarar iden vidaregåande skolen når det gjeldnorskfagleg kompetanse. I ungdomsskolener det fleire lærarar som underviseri norsk utan anna norskfagleg utdanningenn det dei har frå denvidaregåande skolen. Lærarane meinerat norskfaget er viktig, men dei vektaremna i faget svært ulikt, og dei rapportererom varierande kompetanse i emna.SPRÅKNYTT 2/201123

InnsiktPå debattmøtet om undersøkinga visteprofessor Frøydis Hertzberg frå Universiteteti Oslo til funna frå evalueringa avKunnskapslyftet. Ho meinte at særleg«grunnleggjande ferdigheiter» (lesing,skriving, munnleg språk) er uklart formulertei læreplanen slik han no er.Særleg uklart er det korleis ein skal arbeidemed dei på ein strukturert måte,og om hovudansvaret ligg eller skal liggjehos norsklæraren.Kompetanse i og haldning tilmålformeneLæreplanen jamstiller bokmål og nynorski skolen, medan eksamens- ogvurderingsordningane skil mellom hovudmålog sidemål. Når vi spør dei somunderviser i norsk, om dei er samde ijamstillinga mellom nynorsk og bokmåli læreplanen, får vi nokre overraskandesvar. Nesten halvparten (48 %) av deisom svarte, er usamde, medan 39 % ersamde. Norsklærarar med nynorsk somsitt private hovudmål er mest positivetil jamstilling mellom målformene, ogdesse lærarane har lang norskfagleg utdanning(og arbeider i den vidaregåandeskolen).Ser vi nærare på dei lærarane somhar bokmål som si private målform, blirbiletet meir nyansert, og gruppa kandelast etter kompetanse. Gruppa sommeiner at dei har høg kompetanse i nynorsksom sidemål, meiner at sidemålsundervisningaer viktig, at alle børkunne lese og skrive nynorsk, og at einskal undervise i nynorsk på alle årstrinnai ungdomsskolen og i den vidaregåandeskolen. Blant dei lærarane somrapporterer at dei har låg kompetanse inynorsk som sidemål, er det fleire ennsju av ti som meiner at det er tilstrekkelegat ungdomsskoleelevar kan lesenynorsk. Motstanden mot sidemålet(nynorsk) kjem òg til uttrykk ved atheile 71 % meiner at denne delen avundervisninga er lite viktig.Undersøkinga viser at det er samanhengmellom høg utdanning og langerfaring og korleis ein vurderer deiulike emna i norskfaget. Kunnskap omspråk- og litteraturhistorie, forståing ogtolking av tekst og undervisning i sidemåletblir sedd på som viktigare jo høgareutdanning og lengre erfaring læraranehar. Det er også ein klar samanhengmellom låg kompetanse i sidemålet ognegativ haldning til jamstilling mellommålformene og det å undervise i sidemål.Det er i ungdomsskolen vi finnmajoriteten av lærarane med kort utdanningog låg kompetanse i norskfaget.Kva emne er viktige?Undersøkinga viser at det er brei semjeom at munnlege og formelle skriftlegeferdigheiter er svært viktige, medankunnskapar om samansette tekstar ogkunnskapar om språk- og litteraturhistorieer ei aning mindre viktige. Det erpåfallande at det er færre av lærarane iden vidaregåande skolen, studieførebuandeprogram, som meiner at formelleskriftlege ferdigheiter er svært viktige.Ei mogleg tolking av dette resultatet kanvere at lærarane i den vidaregåandeskolen reknar med at elevane skal hagått gjennom desse emna tidlegare iskoleløpet og har tilstrekkelege kunnskaparfrå før.Kompetanse i ulike emneLærarane blei spurde om sin eigenkompetanse i hovudområda i læreplanen:skriftlege tekstar, språk og kultur,munnlege tekstar og samansette tekstar.Få opplever at dei ikkje har kompetansei emna i det heile, men graden av kom­24 SPRÅKNYTT 2/2011

Innsiktpetanse varierer. Det er ei stor gruppelærarar som oppgir at dei berre i nokongrad har kompetanse i samansette teks t ar.Norsklærarane på ungdomsskolenivåog dei med lite erfaring (under fem år)skil seg ut ved at få av dei meiner deihar god kompetanse i hovudemna ilære planen. Det er også i denne gruppavi finn dei med kortast utdanning inorskfaget.disk råd i 2009 og sett i gang hausten2010. Målet er å styrkje nabospråkforståingablant barn og unge i Norden.Bakgrunnen for kampanjen er at undervisningi nabospråka er emne i læreplananei alle dei nordiske landa.Språkrådet har vore involvert i ei undersøkingsom viser at ungdom i mindregrad enn tidlegare forstår språka inabolanda. Det var difor naturleg å undersøkjekva lærarane meiner om emnet,og om dei kjenner seg kompetentetil å undervise i det.Litt over ein tredel av lærarane (35 %)meiner at dei har god kompetanse til åundervise i nabospråka, men fleirtalet(58 %) oppgir at dei berre i nokon gradhar tilstrekkeleg kompetanse på området.Resultata viser òg at 8 % oppgir atdei ikkje har kompetanse i nabospråk,eller at dei ikkje veit om dei har det. Undervisningai nabospråk blir også oppfattasom mindre viktig enn andreemne.«Undervisninga i nabospråk blir oppfatta som mindreviktig enn andre emne.»NabospråkundervisningEin nordisk språkkampanje blei initiertav den islandske formannskapen i Nor­KonklusjonUndersøkinga stadfestar at det er einsamanheng mellom utdanning, haldningtil innhaldet i norskfaget og opplevd undervisningskompetanse.Norsklæraranetrivst med faget sitt og med elevane,men meiner at arbeidsmengda er forstor. Funna i undersøkinga er viktigeinnspel i debatten om revisjonen avnorskfaget, om kva innhald og omfangfaget skal ha. Men like viktig er diskusjonenom kva kompetanse læraranehar, og kva som kan gjerast for å setjedei i stand til å undervise i dei emnaplanane faktisk seier at dei skal undervisei. Både i grunnutdanninga forlærarar og i tilboda om etter- og vidareutdanningfor norsklærarane er detsærleg viktig å styrkje opplæringa inabo språkundervisning og i nynorsk...................................Torbjørg Breivik er seniorrådgjevar iSpråkrådet og medlem av fagrådet forskole og offentleg forvaltning.Ove Eide er leiar av fagrådet for skoleog offentleg forvaltning, til daglegnorsklærar og leiar for utvikling ogfornying ved Firda vidaregåande skulepå Sandane.Løysing på baksidegåta: Geiter og kje har horn, getingar har følehorn, og geting og geitungurtyder ’kvefs/veps’, jamfør omsetjinga av den islandske setninga: «Han er oftast svart med guleeller raude tverr-render og med giftbrodd.»SPRÅKNYTT 2/201125

InnsiktNorge hevder segi internasjonaltterminologiarbeidMARIANNE AASGAARDArbeidet med terminologi og fagspråk ivaretas internasjonalt av en rekkeforeninger og organisasjoner. Norge og Språkrådet er godt representert itre av dem.er det svært gledelig at Språkrådet ogpersoner tilknyttet Språkrådet har viktigeverv i flere av de internasjonaleforeningene for terminologi og fagspråk.Ikke tilfeldigSkal man tro de tre, er det ikke tilfeldigat det er personer fra Norge og Nordensom innehar slike verv. – Det nordisketerminologiarbeidet har alltid stått høyti kurs, sier Håvard Hjulstad. – Det harvært høy aktivitet i alle de nordiske landene.Norge har hatt stor interesse forHåvard Hjulstad: «Terminologiarbeid erinternasjonalt i sitt vesen.»Norge er representert i styret i tre internasjonaleterminologiforeninger, og i toav dem har vi ledervervet. De tre representantenehar nær tilknytning tilSpråkrådet. Jan Hoel er leder for Deneuropeiske terminologiforening (EAFT)og seniorrådgiver i Språkrådet. HåvardHjulstad er styremedlem i Infoterm ogmedlem av Språkrådets fagråd for terminologiog fagspråk. Johan Myking erleder for det internasjonale forsk ningsinstituttetIITF og var frem til i fjorleder for Språkrådets fagråd for terminologiog fagspråk.I 2009 ble Språkrådet nasjonalt samordningsorganfor arbeid med terminologiog fagspråk i Norge. Det meste avarbeidet til Språkrådet skjer selvfølgeligi Norge, men det internasjonale samarbeideter også betydningsfullt. Derforterminologi, og vi har hatt et organisertog sentralisert terminologiarbeid i lengretid enn andre og større språksamfunn.Også Johan Myking mener at det ernaturlig at Norge og Norden hevder seginternasjonalt. – IITF har administrasjonssentrumi Vasa i Finland, og det erikke tilfeldig, mener Myking. – Fagmiljøeti Norden har et godt omdømmefordi vi i Norden har vært aktive og26 SPRÅKNYTT 2/2011

InnsiktJohan Myking: «Fagmiljøet i Norden haret godt omdømme.»pub lisert mye. Universitetet i Vasa er EAFT arrangerer en hovedkonferanseannethvert år, og neste gang finneranerkjent innen fagspråk og terminologi,og det er mange som har disputert den sted i Oslo, i oktober 2012. – Ledervervetgir en mulighet til å påvirke ar­der, meg selv inkludert, sier Myking.Om Norges verv i foreningen har han rangementssted for neste hovedkonferanse,og dette har Språkrådet altsåfølgende å si: – Det er inspirerende å seat de nasjonale og nordiske erfaringene utnyttet, forteller Hoel. – Det tydeliggjørogså Språkrådets rolle som nasjo­er viktigeGISLE ANDERSENfor andre. Det er også et bidragtil kunnskapsutveksling man ikke nalt samordningsorgan for terminologiarbeidengelske i Norge. ord vekker Vi plasserer stadig den nyeSpråkrådets skal undervurdere forslag betydningen til norvagisering av. avinteresse blant medier og språkbrukere. rollen Hvordan vår i har en større det gått sammenheng. med Viordene Språkrådet som i det sentral ble vedtatt rolle å norvagisereJan Hoel i 1996? er koordinator Ny forskning for viser terminologitjenesteni Språkrådet, og Språkrådethvilkeer medlem av Den europeiske terminologiforening(EAFT). I fjor høst bleHoel valgt til leder for foreningen.EAFT ble opprettet i 1996 og er en ideellmedlemsforening. Målet til foreningener å skape en europeisk plattformfor arbeidet med terminologi og å økebevisstheten rundt terminologiarbeid.Foreningen skal også fremme flerspråkligheti fagkommunikasjon.– EAFT har et flerspråklig siktemålsom er viktig, sier Hoel. – Dette er enbærebjelke i foreningens virksomhet.Terminologiarbeid legger godt til rettefor utveksling og overføring av kunnskappå tvers av språkgrenser, og det eren forutsetning for en globalisert verden.Dette er da også et av de overordnedeformålene i foreningens «Brusselerklæring»,som foreligger på bokmålog nynorsk.Hoel understreker også foreningensrolle som kontaktskaper. – EAFT er enmøteplass der medlemmer fra europeiskeland kan utveksle erfaringer oghente inspirasjon, sier han.samarbeider og knytter forbindelsermed det øvrige Norden og Europa, ogdet er viktig.Terminologi og forskningFrem til utgangen av 2010 var JohanMyking leder for Språkrådets fagråd forterminologi og fagspråk. Han er professorved Universitetet i Bergen og harsiden 2009 vært leder for IITF (InternationalesInstitut für Terminologieforschung).IITF ble opprettet i Wien i1989, og medlemmene er akademikerefra universiteter i ulike deler av verden.Det er et trettitalls individuelle medlemmer,mens om lag like mange erinstitusjonelle medlemmer, i hovedsakforskningsmiljøer. IITF arbeider for åfremme og koordinere grunnleggendeforskning innen terminologi.– Siktemålet med IIFT er å få terminologiforskninginn på den akademiskearenaen, sier Johan Myking. – DetteSPRÅKNYTT 2/201127

Innsiktviktig forening som skal være et knutepunktfor medlemsorganisasjonene, sierHjulstad. – Infoterm er flink til å støttefolk som starter opp med terminologiarbeid,og foreningen har blant annetvært til god støtte for å få i gang arbeidmed terminologi i Baltikum.Infoterm var også i en årrekke sekretariatfor den internasjonale standardiseringskomiteenfor terminologi ogspråkressurser, ISO/TC 37, der ogsåNorge deltar aktivt. Hjulstad var selvleder for ISO/TC 37 i tolv år frem til2009.Alle tre er enige om at et internasjonaltengasjement er av stor betydning.Jan Hoel: «Vi plasserer Språkrådetsnye rolle i en større sammenheng.»gjør IIFT til en annen type organisasjonenn de andre. Det er viktig at terminologiogså er en akademisk disiplin, oggrunnforskning tilfører elementer somterminologimiljøet ikke kan klare seguten.IITF har arrangert flere konferanserog fagsymposier, og det neste fagsymposietskal være i Perm i Russland i augusti år. Temaet er fagspråk og språkpolitikk,og Myking er hovedinnleggsholder.IITF har også gitt ut en rekke publikasjonerog har blant annet en aktiv tidsskriftserie.– Målet er at alle publikasjonerskal være målt etter akademiskestandarder, sier Myking.Internasjonalt samarbeidDen eldste av de omtalte foreningene erInfoterm, som ble dannet i 1971. Infotermskal fremme og støtte samarbeidmellom eksisterende terminologisentreog terminologinettverk, og fra Norge erSpråkrådet og organisasjonen StandardNorge medlemmer. Håvard Hjulstadsitter i styret i Infoterm og har tidligereogså vært visepresident i foreningen.Han jobber til daglig i Standard Norgeog er i tillegg inne i sin tredje periodesom medlem av Språkrådets fagråd forterminologi og fagspråk.Infoterm er en ideell organisasjonsom engasjerer seg i prosjekter innenforterminologi og fagspråk både i Europaog i resten av verden. – Infoterm er en– Det internasjonale samarbeidet innenterminologiarbeid er svært viktig, sierHjulstad. – Terminologiarbeid er i segselv internasjonalt, og det nasjonale ogsærspråklige har mindre relevans herenn i mye annet språkarbeid. Det er nestenikke mulig å drive terminologiarbeidkun på nasjonalt plan, terminologiarbeider internasjonalt i sitt vesen. Mankan nesten si at det nasjonale særspråklige,altså å finne termer på nasjonalspråket,er den enkle biten, avslutter han.an.Nettadresser til organisasjonene:EAFT: http://www.eaft-aet.netIITF: http://lipas.uwasa.fi/hut/svenska/iitf/index.phpInfoterm: http://www.infoterm.info..................................Marianne Aasgaard er rådgiver iterminologitjenesten i Språkrådet.28 SPRÅKNYTT 2/2011

InnsiktLakselus og flytekragar.Om norsk terminologi ifiskeoppdrettOLE VÅGETerminologien i fiskeoppdrett er interessant å ha i mente når eindiskuterer utfordringane for norsk terminologi og fagspråk. I motsetnadtil på mange andre fagfelt har den teknologiske utviklinga innanforfiskeoppdrett skjedd nettopp her til lands. Kva har det å seie fortermdanninga på dette feltet?Dersom vi ser nærmare på utviklingaav terminologien i fiskeoppdrett, ser viat norskprodusert teknologi går hand ihand med språkleg kreativitet. Fiskeoppdrettsteknologinyttar ofte såkallamotiverte termar. Motiverte termar er«gjennomsiktige», det vil seie at det erlett å forstå kva dei viser til. Derfor erMotiverte termar som er baserte påmetaforar, er resultatet av ein sværtproduktiv termdanningsprosess i fiskeoppdrett.Produksjonssyklusen til oppdrettslaksenhar tre etappar: stamfisk,setjefisk og matfisk. Det første leddet idesse termane peikar på kva funksjonfisken har i kvar etappe, og signaliserer«I motsetnad til på mange andre fagfelt har denteknologiske utviklinga innanfor fiskeoppdrett skjeddnettopp her til lands.»desse termane også lettare tilgjengelegefor ein vid krins av språkbrukarar. Eitdøme er flytekrage, ein konstruksjonsom held notposen på plass. Det førsteleddet peikar på den eigenskapen atkonstruksjonen er flytande. Det andreleddet, krage, tyder 'kant rundt halsenpå klesplagg'. Av termen flytekrage kanvi såleis danne oss eit bilete av ein konstruksjonsom er forma som ein krageog held noko flytande rundt kragekantane.Vi er med andre ord inne på einmetafor frå kledningsverda.altså at omgrepet oppdrettsfisk kandelast inn i tre underomgrep. Det førsteleddet i den første termen peikar påopphav, medan vi i det første leddet tilden andre termen finn verbet å setjemed tydinga ’å plante’. I matfisk synerdet første leddet til formålet med laksen,nemleg føde for folk. Assosiasjonanetil potetdyrking er tydelege. Vikjenner alle til setjepoteta, som vertnytta for å dyrke fram matpoteta. Fiskeoppdretthar også hatt historisk tetteband til landbruket, og især i den tid­SPRÅKNYTT 2/201129

Innsiktlege perioden var landbruket ei sentralinspirasjonskjelde. Sjølve termen fiskeoppdrettpeikar i same retninga. Ut avdenne termen kan vi lese at fiskeoppdretter ein aktivitet der ein drettar oppfisk, ikkje ulikt oppdrett av til dømeshest. Denne termen er betre enn akvakultur,eit framandord som ofte vertnytta upresist.Andre viktige døme på vellukka ogfunksjonelle termdanningar kan einfinne i nemningar på sjukdomar. Fenomensom lakselus og vintersår er samansetjingarsom er lettare å forstå og nytteenn dei latinske termane Lepeophtheirusfor folk flest og får såleis ein demokratiserandefunksjon. Godt motiverte termarverkar ikkje ekskluderande, nokosom importert terminologi kan vere nårtermane kjem frå engelsk eller latin. Detgjeld også i fiskeoppdrett. Uheldigekonsekvensar frå denne næringa vedkjemheile samfunnet, anten det ersnakk om sjukdomar eller forureining.For at ålmenta skal vere i stand til ådelta i eit offentleg ordskifte om dette,er det naudsynt med eit minimum avforståeleg terminologi. Ein levande ogfunksjonell norsk terminologi gjer detmogleg for norske aviser å skrive om til«Vanskelege termar står i vegen for levande ordskifteog dialog mellom oppdrettsnæringa og samfunnetelles.»salmonis og Vibrio viscosus. Termenlakselus seier oss noko om sjukdomen,nemlig at det er snakk om eit parasittiskkrepsdyr (lus) som lever på laksen.Vintersår peikar på symptoma til einannan sjukdom, at sår oppstår på laksen,især i vinterhalvåret.No er ikkje biletet så eintydig somein kan få inntrykk av. Fleire termar ifiskeoppdrett er i mindre grad motiverte,som dømet astaxanthin syner.Dersom ein ikkje veit kva astaxanthintyder, er det lite hjelp å få i det språk legeuttrykket. Termen er samansett avastakós, eit gresk ord for hummar, ogxanthós, blond, noko i lei av ein hummarlyseraudfarge. Med andre ord erastaxanthin eit pigmentstoff som verttilsett fôret, og som gjev laksekjøtet denkarakteristiske raudfargen.Terminologi i offentleg ordskifteTermar som er baserte på norsk ordlagingsmateriale,vert meir tilgjengelegedømes lakselus, slik at også dei somikkje er fagpersonar, kan lese det. Hyppigemedieoppslag om denne sjukdomener synlege prov på det. Slik vertdet også mogleg for lesarane å forståforslaget om å leggje oppdrettsanlegg ibrakk. Dette uttrykket er òg eit kreativtlån frå landbruket, der det tyder at eitjordstykke ligg unytta i vekstperioden.På same måten kan ein leggje oppdrettsanleggunytta for å få bukt medlakselusa.Den chilenske erfaringaChilensk lakseoppdrettsnæring, som erverdas nest største, ber vitnesbyrd omei anna erfaring enn den norske. Ikkjeberre er laksen introdusert som einframand art, men også teknologien erimportert, langt på veg frå Noreg. Idenne teknologioverføringa har engelskfungert som arbeidsspråk, og det kan vifinne tydelege spor av i den spanskspråklegeterminologien. Det som vi på norsk30 SPRÅKNYTT 2/2011

Foto © Gorm Kallestad / ScanpixAktueltFoto © Anders Wiklund / Scanpixkallar brønnbåt, altså fartyet som fraktarlevande fisk, vert på chilensk-spanskkalla well boat, altså ein engelsk term.Medan termen er godt motivert pånorsk, er han meiningslaus i Chile omein ikkje kan engelsk eller kjenner fagfeltetgodt. Andre slike døme frå Chile erhatchery (norsk: klekkeri), anti-fouling(norsk: begroingskontroll) og ranching(norsk: havbeite). Slike framandspråklegetermar kan ha ein eksklu derandefunksjon når berre svært få forstår dei.Utfordringar i framtidaSamanlikna med termar som vert nyttai Chile, er dei norske termane lettare åforstå for folk flest, og mykje tyder på atdet kjem av at oppdrettsteknologien haropphavet sitt i Noreg. Likevel ser einstadig oftare i norsk fiskeoppdrett brukav vanskelege termar som er baserte påframandspråk. Forskarar i marinbiologipeikar på eit større gap mellomfiskeoppdrettar og forskar fordi saksfeltethar blitt meir komplekst. Innlån avkunnskap og termar frå blant anna genetikkog molekylær biologi er døme påat fiskeoppdrett vert stadig meir innfløkt.Som ein konsekvens vert ogsåspråket vanskelegare, og kommunikasjonenmellom grunnforskarar og yrkesutøvararhar blitt hemma. Dimedvert det også vanskelegare for kvar ogein av oss å ta stilling til profylaksar somvert nytta mot piscirickettsiose og marinviral hemorrhagisk septikemi, og deieutrofierande effektane dei domestiserteartane har på den bentiske floraen.Vans kelege termar står i vegen for eitlevande ordskifte og ein dialog mellomoppdrettsnæringa og samfunnet elles...................................Ole Våge er rådgjevar i terminologitenestai Språkrådet. Han har voredoktorgradsstipendiat vedNoregs handelshøgskole og skreivder ei avhandling om norsk og spanskterminologi i fiskeoppdrett.SPRÅKNYTT 2/201131

InnsiktVestlandet og Sørlandet blir tilKNUT HELLEI dag er det vanleg å skilje mellom fem norske hovudlandsdelar –Austlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Noreg og Nord-Noreg. Av dessenamna er Vestlandet det eldste, saman med Austlandet, men dei er likevelheller unge. Og Sørlandet er enda yngre. Kva er soga bak?I vikingtida blei det meste av Vest-Noregog heile Sørlandet organisert someit lovområde under Gulatingslova –Gulatingslag. Det strakte seg frå Agdertil Sunnmøre, medan Romsdal ogNordmøre høyrde til det trønderskeFrostatingslag. Men desse rettslege områdenamnastod neppe sterkt i vanlegspråkbruk. Folk flest identifiserte segnok sterkare med mindre område idenne store regionen.«Nordmenn» i vestFor folk i bygdene aust for Langfjella lågVest-Noreg lenge i «nord», og folk derblei kalla «nordmenn». I vest rekna deipå si side folk på hi sida av fjellet for«austmenn». Slik blei det kan hende skiltmellom nord og aust alt mot slutten av800-talet. Da fortel samtidige skaldestroferat Harald Hårfagre kjempa som høvdingover nordmennene i Hafrsfjord ogAustmannalia. Om dei budde på kystenaust for Eigersund, blei dei kalla austmennnår dei tok del i sildefisket påvestkysten, til skilnad frå dei innføddenordmennene.Frå 1270-åra utvikla det seg ei todelingav landet som kan henge samanmed denne «nord-tenkinga». Offisielledokument såg i aukande grad landetnord for Dovre og vest for Langfjellasom det «nordafjelske», men da ikkje tilskilnad frå det som låg i aust, men frådet «sønnafjelske» sør for Dovre. Grenseskiljetpå kysten var Lindesnes.Nord blir vestIkkje før på 1700-talet blei denne todelingaav landet broten av ein tendens tilå skilje Vest-Noreg frå resten av detnordafjelske. Som biskop i Bergen lærtedansken Erik Pontoppidan å kjenneskilnaden mellom aust og vest da han«For folk i bygdene aust for Langfjella låg Vest-Noreglenge i ‘nord’, og folk der blei kalla ’nordmenn’.»sigra over austmenn som kom siglandeaustafrå og rømde heim over Jæren.På 1800-talet kom det framleis nordmennaustover Hardangervidda, framomNordmannslågen og etter Nordmannsslepene.Austmenn drog denmotsette vegen. Til Røldal kom dei nedsamla norske ord til Glossarium Norvegicum(1749) og skreiv om vêrlag ogfjell i Norges naturlige Historie (1753). Idet siste verket la han vekt på klimaskiljetlangs Langfjella og kalla områda pådei to sidene av fjella for «Vester-Landet»og «Øster-Landet». Vestlands-nem ninga32 SPRÅKNYTT 2/2011

Innsiktslo likevel ikkje snøgt igjennom. Pontoppidannytta òg omgrepet «Vestenfields»,og det ser ut til at det «vestafjelske» lengevar den vanlegaste administrative nemningapå Vest-Noreg. Hit reknar JensKraft i sin Beskrivelse av Kongeriget Norge(1820–1836) futedømma frå og medJæren og Dalane i sør til og med Sunnfjordog Nordfjord i nord.I første halvdel av 1800­ talet var likevelogså nemninga «Vestlandet» komeni bruk, men det ser ut til at hosærleg galdt kystområda i Agder og Rogaland.For folk i Telemark var det kystlandetfrå Agder til Jæren som var Vestlandet,medan bygdene vest forHardangervidda framleis låg i «nord».Aasmund Olavsson Vinje såg enno i1850-åra folk frå Jæren og Vest-Agdersom «dei reine Vestlændingar». Og påagderkysten brukte folk Vestlands-omgrepetfor å markere seg mot landetlenger aust. Såleis kom avisa VestlandskeTidende ut i Arendal frå 1832.Ordregistreringane til Ivar Aasensyner likevel at folk no også var «vestlendingar»nordover i det vestafjelske. IOrdbog over det norske Folkesprog(1850) definerer han vestlendingen sombåde «Indbygger af den vestlige Deel afNorge (det Vestenfjeldske)» og heimehøyrandei «det søndenfjeldske Vestlandeller Arendalssiden».Tendensen til å rekne heile dennestore regionen for «Vestland» blei trulegstyrkt av at det blei vanleg å sjå restenav landet i motsetnad til hovudstaden iChristiania. Førestellinga om eit omfattande,samla Vestland låg nok endanærare for dei som såg landsdelen utanfrå.Vestlendingane sjølve identifiserteseg helst sterkare med mindre område.Da Arne Garborg fekk seg stove iKnuda heio i 1899, streka han under korviktig Vestlandet var i norsk historie,men han kjende seg først og fremst somjærbu.Foto © Bård Løken / NN / SamfotoSPRÅKNYTT 2/201133

InnsiktFrå Vestland til SørlandSør ved Skagerrak var folk gjennomheile 1800-talet vestlendingar både ieigne og andre sine auge. Derfor kunneVilhelm Krag i 1898 gje ut samlingaVestlandsviser og prise landsdelen sinmed opningsorda «O, vestland, du minmoderjord». Men da han gav ut eit utvalav dikta sine i 1917, opna han med«O, Sørland, du min moderjord». I mellomtidahadde han gått i bresjen for ådøype om Agder på denne måten, ogsom landsdelsnamn har «Sørlandet»berre styrkt seg seinare.Krag skapte Sørlands-omgrepet medfront mot det han såg som ei nedvurderingav landsdelen i hovudstaden ogmellom austlendingar. Samstundes reivhan Sørlandet laus frå eit Vestland somvar prega av motkulturar han ikkjehadde særleg sans for. Han var klar påat heile Agder, også innlandet, var Sørland.Men dette har i ettertid komenoko i bakgrunnen for myten om detblide, harmoniske og sommarlege Kyst-Sørlandet. Denne myten blir i dag kritiserti landsdelen, mellom anna for åverke lammande og dekkje over sosialeproblem.Kva er Vestlandet i dag?Oppfatninga av kva som utgjer Vestlandet,skifter i dag som før. På sitt vidasteomfattar landsdelen fylka frå og medRogaland til og med Møre og Romsdal.Dei samarbeider alle i det Vestlandsrådetsom blei oppretta i 2003. Likevel serdet ut til at folk på Nordmøre jamt overkjenner seg meir som trønderar ennsom vestlendingar, medan sunnmøringanegjerne reknar seg for vestlendingar.Romsdalingane er på vippen mellomVestlandet og Trøndelag og har samstundesgamle band over fjellet til Austlandet.Derfor står tradisjonen frå detgamle Gulatingslag framleis sterkt:Sunnmøre er vestlandsk, medan Romsdalog Nordmøre i det minste ikkje erdet i same grad. Det er ein tendens til årekne desse to gamle frostatingsfylka ogseinare futedømma til Midt-Noreg, ogi helsevesenet høyrer heile Møre ogRomsdal i dag til Helse Midt-Noreg.Dette syner at heller ikkje Sunnmørehar ei sjølvsagd Vestlands-tilknyting idag. Det er ikkje uvanleg å setje ei nordgrensefor landsdelen ved Stad, slik JensKraft gjorde i 1820-åra. I andre halvdelav 1960-åra utarbeidde til dømes densåkalla Vestlandskomitéen ein landsdelsplanfor Hordaland og Sogn ogFjordane. Møre og Romsdal laga sineigen plan, og det same gjorde seinareRogaland og Agder. Rogaland har likeveleit så tett næringshopehav med Hordalandog tek så aktivt del i det politiskeVestlands-samarbeidet at det gjev dårlegmeining å utelate fylket frå Vestlandet.Dette enda om det har heva segrøyster i Rogaland for eit tettare samarbeidmed Agderfylka, samstundes somdet er ein tendens i Hordaland og Sognog Fjordane til å rekne seg for dei verkelegevestlandsfylka.Det soga da viser, er at Vestlandethar vore og er ein skiftande prosessmeir enn ein fast og stabilt avgrensalandsdel. Kva ein reknar til landsdelen,er avhengig av kvar ein er på tidsaksenfrå vikingtida til i dag, og det varierermed dei konstituerande draga ein leggvekt på...................................Knut Helle er professor emeritus imellomalderhistorie ved Universiteteti Bergen og har skrive meir utførlegom Vestlandet og Sørlandet i innleiingatil Vestlandets historie, band 1(2006).34 SPRÅKNYTT 2/2011

Bhistoria bakSVENSKE, DANSKE OG ISLANDSKE GEITER – OG UNGANE DEIRAGeit heiter get på svensk, ged på dansk og geit på islandsk. Ungen til geita heiter kid ellerkilling på svensk, gedekid på dansk og kið eller kiðlingur på islandsk.Svensk killing må opphavleg ha heitt kid-ling. Islandsk kiðlingur og norrønt kiðlingr stadfesterdet. I kiðling er -ling eit diminutivsuffiks, dvs. eit suffiks som gir hovudordet tydingsnyansen’liten’. At suffikset -ling har ein slik funksjon, kan ein til dømes sjå av norrønt mús(’mus’) og mýslingr (’musunge’) og av engelsk duck (’and’) og duckling (’andunge’), for einmusunge er mindre enn ei mus, og ein andunge er mindre enn ei and.Attåt kidling, som vart til killing, har svensk ei diminutivform sett saman av get + -ing (altsåikkje -ling), som heiter geting. Den opphavlege tydinga også av dette ordet må vera ’lita geit’.Geting (som dei uttalar jeting) er ei nemning på eit dyr, det òg, men det dyret er berre 1–2 cmlangt.Islandsk har geitungur, som liknar særs mykje på og tyder det same som svensk geting. Memå tru at også norsk ein gong i tida har hatt ei nemning geiting eller geitung på dette dyret.I ei islandsk-islandsk ordbok står det at ein geitungur ser slik ut: «Hann er oftast svarturmeð gulum eða rauðum þver-röndum og með eiturbroddi.» Skarpe lesarar skjøner kva dettyder.Den islandske teksten hjelper deg til å finna ut kva for dyr ein geitungur er, men ikkje kvifordet heiter geitungur på islandsk og geting på svensk. Det har med likskap i utsjånaden til deito dyra å gjera. Du løyser gåta når du finn fram til eit dyr som har noko på kroppen som ogsågeiter har.Når du har funni ut kvifor dette vesle dyret blir omtala som ’lita geit’, seier du sjølvsagt«Sjølvsagt!», for løysinga er ganske logisk. Dersom du ikkje finn løysinga sjølv, kan du sjåpå side 25.Svein Nestor, cand.philol.........................................................................................................Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OsloISSN 0333-3825 36SPRÅKNYTT 1/2010