Arbeidsrettet rehabilitering - Utposten

More documents

Recommendations

Info

a l l m e n n m e d i s i n s k e u t f o r d r i n g e r3ARR skal legge til rette for lærings- og endringsprosessersom fremmer bevisstgjøring om egne ressurser og muligheterog bidrar til å gjenvinne eller beholde arbeidsevnen.Den rådende tilnærmingen er fysisk aktivitet i kombinasjonmed ulike pedagogiske tilnærminger som kognitiv atferdsterapi/veiledningsamt arbeidsplasstilrettelegging.Prosess- og erfaringslæring vektlegges. Samarbeid mellomarbeidstaker, arbeidsgiver, helsevesenet og NAV må sikresfor å få en god rehabiliteringsprosess.Deltakelse i arbeidslivetTilbakeføring til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevnehar vært et politisk satsingsområde i flere år. Over700 000 av den yrkesaktive befolkningen i Norge er ikke iarbeid, og antall nye uføretrygdede er høyt (1). Behovet erderfor stort for å finne arbeidsrettede tiltak som kan hjelpelangtidssykmeldte og uføre tilbake til arbeidslivet.Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er rehabiliteringsprosessermed deltakelse i arbeidslivet som overordnet mål.Det er 38 rehabiliteringsinstitusjoner som i dag har avtalemed et regionalt helseforetak og/eller NAV om ARR somet døgnbasert tilbud. I tilegg er det ca 50 institusjoner somhar avtale med NAV om dagopphold. Det er manglendekonsensus om hva et slikt tilbud skal innebære. De to bestillerne,NAV og helseforetakene, har ulike definisjonerom hva ARR er og dermed ulike krav i sin bestilling tiltjenesteyterne.Årsaker til sykefraværDiagnose er utgangspunktet for sykefravær, og tradisjonelthar det vært mer fokus på diagnostikk og behandling avhelseplager enn på hva som kan bidra til at langtidssykmeldtekommer tilbake i arbeid. Psykososiale forhold påarbeidsplassen påvirker sykefraværet (2). Derfor er det viktigå dra arbeidslivsdimensjonen inn i totalvurderingen avårsak til sykefravær og i kartleggingen av eventuelle barrierersom kan hindre gjenopptagelse av jobben.Over 50 prosent av de sykmeldte har diagnoser som muskel-skjelett-plagerog lettere psykiske lidelser. Mange langtidssykmeldtehar diagnoser uten funn av noen objektivetegn på sykdom (3). Ved mange av disse diagnosene er detpåvist at personene har flere helseplager, f. eks. blir angstog depresjon ofte rapportert ved ulike somatiske plager.Denne komorbiditeten vanskeliggjør tilbakegang tilarbeidslivet (4), og øker risikoen for å bli uføretrygdet (5).Andre risikofaktorer er lav utdannelse, å være kvinne,jobbe i barnehage, helsevesen eller kjøkken (6). Det er ogsåvist at egne tanker og tro om at arbeidsevnen er nedsatt ogat jobben vil forverre plagene, øker sjansen for forlengetsykmelding (4). Mye tyder på at tidlig intervensjon medpåvirkning av egen forståelse av sykdommen, påvirkningav arbeidsmiljøfaktorer og oppfølging har betydning forresultatet.Et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud tilbyr en kombinasjon avmedisinske, treningsmessige og arbeidsrelaterte tiltak. foto: l haugi/airu t p o s t e n n r . 4 • 2 0 1 0
4 a l l m e n n m e d i s i n s k e u t f o r d r i n g e rSammensatt bildeÅrsakene til sykefravær er komplekse og involverer medisinske,sosio-demografiske og psykiske forhold. I tillegghar type arbeid samt det fysiske, holdningsmessige og sosialemiljøet betydning som årsaker til sykefravær. I fraværssakerover lang tid kan det vurderes om det er helseplageneeller fraværet som er diagnosen. Ofte kan begge deler betraktessom et problem som skal løses. I noen tilfeller kanhelseproblemet tilsynelatende være løst, mens fraværsproblemetikke er løst. I andre tilfeller hvor helseproblemetikke er løst kan likevel fraværet være helt eller delvis løsbart(7). Diagnosen sykmeldt kan derfor ofte være mer hensiktsmessigsom utgangspunkt for en rehabiliteringsprosessmed arbeid som mål.Hvem kan ha nytte av ARR?En stor andel av de langtidssykmeldte er ferdigbehandlet ellerferdig utredet, men klarer likevel ikke å komme tilbake i arbeid.En økende andel av befolkningen kommer av ulike helsemessigeårsaker ikke inn i arbeidslivet. Det er disse gruppeneav pasienter som vi mener kan ha behov for et spesialisertARR-tilbud. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessigå starte rehabilitering før behandlingen er ferdig.ARR bør inngå i en helhetlig behandlingskjede hvor lavesteffektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) er sentralt. Tilbudenei Norge i dag kan beskrives på tre ulike nivåer:1. Primærhelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, NAV-tilbudene(oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering)2. Polikliniske tverrfaglige funksjonsvurderinger og dagrehabiliteringstiltak3. Døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringNAV er en viktig del av behandlingskjeden på alle nivåerog en sentral part for å legge økonomiske rammer for engod prosess tilbake til arbeidslivet.Kompetanse og innhold i ARRArbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ertidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidlerder deltakelse i arbeidslivet er definert hovedmål.Dette krever parallelle og tverrfaglige intervensjoner mothelse og arbeid der flere aktører samarbeider om å gi nødvendigbistand til brukerens egen innsats for å oppnå bestmulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelsei arbeidslivet.Verdigrunnlaget i arbeidsrettet rehabilitering:l Arbeid er helsefremmendel Å delta i arbeidslivet er en rettighet alle voksne harl Det er mer som er friskt i oss enn syktl Vi har alle ressurser og noen av ressursene våre erubevisstel Fagpersonenes oppgave er å bidra til økt bevisstgjøring avressurser og muligheterDen sammensatte årsakssammenhengen til langvarig sykefraværog uførhet krever en tverrfaglig tilnærming. Fagrådetved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabiliteringanbefaler derfor et tverrfaglig tilbud som bygger påen bio-psyko-sosial og fenomenologisk forståelse av sykdomog plager, som vil kunne favne denne kompleksiteten.Med en bio-psyko-sosial forståelse menes anerkjennelse avbiologiske, psykiske og sosiale faktorer for utviklingen avhelseplager. Med en fenomenologisk forståelse menes atpasienten må ses i sammenheng med sine opplevelser ogerfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon.Tverrfaglige tiltak har effektDet er god dokumentasjon på at tverrfaglige tiltak har effektpå sykefravær for personer med ryggplager(8–10). Entverrfaglig intervensjon inneholder som regel en kombinasjonav medisinske, treningsmessige og arbeidsrelaterte tiltak.Fagrådet anbefaler at det tverrfaglige teamet skal hakompetanse i medisinsk rehabilitering, kognitiv tilnærming(veiledning), friskliv/idrettspedagogikk, arbeidsliv/arbeidsmiljø og samhandlingskompetanse om velferdssystemetsregler og tiltaksordninger. Alle ansatte i et sliktteam må arbeide ut fra at brukeren trenger bistand fra flerefagfolk/fagmiljøer samtidig. Dette forutsetter at institusjonenhar ansatte med ulike særfaglige helseutdanninger ogyrkesbakgrunn. Fagfolkene må se sin rolle som en del av enstørre prosess, der brukerens måloppnåelse ligger utenforhver særfaglighets begrensede virkeområde.Et ARR-opphold innebærer gjerne ulike trenings og læringsaktiviteteri grupper og individuell kontakt med ulikeyrkesgrupper i det tverrfaglige teamet. Kontakten medNAV og arbeidsgiver og plan mot yrkesaktivitet bør vektleggesfør og under oppholdet. Flere institusjoner tilbyrulike former for læring i grupper, som skal bidra til øktbevisstgjøring av brukerens ressurser og hvordan han/hunkan nå egne mål (11). Brukeren skal gå fra rollen som passivmottaker til å være en aktiv deltaker. Verdigrunnlaget iARR er at arbeidslivsdeltakelse er en viktig bærebjelke imenneskers liv, selv om man blir rammet av langvarig sykdomog funksjonstap. Alle har ressurser, muligheter og ønsker.Det er viktig at rammene rundt oss gir oss muligheteru t p o s t e n n r . 4 • 2 0 1 0
Page 1: illustrasjon: roger bjerkek o l u m
Page 5: 6 a l l m e n n m e d i s i n s k e

Arbeidsrettet rehabilitering - Utposten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?