alle branner <strong>for</strong> å finne brannårsak. I praksis viser DSBs statistikkat vi kun mottar brannårsaksrapport <strong>for</strong> omkring 70 % avbrannene. Temaer i denne rapporten er brannsted, brannårsakskode<strong>og</strong> konsekvenser av brannen (omkomne, skadde,materielle skader/tap). Det har i hele perioden vært et problem atbrannårsakskoden «Ukjent» har utgjort en svært høy andel, rundt20 %. For å <strong>for</strong>søke å bedre på dette <strong>for</strong>holdet har man i de senereår i deler av landet prøvd ut sammen satte etter<strong>for</strong>skningsteam,bestående av representanter fra politi, brannvesen <strong>og</strong> Det LokaleEltilsyn (DLE). På sikt håper man at dette vil øke kompetanseninnen brannetter <strong>for</strong>skning, <strong>og</strong> således bringe brannårsaksstatistikkentil et høyere nivå.Fra desember 2009 tok DSB i bruk et nytt databasert fagsystem(SamBas) som registreringsbase <strong>for</strong> hele kompetanseområdet.I den <strong>for</strong>bindelse ble samtlige uhellsskjemaer revidert. Dennerapporten ser på DSBs statistikk over dødsbranner <strong>og</strong>omkomne i brann frem til de nye skjemaene ble tatt i bruk, dvs.fram til <strong>og</strong> med 2009. Rapporten omhandler der<strong>for</strong> statistikketter gammelt kodeverk, men mange av resultatene i dennerapporten vil allikevel kunne sammenlignes med resultater påområdet i årene som kommer. I rapportens kapittel 7 gjøresdet <strong>og</strong>så sammenligninger mot Statistisk sentralbyrås (SSBs)statistikk over omkomne i brann, som baserer seg på VerdensHelseorganisasjons (WHOs) dødsårsaksstatistikk. I tillegggjøres det sammenligninger mellom de nordiske landene påemnet omkomne i brann, basert på en felles avtalt nedbryting/omkoding av de nasjonale brannstatistikkene.8
2 Rammeverk <strong>og</strong> definisjonerDenne rapporten tar <strong>for</strong> seg DSBs statistikk på området dødsbranner<strong>og</strong> omkomne i brann i perioden 1986-2009.For å <strong>for</strong>stå statistikken <strong>og</strong> sette dødsbranner <strong>og</strong> omkomnei sammenheng er det nødvendig innledningsvis å definereomkomne i brann <strong>og</strong> vise hvor det <strong>for</strong>ebyggende arbeidet påområdet er <strong>for</strong>ankret hos DSB.2.1 DSBs definisjon på omkomnei brannEtter DSBs definisjoner regner man kun med personer som dørsom en direkte følge av brannen, <strong>og</strong> det innen tre måneder frabranndatoen. Her kan det være grensetilfeller som er vanskeligeå avgjøre. I DSB sin statistikk over omkomne i branninngår alle personer som dør på norsk grunn eller kontinentalsokkel,uavhengig av om personen er bosatt i Norge, har norskpersonnummer eller ikke. I èn dødsbrann kan det omkommeflere personer (jf. kapittel 4).2.2 Mål i Stortingsmelding nr. 35om BrannsikkerhetStortingsmelding nr. 35 (2008-2009) om Brannsikkerhet komi mai 2009. Forrige Stortingsmelding (St.meld. nr. 41 (2000-2001)), som gjaldt <strong>for</strong> perioden 2001-2008, hadde to målangående omkomne i brann. Disse lød (jf. meldingens side 15):• Enkeltstående branner <strong>og</strong> eksplosjoner med mangeomkomne, eller slike ulykker <strong>for</strong>bundet med transport avfarlig gods, skal ikke <strong>for</strong>ekomme.• Gjennomsnittlig antall omkomne ved brann i bygning skalreduseres betydelig.To kritiske ord i den <strong>for</strong>bindelse er «mange omkomne» (mål 1)<strong>og</strong> «betydelig» (mål 2). DSB har tradisjonelt definert «mangeomkomne» som flere enn 4 omkomne. Likeledes har tidligerestortingsmeldinger på brannområdet indikert at en reduksjonpå 10 % ansees som betydelig.Den nye Stortingsmeldingen setter nå opp bare ett mål <strong>for</strong>omkomne, jf. meldingens side 34:• «Færre omkomne i brann».Det indikeres at vekten i <strong>for</strong>ebyggingsarbeidet bør legges på boligsiden,da 8 av 10 som omkommer i brann gjør det i egen bolig.Det å sette opp målsettinger på området «omkomne i brann»er en kompleks affære, <strong>og</strong> evalueringen bør gjøres med varsomhet.Siden antallet omkomne per år er relativt lite (63,5 isnitt de siste 15 årene) vil det være lite rettferdig å dømme det<strong>for</strong>ebyggende arbeidet på basis av omfanget på omkomne ienkelte år eller pga. enkelthendelser. Noen retningslinjer børi så måte være:• sammenligne perioder (<strong>for</strong> eksempel 10-årsperioder) mothverandre, <strong>for</strong> å få tilstrekkelig utvalg til å si noe rettferdigom kvaliteten på det <strong>for</strong>ebyggende arbeidet• justere <strong>for</strong> samfunnsutviklingen. Vi blir stadig flere innbyggere,det blir stadig flere eldre, vi får stadig flere elektriskeartikler i hjemmene etc. De to sistnevnte <strong>for</strong> holdene bidrartil høy risiko <strong>for</strong> dødsbranner.For de første 10-12 årene i perioden 1986-1997/1998er statistikken på visse områder ufullstendig, <strong>og</strong> erder<strong>for</strong> utelatt fra resultatene i rapporten. Såledesvil årgangene presentert i de ulike grafene <strong>og</strong> tabellenekunne variere. Det er så langt det har latt seg g jøreblitt tilstrebet å få et tilstrekkelig utvalg i resultatene<strong>for</strong> å kunne gi signifikante resultater, men dette harikke alltid vært mulig. I visse tilfeller er resultaterlikevel presentert dersom det har vært en klartendens, men med kommentaren at tolking må skjemed varsomhet.Omkomne i brannPersoner som omkommer, innen 3 måneder, somen direkte følge av brannen, dvs. død <strong>for</strong>årsaket avbrannskader <strong>og</strong>/eller røykskader. Ekskludert er desom dør pga slag, støt, fallende objekt, brudd etc.,da dette ikke er en direkte følge av brannen.9