The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference s. 13 Kurs ...

Redaktørens hjørneKjære leserSiden sist er konferanse The 13th North Sea Offshore CranesLifting Conference 2008 avholdt i Aberdeen i Skottland. Med232 delegater fra 15 forskjellige land, er det tydelig at dette harblitt et møtested for bransjen. Noe annet en skal merke seg erat dette ikke bare har blitt en møteplass for nasjonene rundt”Nordsjøbassenget”, men at det var delegater både fra Australia,Malaysia og USA. Så det er tydelig at de forventer at dether er noe å hente.Arbeidstilsynets Fagforum har nå virket i en to-års tid, og erdesidert i ferd med å ”gå seg til”.Det er også gledelig å registrere at Fagforumet og Arbeidstilsynethar en god dialog, og at det stor åpenhet partene i mellom.Redaktørens hjørneUtgitt av:Tekniske Foreningers Servicekontor ASFornebuveien 37.Postboks 73, 1325 LysakerTelefon: 67 52 60 10Telefax: 67 52 60 11E-mail: servicekontoret@tfsk.nohttp://www.tfsk.noAdministrasjon:Johan O. AsmundvaagRedaktør:Arne BrobergLayout og trykk:Helli Grafisk ASBrobekkveien 115 B, 0583 OsloTlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48E-post: firmapost@helligrafisk.noEttertrykk forbudt i følge lov omopphavsrett til åndsverk.Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale.ISSN: 0803-6446.ReportasjestoffForslag til reportasjer ogleserinnlegg mottas på:Fax: 67 52 60 11E-post: servicekontoret@tfsk.noDen store saken som det fortsatt vil kreve mye tid og energi påå løse er personløftersaken.Her spriker nok synspunktene noe mellom forumet og Arbeidstilsynet,og kanskje også innad i Fagforumet. Men deter stor vilje til å komme fram til en løsning, som vil innebæreen forskriftsendring, som både Arbeidstilsynet og bransjenkan akseptere. I mellomtiden oppfordrer Arbeidstilsynet til atbransjen iverksetter arbeid med å utvikle/utprøve nye praktiskeløsninger for personelløft.Enkelte kranfirmaer hadde bedt om en avklaring fra Arbeidstilsynet,vedrørende sakkyndig kontroll av selvreisende kraner.Det er nå klart slått fast at slike kraner er underlagt sakkyndigkontroll etter at de er reist.Ellers registreres den en viss ”motvilje” til å installere tekniskesikkerhetsanordninger i arbeidsutstyret; eksempelvis i lastebilkranerog i områder der kraner kan interferere. Er dette kunav økonomiske årsaker, eller er det fordi man ikke gjennomførerde nødvendige risikovurderinger, og dermed ikke serhvilken risiko for ulykker som eksisterer.Og hvor flinke er vi til å ta lærdom av andres feil, og ta vare påerfaringer og gjøre nødvendige korreksjoner. Kanskje bransjenpå sine enkelte områder burde etablere erfaringsdatabaser, forå gjøre dette mer tilgjengelig.Kanskje en idè som Kranteknisk Forening burde se på?Jeg ønsker alle lesere av Kranteknikk en God SommerForsidefoto:Helli Grafisk as2 KTF 02 /08

Innhold20Innhold2 Redaktørens hjørne3 Innhold4 Leder5 Dom i mobilkranulykken fra Sørlandet6 Årsmøte i påbyggerforeningen7 KURS: Pakking, sikring og transport av last10 Etatsbesøk: Arbeidstilsynet12 Faglig ledelse i Sakkyndig virksomhet13 The 13th North Sea OffshoreCranes & Lifting Conference16 Kontrollørkurs G718 Redningsøvelse i Oslo Brann- og Redningsetat20 Tar bransjen signalene ?21 Sakkyndig kontroll av selvreisende tårnkran1822 Fra Arbeidstilsynets Fagforum23 KURSOVERSIKT - HØSTEN 200823 Det muntre hjørne24 Pressemelding: Draka og DEMAnor25 Nye medlemmer i KTFs styre26 Kollisjonsvern for kraner27 Bedriftsbesøk: Alpha Maskin5KTF 02/08 3

LederVi har også i år hatt en rekke alvorlige hendelser med kranersom har ført til personskader og materielle skader. I forskriftBruk av arbeidsutstyr, settes det krav til at alle løfteoperasjonerskal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slikat hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt.Her ser vi et ”Stille avvik” i bransjen, hvor planleggingav løfteoperasjoner ikke er en del av bedriftens kultur, ogløfteoperasjoner igangsettes uten at operatørene har identifisertde potensielle farene som en løfteoperasjon innebærer.Her kan det etableres enkle systemer for planlegging og risikokartlegging,alt etter kompleksiteten av de operasjonenesom skal utføres.KTF har i den senere tid hatt en rekke henvendelser vedr.kontroll og vedlikehold av personløftere. Personløftere er jopå mange måter svært lik løfteinnretninger, og styret i KTFhar nedsatt en gruppe for å vurdere det videre arbeidet medområdet ”personløftere”. Dette gjelder også andre maskinkategorier;som kombimaskiner, scenerigger, henge- og klatrestillassom har mye felles med løfteinnretninger. KTF harjo en medlemsmasse med stor kompetanse på disse områdene.Når det gjelder scenerigger, har KTF allerede gjennomførtflere kurs for kontrollører, og det er også planlagt et kontrollørkurspå scenerigger denne høsten.Det nye styret har hatt sitt første møte, og det ser spennendeut med nye styremedlemmer. Styret har nå en større fagligspredning enn på lenge. Da flere av styremedlemmenerepresenterer oljebransjen, vil vi sette mer fokus på dennedelen av bransjen, spesielt boremiljøet. En stor del av oljeboringenbestår jo av løfteoperasjoner med store og kompliserteløfteinnretninger, samt at det er mye materialhåndteringpå dekk og i boreområdet. Det blir også gjennomførtmange personløft med egne personellvinsjer, hvor personellblir løftet opp i boretårnet i ridebelter for å utføre spesielleoppdrag.Vi har vært i dialog med Entreprenørforeningen – Bygg oganlegg vedr. sakkyndig kontroll ved oppstilling av byggekraner,samt krav til personell med elektrofaglig kompetansefor å koble strøm til disse kranene. Vi er enige med EBA omen innskjerpelse på disse områdene, og at det må presiseres i”Alminnelige HMS bestemmelsene” , at forlengning og forkortelseav skinnegangen er å betrakte som oppstilling pånytt sted, og derfor krever ny sakkyndig kontroll.KTF vil også i år gjennomføre medlemsmøter rundt om i landet.De første medlemsmøtene vil gjennomføres i Oslo, Stavangerog Bergen i høst og Kristiansand en gang på nyåret.Medlemsmøtene vil også være åpne for alle som har interessefor løfteutstyr. Program sendes i begynnelsen av oktober.Medlemsverving blir prioritert av det nye styret. Vi har sommål at vi skal passere 400 medlemmer innen årsmøtet 2009.Jeg vil oppfordre våre medlemmer til også å verve nye medlemmertil KTF, kanskje vi kan nå et medlemstall på 700 ?Innmeldingsskjema finnes på KTFs hjemmeside.Til neste år feirer KTF 30 år. Vi har allerede begynt å planleggedette jubiléet som blir i Oslo-området, sannsynligvis23-24 april 2009.Jeg ønsker alle våre medlemmer med familier, en fin ogvarm sommer.Hilsen Endre J. Fuglset4 KTF 02 /08

MobilkranulykkeDom i mobilkran‐ulykken fra SørlandetFoto: FædrelandsvennenUlykken som skjedde iKorsvik Marina i nærhetenav Kristiansand var omtalti Kranteknikk 2/2007.Under et løft av en seilbåttippet mobilkrana ut i bassengetog knuste og ødelaflere båter.Dom er nå falt i saken, og en 56 år gammelmann fra Aust-Agder er ilagt enbot på 25.000 kroner. Ifølge politiet harden 56 år gamle kranføreren vedtattforelegget.Det var 11. mai i fjor at den 65 tonntunge kranen veltet på bryggekantenved Korsvik Marina i Kristiansand.Kranføreren klarte til alt hell å reddeseg ut da kranen veltet i sjøen.Kranteknikk var den gang i kontakt medinspektør Odd.T Johansen ved Arbeidstilsyneti Sør-Norge, som på daværendetidspunkt ikke ville trekke noen konklusjonerom årsaken til ulykken.Bjarne Roland ble engasjert som tekniskekspert og til å berge krana, oghan uttalte at det var lite som tydet påat det var noen tekniske mangler vedkrana, og at den sannsynlige årsaken tilulykken var operatørfeil.Det er nå da endelig avgjort, noesom medførte den store boten.Dyr kranveltMobilkranen senket tre båter og skadetytterligere to som lå fortøyd i båthavnenda den veltet. Et grovt anslagden gang, gikk ut på at ulykken kunnedreie seg om utgifter på mellom sju ogti millioner kroner, avhengig av om detvar mulig å reparere krana, eller omden måtte kondemneres.Gjensidige Forsikring mener nå atkranvelten vil koste nærmere seks millionerkroner, selv om ikke alle kraveneennå er klare.Solgt videreKranen hadde nylig blitt totalrenovert iTyskland etter brannskader da den velteti Korsvik Marina. Nå er kranen solgtvidere til utlandet for opphugging.KTF 02/08 5

Årsmøte i PåbyggerforeningenÅrsmøtet i Påbyggerforeningen ble avholdt i Oslo den 10. april.Kranteknikk var invitert og fulgte den faglige delen.Årsmøte i PåbyggerforeningenValgSelve årsmøtet hadde valgt nytt styrebestående av:Espen Urianstad,M Urianstad karosseri AS (f.v)Hans Otto Westli, VBG Group SalesYngve Østenengen Nor-Ka ASTerje O. Hanssen, Transportindustri ASSvein Landaas, SelcoTek ASMøteleder var Knut Solem NorskIndustri.InnholdSom naturlig er for en påbyggerforening,var det aktuelle saker fra Vegdirektoratet;Lover og regelverk, og bilsom sto i sentrum.Utsnitt av forsamlingenAsbjørn Hagrupsen, Vegdirektoratet, tokfor seg det nye Typegodkjenningsdirektivetfra EU; 2007/46/EU, oghvilke forandringer dette vil medføremed hensyn til det tidligere regelverket.Hensikten er å få til en forenklingav prosessen, og dagens forskrift omtypegodkjenningsplikt for alle typerkjøretøyer oppheves. Kjøretøy kanenkeltgodkjennes, og må ikke typegodkjennes,men må da tilfredstille allesærdirektivene.Direktoratet tar i mot alle innspill i forbindelsemed høringen, og vil lage etnytt tillegg til kjøretøyforskriften. Planener at direktivet skal implementeres29. april 2009.Unni Augland Eik, Vegdirektoratet/Kjøretøyseksjonen, tok for seg endringenei Kjøretøyforskriften, spesieltkapitel 7 og 10. I kapitel 7, ble detbl.a pekt på at det kun er fabrikanteller godkjent laboratorium som kan gitotalvektsgaranti. Evt. norsk representantmå være utnevnt/ha fullmakt frafabrikant.6 KTF 02 /08Asbjørn HagrupsenDet ble fra flere påpekt at de enkelteveistasjoner tolket reglene forskjellig,og man krevde lik tolkning av bestemmelsene,og lik behandling uavhengigav hvor man befant seg i landet.Forsamlingen var også veldig opptattav bestemmelsene vedrørende temperaturregulerteskap, hvor man hevdetat mange ”tøyde” regelverket, medmer eller mindre ”fiktive” løsninger.Unni Augland EikDet var også flere av de tilstedeværendesom ivret for at bransjen kunneta en del av registreringsarbeidet, somi dag tas ute å på trafikkstasjonene, fordermed å frigjøre kapasitet til flere utekontroller.Her fikk de imidlertid klart svar; Vegdirektoratetønsker IKKE å gi fra segmyndighetsansvar.På spørsmål om hva som skjer medsaken rundt kontroll med mobilkranerog dumpere, som har versert i årevisuten at man har kommet opp meden løsning, svarte representantene fraVegdirektoratet at man hadde tenkt åklassifisere mobilkraner som tung lastebil!Dette fikk mange i salen til å reageresterkt, og som mente at dette kunneforrykke konkurransesituasjonen, vedat en mobilkran som for det meste storolig og utførte oppdrag, skulle betaleveiavgift på drivstoff.Årsmøtet hadde også besøk av enrepresentant for Scania, som redegjordefor det store forsknings- og utviklingsarbeidetsom foregår (og har foregått)for å gjøre tyngre transportkjøretøyermindre forurensende. Et foredrag sombeviste at det ikke bare nytter med teknologiskefremskritt, men at også kompetansentil den som sitter bak rattethar mye og si for hvor store utslippeneskal bli. Her er mye på gang!

KURS: Pakking, sikring og transport av lastKURS: Pakking, sikring og transport avlast, samt brukerkontroll av lastebærereKranteknikk har besøktStatoilHydro-Ågotnes ogkurset ” Pakking, sikringog transport av last, samtbrukerkontroll av lastebærere”,som ble gjennomførti regi av Statoil-Hydro Opplæringssenter.Bakgrunn- Historien bak, er en rekke ”uønskedehendelser”, grunnet dårlig-/usikretlast; kan prosjektleder Bjørn J. Nilsen/StatoilHydro fortelle. Det gjaldt forhele forsyningskjeden langs kysten,inkl. returlastene.Gjennom økt rapportering og bedresaksbehandling, fikk vi gjennom detteen synergieffekt som ga resultater i riktigretning, men ikke tilstrekkelig.Daværende Statoil så derfor behov forå sende personell på kurs, men markedethadde ikke noe tilstrekkelig tilbud.Derfor ble det laget et eget kurs i daværendeStatoil av Snorre Kilvik og Bjørn J.Nilsen: Et ett-dags-kurs, med kun teori,som ble gjennomført på basene.Bjørn J. Nilsen- Det ble registrert enda en nivåhevning,men den var fortsatt ikke tilstrekkelig,sier Bjørn J. Nilsen. Derfor ble deti daværende Statoil nedsatt en prosjektgruppepå tre personer; med BjørnJ. Nilsen som prosjektleder, som skulleutarbeide et opplæringsprogram.Gruppa ble senere av prosjektlederenutvidet med fem personer for å sikretverrfaglighet, slik at sluttproduktetskulle bli best mulig; forteller Nilsen.Etter ett år var opplæringsprogrammetferdig, og for å kvalitetssikre kurskonseptet,ble det gjennomført to pilotkursmed 2 ganger 12 deltagere. Piloten blegjennomført med deltakere fra hele forsynings-kjeden.Etter at pilotkursene var gjennomført,ble tilbakemeldingene fra kurseneholdt opp mot hele 100 evalueringspunkter,som det ble gjort justeringer iforhold til.Det første kurset ble arrangert i jan2006, og påmeldingen til kurset harsiden vært upåklagelig.Behovet for dokumentert opplæringhar nå spredd seg i bransjen, og nå drarhele bransjen lasset sammen, fortellerBjørn J. Nilsen.- I jan 2007 ble det etter initiativ fraOLFs Basefaglige nettverk, nedsatt enprosjektgruppe, bestående av representanterfor operatørselskapene ogbaseselskapene, med mandat å utarbeideen retningslinje, kompetansekravog opplæringsprogram for pakking ogsikring av last i hele forsynings-kjeden.OLF-prosjektgruppa ledes av RolfPedersen fra Saga Fjordbase.OLF-retningslinje, nr 116, med betegnelsen”OLF Anbefalte retningslinjerfor Pakking, sikring og transport avlast, samt brukerkontroll av lastebærere”ble godkjent av OLF`s driftsutvalg23. april 2008.I opplæringsplanen, tilknyttet retningslinjen,innebærer dette også at OLF skalgodkjenne alle opplæringsvirksomheter,opplæringssteder og instruktørersom skal gjennomføre kursene, avslutterBjørn J. Nilsen/ StatoilHydro.( Etter at dette prosjektet var ferdig, erprosjektgruppa i gang med et nytt prosjekt,som har som siktemål å forbedrelastebærere m.m.) Red.anm.Dagens kursKranteknikk er på besøk hos StatoilHydro-Ågotnesfor å følge et av kursenesom gjennomføres her. Det strekker segover tre dager og avsluttes med en teoretiskog praktisk eksamen.- Elevantallet er på 12. Det er det optimale,kan Knut Førland, innleid instruktørfra Kranskolen fortelle. Det er ogsåhan som står bak den siste oppdaterteopplæringsplanen som benyttes.Knut FørlandDen andre instruktøren, ved siden avFørland, er Sølvi Kausland.Det var hyggelig å treffe en kvinne i enslik posisjon. Bransjen er jo til de gradermannsdominert.- Ja, jeg har jobbet her på basen siden-97, og jeg har fagbrev innen materielladministrasjon.Nå er jeg ikkeansatt her på basen lenger, men er innleidsom instruktør fra TI, som er minnåværende arbeidsgiver, forteller SølviKausland.Sølvi KauslandKTF 02/08 7

KURS: Pakking, sikring og transport av lastTeoretisk eksamenAvslutningsdagen startet med en teoretiskeksamen, med 30 spørsmål i formav ”multiple-choice”. For å bestå, måman ha minimum 24 rette svar.Resultatet får man først vite under denfelles gjennomgangen som avslutterkurset.Når Kranteknikk dukker opp, er mankommet i gang med den praktiskedelen av eksamen.Praktisk eksamenSom Bjørn J. Nilsen fortalte innledningsvis,startet man opp med kun en dagteoretisk kurs, men fant ut at dette ikkevar godt nok. Nå har kurset også praktiskopplæring og avsluttende praktiskeksamen, ved siden av teorien.Nå skal elevene, på de enkelte lastebærerne,i praksis vise hva de har lært påkurset.Elevene er inndelt i arbeidslag, somsammen løser oppgavene. Deretterblir de enkelte løsninger evaluert av enannen elev, med fagkyndig ledelse ogkommentarer fra instruktør.Den neste vi treffer er Stein Ivar Hole, Seawelli ferd med å pakke en container. Vispør ham om hva han synes om kurset.- Jeg synes det er et veldig bra kurs, ogjeg har lært mye. For meg betyr detteen standardheving i det arbeidet jeghar. Jeg mener også at det er viktig atinnleide firmaer også sender sine folkpå dette kurset, ellers blir det en belastningfor oss som er faste.Bjørn Stalheim og Einar TjosevikNavnene er Trond Larsen og Geir Gravningen.Begge har rigger og stroppekursfra før, og de skryter uhemmet av kursetog gjennomføringen som de betegnersom 100% og proft. Prisippene er viktige,som de sier, og følger man dem, kan manimprovisere om nødvendig.Trond Larsen (tv) og Geir GravningenElever evaluerer andres utførelse av oppgavenInntrykk av kursetMens arbeidet pågikk for fullt, tokKranteknikk seg en runde for å snakkemed noen av deltakerne, for å få en tilbakemeldingfra dem om hva de synesom kurset.De første vi støtte på var Einar Lund,Beredskapsrådgiver/tilsyn på Statfjord, ogAsbjørn Ure, Lærling på Oseberg, i samtalemed to av instruktørene. Hvorvidtman diskuterte løsninger eller andreting skal være usagt, men tonen varudelt hyggelig. (Bildet)8 KTF 02 /08Stein Ivar Hole, SeawellBjørn Stalheim, Seawell og Einar Tjosevik,Rogaland Kranskole, treffer vi i ferd medå laste en container med truck, for deretterå pakke og sikre lasten.Hva er deres oppfatning av kurset?- Veldig bra, sier Stalheim, veldig lærerikt,lært mye som jeg ikke visste før.Tjosevik nikker enig.- Det er vi mulig vi starter opp et tilsvarendekurs hos oss; mange ønsker at viskal starte opp, men vi får se.Litt lenger bort treffer vi på to som tarseg en pust i bakken mellom slagene,og da passer det å spørre om deresmening om kurset.De arbeider begge til daglig på OsebergFeltsenter, med mottak og sending av last.I containeren bortenfor har Helge Vigre,Seawell, nettopp stroppet fast en lastpå europall. Han kan fortelle at hanhar jobbet lenge i Nordsjøen, både somarbeidsleder og dekksbas på Gullfaks C.- Jeg innser nå at det også er viktig forlederne/ledelsen og ha ”hands-on”også på dette området. Og for å væreærlig; jeg ser nå at det er mange tingsom har vært gjort feil tidligere.Helge Vigre, Seawell

KURS: Pakking, sikring og transport av lastVi avslutter runden hos Holger Reisvaag,Seawell Gullfaks A og Kjell Torvund, SeawellGullfaks B, som kan fortelle at desynes det har vært et supert kurs. Braledelse og instruktører som lever ogånder for det de holder på med, og ikkeminst; vet hva de snakker om!( Og det er jo noe å ta med seg for dekursansvarlige!)Gjennomgang av teoriprøvenEtter lunsj var det samling og gjennomgangav teoriprøven.Av de 30 multiple-choice spørsmålene,må man som nevnt ha minst 24 rette forå ”stå”.Det greidde alle, og det var faktisk toav deltakerne som hadde alle rett. Ogdet kan vel ikke være så farlig å røpeat dette var Holger Reisvaag, Seawell/Gullfaks A og Helge Ure, lærling påOseberg.Etter gjennomgangen, var det tid for enkort oppsummering, deretter oppryddingog nedpakking av utstyr som varbrukt under den praktiske prøven.Instruktørteamet var i likhet med deltakernegodt fornøyd med kurset oggjennomføringen, og var klare for åreise videre til Kristiansund, for nyegjennomføringer.Kranteknikk ønsker lykke til.Holger Reisvaag(t.h) og Kjell TorvundGjennomgang av teorieksamenEt fornøyd instruktørteam.KTF 02/08 9

EtatsbesøkBesøk ved ArbeidstilsynetMidt-NorgeI forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og utflytting av Direktoratetfra Oslo til Trondheim, ble Arbeidstilsynet inndelt i syv regionskontorer. En delnasjonale oppgaver ble flyttet fra direktoratet og overført til regioneneInnledningArbeidstilsynet Midt-Norge har fåttdet nasjonale ansvaret for saker knyttettil maskinforskriften, bruksforskriften,markedskontroll teknisk område, samtboltepistoler. Og fra 1. august i år ogsågodkjenning av stillaser. Dette i tilleggtil at man skal utføre tilsynsoppgaver.Ved at man har overtatt ansvaretinnen det tekniske området, har manogså overtatt ansvaret for ArbeidstilsynetsFagforum, med tilknyttedearbeidsutvalg/-grupper.Med en slik sentral og viktig rolle forkranbransjen, er derfor ArbeidstilsynetMidt-Norge absolutt verdt et besøk.Kranteknikk blir ved ankomsten mottattav Regiondirektør Arne Magne Feragen,Tilsynsleder Torgeir Alvsåker, Rådgiver/JuristMarit Anne Stenberg ogsenioringeniør. Ole Kristian Vik. (Bildet).OmstillingsprosessenOmstillingsprosessen som Viktor Normanniverksatte, med utflytting avDirektoratet fra Oslo til Trondheim, ogorganiseringen av Arbeidstilsynet i syvregioner, har vært en tung prosess: kanregionsdirektør Arne Magne Feragen fortelle.- Mye kompetanse forsvant i forbindelsemed utflyttingen, pga. at mangeikke ønsket å flytte, så det måtte myenyrekruttering til. Dette ble forsterketved at mange av de nasjonale oppgaveneogså skulle ut av direktoratet ogovertas av regionene.Som det heter i innstillingen: Direktoratetskal rendyrkes og konsentrere sin innsatsom oppgaver av overordnet styringsmessigkarakter og som tilhører kjernenav Direktørens resultatansvar (strategi,mål- og resultatkrav, rapportering, kontrollmv.), og det tekniske området- tekniskog juridisk ble plassert hos oss heri Midt- Norge, sier Feragen.- Vi har bygget oss opp gradvis, mener fortsatt ikke fullt bemannet. En juristtil er på vei inn, og to sivilingeniører tilskal ansettes. Men arbeidsmarkedet erstramt, så det vil nok kanskje ennå talitt tid.- Selv mener vi at denne utflyttingenog omorganiseringen var et godt grep;en styrking av regionene på bekostningav direktoratet. Dermed kommerman nærmere den daglige virksomheti næringslivet, skyter tilsynsleder Alvsåkerinn.OrganisasjonVår organisasjon i dag består av :Regiondirektør m/stab,regionkontor iTrondheim, tilsynskontor i Ålesund ogtilsynskontor i Kristiansund- Totalt skal vi være 65, men vi savnersom sagt bl. a. to stillinger på tekniskområde, sier Feragen.Vi har hatt en nyrekruttering sidenomorganiseringen på ca. 20 personer,og det har vært en krevende oppgave,tilføyer Alvsåker, men nå er denne ”bølgen”over for denne gang.- Selv om organisasjonstablået viser enlinjeorganisasjon, er vi innen organisasjonenprosjektorganisert, så man kankanskje si at vi er både linje- og prosjektorganisert.Og det går bra? Det blir ikke sammenblandingav anvars- og lederroller?- Nei, dette fungerer bra, bare man tilenhver tid, er klar over hvilken rammeman jobber innenfor, repliserer Alvsåker.Prosjektorganiseringen gir osserfaringsmessig kjappere resultater avarbeidet, og selv om tilsynslederne erde administrative lederne, er det ikkenødvendigvis de som er ledere for deenkelte prosjekter.Hva med kompetanse og videreutdannelse?- Det er bygget opp kompetansenettverksom er likedan i alle regioner.10 KTF 02 /08

EtatsbesøkI tillegg er det etablert etatsnettverk,med den hensikt å ta vare på, byggeopp og videreutvikle kompetansen.Den faglige utviklingen til medarbeiderneskjer både gjennom disse nettverkeneog innen prosjektene, påpekerAlvsåker.Hva med ressurser og økonomi. Du har velet budsjettansvar og fører budsjettdialogopp mot Direktoratet? Vi lar spørsmåletgå til Regiondirektør Feragen.- Jeg vil betegne økonomien som god,men ikke romslig. Vi må også prioriteremellom oppgavene våre, både av økonomiskegrunner, men kanskje mestpå grunn av små personellressurseri forhold til oppgavene. Derfor har vibehov for mer midler til rekruttering,sier Feragen. Siden det var snakk omkompetanse, kan jeg nevne at vi brukerca 10% av våre midler til kompetanseutvikling,der nettverkene er en viktigdel av dette.Nasjonalt teknisk områdeArbeidstilsynet Midt-Norge har fåttansvar for saker knyttet til maskinforskriften,bruksforskriften og markedskontrollteknisk område. Skissen underviser eksempel på at dette er en omfattendeoppgave.I denne forbindelse har de også overtattansvaret for”Arbeidstilsynets Fagforumfor Arbeidsutstyr”, noe som tør værekjent for de fleste fra tidligere artikler idette bladet:Mandat:Gi råd til Arbeidstilsynet i deres arbeidmed å utøve myndighet innenfor sertifiseringsordningen(sakkyndig kontroll ogopplæring)Deltakernes oppgave:Gi faglige innspillSelv fremme sakerForsvare og begrunne synet til egen organisasjon- Informere tilbake til egen organisasjon- Bidra til forslag som det kan bli enighetomPå markedskontrollsiden har de i 2008et prosjekt rettet mot trebearbeidingsmaskiner,og har her innledet et samarbeidmed Danmark.Kranteknikk sitter igjen med den oppfatningat det nye fagforumet virker etter sinhensikt og at man har en god dialog mellomforumet og Arbeidstilsynet? Vi retterspørsmålet til Marit Anne Stenberg,jurist og sentral i arbeidet opp mot fagforumet.- Ja, jeg føler også at dialogen er bra,selv om det er områder som det ikkeer så enkelt å bli enige om. Det er velheller ikke til å stikke under en stol atdet innad i Fagforumet også er interessemotsetninger.Meningen med Fagforumetvar jo å få en bedre dialog ogkontakt med bransjen, og det føler jegat vi har oppnådd. Vi har jo også hattto interne arbeidsgrupper i sving for åse på ” Kontroll av Arbeidsutstyr” og”Kompetansekrav til Instruktør”.Når vi bare nå får ”hodet over vannet”,vil vi ta tak i sertifiseringsordningenigjen, og gå igjennom den evalueringensom ble gjennomført for to årsiden, sier Stenberg.Det som tar mye tid nå er reformarbeideti forbindelse med forskriftene ogikke minst saken med personløft medkran. Her planlegges en forskriftsendring,men vi ønsker ikke å ”slippe detløs” slik det var før. Vi ønsker at detblir eget utstyr for dette, men her erdet flere syn i bransjen. (Se om dette i”Nytt fra Fagforumet”, annet sted i bladet.Red. anm.)- Ellers så ser vi på eventuelt påleggom heis i tårnkraner over 25 meter. Herpresser bl.a. arbeidstakersiden på for åfå til et slikt pålegg, avslutter Stenberg.Apropos tårnkran, hva med planer for evakueringav fører fra tårnkran. Er dette noedere etterspør når dere er på tilsyn?Evakueringsøvelse fra tårnkran- Nei, i alle fall ikke inntil nå, svarerOle Kristian Vik, senioringeniør og bl.a.ansvarlig for markedskontroll. Det erhelst i forbindelse med normale tilsynog ved ulykker at dette med CE-merkingog samsvarserklæringer kontrolleres.Men det er et mål i fremtiden atvi skal bli mer aktive på denne siden. Vihar startet opp på trebearbeidsutstyrsideni forbindelse med det nordiskesamarbeidsprosjektet. Men dersomvi skal utvide arbeidet med markedskontroll,noe vi bør pga. det frie markedog alle maskinene som importeres,er vi nødt til å få tilført flere ressurser,avslutter Vik.Et avsluttende spørsmål: Hva med arbeidsmiljøet,stabilitet i arbeidsstokken osv.?Vi stiller spørsmålet til RegiondirektørArne Magne Feragen.- Det gleder meg å kunne si at vi haret godt arbeidsmiljø, med svært liten”turn-over”, og vi har en god kjønnsfordeling.Fagmiljøet er også bra; medbåde psykologer, sosiologer, psykologer,tidligere politifolk, jurister, ingeniørerav ulike kategorier osv. i organisasjonen.Videre må jeg få skryte av det engasjementog den motivasjon som denenkelte legger for dagen i arbeidet sitt;noe som gjør det til en fornøyelse ogjobbe her, avslutter regiondirektøren.Regiondirektør Arne Magne Feragen på sittkontor med utsikt til TrondheimsfjordenMed disse ordene synes Kranteknikkat det kan være passende å si adjø, ogønsker lykke til med det fremtidigearbeidet, og spesielt med arbeidet med”Nasjonalt Teknisk Område”.KTF 02/08 11

SeminarSeminar– Faglig ledelse iSakkyndig virksomhetØkten ble avsluttet med at BjarneRoland bidro med sine egne Erfaringerfra revisjonsbesøk:• Hvilke er de viktigste mangler somavdekkes• Hvordan mottas revisor• Har revisjonsbesøk noe verdiInstruktørene Gunnar Flø Guttulsrød(stående) og Bjarne RolandFra møtesalenUnder Teknisk Vinteruke på Storefjell i april, ble detgjennomført et seminar med ovenstående tittel. Etteroppslutningen å dømme, og tilbakemeldingene, vardette et emne som er viktigGenereltSeminaret strakk seg over fire økter,med hele 37 deltakere, og ble gjennomførtav KTF, med Gunnar Flø Guttulsrød,Norsk Sertifisering og Bjarne Roland,Bjarne Roland AS som instruktører.InnholdFørste økt startet med en gjennomgangav Kravene til Sakkyndig virksomhet,herunder:Kravene i Forskriftene for bruk avArbeidsutstyr (Best. Nr 555)Samordningsrådets tilleggskriterier (§58)som omhandler krav til sertifisering,faglig integritet og uavhengighet, organisasjon,personalkompetanse, forsikringsordning,kvalitetsbegreper, osv.Deretter tok man for seg Roller og ansvar;krav til faglig leder-faglig og menneskelig,ansvar og oppgaver for den enkelte,og oppfølging av aktiviteter.Etter dette fikk man en gjennomgang avresultatet fra arbeidet i Arbeidsgruppa-Kontrollav Arbeidsutstyr, og hva dette eventueltville medføre av endringer i forskriften.Dag 2 var viet til Rutiner for utførelseav sakkyndig kontroll, med gruppearbeid,før man tok fatt i lover, forskrifterog standarder som har betydningfor faglig ledelse av Sakkyndig virksomhet.Som en naturlig oppfølger avdenne delen, fikk man en gjennomgangav Utstyr og hjelpemidler forbruk ved sakkyndig kontroll.Bjarne Roland som har bred erfaringsom sakkyndig ved ulykker, spesielti forbindelse med mobilkranulykker,hadde en gjennomgang om Uhell oggransking:• Hvordan man går frem når uhelloppstår og• Hva er viktig å sikre av bevisDagen ble avsluttet med en gjennomgangav standarden: Norsok R-005N ”Sikker bruk av løfte- og transportutstyrpå petroleumsanlegg på land” oghvilke konsekvenser denne kunne fåfor annen landbasert virksomhet.Siste økt i seminaret tok for seg SystematiskHMS-arbeid, herunder:Interkontrollforskriften (Best 555)• HMS-kultur• Ansvar og myndighet• Verne- og sikkerhetsrunder og• RisikovurderingerDeretter hadde man et gruppearbeidsom gikk på risikovurderinger.Seminaret ble avsluttet med en gjennomgangav hvordan man skal sikreseg at kvalitetsstyringssystemet erimplementert i bedriften, gjennomrutiner og opplæring/holdninger hosde ansatte.12 KTF 02 /08

KonferanseThe 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting ConferenceÅrets konferanse ble avvikleti Aberdeen i tiden15-17. april med rekorddeltakelse.232 deltakeregjorde dette til den størstekonferansen siden startenfor 13 år siden, og meddeltakere så fjernt somfra Australia, Malaysia,Qatar og USA.InnledningMed denne rekorddeltakelsen, der hele15 nasjoner var representert, er detteblitt årets faglige treff for løfteindustrienoffshore. I henhold til tilbakemeldingene,var årets konferanse en suksess (ilikhet med de foregående år), og de ca30 presentasjonene på tre dager haddegjennomgående høy kvalitet. De to førstedagene var konsentrert rundt sikkerhet,bestemmelser og lovverk, menden siste dagen hadde søkelyset på løfteoperasjonerog ny teknologi.Sikkerhet, bestemmelser og lovverkEtter velkomsthilsen fra Svein AndersEriksson, Ptil og Ian Whewell, HSE, UK,fikk man en presentasjon fra de enkeltelandene rundt Nordsjøbassenget ogfra USA, som gikk på de siste alvorligehendelser og utviklingen mht. antallhendelser.Videre ble det en gjennomgang av hvaman gjorde i de enkelte land for å fåned antallet hendelser, med satsingpå områder som inspeksjoner, kompetanse,vedlikehold, opplæring osv.Leder i OMHEC, Olav Hauso, hadde engjennomgang av virksomheten i denneorganisasjonen.Antallet av alvorlige hendelser er fallende,og dette tilskrives det stadigpågående arbeidet med å heve kompetansenpå både de som planlegger løfteoperasjonene,og de som i praksis utførerdem. Flere institusjoner og firmaerpresenterte sine opplæringsprogrammerog simulatorer for å gjøre denneutdannelsen bedre. Imidlertid virkerdet som det fortsatt er en vei å gå førman kan oppnå samordnede internasjonalekrav til opplæring, og internasjonalesertifikater innen kran og løft.( Selv innenlands er man jo heller ikke imål her. Red. anm.)Presentasjon av ny teknologiFlere firmaer var representert og vedsiden av utstillinger, presenterte de endel nyvinninger innen det teknologiskeområdet, som vil få betydning bl.a. forsikkerheten ved løfteoperasjoner.Liebherr hadde to presentasjoner: Ensom gikk på design og produksjon aven ny 1600 tonns kran, og en som gikkpå et ”Intelligent Control System”, forå unngå kollisjon med andre ”overlappende”kraner og andre hindre i løftesonen.En del av dette systemet er noesom har fått betegnelsen ”Vertical LineFinder”. Hensikten med dette systemeter å unngå å få sving på hivet nårman løfter lasten fra bakken, gjennomå kunne justere løftestropper/-åk for åintegrert i deres siste offshore-kraner,og der motoren (rotoren) er winchtrommelenog statoren er huset/rammenrundt. Dette gir en rekke fordeler i forholdtil konvensjonelle elektriske motorer,og vil sannsynligvis over tid erstattePatentert winchsystemhydraulisk drevne kranene.Det var flere presentasjoner av simulatorerog simulatorprogrammer for treningav kranoperatører både onshore,offshore og på skip.Dette er en utvikling som bare vil gåvidere, og gi ennå bedre utdannelseinnen kran og løft, og dermed bedreutdannelsen og sikkerheten.En fotocollage fra årets konferanse ervist på midtsidene.Siden disse konferansene alternerermellom Norge og Skottland, vil nesteårs konferanse gjennomføres i Norge,nærmere bestemt Stavanger.Svein Anders ErikssonVertical Line Finderfinne vertikal balanse på lasten.National Oilwell Varco presenterte sinnye elektriske winch, som allerede erKTF 02/08 13

The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference14 KTF 02 /08

The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting ConferenceKTF 02/08 15

KursKurs– Kontrollørkurs G7I tiden 9.-13.juni ble KontrollørkursG 7 gjennomførti Oslo. Kurset er etkompetansegivende kursmed avsluttende teoretiskog praktisk prøve.HensiktHensikten med kurset er å gi en teoretisk-og praktisk opplæring til personersom ønsker å avlegge teoretisk ogpraktisk prøve for kontrollgruppe G 7:Vinsjer, taljer, spill, veggsvingkraner, søylesvingkranerog enskinnebaner.Etter endt kurs, med bestått teoretiskogpraktisk prøve, samt bestått prøve”Generell del” F-2037 og dokumentertpraksis, kan deltakerne etter søknad tilNorsk Kompetanseregister, få utstedtkranbransjens kontrollørbevis for kontrollgruppeG 7.KursetEtter en økt med gjennomgang av Maskinforskriftenog ”Brukerforskriften”i sammenheng med vinsjer, taljer ogspill, samt sjekklister for kontroll, vardet maskinleverandørene som overtok.I løpet av to dager, presenterte de sittutstyr og hadde en gjennomgang bådeteoretisk og praktisk om sitt utstyrsegenskaper, vedlikeholdsrutiner ogsjekkpunkter.Følgende leverandører var representert:DEMAnor AST. Kværneland & Sønner ASMunck Cranes ASKonecranes AS ogWestcon ASDen fjerde dagen ble i sin helhet brukt tilpraktisk øvelse i kontroll, herunder kontrollav kjetting og ståltau som en viktigdel. Siste dagen var avsatt til den avsluttendeteoretiske- og praktiske prøven.Noe av ustyretSynspunkter på kursetKranteknikk besøkte kurset siste dag,og fant åtte kursdeltakere dypt konsentrertom både teoretiske og praktiskeoppgaver.Teoretisk prøveDen praktiske del av prøven ble gjennomførti lokalene til Norsk Kran- ogRedskapskontroll AS med Tommy Bergog Rune Knutsen som ”oppfølgere”Kranteknikk tok en samtale med noenav kursdeltakerne i en pause, og stiltedem noen spørsmål rundt deres inntrykkav kurset.Jan Monsen, Statoilhydro; Mekanikeri 7 år på Veslefrikk:- Jeg har G 10 og G 11 fra før, men manglerpraksis på G 4. Jeg deltar her for å få enbredest mulig bakgrunn for den jobben jeghar. Mht til kurset, synes jeg det har værten fin balanse mellom teori og praksis, ogikke minst har instruktørene vært dyktige.Jan Monsen kontrollerer en kjettingtalje.16 KTF 02 /08

KursRune Pettersen, Nymo AS. Sveiseinspektøri 20 år.- Bedriften ønsker at jeg skal bli ansvarligfor alt som heter kjettinger og taljer ,derfor er jeg her nå. Mangler den generelledelen, så den må jeg ta nå. Kursetsynes jeg er helt greitt, men det ble littvoldsomt med all praksisen på en dag.Tommy Berg t.v. og Rune KnutsenDen siste vi treffer på er opprinneligkurder fra Irak, men kom hit til Norgei 1992.Han hadde en Bachelor of Sciencegrad i Mechanical Engineering dahan kom til Norge, og har nå fått godkjentutdannelsen sin her. Han gikk bl.a. Høgskolen på Volda, for å lære segbedre norsk.Navn: Sardar Abdullah, Khalid, AkerOffshore Partner, Kontrollør Løfteinnretninger.- Kurset har vært positivt. Jeg har lærtmye, og det har vært god tid til å leseog studere på egen hånd. Bra blandingav teori og praksis.Gisle GausvikStåle Frøyland under praktisk prøveGisle Gausvik, Sør-Norge Aluminium,10 år som mekaniker.(Innleid og fast)- Jeg deltar her fordi jeg skal overtasom krankontrollør ved bedriften. Fratidligere har jeg stroppekurs og kurs påtraverskran. Kurset har vært bra, meden fin balanse mellom teori og praksis.Gode instruktører.Ståle Frøyland, Statoilhydro siden2000. Tidligere Phillips. Jobbet medkraner i 14 år.- Jeg er operasjonelt ansvarlig for kranog løft på Kvitebjørn og har tidligereG10 og G 11. Jeg er her nå, fordi mani firmaet vil at vi ute skal kunne ta noemer av kontrollen på småutstyret.Jeg synes kurset stort sett har vært bra,men det burde vært mer praksis. Jeglærte mer på praksisdagen (6 timer)enn på alle de foregående dagene. Jegsynes også at leverandørene burde hamer fokus på kontroll, enn på produktpresentasjonog vedlikehold. Ellers harinstruktørene vært bra.Rune PettersenSardar Abdullah Khalid under praktisk prøveAvslutningKranteknikk sitter etter samtalene igjenmed det inntrykket av at kurset harvært bra, med en balanse mellom teoriog praksis, og at kurselevene har hattet bra utbytte av kurset.KTF 02/08 17

RedningsøvelseRedningsøvelse i OsloBrann- og RedningsetatPål KolbenstvedtEtter kranulykken i Drammender to montører døde veddemontering av en tårnkran,ble det bestemt at bransjenbl. a. skulle gjennomføre enredningsøvelse sammen medOslo Brann- og Redningsetat,politiet og helsevesenet. Etterhva Kranteknikk erfarer, erdenne øvelsen aldri gjennomførtInnledningKranteknikk har i to tidligere numre,hatt artikler om evakuering og redningfra tårnkraner, fra henholdsvis RingerikeBrann- og Redningstjeneste og fraNord-Aurdal Brannvesen.Man har også etterlyst felles prosedyrerog retningslinjer for slike operasjoner.I forbindelse med Kranteknikk`s besøkved Alpha Maskin AS, var det full virksomheti den tårnkrana som permanentstår på eiendommen. Ved nærmereettersyn viste det seg at det varTauredningsgruppa ved Oslo BrannogRedningsetat (OBRE) som øvde.ØvelsenDa Kranteknikk kom bort til området,var det stor aktivitet; både på- ogved krana, og vi traff Pål Kolbenstvedt,Fagansvarlig for tauredningstjenesten iOBRE.- Vi er veldig heldige og takknemmeligefor at vi kan få øve her, og få tilgang tildenne tårnkrana. Naturligvis kunne vifått tilgang til kraner andre steder også,men disse er i daglig bruk, og da måttevi ha øvd på kveldstid eller i helgene.Nå kan vi øve i normal arbeidstid.Hvor ofte øver dere og hvor mange er medhver gang?- Vi øver to til fire ganger i året, og normalter det med 11 deltakere og toinstruktører. Kursets er en blandingav teori og praksis, og har en varighetpå 2-3 dager, avhengig av standpunkt.Her på Fetsund gjennomfører vi denpraktiske øvelsen.Hva er det spesielt man øver på?- Her øves det på klatring utvendig ifagverket for å ta seg opp til toppen,og nedfiring sentralt. Viktige momenterer at klatreren hele tiden sikrer segi fagverket, og at forakringen av sikringstauetpå bakken er vurdert og tilstrekkelig.-Videre øver vi på å kunne ta seg sikkertut til enden av bommen, for deretterå fire seg ned derfra.Hva har dere av utstyr, og hva er beredskapen?- Vi har to sett med redningsutstyr, ogfire mann fra tauredningsgruppa erkontinuerlig på beredskap gjennomden normale turnusen. For øvrig samarbeidervi tett med Drammen og Elveruminnen dette feltet.Rundt forankringspunktet for sikkerhetslinapå bakken, finner vi noen avkursdeltakerne som er ferdig med sintørn på krana, men som nå har ansvaretfor forankring av sikkerhetslina tilklatreren som nå er på vei opp i krana.Hva gjør så Annika Lindblom her?- Jag kommer från Rädningsverket iSverige, som har et samarbete medOBRE på denna områden, och enutväxling av kursdeltakere och instruktørerhos hvarandra. Vi har inte sammasystem hemma i Sverige; med specielletauredningsgrupper.Vi avslutter med å spørre Pål Kolbenstvedtom det gjennomføres samøvelsermellom etatene politi, brannvesen, helsevesenpå dette området i Oslo?Det svarer han benektende på, menuttaler at han forventer at det utvisessamme profesjonalitet fra de andre etatenesom i hans egen, hvis en slik redningsaksjonskulle bli nødvendig.Kranteknikk takker for seg, mens aktivitetenfortsatt er på topp.18 KTF 02 /08

RedningsøvelsePå vei ut mot bomspissenØivind Meland på vei opp i kranaFolk på toppenF.v: Odd Arne Lande, Steinar Preus-Olsen, Nikolai Obelsen, Annika Lindblom og Pål KolbenstvedtKTF 02/08 19

SikkerhetTar bransjen signalene ?Instruksjonsbok på norsk,krandommen i Tønsberg,varslingsanordning forlastebilkraner, kollisjonsvernfor tårnkraner i overlappendesektor osvInnledningI de siste årene har vi hatt ulykker/hendelser i bransjen som har medførttvister og rettssaker med rettskraftigedommer som bransjen burde ha merketseg og tatt til etterretning.Noen ganger ser det ut som om manikke tar slike saker seriøst opp, hvisman ikke selv står midt oppe i det.Instruksjonsbok på norskDet er et ufravikelig krav i lovverket atdet for arbeidsutstyr mm. skal foreliggeinstruksjonsmateriale på norsk. Detpåhviler arbeidsgiver et slikt ansvar,og han bør overfor utstyrsleverandørenkreve at dette følger med utstyret.I motsatt fall drar han på seg et økonomiskutlegg, ved selv å måtte sørge foren eventuell oversettelse. (Eller han larvære)standard utstyr og ikke pålagt, unnlatereier å innføre slike hjelpemidler.Burde ikke dette være en billig ”forsikringsordning”?Likedan er det med kollisjonsvern forkraner som arbeider med overlappendesektorer og i områder med kraftledingeri luftspenn(omtalt annet stedi bladet). Fordi man unnlater å foretaen risikovurdering etter at kranene ermontert, er man kanskje ikke helt klarover de faremomenter som foreligger?Her eksisterer det også rimelige sikringsanordningerpå markedet, hvorman kjøper seg den sikkerheten som ernødvendig.Krandom i TønsbergI en lagmannsrettsdom fra Tønsberg,der en mobilkran veltet pga. at underlagetunder støttelabbene sviktet, nåddeikke kranfirmaet frem med sitt erstatningssøksmåloverfor leietaker, underhenvisning til ” Alminnelige kontraktsbestemmelservedtatt av KranutleiernesLandsforening”. Her står det bl.a.at leier er ansvarlig for at løfte- og oppstillingsplasshar tilstrekkelig bæreevne.Lagmannsrettsdommen slår fast atbåde kranfirmaet og kranfører har etobjektivt ansvar til å forsikre seg omat grunnens bæreevne er god nok. Ogman nådde ikke frem med søksmåletom erstatning.Etter hva Kranteknikk erfarer er detikke gjort noen revisjon av kranutleierneskontraktsbestemmelser fra 2002 isakens anledning? Gadd vite om det ernoen som bryr seg?AvslutningKranteknikk er sikker på at de fleste ibransjen er seriøse, og at man tar tingenepå alvor. Men noen ganger måman spørre seg om hvorfor slike tingsom det ovenstående ser ut til å væreikke-temaer !Etter hva Kranteknikk erfarer, er detsiste ofte tilfelle. Det man da skal væreoppmerksom på, er at hvis det skulleskje en alvorlig ulykke med personskade,vil ansvaret bli plassert hosarbeidsgiver. Krandommen ifra Drammener et eksempel på det. Der ble firmaetdømt bl.a, fordi det ikke forelåinstruksjonsbeskrivelser på norsk.Varslingsanordninger/kollisjonsvernfor kranerVi har eksempler på flere ulykker medlastebilkraner, der sjåføren etter avleveringav last har glemt å ta inn/nedkrana. Hendelsene har resultert i storeøkonomiske skader, og i enkelte tilfellehardet kun vært flaks at det ikke hargått med menneskeliv. Enkle (og rimelige)varslingsardnordninger i førerhyttapå lastebilen ville ha avvergetslike ulykker. Men fordi det ikke erIllustrasjonsbilde20 KTF 02 /08

Sakkyndig kontrollSakkyndig kontroll avselvreisende tårnkranPå bakgrunn av henvendelser til Arbeidstilsynet, med spørsmål om krav til sakkyndigkontroll ved oppsetting av selvreisende tårnkraner, har Arbeidstilsynetsendt ut et skriv som klarlegger dette.KTF 02/08 21

Fra Arbeidstilsynets FagforumFra Arbeidstilsynets FagforumSiste møte i ArbeidstilsynetsFagforum bleavholdt den 22. april. Avreferatet fremgår det atdet nok en gang var personløftsom sto i sentrumPersonløftInnledningEtter ikrafttredelse av Forskrift ombruk av Arbeidsutstyr (bruksforskriften,best.nr. 555), er utgangspunktet i§45 nr. 2, at arbeidstakere kun skal løftesved hjelp av arbeidsutstyr og enplattform som er beregnet for dette formålet.Unntaksbestemmelsen i bruksdirektivetsom åpner for at enkelte landkan gi unntaksregler fra denne hovedregelenom å bruke utstyr beregnet forformålet, er ikke tatt inn i den norskebruksforskriften; §45 nr.2.Grunnen til at dette unntaket ikke ertatt inn, er at Arbeidstilsynet i sin tidønsket et så sikkert utstyr til personløftsom mulig. I dette lå det et ønskeom å oppfylle sikkerhetsintensjonenei maskindirektivet; at utstyr som brukestil personløft skal være utviklet oglaget spesielt til dette formålet. Etterikrafttredelsen i 1998, ble det imidlertidraskt konstatert at det var vanskeligå få typeprøvd utstyr for personløft.Direktoratet for Arbeidstilsynet søktederfor å løse problemet gjennom en retningslinjesignert av direktøren, datert2. oktober 1998, som senere ble tatt inni kommentardelen til bruksforskriftens§42.Bransjen og Arbeidstilsynet har oppfattetdenne kommentaren som enform for godkjenning til å bruke ikkegodkjentutstyr til permanent bruk tilpersonløft. Arbeidstilsynet vil imidlertidminne om at kommentarene til forskriftenikke er rettslig bindende.Kommentarene til bruksforskriften blefor øvrig tatt ut for revisjon i 2006.Dispensasjon:Arbeidstilsynet Midt-Norge har mottattrundt 90 søknader om dispensasjon,og har i stor grad veiledet brukerneom hvordan regelverket skaltolkes. Direktoratet er ankeinstans.I søknadsbehandlingen, foreligger detforutsetninger som Arbeidstilsynet leggertil grunn for at det skal være grunnlagfor å gi dispensasjon:Det skal ikke eksistere forskriftsmessigutstyr for personløftDet skal foreligge en dokumentert risikovurderingpå bruken av utstyretVirksomheten må dokumentere at en typeprøveprosesser påbegyntArbeidstilsynet gir dispensasjon tilpågående og planlagte prosjekter,men også generell dispensasjon tilfor eksempel uforutsette hendelsersom oppstår ”regelmessig”. Dette kangjelde hendelser forårsaket av værforhold,der korrigerende tiltak må gjennomføresomgående.ForskriftsendringArbeidstilsynet vil starte arbeidet meden forskriftsendring, og de ser for segat forskriftsendringen skal omfatte følgendevilkår for personløft:Forskriftsmessig utstyr til personløft eksistererikkeDokumentert risikovurdering på bruken avutstyretDokumentert sakkyndig kontroll, jfr. §57Dokumentert sikkerhetsopplæring, jfr.§§47 og 48Dokumentert sikker jobb-analyse /SJA) fordet konkrete prosjektetDokumentere at typeprøvingsprosess erpåbegyntFagforumets oppfatningFagforumet stiller seg bak Arbeidtilsynetstanker om å stille vilkår for å gjennomførepersonløft, men uttrykkermotvilje mot punktet om å innføre kravtil at arbeidsutstyret som brukes til personløftskal typeprøves av teknisk kontrollorgan.Argumentet er at det kuner de store aktørene i bransjen som harøkonomisk mulighet til å gjennomførekravet om typeprøving.Fagforumet stiller også spørsmål vedom Norge egentlig bør gå foran pådette området, og om man ikke hellerbør bringe problemstillingen inn i deinternasjonale fora i EU, som Norgedeltar i. Det henvises også til at Sverigehar en overgangstid fram til 2015.Fagforumet ønsker også at det fraArbeidstilsynets side blir utarbeidetretningslinjer som viser hva en semikvantitativ/grovanalyseskal inneholde.Eksempler på prøvemodeller22 KTF 02 /08

Fra Arbeidstilsynets FagforumVidere gangArbeidstilsynet vil arbeide for en forskriftsendringsom på sikt vil føre til atdet utvikles arbeidsutstyr spesielt utvikletfor person løft. Problemstillingenmå utredes, før saken sendes departementetmed forespørsel om å startearbeidet med en forskriftsendring.Siden dette arbeidet vil ta tid, også førnytt utstyr er utviklet og typeprøvd,retter Arbeidstilsynet en oppfordringtil virksomhetene og bransjen, om åsette i gang en prosess, slik at nødvendigutstyr blir utviklet.Hva angår hva en semikvantitativ/grovanalyse skal innholde, vil Arbeidstilsynetlegge dette ut på etatens hjemmeside.Tilsyn medsertifiseringsordningenArbeidstilsynet i Nord-Norge har i2007 gjennomført 63 tilsyn med sakkyndigkontroll som tema.Tilsynene kontrollerte at sakkyndigkontroll faktisk var gjennomført,at kontrollen var utførtav godkjent sakkyndig virksomhet,samt at dokumentasjon forelå.Aksjonen resulterte i 28 pålegg.InfosakerInnføring av kjøretillatelseArbeidstilsynet ønsker at det gjennomføresen kampanje med kontroll ogfokus på at arbeidsplassopplæring ogkjøretillatelse faktisk er gitt.Opplæringsplaner for minikraner.To aktive arbeidsgrupper er i gangunder fagforumet. Arbeidstilsynetønsker å utsette igangsetting av nyarbeidsgruppe inntil de får utarbeidetmandatet for arbeidsgruppa.Heis i kran over 25 meterArbeidstilsynet ønsker å innføre kravom heis i tårnkran med klatrehøydeover 25 meter.Opplæringsplaner for teleskoptruckOpplæringsplanene er lagt ut påArbeidstilsynets hjemmesider. Detvil bli skrevet brev som vil avklare enrekke problemstillinger som er dukketopp i denne forbindelse.Det muntre hjørneHan Johan oppe i bygda fylte 80 år og haddebrukt hele livet sitt på å rydde grunn og byggeopp gården. Og han hadde i løpet av disseårene faktisk fått til en flott gård med bådekornåkre og beitemark.I anledning de runde år avla også presten ibygda et besøk.Og når de sitter der ved kaffebordet, kremterpresten og sier:”Jammen har du en fin gård, Johan; takketvære hardt arbeid og med Guds hjelp.””Nja,” sier Johan, han drar nå litt på det. ”Deter nå mest mitt verk da, for du skulle bare settåssen det så ut da han holdt på her aleine”.KURSOVERSIKT - HØSTEN 2008September 200829.9.2008 Kontrollørkurs Generell del Fagplan nr. F-2037 G00 Lysaker/Oslo 09.9.2008Oktober 200813.10.2008 G4-kontrollørkurs Traverskran teori Fagplan nr. F2042 Lysaker/Oslo 22.9.200827.10.2008 Kontrollørkurs G11 - Løfteredskap Oplæringsplan K-G11 Gol 06.10.200829.10.2008 G11 Repetisjon kontrollører Løfteredskper Gol 08.10.2008November 200811.11.2008 Ankerhåndtering og forflytting av innretninger Stavanger 14.10.2008Desember 200802.12.2008 Subsea Lifting Operations Stavanger 04.11.2008Kurs som kommerNorsok standard R-005 N- Sikker bruk av løfte-og transportutstyr påpetroleumsanlegg på landKontrollørkurs G-8Lastebilkran G-20Hydraulisk kran- PraksisDet planlegges med 3 medlemsmøter i høst. I Oslo, Bergen og Stavanger.Tidspunkter kommer senere.KTF 02/08 23

PressemeldingStortindustri samarbeidemellomDraka og DEMAnorKabelgiganten Drakadro til England for åsøke etter leverandører tilstorsatsingen i Drammen.Der fant de kranselskapetDEMAnor fra samme by.Drammensselskapet Draka Norsk Kabelpå Holmen skal ruste opp fabrikken forrundt 140 millioner kroner. Prosjektledelsentil Draka reiste til England for å skaffeleverandører til det nye produksjonsutstyret.Store dreieskiver til de enorme subseakablenevar en av totalt fire store investeringertil prosjektet. I England fikk de tipsom at en av bransjens største aktører holdtil i samme by som dem selv, Drammen.- Vi visste ikke om hverandre på det tidspunktet.Sånn sett var det et lykketreff foross begge at vi dro til England, sier prosjektdirektørLars Hexeberg Henriksen iDraka Norsk Kabel.Etter at DEMAnor konkurrerte bort allede andre internasjonale leverandørene,sto de igjen som vinner av kontraktenmed Draka til en verdi av rundt 20 millionerkroner.Daglig leder i DEMAnor Bård Hopen- Dette er en stor og viktig ordre for oss.Det er jo litt artig at Draka ikke vissteom oss, og at vi ikke visste at de trengtehjelp til å kveile opp subsea-kablene. Vibor tross alt i samme by, sier Bård JoarHopen, daglig leder i DEMAnor. DEM-Anor har en betydelig markedsandel påproduktet ”Heavy Duty Turn Table” foroppkveling av umbilicals for offshoreindustrien.En umbilicals er mer komplekstoppbygd sjøkabel, da den styrer og betjenerundervannsinstallasjoner. Her kan dufinne hydrauliske rør og elektriske kableri samme ”navlestreng”. Veksten på umbilicalssom skal kveiles opp i forbindelsemed produksjon ligger i størrelsen 2.500til 4.500 Tonn. Den siste store leveransenvar knyttet til Aker Kværner Subsea ASsin oppbygging av ny fabrikk i Mobile iUSA, avslutter Bård HopenOg det er ikke en hvilken som helst kabelkarusell,eller dreieskive Draka skal ha.Kabelkarusellen har en diameter på 13meter. Subsea-kablene skal kveiles opppå karusellene etter hvert som de produseres.Kablene skal brukes til blant annetkraftforsyning til vindmølleparker, offshoreinstallasjoner,bølgekraftanlegg ogstrømforsyning til øysamfunn.- Vi hadde behov for en dreieskive somkan trekke opp til 800 tonn kabel i vårtnyopprustede produksjonsanlegg. Detteer kabler som er alt for tunge for vanligekabeltromler, derfor trengte vi noe medmer kraft, forklarer Hexeberg Henriksen.24 KTF 02 /08

Nye medlemmer i styretNye medlemmer i KTFs styreÅrsmøtet i april valgte inn to nye styremedlemmer ogett nytt varamedlem til styret i KTF. Kranteknikk haddei forrige nummer en presentasjon av ett av de nyestyremedlemmene; Steve Tverrå, KCA. Nedenunderkommer en presentasjon av de to andre nyvalgte.Slik det ser ut i bransjen i dag, er deten nedgang i byggebransjen og en dreiningmot industri. Vindmøller i Sverigeer et stort område, og vi ser vel atdenne utviklingen kommer for fullt iNorge fra 2010.Bakgrunn:Bakgrunn i AS Stålprodukter i Molde;først vel 4 år som prosjektingeniørinnen elektro og styresystem og deretterhalvannet år i markedsavdeling/salg. Har drevet mye med modifikasjonav kraner, men også nye kranerog vinsje systemer, herunder styringssystemerog elektroprosjektering.Innimellom har det vært noe reisevirksomheti forbindelse med serviceog igangsetting av utstyr.Hva fikk deg til å si ja til en plass i styrettil KTF?- Sa ja for å få et bedre innblikk i hvasom ”rører seg” i bransjen. Jeg er veldigopptatt av sikkerhetsspørsmål, noesom også KTF er. Anser at styrearbeidogså vil være en personlig utvikling formeg. Dessuten vil dette gi en kontaktflatemot andre firmaer og personer ibransjen. Håper også at jeg kan bidra istyret med den bakgrunn jeg har.Kranteknikk ønsker lykke til med vervetsom varamedlem til styret i KTF.Kranteknikk ønsker lykke til med jobbensom styremedlem.StyremedlemNavn: Eirik KynningsrudAlder: 40 årSivilstatus: Gift- 2 døtreFirma: Kynningsrud Kran ASBor i Halden, men jobber i FredrikstadBakgrunn:Utdannet ingeniør.”Født inn” i bransjen, og gikk, etterførstegangstjenesten i Ingeniørvåpnet,inn i firmaet.Har bla. sittet i Bransjeutvalget forKranopplæring (BUK) i fire år, inntildet ble oppløst.Er medlem av foreningen for mobilkraneiere(54 medlemmer).Er i dag daglig leder av Nordic CraneGroup ASHva vil bli ditt fokus som styremedlem iKTF?- Synes det er viktig at nå også mobilkraneierneer representert i styret iKTF. Dette er en viktig bransje, som ifremtiden vil bli ennå viktigere, slik viser utviklingen fremover. Derfor vil jeg,gjennom foreningen, kunne være medå påvirke utviklingen med hensyn tilforskrifter, rammevilkår, normert opplæringosv.Varamedlem til styretNavn: Tore NygårdAlder: 30 årSivil Status: Samboer -1 datterFirma: National Oilwell-VarcoKTF 02/08 25

KollisjonsvernKollisjonsvern for kraner– hvorfor ikke ta det i bruk?Kollisjon mellom kranersom arbeider med overlappendesektorer, gjernei forskjellige høyder, er etproblem, med et stort potensialefor ulykker- entenbom mot bom eller bommot wireMange av hendelsene/ulykkene dertårnkraner er involvert er kollisjonerenten bom mot bom eller bom motwire, fordi kranene jobber med overlappendesektorer. Et annet faremomenter arbeid i områder med strømførendehøyspenledninger.på markedet, så monter det og ta deti bruk, hvis risiko vurderingen skulletilsi at det kan skje kollisjoner.I figuren nedenfor er det vist en system-skisseav et Antikollisjonssystemmed håndtering av forbudte soner. Etav systemene som er på markedet.Hva kan gå galt?Løfterute, blindløft, utstyr, klemskader,fall, velt, etc.Hvilke tiltak?SJA, arbeidstillatelse, sperringer, avtaltkommunikasjon, styreline etc.Hvem må jeg informere?Ledelse, andre ansvarlige for sammenfallendeaktiviteter, er alle involvertekjent med oppdraget etc.Risikovurdering§46 i Bruksforskriften (Best. 555) pkt 1sier følgende: ”Dersom to eller flereenheter av arbeidsutstyr til løfting avlast som ikke er styrt, er installert ellermontert på et arbeidssted på en slikmåte at deres aksjonsradius overlapperhverandre, skal det treffes egnedetiltak for å unngå at lastene og /ellerdeler av enhetenes arbeidsutstyr forløfting av last støter sammen.”Etter hva Kranteknikk erfarer slurvesdet med å gjennomføre en risikovurdering,etter at kranene er montert påbyggeplassen. En slik risikovurderingville ha avdekket forhold som dette,slik at nødvendige tiltak kunne værtiverksatt.I pkt 5 står det: ”Alle løfteoperasjonerskal planlegges grundig, overvåkesnøye og utføres slik at hensynettil arbeidstakernes helse og sikkerheter ivaretatt.”MaskinforskriftenI kommentarene til MaskinforskriftensVedlegg I, nr. 4.1.2.6, bokstav b,står det: ”Maskinene skal være konstruertog bygd slik at det kan montereskollisjonsvern. Maskinene skalikke nødvendigvis leveres med slikeinnretninger, men styresystemet skalvære konstruert og bygd slik at brukerenhar mulighet til å utstyre maskinenemed f.eks. kollisjonsvern.”Og kollisjonsvern for kraner eksisterer4-punkts sjekkenAt det ikke gjennomføres en risikovurderingetter at kranene er montertpå byggeplassen, kan vel i bestefall kalles en glipp i sikkerhetsrutinene.Og hvis man bruker BPs ”Firepunkts-sjekken”som kokebok, skulledet heller ikke bli så komplisert.Sjekkliste for kranoperasjoner:4-punktsjekken (Revisjon:07.03.2006)Hvordan skal jobben gjøres?Planlegg. (Benytt bakside for eventuelleskisser og flere notater.)Hvor skal arbeidet utføres?Type arbeidStopp!Oppstår det uforutsette forhold underveis,STOPP - og gjennomfør 4-punktssjekkenpå ny!AvslutningVar dette noe til ettertanke? Hvis så, daer det kanskje på tide å gjøre noe meddet?26 KTF 02 /08

BedriftsbesøkAlpha Maskin AS– to år etter startKranteknikk har i et tidligere nummer dekket etableringen av firmaetAlpha Maskin AS i 2006. Da var tonen optimistisk. Har forventningene slått til?Når vi ankommer treffer vi på deleierog daglig leder Bjørn Steinar Olsen midti lunsjen.Av antallet personer rundt lunsjbordetfremgår det tydelig at det er flereansatte her nå enn for ett år siden.Senere inne på sjefens kontor, får visvar på våre spørsmål.Bjørn Steinar OlsenHvordan har utviklingen vært siden i fjor?- Hovedmaskinen vi forhandler er fortsattMerlo Teleskoptruck. Dessuten er viforhandler av Schwing betongpumperog Stetter betongtromler. I første kvartali år solgte vi 18 enheter hvorav tobetongpumper.Imidlertid ser det ut som om markedetnå er i ferd med å flate ut. Allikevel regnervi med en omsetning på ca 40 mill. iløpet av året, mot 37 mill. i fjor.Med et så stort salg av nye maskiner, hardere vel et voksende ettermarked?- Det er korrekt. Vi har derfor økt antallansatte fra fem i fjor til åtte i år. I tillegghar vi tatt inn en lærling.Vi har også økt antall forhandlere frafire til fem, og det er enda et område vivil se nærmere på.Satser på opplæringNå er det bestemt at det skal være godkjentopplæring av førere på teleskoptruck, ogdere er jo en godkjent opplæringsbedrift.Vil dere ta den ballen?- Vi har opplæringsvirksomhet i dag,men kun i forbindelse med nysalg. Fra1. januar 2009 vil vi starte opp medregulær opplæring. For å skulle driveopplæring er det en forutsetning atdette skal skje etter godkjente opplæringsplaner,og at det skal være tilgangpå maskiner til praktisk kjøring. Detteer ikke noe problem hos oss. Nå søkervi om sertifisering som opplæringsbedrift.Vi har lyst til å snakke litt med lærlingen,og tar oss en tur bort til verkstedhallen.Utenfor treffer vi på en kar somer i ferd med å skru på en brukt teleskoptruck.Han heter Kenneth Jakobsen. Har 1 årVG-Mek.fag, og inngikk i august 2007en tre års lærlingekontrakt. Dette innebærerat han jobber fire dager i uka oghar en dag på skolen.Etter at kontrakten er ferdig, vil han hatittelen Anleggsmaskinreperatør.I det praktiske arbeidet, får han timelønn-81,-kr i henhold til tariff, mensAlpha Maskin AS ”sponser” med ytterligere15,-kr. Han kan fortelle at lærlingelønnajusteres hvert halvår, og at haner godt fornøyd med det han får utbetalt;spesielt sammenlignet med f.eksfrisørlærlinger på samme skole. Hanhar bosted på Jessheim, og pendlerhver dag til jobb.Han skryter av arbeidsmiljøet og trivesgodt hos Alpha Maskin AS.Vi ønsker han lykke til i resten av lærlingetiden,og ønsker Bjørn SteinarOlsen lykke til med satsingen som sertifisertopplæringsbedrift.Bjørn Steinar og en Merlo teleskoptruckKenneth JakobsenKTF 02/08 27

Returadresse:Tekniske Foreningers ServicekontorPostboks 73, No-1325 Lysaker