Forprosjekt

Bygging av demo-/labrigg med giverefra Kongsberg MaritimeForprosjektrapportHovedprosjekt våren 2008

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAGAvdeling for teknologiProgram for elektro- og datateknikk7004 TRONDHEIMForprosjektProsjekttittel:Bygging av demo-/labrigg med givere fraKongsberg Maritime ASGitt dato: 09.01.08Innleverings dato: 01.02.08Antall sider/vedlegg: 28/1Gruppedeltakere:Marius Vaage, tlf: 90685774email: mariusvaage@hotmail.comOle-Espen Buer, tlf: 92813031email: ole_espen@hotmail.comVeileder:Dag Aunedag.aune@hist.notlf: 735 59583Konrad Palmer, tlf: 99588826email: kopal@online.noProgram/studieretning:Høgskolen i Sør-TrøndelagAvdeling for teknologiProgram for elektro- og datateknikk/AutomatiseringsteknikkOppdragsgiver:Kongsberg Maritime ASProsjektnummer: HPEA0804Prosjektgruppe: 4Kontaktperson hosoppdragsgiver:Øistein Juuloistein.juul@kongsberg.comtlf: 99712569Fritt tilgjengeligTilgjengelig etter avtale med oppdragsgiverRapporten frigitt etterDato:

Kapittel: SammendragBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASSammendragGruppen har i dette forprosjektet utarbeidet tre alternative forslag til demo-/labrigg for KongsbergMaritime AS og Høgskolen i Sør-Trøndelag. I hovedsak er det tatt hensyn til Kongsbergs behov for endemonstrasjonsrigg for tank-overvåkingsinstrumenter og høyskolens behov for en laboratorierigg. Vihar også sett løsningene opp i mot pris. Vi har utviklet tre selvstendige konsepter, og vurdert dissebåde selvstendig og opp i mot hverandre slik at oppdragsgiveren skal kunne ta en best muligavgjørelse ut i fra vårt forprosjekt. Det har også blitt utarbeidet et prisestimat på hver av de trealternativene.Alternativ 1: Utstyret blir i hovedsak plassert i en gjennomsiktig og rektangulær topptank slik atfremvisning av instrumentene blir best mulig. Instrumentskap blir plassert på kortsiden av riggen forå gjøre riggen mest mulig kompakt. I bunnen av riggen vil det være en oppsamlingstank. Alternativ 1blir i laboratoriesammenheng å se på som en instrumenteringsrigg med mulighet til å observere ogmanipulere signaler. Det vil også være muligheter for nivåregulering av tanken.Alternativ 2: Her ønsker prosjektgruppen å vise frem utstyret til Kongsberg Maritime ved praktiskbruk i reguleringsteknikk. Dette alternativet tar utgangspunkt i samme rammeverk som alternativ 1,men her erstattes den rektangulære tanken med to sirkulære. Dette fører til at instrumentene blirfordelt på to tanker, men åpner opp muligheten for mer komplisert regulering. Det vil ilaboratoriesammenheng fokuseres mer på reguleringsteknikk enn instrumenteringsteknikk.Alternativ 3: Alternativ 3 bygger på et totalkonsept bestående av en ”båt” og et ”landmottak”. Detteer en kombinasjon av de to foregående alternativene, hvor ”båten” er en forenklet utgave avalternativ 1. med en stor rektangulær tank, og ”landmottaket” består av to sirkulære tanker slik som ialternativ 2. I dette alternativet er det ment at ”båten” alene vil være en demo-rigg, men ikombinasjon med ”mottaket” vil den være en komplett laboratorierigg med regulering, styring oginstrumentering.Gruppen mener at alternativ 1 er det beste alternativet ut i fra de gitte kritteriene og arbeidsgiverensbehov. Dette er også det mest prisgunstige alternativet av de tre.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 41

Kapittel: ForordBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASForordDenne forprosjektrapporten er skrevet i forbindelse med hovedprosjekt som gjennomføres som endel av utdanningsløpet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for teknologi, studieretning forAutomatiseringsteknikk. Oppdraget er gitt av Kongsberg Maritime AS, og oppgaven er å konstruereen demo-/labrigg med instrumenter fra Kongsberg Maritime AS.Som første fase gjennomføres et forprosjekt som vil danne grunnlaget for det videre arbeidet medhovedprosjektet. Det er viktig at det i denne fasen av prosjektet planlegges godt for den viderefremdriften, slik at det blir lagt en solid plattform der en er best mulig rustet for eventuellefremtidige utfordringer. Arbeidet med forprosjektet har i hovedsak funnet sted ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men noe av grunnlaget for rapporten er også blitt gjort på bakgrunn av møtevirksomhet iKongsberg Maritime sine lokaler, lokalisert på Lade i Trondheim. Rapporten henvender seg ihovedsak til fagpersoner ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for teknologi og KongsbergMaritime AS, samt andre interessenter med teknisk bakgrunn.Vi håper at leseren etter å ha lest denne rapporten har fått et innblikk i den problemstillingen vi stårovenfor, og har lyst til å følge den videre utviklingen av prosjektet.Vi vil takke Kongsberg Maritime AS, ved Øistein Juul for god oppfølging i det arbeidet som er blitt lagtned i denne fasen. Videre vil vi også benytte sjansen til å takke veilederen fra HiST, Dag Aune. Vihåper samarbeidet fremover blir like kreativt og engasjerende.Prosjektgruppen består av:_______________ ______________ ______________Marius Vaage Konrad Palmer Ole-Espen BuerHovedprosjekt 2008 Gruppe 42

Kapittel: Innholdsfortegnelse:Bygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASInnholdsfortegnelse:1 Innledning ...................................................................................................................... 41.1 Bakgrunn ............................................................................................................................ 41.2 Oppgavetekst...................................................................................................................... 41.3 Definisjoner ........................................................................................................................ 52 Teknisk del ..................................................................................................................... 62.1 Problemstilling .................................................................................................................... 62.2 Prosjektmål ........................................................................................................................ 62.2.1 Effektmål ............................................................................................................................................... 62.2.2 Resultatmål ........................................................................................................................................... 62.2.3 Prosessmål............................................................................................................................................. 72.3 Prosjektbeskrivelse ............................................................................................................. 72.4 Spesifikasjoner .................................................................................................................... 82.5 Problemområder ................................................................................................................. 83 Alternative konstruksjoner ............................................................................................. 93.1 Alternativ 1 ......................................................................................................................... 93.1.1 Idébeskrivelse av alternativ 1 ................................................................................................................ 93.1.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 1 ....................................................................................................... 103.1.3 Vurdering av alternativ 1 ..................................................................................................................... 103.2 Alternativ 2 ....................................................................................................................... 113.2.1 Idébeskrivelse alternativ 2 .................................................................................................................. 113.2.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 2 ....................................................................................................... 123.2.3 Vurdering av alternativ 2 ..................................................................................................................... 123.3 Alternativ 3 ....................................................................................................................... 133.3.1 Idébeskrivelse alternativ 3 .................................................................................................................. 133.3.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 3 ....................................................................................................... 143.3.3 Vurdering av alternativ 3 ..................................................................................................................... 143.4 Utstyrslister og prisestimering ........................................................................................... 153.5 Prosjektgruppens anbefalning ........................................................................................... 164 Arbeidspakker .............................................................................................................. 175 Prosjektorganisering .................................................................................................... 225.1 Prosjektdeltakere .............................................................................................................. 235.2 Utstyr og ressurser ............................................................................................................ 265.3 Prosjektleveranser ............................................................................................................ 265.4 Tids- og kostnadsplan ........................................................................................................ 275.5 Kvalitetssikring ................................................................................................................. 28Vedlegg 1: Gantt-diagramHovedprosjekt 2008 Gruppe 43

Kapittel: 1 InnledningBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS1 Innledning1.1 BakgrunnAlle 3.-årsstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skal ha en hovedoppgave som avslutning avbachelorgraden sin. Denne kan enten avtales privat med en ekstern bedrift eller velges ut av etforslagshefte utgitt av skolen. Prosjektgruppen valgte oppgave 27 (se kapittel 1.2 for oppgavetekst) iforslagshefte som sin oppgave. Denne oppgaven er et samarbeid mellom Kongsberg Maritime AS ogHøgskolen i Sør-Trøndelag. Hovedprosjektet gir 18 studiepoeng, og det er det endelige sluttresultatsom gir grunnlag for karaktersetting. Studentene vil bli vurdert ut fra prosjektstyring, gjennomføring,resultat, arbeidsinnsats og muntlig presentasjon av prosjektet. Samtidig vil det bli lagt vekt påteoretisk bearbeiding, tekniske løsninger, dokumentasjon og samarbeidsevne innad i gruppen, samtjevn og planmessig framdrift.Hensikten med prosjektet vil være at studentene skal få god trening i punktene nevnt ovenfor.Det vil være en viktig erfaring å få med for framtidige prosjekter studentene skal jobbe med somingeniører ute i arbeidslivet.Prosjektgruppen har valgt å prosjektere tre alternative riggkonstruksjoner i dette forprosjektet. Allealternativene fronter Kongsberg Maritime AS sine utvalgte instrumenter, og vil samtidig fungere somen laboratorierigg for automatiseringslinjen på Høgskolen i Sør-Trøndelag.1.2 Oppgavetekst 1”27 Bygging av en Demo-/labrigg med givere fra Kongsberg MaritimeKongsberg Maritime AS ønsker å få bygget en rigg som viser bruken av diverse givere som deproduserer for maritimt bruk. Riggen skal kunne brukes til lab-undervisning ved Program for elektroogdatateknikk, og som demo-rigg for Kongsberg Maritime AS. Det kan bli aktuelt å bygge toidentiske rigger.”1 Oppgaveteksten er hentet fra hefte ”Hovedprosjekt våren 2008”, utgitt av EDT, AFT, HiST.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 44

Kapittel: 1 InnledningBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS1.3 DefinisjonerAIM– Advanced Integrated Multifunction systemDAK– Data Assistert Konstruksjon(DAK-verktøy som vi benytter oss av er blant annet AutoCAD og Google SketchUP)GLA-120 – Radar Tank Gauge (RTG) – NivåradarGLK-100 – Signal Prossesing Unit – (SPU) – SignalprosseseringsenhetHiST– Høgskolen i Sør-TrøndelagHMI– Human Machine Interface”Menneske maskin grensesnitt”. Dataprogrambasert kontrollsystem for overvåkingog styring av tekniske prosesser.HMS – Helse, Miljø og SikkerhetKM– Kongsberg Maritime ASNEK– Norsk Elektroteknisk komité(NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon opprettet i 1912 som har ansvaret forstandardiseringen på det elektrotekniske området i Norge)NEK 400:2006 – Elektrisk normbok utgitt av NEKPCU– Prosess Control UnitRCU– Remote Control UnitRTG– Se GLA-120SPU– Se GLK-100Hovedprosjekt 2008 Gruppe 45

Kapittel: 2 Teknisk delBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS2 Teknisk del2.1 ProblemstillingBacheloroppgaven til gruppe 4, våren 2008, går ut på å konstruere en demonstrasjonsrigg somfremviser Kongsberg Maritime AS sitt egenproduserte tankovervåkningsutstyr på en oversiktlig ogestetisk tiltalende måte. Riggen skal kunne brukes i laboratoriesammenheng for Høgskolen i Sør-Trønderlag.Mye av problemet i oppgaven er å definere en rigg som får kombinert Kongsberggruppen sittprimærmål, nemlig å fronte instrumenter, og samtidig få laget en oppgave som passer godt ilaboratoriesammenheng. Dette kan fort komme i konflikt da en komplisert prosess fort kan tafokuset vekk fra utstyret som skal demonstreres.Et annet problem blir å få konstruert en rigg som er stor nok til å bære utstyret på en ryddig måte,samtidig som den er liten nok til å kunne være mobil ved behov. Det er viktig å ha i bakhodet at detteer utstyr som brukes på noen av verdens største tankskip, og er bygd for å stå på dekk undersærdeles harde værforhold. Utstyret er dimensjonert deretter og kan fort virke malplassert på enliten rigg. Dimensjonene på utstyret gjør at egenvekten kan bli stor. Dette må prosjektgruppen værebevist på under prosjekteringen.Denne riggen skal i hovedsak være stasjonær, men skal lett kunne flyttes ved behov. Det er derforviktig å ta hensyn til effektive og lettvinte metoder for fylling, tømming og flytting av riggen.2.2 Prosjektmål2.2.1 EffektmålVi ønsker å ferdigstille riggen både elektrisk og mekanisk slik at den har en nytteverdi for KongsbergMaritime AS i form av en demonstrasjonsrigg som kan benyttes til å fremme og illustrere deresprodukter. Riggen skal også ha en verdi for Høgskolen i Sør-Trøndelag, da ved å kunne nyttes som enlaboratorierigg i forbindelse med skolens undervisningsopplegg. Dette i henhold til oppgavetekst, oginnenfor de rammer som er stilt til disposisjon.2.2.2 ResultatmålI løpet av prosjektet skal vi:- Begrense de økonomiske kostnadene i henhold til innvilget budsjett- Begrense tidsbruk til en total tid på 1360 timer- Levere en komplett brukerveiledning for drift og vedlikehold av riggen innen 25.04.08- Utarbeide et utkast til laboratorierapport med tilhørende dokumentasjon som kan kjøres avstudenter på henholdsvis 2. og 3. årstrinn for studenter ved automatiseringsteknikk ved HiSTinnen 25.04.08- Levere prosjektrapport med tilhørende vedlegg innen 09.05.08- Levere en ferdigstilt demo-/laboratorierigg innen 09.05.08Hovedprosjekt 2008 Gruppe 46

Kapittel: 2 Teknisk delBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS2.2.3 ProsessmålFor vår egen del skal vi:- Utvikle høyere kompetanse innen programapplikasjonen AutoCAD- Tilegne erfaringer innen gruppeprosess og samarbeid- Videreutvikle forståelsen av hva prosjektstyring innebærer- Utvikle erfaringer innen prosjektplanlegging og gjennomføring- Tilegne kunnskaper gjennom selvstudie og praksis vedrørende ukjente fagemner- Skape gode relasjoner opp mot næringslivet- Oppnå karakteren A i hovedprosjektet2.3 ProsjektbeskrivelseI forprosjektrapporten vil oppdragsgiver bli forespeilet tre alternative forslag for bygging av demo-/labrigg. Når oppdragsgiver har tatt standpunkt til hvilket av disse alternativene det skal prosjekteresvidere på, vil prosjektgruppen i samarbeid med oppdragsgiver ferdigprosjektere det aktuellealternativet. Det skal utarbeides arbeidstegninger og en oversikt over alt nødvendig materiell somtrengs for å realisere riggen.Underveis i ferdigprosjekteringen vil det bli innhentet priser fra forskjellige eksterne leverandører pådet materiellet som trengs under gjennomføringen av prosjektet. (Dette er materiell som ikke erlevert av Kongsberg Maritime AS). Aktuelle leverandører vil bli valgt på bakgrunn av hvilket materiellsom ønskes, sammen med prisevaluering. Det er viktig at det i bestillingsfasen blir tatt høyde forleveringstid fra de forskjellige leverandørene.Etter hvert som utstyr og materiell er tilgjengelig vil selve monteringen av riggen bli gjennomført.Dette innebærer en del mekanisk og elektrisk arbeid og er den delen av prosjektet som vil kreve denstørste delen av tidsressursene. Det er både fra prosjektgruppen og oppdraggivers side ønskelig meden rigg som har en profesjonell og estetsk utforming. Det er derfor viktig at man gjennomfører dennedelen på en ordentlig måte og i henhold til kjente normer og retningslinjer. Det er også viktig atinstallasjonene er tilrettelagt med funksjoner og tilgjengelighet slik at Høgskolen i Sør-Trøndelag fårbenyttet riggen i undervisningssammenheng.Videre kreves det at prosjektgruppen setter seg inn i KM sine instrumenter og brukergrensesnittkonstruert i AIM. Dette er nødvendig for å få forståelsen av helheten til systemet samtidig som detkreves for å opprette kommunikasjon mellom de forskjellige enhetene.Det skal utarbeides en brukerveiledning som skal beskrive hvordan riggen skal driftes og hvordan denskal vedlikeholdes. Det må derfor gjøres noen undersøkelser for å kartlegge innholdet i denne. Detantas at en del av drift- og vedlikeholdspunktene vil bli klare underveis i det mekaniske arbeidet påriggen.Det skal utarbeides et utkast til laboratorieoppgave som skal gjennomføres av studenter påhenholdsvis 2. og 3. årstrinn, ved studieretning for Automatiseringsteknikk ved HiST, Avdeling forteknologi. Ved utarbeiding må vi kartlegge hva oppgaven bør inneholde for at studentene skal hamest mulig utbytte av den. For å kvalitetssikre utkastet bør laboratorieoppgaven gjennomføres på”forsøkskaniner” med relevant utdanning.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 47

Kapittel: 2 Teknisk delBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS2.4 SpesifikasjonerGruppen har detaljerte spesifikasjoner og dokumentasjon for instrumentene tiltenkt på riggentilgjengelig på fil. All denne informasjonen vil bli lagt som vedlegg i hovedrapporten for prosjektet.Alle tekniske tegninger skal, såfremt det er mulig, følge Norsk Standards retningslinjer for DAKAlle elektriske installasjoner skal følge NEK400:20062.5 ProblemområderI et så stort prosjekt som dette må det påberegnes å støte på en del utfordringer underveis. Det erderfor viktig at det allerede i forprosjektet gjøres en vurdering av hvilke problemer som kan oppstå.Ved å gjøre en slik vurdering kan det spares mye tid ved å forutse hva som kan by på problemer,samt at det også prosjekteres med ekstra tid til særlige problemområder.Leveringstiden på det materiellet/utstyret vi ønsker å bruke underveis i prosjektet kan gjøre atenkelte deler av prosjektet må forskyves i tid. Det er derfor viktig at bestillingslistene til det vikarakteriserer som kritisk materiell blir sendt på et så tidlig tidspunkt som mulig.Økonomi og konstruksjon av tanker er på dette stadiet et usikkerhetsmoment i prosjektet.Prosjektgruppen har estimert et cirka beløp på denne kostnaden (se kapittel 3.4), men eroppmerksom på at våre prisestimat kan være misvisende. Byggingen av tanken er en oppgave somprosjektgruppen ønsker å sette bort til en ekstern aktør. Dette siden vi hverken har kompetanse ellerutstyr for å produsere disse. Vi har ikke fått tilbakemeldinger på tidligere sendte forespørsler tilleverandører om produksjonskostnader og montering på nåværende tidspunkt. Dette er derfor ettentativt problemområde vi må fokusere på tidligst mulig i prosjektet.Instrumentene levert av KM er konstruert for å nyttes på store tankskip og er derav store i sinkonstruksjon. Dette resulterer i at tankene våre må ha en viss størrelse for å få plass tilinstrumentene. Dette i sammenheng med den vannmengden vi trenger for å kunnesimulere/regulere prosessen vil gjøre at egenvekten til riggen blir forholdsvis stor. Det er derfor viktigat vi er dette bevisst under konstruksjon og bygging av rammeverket til riggenKongsberg Maritime AS benytter seg av AIM for styring og kontroll av sine instrumenter. Dette er etsystem som vi ikke har kjennskap til fra tidligere, og påberegner derfor at noe tid på brukes for åsette oss inn i dette systemet.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 48

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3 Alternative konstruksjonerProsjektgruppen har kommet opp med noen forskjellige ideer for hvordan prosjektet kangjennomføres. I utgangspunktet har gruppen utarbeidet tre forskjellige alternativer som vektleggerulike deler av automatiseringsfaget samtidig som det dekker behovet for demonstrasjon som erønsket av KM.3.1 Alternativ 13.1.1 Idébeskrivelse av alternativ 1Alternativ 1 har kommet ut fraideen om å gi KM en mulighettil å vise frem ønsket utstyr påen enkel og oversiktlig måte.Utstyret blir i hovedsakplassert i en gjennomsiktig ogrektangulær ”topptank” slik atfremvisningen blir best mulig(se figur 3-1). Radaren ønskesmontert på et gjennomsiktigavstandsstykke for å økeavstanden mellom vannet ogradaren. Dette ønskes daminste anbefalte måleavstand Figur 3-1 viser en skisse over alternativ 1 sett fra siden.for radaren er oppgitt til 40cm. Instrumentskap blir plassert på kortsiden av riggen for å gjøre riggen mest mulig kompakt(sefigur 3-2). Grafiske brukerpanel og alarmpanel blir plassert henholdsvis i skapdør og sidevegg.Pumpe, ventiler og rør blir også plassert på kortsiden under instrumentskapet. Oppsamlingstanken ibunnen av riggen ønskes utført i rustfritt materiale.For HiST sin del blir riggen i utgangspunktet tenktsom en instrumenteringsrigg hvor signalene fra KMsitt utstyr blir lett tilgjengelig. Videre blir det lagt tilrette for enkel nivåregulering av tanken hvor mankan velge å bruke frekvensstyrt pumpe og/ellerreguleringsventil som pådragsorgan. Belastningeneller forstyrrelsen blir simulert med en manuellutløpsventil mellom topptanken ogoppsamlingstanken. Som regulator ønsker vi åbruke KM sin RCU-510 programmert ved hjelp avAIM. Gruppen ønsker å ha en enkel PC (evt laptop),med AIM installert, montert på riggen.Figur 3-2 viser alternativ 1 sett fra en annen vinkel.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 49

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.1.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 1Vannet blir pumpet fra oppsamlingstanken, gjennom en reguleringsventil og opp til topptanken. Herblir nivået avlest ved hjelp av radaren GLA-120 og bunntrykksmåleren GT403/PUR. Deretter blirnivåsignalet sammenlignet med ønsket nivå i tanken, og avviket blir sendt til regulatoren, som igjensetter pådraget til pådragsorganet som er ønsket brukt i reguleringen. Vannet strømmer naturligtilbake til oppsamlingstanken gjennom en manuell ventil som bestemmer belastningen/støyen påprosessen. Hvis nivået blir for høyt, vil nivåvakten GL-7 gi alarmsignal til prosessen, som svarer med åstenge/bremse reguleringsventilen eller pumpen. Alarmsignalet vil også starte alarmlamper som ermontert på riggen. Alarmene som ønskes er ”høy alarm” og ”høyhøy alarm”.Bunntrykksmåleren GT403/PUR gir absoluttrykk, og atmosfæretrykket må da måles forsammenligning. Denne ATM-føleren blir montert på riggen, og da i forbindelse medinstrumentskapet. Hvis KM ønsker en visualisering av inerttrykksmåling, vil dette bli montert itanken.KM ønsker også å vise frem temperaturføleren MN-1535. Denne er ikke med i reguleringen, men blirkun brukt i instrumenteringsøyemed. Temperaturen blir målt og presentert i displayet NL-290 og iAIM.Fylling av vann blir gjort i oppsamlingstanken. Fyllingen blir gjort ved hjelp av slange montert på en”husholdningskran”. For tapping av tank blir det montert en elektrisk treveis ventil på røret ut frapumpa. Denne ventilen vil ha normaltilstand for regulering. Når tapping av riggen ønskes, betjeneroperatøren en knapp på instrumentskapet. Ved betjening av denne knappen, vil ventilen gå over itappeposisjon og pumpen starter.3.1.3 Vurdering av alternativ 1Ved å velge alternativ 1 får KM en rigg som enkelt og oversiktlig viser frem deres utstyr. Her får manse godt hvordan utstyret ser ut i praksis med tanke på både montering og kobling. Reguleringsmessiger dette alternativet forholdsvis enkelt da, bakoverkobling med ett pådragsorgan er ideen fornivåregulering. Instrumenteringsmessig vil alt av signaler blir gjort rede for, og gruppen ønsker ålegge riggen til rette for signalsøking og signalmanipulasjon ved hjelp av eksterne dataverktøy slik,som for eksempel LabVIEW.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 410

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.2 Alternativ 23.2.1 Idébeskrivelse alternativ 2I alternativ 2 ønsker prosjektgruppen åvise frem utstyret til KM ved praktiskbruk i reguleringsteknikk. Ideen er entotanksrigg med mulighet for separatnivåregulering i hver tank. Utstyret tilKM blir i hovedsak montert i togjennomsiktige rør-tanker (se figur 3-3).I den ene tanken leses nivået av vedhjelp av radar, mens i den andre blir detbunntrykksmåling på nivå. Også her blirradaren montert på et avstandsstykke.Da radaren krever noe mer plass enn Figur 3-3 viser en skisse over alternativ 2 sett fra siden.resten av utstyret som skaltoppmonteres, blir temperaturføleren og nivåvakten montert i tanken med bunntrykksmåling.Instrumentskapet blir plassert på kortsiden av riggen for å gjøre riggen mest mulig kompakt (se figur3-4). Grafiske brukerpanel og alarmpanel blir plassert i henholdsvis skapdør og sidevegg. Pumpe ogventiler blir også plassert på kortsiden under instrumentskapet. Rørene blir montert på langsiden avriggen på den siden hvor innsynet til utstyret er svekket. Oppsamlingstanken i bunnen av riggenønsket utført i rustfritt materiale.For HiST sin del blir det regulering som står i fokus pådette alternativet selv om instrumenteringsgrunnlagether blir det samme som i alternativ 1. Det er iutgangspunktet ikke tenkt å legge like stor vekt påsignaltilgjengelighet, men dette er mest sannsynlig enformalitet. Pådragsorganene for nivåreguleringene blirreguleringsventiler og frekvensstyrt pumpe. Belastningeller forstyrrelse blir utløp gjennom manuelle ventiler tiloppsamlingskar fra begge tanker. Samtidig er detmulighet for forstyrrelse mellom tankene ved hjelp av enmanuell ventil som er montert mellom bunnen av beggetankene. Som regulator ønsker vi også her å bruke KM sin RCU-510, programmert ved hjelp av AIM.Gruppen ønsker å ha en enkel PC (evt laptop), med AIM installert, montert på riggen.Figur 3-4 viser alternativ 2 sett fra en annen vinkel.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 411

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.2.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 2Vannet blir pumpet fra oppsamlingstanken, gjennom en forgreining til hver sin reguleringsventil ogopp til respektive topptanker. I den ene tanken blir nivået avlest ved hjelp av radaren og i den andreved hjelp av bunntrykksmåler GT403/PUR. Deretter blir nivåsignalene sammenlignet med ønsket nivåi tankene, og avvikene blir sendt til regulatorene, som igjen setter pådragene til pådragsorganenesom er ønsket brukt i reguleringen. Vannet strømmer naturlig tilbake til oppsamlingstanken gjennomen manuell ventil som bestemmer belastningen/støyen på prosessen.Da ideen er å montere nivåvakt bare i den ene tanken, vil gruppen kun benytte alarmsignalene til åbegrense eller stoppe innløpet til den tanken hvor nivåvakten er montert. Hvis nivået blir for høyt, vilnivåvakten gi alarmsignal til prosessen, som svarer med å stenge/bremse reguleringsventilen.Alarmsignalet vil også starte alarmlamper som er montert på riggen. Alarmene som ønskes er ”høyalarm” og ”høyhøy alarm”.Bunntrykksmåleren trenger også her ATM, og atmosfæretrykket må da måles for sammenligning.Denne ATM-føleren blir montert i forbindelse med instrumentskapet på riggen.KM ønsker også å vise frem temperaturføleren MN-1535. Denne blir montert i samme tank somnivåvakt og er ikke med i reguleringen. Temperaturen blir målt og presentert i displayet NL-290 og iAIM.For fylling og tapping henviser gruppen til alternativ 1.3.2.3 Vurdering av alternativ 2Ved å velge alternativ 2 får KM en rigg som viser frem utstyret deres på en god måte. Her får mangreit se hvordan utstyret ser ut i praksis med tanke på både montering og kobling. Reguleringsmessiger dette alternativet mer komplisert. HiST, avdeling for teknologi er allerede i besittelse av to riggersom er basert på ”totank” løsningen. Vårt alternativ 2 gir ett bredere bilde av måleteknikker brukt idagens industri, samtidig som det er mulig for studentene å jobbe på utstyr de enkelt kan finne igjenetter endt utdanning. Alternativ 2 kan være noe mer tidkrevende, da reguleringsdelen krever flereregulatorer og pådragsorganer. Gruppen føler også at KM sitt utstyr kan komme i bakgrunnen daHiST mest sannsynlig vil bruke riggen i reguleringsøyemed og ikke vektlegge instrumenteringen påsamme måte som i alternativ 1.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 412

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.3 Alternativ 33.3.1 Idébeskrivelse alternativ 3I alternativ 3 ønsker prosjektgruppen å visefrem utstyret til KM ved simulering av båt ogtank. Ideen er at KM sitt utstyr blir montert påen ”båt” med rektangulær tank(se figur 3-5).”Landmottak” er to ”rør-tanker” (se figur 3-6)lik de som er brukt i alternativ 2. På ”båten” ernivåføler (radar), temperaturføler,nivåalarmføler og resten av utstyret som ernødvendig montert. På ”landmottaket” er detmontert bunntrykksmålere for å bestemme Figur 3-5 viser ”båt” til venstre og ”landmottak” til høyre.nivået i tankene. Gruppen ser for seg et reeltscenario med lasting og lossing fra et ”landmottak”. Nivået fra radaren blir da brukt til å regne omendringen i nivået til volum. Flyttingen av væsken foregår med pumper, hvor en pumpe står på”land” og en i ”båten”. I tillegg er det montert elektriske treveis ventiler på ”land” slik at mengdenmed væske blir sendt til og hentet fra riktig tank. Et instrumentskap blir plassert på kortsiden av”båten”. Dette blir kontrollsenteret for systemet. Grafiske brukerpanel og alarmpanel blir plassert ihenholdsvis skapdør og sidevegg. Pumpe og ventiler på ”båten” blir også plassert på kortsiden underinstrumentskapet. Det blir også montert et instrumentskap på ”landmottaket”. Her blir signalene frakontrollsenteret mottatt og prosessert for ønsket formål, det være seg styring av ventiler, pumper ogavlesing av nivå i ”landmottaket”.For HiST sin del blir det styring som står ifokus på dette alternativet. Styringen kanvære å levere en bestemt mengde væske tilhver sin tank på ”land” og hente en annenmengde fra ”land” til ”båt” Også her erinstrumenteringsgrunnlaget det samme somi alternativ 1, men der er ikke tenkt å leggelike stor vekt på signaltilgjengelighet.Gruppen ønsker å ha en enkel PC (evtlaptop), med AIM installert, montert påriggen.Figur 3-6 viser alternativ 3 sett fra en annen vinkelHovedprosjekt 2008 Gruppe 413

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.3.2 Funksjonsbeskrivelse alternativ 3Vannet blir pumpet fra ”båten” til ”landanlegget”. Der blir det valgt hvilken tank det skal til ognivåmåleren på ”båten” (radaren) regner ut mengden som blir overført. Denne mengden blirkontrollert av nivåmåleren på ”land”. På samme måte kan man losse til den andre tanken på ”land”og laste fra ”landmottaket”.Hvis nivået i ”båten” blir for høyt vil nivåvakten gi alarmsignal og handling slik som i alternativ 1.Bunntrykksmålerene trenger også her ATM, og atmosfæretrykket må da måles for sammenligning.Denne ATM-føleren blir montert på ”landmottaket”, og da i forbindelse med instrumentskapet.Temperaturføleren vil også bli brukt som i alternativ 1.For fylling og tapping av riggen henvises det til alternativ 1, men med ”båten” istedenforoppsamlingstank.3.3.3 Vurdering av alternativ 3Alternativ 3 vil gi studentene et godt innblikk i hvordan KM bruker sitt utstyr om bord på båter.Konseptet med ”båt” og ”landmottak” er reelt, men siden det er overvåkningsutstyret til KM som er ihovedfokus vil landanlegget komme i andre rekke. For skolen sin del vil det være lite aktuelt medbare ”båten” da denne verken har styring eller regulering. Det er en stor fordel for studentene somvidere skal bruke riggen å kunne ha et overordnet mål hvor styring eller regulering inngår.Instrumenteringsdelen er alltid interessant, men uten styring eller regulering, er det ikke like enkelt åse endringer i signaler slik at studentene ser virkemåten.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 414

Kapittel: 3 Alternative konstruksjonerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS3.5 Prosjektgruppens anbefalningEtter nøye gjennomgang ønsker prosjektgruppen å gjennomføre alternativ 1. Vi mener at alternativetdekker KM sitt behov for demonstrasjon og opplæring på eget utstyr, samtidig som riggen gir skolenen mulighet for en ”renere” instrumenteringsrigg. Prisestimeringen viser at alternativ 1 også er detmest gunstige. Prosjektgruppen ønsker selvfølgelig at sluttproduktet skal bli best mulig og vi er daavhengig av at tiden vi har til disposisjon dekker gjennomføringen av prosjektet.Prosjektgruppen tror at alternativ 3 vil bli meget tidkrevende, og sannsynligheten for at kun den eneriggen blir ferdig er stor. Prosjektgruppen mener derfor at alternativet da i utgangspunktet er for storfor gjennomføring. Gruppen mener videre at alternativ 2 ikke vil gi et riktig bilde av utstyret til KM.Ved å splitte opp utstyr som hører sammen, kan dette gi et feil bilde til kunder og ansatte hos KM.Det er mulig å montere alt utstyret i samme runde tank, men gruppen mener tanken vil bliuforholdsmessig stor og innsynet til utstyret bli for dårlig.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 416

Kapittel: 4 ArbeidspakkerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS4 ArbeidspakkerArbeidspakkeTittel: Ferdigprosjektering Pakkenr. 1Ansvarlig: Konrad Palmer Startdato: 04.02.08 Fullført dato: 29.02.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 230 timerResultat:Ferdigstille prosjekteringsfasenGjennomføring:- Tilpasse prosjektutkast etter avklaring med Kongsberg Maritime AS og HiST- Kartlegge utstyrsbehov- Utarbeide/ferdigstille arbeidstegningerDokumentasjon: Arbeidstegninger, utstyrsdokumentasjon, tekniske datablader, illustrasjoner,kostnadsplan.ArbeidspakkeTittel: Utstyrsbestilling Pakkenr. 2Ansvarlig: Ole-Espen Buer Startdato: 14.02.08 Fullført dato: 25.02.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 60 timerResultat:Få sendt ut bestilling av nødvendig materiell til aktuelle leverandører.Gjennomføring:- Innhente pris/anbud- Sette opp budsjett- Godkjenning av budsjett- Valg av utstyrsleverandører- Lage bestillingslisteDokumentasjon: Utstyrsliste, bestillingsliste, budsjettoppsett, leverandøroversikt.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 417

Kapittel: 4 ArbeidspakkerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASArbeidspakke:Tittel: Montering (mekanisk/elektrisk) Pakkenr. 3Ansvarlig: Ole-Espen Buer Startdato: 11.03.08 Fullført dato:16.04.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 330 timerResultat:Få ferdigstilt riggen mekanisk og elektrisk.Gjennomføring:- Bærende konstruksjon- Tank- Instrumenter- Elektrisk- Montering av annet utstyro Lyssettingo Montering av firmalogoero DiverseDokumentasjon: Arbeidstegninger, kretsskjemaer, produktinformasjon.ArbeidspakkeTittel: Software/kommunikasjon Pakkenr. 4Ansvarlig: Marius Vaage Startdato: 07.04.08 Fullført dato:25.04.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 100 timerResultat:Få opprettet kommunikasjon mellom de forsjellige enhetene/instrumentene.Gjennomføring:- Kompetanseheving på Kongsberg Maritimes instrumenter- Kompetanseheving og gjennomgang av Kongsberg Maritime sitt brukergrensesnitt- Opprette kommunikasjon mellom enheteneDokumentasjon: Produktinformasjon, kommunikasjonsoversikt.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 418

Kapittel: 4 ArbeidspakkerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASArbeidspakkeTittel: Utarbeide brukerveiledning Pakkenr. 5Ansvarlig: Marius Vaage Startdato: 07.04.08 Fullført dato: 25.04.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 75 timerResultat:En komplett brukerveiledning som beskriver hvordan riggen skal driftes og hvordan den skalvedlikeholdes.Gjennomføring:- Kartlegge hva som trengs å ha med i en brukerveiledning- Utarbeide brukerveiledningen- Kvalitetssikre brukerveiledningenDokumentasjon: Håndbok/brukerveiledningArbeidspakkeTittel: Utkast til laboratorieoppgave Pakkenr. 6Ansvarlig: Konrad Palmer Startdato: 07.04.08 Fullført dato: 25.04.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 75 timerResultat:Ferdig utarbeidet utkast til laboratorieoppgave med tilhørende dokumentasjon som kan kjøres avstudenter på henholdsvis 2. og 3.årstrinnGjennomføring:- Kartlegge hva en slik laboratorieoppgave bør inneholde- Lage et utkast til laboratorieoppgave- Utprøving/kvalitetssikring av laboratorieoppgaveDokumentasjon: Oppgavetekst og tilhørende dokumentasjonHovedprosjekt 2008 Gruppe 419

Kapittel: 4 ArbeidspakkerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASArbeidspakkeTittel: Dokumentering Pakkenr. 7Ansvarlig: Marius Vaage Startdato: 04.02.08 Fullført dato: 09.05.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 220 timerResultat:- Prosjektrapport- Kontinuerlig oppdatert hjemmesideGjennomføring:- Dokumentere alt som har blitt gjort i prosjektperioden- Utarbeide prosjektrapport- Diverse- Oppdatering/drift av hjemmesideDokumentasjon: Prosjektrapport med vedlegg, hjemmeside.ArbeidspakkeTittel: Administrativt Pakkenr. 8Ansvarlig: Prosjektleder (Rullerende ansvar) Startdato: 04.02.08 Fullført dato: 05.05.08Deltakere: AlleEstimert timeforbruk: 180 timerResultat:Gjennomføre en god prosjektledelse med et godt sluttresultatGjennomføring:- Møteinnkalling- Møteledelse- Prosjektstyring- GenereltDokumentasjon: Møteinnkallelser, møtereferat, toukersrapporter, tidsbudsjettHovedprosjekt 2008 Gruppe 420

Kapittel: 4 ArbeidspakkerBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASArbeidspakkeTittel: Evaluering/kvalitetssikring Pakkenr. 9Ansvarlig: Konrad Palmer Start dato: 05.05.08 Fullført dato: 09.05.08Deltakere: Alle Estimert timeforbruk: 90Resultat:Gjennomført evaluering/kvalitetssikring av prosjektet og det arbeidet som er blitt gjortGjennomføring:- Gjennomføre en intern evaluering av arbeidet og prosessen underveis i prosjektet- Kvalitetssikre demo-/labrigg (Funksjonsmessig)- Kvalitetssikre de dokumenter som blir ferdigstilt- KorrekturlesingDokumentasjon: Prosjektrapport, arbeidstegningerHovedprosjekt 2008 Gruppe 421

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS5 ProsjektorganiseringSiden det fra Høgskolen i Sør-Trøndelag sin side er ønskelig at alle prosjektdeltakere skal få prøvd segsom prosjektledere, har gruppen valgt å bruke en rullerende ledelse. Prosjektgruppen skal holdeformelle møter hver 14.dag med skriftlig innkalling og møtereferat der skolens veileder ogoppdragsgivers kontaktperson blir innkalt. Prosjektleder har ansvaret for møteinnkalling,møteledelse og at veileder og oppdragsgiver får skriftlig referat fra alle møtene. Det er valgt åorganisere seg slik at påtroppende prosjektleder er referent.En tabell som illustrerer fordelingen av prosjektlederrollen er vist under i tabell 5-1.Tabell 5-1 ProsjektledereProsjektlederUkeKonrad Palmer 6,7,12,13,18,19Ole-Espen Buer 8,9,14,15Marius Vaage 10,11,16,17(Dette oppsettet er veiledende, justeringer vil kunne forekomme ved behov)Under gjennomførelsen av prosjektet vil gruppedeltakerne benytte seg av it’s learning som en interndokumentdatabase. Det er også opprettet en hjemmeside for prosjektet der generell informasjon ogfremdrift kan følges av eksterne interessenter.Møteinnkallelse skal sendes ut via e-post minst tre virkedager før møtet. Sammen medmøteinnkallingen skal det være vedlagt en statusrapport som vil inneholde følgende fire punkter:Timelister (Akkumulert for de enkelte aktivitetene og for hele prosjektet)Arbeid utført i siste periodePlaner for neste periodeEventuelle avvik fra forrige periodeEtter møtene vil referent sende ut møtereferat til alle deltakere og andre eventuelle aktører. Detteskal gjøres innen to virkedager etter avsluttet møte.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 422

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS5.1 ProsjektdeltakereNavn: Marius VaageFødt: 1980Oppvekst: BardufossTlf: 90685774E-post: mariusvaage@hotmail.comUtdanning: 3. år ingeniør innen automatisering – HiST 07-2. år ingeniør innen automatisering – HiST 06-071. år ingeniør innen elektro – HiST 05-06½ årig Realfagskurs ingeniør – HiST 05Luftkrigsskolen 03-08Fagbrev Serviceelektronikk/m Radar 02Teknisk spesialisering – LSK (Forsvaret) 00-01Studiekompetanse – LSK (Forsvaret) 99-00Luftforsvarets Befalskole – LBSK 99-00VK2 Serviceelektronikk m\radar – Bardufoss vgs. 98-99VK1 Elektronikk – Bardufoss vgs. 97-98Grunnkurs Elektro – Bardufoss vgs. 96-97Erfaring: Veileder (Forsvarets Opptak og Seleksjon) - Sommer 04-07Instruktør LBSK/NK Tropp (Luftforsvarets befalskole) 04Luftverntekniker BHFS 02-03Luftvernspesialist BHFS (Lærling) 01-02Hovedprosjekt 2008 Gruppe 423

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASNavn: Konrad PalmerFødt: 1980Oppvekst: MossTlf: 99588826E-post: kopal@online.noUtdanning: 3. år ingeniør innen automatisering – HiST 07-2. år ingeniør innen automatisering – HiST 06-071. år ingeniør innen elektro – HiST 05-061. årig fordypning i matematikk – NTNU 04-05½ årig Realfagskurs ingeniør – HiST 04Studiekompetanse – Østfold Tekniske Fagskole 02-03VK2 Elektriker fordypning industri 99-00VK1 Elektro – Malakoff vgs. 97-98Grunnkurs Elektro – Malakoff vgs. 96-97Erfaring: Ark Brunhjørnet – Ekstrahjelp 06 -Peterson Linerboard – Ferievikar, elektriker 04-07Adecco – Lagermedarbeider 04Peterson Linerboard – Industrielektrikker 02-04Sjøforsvaret – El-ass. på KNM Utvær, undervannsbåt 01-02Østfold Fylkeskommune – Støttekontakt/avlastning 98-01Peterson Linerboard – Elektriker lærling 98-01Aftenposten - Søndagsavisbud 96-97Hovedprosjekt 2008 Gruppe 424

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime ASNavn: Ole-Espen BuerFødt: 1978Oppvekst: EnebakkTlf: 92813031E-post: ole_espen@hotmail.comUtdanning: 3. år ingeniør innen automatisering – HiST 07-2. år ingeniør innen automatisering – HiST 06-071. år ingeniør innen elektro – HiST 05-06Forkurs for ingeniørutdanning – HiST 04-05VK2 Automatisering Strømmen vgs. 97-98VK1 Automatisering Strømmen vgs. 96-97VK1 Elektro – Skedsmo vgs. 95-96Grunnkurs Elektro – Rælingen vgs. 94-95Erfaring:Bravida industri – Elektriker 02-04Bravida industri – Elektriker lærling 00-02Q-matic – Køsystemmontør 00-00Kellers – Køsystemmontør 99-00Førstegangstjeneste – Hæren, SBBN 98-99Hovedprosjekt 2008 Gruppe 425

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS5.2 Utstyr og ressurserGruppen har fått tildelt et arbeidskontor som er lokalisert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag,Gunnerusgt 1, rom 216, der det meste av arbeidet med prosjektet i utgangspunktet vil finne sted.Prosjektgruppen har også fått adgang til Kongsberg Maritime AS sine lokaler, som også vil blibenyttet ved behov.Annet utstyr og ressurser gruppen vil ha behov for, for å gjennomføre prosjektet er vist i tabell 5-2under.Tabell 5-2 Utstyr og ressurserUtstyr og ressurserVerkstedVerktøyInstrumenter fra Kongsberg Maritime ASDeler/komponenter fra eksterne leverandørerDiverse materialerProgramvareMS Word 2007MS Excel 2007MS Power Point 2007MS Project 2007Auto CAD 2008Google SketchUp 6Adobe DreamWeaver CS3Save as PDF and XPFIt’s learningFormålPga. tilgang til tyngre mekanisk verktøyFor montering av hardware på riggenUtstyret som ønskes presentertDeler som er nødvendig for bygging av riggenFormålDokumenteringDokumenteringPresentasjonProsjektstyring og planleggingDokumentasjon/ArbeidstegningerDokumentering (3D- illustrasjon)Generering av internettsideDokumenteringDokumentdatabase5.3 ProsjektleveranserI dette prosjektet skal følgende leveres: Utkast til laboratorierapport innen 25.04.08 Brukerveiledning innen 25.04.08 Ferdigstilt rigg som tilfredsstiller oppdragsgivers krav innen 09.05.08 Prosjektrapport med vedlegg innen 09.05.08Hovedprosjekt 2008 Gruppe 426

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS5.4 Tids- og kostnadsplanGantt-diagrammet på vedlegg 1, viser et utkast over planlagt tidsforbruk. Det er også konstruert ets-diagram(se fig 5-1) for å illustrere arbeidstimer på ukesbasis. Denne vil avvike fra et standardisert s-diagram da dette prosjektet ikke har mer ressurser å sette inn i den travle midtperioden. De flatepartenei S-diagrammet består av henholdsvis eksamensperiode og påskeferie.TimeantallArbeidstimer160014001200100080060040020006 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19Ukenr.ArbeidstimerFig. 5-1 viser et s-diagram. Dette skisserer forbruk av arbeidstimer over prosjektperioden.Da rigg-alternativ enda ikke er valgt, henvises det til kapittel 3.4: utstyrslister og prisestimering forprisestimat. Prisestimeringen for de alternative konstruksjonene er ikke inkludert KM sineinstrumenter, da dette leveres kostnadsfritt av Kongsberggruppen. Siden dette er et studentprosjekt,er det heller ikke beregnet noen kostnader til arbeidstimer.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 427

Kapittel: 5 ProsjektorganiseringBygging av demo-/labrigg med givere fra Kongsberg Maritime AS5.5 Kvalitetssikring- Statusrapportering: Det skal levers statusrapport hver andre uke. Dette er en toukersrapport,der det rapporteres om oppnådde mål og milepæler i perioden, fremdriftsplan, strategier,eventuelle avvik fra den opprinnelige planen, hvilke oppgaver som er planlagt for nesteperiode, planlagt tidsforbruk og annen relevant informasjon.- Standardiserte skjemaer: Møteinnkalling, møtereferat og statusrapporter skrives etter malerpresentert av Høgskolen i Sør-Trøndelag.- Utarbeide sjekklister: Det er utarbeidet en sjekkliste for hjelp og kontroll vedrørende skrivingav hovedprosjektrapporten.- Utarbeide dokumentplan: Denne skal inneholde en liste/plan over hvilke dokumenter somskal lages i løpet av prosjektperioden.- Rapportskriving: Alle i gruppen skal lese korrektur på hele rapporten. Se på innhold,formuleringer og ortografi. Det skal også utarbeides en felles mal som prosjektdeltakernearbeider etter underveis i prosjektet.- Sikkerhetskopi: De dokumenter som blir produsert skal lagres på to eksterne baser slik at enunngår å miste data ved eventuelle komplikasjoner. All relevant dokumentasjon skal ogsåarkiveres på papirformat.- Tekniske tegninger: Alle tekniske tegninger skal, såfremt mulig, følge Norsk Standardsretningslinjer for DAK (Data Assistert Konstruksjon)- Elektriske installasjoner: Alle elektriske installasjoner skal følge NEK (Norsk ElektrotekniskKomité)- HMS: Vi ønsker å gjennomføre prosjektet i henhold til Høgskolen i Sør-Trøndelag ogKongsberg Maritime AS sine retningslinjer i forhold til Helse, Miljø og Sikkerhet.Hovedprosjekt 2008 Gruppe 428