Reportasje - Moelven

Store dimensjoner: Det er store dimensjoner over limtrebjelkene som brukes til de storetrebruene. Her fra produksjonen av buefagverkene på ei av trebruene fra Moelven Limtre AS.Foto: Egil Bjerke.set fordi vi måtte ha et konkret prosjekt åjobbe med. Vi så at en var nødt til å kommevidere med tegninger og utredninger, fortellerÅge Holmestad. - Derfor blinket viut Tynset bru som et ideelt prosjekt for åvise at veibruer i limtre ikke bare varmulig, men at det også kunne vært et godtalternativ estetisk og økonomisk til bruer istål eller betong. Dessverre ble bruprosjektetpå Tynset utsatt. I stedet ble detbevilget penger til ei bru over Glomma vedEvenstad i Østerdalen. For oss var det ikkenoe ideelt prosjekt fordi brua hadde femspenn. Men prosjektet ble realisert, blantannet med støtte fra daværendeDistriktenes Utbyggingsfond som dekketen tredjedel av utviklingskostnadene, sierHolmestad.Evenstad-brua sto ferdig i 1996- og ble akkurat det gjennombruddet forstørre veibruer i limtre i Norge en haddehåpet på. Siden den gang har snøballen virkeligrullet. Det ene større bruprosjektetetter det andre ble realisert - med verdenslengste trebru ved Flisa som et foreløpigtoppunkt i 2003. Samtidig er det blitt bygden lang rekke mindre gang- og sykkelbruerover både veier, elver, bekker og jernbane- for ikke å glemme den mest sofistikerteav dem alle - Leonardobrua over E 18utenfor Oslo.Den siste tiden har Moelven Limtre ASvært i gang med tre bruprosjekt som erspesiell på hver sin måte. Den ene er eiriksveibru ved Nybergsund i Trysil der detå bygge ei trebru var 15 % billigere enn eibru i stål. Den andre er ei bru for Forsvaretover Rena som skal bære tyngden av tanksog følgelig må tåle dobbelt så tung last somvanlig (110 tonn som enkeltkjøretøy). Ogden tredje er E6 brua som skal bygges iSteinkjer. - Med disse tre prosjektene harvi dokumentert at vi er konkurransedyktigpå pris, styrke ogtrafikktetthet. Deter svært viktig foross, sierHolmestad.En av pionerene: Adm. direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AShar vært en av pionerene når det gjelder utviklingen av trebruer.Han understreker at utviklingen er skjedd i nært samarbeid medandre aktører i bransjen.Han er rask tilå understreke deninnsatsen StatensVegvesen i Norgehar gjort både sentraltog regionalt - og betydningen av detnordiske samarbeidet. Dette samarbeidethar i tillegg til selve utviklingsarbeidet ogarenaplass for samarbeid også resultert iFra byggingen av Nybergsund bru i Trysil. Dekket består av impregnerteplanker på høykant. Det går med til sammen ca 5000 planker (!) i størrelsen2 x 9 tommer til brudekket. På bildet ser vi fem av dem som har jobbet medå legge dekket. Foran f.v. Geir Frøyseth (rød), Bjørn Garsjø og Stein Skjetne.I bakgrunnen Leif Helge Riise og Steinar Myrmo.flere fellesnordiske brosjyrer om trebruer.Holmestad ser selvfølgelig store muligheterfor trebruer i årene som kommer. Haner imidlertid ikke mer fantast enn at hanogså ser trebruenes begrensinger. - Vi måinnse at trebruer passer ikke over alt. Deter spesielt på bruer med fritt spenn under100 meter at trebruene har sin force.For Moelven Limtre AS er veibruerblitt et nytt og viktig forretningsområde. I2005 vil bruene trolig utgjøre om lag 20prosent av bedriftens omsetning. Og merkan det bli. Bedriften har en lang rekkesmå og større prosjekter på gang. E6 bruai Steinkjer kan bli inngangsbilletten tilflere bruer med stortrafikktetthet ogJernbaneverket, somhar vært en god kundeallerede, har stortbehov for bruer overjernbanen - for å nevnenoe.Det var ikkemange som trodde påbruer i tre for en del årtilbake. I dag er dettebildet snudd fullstendig.Eventyret er blitt virkelighet.På brudekket: Reidar Smeby fra Moelven Limtre ASi arbeid på brudekket.24 Moelven Magasinet 1/2005Moelven Magasinet 1/200525