Arbeidsrettet rehabilitering - Utposten

More documents

Recommendations

Info

a l l m e n n m e d i s i n s k e u t f o r d r i n g e r5til å utnytte dem slik at vi kan ta ansvar, møte utfordringer,gripe utviklingsmuligheter og selv gjøre en innsats for å nåde mål vi setter oss.Tiltak på en ARR-institusjon skal være rettet både mot individetog mot arbeidsplassen som samtidige prosesser.Blant de individrettede tiltakene er å vurdere funksjon, avklarediagnose og starte endringsprosesser.FunksjonsvurderingFunksjonsvurdering er et sentralt verktøy i <strong>rehabilitering</strong>en.I henhold til WHOs internasjonale klassifikasjon avfunksjon og funksjonshemning (ICF) kan menneskeligfunksjon og funksjonsproblemer beskrives ut fra både etdeltakelsesperspektiv, et aktivitetsperspektiv og et kroppsperspektiv(figur 1 på neste side).Den enkeltes funksjonsevne innenfor hvert av disse perspektivenepåvirkes av helsetilstanden, av personlige faktorerog av faktorer i omgivelsene. Omgivelsesfaktorene inkludererbåde fysiske, sosiale og holdningsmessige faktoreri personens umiddelbare omgivelser og i samfunnet for øvrig.I kartleggingen av funksjon handler det om å identifisereproblemene som hindrer arbeidsdeltakelse og identifisereområder som bidrar til å styrke arbeidsdeltakelsen.Problemlisten kan være et utgangspunkt for hvor vi kanintervenere og endre fokus til å se på mulighetene og pasientensressurser i stedet for begrensningene. Det vi fokusererpå gjør vi større. Ved å bidra til økt bevisstgjøring avpasientens ressurser vil han allerede i en kartleggingsfasekjenne seg styrket på vei mot målet; tilbake til arbeidslivet.Kartlegging av begrensningene er ofte koblet opp motdiagnose. Meningen er at ICD-10 og ICF skal utfylle hverandreslik at en får en mer meningsfull beskrivelse av helsetilstandenved at funksjon knyttes til helsetilstand.Medisinsk undersøkelse og tilnærmingTilbudet skal inneholde grundig klinisk undersøkelse ogvurdering av brukerens helsetilstand i et bio-psyko-sosialtperspektiv og med en fenomenologisk grunnlagsforståelse.Både problemer og ressurser i alle ICF-dimensjonene skalvurderes. Dette innebærer at man benytter en strukturertklinisk metode, der diagnostiske verktøy, systematisk undersøkelseog diagnostisk avklaring inngår som innledningtil og en forutsetning for etterfølgende intervensjoner ogaktivitetstilbud.Læring i grupper bidrar til økt bevisstgjøring av brukerens ressurser og hvordan han/hun kan nå egne mål. foto: l haugi/airu t p o s t e n n r . 4 • 2 0 1 0
6 a l l m e n n m e d i s i n s k e u t f o r d r i n g e rDen kliniske undersøkelsen har fokus på å få frem brukerensforståelse av og erfaringer med sine symptomer/plager.Det man finner som er normalt må formidles for åtrygge og redusere engstelse og usikkerhet. Undersøkelsenskal bidra til økt forståelse av hva eventuelle funn betyr forbrukeren, spesielt konsekvenser for funksjon, aktiviteterog deltakelse. For å oppnå dette bør man sjekke ut brukerensforståelse av mulige årsaker til sykdomsutvikling ogmulige tiltak som kan bedre forholdene samt bidra til å endrebrukerens forståelse der det er hensiktsmessig. Tilbudetskal legge til rette for tilstrekkelig tid til denne typenundersøkelse og intervensjon. Man bør også i samarbeidmed resten av <strong>rehabilitering</strong>steamet gjenta eller videreføredette ved behov, da økt bevisstgjøring og forståelse innebærerprosess- og erfaringslæring.Endringsprosesser og læringARR legger til rette for læring og endringsprosesser hosbrukeren. Mange med langvarige muskel-skjelett-plagerendrer livsstil og atferd med selvpålagte restriksjoner avdaglige aktiviteter og sosial deltakelse. Dette kan bidra til åopprettholde symptomer og plager og må påvirkes og endresunder oppholdet. Mange pasienter kommer til etARR-opphold med forventninger om å få behandling ogbli frisk. De har ofte en forståelse av at deres plager ogsymptomer har en biologisk årsak som ligger utenfor dereskontroll til å påvirke, og de har forventninger til helsevesenetom å finne årsaken, slik at den kan fjernes eller reduseres.De henvender seg til helsepersonell som presumptivtI henhold til WHOs internasjonale klassifikasjon av funksjon og funksjonshemning(ICF) kan menneskelig funksjon og funksjonsproblemer beskrives ut frabåde et deltakelsesperspektiv, et aktivitetsperspektiv og et kroppsperspektiv.ICF – Internasjonal klassifikasjon avfunksjon, funksjonshemming og helseHelsetilstand– diagnosekan og vet, og den sykmeldte kan ofte ta rollen som passivmottaker – en «gjør meg frisk»-rolle. I møtet mellom brukerog helsepersonell ligger det uuttalte forventninger,holdninger, følelser og tradisjonelle handlingsmønstre,som kan være en hindring for pasientens mestringsstrategi.Den pedagogiske utfordringen er å flytte oppmerksomhetenfra behandlerrollen som friskgjører til pasientens selvforståelseog egen innsats.I tillegg til å være behandler med fokus på diagnose ogfunksjonshemninger, er utfordringen å være veileder medfokus på brukerens ressurser, muligheter og mestringsevne.Veiledningen tar sikte på å utvikle arbeids- og kommunikasjonsformersom bidrar til at brukeren blir bevisstgjortom sammenhenger mellom egne tanker, følelser og kroppensreaksjoner – og hvor brukerens erfaringer sammenmed medisinsk kunnskap gir gjensidige gevinster for brukerensendringsprosesser. Dette fordrer at brukeren bevegerseg fra å være en passiv mottaker til en aktiv deltakersom ser på seg selv som eksperten i eget liv.Det er i dette spenningsfeltet av forventninger at vi som fagpersonerbeveger oss for å oppnå «empowerment» (selvstyrking),helse og deltakelse i arbeidslivet hos brukeren. Forventningsavklaringtidlig i samhandlingen er derfor vesentlig.Læring er noe annet enn undervisning – eller å bli fortaltnoe. Å lære er å oppdage og det er bare personen selv somkan oppdage for seg (12). Det er en forskjell i å bli fortaltom egne ressurser og å oppdage dem selv. Oppmerksomhetstreningkan bidra til økt bevisstgjøringav sammenhenger mellom egne tanker,følelser og kroppslige reaksjoner (13).Gruppebaserte pedagogiske opplegg basertpå oppmerksomhetstrening og kognitivetilnærminger («mindfulness-basedcognitive therapy») har vist seg å bidra tilat pasienter med kroniske muskel-skjelett-smerterog psykiske lidelser kommertilbake i arbeid (14, 15).– Muskelstyrke– Bevegelsesutslag– Utholdenhet– Tretthet– Svimmelhet– SøvnproblemerLegemsfunksjonerog strukturerMiljøfaktorer– Økonomi– Omsorgsoppgaver– Reisevei til jobb– Konflikter f.eks.på jobbAktiviteter– sitte, gå, kommmuniserePersonlige faktorer– Identitet– Verdier– Indre ressurser– SelvfølelseDeltakelse– evne til å deltai samfunns- ogarbeidslivetFysisk aktivitet/ treningUt fra undersøkelser og samtaler tilretteleggesfysisk aktivitetsopplegg. Det er godtdokumentert at ulike treningsformer reduserersmerte og bedrer funksjonen hosvoksne med ryggplager (16), og hjelper demed langvarig ryggplager til å gjenopptaaktivitet og komme tilbake i arbeid. I enundersøkelse fra en ARR-institusjon rapportertebrukerne positiv erfaring ved atu t p o s t e n n r . 4 • 2 0 1 0
Page 1 and 2: illustrasjon: roger bjerkek o l u m
Page 3: 4 a l l m e n n m e d i s i n s k e

Arbeidsrettet rehabilitering - Utposten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?