Fyringsveiledning - Nordpeis

10.01.2012Fyringsveiledning

Innhold1. Å fyre riktig er viktig 3Hva er kvalitetsved 3Riktig lagring av ved 3Hvordan måle fuktinnholdet i lagret ved 3Hvilken ved skal man fyre med 3Man skal IKKE fyre med 32. Opptenning og ilegg 4Å stable bålet riktig 4Antenning av bålet 4Når legger man i mer ved? 4Hvor store skal kubbene i et ilegg være? 43. Hvor intensivt kan ildstedet fyres 5Andre faktorer som påvirker funksjon 5Skorstein 5Forstyrrende ventilasjon 54. Kjekt å vite om 6Thermotte6Røyk og lukt 6Aske6Rengjøring6Feiing 6Vedlikehold5. Råd og tips ved problemer med forbrenningen 76. Advarsel 8

Å fyre riktig er viktigIldsteder og teknologien i disse har forandret seg mye de siste år. Økt fokus på miljø og utslipp har ført til at vi somprodusent har ønsket å utvikle effektive produkter som tilfredsstiller dagens strenge miljøkrav. Våre ildsteder erderfor rentbrennende. Det betyr i praksis at de gir mer varme til huset og mindre av energien forsvinner uforbrent utav pipen.Det vil si at der det før bare var å stable vedkubber og sette fyr på forrige ukes aviser er det nå noen enkleretningslinjer å forholde seg til for å få utnyttet potensialet i ildstedet på en god måte. Under har vi listet opp noenav de viktigste kriteriene for å fyre optimalt og samtidig forsøkt å belyse hvorfor det er så viktig å fyre riktig.Hva er ”kvalitetsved”?Vi velger å bruke et samlebegrep på all ved som har blitt lagret korrekt og over lang nok tid slik at fuktinnholdet ermellom 15-20%. Det er ofte mye fokus på at veden har for høyt fuktinnhold. De færreste husker at veden også kanbli for tørr.For høyt fuktinnhold kjennetegnes ved at veden brenner dårligere, det utvikles mye røyk og ildstedet brukerunødvendig mye energi på å tørke ut fukten i treet før det gir den varmeavgivelsen det skal. Et annet poeng er atildstedet ofte fungerer best når temperaturen i brennkammeret er forholdsvis høy. Er veden for fuktig vil det ta mertid enn nødvendig før ildstedet brenneroptimalt.For fuktig ved kan også gi avleiringer på glasset og krever hyppigere rengjøring for å vedlikeholde innsynet til bålet.Er veden for tørr kan den brenne for raskt, noe som gir risiko for at fyringsrytmen blir for hyppig og at temperatureni bålet øker utover det ildstedet og installasjonen er konstruert for.Vi syns derfor det er svært nyttig å sette seg inn i hvordan ved skal lagres på riktig måte slik at man ender opp medkvalitetsved og et ildsted som fungerer som forventet.Riktig lagring av vedFor å sikre kvalitetsved bør den hugges og stables på vinteren for så å lagres sommeren igjennom. Den bør lagresfritt og luftig under tak. Er det ønskelig å legge presenning over vedstablen bør man påse at denne ikke tetter motbakken og dermed fungerer som et lokk som holder fuktigheten inne. Oppbevarer man en mindre mengde vedinne før fyring sørger man også for at eventuell fuktighet på utsiden av vedkubbene tørker ut.Hvordan finner man fuktinnhold i lagret ved?Seriøse leverandører av ved opplyser om fuktinnholdet. Den enkleste måten å sjekke fuktinnholdet på er å skaffeen egen fuktmåler, kløyve en vedkubbe i to og så sette fuktmåleren i midten av kløyven. Måler man i enden avvedkubben blir avlesningen feil fordi utsiden av kubben tørker raskere enn kjernen av vedkubben og veden virkerderfor tørrere enn det den er.Men hvilken type ved kan man fyre med? Hva egner seg best?I våre ildsteder kan du praksis fyre med alle tresorter, men ulike tresorter har ulik massetetthet. Derfor vil mankunne oppleve at to forskjellige tresorter brenner på ulik måte og avgir forskjellig mengde varmeenergi og sot/aske.Ingen installasjoner er like. Vi anbefaler derfor at man gjør seg kjent med hva som fungerer best i sitt ildsted. Vårerfaring er at halvharde tresorter, f.eks Bjørk, fungerer best og gir minst sotavleiring på glasset.Man skal IKKE fyre medTrykkimpregnert tre, malt eller limt treverk, sponplater, plast eller ukeblader. Felles for disse materialene er at dekan frigi tungmetaller og syrer som er skadelige for både ildsted og skorstein. De er forurensendende for luften inærmiljøet. Noen av materialene gir også økt avleiring av sot i skorsteinen og dermed øker faren forskorsteinsbrann betraktelig. Levèr papir til gjenvinning.Vi anbefaler ikke bruk av kompaktved (ulike former for sammenpresset flis) da slik type brensel er for tørt, innbyrtil for store ilegg og kan brenne for raskt. Dette kan medføre fare for skade på ildsted og skorstein. Det kan også gifor høye temperaturer på omkringliggende konstruksjoner/materialer og dermed øke faren for brann.3

2.Opptenning og ileggSom tidligere nevnt: Bruk ”kvalitetsved” og nok av den!Et av de vanligste spørsmålene vi får er hvorfor ildstedet oppleves som vanskelig å fyre opp i. Forbrukeren fyrer påsamme måte som vedkomne alltid har gjort og det er vanskelig å få ildstedet til å brenne godt.I de aller fleste av tilfellene er mengden ved brukt til opptenning alt for liten og kvaliteten på veden er for dårlig. Engjennomsnittelig opptenningsmengde er ca.2-3kg finkløyvd ved. Definisjonen på finkløyvd ved er et tversnitt på ca.4x4 cm, men dette vil selvsagt variere avhengig av ildstedets størrelse og hva man har plass til i brennkammeret.Vi oppfordrer alle brukere til å veie opp hvor mye 2-3kg ved egentlig er. De aller fleste får seg en overraskelse. Deter mer ved enn man tror! Vår erfaring er at dette er en av hovedårsakene til at brukere ikke får sitt nyebrennkammer til å fungere skikkelig.Å stable bålet riktigNår man så har veid opp veden og forsikret seg om at kubbene ikke er for store skal man stable opptenningsbålet ibrennkammeret. Stikkordet for hvordan man skal stable opptenningsveden er LUFT!Det er enklere å få fyr på opptenningsveden når tilgangen på luft er rikelig og det trekker skikkelig. For å ikkeblokkere luften som strømmer ned glasset, legg det første kubbelaget fra bakkant av brennkammeret og ut motglasset. Da sikrer man at luften trekkes inn under bålet og opp. Er det vanskelig pga størrelsen på brennkammeretbør man stable så godt det lar seg gjøre med fokus på å ikke blokkere luftstrømmen.Se illustrasjoner under for mulige måter å stable opptenningsbålet på for å sikre nok luft til bålet.Antenning av båletBruk tennbriketter for å få fyr i bålet. La eventuelle fyringsventiler stå åpne og la eventuelt døren stå på gløtt. Omdet finnes en godt fungerende opptenningsventil kan denne åpnes og døren kan lukkes. Når flammene har tatt godttak i veden kan døren lukkes. Det er fort gjort å lukke døren for tidlig. Eksakt hvor lang tid dette tar vil variere fraildsted til ildsted, men ofte passer det med ca.10-15 minutter.Når legger man på mer ved?Når veden i brennkammeret har gått over i glødefasen, dvs når det ikke er synlige flammer, kan man forsiktig åpnebrennkammeret og legge neste ilegg med ved. I større ildsteder som opererer på høyere minimumseffekt kan ileggav ved skje litt før bålet har brent ned til glør. Dette vil gjøre det enklere å holde luftsirkulasjonen i brennkammeretslik at hvert ilegg tar fyr raskt uten at temperaturen i brennkammeret faller for mye mellom ileggene.Det er fornuftig å åpne døren på gløtt og la trykket utjevne seg før man åpner døren helt. En plutselig, storluftforsyning til bålet kan få glørne til å blusse opp og aske kan slå ut av brennkammeret.4

Hvor store skal vedkubbene i et ilegg være?Tversnittet på vedkubbene man legger i kan være 7x6cm avhengig av størrelsen på brennkammeret. Blir kubbenefor store bruker de lengre tid på å ta fyr. Det er ønskelig at ileggsved tar fyr raskt for å unngå at eventuelleuforbrente gasser slipper ut igjennom pipen.Hvor intensivt kan ildstedet fyres?Enkelte større ildsteder med mye glass vil ofte kunne stille større krav til fyringsintensiteten enn de mindreildstedene. Det er derfor viktig å vurdere ildstedet ut i fra hvor lav minimumseffekt det fungerer godt på og i hvilketrom det monteres i. Å fyre for svakt i et ildsted som krever mer intensiv fyring gir dårlige forutsetninger for atildstedet skal fungere godt. Økt sotdannelse og økte utslipp gjennom skorsteinen er ofte resultatet av slik fyring.Andre faktorer som påvirker funksjonDet er ikke bare ved og kvalitet på denne som bestemmer hvor godt et ildsted brenner. Et ildsted kan ha alleforutsetninger for å brenne godt, men hvis det for eksempel er en feil på skorsteinen vil selv det mest effektiveproduktet feile.SkorsteinSkorsteinens primære oppgaver er å skape undertrykk i ildstedet og dermed tilføre oksygen til bålet. I tillegg skalden føre røykgassene opp over taket og sist, men ikke minst skal den hindre at bygningen antennes. Skorsteinenfungerer etter prinsippet at varm luft/røk stiger og er avhengig av at det er lett å få inn frisk luft utenfra til erstatningfor det som går opp skorsteinen.Trekken i skorsteinen bestemmes av to dominerende faktorer. Den effektive skorsteinshøyden (frarøykrørsinnføring til toppen av skorsteinen) og temperaturforskjellen mellom røkgasstemperaturen og temperaturenute. En tommelfingerregel er at trekken er passe i skorsteiner med 4-5 m effektiv høyde. Med en høyde på 7-8m vildet ofte bli for stort undertrykk i skorsteinen.Er skorsteinen lavere enn 4 m kan undertrykket bli for lite. Ventilasjon, fall på røykrøret, tverrsnitt på skorsteinen vilogså ha innvirkning på trekken.En fagman kan assistere i å fastslå om skorsteinen har korrekt lengde og ved hjelp av trekkmåler fastslå omtrekken er god nok.Det er viktig å huske på at forhold og turbulens rundt skorsteinen gir utslag på hvilken trekk den gir. Ildstedet kan blidirekte påvirket som følge av turbulens rundt skorsteinen. Når et ildsted ikke fungerer optimalt er det derfor viktig åvurdere alle forhold som kan påvirke hvordan ildstedet brenner.Forstyrrende ventilasjonHus med mekanisk ventilasjon eller en sterk kjøkkenvifte kan skape et undertrykk som overstyrer trekken i pipa.Mekanisk avtrekk som baderomsvifter, kjøkkenventilatorer og ventilasjonsanlegg er mye kraftigere ennskorsteinstrekken. Utilstrekkelig lufttilgang vil derfor merkes raskt ved bruk av ildstedet.Dette fenomenet kan skape en dårlig forbrenning og soting. I noen tilfeller kan dette medføre at forbrenningenstopper opp. I nye, tette hus er det en stor fordel om ildstedet er tilknyttet friskluftstilkobling. Denne vil hjelpeildstedet å få nok luft til forbrenningen.5

Kjekt å vite om…ThermotteI våre ildsteder er brennkammeret kledd med Thermotte®. Thermotte® er et nyere betongprodukt medsvært gode varmeisolerende egenskaper. Thermottens funksjon er å sikre en renere forbrenning avveden og høyere virkningsgrad.Vær oppmerksom på at plater i Thermotte® inneholder en viss mengde fukt rett etter produksjon somkan gi en noe tregere forbrenning under den første fyringen. Dette løser seg når fuktigheten fordamper.Når platene har gjenvunnet sin lyse farge er de å betrakte som tørket og herdet.Platene kan også avgi farget støv når de er helt nye. Det er derfor viktig å ikke ta direkte på flater somstår i fare for misfarging rett etter at man har behandlet ny Thermotte®.Røyk og luktNår ildstedet er nytt og fyres i første gang vil det normalt avgi lukt og noe røyk. Dette er fordilakken herder, isolasjonsplater/betong tørker og brennes inn. Det er derfor viktig å ha god utlufting vedførstegangsfyring. Så snart ildstedet er fyrt i noen ganger vil både lukten og røyken forsvinne.AskeEr produktet utstyrt med askeskuff bør denne tømmes jevnlig. I selve brennkammeret kan det være lurtå la et tynt lag aske ligge igjen for å isolere brennkammeret. Overflødig aske fjernes. Vær varsom vedfjerning av aske da selv flere dager gammel aske kan inneholde glør. Under fjerning av aske bør manbruke egnet verktøy (askesuger eller lignende) og brannsikker beholder slik at man unngår brannskaderog eventuell skade på interiøret.RengjøringEr glasset sotet kan det gjøres rent på flere måter. En egnet glassrens kan fjerne soten effektivt. Detanbefales imidlertid å være varsom ved bruk av dette da enkelte produkter kan skade lakken påildstedet.En annen metode er å fukte litt papir, dyppe det i asken fra brennkammeret og gni glasset rent meddette. Det er viktig å huske på at ildstedet må være avkjølt ved bruk av glassrens eller papir/aske.En tredje måte å rense glasset på er å fyre intensivt over en kortere periode slik at soten brennes av.FeiingFeiing av skorsten og røykrør bør utføres av feiemester. Ta kontakt med det lokale feievesenet forassistanse.VedlikeholdEt ildsted som brukes jevnlig bør kontrolleres en gang pr. fyringssesong. Se da etter at isolasjonsplateneer hele (små sprekker forringer ikke isolasjonsevnen) og at pakningene er hele og tette. Slitte pakningerbør skiftes ut.6

Råd og tips ved problemer med forbrenningenFeil Forklaring UtbedringManglende trekkIldstedet rykerunder opptenningog driftIldstedet rykerinne når det ervind uteIldstedet varmerfor dårligFor mye trekkGlassruten sotestilHvitt glassRøyk ut i stuennår døren åpnesSynlig røyk fraskorsteinenSkorsteinen er tilstoppet.Røykrøret er tilsotet, eller det er sotansamling pårøykvenderplaten.Røykvenderplaten kan sitte galt.Undertrykk i rommet der ildstedet står. For lite tilluft,huset er for ”tett”.Undertrykk i rommet - kjøkkenvifte og/eller sentraltventilasjonsanlegg trekker for mye luft ut av rommet.Røykrør fra to ildsteder er tilsluttet skorsten i sammehøyde.Røykrøret heller nedover.Røykrøret stikker for langt inn i skorsteinen.Feieluke i kjeller eller loft står åpen og trekker falskluft.Spjeld/Opptennnings- og fyringsventiler eller dører påildsteder som ikke er i bruk står åpne og trekker falskluft.Åpent hull i skorsteinen etter fjernet ildsted trekkerfalsk luft.Defekt murverk i skorsteinen, f.eks. utetthet rundtrørgjennomføring og/eller ødelagt vegg i røykløp somtrekker falsk luft.For stort tverrsnitt i skorsteinen gir liten eller ingentrekk.For lite tverrsnitt, klarer ikke å transportere allrøykgass utFor lav skorstein som gir dårlig trekk.Skorsteinen ligger for lavt i forhold til omkringliggendeterreng, bygninger, trær e.l.Turbulens rundt skorsteinen pga. for flatt tak.Ildstedet får for mye luft til forbrenningen pga lekkasjei ildstedet el. for stor skorsteinstrekk. Vanskelig å regulereforbrenningen og veden brenner fort opp.Røykvenderplaten kan sitte galt.Hvis du bruker for tørr ved, krever dette mindrelufttilførsel enn ved normal brensel.Tetingslistene ved døren er nedslitte og flate.Skorsteinen er for stor.Veden er for våt.Fyringsventilen er lukket for mye.For hard fyringFeil fyring (fyring med avfallstre, malt tre, impregnerttre, plastlaminat, kryssfiner o.l.)Døren trekker med seg røyk når den åpnes.Døren åpnes når det er ild i brennkammeret.Veden er for fuktig og inneholder vanndamp.Ufullstendig forbrenning.Kontakt feier/se fyrings DVD for ytterligere informasjoneller rens røykrør, røykvenderplate og brennkammer.Kontroller monteringen av røykvenderplaten - sebruksanvisning.Fyr opp med et åpent vindu i rommet. Hjelper dette, mådet installeres flere/større ventiler til uteluft/friskluft irommet.Slå av/reguler kjøkkenvifte og/eller annen ventilasjon.Hjelper dette må det settes inn flere ventiler i rommetMonter om slik at høydeforskjell mellom røykrør er minst30 cmRøykrør må flyttes slik at det er stigende fra ildsted tilskorstein, min. 10 grader. Evt. montering av røyksuger.Monter om røykrøret slik at det ikke stikker inn iskorsteinsløpet, men avsluttes 5 mm før skorsteinensinnervegg.Evt. montering av røyksuger.Feieluker må alltid være lukket. Utette eller defektefeieluker må skiftes.Steng spjeld, dører og trekkventiler på ildsteder som ikkeer i bruk.Hull må mures igjen.Tett igjen og puss alle sprekker og utettheter.Skorsteinen må rehabiliteres, evt. montering avrøyksuger*.Bytt til et mindre ildsted eller bygg ny skorstein med størretverrsnitt. Evt. montering av røyksuger.Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/røyksuger*.Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/røyksuger*.Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/røyksuger*.Eventuelle lekkasjer må tettes. Trekken kan reduseres vedhjelp av en trekkbegrenser eller evt. spjeld.Obs! En lekkasje på bare 5 cm² er nok til at 30 % av denproduserte varmluften forsvinner ”rett i pipa”.Kontroller monteringen av røykvenderplaten - sebruksanvisning.Skru ned lufttilførselen.Skift ut tetningslistene hvis de er nedslitte, kontaktforhandler.Kontakt feier/ovnsforhandler for ytterligere veiledning.Bruk kun tørr fyringsved med en maksimal fuktighet på20 %.Åpne ventilen så det tilføres mer luft til forbrenningen.Ved ilegg av ny ved skal ventiler alltid ha full åpning ellerdet fyres med døren på gløtt til flammene får tak.Følg instruksjonene for riktig fyring som beskrevet.Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnholdLukk opp ventiler ca 1 min. før døren åpnes - unngå ååpne døren raskt.Åpne døren forsiktig og/eller kun når veden er redusert tilglør.Øk lufttilførselen.Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnholdØk lufttilførselen.7

!!!!AdvarselUnder bruk kan overflaten på ildsteder bli svært varm kan forårsake brannskaderved berøring.Vær også ekstra oppmerksom på den kraftige varmestrålingen gjennom glasset.Dersom ikke sikkerhetsavstandene til brennbart materiale overholdes kan brannoppstå.Fyring med helt stenge luftkanaler kan forårsake gassantenning og risiko for bådematerielle og personskader.Nordpeis AS, Gjellebekkstubben 9-11, N-3420 LIERSKOGEN, Norwaywww.nordpeis.no8