Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Instruks for departementenes arbeidmed samfunnssikkerhet og beredskap,Justis- og beredskapsdepartementetssamordningsrolle, tilsynsfunksjon ogsentral krisehåndteringKongelig resolusjon 15.06.2012

Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012ISBN: 978-82-7768-285-3Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

2. Prosess og høringDet er i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet og St.prp. nr. 1(2008–2009) for Justis- og beredskapsdepartementet varslet at det skaligangsettes en revisjon av kgl.res. 16.09.1994 om Justisdepartementetsfunksjon som samordningsdepartement på beredskapssektoren ogfor rådet for sivilt beredskap (samordningsresolusjonen) og kgl.res. 3. november 2000 om instruks for innføring av internkontroll ogsystemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene(internkontrollresolusjonen).Utkast til instruks ble sendt på departementsforeleggelse 6. juni 2011,med høringsfrist 1. august 2011. Innspill fra departementene er ihovedsak ivaretatt i merknadene til instruksen og selve instruksen.Utkastet til instruks ble sendt på fornyet forleggelse 23. mai 2012 medfrist 30. mai 2012.I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 har det vært behov for åstyrke Justisdepartementets samordningsrolle ytterligere. I kgl.res.11. november 2011 fremgår følgende:«For å sikre at Norge kan møte de risiko- og sårbarhetsutfordringersamfunnet står overfor, skal Justis- og politidepartementets ansvarfor samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner i fredstid styrkesog tydeliggjøres. Departementets rolle som pådriver for at andredepartementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følgeropp sitt beredskapsansvar, vil også bli styrket. Videre skal den interneorganiseringen gjennomgås for å bedre departementenes evne tilkrisehåndtering».For å synliggjøre disse endringene besluttet regjeringen blant annet atJustis- og politidepartementet fra 1. januar 2012 skulle endre navn tilJustis- og beredskapsdepartementet. Videre er det besluttet at Justis- ogberedskapsdepartementet i kraft av sitt samordningsansvar skal:- Være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser om ikkeannet blir bestemt- Styrke tilsynet med departementene- Styrke mål- og resultatstyringen for samfunnssikkerhet- Styrke øvingsregimet4

I tillegg er det etablert et døgnbemannet sivilt situasjonssenter påsentralt nivå som er lagt til Krisestøtteenheten (KSE) under Justis- ogberedskapsdepartementet.3. Merknader til instruksenFormålFormålet med instruksen er å fremme et helhetlig og koordinertsamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å øke samfunnetsevne til å forebygge kriser og uønskede hendelser og øke evnen til åhåndtere kriser. Instruksen stiller derfor krav til både forebyggendeberedskapsarbeid og evne til håndtering av kriser.VirkeområdeInstruksen gir retningslinjer for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeideti sivil sektor innenfor hele krisespekteret.Forsvarsdepartementet er kun omfattet av instruksen pkt. III omgrunnleggende prinsipper og pkt. VII om sentral krisehåndtering.Forsvarsdepartementet vil, som bistandsyter til sivil sektor, bidraaktivt til dialog og informasjonsutveksling angående beredskap ogkrisehåndtering til støtte for det sivile samfunn. For øvrig unntas Forsvaretog den militære beredskap fra Justis- og beredskapsdepartementetssamordnings- og tilsynsansvar.Grunnleggende prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhet ogberedskapDe overordnede prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirkeligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid.Samvirkeprinsippet er et nytt prinsipp og presenteres i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Det vil kunne oppstå kriser eller alvorligsvikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet ellerdepartement ikke kan håndtere alene, og hvor ulike samfunnsområder oginteresser må ses i sammenheng. Alle aktører har et selvstendig ansvarfor å sikre et optimalt samvirke og samarbeid med relevante aktører iarbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.5

Prinsippene skal ikke være til hinder for at det også planlegges for atspesielt krevende situasjoner kan håndteres på et annet nivå enn det somstår nærmest hendelsen, og at det innenfor en virksomhet eller mellomsamarbeidende virksomheter kan etableres en særskilt kriseorganisering.Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser.Departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapMål- og resultatstyringDepartementene skal ivareta samfunnssikkerhet og beredskap iegen sektor og sørge for at sektoren som helhet ivaretar et målrettetog effektivt beredskapsarbeid. En forutsetning for ivaretakelse avberedskapsansvaret er systematikk i arbeidet, og det innebærer atdepartementet har formulert målsettinger og utarbeidet planer ogstyringssystemer for sitt beredskapsarbeid. For at beredskapsarbeidetskal bli en integrert del av departementets mål- og resultatstyring,er det viktig at ansvar og målsettinger for arbeidet integreres i denordinære virksomhetsstyringen. Departementene skal synliggjøre mål ogprioriteringer for samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i de årligebudsjettproposisjonene. En samlet presentasjon av departementenes målogresultatstyring vil bli gitt årlig i Justis- og beredskapsdepartementetsbudsjettproposisjon og danne grunnlag for prioriteringer på tvers ogfundament for godt samvirke og samspill mellom ansvarlige myndigheter.Oversikt over risiko og sårbarhetDepartementene skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i egensektor. Denne oversikten vil bli understøttet av Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt nasjonale risikobilde somutarbeides i samarbeid med en rekke aktører, samt av PSTs, E-tjenestensog NSMs årlige trussel- og risikovurderinger.Risiko- og sårbarhetsvurderinger vil gi grunnlag for å identifiserescenarier eller tenkte hendelsesforløp og kriser som departementet måvære forberedt på å håndtere. Vurderingene skal også omfatte evnen tilå opprettholde eller eventuelt gjenopprette viktige samfunnsfunksjonerunder de påkjenninger som uønskede hendelser kan innebære. På grunnlagav oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor og DSBs nasjonalerisikobilde og skal departementet vurdere og iverksette forebyggende6

og beredskapsmessige tiltak for å styrke robusthet i kritisk infrastrukturog viktige samfunnsfunksjoner som departementet har et sektoransvarfor. Departementene skal vurdere hva som er departementetsviktige samfunnsfunksjoner og hvilke krav som er definert i lovverkog instrukser. Departementene skal også vurdere og avklare eventuelleuklare grensesnitt opp mot andre departementers ansvarsområder.Dokumentasjon og planverkDepartementene skal kunne dokumentere at det er gjennomført tiltak somsetter dem i stand til å ivareta prioriterte funksjoner og oppgaver i helekrisespekteret, herunder også forebyggende tiltak og at virksomheter iegen sektor er i stand til å ivareta ansvar for kritiske samfunnsfunksjoneruavhengig av hvilke hendelser som måtte inntreffe. Med dokumentasjonmenes kontinuitets- og beredskapsplaner, styringsdokumenter (tildelingsbrev,proposisjoner) mv. Dokumentasjonskravet sikrer at tiltaker kjent i organisasjonen samt gjør tilsynet med departementet enklere.Departementene må ha beredskapsplaner som minimum skal inneholdeplan for kriseorganisering og varslingsrutiner. Departementet skal ogsåha en plan for krisekommunikasjon som kan benyttes ved departementetskommunikasjon med befolkningen i en krise.ØvelserDepartementene skal ivareta sin beredskapskompetanse og øve sinkriseorganisasjon regelmessig, herunder arrangere egne øvelser samtdelta i tverrsektorielle øvelser. Departementene forventes å delta ieller arrangere minimum to øvelser årlig og rapportere til Justis- ogberedskapsdepartementet om øvelsesvirksomheten. Departementeneskal i løpet av en to års periode ha deltatt på en nasjonal øvelse hvor dehar øvd enten stab, kriseledelse, prosedyre eller fullskala.Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolleDet er det ordinære ministeransvaret som ligger til grunn forsamfunnssikkerhetsarbeidet, både når det gjelder forebygging,beredskapsforberedelser og håndtering. Det betyr at det departementsom har ansvaret for en sektor til daglig også har ansvaret forberedskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i egen7

virksomhet i en krisesituasjon. Justis- og beredskapsdepartementeter utover sitt sektoransvar tillagt en samordningsrolle for å sikre enhelhetlig og koordinert beredskap.PådriveransvaretJustis- og beredskapsdepartementet skal være en pådriver i forhold tilberedskapsarbeidet i departementene. Departementet skal identifisereområder hvor det er behov for samordning mellom departementeneog tverrsektorielle tiltak. Økt kommunikasjon mellom ulike fagligeaktører gir bedre mulighet til å avdekke og ta opp spørsmål somgjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflatene mellom ulikemyndigheter.Hendelser kan ramme tverrsektorielt. Dette skaper behov foroversikt over avhengigheter og sammenhenger mellom ulike kritiskesamfunnsfunksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet skal ut fra ettverrsektorielt perspektiv bistå departementene med å holde oversiktover kritiske samfunnsfunksjoner i sektorene og hva disse innbefatter.Oppfølging på overordnet nivå skal blant annet skje gjennom Justis- ogberedskapsdepartementets tilsyn med departementene.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) nasjonalerisikobildeFor at departementene skal ha et samstemt grunnlag for sittberedskapsarbeid skal Justis- og beredskapsdepartementet tilretteleggefor et nasjonalt risikobilde som felles planleggingsgrunnlag. Formåletmed DSBs nasjonale risikobilde er å etablere et grunnlag forhensiktsmessige prioriteringer i arbeidet for å redusere risiko. Detnasjonale risikobildet vil særlig omfatte tverrsektorielle hendelser medalvorlige konsekvenser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats,og som representerer viktige utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet.Risikobildet skal jevnlig oppdateres og departementene, myndigheter ogaktører på direktoratsnivå skal involveres i arbeidet.8

MøtearenaerJustis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekkemøteplasser, for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid medsamfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på slike møteplasser erDepartementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet og Sentralttotalforsvarsforum. Det gjennomføres også regelmessige administrativemøter i Kriserådet for å drøfte aktuelle problemstillinger og gjennomgårelevante hendelser. Videre benyttes Kontaktgruppen for å samordneinformasjon og tiltak i krisesituasjoner. Med jevne mellomromarrangeres det også seminar/konferanser hvor ulike beredskapstemasettes på dagsorden (erfaringsseminar etter tilsyn, øvelseskonferansermv.). Justis- og beredskapsdepartementet leder også spesialutvalgetfor samfunnssikkerhet for å sikre god samordning av departementenesarbeid med EU- og EØS-saker på samfunnssikkerhetsområdet.KompetansehevingJustis- og beredskapsdepartementet skal tilrettelegge for kompetansehevinginnenfor beredskapsfeltet. Det er utarbeidet ulike typerveiledere for departementene og andre myndigheter i arbeidet medsamfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på veiledere er Politidirektoratets(POD) og Nasjonal sikkerhetmyndighets (NSM) veilederom egenbeskyttelse mot terror, NSMs veileder om verdivurderingav informasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps(DSB) veileder om departementenes arbeid med samfunnssikkerhetog beredskap, DSBs veileder i informasjonsberedskap og strategiskkrisekommunikasjon og DSBs veileder for mottak av internasjonalbistand (vertsnasjonstøtte). Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet(KSE) tilbyr i tillegg departementene kompetansehevendetiltak.Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB)har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhetog beredskap til sivilt og militært personell på lokalt, regionalt og sentraltnivå. NUSB samarbeider med relevante fagmyndigheter, herunderhøgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner.9

Planverk og øvelserJustis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den sivile delenav nasjonalt beredskapsplanverk og øvelseskonsepter, for å sikre godkompetanse og en samordnet krisehåndtering. Planverket skal revideresjevnlig gjennom en inkluderende og samordnet prosess der alle aktørermed beredskapsansvar forventes å bidra. Planverket skal øves årliggjennom nasjonale og internasjonale øvelser.Informasjon og kommunikasjonInformasjon og kommunikasjon skal være en integrert del av beredskapsarbeidet,og alle departementene har et ansvar for egne planer forkommunikasjonsberedskap. Justis- og beredskapsdepartementet ogDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er gjennom kgl.res. 20. juni 2005 1 tildelt ansvar for risiko- og krisekommunikasjon.Justis- og beredskapsdepartementet skal legge til rette for systemer forrobust, helhetlig og koordinert kommunikasjon mellom myndighetene.Dette ivaretas blant annet gjennom koordinering av informasjoni Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet samtrådgivning og kompetanseheving. Justis- og beredskapsdepartementetskal også legge til rette for samarbeid mellom informasjonssjefene i dedepartementene som inngår som faste medlemmer i Kriserådet.Videreskal den nasjonale kriseportalen www.kriseinfo.no benyttes for å leggetil rette for myndighetenes samlede informasjonsbehov til befolkningen.Nettstedet skal inneholde informasjon som er speilet fra de alleredeeksisterende internettsidene til aktuelle myndighetsaktører. På bakgrunnav den nye organiseringen av kriseinformasjon vil kgl.res. 16.09.1989om Instruks for Regjeringens presse- og informasjonstjeneste (RPI)oppheves.Det fremgår av St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet ogsivilt-militært samarbeid at den nasjonale beredskapen blir koordinertav Justis- og beredskapsdepartementet gjennom en kontaktgruppe som1 Kgl.res. 30.06.2005 Overføring av ansvar for risiko- og krisekommunikasjon ogansvar for Regjeringens kriseinformasjonsenhet fra Moderniseringsdepartementettil Justis- og politidepartementet fra 1. juli 2005 – nedleggelse av Regjeringenskriseinformasjonsenhet fra januar 2006.10

estår av Statsministerens kontor, departementene, Politidirektoratet,Politiets sikkerhetstjeneste og Direktoratet for samfunnssikkerhet- ogberedskap. Gruppen skal sørge for at departementene får oppdatertog lik informasjon om situasjonen og skape et forum hvor gjensidiginformasjon om beredskapstiltak utveksles.Justis- og beredskapsdepartementet vil påse at det i etterkant av storeulykker og ekstraordinære hendelser utveksles erfaringer og identifiseresnødvendige forbedringstiltak. Det vises i den forbindelse til kgl.res.24. juni 2005 som beskriver Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskaps (DSB) rolle når det gjelder understøttelse av Justis- ogberedskapsdepartementets samordningsrolle. DSB er en viktig aktør forå understøtte Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle,og vil blant annet på områdene planverk, øvelser, tilsyn, internasjonaltarbeid og informasjonsberedskap utøve samordningsoppgaver på vegneav Justis- og beredskapsdepartementet.Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapJustis- og beredskapsdepartementet fører tilsyn med departementenesarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynet avgrenses motde tilsyn som utføres med hjemmel i sektorlovgivningen. Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står for den praktiskegjennomføringen og rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet.Hensikten med tilsynet er å bidra til et godt samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeid innenfor det enkelte departements ansvarsområde, vedat det sikres god kvalitet på beredskapsplanleggingen, at det legges tilrette for en målrettet og effektiv bruk av ressursene til samfunnssikkerhetog beredskapsformål, samt ved å bidra til et helhetlig grunnlag for åvurdere tverrsektorielle behov. Tilsynet vil ta utgangspunkt i de prinsipperog krav til departementenes beredskapsarbeid som er fastsatt i denneinstruksen. I tillegg vil det ved behov føres tilsyn med beredskapsnivåetpå utvalgte områder for å få verifisert om ønsket beredskapsnivå eretablert på særskilt utpekte områder. Dersom det er nødvendig for åvurdere om sikkerheten i kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt, kantilsynet utvides til også å omfatte utvalgte underlagte virksomheter.11

DSB fører også tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet ograpporterer da til det departementet som Kongen fastsetter.Hver enkelt statsråd har et ansvar for beredskapen innen sittansvarsområde. Hvert enkelt departement har et ansvar for å sørgefor at beredskapen i egen sektor er tilfredsstillende, herunder åfølge opp forbedringspunkter avdekket gjennom tilsyn. Justis- ogberedskapsdepartementet har det konstitusjonelle ansvaret for at tilsynmed departementene gjennomføres i tråd med de prinsipper og krav somfremgår av instruksen pkt. VI. Justis- og beredskapsdepartementet harvidere et ansvar for å gjennomgå departementenes oppfølgingsplanerog ved behov be om særskilte rapporter på egne tiltak. Departementetskal videre rapportere til regjeringen om funn og manglende oppfølging iansvarlige departementer. Det er i denne kongelige resolusjonen fastsattat Kongen kan fastsette hvilket departement DSB skal rapportere til nårdirektoratet fører tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet. Dettedepartementet vil ha ansvaret for å rapportere til regjeringen om funnog manglende oppfølging av forhold avdekket i tilsynet med Justis- ogberedskapsdepartementet.Gjennom oppfølging av tilsyn vil Justis- og beredskapsdepartementetfå ytterligere oversikt over hvilke departementer og underliggendevirksomheter som har særskilte utfordringer innen sentrale områder.Erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for arbeidet medforebygging, planverk og øvelser.Sentral krisehåndtering på administrativt nivå 2Det administrative systemet for sentral krisehåndtering byggervidere på hovedprinsippet for beredskapsarbeid i Norge, om at detdepartement som har ansvar for en sektor til daglig også har ansvaretfor beredskapsplanlegging og tiltak i en krisesituasjon, og skal bidra til åforsterke krisekoordineringen mellom berørte departementer. Strukturengjelder i prinsippet for alle krisesituasjoner – fra fredstidskriser, som for2 Jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentralkrisehåndtering og brev til departementene av 30.06.2005 om Hovedprinsipper ogretningslinjer for å styrke krisehåndtering på departementsnivå, samt Meld. St. 29(2011-2012) Samfunnssikkerhet.12

eksempel naturkatastrofe eller pandemi til sikkerhetspolitiske kriser ogkrig. Strukturen skal samtidig ikke være til hinder for hensiktsmessigtilpasning til den foreliggende krisesituasjonen. Det administrativeapparatet for sentral krisehåndtering i departementene i Norge er basertpå tre hovedelementer: Ansvaret for krisestyring i lederdepartementet,krisekoordinering gjennom Kriserådet, og Krisestøtteenhetens (KSE)bistand med støttefunksjoner til lederdepartementet og Kriserådet.Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering gjelder i helekrisespekteret – fra fredstidskriser til sikkerhetspolitiske kriser og krig.KriserådetKriserådet er opprettet for å styrke den sentrale krisekoordineringenog er det overordnede administrative koordineringsorgan. Rådet skalivareta og sikre strategisk koordinering. Alle departementene kan tainitiativ til innkalling av Kriserådet. Det er lederdepartementet som lederrådets møter. Dersom et lederdepartement ikke er besluttet, ledes rådetav Justis- og beredskapsdepartementet. KSE er permanent sekretariatfor Kriserådet. Det er etablert en ordning med faste, periodiske møteri Kriserådet med henblikk på drøfting og forankring av overordnedeberedskaps- og krisehåndteringsutfordringer og gjennomgang av relevantehendelser og øvelser.LederdepartementetEtter hendelsene 22. juli 2011 har regjeringen bestemt at Justis- ogberedskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivilenasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementetssamordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- ogberedskapsressursene i Norge gjør at Justis- og beredskapsdepartementeti de fleste sektorovergripende nasjonale kriser alltid vil ha en sentralrolle. I en del situasjoner, og når det gjelder hendelser som primærtberører èn sektor, vil det som i dag, være naturlig at andre enn Justis- ogberedskapsdepartementet innehar lederdepartementsrollen. Kriserådeter gitt fullmakt fra regjeringen til å beslutte hvilket departement somskal være lederdepartement i krisen, og rådet vil da ta stilling til omJustis- og beredskapsdepartementet eller et annet departement skal værelederdepartement. Ved tvil eller eventuell uenighet i Kriserådet besluttesvalg av lederdepartement av statsministeren i samråd med berørtestatsråder.13

Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelleansvarsforhold, og alle departementene beholder ansvar ogbeslutningsmyndighet for sine respektive saksområder.Ved kriser må departementene innhente situasjonsrapporter fra egneoperative virksomheter og være i stand til å identifisere og treffebeslutninger om nødvendige tiltak innen eget ansvarsområde for å håndtereden aktuelle situasjonen, herunder utarbeide beslutningsgrunnlag oglegge til rette for overordnede politiske avklaringer der det er nødvendig.Departementene skal påse at operative aktører har nødvendige fullmakterog vurdere behov for internasjonal bistand til egen sektor.Departementene må videre kunne håndtere kommunikasjon med medierog befolkningen. Arbeidet må skje koordinert med andre departementerog spesielt det departementet som er utpekt som lederdepartement.Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementetKrisestøtteenheten (KSE) skal støtte lederdepartementet og Kriserådeti deres krisehåndtering. KSE er døgnkontinuerlig bemannet. Enhetener organisatorisk plassert direkte under departementsråden i Justisogberedskapsdepartementet og ivaretar en kontaktfunksjon fordepartementets ledelse i det daglige. Enheten understøtter også Justisogberedskapsdepartementets samordningsrolle på samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet bl.a. ved å øve og gi råd og veiledning omkrisehåndtering til departementene.Justis- og beredskapsdepartementett i l r å r :Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet ogberedskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle,tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering fastsettes i tråd med vedlagteforslag.14

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet ogberedskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle,tilsynsfunksjon og sentral krisehåndteringI FormålFormålet med instruksen er å fremme et helhetlig og koordinertsamfunnsikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrkesamfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndterekriser som oppstår.II VirkeområdeInstruksen gir retningslinjer for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeideti sivil sektor innenfor hele krisespekteret.Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren er kun omfattet avinstruksen pkt. III om grunnleggende prinsipper og pkt. VII om sentralkrisehåndtering.III Grunnleggende prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskapBeredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:1. Ansvarsprinsippet som innebærer at den organisasjon som haransvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaretfor nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinærehendelser på området.2. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjon man opererermed under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik denorganisasjon man har til daglig.3. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser organisatorisk skal håndterespå lavest mulige nivå.15

4. Samvirkeprinsippet som betyr at myndigheter, virksomheter elleretater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirkemed relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging,beredskap og krisehåndtering.IV Departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapDet enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskapinnenfor egen sektor. Departementene har et ansvar for å samordnesamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor med det arbeidetsom gjøres i andre departementer. Arbeidet med samfunnssikkerhet ogberedskap skal være målrettet, systematisk og sporbart og være integrerti departementets planverk, styringssystemer og i styringsdialogen medunderliggende virksomheter.Departementene skal herunder:1. på grunnlag av oversikt over risiko- og sårbarhet i egen sektor ogDSBs nasjonale risikobilde vurdere risiko, sårbarhet og robustheti kritiske samfunnsfunksjoner i egen sektor som grunnlag forkontinuitets- og beredskapsplanlegging og hensiktsmessigeøvelser. Det skal arbeides systematisk for å utvikle og vedlikeholdeoversikten.2. vurdere og iverksette forebyggende og beredskapsmessige tiltak.3. dokumentere at det er gjennomført tiltak som avbøter manglenderobusthet i kritisk infrastruktur og funksjoner innenfor departementetsansvarsområde.4. være forberedt på å håndtere alle typer kriser i egen sektor og ytebistand til andre departementer i kriser som involverer flere sektorer.5. være forberedt på å kunne være lederdepartement.6. utvikle og vedlikeholde beredskapsplanverk for departementetskrisehåndtering, herunder en plan for krisekommunikasjon.16

7. øve regelmessig innen eget sektorområde og delta i tverrsektorielleøvelser. Departementet skal evaluere øvelser og håndtering avhendelser, og foreta nødvendige forbedringstiltak.8. avklare ansvar, roller og uklare grensesnitt innen eget ansvarsområdeog mot andre departementers tilgrensende områder.9. synliggjøre mål og prioriteringer på samfunnssikkerhets- ogberedskapsområdet i de årlige budsjettproposisjonene.10. forelegge for Justis- og beredskapsdepartementet og andre særskiltberørte departementer alle forslag om nye, eller vesentlig endringav gjeldende lover og forskrifter innenfor beredskapsområdet før desendes på høring.11. underrette Justis- og beredskapsdepartementet og andre særskiltberørte departementer om viktige og prinsipielle saker påsamfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.12. bistå Justis- og beredskapsdepartementet ved gjennomføring avtilsyn, herunder utarbeide oppfølgingsplan på bakgrunn av tilsynet.V Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolleI sivil sektor har Justis- og beredskapsdepartementet en generellsamordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Departementetskal gjennom sin samordningsrolle sikre et koordinert og helhetligarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrenser.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understøtter Justis- ogberedskapsdepartementets samordningsrolle iht. kgl.res. 24. juni 2005.1. Justis- og beredskapsdepartementet skal ha oversikt over status ogfremme samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet gjennom å:a. være pådriver for at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskapprioriteres.b. sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir ivaretatt, bistådepartementene med å avklare ansvarsforhold og identifisereområder hvor det er behov for samordning.17

c. utarbeide overordnede retningslinjer og målsettinger ogkoordinere arbeidet med proposisjoner og meldinger til Stortinget.d. utarbeide og vedlikeholde oversikt over hvilke funksjoner som iet tverrsektorielt perspektiv er kritisk for samfunnssikkerheten.e. tilrettelegge for DSBs nasjonale risikobilde som planleggingsgrunnlagfor departementenes arbeid med samfunnssikkerhet ogberedskap.f. etablere hensiktsmessige møtearenaer for dialog og erfaringsoverføring.g. sørge for et kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid gjennomforskning og kompetansehevende tiltak.h. ha oversikt over samfunnssikkerhetsarbeidet i sentrale internasjonaleorganisasjoner som EU, FN og NATO.2. Justis- og beredskapsdepartementet skal ha et overordnet ansvar fornasjonale øvelser i sivil sektor og bidra til at det utvikles koordinerteplanverk ved å:a. i samarbeid med departementene vedlikeholde og videreutvikleet hensiktsmessig nasjonalt beredskapsplanverk.b. i samarbeid med departementene planlegge og øve sivileberedskapsplaner i tråd med rammeplan for sivile nasjonaleøvelser og krisehåndteringssystemer.c. føre oversikt over øvelsesvirksomheten basert på rapportering fradepartementene.3. Justis- og beredskapsdepartementet skal legge til rette for systemerfor helhetlig og koordinert kommunikasjon mellom myndighetene,og mellom myndighetene og befolkningen om beredskap ogkrisehåndtering før, under og etter en krise.18

4. Justis- og beredskapsdepartementet skal påse at store ulykker ogekstraordinære hendelser følges opp i sektorene på en systematiskmåte, herunder erfaringsutveksling og nødvendige forbedringstiltak.5. Justis- og beredskapsdepartementet skal orientere regjeringen omtilstanden for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sivilsektor.6. Kongen kan fastsette hvilket departement Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap skal rapportere til når direktoratet fører tilsynmed Justis- og beredskapsdepartementet.VI Tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeidJustis- og beredskapsdepartementet skal føre tilsyn med departementenesarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynet skal være basertpå risiko og vesentlighet. Departementet kan ved behov føre tilsyn medutvalgte beredskapsområder og underlagte virksomheter for å bl.a. sikreat kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt. Tilsynet skal ta utgangspunkti de prinsipper og krav til departementenes samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeid som er uttrykt i denne instruksens kap IV.1. Hovedformålet med tilsynet er å:a. fremme god kvalitet på samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidetunder det enkelte departements ansvarsområde.b. fremme et samordnet og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhetog beredskap, herunder bidra til at tverrsektorielle problemstillingerblir identifisert og ivaretatt.c. fremskaffe en oversikt over det samlede samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeidet.19

2. Justis- og beredskapsdepartementet skal etter gjennomført tilsynutarbeide rapport med anbefalinger som oversendes departementetdet er ført tilsyn med. Rapporten skal ha oppmerksomhetrettet mot status, utviklingsområder og forbedringspunkter forsamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.3. Departementet det er ført tilsyn med skal utarbeide en oppfølgingsplansom sendes Justis- og beredskapsdepartementet.4. Justis- og beredskapsdepartementet kan be departementene rapporterepå egne tiltak innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.5. Justis- og beredskapsdepartementet skal rapportere om funn ogmanglende oppfølging i ansvarlige departementer til regjeringen.6. Kongen fastsetter hvilket departement som skal føre tilsyn medJustis- og beredskapsdepartementet.VII Sentral krisehåndteringNår det oppstår behov for å styrke den overordnede krisehåndteringen,vil følgende mekanismer settes i funksjon:1. KriserådetKriserådet er det høyeste koordineringsorganet på administrativt nivå.Alle departementer kan ta initiativ til innkalling av rådet. Det er lederdepartementetsom leder rådets møter.Rådet har fem faste medlemmer: regjeringsråden ved Statsministerenskontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene ihenholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementetog Helse- og omsorgsdepartementet. Rådet kan ved behov utvides medalle de øvrige departementene, og representanter for underliggendevirksomheter og særskilte kompetansemiljøer.20

Kriserådet har som hovedfunksjon å bidra til sentral krisehåndtering vedå:a. sikre strategiske vurderingerb. vurdere spørsmål om lederdepartementc. sikre koordinering av tiltak som iverksettes av ulike sektorerd. sikre koordinert informasjon til publikum, media og andree. påse at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges fremfor departementenes politiske ledelse eller regjeringen, herunderavklaring av fullmakter og budsjett.I tillegg skal det gjennomføres regelmessige administrative møter iKriserådet for å drøfte aktuelle problemstillinger og gjennomgå relevantehendelser.Krisestøtteenheten (KSE) er permanent sekretariat for Kriserådet.2. LederdepartementetLederdepartementet har ansvaret for å koordinere håndteringen avkrisen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medførerikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementerbeholder ansvar og beslutningsmyndighet for sine respektive saksområder.Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartementved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Kriserådeter gitt fullmakt fra regjeringen til å beslutte hvilket departement somskal være lederdepartement i krisen, og rådet vil da ta stilling til omJustis- og beredskapsdepartementet eller et annet departement skal værelederdepartement. Ved tvil eller eventuell uenighet i Kriserådet besluttesvalg av lederdepartement av statsministeren i samråd med berørtestatsråder.21

Blant de oppgaver et lederdepartement må kunne ivareta er å:a. sørge for varsling av andre departementer, Statsministerenskontor, egne underlagte virksomheter, og ved alvorlige kriserStortinget og Slottetb. ta initiativ til at Kriserådet innkalles og lede rådets møterc. utarbeide og distribuere overordnede situasjonsrapporter,blant annet på bakgrunn av innhentet informasjon fra andredepartementer, operative etater og mediebildetd. utarbeide overordnede situasjonsanalyser, herunder vurdering avmulige hendelsesforløp og videre utvikling av krisene. identifisere og vurdere behov for tiltak på strategisk nivåf. koordinere at operative aktører har nødvendige fullmakterg. koordinere at nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområdeblir iverksatt og ivareta nødvendig koordinering med andredepartementer og etater (alternativt utpeke et underordnet organsom ivaretar denne funksjonen)h. sørge for at oppdatert informasjon om situasjonen distribueres tilregjeringens medlemmeri. ved behov koordinere beslutningsgrunnlag fra berørte departementerfor regjeringenj. sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til media ogbefolkningen og at det utformes en helhetlig informasjonsstrategik. koordinere behov for internasjonal bistandl. vurdere etablering av liaisonordninger med andre berørtedepartementer og virksomheterm. sørge for evaluering av håndteringen av hendelsen i samråd medandre berørte aktører, og at identifiserte læringspunkter følgesopp3. Bistand fra Krisestøtteenheten (KSE)KSE skal ved behov kunne yte støtte til lederdepartementet og Kriserådeti deres krisehåndtering.22

Krisestøtteenheten har som hovedfunksjon å:a. bidra med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand tillederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentralkrisehåndtering. Dette omfatter støtte til analyser, utarbeidelseog formidling av overordnede situasjonsrapporter og etableringav felles situasjonsforståelse som grunnlag for strategiskebeslutninger.b. støtte lederdepartementet og Kriserådet med kapasiteter i form avinfrastruktur (herunder tekniske løsninger), lokaler og personell.VIII IkrafttredelseInstruksen iversettes straks. Fra samme tidspunkt oppheves kgl. res.16.04.1994 om Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektorenog om rådet for sivilt beredskap, kgl.res. 03.11.2000om instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn meddet sivile beredskapsarbeidet i departementene, kgl.res. 16.09.1989om instruks for Regjeringens presse- og informasjonstjeneste (RPI)og kgl.res. 21.04.1995 om nye nasjonale forutsetninger for den sivileberedskapsplanleggingen.23

Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskapPostboks 20143103 TønsbergTlf.: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 60postmottak@dsb.nowww.dsb.noHR-2233ISBN 978-82-7768-285-3