Fyringsveiledning - Nordpeis

More documents

Recommendations

Info

2.Opptenning og ileggSom tidligere nevnt: Bruk ”kvalitetsved” og nok av den!Et av de vanligste spørsmålene vi får er hvorfor ildstedet oppleves som vanskelig å fyre opp i. Forbrukeren fyrer påsamme måte som vedkomne alltid har gjort og det er vanskelig å få ildstedet til å brenne godt.I de aller fleste av tilfellene er mengden ved brukt til opptenning alt for liten og kvaliteten på veden er for dårlig. Engjennomsnittelig opptenningsmengde er ca.2-3kg finkløyvd ved. Definisjonen på finkløyvd ved er et tversnitt på ca.4x4 cm, men dette vil selvsagt variere avhengig av ildstedets størrelse og hva man har plass til i brennkammeret.Vi oppfordrer alle brukere til å veie opp hvor mye 2-3kg ved egentlig er. De aller fleste får seg en overraskelse. Deter mer ved enn man tror! Vår erfaring er at dette er en av hovedårsakene til at brukere ikke får sitt nyebrennkammer til å fungere skikkelig.Å stable bålet riktigNår man så har veid opp veden og forsikret seg om at kubbene ikke er for store skal man stable opptenningsbålet ibrennkammeret. Stikkordet for hvordan man skal stable opptenningsveden er LUFT!Det er enklere å få fyr på opptenningsveden når tilgangen på luft er rikelig og det trekker skikkelig. For å ikkeblokkere luften som strømmer ned glasset, legg det første kubbelaget fra bakkant av brennkammeret og ut motglasset. Da sikrer man at luften trekkes inn under bålet og opp. Er det vanskelig pga størrelsen på brennkammeretbør man stable så godt det lar seg gjøre med fokus på å ikke blokkere luftstrømmen.Se illustrasjoner under for mulige måter å stable opptenningsbålet på for å sikre nok luft til bålet.Antenning av båletBruk tennbriketter for å få fyr i bålet. La eventuelle fyringsventiler stå åpne og la eventuelt døren stå på gløtt. Omdet finnes en godt fungerende opptenningsventil kan denne åpnes og døren kan lukkes. Når flammene har tatt godttak i veden kan døren lukkes. Det er fort gjort å lukke døren for tidlig. Eksakt hvor lang tid dette tar vil variere fraildsted til ildsted, men ofte passer det med ca.10-15 minutter.Når legger man på mer ved?Når veden i brennkammeret har gått over i glødefasen, dvs når det ikke er synlige flammer, kan man forsiktig åpnebrennkammeret og legge neste ilegg med ved. I større ildsteder som opererer på høyere minimumseffekt kan ileggav ved skje litt før bålet har brent ned til glør. Dette vil gjøre det enklere å holde luftsirkulasjonen i brennkammeretslik at hvert ilegg tar fyr raskt uten at temperaturen i brennkammeret faller for mye mellom ileggene.Det er fornuftig å åpne døren på gløtt og la trykket utjevne seg før man åpner døren helt. En plutselig, storluftforsyning til bålet kan få glørne til å blusse opp og aske kan slå ut av brennkammeret.4
Hvor store skal vedkubbene i et ilegg være?Tversnittet på vedkubbene man legger i kan være 7x6cm avhengig av størrelsen på brennkammeret. Blir kubbenefor store bruker de lengre tid på å ta fyr. Det er ønskelig at ileggsved tar fyr raskt for å unngå at eventuelleuforbrente gasser slipper ut igjennom pipen.Hvor intensivt kan ildstedet fyres?Enkelte større ildsteder med mye glass vil ofte kunne stille større krav til fyringsintensiteten enn de mindreildstedene. Det er derfor viktig å vurdere ildstedet ut i fra hvor lav minimumseffekt det fungerer godt på og i hvilketrom det monteres i. Å fyre for svakt i et ildsted som krever mer intensiv fyring gir dårlige forutsetninger for atildstedet skal fungere godt. Økt sotdannelse og økte utslipp gjennom skorsteinen er ofte resultatet av slik fyring.Andre faktorer som påvirker funksjonDet er ikke bare ved og kvalitet på denne som bestemmer hvor godt et ildsted brenner. Et ildsted kan ha alleforutsetninger for å brenne godt, men hvis det for eksempel er en feil på skorsteinen vil selv det mest effektiveproduktet feile.SkorsteinSkorsteinens primære oppgaver er å skape undertrykk i ildstedet og dermed tilføre oksygen til bålet. I tillegg skalden føre røykgassene opp over taket og sist, men ikke minst skal den hindre at bygningen antennes. Skorsteinenfungerer etter prinsippet at varm luft/røk stiger og er avhengig av at det er lett å få inn frisk luft utenfra til erstatningfor det som går opp skorsteinen.Trekken i skorsteinen bestemmes av to dominerende faktorer. Den effektive skorsteinshøyden (frarøykrørsinnføring til toppen av skorsteinen) og temperaturforskjellen mellom røkgasstemperaturen og temperaturenute. En tommelfingerregel er at trekken er passe i skorsteiner med 4-5 m effektiv høyde. Med en høyde på 7-8m vildet ofte bli for stort undertrykk i skorsteinen.Er skorsteinen lavere enn 4 m kan undertrykket bli for lite. Ventilasjon, fall på røykrøret, tverrsnitt på skorsteinen vilogså ha innvirkning på trekken.En fagman kan assistere i å fastslå om skorsteinen har korrekt lengde og ved hjelp av trekkmåler fastslå omtrekken er god nok.Det er viktig å huske på at forhold og turbulens rundt skorsteinen gir utslag på hvilken trekk den gir. Ildstedet kan blidirekte påvirket som følge av turbulens rundt skorsteinen. Når et ildsted ikke fungerer optimalt er det derfor viktig åvurdere alle forhold som kan påvirke hvordan ildstedet brenner.Forstyrrende ventilasjonHus med mekanisk ventilasjon eller en sterk kjøkkenvifte kan skape et undertrykk som overstyrer trekken i pipa.Mekanisk avtrekk som baderomsvifter, kjøkkenventilatorer og ventilasjonsanlegg er mye kraftigere ennskorsteinstrekken. Utilstrekkelig lufttilgang vil derfor merkes raskt ved bruk av ildstedet.Dette fenomenet kan skape en dårlig forbrenning og soting. I noen tilfeller kan dette medføre at forbrenningenstopper opp. I nye, tette hus er det en stor fordel om ildstedet er tilknyttet friskluftstilkobling. Denne vil hjelpeildstedet å få nok luft til forbrenningen.5
Page 1 and 2: 10.01.2012Fyringsveiledning
Page 3: Å fyre riktig er viktigIldsteder o
Page 7 and 8: Råd og tips ved problemer med forb

Fyringsveiledning - Nordpeis

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?