RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

More documents

Recommendations

Info

Hvis vi ser på Danmark, Norge og Sverige, og kun betrakterde brannene som har kjent årsak (ekskluderer dødsbrannermed årsak «Ukjent») så utgjør «Røyking» nesten halvparten avdødsbrannene med kjent årsak i Danmark og 40 % i Sverige,begge drøyt dobbelt så store andeler som i Norge, der andelener 20 % (jf. tabell 2 og figur 48). «Elektrisk årsak» har ennesten fire ganger så høy andel i Norge og Danmark som iSverige (3 %). Feil bruk, både i form av tørrkoking og annet,har en høyere andel i Norge enn i Sverige, men her må nevnesat kategorien «Feil bruk - annet» bare ble spesifisert i Sverigei årene 1999-2003. Kategorien «Overveid», som inneholderpåsatte branner, selvmordsbranner og barns lek med ild, harover dobbelt så stor andel i Norge og Sverige (13,6 %) som iDanmark (5,8 %).7.3.3) Forskjeller i årsaker til dødsbrannerDet er til dels store forskjeller på de nordiske landene når det gjeldergjør det i egen bolig.årsaksfordelingen for dødsbranner. Spesielt gjelderdette gruppen ”Røyking”. Vi ser at de finske talleneer vanskelige å sammenligne, da flereårsakskategorier ikke er spesifisert og en kategori7.3.4 Forskjeller i brannsted fordødsbrannerStatistikken kun på er nordstat.net spesifisert viser de at det to er siste betydelige årene forskjellermellom de nordiske landene når det gjelder brannsted6 .for dødsbranner. Dette har blant annet en sammenheng medforskjeller i boligstrukturen mellom landene. Et samarbeidsprosjektmellom DSB, Byggteknisk etat (BE), FNO og treforsikringsselskap, med SINTEF NBL som utførende enhetble utført i 3 delprosjekter i perioden 2005 til 2008. Prosjektetheter «Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet medandre nordiske land» («Brannrisiko i Norden»). Prosjektets del2 viste at mens andelen som bor i eneboliger er snaut 80 % iNorge er den hhv. 45 % i Sverige, 60 % i Danmark og 40 % iFinland. Tilsvarende andeler for befolkningen som bor i blokkeller leilighet blir da hhv. for Norge 20 %, for Sverige 55 %,for Danmark 40 % og for Finland 60 %. Dette er betydeligeforskjeller, som rimeligvis påvirker fordelingen av brannstedfor dødsbranner kraftig, da de fleste som omkommer i brannNordstat.net viser at 56 % av dødsbrannene i Norge i 10-årsperioden1999 til 2008 oppsto i eneboliger (se figur 49), mensTallmaterialet på nordstat.netnår det gjelder årsaker tiltilsvarende andeler i Danmark og Sverige var hhv. 34 % og40 % (figur 50 og 51). Dendødsbrannernorske andelener baserter her m.a.o.på en15-20 prosentpoeng høyere. felles Den omkoding norske andelen av de nasjonale på blokk/leilighet var på 27 %, rundt statistikkenes 10 prosentpoeng årsaksinndeling. lavere enn iDanmark og Sverige. Ellers er ikke forskjellene så store,med unntak av at den svenske andelen av dødsbrannene somoppstår i næringsbygg innenfor «Helse- og omsorgstjenester»Tabell 1: Fordeling av totalt antall dødsbranner i perioden 1999-2008(kilde: nordstat.net)på 13 % er over dobbelt så høy som i Danmark og Norge.Feil bruk- Feil bruk-Røyking Elektrisk årsak Tørrkoking Annet Levende lys Overveid Eksplosjon Annet Ukjent TotaltDanmark 310 69 62 18 53 37 17 75 125 766Norge 81 47 47 35 33 54 6 95 160 558Sverige 278 16 54 21* 43 94 6 179 306 976Finland 158 62 - - 17 22** 6 169 269 681Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann | 07.10.2010Tabell 2: Fordeling av totalt antall dødsbranner i perioden 1999-2008 (kilde: www.nordstat.net)46* kun kategorisert 1999-2003** kun kategorisert 2007-2008Figur 48:Hvis vi ser på Danmark, Norge og Sverige, og kun betrakter de brannene somFordeling av totalt antall dødsbranner med kjent årsak i periodenhar % kjent årsak (ekskluderer dødsbranner med årsak ”Ukjent”) så utgjør60,050,040,030,020,010,00,048,420,4Figur 48.Kilde: www.nordstat.net40,210,8 11,8 11,89,77,82,31999-20088,8 8,3 8,36,22,8 3,0Foto: DSB6Finland ekskluderes derfor her fra sammenligningen, men forskningsrapporten ”Serious injuries caused by fires in 2007-5,813,6 13,62,71,50,911,725,923,9DanmarkNorgeSverige
Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i branKjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne bran5959så høy som i Danmark og Norge.Figur 49: 49:Figur 49:Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann |Figur 50:Figur 50:Figur 49. Kilde: www.nordstat.netKilde: www.nordstat.netSverige: Dødsbranner (1999-2008) etter brannstedFigur 51:Danmark: Dødsbranner (1999-2008) etter brannsted12 (2 %)45 (5 %)Figur 51. Kilde: www.nordstat.net 7 (1 %)28 (4 %)57 (7%) 260; (34 %)102 (13 %)Kilde: www.nordstat.netFigur 51:Norge: Norge: Dødsbranner (1999-2008) (1999-2008) etter etter brannsted brannstedNorge: 14 (314%)(3 %)Dødsbranner13 (2 %)(1999-2008) etter brannsted13 (2 %)19 (3 %)32 (6 %) 19 (314 %) (3 %)13 (2 %)32 (6 %)19 (3 %)Blokk/Leilighet19 (3 %) 32 (6 %) Blokk/Leilighet19 (3 %)Enebolig Blokk/Leilighet19 (3 %)Enebolig150 (27 %)Fritidsbolig Enebolig150 (27 %)Fritidsbolig150 (27 %)Helsetjenester FritidsboligHelsetjenesterAndre bygg HelsetjenesterPersonbilAndre byggAndre bygg313 (56 %)Personbil313 (56 313 %)Ukjent og Personbil Annet(56 %)Danmark: Dødsbranner (1999-2008) etter brannsted Ukjent og Annet12 (2 %)Figur 50. Kilde: www.nordstat.net45 (5 %)7 (1 %)28 (4 %)Kilde: www.nordstat.net57 (7%)Kilde: Kilde: www.nordstat.net59102 (13 %)43 (4 %)76 (8 %)76 (8 %)399 (40 %)38 (5 %)260; (34 %)43 (4 %)63399 (40 %) (6 %)269 (35 %)Sverige: Dødsbranner (1999-2008) etter brannstedKilde: www.nordstat.net38 (5 %)63(6 %)269 (35 %)364 (36 %)364 (36 %)Ukjent og AnnetBlokk/LeilighetEneboligFritidsboligHelsetjenesterAndre byggPersonbilBlokk/LeilighetUkjent og AnnetEneboligFritidsboligHelsetjenesterAndre byggPersonbilUkjent og AnnetBlokk/LeilighetEneboligFritidsboligHelsetjenesterAndre byggPersonbilBlokk/LeilighetUkjent og AnnetEneboligFritidsboligHelsetjenesterAndre byggPersonbil47jennetegn rekk ved dødsbranner og utviklingstrekk og omkomne ved dødsbranner i | 07.10.2010og omkomne i brann | 07.10.2010
Page 5: Innhold1 Innledning................
Page 11 and 12: 2 Rammeverk og definisjonerDenne ra
Page 13: Kjennetegn og utviklingstrekk ved d
Page 16 and 17: Foto: Colourbox.com4.1 Gjennomsnitt
Page 18 and 19: Figur 6:Gjennomsnittlig antall død
Page 20 and 21: Figur 10:Antall dødsbranner etter
Page 23 and 24: Den siste Folke- og boligtellingen
Page 25 and 26: 5.4 BrannårsakSer vi på dødsbran
Page 27 and 28: Figur 19:Prosent504530Fordeling av
Page 30 and 31: 5.6 Spesielle fokusgrupper5.6.1 På
Page 32 and 33: 5.7 RøykvarslerDet har vært et kr
Page 35 and 36: 6 Kjennetegn ved omkomne i brann6.1
Page 37 and 38: Figur 33: (NB!! Få med note 4 i ri
Page 39 and 40: 6.2 Alder6.2.1 Relativ dødshyppigh
Page 41 and 42: adskillig flere eldre i løpet av d
Page 43: 6.4 Røykere6.4.1 Omkomne med årsa
Page 46 and 47: 7.2 WHOs dødsårsaksstatistikk:int
Page 50 and 51: Foto: Odd Skarbomyr, DSB7.3.5 Forsk
Page 53 and 54: VEDLEGGVEDLEGGVedlegg 1: Totalovers
Page 55 and 56: Vedlegg 5:Omkomne i brann etter bra
Page 58 and 59: Vedlegg 9:Vedlegg 9: Omkomne i bran
Page 60 and 61: Vedlegg Vedlegg 12: Omkomne 12: i b
Page 62: RAPPORTPostboks 20143103 TønsbergT

RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?