PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 

AVD. FOR TEKNOLOGI 

PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK 

7004 TRONDHEIM 

PROSJEKTMANUAL 

for 

Bacheloroppgaven 

L:\AFT\EDT\Doc\_FAGLIG\BACHELOR-oppgave\2010-11\Orientering\Prosjektmanual2011.doc Dato: 22.12.2010 

Side: 1 av 69 

desember 2010 

Bacheloroppgaven utgjør 20 studiepoeng og er det største enkeltemne i ingeniørutdanningens 

siste semester. Omgjort i arbeidstimer regner en med at bacheloroppgaven utgjør ca. 500 

timer pr. student fra oppstart til avslutning! 

I prosjektrettet undervisning er resultatet mer enn noen gang avhengig av deg selv. Dette 

gjelder selvfølgelig ikke bare karakteren på vitnemålet, men også hva du får ut av emnet. 

Det som i første omgang er viktig, er å prøve å få en oversikt over hva som skal gjøres i 

oppgaven, slik at det går an å sette opp en plan for gjennomføringen av prosjektet. 

Vedlegg 1 viser en beskrivelse av fasene i et generelt prosjekt (hentet fra SINTEF's 

Prosjekthåndbok ). 

Etter å ha laget en plan må en bevisst prøve å styre prosjektframdriften slik at den følger 

planen og ikke havner for langt ut på sidelinjen faglig og at en kommer i mål til oppsatt 

tidsfrist. 

Det kan selvfølgelig være vanskelig i en såpass tidlig fase å ha full oversikt over hva som 

skal gjøres, slik at mange etter hvert vil bli nødt til å endre framdriftsplanene. 

Betydningen av til enhver tid å ha en plan kan imidlertid ikke understrekes sterkt nok. 

Bacheloroppgaven bør i stor grad være et mest mulig selvstendig arbeid. Av erfaring vet vi at 

det likevel er et behov for å følge opp hvordan det er med framdrift både tidsmessig og faglig, 

og hvordan arbeidsdelingen er mellom gruppedeltakerne. En "kontinuerlig" oppfølging er 

også viktig med tanke på en mest mulig rettferdig evaluering av arbeidet. 

START OPP SNAREST PÅ NYÅRET! DET BLIR ALLTID TRAVELT PÅ 

SLUTTEN!

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN 

ADGANG TIL Studenten skal være registrert som ordinær student i 3. årskurs ved start på 

BACHELOR- bacheloroppgaven. 

OPPGAVE 

ORGANISERING Prosjektene skal utføres i grupper på fortrinnsvis 4 personer. Dette avhenger også litt 

av oppgaven. I helt spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon for mindre grupper. 

Studentene må selv organisere seg i grupper. Skolen vil om nødvendig i samarbeid 

med studentene plassere "enkeltpersoner" sammen i grupper. Det oppfordres til 

gruppedannelser på tvers av studieretningene! 

LEVERINGSFRIST Leveringsfrist kunngjøres på IT’s.learning. 

Rapporten skal leveres i 3 eksemplarer (på papir), hvorav ett til oppdragsgiver og 

to til programmet. I tillegg skal den leveres på elektronisk form på CD-ROM. Et 

sammendrag, godkjent av oppdragsgiver, skal legges ut på internett (se avsnitt om 

sluttrapporten). 

Journaler og prosjektmappe forevises ved levering av rapporten. Samtidig skal det 

dokumenteres at alt lånt utstyr/materiell er tilbakelevert. 

Er det nødvendig med utsettelse, må skriftlig søknad leveres før fristens utløp. 

EVALUERING Prosjektet evalueres ut fra en helhetsvurdering der det bl.a. tas hensyn til: 

(KARAKTER) 

• Det utførte arbeidets kvalitet, teoretisk og håndverksmessig gjennom hele 

prosjektet. 

• Kvaliteten på prosjektgjennomføringen (planlegging og prosjektstyring). 

• Rapportens kvalitet (disposisjon, oversiktlighet og layout, faglig kvalitet). 

• Informasjon som kommer fram under presentasjonen. 

• Presentasjon og eksaminasjon (muntlig). 

• Gruppens og den enkeltes arbeidsinnsats dokumentert gjennom 

toukersrapportene. 

Evalueringen er altså i prinsippet individuell, slik at det ikke er selvsagt at alle 

medlemmer i en prosjektgruppe får samme karakter. Det er derfor viktig at rapporten 

inneholder dokumentasjon over individuell arbeidsinnsats og ansvarsområde. Etter 

dagens karaktersystem anses karakteren C som en normal karakter på en 

prosjektoppgave. Beskrivelse av karakterskalaen og vurderingskriteriene er gjengitt i 

vedlegg 16. 

PRESENTASJON Presentasjonen av bacheloroppgavene blir avviklet som et tre-dagers seminar som 

arrangeres i løpet av april (tidspunkt kunngjøres på IT’s:learning). Seminaret vil ha 3 

- 4 parallelle sesjoner der hver enkelt student får 15 min til presentasjon av sin del av 

oppgaven. Det er viktig for avviklingen at alle holder den tildelte tidsrammen. 

EKSAMINASJON Muntlig ”forsvar” for prosjektet. Tidspunkt for avvikling kunngjøres på IT’s:learning. 

Retningslinjer for eksaminasjonen er tatt med i vedlegg 11. 

FORPROSJEKT I forprosjektet skal det utarbeides en prosjektplan for bacheloroppgaven. Vedlegg 2 

inneholder retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport. Tittelside for 

forprosjektrapporten finnes på IT’s:learning. 

Forprosjektrapporten skal godkjennes i formelt prosjektmøte med oppdragsgiver og 

veileder til stede og er deretter å betrakte som en kontrakt mellom oppdragsgiver og 

prosjektgruppen. 

Prosjektplanen er et dokument til hjelp ved styringen av prosjektet underveis og skal 

følges! Dersom avviket i forhold til oppsatt planen blir for stort, bør en ny plan for 

resten av prosjektet utarbeides. 

NB! Forprosjektets varighet bestemmes sammen med veileder ved skolen 

umiddelbart etter prosjektstart. Normalt bør ikke forprosjektet vare mer enn 3 

uker. Prosjektgruppen har ansvar for å ta kontakt med veileder for å avtale dette! 


Side: 2 av 69

PROSJEKTSTYRING/ Gruppen har selv ansvaret for å styre prosjektet og det stilles visse krav fra skolen 

PROSJEKTMAPPE om hvordan styringen skal gjennomføres. Hver gruppe bør til enhver tid ha en 

prosjektleder og en sekretær som er ansvarlig for å drive prosjektet fremover og 

som innkaller til prosjektmøter. Vervet som prosjektleder og sekretær bør gå på 

omgang mellom deltagerne i gruppen. 

Alle på gruppen skal føre timelister for hver uke der timene belastes aktivitetene som 

kommer frem i Gant-diagrammet. Det er satt av plass til timelister i toukersrapporten 

(se nedenfor). 

Gruppen skal ved prosjektstart opprette en prosjektmappe (ringperm) med skilleark 

inndelt på følgende måte: 

1. Møteinnkalling 

2. Møtereferat 

3. Toukersrapporter 

4. Korrespondanse og telefonsamtaler 

5. Teknisk underlag / økonomi 

6. Diverse 

Mappen skal være et administrativt hjelpemiddel for gruppen og bør inneholde alle 

papirer i forbindelse med prosjektet, slik som forprosjektrapporten, statusrapporter 

(toukesrapporter), møteinnkallinger og referater, korrespondanse, regnskap, 

delrapporter, arbeidsnotater osv. Prosjektmappe og journaler skal innleveres sammen 

med rapporten. Prosjektperm og journaler kan hentes ut når gruppen skal forberede 

seg til eksaminasjonen, men skal tas med til denne. 

JOURNAL I tilknytning til prosjektarbeidet skal hver enkelt student føre journal etter samme 

retningslinjer som ved labkjøring. Journalen vil ha karakter av å være ren dagbok for 

prosjektarbeidet, der det skrives løpende notater: adresser, telefonsamtaler, 

litteraturreferanser, personopplysninger, "lyse ideer", notater fra møter osv. 

VEVSIDER Prosjektet skal ha en egen prosjektvev på internett. 

Hver prosjektgruppe må henvende seg til veileder for å få tildelt egen bruker/passord 

for prosjektet på vevtjeneren http://hekta.org/. Avklar med oppdragsgiver hva som 

kan legges ut av tekniske detaljer. Veiledning for oppretting av prosjektside finnes i 

vedlegg 12. 

I forb. m. vevsidene, kan det også opprettes passordbeskyttede kataloger der gruppen 

kan lagre interne dokumenter som bare visse personer skal ha tilgang til. 

Prosjektsidene vil bli opprettholdt også etter at prosjektet er ferdig, og det blir lagt 

lenke dit fra det prosjektsammendraget som du selv må legge ut (se nederst side 5). 

STATUSRAPPORT/ Hver 14. dag leverer prosjektgruppen ”Toukesrapport” til veileder og oppdragsgiver. 

TOUKERSRAPPORT Denne gjennomgås på førstkommende prosjektmøte. Vedlegg 9 viser et eksempel på 

utfylt rapportskjema. Mal for rapportskjema ligger på IT,s:Learning. 

Rapporten skal inneholde opplysning om hva gruppen har gjort og hva den planlegger 

å gjøre. Det må da stå noe som gir reell informasjon. Ikke for eksempel: "--- har lest 

div. bøker, eller div. artikler, eller snakket med div. personer. " Noe som alltid må 

være med, er angivelse av hvordan en ligger an i forhold til framdriftsplanen og 

hvilke oppgaver det enkelte gruppemedlem har arbeidd med. Eventuelle avvik fra 

planen skal dokumenteres. Ved endringer i prosjektregnskapet, skal en oppdatert kopi 

vedlegges toukesrapporten (se avsnitt om bestilling/innkjøp). Alle toukesrapporter 

skal legges på CD-en. 

PROSJEKTMØTE Gruppen skal holde formaliserte møter hver 14. dag med skriftlig innkalling og 

møtereferat. Skolens veileder og oppdragsgivers kontaktperson innkalles til møtene. 

For gruppene kan det være naturlig å holde møte hver uke. Siste prosjektmøte 

evaluerer hele prosjektet.. Prosjektleder har ansvaret for møteinnkalling, møteledelse 

og at veileder og oppdragsgiver får skriftlig referat fra alle møtene. På prosjektmøtene 

skal hvert enkelt medlem av gruppa presentere det arbeidet han/hun har gjort siden 

sist. Denne presentasjonen skal gjøres konkret med framvising av dokumentasjon i 

form av figurer, bilder, programkode, kretskort, oppbygd utstyr og liknende. Til 

presentasjonen benyttes PowerPoint i størst mulig grad. Første møte med 

oppdragsgiver skal skje tidligst mulig på nyåret. Forsøk allerede ved prosjektstart å 

fastlegge møteprogrammet for alle vårens møter. Gruppen er ansvarlig for innkalling 

pr e-post til alle møter senest tre arbeidsdager før møtedato. Møtereferat sendes ut 

senest to arbeidsdager etter møtedato. 


Side: 3 av 69

Det er utarbeidet maler for møteinnkalling og møtereferat. Disse finnes i papirform i 

vedlegg 7 og 8 og på elektronisk form på IT’s:Learning. 

KONTAKT MED Veileder er etter avtale tilgjengelig for spørsmål i tiden mellom møtene. 

SKOLENS VEILEDER 

BESTILLING, Ved behov for komponenter / utstyr bør det først undersøkes hva skolen lagerfører! 

Dersom vi har på lager en komponent som med små tilpasninger kan brukes i stedet 

INNKJØP for den du tenkte på først, skal lagervare benyttes. En oversikt over lagerførte 

integrerte kretser ligger på 

K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\KompDB\Komponentlager.mdb Transistorer, dioder og 

passive komponenter finnes også på lager, men er ikke med i oversikten. 

Komponentkostnader skal i utgangspunktet dekkes av oppdragsgiver. Om 

programmet skal dekke komponentkostnader må søknad om dette leveres til veileder. 

Uttak/bestilling av komponenter skjer via laboratoriepersonalet som etter behov 

sender samlet bestilling hver fredag. Se vedlegg 10 ang prosedyre for 

komponentkjøp. Prosjektgruppene fører et eget regnskap for prosjektet. Kopi av 

oppdatert regnskap vedlegges toukesrapporten ved endringer. 

Det aller meste av datablad er tilgjengelig på internett under hjemmesidene til den 

enkelte produsent, eller www.alldatasheet.com, men vær nøktern med hva dere tar ut 

av papirutskrifter. Legg gjerne en kopi på CD-en av benyttet materiale hentet fra 

internett. 

LÅN AV UTSTYR Ved starten av prosjektet opprettes en kvitteringsliste. Her føres alle gjenstander og 

utstyr som studentene får låne fra HiST eller oppdragsgiver. Listen inneholder også 

sjekkpunkter ved innlevering av bacheloroppgave. Bacheloroppgaven betraktes ikke 

som innlevert før kvitteringsliste er godkjent. 

REISEKOSTNADER Eventuelle reiseutgifter i forbindelse med prosjektet må dekkes av oppdragsgiver eller 

av prosjektgruppa selv. Skolens veileder kan, etter avtale med programansvarlig, 

regningsføre egne nødvendige reisekostnader. 

ARBEIDSPLASS Prosjektgruppene bør undersøke om oppdragsgiver har mulighet til å skaffe egnede 

prosjektarbeidsplasser i bedriftens lokaler. Der dette ikke er hensiktsmessig, eller ikke 

mulig, vil en forsøke å skaffe faste arbeidsplasser ved skolen. Normalt benyttes 

skolens laboratorier og grupperom til formålet. 

Hold orden på arbeidsplassen! Etter avsluttet prosjekt skal arbeidsplass og eventuelle 

skap ryddes. Lånte instrumenter, utstyr og bøker etc bringes på plass og private 

effekter (papirer mm) fjernes! 

Ved praktisk arbeid, lodding, måling etc. kan prosjektlaboratoriet på rom G210 

brukes. Avdelingens studieretningslaboratorier kan også brukes. Ordinær laboratorieundervisning 

må likevel ha prioritet her. 

Enklere mekanisk arbeid kan utføres på prosjektlabben, rom G210 eller i studentverkstedet 

i sokkeletasjen. Mekanisk arbeid av større omfang kan etter avtale utføres 

ved fellesverkstedet i Sverresgate. 

Avdelingen har mulighet for enklere kretskortframstilling. Utlegg med PC kan plottes 

ut på folie, kopieres over på printplate, fremkalles og etses. Kontakt labpersonalet 

vedr. plotting og avdelingsingeniør Magne Mathisen (rom G114) vedrørende 

kretskortframstilling. Kretskortlabben er på rom G218. 

Klipping av printplate, boring og lodding kan utføres på prosjektlab rom G210. 

PC I utgangspunktet disponerer alle prosjektgrupper en relativt kraftig PC på tildelt 

arbeidsplass, enten det er på eget prosjektrom eller på studieretningslab. Ved spesielle 

behov kan det søkes om flere PC-er. Bruk av privat bærbar PC på trådløst nett er 

uproblematisk. Bruk av privat fast PC må registreres for tildeling av IP-nummer. 

TELEFON OG I kontortiden (08:00 – 15:30) er det mulig å benytte telefonen på rommet ved siden 

TELEFAX av rom G115 (i enden av korridoren). Her er det en loggbok der alle telefonsamtaler 

skal noteres. Misbruk av denne telefonen må ikke forekomme! 

Bruk av Telefaks på forrom G103 skal også føres i loggbok som ligger ved faksen. 


Side: 4 av 69

BRUK AV Biblioteket vårt er behjelpelig med å skaffe litteratur, enten fra egen samling, 

BIBLIOTEK OG innlånte bøker eller kopier av tidsskriftartikler. 

INTERNETT Prosjektgruppene kan også bruke NTNU- biblioteket, enten hovedbiblioteket eller 

elektro- og dataavdelingens lokale biblioteker. For å få låne bøker ved NTNUbibliotekene, 

må en registreres som bruker. Tidsskrifter lånes normalt ikke ut, men 

det kan skaffes kopier. I en del tilfeller får en for kortere tidsrom låne samlede 

årganger av tidsskrifter. 

Biblioteket ved skolen (og eventuelt NTNU) kan være behjelpelig med litteratursøking 

i norske databaser. 

Litteratursøk i utenlandske databaser via biblioteket kan være en svært kostbar 

tjeneste og må ikke skje uten klarering fra veileder/hovedlærer. 

Søking i BIBSYS og enkelte andre databaser er gratis, og kan utføres over internett 

av prosjektgruppen selv. Vær nøktern med hva dere tar utskrift av når det gjelder ting 

dere laster ned fra internett. 

SLUTTRAPPORTEN Tenk på rapporten underveis i prosjektet. Lag hele tiden notater og utsett ikke 

rapportskrivingen til de siste to uker. Sett av nok tid til rapportskrivingen! 

Tilgjengelighet. 

I utgangspunktet skal rapporten være fritt tilgjengelig. Oppdragsgiver kan kreve at 

rapporten i en periode på maksimalt 3 år kun er tilgjengelig etter avtale med 

oppdragsgiver. Dette må avkrysses på tittelsiden. Begrensning i tilgjengelighet ut 

over tre år kan innvilges av programansvarlig etter skriftlig søknad. Alle spørsmål om 

tilgjengelighet skal avklares i forprosjektet. 

Tips om rapportens disposisjon. 

Prinsippene som har vært benyttet i laboratorierapportene kan være et utgangspunkt. 

Hensikten med en oppdragsrapport er primært å presentere for oppdragsgiver alle 

relevante informasjoner på en oversiktlig og vitenskapelig korrekt måte. Vedlegg 4 

gir en innføring i rapportskriving og bør studeres grundig. Husk at stoff hentet fra 

internett (WWW etc.) også skal tas med i litteraturlisten i rapporten. Da vevsider ofte 

er flyktige, kan det være nødvendig at de refererte kilder på internett legges i sin 

helhet på CD-en. Datablader og annen informasjon som er for omfattende til å ta med 

som vedlegg i rapporten, kan med fordel tas med på CD-en. Rapporten skal inneholde 

en oversikt over hvilke dokumenter som ligger på CD-platen. 

Tittelside. 

Mal for tittelside finnes i vedlegg 6. Tittelsiden ligger også i Word-format på 

IT’s:learning. 

I tittelfeltet skal oppgavetittelen skrives både på norsk og på engelsk. 

Sammendrag. 

Alle grupper skal lage et eget prosjektsammendrag som skal legges ut på nettet! 

Ingen veiledere godkjenner innlevering av bacheloroppgaven før sammendraget er 

lagt ut på internett. Sammendraget skal innholdsmessig klareres av oppdragsgiver før 

det blir lagt ut. Studentene må selv legge sammendraget ut på nettet. Dette gjøres 

svært enkelt med skjemaet: http://venus.edt.hist.no/hovedprosjekt/registrer.html 

Sammendragene fra alle prosjektene blir liggende med lenke fra EDT's vevside, og de 

enkelte sammendragene har automatisk lenke videre til de respektive prosjektenes 

vevsider. 

Fagartikkel. 

Hver gruppe skal skrive en 2-siders faglig artikkel for et teknisk tidsskrift som i tekst 

og bilder presenterer arbeidet for et bredere publikum. Artikkelen skal stå som 

vedlegg til sluttrapporten. De beste artiklene blir sendt til et aktuelt tidsskrift for 

publisering. Husk derfor at det dere skriver ikke inneholder detaljer som 

oppdragsgiver vil hemmeligholde. Fagartikkelen bør være pent satt opp og ha brukbar 

layout. Bruker du et avansert program for sideoppsettet, må du huske å levere en 

ekstra versjon som er redigerbar i Word. I vedlegg 13 er det laget en disposisjon for 

en faglig artikkel, og i vedlegg 14 er et eksempel på en slik artikkel som måtte leveres 

på Wordform i tillegg. 


Side: 5 av 69

Korrekturlesing. 

Alle i gruppen skal lese korrektur på hele rapporten! Se på innhold, formuleringer og 

ortografi etc. For mye ortografiske feil gir fort et dårlig inntrykk. Husk at på norsk 

skal sammensatte ord normalt skrives sammenhengende uten mellomrom dersom de 

uttales sammenhengende. Eksempelvis skal ”stereoforsterker” skrives 

sammenhengende og ikke som to ord (kalt ”engelsk syke”)! Oppdeling kan gi endret 

meningsinnhold: ”eldre bolig” kontra ”eldrebolig”. 

Diverse. 

Det skal gå klart fram av forordet i rapporten hvem av gruppemedlemmene som 

har hatt hovedansvar for de ulike deler av prosjektet og rapporten. Det kan 

lønne seg å diskutere rapportens utforming med oppdragsgiver og veileder. Veileder 

skal ikke lese gjennom rapporten før levering! 

I vedlegg 5 er vist et utsnitt fra en tidligere rapport. Her er de viktigste punktene tatt 

med: Tittelside, Sammendrag, Forord, Innholdsfortegnelse, Innledning, , Konklusjon, Referanseliste (Litteraturfortegnelse) og Vedleggsliste. 

KOPIERING Kopiering av databøker, tidsskriftartikler o.l. ordnes av studentene for egen regning. 

Studentene bekoster selv alle utgifter i forbindelse med kopiering og innbinding 

av sluttrapporten - også skolens og oppdragsgivers eksemplarer samt CD. 

UTSKRIFTER Ta ikke grafiske tegn med i topptekst/bunntekst. Dette vil gjøre tekstfilen unødig 

stor og forsinker utskriften for deg selv og for andre. 

Siden Word har problemer med store tekstfiler, anbefales det å fordele rapporten på 

flere filer. Sørg for regelmessig sikkerhetskopiering av filene slik at dere slipper å 

starte helt forfra om det skulle skje et ”krasj”. 

Laserutskrifter koster. Vær derfor nøktern med hva og hvor ofte dere tar utskrift. 

Følgende “gode” arbeidsvaner er greie å benytte ved endringer: 

• Ta bare prøveutskrift av den siden (de sidene) som er endret 

• Ta ikke prøveutskrift straks dokumentet er endret, men samle opp! 

OPPDRAGSGIVER Senest på første møte skal oppdragsgiver få utlevert en kopi av dette dokumentet uten 

vedlegg. Oppdragsgiver orienteres om at han skal være sensor for bacheloroppgaven. 

EIENDOMS- Ved avslutningen av forprosjektet skal det opprettes en skriftlig avtale med 

RETTIGHETER oppdragsgiver basert på standardavtalen i vedlegg 15 (ligger også på 

IT’s:learning). Om oppdragsgiver ønsker å avvike fra standardavtalen, må dette 

avklares i løpet av forprosjektet. En justert avtale settes da opp i forståelse med 

oppdragsgiver og HiST/EDT. 


Side: 6 av 69

VEDLEGG: Her er et knippe vedlegg som du kan ha glede av å se på, men som ikke nødvendigvis er 

redigert for å passe nøyaktig til skriving av bacheloroppgaver. 

Vedlegg 1: "Prosjektets faser", utdrag fra SINTEF’s prosjekthåndbok. 

Vedlegg 2: Retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport. 

Vedlegg 3: Eksempel på tidsplan (Gantt-diagram). 

Vedlegg 4: Innføring i rapportskriving. 

Vedlegg 5: Utdrag fra en rapport. 

Vedlegg 6: Mal for rapportens tittelside. 

Vedlegg 7: Mal for møteinnkalling 

Vedlegg 8: Mal for møtereferat 

Vedlegg 9: Eksempel på skjema for 2-ukers rapport. 

Vedlegg 10: Kvalitetshåndbok. Prosedyre: Komponentkjøp, studentprosjekter. 

Vedlegg 11: Retningslinjer for muntlig eksaminasjon. 

Vedlegg 12: Veiledning for vevsider 

Vedlegg 13: Disposisjon for faglig artikkel 

Vedlegg 14: Eksempel på fagartikkel. 

Vedlegg 15: Standardavtale for gjennomføring av bacheloroppgaven 

Vedlegg 16: Karaktersystem og evalueringskriterier. 


Side: 7 av 69


Side: 8 av 69

Hentet fra Sintefs Prosjekthåndbok 

Dette er 

3.1 Hensikten med faseinndelingen 

3. PROSJEKTETS FASER 

Planleggingshorisont 

Styringen av et prosjekt skjer på ulike nivåer. Vi skal i dette kapitlet ta for oss det øverste nivået nemlig 

hvilke faser det er naturlig å dele et prosjekt inn i. Ved slutten av hver fase tas der en beslutning om 

prosjektet skal videreføres. 

Begrunnelsen for inndelingen i faser er at et utviklingsprosjekt verken kan eller bør detaljplanlegges fra 

begynnelsen til slutt med en gang. Dette fordi utviklingsprosessen av natur er en søkeprosess med forsøk, 

feiltakelser og nye forsøk. Etter hvert som prosjektet skrider fram, vil derfor arbeidsgrunnlaget for de 

etterfølgende fasene forandres. Faseinndelingen sikrer muligheten til å detaljplanlegge den nærmeste framtid, 

samtidig som det senere arbeid kan grovplanlegges. Dessuten oppnås at arbeidet blir mer målrettet. 

Beslutningsunderlag 

Hver fase starter med resultatene fra den foregående fase som arbeidsgrunnlag og slutter med at det treffes 

spesielt viktige beslutninger om prosjektets videre framdritt. Disse beslutningene kaller vi milepæler. 

Prosjektstyring ved hjelp av milepæler kan naturligvis også skje på lavere nivåer innen den enkelte fase, 

dette kommer vi tilbake til i kapitlet om prosjektplanlegging. 

Kriterier for faseinndelingen 

Ved inndeling i faser er følgende hensyn tillagt avgjørende vekt: 

— Inndelingen skal bidra til at alle ideer til løsning av viktige problemer blir seriøst vurdert av en ansvarlig 

instans. 

— Inndelingen skal sikre muligheten for å styre et prosjekt, eventuelt stanse det før det er påløpt for høye 

kostnader. Dette tilsier begrenset ressursanvendelse prosjektets usikre begynnelse. 

— Fasene skal ha klare og entydige mål og rammer for tids- og ressursforbruket. Resultatenes presentasjon 

og dokumentasjon skal være fastsatt på forhånd, likeledes hvilket øvrig beslutningsgrunnlag fasen skal gi 

ved milepælen. 

— Utfoldelsen av den nødvendige kreativitet må Ikke hindres. Styringen fokuserer derfor på milepælene. 

Mellom disse kan prosjektmedarbeiderne utfolde seg fritt så lenge de fastlagte rammene overholdes og 

målene nås. 

— Overgang fra en fase til en annen betyr ofte direkte utgifter (f.eks. innkjøp av utstyr) og økt pådrag (økt 

bemanning). Det er en fordel å ta beslutninger om videre framdrift umiddelbart før slike endringer i 

kostnadsutviklingen. Figur 3.1 viser kostnadskurve for typisk utviklingsprosjekt. 

— Tilbakekobling til tidligere resultat forekommer hyppig Innen den enkelte fase. Tilbakekobling til en 

tidligere fase forekommer ikke. I stedet endres prosjektplanen I overensstemmelse med de nye 

opplysninger som er framkommet. 

3.2 Milepæler i prosjektet 

Milepælene skiller seg fra de andre beslutningspunktene i utviklingsprosessen ved at de beslutningene som 

treffes her er av den største betydning for prosjektets videre gang. Blant annet besluttes om prosjektet skal 

fortsettes eller ikke, og i tilfelle etter hvilke retningslinjer. Videre godkjennes alle større investeringer ved 

milepælene. 


Side: 9 av 69 

Vedlegg 1.

Fig. 3.1 Kostnadsutvikling ved produktutviklingsprosjekt. Beslutning om videreføring av prosjektet tas ved milepælen. 

Et ja til videreføring innebærer økte kostnader. 

Av andre viktige momenter skal nevnes: 

— Milepælene representerer beslutninger som vanligvis Ikke kan passeres uten godkjennelse på et høyere 

nivå enn prosjektleder. Dette er som regel oppdragsgiver eller prosjektets styringskomité. 

For hvert enkelt prosjekt må det avklares på hvilket nivå de ulike beslutninger skal fattes. 

— Tidshorisonten for de beslutningene som treffes i en milepæl er normalt fram til neste milepæl. 

Grunnmodellen tilfredsstiller kravet til langsiktig planlegging gjennom faseinndelingen, samtidig som 

det kan tas hensyn til eventuelle endringer i prosjektforutsetningene ved behandlingen ved milepælen. 

— Milepælene er knyttet til veldefinerte hendelser i prosjektet, resultater som skal være ferdig for det tas 

beslutninger om prosjektets videre forløp. 

3.3 Standard faseinndelinger 

Hvilke faser et prosjekt skal deles opp i og hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de enkelte faser, vil være 

avhengig av prosjektets type. Nedenfor presenteres noen forslag som kan brukes ved planlegging av eget 

prosjekt. Vær oppmerksom på at dette er en grov typeinndeling. Mange prosjekter vil være en blanding av 

flere typer. Aktiviteter for prosjektstyringen er ikke angitt. 

3.3.1 Utredninger, teoretiske oppgaver 

Problemutredning 

— Presisering av problemet 

— Forundersøkelser 

Hypotesefase 

— Vurdering av ulike årsaker 

— Formulering avhypoteser 

Mandatformulering 


Side: 10 av 69

— Definering av oppgavens begrensning 

— Definere målsetting 

— Fastsette metode 

— Formulering av detaljarbeidsoppgaver 

Datainnsamling og systematisering 

— Innsamling og systematisering av data 

Analyser og etterprøving 

— Analyse av innsamlede data 

— Vurdering av resultater 

— Ekstra sjekkrunde 

— 

Konklusjoner 

— Oppsummere resultater 

— Formulere konklusjoner 

— Foreslå tiltak, forbedringer etc. 

Resultatpresentasjon 

— Skriving av rapporttekst 

— Figurframstilling, redigering 

— Trykking, innbinding 

— Presentasjon for oppdragsgiver 

3.3.2 Systemutvikling, organisasjonsendring 

Forprosjekt 

— Definering av problemstilling 

— Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat 

Spesifikasjonsfase 

— Kravspesifikasjon 

— Funksjonell beskrivelse av systemet 

Konstruksjonsfase 

— Klarlegge begrensninger på valg av løsning 

— Systemkonstruksjon 

Realisering 

— Brukerdokumentasjon 

— Installasjon hos bruker 

— Prøving hos bruker 

— Instruksjon opplæring av brukerpersonale 

— Godkjenningsprøve 

— Redigering, trykking av dokumentasjon 

VedlikehoId/oppfølging 

Planlegging og gjennomføring av datasystemutvikling er i detalj beskrevet i Håndbok i systemarbeid. 

3.3.3 Prosess- og produktutvikling, bygging av spesialmaskiner og 

prototyper 

Forprosjekt 

— Definering av problemstilling, avgrensning av innsats 

— Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat 

— Forstudie brå finne løsningsprinsipp og kalkylegrunnlag 


— Detaljert funksjonsspesifisering 


Side: 11 av 69

Konstruksjons- og tilvirkningsfase 

— Konstruksjon 

— Innkjøp av materialer og komponenter, mottakskontroll av disse 

— Tilvirkning av komponenter 

— Tilvirkningsoppfølging 

— Montasje av systemet 

— Prøving 

— Utarbeidelse av brukerbeskrivelser 

Installasjon 

— Installasjon hos bruker 

— Prøving hos bruker 

— Instruksjon og opplæring av brukerpersonale 

— Godkjenningsprøve 

— Skriving av rapport, redigering, trykking 

Vedlikehold/oppfølging 

3.3.4 Laboratorieoppgaver med resultatdrøfting 

Forprosjekt 

— Formulering av arbeidshypotese, evt. definering av problemstilling 

— Definering av oppgavens begrensning 


— Formulering av detaljarbeidsoppgaver 

Prosjekterings/konstruksjonsfase 

— Laboratorieforberedelse, tilrigging av utstyr 

— Anskaffelse av verktøy og materiale 

— Innledende forsøk for kalibrering og prøving av metodene 

Realisering 

— Måling av resultater 

— Systematisering og analyse av resultatene 

— Formulering av konklusjoner 

Resultatpresentasjon 

— Skriving av rapporttekst 

— Figurfremstilling, redigering 

— Trykking, innbinding 

— Resultatpresentasjon 

4.5 Forprosjektet 

For man går løs på prosjektet i full bredde, vil det være fornuftig å gjennomføre et forstudium for å 

konstatere prosjektets realisme og verdi. Det er både oppdragsgiver og SINTEF tjent med. Det bør avklares 

— om problemet er reelt eller idéen er god 

— hva som skal lages (prosjektmålsetting) 

— om det finnes realistiske løsninger 

— forutsetninger og strategi av prosjektgjennomføringen 

— grov tidsplan med hovedaktiviteter og milepæler 

— anslag over ressursbehov 


Side: 12 av 69

Hele hensikten med forstudiet, er at man med beskjeden innsats (

Utrede alternativet. 

Problemanalysen og kartleggingen av dagens situasjon gir grunnlag for skissering av alternative løsninger. Skissene bør 

først og fremst gi prinsipper og konsekvenser, slik at man en større sammenheng kan vurdere ulemper og fordeler. 

Spesielt bør nullalternativet alltid vurderes, det vil si om det kun skal gjøres små justeringer til dagens situasjon. 

Ved vurdering av de ulike alternativ må man ta hensyn til både økonomiske, tekniske, sosiale og miljømessige forhold. 

Vurderingen bør munne ut i et anbefalt forslag eventuelt at ytterligere utredning er nødvendig. 

Sjekkliste for forprosjektet 

EMNE KOMMENTAR 

Prosjektdirektiv Formelt underlag for forstudiet. 

Dagens situasjon Organisasjon. Funksjoner og rutiner. Hva svikter? 

Styrende forutsetninger Ytre og indre krav som må ivaretas. 

Avgrensning Hvilke funksjoner skal dekkes? Sammenheng med andre systemer og 

rutiner. 

Forventet utvikling Hvilke nye krav vil stilles? 

Interessenter Hvem berøres av en ny løsning? 

Prosjektmål Hva forventes oppnådd ved gjennomføring av prosjektet? 

Nullalternativet Hva er konsekvensen av at prosjektet ikke gjennomføres? 

Tidligere løsningsforslag Henvisning til tidligere forslag. Hvorfor ble de ikke gjennomført? 

Løsningsalternativer Prinsippskisse av tekniske alternativer. 

For hvert alternativ 

— grad av måloppfyllelse 

— konsekvenser for interessenter 

— kostnader ved gjennomføring 

— sammenlikning med nullalternativet og andre alternativer 

Anbefalt forslag Begrunnelse for valgt forslag, eller for ytterligere utredninger 

Risiko Sannsynlighet for å lykkes 

Plan for videre arbeid Grovplan for hele prosjektet, detaljplan for neste fase. Forutsetninger for 

gjennomføring (utstyr, bemanning, utdanning mm). 


Side: 14 av 69

FORPROSJEKTET 

Før man går løs på et prosjekt i full bredde, er det vanlig å gjennomføre et forprosjekt. 

Bacheloroppgaven ved EDT skal omfatte et forprosjekt. Forprosjektets varighet bestemmes sammen 

med veileder ved skolen umiddelbart etter prosjektstart. Normalt tidsforbruk for forprosjektet er 2 

uker. 

I forprosjektet defineres problemstillingen, og det gjennomføres gjerne en forstudie for å vurdere 

prosjektets realisme og verdi. Det bør avklares 

• om problemet er reelt eller ideen er god 

• hva prosjektet skal resultere i 

• om det finnes realistiske løsninger 

• forutsetninger og strategi for prosjektgjennomføringen 

• tidsplan med aktiviteter og milepæler 

• anslag over ressursbehov 

• rettigheter til sluttresultatet 

• tilgjengelighet av prosjektrapporten 

I forprosjektet skal det være gitt en problembeskrivelse, hvor 

• problemet er analysert 

• dagens situasjon er kartlagt 

• alternativer utredet 

Forprosjektet må også inneholde en målsetting, som: 

• fastlegger hva prosjektet skal resultere i (uttrykt som et resultat, ikke aktiviteter). 

Selvfølgelige og underforståtte ting bør også bringes fram for å fastlegge at alle berørte 

parter forstår disse på samme vis.) 

• gir klare avgrensninger mot det som ikke er med 

• skal gi et utgangspunkt for planlegging på ulike nivåer i prosjektet 

• gir et grunnlag for resultatoppfølging 

Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål. Disse 

forklares nærmere under disposisjon av forprosjektrapporten. 

Ofte er det vanlig å formulere én hovedmålsetting og deretter utarbeide delmål som til sammen fyller 

hovedmålsettingen. 

Videre skal det utarbeides en prosjektplan, med: 

• beskrivelse av aktiviteter (arbeidspakker) 

• tidsplan (gantskjema i MS-project) 

• anslag over kostnader og ressursbehov 

• S-diagram 

Vedlegg 2. 

Et S-diagram viser planlagte akkumulerte kostnader (akkumulert tidsforbruk i et studentprosjekt) 

som funksjon av tid. Navnet på diagrammet kommer av at en slik framstilling får en typisk S-form i 

en normal prosjektsituasjon. Det vil si liten innsats i startfasen, økende innsats utover i prosjektet, og 

en avtrapping av innsatsen mot slutten. Underveis i prosjektet skal reelle akkumulerte kostnader 

framstilles i det samme diagrammet, og vil dermed anskueliggjøre avvik mellom planlagt og reell 

situasjon. 


Side: 15 av 69

DISPOSISJON FOR FORPROSJEKTRAPPORTEN 

Nedenfor er det angitt en mal for forprosjektrapporten: 

Forside (valgfri utforming) 

Tittelside (standardisert) 

Sammendrag 

Forord 

Innholdsfortegnelse 

(her følger de nummererte kapitlene:) 

1 INNLEDNING 

1.1 Bakgrunn 

Beskriv litt om bakgrunnen for og hensikten med prosjektet, etc 

1.2 Oppgaveteksten 

1. 3 Definisjoner 

Gi en definisjon av begreper, akronymer og forkortelser som brukes i rapporten 

1… Rapportens oppbygging 

Gi en oversikt over prosjektforslagets (forprosjektrapporten) oppbygging 

(flere kapitler etter behov) 

2 TEKNISK DEL 

Denne delen skal inneholde all teknisk informasjon for å forstå prosjektforslaget. 

2.1 Problemstilling 

Beskriv prosess/system og teknisk status, tidligere resultater og erfaringer. Analyser dagens 

situasjon. 

2.2 Prosjektmål 

Prosjektmålene skal beskrives. Prosjektmålene vil være grunnlag for : 

• å bli enige med oppdragsgiver om hva som skal bli resultatet av prosjektet 

• å kunne planlegge og styre 

• å kunne vurdere i ettertid om resultatet av prosjektet ble slik som avtalt med oppdragsgiver 

• å få en felles forståelse i prosjektgruppa for hva jobben går ut på. 

Når vi formulerer mål legger vi vekt på at målene er: 

• målbare, det vil si at det i ettertid må være mulig å registrere om målet ble nådd 

• styrbare, det vil si at de må være veiledende i valg av handlingsalternativ 

• klart formulert, det vil si at det må være rimelig sikkert at alle som leser målene leser det 

samme. 

Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål. 

2.2.1 Effektmål 

Effektmål – effekten av prosjekt. Effektmål beskriver hva oppdragsgiver vil oppnå med prosjektet. 

Effektmål beskriver typisk en effekt, for eksempel: 

• økt produktivitet 

• økt inntjening 

• effektivisering av arbeidsprosesser 


Side: 16 av 69

2.2.2 Resultatmål 

Resultatmål – resultatet av prosjektet. Resultatmålet beskriver hva som konkret skal foreligge som 

resultat når prosjektet er ferdig. Resultatmålet beskriver typisk et produkt og omfatter: 

• produktets kvalitet/egenskaper 

• når det skal være ferdig -tid/fremdrift 

• hva det skal koste – ressursbruk 

Vi kan si at effektmålet er det primære (grunnlaget for i det hele tatt å gjøre noe), og at 

resultatmålene er hva vi velger å gjøre for å oppnå den ønskede effekten. 

2.2.3 Prosessmål 

I noen prosjekter, f .eks. studentprosjekter, kan det også være hensiktsmessig å formulere en tredje 

type mål, prosessmål. Dette er mål som er knyttet til prosjektet som prosess og skal gi uttrykk for 

forventet effekt prosjektarbeidet skal ha på prosjektdeltagerne. Prosessmål vil typisk være en 

kombinasjon av individuelle og kollektive forventninger til prosjektet. 

Kompetanseoppbygging, samarbeidstrening, god karakter i prosjektet vil være typiske prosjektmål i 

et studentprosjekt. I et studentprosjekt er prosessmål viktig å avklare fordi det er viktig at deltagerne 

er kjent med hverandres forventninger til og ambisjon med det de skal i gang med. 

2.3 Prosjektbeskrivelse 

Dette skal være en beskrivelse av alt arbeid som skal utføres for å sikre at prosjektmålsettingen blir 

oppfylt. I hovedsak skal dette være en oppsummering av aktivitetene som er beskrevet i 

arbeidspakkene i kapittel 3. 

2.4 Spesifikasjoner 

Alle relevante spesifikasjoner som er tilgjengelig skal beskrives. 

Angi eventuelle standarder som skal brukes. 

2.5 Problemområder 

Identifiser problemområder som det må tas spesielle hensyn til, dvs. foreta en analyse og 

dokumentasjon av forhold som kan hindre at prosjekt lykkes. Eksempel: 

• Den teknologien vi har valgt er ny og uprøvd og kan derfor ha alvorlige mangler 

• Det kan oppstå problemer med å skaffe kompetanse eller ressurser i prosjektgruppen 

• Det kan oppstå forsinkelse i andre prosjekter som vi er avhengige av 

2…..(evt. flere underkapitler) 

3 ARBEIDSPAKKER 

Foreta en nedbrytning av prosjektet i arbeidspakker, dvs. identifiserbare ”selvstendige” delaktiviter 

Selv om det er viktig å foreta en slik nedbryting, er det viktig å ikke gå for langt i nedbrytingen. Det 

medfører at prosjektet blir uoversiktlig og vanskelig å styre. Hvis man får til mer enn 10-15 

delaktiviteter, bør man tenke gjennom oppdelingen på nytt! 

4 PROSJEKTORGANISERING 

Beskriv alle forhold omkring organiseringen av prosjektet. 

4.1 Prosjektdeltagere 

Gi en oversikt over prosjektdeltakerne, hvem som er ansvarlig for forskjellige aktiviteter, etc. 

Utform også en kort CV for hver enkelt. Beskriv kompetanse og referer til tidligere prosjekter. 

4.2 Utstyr og ressurser 

Gi en oversikt over utstyr, etc som prosjektgruppa rår over. 


Side: 17 av 69

4.3 Prosjektleveranser 

Gi en oversikt over utstyr, rapporter, etc som skal leveres under prosjektperioden. 

4.4 Tids- og kostnadsplan 

Utarbeid en tidsplan (Gantskjema) som er i samsvar med nedbrytningen i arbeidspakker, kfr. kapittel 

3. 

Tidsplanen lages i MS Project. 

Spesifiser budsjett/kostnader som påløper i prosjektperioden. På bakgrunn av dette skal det lages Sdiagram, 

som viser planlagt akkumulert ressursforbruk over tid i prosjektperioden. 

Angi behov for spesielle ressurser. 

4.5 Kvalitetssikring 

Beskriv hvordan prosjektleder har planlagt å sikre kvaliteten i prosjektet. 

• Statusrapportering 

• Standardiserte skjemaer 

• Spesifisere tester i en testplan 

• Utarbeide sjekklister 

• Utarbeide dokumentplan (hvilke dokumenter skal lages i løpet av prosjektet) 

VEDLEGG 


Side: 18 av 69

Utsnitt fra et Gantt-diagram 


Side: 19 av 69 

Vedlegg 3.


Side: 20 av 69

9 

Hentet fra Andersen og Schvencke: Prosjektarbeid, 

en veiledning for studenter. NKIforlaget 2001. 

Prosjektrapporten 

Prosjekter kjennetegnes blant annet ved at man skal komme fram til et bestemt resultat. Som vi drøftet 

i forrige kapittel, kan prosjektrapporten være den delen av produktet som dokumenterer det fysiske 

produktet og arbeidet med det. I andre prosjekter der målet for eksempel er å gjøre en utredning, er 

prosjektrapporten seg selv produktet. 

Rapporten skal vise helheten i prosjektarbeider og uttrykker hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og 

gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det, hvordan dere gjorde det, og hvilke konklusjoner dere 

trekker. 

Dette kapitlet handler om arbeidet med å lage den skriftlige prosjektrapporten, uansett om den står 

alene eller sammen med et fysisk produkt. Først går vi grundig gjennom hele skriveprosessen, deretter 

går vi nærmere inn på selve innholdet i prosjektrapporten. Kapitlet avsluttes med råd om utformingen, 

både den språklige og den grafiske. 

Prosjektskriving er prosesskriving 

Prosjektrapporten er resultatet av prosesskriving. Du skriver i flere faser og lager forbedrete utkast, og 

de andre prosjektdeltakerne gjør det samme. Den endelige prosjektrapporten som blir levert til 

sensorene og til en eventuell oppdragsgiver, er en svært bearbeidet utgave av de første utkastene som 

hver enkelt en gang laget. 

Det er en fordel at dere blir enige om og følger visse felles retningslinjer for innskriving av tekst. Det 

må være valgt en bestemt stil i tekstbehandlingsprogrammet som fastlegger margbredde, sidelengde, 

linjeavstand, kapittelmarkering og så videre. Da blir sluttfasen i prosjektarbeidet betydelig mindre 

arbeidskrevende. 

Hva er hensikten med prosesskriving? Der er mange fordeler med å skrive flere utkast. Når du ser på 

det du har skrevet, får du avstand til formuleringene, du avdekker hva du kan, hva du ikke kan nok om 

og må skaffe deg mer kunnskap om, du ser sammenhenger og forbedringsmuligheter. Kunnskapene 

dine og forståelsen utvikler seg i spiralform. Du legger et grunnlag ut fra tidligere erfaringer, bygger 

videre på dem og tilegner deg teori og mer praktisk kunnskap, utvikler ny kunnskap og forståelse, som 

du igjen kan bygge videre på. Skrivearbeidet på alle nivåer i denne spiralen blir en vesentlig faktor for 

å forsterke og målrette kunnskapsutviklingsprosessen. Skriving er både en måte å lære på og en måte å 

formidle kunnskapen sin på til andre. 

I arbeidet med prosjekt anbefaler vi gjerne fire skrivefaser: 

• loggskriving 

• forberedelser til skriving 

• skriving av førsteutkast 

• forbedringsskriving 

Loggskriving 

Skriv parallelt med alt det andre arbeidet du gjør i prosjektet. Dette er loggskriving eller 

dagbokskriving som vi kalte det i kapittel 4 om kommunikasjon. Loggskriving en nyttig for å lære deg 

selv å kjenne som samarbeidspartner og som deltaker i en kommunikasjon med andre. Loggskrivingen 

utvikler også den faglige kompetansen din. Hensikten er at du skal sette ord på dine handlinger og 

følelser. 

Når du gjør ting, handler, foretar du ubevisste vurderinger. Det kan være at du bruker tidligere 

erfaringer. Du kombinerer erfaringer med teori som du har lest eller arbeidet med i en forelesning. Du 



Vedlegg 4.

sammenlikner alternativer som du kommer på i farten. Når du etterpå skal begrunne hva du har gjort, 

blir du i tvil. Det er ikke alltid lett å begrunne og vise hvilke alternativer som var med i vurderingen. 

Slike resonnementer er viktige for en god prosjektrapport. En leser av prosjektrapporten som ikke har 

de samme kunnskapene og erfaringene som deg, skal forstå hva du har gjort, og hva du har tenkt. 

Derfor er det lurt å skrive ned det du tenker og gjør fortløpende. Senere har man ofte glemt viktige 

poenger. 

Loggen er bare ment til egen bruk. To ting er viktige: 1) Vær grundig. Få med deg alt som skjer, 

vurderingene og begrunnelsene dine. Sørg for referanser, tid, sted, sidetall og versjonsnummer, slik ar 

du finner tilbake. 2) Unngå stikkordform, men skriv hele serninger. På den måten bruker du 

loggskrivingen til skrivetrening, og du vil merke at skrivingen blir men lystbetont og blir lettere etter 

hvert. 

Den faglige loggskrivingen blir grunnlaget for prosjektrapporten. mens det du skriver om 

forholdet til samarbeid og kommunikasjon i prosjektprosessen, utgjør basisen for både den 

individuelle og det felles refleksjonsnotatet som vi utdyper i neste kapittel. I noen 

sammenhenger kan det være grunnlag for å anse loggen som en del av kildematerialet. Da kreves 

det at den legges ved rapporten og får formelle referanser i hovedteksten. 

Forberedelse 

Forberedelsen til skrivingen foregår både i fellesskap og individuelt. Planlegg arbeidet med rapporten 

på en tidlig tidspunkt i fellesskap. Diskuter problemstillingen og målet for prosjektet (se kapittel 2) og 

lag delproblemstillinger som dere ønsker å belyse eller vil formidle som særegen innfallsvinkel for 

prosjektet deres. Lag en oversikt over hvilke kapitler rapporten skal inneholde, en foreløpig 

innholdsfortegnelse, selv om den første innholdsfortegnelsen sikkert blir endret. Diskuter allerede nå 

noen retningslinjer for innholdet i hvert kapittel. Alle prosjektdeltakere får dermed et felles bilde av 

rapporten og strukturen. Alle er med på å påvirke helheten i rapporten og de enkelte kapitlene. 

Dere må også vurdere hvor detaljrik dere ønsker at den første disposisjonen eller innholdsfortegnelsen 

skal være. Det er klart at en grov disposisjon er bedre enn ingen. Den ideelle er antakelig å lage en 

disposisjon som er oppdelt i de samme nivåene som den ferdige rapporten skal være. Denne boka har 

overskrifter på tre nivåer. Et utkast til disposisjon for boka burde følgelig også ha tre nivåer. 

Samtidig med at dere lager det første disposisjonsutkastet, bør dere fordele ansvaret for arbeidet med 

rapporten. Bestem hvem som skal ha hovedansvaret for hvordan rapporten skal se ut, hvem som har 

ansvaret for de enkelte kapitlene, hvem som har ansvaret for illustrasjonene, og hvem som tar 

korrekturlesingen. Ytterligere oppgaver kan også fordeles. I et studentprosjekt anser vi det for viktig at 

alle er involvert i rapportskrivingen, og at hver enkelt har ansvaret for minst ett kapittel. 

Selv om dere har en arbeidsdeling, er det viktig å understreke at dere sammen er ansvarlige for hele 

rapporten, og at alle underskriver den. Det må derfor legges opp til en beslutningsprosess der alle er 

reelt med og godkjenner den endelige rapporten. 

De individuelle forberedelsene til skrivingen består i at du ordner det informasjonsgrunnlaget du har, 

og sjekker at du har den informasjonen du trenger. 

Det innebærer blant annet 

• å ha problemstillingen og målet for prosjektet foran deg når du planlegger arbeidet — og tenke 

på delproblemstilling for denne delen av arbeidet 

• å ta for deg de faglige loggene dine og systematisere dem ut fra problemstillingen, tenke over 

hva som er ditt budskap i denne delen av rapporten 

• å bearbeide all den informasjonen du har skaffet deg i lys av problemstillingen — se kapittel 7 

om innhenting og bearbeiding av informasjon 

• å lage et utkast til disposisjon for den delen du skal skrive — bruk stikkord og systematiser 

• å sikre at alle kildene dine er vel dokumentert, og at alle kildehenvisninger er korrekt gjengitt 

— se avsnitt om referanser på side 158. 


Side: 22 av 69

Førsteutkast 

Skrivingen av førsteutkastet er en omfattende og krevende jobb. De forutgående forberedelsene og 

loggføringene blir avgjørende for om resultatet i denne delen av skriveprosessen blir god og 

gjennornarbeidet, og for hvor lang tid du bruker på utkastet. 

I et studentprosjekt kreves det ofte at man skal anvende anerkjente grunnprinsipper for 

vitenskapelighet (se kapittel 7). Dermed blir en prosjektrapport ofte omfattende. Utarbeidingen blir et 

krevende arbeid som mange synes blir svært utfordrende og til dels kanskje unødvendig. Fordelen er at 

dere senere er sterkere rustet til å møte alle variantene av prosjektrapportering. 

Rapportskriving praktiseres på mange måter i arbeids- og næringslivet. Noen vil at rapporten 

utelukkende skal bestå av de dokumentene du har laget underveis i prosjektet, for eksempel 

prosjektmandatet, kravspesifikasjonen, versjon 1, versjon 2, sluttrapporren. En slik etablert 

praksis i bransjen kan det være nødvendig å lære seg etter hvert. Studentprosjekter legger 

grunnlaget for at denne tilpasningen skal være mulig. 

Når du går i gang med skrivingen av din del av førsteutkastet, bør du forestille deg at du skal guide 

eller leie leseren gjennom prosjektrapporten. Du skal påvirke leseren mest mulig, slik at han eller hun 

tror på og får tillit til det du sier. Du skal sørge for at budskapet ditt blir forstått av leseren og fortolket 

på den måten du ønsker. Å nå dette målet er vanskelig. Nedenfor finner du noen nyttige og velkjente 

prinsipper som du kan anvende i rapportskrivingen, se også prinsippene for vitenskapelig holdning i 

kapitlene 6 og 7. 

Grundighet 

Prosjektrapporten er det skriftlige produktet i prosjektet, enten som det eneste produktet eller 

sammen med et annet produkt, som nevnt i kapittel 8. Rapporten bør vise helheten i prosjektet 

og uttrykke hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det, 

hvordan dere gjorde der, og hvilke konklusjoner dere trekker. Etter kort tid i prosjektperioden 

har dere allerede opparbeidet dere svært mye kildemateriale. Dette skal dere formidle på en 

meningsfull måte i sammenhengende rekstform innenfor begrenset tid. Stramme tidsrammer 

fører ofte til lettvinte og overflatiske løsninger som verken sensorer eller eventuelle 

oppdragsgivere er tjent med dersom dere ikke er godt forberedt og kjenner prinsippene for 

gode prosjektrapporter. Nedenfor følger noen råd for å unngå overflatiskhet: 

• Bruk både teori og empiri. Denne kombinasjonen er et kjennetegn på arbeid med 

prosjekter. Tradisjonelt har det vært er dypt skille mellom teori og empiri i all 

opplæringsvirksomhet. Et kjennetegn ved prosjekter er som nevnt å komme fram til et 

produkt, noe som innebærer at du skal gjøre noe konkret. Men praktisk handling og empiri 

må knyttes opp og begrunnes i aktuell og relevant teori for å gi retning og perspektiv. 

• Bruk flere kilder og kilder med motsatt syn. For at du skal vite hva du snakker om, bør du 

gjøre så grundige undersøkelser som mulig. Det innebærer at du bevisst oppsøker kilder 

som du tror kan ha motstridende oppfatninger. Du bør utfordre deg selv til å finne ut 

argumentene og grunnlaget for de forskjellige synspunktene. Det vil gi deg mulighet til 

selv å vurdere alternativene og gi en mer balansert framstilling. 

• Grip vanskelighetene og utfordringene, det nye og det ukjente, unngå lettvinte påstander og 

konklusjoner. Still spørsmål om hva som ligger bak. Bli kjent med den ukjente 

virkeligheten. Det styrker framstillingen din. Slå deg ikke til ro med de enkle løsningene 

og forklaringene. 

Systematikk 

De tre hovedelementene i prosjektrapporten, innledningen, hovedkapitlene og konklusjonen, skal 

henge nøye og tydelig sammen. I innledningskapitlet klargjøres problemsnillingen og målene for 

prosjektet. De utgjør plattformen for prosjektrapporten, som nevnt i kapittel 2, og resten av rapporten 

forholder seg til den. For at det skal være tydelig at det virkelig er denne problemstillingen (med 

delproblemstillinger, presiseringer osv.) som belyses, svares på, utredes, eller at man kan se om 

målene er nådd eller ikke nådd, må systematikken bygges inn og vises i rapporten. Det må lages en 


Side: 23 av 69

god sammenheng og logisk struktur som viser hva som er den røde traden i rapporten. Denne 

strukturen skat det redegjøres for innledningskapitlet, slik at leseren er forberedt på det som kommer, 

og kan følge med. Noen teknikker for å oppnå struktur og systematikk kan være: 

• Bruk noen hovedbegreper gjennom hele rapporten. I problemsnillingen er det hensiktsmessig å 

fokusere på begreper som tydeliggjør problemstillingen. Disse begrepene kan dere for eksempel la 

gå igjen i kapitteloverskriftene, vise til flere ganger gjennom rapporten og ta fram i konklusjonen 

for å belyse resultatene dere er kommer fram til. Tilsvarende kan dere gjøre med avsnittsdelingen i 

enkeltkapitler. 

Vis til andre deler av rapporten, både foran og bak ditt eget kapittel. Vis først og fremst til 

problemstillingen, presiseringene, begrunnelsene og definisjonene i innledningskapitlene. Da viser 

du leseren at du holder tråden, ikke bare håper at leseren skal se den. Vis også til foregående 

kapitler når du bygger på informasjon, resonnementer, problemsnillinger som er nevnt tidligere. Du 

viser sammenhengen mellom kapitlene og unngår at leseren tror at det er gjentakelser. Du kan også 

henvise til senere kapitler som du vet berører det du skriver om. 

• Lag et kort innledningsavsnitt og en kort delkonklusjon til hvert kapittel. I innledningsavsnittet kan 

du trekke trådene til hoved- og delproblemstillingene for prosjektet, presisere sammenhengen med 

tidligere kapitler og si noe om hva som er hensikten med dette kapitlet. I delkonklusjonen kan du 

oppsummere de viktigste funnene eller konklusjonene. Delkonklusjonene kan utgjøre grunnlaget 

for hovedkonklusjonen til slutt. 

Sannhet og ærlighet 

Ærlighet er det viktigste kravet og kjennetegnet ved alt forskningsarbeid. Det er grunnlaget for tilliten 

til forskningen og noe av grunnen til at prosjektarbeid i utdanningssammenheng også er en trening i 

vitenskapelighet. Noen enkle tips: 

• Hele sannheten skal fram, den innebærer at når du gjør rede for fakta eller argumenter, skal alt med, 

også det du er uenig i. 

Når du bruker tekst som andre har laget, muntlig eller skriftlig, skal du være nøye med å vise til 

kilden. Gjør er tydelig skille mellom din egen tekst og den andre forfatterens tekst, for eksempel 

kan du bruke sitater som er tydelig markert. Bruk referanser på en slik måte at andre kan etterprøve 

det du gjør (se regler for referanser bak i dette kapitlet). 

• Vær saklig, unngå personkritikk. 

Se1vstendighet og vurderende, begrunnende, reflekterende og kritisk holdning 

Dette er videre utdypet i kapittel 4 om kommunikasjon. 

Noen tips i skrivearbeidet: 

• Unngå å tro at det du gjør, er selvfølgeligheter. Vis valgene du gjør, og begrunn dem. 

Tenk deg at du er en selvstendig person med egne erfaringer og meninger. Vis det og argumenter 

for oppfatningene dine. 

• Vurder og vær kritisk til ubegrunnet informasjon. 

• Vurder og vær kritisk til ditt egen arbeid, still deg selv spørsmål om hvordan du kan forbedre 

arbeidet ditt. 

• Vær åpen for andres saklige argumenter — det er som nevnt Lov å skifte standpunkt. 

Rapporten bør ikke inneholde noe om kommunikasjonsforhold og samarbeidsmåter under prosjektprosessen. 

Slike ting kan være omtalt i arbeidsdokumentene, men hører hjemme i refleksjonsnotatet, 

se neste kapittel. 

Forbedringsskriving 

Det er viktig at alle gruppemedlemmene leser førsteutkastet til rapporten. Gruppediskusjonen kan 

dermed bli grundig og målrettet. På den måten får alle tilbakemeldinger og kan forbedre sin del ut fra 

helheten. Gå først tilbake til selve problemstillingen, avgrensingene og målet for prosjektet, ha det 

klart for dere! Se 

også på notatene eller referatet dere gjorde fra diskusjonen om forberedelsene til 

skrivingen. Deretter kan dere kritisk vurdere hele rapportutkastet i sammenheng, 

diskutere hvert kapittel i et helhetsperspektiv og spesielt vurdere om 

• alle kapitlene forholder seg til problemstillingen og målet for prosjektet 


Side: 24 av 69

• det er sammenheng mellom kapitlene - kortere eller lengre avsnitt må føyes til 

• noe passer dårlig inn i helheten og må omarbeides eller kuttes ut 

• noe må utdypes 

• noe må kortes ned 

• noe passer bedre i vedlegg 

• noe er omtalt flere ganger 

• graden av detaljering er forskjellig 

• delene har forskjellig språklig og grafisk form 

Diskusjonen i prosjektgruppa bør munne ut i tidsfrister for ferdiggjøring, eventuelt neste utkast. 

Beregningen av tid for denne fasen bør være så romslig at hver enkelt har anledning til å gå i dybden i 

arbeidet sitt, samtidig som dere ikke glemmer innleveringsfristen. Derfor stilles det store krav til 

prosjektdeltakerne om effektivitet og målrettet virksomhet. Vurder også om dere bør arbeide sammen 

to og to for å forbedre sammenhengene og unngå overlappinger, eller fordi spesielle deler i rapporten 

er vanskelige å uttrykke og krever mer tankekapasitet. 

På dette stadiet bør dere dessuten bestemme hvilke illustrasjoner dere vil bruke i rapporten. Figurene 

må nummereres og innpasses i teksten. 

Førsteutkastet skal foredles til et endelig manuskript. Målet er at rapporten med budskap står fram som 

en helhet, både i form og innhold. Som siste hånd på verket må dere gjennomføre en grundig 

korrekturlesing av det endelige manuskriptet. Her skal slike ting som overflødige ord, gjentakelser, 

slurvefeil, rettskrivingsfeil og trykkfeil lukes bort. Bruk de hjelpemidlene dere har i tekstbehandlingsprogrammet 

i form av stavekontroll og grammatikalsk hjelp. 

Det avsluttende arbeidet er tidkrevende og omfattende. Som forfatter kjenner man stoffet sitt så godt at 

man kan lese den samme feilen om igjen flere ganger uten å oppdage den. Dessuten har man kanskje 

gått lei av det stoffet man har jobbet så mye med, at lesingen blir overflatisk. Med flere deltakere i en 

prosjektgruppe har dere den fordelen at dere kan lese korrektur på hverandres bidrag. Det er langt 

lettere å finne andres feil enn sine egne. Korrekturarbeidet skal fordeles, men sørg for at hvert eneste 

ord i rapporten er korrekturlest av minst to av gruppedeltakerne. Nøyaktighet er her særlig viktig. 

Rapporten er prosjektarbeidets ansikt utad. Slurv i prosjektrapporten blir oppfattet som indikasjon på 

at prosjektgruppa har gjort et overflatisk arbeid. 

Rapporten som kommunikasjonsmedium 

Rapportskrivingen kan betraktes som en kommunikasjonsprosess (se kapittel 4) der forfatterne av 

rapporten er sendere, innholdet i rapporten er budskapet, rapporten er mediet, og leserne er 

mottakerne. 

Utgangspunktet for en sender (forfatterne) må alltid være: 

• Hvem er mottakerne, hvem henvender vi oss til, hvilken referanseramme og hva slags 

forkunnskaper har mottakerne? 

• Hvilket budskap har vi, hvordan vil vi at mottakerne skal tolke budskapet vårt? 

• Hvordan kan vi bruke mediet til å formidle budskapet på den best mulige måten, hvordan skal 

rapporten være utformet for at budskapet skal nå best fram? 

Innledningsvis er det viktig å avklare hvem man skriver for. Her har utdanningsinstitusjonene 

forskjellig praksis. Noen steder blir det forutsatt at dere skal skrive for en dyktig fagperson som i 

utgangspunktet behersker hele pensumlitteraturen. 

I andre sammenhenger skriver dere for personer med en generell innsikt i det aktuelle fagområdet. 

Men som hovedregel bør dere tenke at rapporten leses av personer med ulik bakgrunn: oppdragsgiver, 

faglærer, sensor, eventuelle framtidige arbeidsgivere. Uansett bør dere forutsette at leseren er uten 

spesialkunnskaper om det temaet og den problemstillingen prosjektet tar opp, men ellers er godt 

orientert innenfor fagområdet. 


Side: 25 av 69

Dere bør gå ut fra at de leserne dere henvender dere til, er opptatte personer som stadig får mye 

skriftlig materiale å sette seg inn i. Det gjelder å gjøre rapporten innbydende og interessant for dem. 

Av og til får de presentert stoff som fanger deres interesse, og som de tar seg tid til å studere nærmere. 

I gjennomsnitt bestemmer mottakeren seg i løpet av ca. 30 sekunder for om rapporten skal bli lest eller 

lagt vekk. På denne tiden blir vanligvis følgende momenter vurdert: 

• omfang (hvor lang tid tar det å sette seg inn i rapporten?) 

• utseende (er rapporten leservennlig?) 

• type rapport (hvem står bak, hensikt?) 

• nytten av rapporten (hvilket budskap har rapporten?) 

Rapportens omfang og utseende er altså viktig. Dere må legge arbeid og omtanke i 

rapportutarbeidingen slik at rapporten ser tiltalende ut og er lett å lese, Er den lang, kan det i seg selv 

medvirke til at den ikke blir lest, selv om den ellers er bra. God bruk av typografiske virkemidler og 

illustrasjoner, som vi tar opp senere, kan bidra til at en omfangsrik rapport likevel står fram som 

leservennlig. 

Det er viktig at leseren raskt kan danne seg er inntrykk av hvilket budskap rapporten har. Et interessant 

budskap er det som først og fremst gjør at rapporten blir valgt ut for nærmere studium. Et lettlest og 

poengtert sammendrag er en god veiledning for den som har mottatt rapporten og skal ta en avgjørelse 

om å bruke tid på den. 

Oppbyggingen av rapporten 

En rapport består i hovedtrekk av en innledning der man presenterer problemstillingen eller oppdraget, 

et metodekapittel der man sier noe om hvordan man la opp arbeidet og hentet inn informasjon, og 

hvilke problemer det medførte, noen hovedkapitler der man redegjør for det arbeidet som er utført, og 

en avslutning som viser hvilke konklusjoner man er kommet fram til. En forutsetning for at det skal 

kalles en rapport, er at den har en sammenheng mellom de ulike delene, at konklusjonen henger 

sammen med problemstillingen i innledningen og det man sa man skulle gjøre eller finne ut. 

I tillegg må det være med en del annen informasjon for at rapporten skal være fullstendig. En anbefalt 

oppbygging av en rapport følger nedenfor. 

Rapporten kan bestå av 

• omslaget 

• tittelbladet 

• forordet 

• innholdsfortegnelsen 

• sammendraget 

• kapittel 1. Innledningen med problemstillingen 

• kapittel 2. Informasjonsinnhentingen og kildevurderingen, metodene 

• kapittel 3 - x. Hovedkapitlene 

• kapittel x + 1. Konklusjonene 

• litteraturlista med referanser og supplerende litteratur 

• begrepslista 

• stikkordregisteret 

• vedleggene 

Omslaget 

Omslaget skal først og fremst være et blikkfang og vekke interesse, Tittelen på rapporten bør med få 

ord dekke innholdet. Forfatternes navn og lærested, tid og sted for levering skal også stå på omslaget. 

Siden hovedfunksjonen til omslaget er å vekke interesse, bør dere legge arbeid i å få til en interessant 

utforming. Farger og illustrasjoner er gode hjelpemidler. Enkelte utdanningsinstitusjoner krever at 

man bruker et standardisert omslag - da må dere selvsagt gjøre det. 


Side: 26 av 69

Tittelbladet 

Første høyre side i rapporten blir kalt tittelblad. Noen utdanningsinstitusjoner bruker også 

standardiserte tittelblad. Opplysningene her skal identifisere rapporten fullstendig og skal inneholde 

tittel på rapporten, forfattere, utdanningsinstitusjon, klasse, gruppe, sted og dato for innlevering av 

prosjektrapporten. Det kan også være nyttig å føre opp hvilken type rapport dette er, antall sider og 

kanskje til og med antall ord (blir krevd av noen utdanningsinstitusjoner). Eventuelle innskrenkninger 

i bruken av rapporten (konfidensiell, begrenset spredning, ikke tillatt å kopiere, ikke tillatt å referere 

til) bør være klart angitt på tittelbladet. 

Tittelbladet kan også inneholde et svært kort sammendrag av rapporten (maksimalt 50 ord). 

Mottakeren får da raskt et inntrykk av innholdet i rapporten og kan bli stimulert til videre lesing. 

Sammendraget 

Mellom innholdsfortegnelsen og innledningen er det vanlig at man plasserer et sammendrag av 

rapporten. Det skal være et konsentrat av rapporten på en eller to sider. Det er i hvert fall tre hensikter 

med et sammendrag: For der første er det nyttig for forfatterne å bli tvunget til å sammenfatte arbeidet 

på en svært begrenset plass. Dermed må dere reflektere over hva som virkelig er hovedpunktene i 

arbeidet. Det blir en god prøve på kommunikasjon; dere skal på liten plass formidle hva dere har gjort, 

og hva dere har fått til. Dette er svært ofte situasjonen i vårt stressete samfunn: Dere må raskt 

redegjøre for hva dere er kommet fram til. 

For det andre er det en del mennesker som aldri kommer til å lese hele rapporten. Gjennom 

sammendraget får de likevel et innblikk i arbeidet. Dessuten vil vi peke på at noen gjennom 

sammendraget kan bli lokket til å lese mer, fordi de finner problemstillingen, arbeidsmåten eller 

konklusjonene interessante. Mottakeren av rapporten kan ved å lese sammendraget finne ut om 

rapporten er interessant for henne eller han. 

Sammendraget må være skrevet slik at det kan leses og forstås uavhengig av rapporten ellers, Det må 

ikke forveksles med en innledning som har til hensikt å legge grunnlaget for forståelsen av hele 

prosjektrapporten. Det viktigste som skal være med i sammendraget, er 

• problemstillingen, avgrensingene og prosjektmandatet for det eventuelle oppdraget 

• hvilket arbeid som er gjort for å utrede og eventuelt løse problemet 

• hvilke konklusjoner dere er kommet fram til 

Sammendraget kan ikke skrives før alle hovedkapitlene, innledningen og konklusjonen er ferdig. Det 

er det siste dere skriver. Sammendraget skal ha den samme disposisjonen, og momentene skal komme 

i eksakt samme rekkefølge. Det må ikke stå noe i sammendraget som ikke står i hoveddelen. 

Sammendraget kan ha med henvisninger til sider eller hovedkapitler. Det letter arbeidet for en leser 

som ønsker å se nærmere på detaljene i noe av det som er omtalt i sammendraget. Slike henvisninger 

ødelegger litt av flyten i framstillingen og kan derfor forstyrre lesingen. Det blir en avveining om de 

skal med eller ikke. 

Det kan være aktuelt å lage sammendraget også på engelsk, slik at engelskspråklige kan få en 

forståelse av hva rapporten handler om. Hvis du senere søker jobb eller studieplass utenlands, kan 

sammendraget leveres sammen med CV-en din for å vise hva du har arbeidet med under utdanningen. 

Forordet 

I forordet gir dere opplysninger og kommentarer som ikke hører hjemme i selve rapporten: 

• Kort om bakgrunnen for rapporten, hensikten med den, og hva dere ønsker å oppnå 

• Litt historikk omkring arbeidet med rapporten (hvor lenge arbeidet har pågått, hvem som har vært 

med på det, hvor det har funnet sted) 

• Hvem rapporten henvender seg til 

• Invitasjon til leserne om tilbakemelding 

• Omtale av personer, bedrifter og institusjoner som har bidradd med informasjon, veiledning eller 

på annen måte støttet arbeidet med prosjektet. Dette er også anledningen til å takke eventuelle 

bidragsytere 


Side: 27 av 69

Forordet kan også inneholde leseanvisninger, det vil si råd til leserne om hvordan rapporten bør leses. 

Det kan for eksempel være visse tekniske kapitler som det ikke er nødvendig for alle å studere så 

grundig. Forordet skal være datert og underskrevet av forfatterne. 

Innholdsfortegnelsen 

Innholdsfortegnelsen viser hva rapporten inneholder, og hvordan den er bygd opp. Lag derfor 

kapitteloverskriftene korte og informative, der gjør det lettere å finne fram i innholdsfortegnelsen. 

Teksten i innholdsfortegnelsen skal selvfølgelig være identisk med overskriftene i selve 

prosjektrapporten. Med dagens tekstbehandlingssystemer er der enkelt å få laget en 

innholdsfortegnelse automatisk; da er man sikret at det ikke oppstår feil. 

Det bør ikke være mer enn tre nivået av overskrifter, det vil si at man har kapittel, underkapittel og 

avsnitt. I en akademisk avhandling er det vanlig å nummerere for å vise nivåene, Vi får da for 

eksempel: 

1 Kapittel 

1.1 Underkapittel 

1.1.1 Avsnitt 

1.1.2 Avsnitt 

2 Kapittel 

2.1 Underkapittel 

2.1.1 Avsnitt 

2.1.2 Avsnitt 

I stedet for en slik nummerering kan man markere de forskjellige overskriftsnivåene gjennom bruk av 

forskjellig skriftgrad, størrelsen på bokstavene og forskjellige skrifttyper. I denne boka har vi bare 

nummerert kapitlene og ellers markert forskjellen mellom andre og tredje nivå gjennom typografien. 

Selv om vi har tre nivåer i teksten, har vi bare tatt med to i innholdsfortegnelsen. 

Innholdsfortegnelsen kan være supplert med en oversikt over figurene og tabellene i rapporten. En 

leser ønsker av og til å studere en bestemt figur eller en tabell; det er da fint å kunne finne den i 

figurfortegnelsen eller tabellfortegnelsen og slå opp. 

Kapittel 1. Innledningen med problemstillingen 

Innledningen legger grunnlaget for resten av rapporten og fører leseren inn i den tenkemåten som er 

lagt til grunn for arbeidet. Innledningen skal i særlig grad gjøre rede for valget av problemstilling og 

avgrensing. Det innebærer også å utdype og begrunne de målene som er satt for prosjekter. Mye av det 

vi drøftet i kapittel 2 i denne boka, er aktuelt i innledningskapitler. 

Innledningen er et av de viktigste kapitlene i prosjektrapporren. Kapitlet trenger ikke å hete 

«Innledning», men gjerne «Utdypning og avgrensing av problemet» eller «Presisering av 

problemstillingen». 

Kapitlet kan inneholde 

• formålet og målene for prosjektet og den avgrensete problemstillingen 

• utdypning av valg av tema, problemstilling og avgrensing. Framstillingen må inneholde 

begrunnelser og drøfting av de avgrensningene som er gjort, nærmere utdypet i kapittel 2 

• en beskrivelse av konteksten, omgivelsene, til prosjektet. En presentasjon av oppdragsgivers 

virksomhet og av visjonene vil gi problemstillingen og målene for prosjektet et perspektiv som 

gjør at man forstår hensikten med den valgte problemstillingen bedre. En oversiktlig presentasjon 

av hvordan problemet vil bli angrepet 

• en kort orientering om hvordan rapporten er bygd opp, presentasjon av den røde tråden i rapporten 


Side: 28 av 69

Kapittel 2. Metoder og kilder 

I et eget kapittel bør dere presentere opplegget for innhentingen og bearbeidingen av informasjonen. 

Dere må gjøre rede for hvilket behov for kunnskaper dere hadde, og hvilke kilder dere brukte. Gjør 

rede for hvilke ressurspersoner dere har intervjuet, litteratursøkene dere har foretatt, og de 

undersøkelsene dere ellers gjorde for å skaffe dere grunnlag for å drøfte, belyse og eventuelt løse 

problemstillingen eller oppdraget. 

I denne delen av rapporten drøftes også de valgene dere har gjort i den fagspesifikke metoden. For 

eksempel bør dere i IKT-prosjekter drøfte den livssyklusmodellen, de teknikker og verktøy dere 

bruker i prosjektet. Vær nøye med å redegjøre for alternative muligheter og begrunne de valgene dere 

har gjort. 

Det er viktig i denne sammenhengen å vurdere påliteligheten i det informasjonsmaterialet dere har 

brukt under prosjektarbeidet. Prøv å gjøre rede for eventuelle skjevheter som kan ligge i 

informasjonen, og hvordan dere har tatt hensyn til dem i den konkrete bruken av materialet. Du finner 

grunnlag for disse redegjørelsene i kapitlene 6 og 7. 

Kapittel 3 - x. Hovedkapitlene 

Innledningen legger grunnlaget for hovedkapitlene. Hovedkapitlene redegjør for 

• valgte framgangsmåter i arbeidet 

• utredningene og drøftingene 

• løsningsforslagene 

Alt skal være relatert til den avgrensete problemstillingen som er presentert i innledningskapitler. 

Hovedkapitlene skal alle gi et bidrag til å belyse, besvare eller løse det spørsmålet som er reist 

gjennom problemstillingen. 

Hvert kapittel bør behandle en avgrenset del, slik at det kan leses for seg. Hvert kapittel kan innledes 

med å angi hensikten med kapitlet og hvilken plass kapitlet har i forhold til problemstillingen. Slike 

innledende kommentarer medvirker til at rapporten blir oversiktlig, og at sammenhengen mellom 

kapitlene og problemstillingen kommer godt fram. 

Bygg opp hvert kapittel systematisk, ved først å redegjøre for hva kapitlet skal behandle, en 

redegjørelse for saken eller hva som er gjort, deretter drøfting og så avslutning med delkonklusjoner. 

Konklusjonene fra hvert hovedkapittel legger grunnlaget for rapportens hovedkonklusjoner. 

Drøftingen skal være logisk, -konklusjonene skal følge av drøftingen. Legg vekt på å bruke teorien i 

drøftingen. Trekk inn hva andre er kommet fram til, slik det er beskrevet i teorien. 

Det subjektive innslaget i drøftingen ligger i hva dere velger å fokusere på, hva dere velger å drøfte. 

Selve drøftingen skal være objektiv, det vil si at alle skal kunne si seg enige i at konklusjonene følger 

av premissene, utgangspunktet, og av drøftingen. 

Kapittel x + 1. Konklusjonene 

Konklusjonskapitlet skal inneholde de resultatene og anbefalingene som prosjektgruppa kommer fram 

til i forhold til den avgrensete problemstillingen i innledningskapitlet. Dere må vurdere om dere har 

løst oppgaven eller belyst problemstillingen tilfredsstillende og i tråd med de retningslinjene dere selv 

trakk opp i begynnelsen av prosjektarbeidet. 

Konklusjonen er resultatene og delkonklusjonene dere er kommet fram til i de enkelte kapitlene. Men 

hovedkonklusjonen skal være noe mer enn summen av delkonklusjonene fra de tidligere kapitlene. Det 

er av vesentlig betydning å få fram et samlende svar på det problemet som er behandlet. Kapitlet skal 

gi et helhetsperspektiv - alle bitene settes sammen. 

Dere kan også benytte anledningen til å gjøre faglige vurderinger av deres eget arbeid. Framhev 

spesielle faglige eller metodiske poeng, positive eller negative, som dere har lagt merke til underveis i 

arbeidet, og drøft erfaringene deres. Da gjør dere faglige refleksjoner som kan styrke den faglige 


Side: 29 av 69

tyngden i prosjektrapporten. 

I konklusjonskapitlet er det også vanlig at man peker på behovet for videre arbeid. Prosjektarbeidet 

kan ha avdekket nye problemer som det er viktig å arbeide videre med. Kapitlet kan presentere nye 

problemformuleringer som dere selv eller andre kan gripe fatt i senere. 

Referanselista 

Referanselista kan bestå av flere deler: 

• referanser til ressurspersoner som er brukt for å hente informasjon til prosjektet 

• litteraturreferanser 

• Internett-referanser 

• supplerende litteratur 

Litteraturreferansene er en samlet oversikt over den litteraturen det er henvist til på forskjellige steder i 

rapporten. I tillegg kan det også være på sin plass med ytterligere en liste, bygd opp på samme måte 

som referanselista, som gir en oversikt over supplerende litteratur som det er nyttig for en leser å 

studere for å skaffe seg mer kunnskap om det temaet som er behandlet i rapporten. 

Vi har flere ganger pekt på betydningen av å bruke foreliggende teorier og andres tidligere arbeider i 

drøftingene. Forskningsarbeid er i stor utstrekning å bygge videre på det andre har fått til. Det er viktig 

å vise at dere kjenner til hva som er gjort tidligere, og at dere kan utnytte dette i deres eget arbeid. 

I enhver prosjektrapport eller akademisk avhandling er det viktig å være presis når dere viser til de 

kildene dere har brukt, Hver gang dere henter informasjon, intervjuer en person eller bruker en annens 

arbeid, en bok eller en tidsskriftartikkel, må dere komme med en presis henvisning. Vi kaller dette 

referanser. Denne referansen må være så presis at det er lett for leseren å skaffe seg kilden, for 

eksempel ved å bruke Internert eller henvende seg til er bibliotek eller en bokhandel. 

Det finnes i dag programvare som hjelper forfatteren til å holde orden på referansene og skrive dem ut 

samlet. Det er et godt supplement til et vanlig tekstbehandlingsprogram. 

Når dere refererer til en bok, må følgende opplysninger være med: 

• forfatter(e) 

• tittel 

• forlag 

• utgave 

• utgivelsessted 

• utgivelsesår 

For en artikkel i et tidsskrift er det nødvendig med 

• forfatter(e) 

• artikkelens tittel 

• tidsskriftets navn 

• nummer 

• år 

Det kan også være nyttig å angi hvilke sider artikkelen står på, og hvilken årgang av tidsskriftet det 

gjelder. 

Selve litteraturreferansen kan gjøres på flere måter (med forskjellig rekkefølge på de opplysningene 

som skal med, og bruk av forskjellige skrifttyper). Noen utdanningsinstitusjoner stiller krav om at 

referansen skal settes opp på en spesiell måte. Et eksempel på en vanlig litteraturreferanse til en bok er 

følgende (forfatteretternavn forfatterfornavn, tittel, utgave, forlag, utgivelsessted utgivelsesår): 

Andersen, Erling 5. og Schwencke Eva: Prosjektarbeid – en veiledning for studenter. 2. 

utgave. NKI Forlaget, Bekkestua 2001. 

Litteraturreferanselista er en alfabetisk oversikt bak i rapporten over alle de skriftlige arbeidene som 

det er referert til i rapporten. 


Side: 30 av 69

Ved litteraturhenvisninger i rapporten skriver man vanligvis ikke hele referansen, men nøyer seg med 

en kortform, Denne kortformen består ofte bare av forfatter og utgivelsesår, for eksempel: (Andersen 

og Schwencke, 2001). 

Hvis dere siterer fra boka, må dere også oppgi hvilken side i boka teksten står på: 

(Andersen og Schwencke, 2001, side 27). 

Det skal være tydelig markert hva som er sitat. Det må ikke kunne forveksles med egen tekst. Det er 

vanlig å vise sitater med anførselstegn, med innrykk eller med bruk av egen skrifttype, for eksempel 

kursiv. 

Hvis dere refererer til flere bøker av de samme forfatterne som er utkommet det samme året, blir de 

skilt med en bokstav: 

(Andersen og Schwencke, 2001 a) 

(Andersen og Schwencke, 2001 b) 

Referanser til Internett skal være slik at man kan slå direkte opp på den aktuelle internettsiden. Siden 

Internett er et dynamisk medium, er det ikke sikkert at siden vil finnes på et senere tidspunkt. Derfor 

bør referansen dateres. Men det at referansen kan forsvinne, bør man tenke over når man bruker den. 

Begrepslista 

Dersom rapporten inneholder mange faguttrykk, fremmedord, forkortelser eller symboler, kan det 

være hensiktsmessig å lage en egen begrepsliste med forklaringer. Pass på at dere ikke bare 

presenterer et synonym, men legger fram en forklaring. 

Stikkordregisteret 

Dette er et register som viser hvor i rapporten alle de viktigste begrepene er omtalt. Et slikt register 

blir brukt hvis rapporten er spesielt omfattende, eller hvis den skal bli brukt som et oppslagsverk. 

Vedleggene 

Det er en del materiale som er nødvendig for forståelsen av prosjektrapporten, men som ikke har en 

naturlig plass i hovedkapitlene. Det kan legges ved som vedlegg til rapporten. De vanligste er 

• tabeller, utregninger eller andre arbeidsdokumenter som er så omfangsrike at de ville gjøre 

rapporten mindre oversiktlig 

• spesielle tegninger og diagrammer 

• lengre utredninger og bevis av spesiell karakter 

• edb-utskrifter og annen dokumentasjon 

• spørreskjemaer, intervjuguider, referater fra intervjuer 

• artikler eller annet fagstoff skrevet av andre som gir innsikt i det temaet rapporten handler om 

Vedleggene må være nummerert. En fortegnelse over vedleggene må med i innholdsfortegnelsen. 

Det må være vist til vedleggene i teksten i rapporten, ellers blir de bare meningsløse haleheng til 

rapporten. 

Dere bør legge betydelige restriksjoner på dere selv når det gjelder hva som skal med som vedlegg. 

Mange vedlegg kan gjøre rapporten stor og fryktinngytende og skremme vekk leserne. 

Den grafiske formen 

Rapportens utseende er viktig for hvordan mottakeren opplever rapporten. Virker teksten svært 

kompakt, får mottakeren neppe lyst til å lese den. En slurvete struktur gir på liknende måte et dårlig 

inntrykk. 

Arbeidet med å planlegge synsinntrykket av rapporten blir kalt layoutarbeid. 

Å lage layout innebærer å bestemme 

• den typografiske utformingen 


Side: 31 av 69

• oppdelingen av teksten 

• bruken av illustrasjoner 

• hvordan tekst og illustrasjoner er plassert i forhold til hverandre 

Til sammen bestemmer layoutarbeidet hvordan hver side i rapporten kommer til å se ut. 

Typografisk utforming omfatter for eksempel valg av skrifttype, spaltebredde, linjeavstand, marg, 

bruk av innrykk, utheving, understreking og kursivering. Disse faktorene virker direkte inn på leserens 

oppfatning av hvilket arbeid det er å lese rapporten. Det gjelder å finne et oppsett som virker 

innbydende på leseren. Bruk av typografiske hjelpemidler som framhever noe av stoffet, gjør det 

lettere for leseren å få med seg det vesentligste. 

Teksten må ha en klar struktur. En inndeling i kapitler, underkapitler og avsnitt er vanlig og virker 

ordnende på innholdet. Bruk av underkapitler er en effektiv måte å disponere et kapittel på. 

Tilsvarende kan er underkapittel deles inn i avsnitt. Hvert avsnitt må inneholde en avsluttet 

tankesekvens. For lange avsnitt virker monotone på leseren, for korte gir urolig lesing. 

Bruken av overskrifter følger som en konsekvens av den strukturen teksten har. Kapitler, underkapitler 

og avsnitt blir markert gjennom hovedoverskrifter, underoverskrifter og avsnittsoverskrifter. 

Avsnittsoverskriftene kan være margtekster, dersom plassen tillater det, eller de kan markeres på andre 

måter. Figur 9.1 viser eksempler på bruk av hovedoverskrifter, underoverskrifter og avsnittsoverskrifter. 

Det er ikke nok at teksten er strukturert og bra disponert. Illustrasjoner er også en del av innholdet. 

Riktig brukt blir de en komplettering og en konkretisering av teksten. En kombinasjon av tekst og 

illustrasjoner formidler innholdet mange ganger så effektivt som ren tekst. 

En illustrasjon, enten det er et fotografi, en tegning, en tabell eller et diagram, må være 

gjennomarbeidet. Det er viktig at illustrasjonen fokuserer på det budskapet dere vil ha fram. 

Illustrasjoner som er hentet fra annet materiale, må eventuelt omarbeides for å passe inn i rapporten. 

Illustrasjonen skal ikke stå uten kommentarer. Leseren må bli veiledet ved studiet av den. Derfor skal 

det illustrasjonen viser, også uttrykkes med ord. 

Hvis teksten skrives med bred marg, er det plass til avsnittsoverskrifter i form av margtekster. 

Avsnittsoverskriftene kan også være de første ordene i avsnittet, for eksempel markert med 

understreking. 

Der er av og til hensiktsmessig å bruke et fotografi som illustrasjon. Fotografiet er virkelighetsnært, 

men kan inneholde detaljer som forstyrrer det sentrale budskapet. I en tegning kan man lettere utelate 

uvedkommende detaljer. En illustrasjon kan av og til bli bedre eller klarere ved at man setter inn tekst 

på selve illustrasjonen for å lede oppmerksomheten mot visse forhold. 

Presentasjon av tall skjer gjerne ved bruk av tabell. Den må være utformet slik at leseren raskt 

oppfatter det sentrale innholdet, men den må også forklares. Tabellen skal ha kildehenvisning dersom 

innholdet er hentet fra annet materiale. 

Tall kan også presenteres ved hjelp av et diagram. Det finnes en rekke forskjellige typer diagrammer: 

stapler, kurver, sektordiagram og så videre. Ved noen av disse diagrammene blir nøyaktigheten 

dårligere enn i en tabell. Tabell og diagram kan derfor gjerne supplere hverandre for å gi leseren både 

korrekte detaljer og en billedlig oversikt over sammenhenger. 

Illustrasjonene i en rapport blir gjerne kalt figurer. De skal nummereres og ledsages av figurtekst. Hvis 

figurteksten er lang, er det en fordel med en figuroverskrift. Figurteksten skal stå sammen med 

figurnummeret, over eller under figuren. Teksten gir informasjon om hva figuren faktisk forestiller. 

Den bør være kort og presis, særlig fordi det sannsynligvis er gjort nærmere rede for forholdet i den 

løpende teksten. Figurteksten skal likevel være så utfyllende at leseren kan forstå figuren og hva den 

illustrerer, uten å måtte lete i rapportteksten etter forklaringen. 


Side: 32 av 69

Margtekst 

Avsnittsoverskrift 

Avsnittsoverskrift 

Figur 9.1 Eksempler på bruk av overskrifter 

(Algreen- Ussing, Fruensgaard, Skou-Petersen, 1982) 

Hovedoverskrift 

Underoverskrift 

Løpende tekst 

Hvis teksten skrives med bred marg, er det plass 

til avsnittsoverskrifter i form av margtekster. 

Hovedoverskrift 

Ved bruk av to spalter kan 

avsnittsoverskriftene være 

mellomoverskrifter. 

Nummereringen skal først og fremst gjøre henvisninger enklere: «Se figur 16.2, side 124.» I en kort 

rapport (20—30 sider) er det ofte løpende nummerering: figur 1, figur 2, figur 3 osv., uten hensyn til 

kapittelinndeling. I lengre rapporter kan nummereringen følge kapitlene, slik at figurene i hvert 

kapittel har sin egen løpende nummerering: figur 2.1, figur 2.2 osv. Det siste prinsippet er brukt i 

denne boka, Det gjør det mulig å arbeide mer selvstendig med hvert kapittel. Det er da mulig å foreta 

endringer i et kapittel (legge til eller fjerne en figur) uten at det får konsekvenser for nummereringen 

av figurene i de andre kapitlene. 

I store rapporter med mange figurer er det ønskelig med en figurfortegnelse. Den bør stå etter 

innholdsfortegnelsen og ha samme form som den. Figurfortegnelsen gir en oversikt over alle figurene 

med angivelse av hvilken side man finner dem på. På tilsvarende måte kan man også ta med en 

tabellfortegnelse. 


Side: 33 av 69

Når vi nevner nummerering, kan det også være på sin plass å si noe om sidenummerering, også kalt 

paginering. Den skal gjøres slik at det samme prinsippet for plassering av nummer brukes tvers 

gjennom hele rapporten. Dersom det er tekst på begge sider av arkene, er det vanlig at høyresidene blir 

gitt ulike tall. Rapporten kan ha gjennomgående sidenummerering, uavhengig av kapittelinndelingen. 

Hvert kapittel kan også være paginert for seg. I kapittel 3 blir sidene da nummerert 3.1, 3.2 osv. På 

samme måte som ved nummerering av figurer gjør et slikt system for paginering det enklere å foreta 

endringer. 

Samspillet mellom illustrasjon og tekst må fungere. En kommentar til en figur som står ti sider lenger 

ut i teksten, innebærer at leseren må bla fram og tilbake. Det er et hinder for kommunikasjonen. Det er 

derfor lite hensiktsmessig å samle alle illustrasjonene helt til slutt i rapporten. Illustrasjonen bør 

plasseres i nærheten av den teksten som omtaler innholdet. Men husk at teksten ikke skal forklare 

illustrasjonen i detalj, slik at tekst og figur sier det samme. Det er kjedelig og lite fantasifullt. Tekst og 

illustrasjoner skal utfylle hverandre, ikke gjenta hverandre. 

Det er både formmessige og innholdsmessige hensyn å ta. Illustrasjonene skal plasseres slik at de i 

samspill med teksten gir et best mulig estetisk inntrykk. Samtidig må layouten i rapporten være slik at 

leserens vei gjennom teksten blir så enkel som mulig. Hensynet til form og hensynet til innhold kan 

altså stå i motsetning til hverandre. Figur 9.2 illustrerer dette. 

Estetiske kontra kommunikasjonsmessige 

hensyn. 

En større figur, som estetisk sett er 

velplassert i en tekstgruppe, kan virke 

forstyrrende på lesingen. Man bør heller 

plassere den på en egen bildeside eller i en 

egen spalte, eller prøve plassering øverst 

eller nederst på siden ved nytt avsnitt 

Figur 9.2 Form og innhold 

(Algreen- Ussing, Fruensgaard, Skou-Peterse,. 1982) 

Den språklige formen 

Vanligvis kan små figurer integreres i 

teksten uten å virke forstyrrende. Hvis man 

unngår en avbrytende virkning, vil de 

kanskje til og med virke som behagelig 

avveksling. 

Det vil alltid være delte meninger om hva som er godt språk. Noen sverger til en bestemt 

rettskrivingsvariant, andre til en annen, i norsk rettskriving er det ofte tillatt med flere varianter av det 

samme ordet. Et eksempel her kan vare formene gruppen og gruppa. Disse ordformene er offisielt 

sidestilte, og vi kan da ikke si at den ene formen er hedre enn den andre. 

Den formen man velger, må man gjennomfore konsekvent i hele rapporren Det er viktig å passe på 

dette, særlig hvis forskjellige personer har skrevet hvert sitt kapittel Det gjør seg også best om man er 


Side: 34 av 69

konsekvent ved valget av former. Har man en radikal språkføring med bruk av a-endelser, bør dette 

prinsippet følges for alle ord der det er valgfrihet. 

Skillet mellom godt og dårlig språk har mer med andre forhold å gjøre enn rettskrivingen. Meningene i 

rapporten må være klart og lett forståelig uttrykt. Språket må flyte lett. Det betyr at lesingen ikke skal 

stoppe opp fordi leseren ikke får tak i innholdet. Setningene bør først og fremst ikke være for lange. Er 

det i tillegg fullt av innskutte leddsetninger, parenteser og fornoter, hemmer dette lesingen. Dermed 

minker sjansene for at budskapet i rapporten når fram til mottakeren. 

Fremmedord og faguttrykk er hemmende for mange lesere. I et prosjektarbeid er fremmedord og 

faguttrykk ikke til å unngå dersom budskapet skal bli presist nok. Det gjelder å finne en balanse 

mellom den nødvendige presisjonen og hensyner til de av leserne som er ukjente med den spesielle 

terminologien. Hovedregelen er at fremmedord ikke skal brukes dersom det finnes et like presist og 

innarbeidet norsk ord eller uttrykk for det samme. Spesielle faguttrykk, forkortelser og symboler må 

forklares første gang de dukker opp i teksten. Eventuelt kan de forklares i en spesiell begrepsliste. 

En rekke gode råd for hvordan dere bør uttrykke dere, er samlet i ”Språkvettreglene”, som er utformet 

av Finn-Erik Vinje (Vinje, 1990). Disse reglene er gjengitt på figur 9.3. 

1 Det er ingen skam å sette punktum 

En leservennlig periode har sjelden mer enn 22—25 ord. 

2 Har du flere ting på hjertet, så si en ting om gangen 

Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis og avslutt gjerne setningen før du 

begynner på en ny. 

3 Vær høflig mot leseren 

Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Når du bruker et vanskelig ord, 

skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det. 

4 Bli Ikke smittet av substantivsjuken 

Skriv ikke: Karl foretar innhøsting av epler — når du like gjerne kan skrive: Karl høster inn epler. 

5 Vår gjerne høyrevridd når du skriver 

Sørg for at hovedverbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet 

ut til høyre. 

6 Du skal ikke pynte deg med ord 

Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende 

”påfuglord”. 

7 Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmitten 

Mener du en spade, så skriv spade — ikke arbeidsredskap. 

8 Sløs ikke med ord og bokstaver 

En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en 

trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet — når du like gjerne kan skrive: 

Idrettslaget skaper trivsel i bygda. 

9 Vær ikke redd for det personlige tonefallet 

Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også. 

10 Bruke ørekontrollen 

Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest 

papirknitrende uttrykkene. 

Figur 9.3 Språkvettreg1ene til Finn-Erik Vinje 


Side: 35 av 69

Dag Gundersen har laget ti språk1ige tips til forfattere (Gundersen 1995). Hvis man følger dem, blir 

språket bedre. Hans råd er blant annet basert på hans erfaringer som forlagskonsulent. Gundersens 

språklige tips er mer detaljerte enn språkvettreglene til Vinje. De kan ses på som et supplement. De er 

vist på figur 9.4. 

1 Unngå s-genitiv 

Ikke skriv: HøgskoIens prosjektorienterte undervisning. Rapportens innhold. Bruk helter: Den 

prosjektorienterte undervisningen ved Høgskolen. Innholdet i rapporten. 

2 Ikke for mye s-passiv 

Ikke skriv: Det avholdes møter. Arbeidet ledes av en prosjektleder. Bruk heller: Det blir holdt 

møter. Arbeidet blir ledet av en prosjektleder. 

3 Rasjoner med vil. Ofte er presens bedre 

Ikke skriv: Prosjektarbeidet vil bli problemfylt. Det vil være nødvendig med hjelp. Skriv 

heller: Prosjektarbeidet blir problemfylt. Det er nødvendig med hjelp. 

4 Unngå ”de ensformige gjentakelser” 

Ikke skriv: For å få en god plan må vi planlegge med hjelp av en planleggingsmetode. Skriv 

helter: Bruk av en planleggingsmetode gir en god plan. 

5 Ved henvisning med pronomen, ikke bruk denne/dette/disse der den/det/de er nok 

ikke skriv: Studentene arbeider bra sammen når disse er motiverte. Skriv heller: Studentene 

arbeider bra sammen når de er motiverte. 

6 Ikke overdriv bruken av substantiver. Bygg heller setningen opp omkring et verb 

ikke skriv: Det må skje en planlegging av arbeidet. 

Skriv heller: Arbeidet må planlegges. 

7 Kortere nominale (substantiviske) uttrykk kan ofte forenkles: 

en økt mengde = mer 

av største betydning, av stor viktighet = svært viktig 

skjer en reduksjon = blir mindre 

av midlertidig karakter = midlertidig 

viser økning = har økt 

en umulighet = umulig 

vinner i klarhet = blir klarere 

få i antall = få 

brun av farge = brun 

8 Unngå gammeldagse og talemålsfjerne papirord 

Ikke skriv: samt, dog, endog, kun, sådan, således, intet, hvorav, hvoretter, hvormed, hvortil, 

imidlertid, på grunn av at, på følgende måte, for det annet, anmode, anvende, benytte, 

foranledige, forårsake, påse, unnlate, ovenstående, nedenstående, som følger, innen faget 

(heller: i eller innenfor), via (heller: gjennom, over), da (heller: fordi, ettersom), medføre 

(heller: føre til), m.m., m.v., etc. (i stedet for disse forkortelsene bruk heller osv., eller, o.l.). 

9 Ikke skill det som hører sammen 

Ikke skriv: Et notat fra ett av gruppemedlemmene kan, hvis alle er enige i det, brukes som et 

arbeidsdokument. 

Skriv heller: Hvis alle er enige i det, kan et notat fra ett av gruppemedlemmene brukes som et 

arbeidsdokument. 

10 Skill mellom terminologi og fagsjargong, og unngå fagsjargongen 

Ikke skriv: Basal forskning. Resultatene kan appliseres. Tilgangen på ressurser var 

insuffisient. 

Skriv heller: Grunnleggende forskning. Resultatene kan brukes. Dat var ikke tilstrekkelig 

tilgang på ressurser. 

Figur 9.4 Språklige tips fra Dag Gundersen 


Side: 36 av 69

Sjekkliste Ja Nei 

Rapportens mottakere: Har dere klarlagt hvem dere skriver rapporten for? 

Rapportens form: Har dere bestemt rapportens typografiske utseende, for 

eksempel ved å bestemme en stil i tekstbehandlingssystemet? 

Rapportens form: Har dere bestemt omfanget og bruken av illustrasjoner i 

rapporten? 

Rapportens form: Har dere kontrollert at alle figurer og tabeller er nummerert, 

gitt en forklarende figurtekst og har korrekt kildehenvisning? 

Språklig form: Har dere kontrollert teksten mot Finn-Erik Vinjes 

språkvettregler? 

Språklig form: Har dere kontrollert teksten mot Dag Gundersens språklige 

tips? 

Korrekturlesing: Har dere kjørt stavekontroll på teksten? 

Rapportens oppbygging: Er alle delene i rapporten med i riktig rekkefølge? 

Hvis noe mangler, har dere en god begrunnelse for det? 

Omslaget og tittelsiden: Har dere laget et tiltalende omslag og en innbydende 

tittelside med all nødvendig informasjon? 

Forordet: Har dere husket å takke i forordet? 

Innholdsfortegnelsen: Har alle kapitler og underkapitler gode betegnelser, slik 

at innholdsfortegnelsen i seg selv gir et godt inntrykk av hva rapporten handler 

om? 

Innholdsfortegnelsen: Er det nøyaktig sammenheng mellom 

innholdsfortegnelsen og de titlene som er brukt i rapporten? 

Sammendraget:Er sammendraget et konsentrat av det viktigste som står i 

rapporten? Er det mulig ved bare å lese sammendraget å få et godt bilde av hva 

dere har fått til? 

Innledningskapitlet: Er målet og den avgrensete problemstillingen klart 

presentert og begrunnet? 

Metodekapitlet:Er det klart redegjort for innhentingen av informasjon og 

kvaliteten på kildene, og henger det godt sammen med innledningskapitlet? 

Metodekapitlet: Er det klart redegjort for valg av fagmetodikk? 

Hovedkapitlene: Er hovedkapitlene logisk bygd opp, og henger de godt 

sammen med innledningskapitlet? 

Konklusjonene: Gir konklusjonene svar på den avgrensete problemstillingen og 

om målene for prosjektarbeidet er nådd? 

Referanser: Har dere presise referanser som gjør det enkelt for en leser å finne 

fram til de refererte kildene? 

Referanser: Har alle kildene referanser til seg inne i rapporten? 

Vedleggene: Inneholder vedleggene bare det som er strengt nødvendig? 

Vedleggene: Er det henvist til alle vedlegg inne i rapporten? 


Side: 37 av 69


Side: 38 av 69



Vedlegg 5.


Side: 40 av 69


Side: 41 av 69


Side: 42 av 69

Oppgavens tittel: 

Project tittel: 

Gruppedeltakere: 

Studieretning: 

Oppdragsgiver: 


Avdeling for teknologi 

Program for elektro- og datateknikk 


Bacheloroppgave 

Gitt dato: 

Innlevingsdato: 

Antall sider/bilag 

Veileder (navn/email/tlf.): 

Prosjektnummer: 

Kontaktperson hos 

oppdragsgiver (navn/tlf.): 

Fritt tilgjengelig 

Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver 

Rapporten frigitt etter 

 



Vedlegg 6.


Side: 44 av 69





Bacheloroppgave: E0205 Mini/Småkraftverk 

Møteinnkalling – MI 2 

Gjelder: Gjennomgang forprosjekt 

Møtedato: 28.02.02 

Kl: 14:00 til 15:15 

Sted: Møterom G103E 

Møteleder: 

Gunhild Gauss 

Referent: 

Arne Strøm 

Dato: 23.02.02 

Går til: 

Møtedeltakere: 

Prosjektgruppe: 

Gunhild Gauss (GG) tlf. 12345678 email: Gunhild.Gauss@stud.hist.no 

Arne Strøm (AS) tlf. 91234567 email: Arne.Strøm@stud.hist.no 

Nils Spenning (NS) tlf. 89123456 email: Nils.Spenning@stud.hist.no 


Dyktig Rådgiver (DR) tlf. 98765432 email: dyktig@rådgivende.ing.no 

Veileder: 

Lærer Elektro (LE) tlf: 73559450 email: Larer.Elektro@hist.no 

Kommentar: 

Alle malene er utfylt med tekst for å gi et eksempel på hvordan det kan gjøres. Ved bruk av malene slettes 

teksten (også dette som står i kursiv) og fylles ut av de enkelte gruppene. 

Saksnummereringen begynner på 1 og teller oppover gjennom hele prosjektets gang. Saksnummereringen kan 

inneholde årstall, slik at nummereringen ser slik ut: saksnr./årstall. F.eks. vil første sak på første møte være 

1/09, hvis siste sak på første møte er sak 6/09 begynner neste møte med sak 7/09. 

Prosjektnummer er oppgitt i oversikten over grupper og tildelte oppgaver. 

”Dato:” betyr den datoen møteinnkallingen/møtereferatet/toukersrapporten er skrevet. 

”Gjelder:” Få med en passende overskrift for møtet, hovedsaken i møtet eller en milepæl som er oppnådd eller 

noe som har skjedd i perioden. F.eks. oppstart av prosjektet, gjennomgang av forprosjekt, befaring, målesesjon 

avsluttet. 

For å få til tabulatorer i tabellcellene, trykk ctrl + tab 



Vedlegg 7.

Saksliste: 

Sak nr. Emne Ansvarlig 

07/12 Godkjenning av innkalling og saksliste 

Saker under eventuelt. 

GG 

08/12 Godkjenning av referat fra forrige møte 

09/12 Tidspunkt for neste møte GG 

10/12 Statusrapport (gjennomgang av toukesrapport) 

• Utført i perioden 

• Avvik 

• Neste periode 

• Fremdriftsplan 

GG 

11/12 Gjennomgang av forprosjekt 

• Kommentarer/behov for rettelser? 

• Evt. underskrift 

12/12 

13/12 

Gjennomgang av gruppens interne rutiner 

AutoCAD 

• Tilgang på egne PC’er? 

14/12 Eventuelt 

15/12 Evaluering av møtet Alle 

Personer som er forhindret fra å møte skal gi beskjed om dette til møteleder 



GG 

NS 

NS 

NS 

GG






Møtereferat – MR 2 

Gjelder: Gjennomgang forprosjekt 

Møtedato: 28.02.02 

Kl: 14:00 til 15:00 

Sted: Møterom G103E 

Møteleder: 

Gunhild Gauss 

Referent: 

Arne Strøm 

Dato: 02.03.02 

Tilstede: 


Gunhild Gauss (GG) tlf. 12345678 email: Gunhild.Gauss@iet.hist.no 

Arne Strøm (AS) tlf. 91234567 email: Arne.Strøm@iet.hist.no 

Nils Spenning (NS) tlf. 89123456 email: Nils.Spenning@iet.hist.no 


Dyktig Rådgiver (DR) tlf. 98765432 email: dyktig@rådgivende.ing.no 

Veileder: 

Lærer Elektro (LE) tlf: 73559450 email: Larer.Elektro@iet.hist.no 

Går til: 

Møtedeltakerne 

Kopi til: 

Vedlegg 8. 


Side: 47 av 69

Sak nr. Emne Ansvarlig Tidsfrist 

07/12 Godkjenning av innkalling og saksliste: 

AS 

Feil på møteinnkallingen: 

• Nils Spenning skrevet feil. 

• Feil dato pga. forskyvninger. 

Må sørge for at Spenning er riktig skrevet på videre 

dokumenter. 

Ved endring av møtetidspunkt: Ta direkte kontakt med de 

som skal kalles inn for å høre hvilke tidspunkt de har 

anledning å komme. 

Innkalling og saksliste ble godkjent. 

08/12 Godkjenning av referat fra forrige møte: 

• Sjekk ”tilstedeliste” så denne er korrekt. 

• GG gikk gjennom MR 1, og dette ble godkjent. 

09/12 Statusrapport (gjennomgang av toukesrapport): 

• Utført i perioden: Kontakt med oppdragsgiver for 

klargjøring av oppgaven, forprosjekt 

• Generelt: Ble enige om å avgrense oppgaven til 

Trondheimsområdet 

• Avvik: Skulle mottatt underlag til styreskjema. Uten 

at denne blir tilgjengelig er det vanskelig å komme 

videre på den delen 

• Neste periode: Skal på befaring på oppdragsgivers 

anlegg den 08.03. Veileder ønsker å være med. Alle 

møter på skolen kl. 08:00. NS stiller med bil, alle 

bidrar med 25 kr i bensinpenger. 

• Fremdriftsplan: Ligger 5 timer på etterskudd 

timemessig. Gruppa føler at de har gjort det som 

skulle gjøres innholdsmessig, og kommer derfor ikke 

til å gjøre noe ekstra arbeid med det som er utført 

bare for at det skal gå opp med timebudsjettet. Hvis 

forprosjektet må rettes på vil nok timeregnskapet 

komme til å stemme med timebudsjettet. I neste 

periode forventes NS å bli en del borte pga. fødsel. 

TR 2 ble godkjent. 



GG 

AS 

NS 

10.03 

08.03

10/12 Gjennomgang av forprosjekt: 

LE påpekte en del punkter som burde rettes opp i rapporten: 

• Spesifisere dagens situasjon nærmere, hvordan er 

status i bedriften. 

• Klargjøre hva bedriften gjør og hva gruppa skal bidra 

med i forhold til dette. 

Disse vil bli rettet opp, og revidert rapport sendt ut til 

veileder og oppdragsgiver. Når revidert forprosjekt blir 

godkjent skal denne underskrives. 

11/12 Gjennomgang av gruppens interne rutiner: 

• Mangelfulle rutiner angående prosjektleder/referent. 

• Mangler oversikt over hvem som har ansvaret til 

enhver tid. 

Dette rettes opp, og taes med i den reviderte utgaven av 

rapporten. 

12/12 AutoCAD: 

13/12 Neste møte: 

14/12 

• NS sjekker med dataansvarlig angående installasjon 

av AutoCAD 

• NS sjekker med oppdragsgiver ang. underlag for 

styreskjema. 

Neste prosjektmøte vil bli avholdt 22.02.02 kl. 13.00 – 

14.15. 

Sted avtales når AS har fått bestilt møterom. 

Eventuelt: 

• Det ble besluttet at prosjektets framdrift skulle 

oppdateres på MS-project, slik at eventuelle avvik i 

forhold til den oppsatte fremdriftsplanen fremkommer 

tydelig. 

15/12 Evaluering av møtet. 

• Positiv atmosfære og konstruktiv meningsutveksling 

• Tildels mangelfull forberedelse til møtet som dermed 

ble litt for langt. 

• Bla, bla, bla - - - - - 

GG 11.02 



NS 

NS 

11.02 

13.02 

AS 20.02


Side: 50 av 69






Toukesrapport -TR 2 

Periode: 

Uke: 4 og 5 21.01.02 – 03.02.02 Prosjektgruppe: E0205 

Dato: 04.02.02 Utarbeidet av: Gunnar Gaus 

Går til: 


Gunnar Gaus (GG), tlf: 12345678, email: Gunnar.Gaus@iet.hist.no 

Arne Strøm (AS), tlf 91234567, email: Arne.Strøm@iet.hist.no 

Nils Spenning (NS), tlf 89123456, email: Nils.Spenning@iet.hist.no 

Kontaktpersoner: 

HIST 

Per Rindalsholt (PR) tlf 73559607 Per.Rindalsholt@iet.hist.no 


Birger.Fugle (BF) tlf 43524672 Birger.Fugle@Sunnfjord energi.no 

1 Oppnådde mål/milepeler i perioden * 

Mål/Milepel 

Utarbeiding av forlag til forprosjekt 

Ansvarlig Kommentarer 

• Mål for prosjektet 

Mkjdkji kd ils id goåei å 

Kjiåiuj oåiåpi jki i iæ 

AS Diskuteres med kontaktpersoner 

• Strategier 

Looøæ øojö oø kjeli løo jo¨ 

NS Diskuteres med kontaktpersoner 

• Framdriftsplan 

Framdriftsplan er utarbeidet og ligger 

som eget vedlegg til denne rapporten. AS Diskuteres med kontaktpersoner 

* Gruppen skal presentere resultatene ved hjelp av overheads eller annet medium på neste møte. 

Vedlegg 9. 


Side: 51 av 69

2 Avvik 

Avvik Kommentarer Ansvarlig Ny frist 

Utarbeiding av styreskjema 

Har ikke mottatt NS 08.02.02 

Skulle vært utført i inneværende periode i følge forrige underlag fra 

rapport 

oppdragsgiver, etter 

flere purringer. 

3 Oppgaver neste periode 

Oppgaver Kommentarer Ansvarlig Frist 

Møte med oppdragsgiver NS 07.02.02 

Befaring av oppdragsgivers anlegg Avtale med sakkyndig 

driftsleder 

AS 08.02.02 

Vurdering av dagens løsninger opp mot ny 

teknologi 

GG 12.02.02 

4 Tidsforbruk i perioden 

Navn Aktivitet Timer 

Gunnar Gaus Mål 30 

Arne Strøm Strategier 32 

Nils Spenning Framdriftsplan 33 


Side: 52 av 69

5 Annen informasjon 


Side: 53 av 69


Side: 54 av 69

KVALITETSHÅNDBOK 

Prosedyre: Prosedyrenavn 

Dokumentnr.: PG000 

Utgave: 1.00 

Godkjent av: Navn 

Dato: dd.mm.åå 

Utarbeidet av: Navn Dato: dd.mm.åå Revidert av: Navn Dato: dd.mm.åå 

1 Formål 

Hensikten med prosedyren er å sikre at komponenter, etc som kjøpes inn i forbindelse med studentprosjekter, 

blir bestilt og utlevert til prosjektgruppa på en enkel og ryddig måte. 

2 Omfang og definisjoner 

Retningslinjene gjelder ved innkjøp av komponenter og annet utstyr i forbindelse med studentprosjekter. Med 

studentprosjekter menes alle pålagte prosjekter studentene skal gjennomføre i løpet av utdanningen. 

3 Ansvar og myndighet 

I en bacheloroppgave skal normalt oppdragsgiver dekke komponentkostnader. Om programmet skal dekke 

komponentkostnader må søknad om dette leveres til veileder. I andre prosjekter avtales finansiering med 

faglærer. Prosjektgruppa er selv ansvarlig for eventuelle overskridelser. Prosjekt-gruppa er ansvarlig for at 

bestillingsprosedyren følges. Komponentansvarlig er ansvarlig for å effektuere bestillinger. 

4 Beskrivelse 

4.1 Valg av komponenter: 

For aktive komponenter brukes oppslagsbøker som IC-Master (gjelder integrerte kretser), generelle 

oppslagsbøker, sammenlikningslister, og lignende. Søking på internett er også en mulighet, men sidene tar 

ofte med bare de nyeste komponentene. Mange datablader kan finnes på www.alldatasheet.com. Databøker 

om elektronikk-komponenter er tilgjengelig på rom 115B. Databøker er ikke til utlån, ta kopi dersom det er 

nødvendig. 

For passive komponenter gjelder mye det samme, men start her med leverandørkataloger (ELFA, Farnell, 

m fl) eller kataloger fra produsenter. Når det gjelder motstander og kondensatorer har programmet enkelte 

foretrukne varianter på lager: 

Motstander finnes først og fremst som 0.6W metallfilmsmotstander, disse har de beste data for de fleste 

anvendelser. Vårt foretrukne utvalg er etter E12-serien (12 verdier pr. dekade) Det finnes også noe utvalg i 

verdier utenfor denne serien. Vi har også et ’kit’ med 0.2W motstander i E24-serien. Alle disse er fabrikert 

med 1% toleranse. 

IET har videre en del karbonfilm-motstander av forskjellige verdier og effekt opp til 1W. Disse har 

5 og 10 % toleranse og er ansett som litt ’store og gammeldags’. En sjelden gang er de greie å bruke. 

Videre finnes spredte typer effektmotstander, mest som overskudd etter tidligere bestillinger. 

Kondensatorer finnes som keramiske-, plastfilm-, elektrolytt- og tantalkondensatorer. De laveste verdier 

finnes hos oss som keramiske skivekondensatorer. Her er det godt utvalg blant de laveste verdier mindre 

enn 100pF pga behov for mange verdier i høyfrekvenskretser. 

Når det gjelder avkoplingskondensatorer har sjelden verdien særlig stor betydning så lenge komponenten 

oppfyller sin hensikt, dvs. yter lav reaktans ved frekvensen som må kortsluttes til jord. Forlanger et 

koplingsskjema f. eks. avkoplingskond. på 33nF er det som regel akseptabelt både med 10nF og 100nF. 

Velges alt for stor kapasitans i forhold til frekvensen kan det hende at enkelte kondensatorer ikke yter en 

god, lavimpedanset avkopling. 

Plastfilmkondensatorer har lave tap, god toleranse og er egnet til de fleste anvendelser. 

Elektrolytt-kondensatorer er ikke normalt egnet for frekvenser i overkant av noen titalls kilohertz. Man kan 

alltid erstatte en elektrolytt med for eksempel en plastfilm-kondensator, (eller annen upolarisert kond.) hvis 

det er plass for en komponent med den nødvendige kapasitans i anvendelsen. Elektrolytt-kondensatorer har 

minst fysisk størrelse etter kapasitans og driftsspenning. De har også store toleranser i verdi, (ofte –10 %, 

+50 %) og krever en likespenning med riktig polaritet over klemmene , dvs. de er polarisert. 



Vedlegg 10.

Før bestilling skal det sjekkes om komponentene inngår i programmets standardsortiment. 

Komponentansvarlig kan også gi råd om valg av komponenter. 

4.2 Bestilling av komponenter: 

Bestilling av komponenter skal godkjennes av faglærer/veileder og merkes med faglærers/veileders navn. 

Det skal ikke bestilles komponenter mot oppkrav i skolens navn. ELFA skal brukes som hovedleverandør 

av elektronikk-komponenter. Andre leverandører skal kun brukes dersom valgte komponenter ikke finnes i 

ELFAs sortiment. 

For å redusere forsendelseskostnader, blir det bare sendt en bestilling pr uke, dvs på fredag. Bestillingslista 

skal derfor leveres komponentansvarlig før fredag formiddag dersom bestillingen ønskes effektuert denne 

uka. 

4.3 Utlevering av komponenter: 

Ved mottak av en forsendelse skal komponentansvarlig også varsle bestilleren på e-post. Prosjektleder har 

ansvaret for å sjekke sin bestilling mot pakkseddelen. 


Side: 56 av 69

Om Eksaminasjon i bacheloroppgaven (muntlig forsvar for 

bacheloroppgaven) 

Deltakere: Gruppemedlemmene samt veileder og oppdragsgivers representant. 

Oppdragsgivers representant er sensor. 

Hensikt: Gi bedre grunnlag for prosjektevalueringen. 

Oppklaring av eventuelle uklare punkter i rapporten 

Klarlegge gruppas arbeidsfordeling i prosjektet og eventuelt gi grunnlag 

for individuell prosjektkarakter. 

Når?: Etter levering av rapporten. Tidspunkt avtales med veileder, for 

eksempel i uke 21-22 (to siste uker i mai). 

Varighet: Det settes av ca. 1/2 time pr. gruppedeltaker, minimum 1 time pr. 

prosjekt, til presentasjon og eksaminasjon. 

Prosedyre: 

1. Gruppa bruker PowerPoint til presentasjon av prosjektet og 

rammene for dette; utfordringer i arbeidet, prosjektframdriften, 

arbeidsfordelingen underveis og sluttresultatet. (15 min pr student) 

2. Gruppa orienterer om andre ting som de ønsker å legge fram 

3. Veileder og sensor stiller spørsmål til gruppa og til gruppedeltakere 

på bakgrunn av gjennomgang og innlevert rapport. 

Gruppedeltakerne bør ha grunnleggende kjennskap til alle deler av 

prosjektet, men en vil ikke forvente detaljkunnskap (f.eks 

programdetaljer) fra andre deler enn de vedkommende sjøl har 

arbeidd med. 



Vedlegg 11.


Side: 58 av 69

Hjemmeside for bacheloroppgaven 

Generelt 

Hvis dere f.eks. har oppgave nr. 12 (se liste over prosjektgruppene), skal brukeren hete E1112 (E = 

elektro og 11 er året). 

Passord får dere av veileder. Passordet kan dere endre selv etter å ha logget inn. Det er bare å skrive 

passwd, og trykke ENTER. Men for å logge inn trengs et program som heter PUTTY.EXE som kan 

hentes på katalogen K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\PUTTY (Ingen installasjon, bare å kjøre programmet, se 

eget avsnitt nedenfor.) 

Hjemmekatalogen til denne brukeren ( /home/prosjekt/hpe1112 ) vil ha en underkatalog med navnet 

public_html som du ser ved å skrive ls -l etter å ha logget inn. (ls -l tilsvarer DIR i XPDOS.) 

Du legger HTML-filene dine i denne katalogen (og eventuelle underkataloger som du lager selv), v.hj.a. 

et program som WinSCP (se eget avsnitt nedenfor ). 

Hovedfilen kaller du index.htm, og den er da "på lufta" med vevadressen: 

http://www.hekta.org/~hpe1112/ 1 (se nederst) 

Til denne vevadressa vil det være lenke fra prosjektsammendraget ditt, som igjen er lenket fra EDTsidene 

Passordbeskyttet katalog (for de som måtte behøve det) 

Noen ganger ønsker oppdragsgiveren at vevsidene skal være passordbeskyttet. Du kan få hjelp til dette, 

men de som vil gjøre det selv, kan følge beskrivelsen nedenfor. 

Logg inn, stå i hjemmekatalogen din (ikke public_html), og lag en underkatalog som f.eks. heter passord: 

mkdir passord 

Gå ned i denne: 

cd passord 

Lag ei passordfil: 

htpasswd -c passfilnavn brukernavn 

hvor du velger passfilnavn og brukernavn helt fritt (uavhengig av ditt brukernavn på Hekta). 

Nå får du taste inn ønsket passord, som legges på kryptert form inne i fila. 

Vil du se, kan du skrive fila på skjermen: cat passfilnavn Innholdet ligner: brukernavn: 2aiJZUa2Hlu6 

En kan legge flere brukernavn/passord i denne fila ved å gjenta kommandoen uten create-opsjonen -c 

Så må du legge ei fil med navnet .htaccess (navnet starter med punktum – gjør at fila er skjult) i den 

katalogen som skal være beskyttet (alle underkataloger blir også beskyttet). Denne fila skal inneholde 

følgende tekst hvor det som er uthevet, må tilpasses hver enkelt: 

AuthUserFile /home/prosjekt/hpe1012/passord/.pass 

AuthGroupFile /dev/null 

AuthName Gruppee1112 

AuthType Basic 

 

require user brukernavn 

 


Her er valgt passfilnavnet .pass 

Vedlegg 12. 

Teksten Gruppee1112 kommer til syne på 

innloggingsvinduet som spretter opp når en 

nettleser prøver å lese en side i dette 

beskyttede katalogtreet. F.eks. i Netscape: 

Enter username and password for 

”Gruppee1112" 

1 Vevadressa http://www.hekta.org/~hpe1112/ er egenlig flg. Linuxadresse på Hekta: 

/home/prosjekt/hpe1112/public_html/ 

Det er altså ikke mulig med en vevleser å få lest ei fil som ligger lagret på hjemmekatalogen din (eller enda høyere 

opp mot rotkatalogen). Derimot kan du gjerne lage underkataloger under public_html for å legge filer i. Anta at du 

lagret ei fil i (her angitt med full Linux søkevei): /home/prosjekt/hpe1112/public_html/underkat/nedgravet.htm 

I nettleseren oppgir du da vevadressa: http://www.hekta.org/~hpe1112/underkat/nedgravet.htm 

(Her er brukt grå bakgrunn for de delene som tilsvarer hverandre.)

Innlogging med Putty (for arbeid med passord) 

Programmet kan hentes på K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\PUTTY\PUTTY.EXE og krever ingen installasjon. 

Oppstartsbildet kan se slik ut etter at noen sesjoner er lagret: 

Aller første gang er midtruta tom (bortsett fra "Default Settings"). Da må du fylle ut : 

Host Name: www.hekta.org 

Klikk på SSH, så vil automatisk Port bli 22. 

Saved Sessions: Hekta (-eller for så vidt hva du måtte ønske som navn på dette oppsettet.) 

Trykk Save-knappen og navnet Hekta dukker opp i midtvinduet. 

Heretter dobbeltklikker du bare på Hekta når du vil logge inn. (Da får du spørsmål om brukernavn og 

passord.) 


Fig. 1

Opplasting av filer med WinSCP 

Når filer skal lastes opp til public_html-katalogen på Hekta fra en maskin som ikke står i skolens nettverk, 

må det brukes SFTP (secure file transfer protocol). WinSCP er et slikt program. (Vanlig FTP går ikke.) 

Programmet kan hentes på K:\FAG\AFT\EDT\_FAG\PUTTY\WINSCP3.EXE og krever ingen 

installasjon. 

Oppstartsbildet kan normalt se ut som på fig.3, men aller første gang ser du samme bildet (fig.2) som hvis 

du senere trykker New-knappen: 

Her fyller du ut "Host name": www.hekta.org og "User name", (kan gjerne utelate passord her). Så er det 

lurt å gå innom oppsettet i venstre rute ovenfor og velge Environment/Directories. Her fyller du ut 

hvilken katalog på din egen maskin som skal vises til venstre etter innloggingen (se fig. 4). Så trykker du 

"Save". Da får du spørsmål om hva sesjonsoppsettet skal hete, et navn som dukker opp i høyre rute på 

figuren nedenfor, og som du senere kan dobbeltklikke på for å logge inn på denne maskinen. Da får du 

naturligvis spørsmål om passord, og den aller første gangen må du trykke "Yes" for å si at du stoler på at 

du er kommet til riktig maskin. 


Fig. 2 

Fig. 3

Etter innlogging: 

Filer kan nå trekkes over med musa, eller du kan merke dem og bruke en av knappene på nest nederste 

rad på figuren ovenfor (som samtidig tilsvarer en funksjonstast - mange av dem er grå på bildet). 


Fig. 4

Faglig artikkel – disposisjon 

Før du begynner å skrive 

Hvem skriver du for? En ingeniør med omtrent samme bakgrunn som deg? Fagpersoner med litt 

annen faglig bakgrunn? Eller til folk flest? 

- Vinkle problemstillingen slik at det er nyttig/interessant for målgruppa di 

- Bruk ord og faglige uttrykk som målgruppa forstår, og forklar eventuelle faguttrykk som 

du må bruke dersom du ikke kan anta at det forstås. 

Disposisjon 

I det følgende er listet opp noen hovedpunkt som skal være med og noen stikkord for innholdet 

under hvert av hovedpunktene. Ikke alle stikkordene vil passe like godt for alle prosjekt. 

Innledning 

- Hva er bakgrunnen for prosjektet? 

- Hva var kunnskapen om dette før dere startet prosjektet? 

- Hva var problemstillingen, - utfordringen? 

- Hva ønsket dere å oppnå med prosjektet? 

Gjennomføring 

- Hva gjorde dere og hvordan for å løst oppgaven? 

- Spesielle problemer/utfordringer som dere møtte? 

- Hvordan løste dere de spesielle problemene/utfordringene? 

Resultat 

- Hva oppnådde dere? Beskrivelse av resultatet i forhold til hensikten. 

- Fremhev gjerne spesielt nyvinninger 

Diskusjon 

- Muligheter og begrensninger i anvendelsen av resultatet 

- Burde noe vært gjort annerledes? 

- Perspektiver for videreutvikling 

Konklusjon 

- En kort sammenfatning av det dere har oppnådd i prosjektet 


Vedlegg 13.

Side: 64 av 69


Vedlegg 14.

Side: 66 av 69

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG 

AVDELING FOR TEKNOLOGI 

AVTALE 

Avtale for gjennomføring av bacheloroppgaven mellom HiST, oppdragsgiver (firma, etat) 

og student(er). 

Avtalepartnere 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 



Oppdragsgiver Firma/etat/ 

Student 

Student 

Student 

Student 

Student 

Prosjekt-tittel/arbeidstittel 

Prosjektnr 

Veileders navn/tlf/e-postadr.: 

Kontaktperson/navn: 

Tlf/e-postadr./adresse: 

Andre relevante dokumenter: Studiehåndbok AFT, Prosjektmanual Bacheloroppgaven på Program for elektro- og 

datateknikk. 

Avtalen angir avtalepartenes plikter vedrørende gjennomføring av prosjektet og rettigheter til anvendelse av de 

resultater som prosjektet frembringer: 

1. 

Studenten(e)/prosjektgruppen skal gjennomføre prosjektet i perioden fra januar til siste halvdel av mai. 

Studentene skal i denne perioden følge en oppsatt fremdriftsplan der HiST og oppdragsgiver yter veiledning til avtalte 

tider. Oppdragsgiver stiller til rådighet kunnskap og materiale som er nødvendig for å få gjennomført prosjektet. Det 

forutsettes at de gitte problemstillinger det arbeides med er aktuelle og på et nivå tilpasset studentenes faglige 

kunnskaper. HiST skal stille til rådighet egen veileder. Oppdragsgiver plikter å gi en evaluering/sensur av prosjektet 

vederlagsfritt. 

2. 

Kostnadene ved gjennomføringen av prosjektet dekkes på følgende måte: 

Oppdragsgiver og HiST dekker hver sin del av den veiledningstid som gis. Dekning av reiser og opphold langt fra 

studiested dekkes enten av studentene eller av oppdragsiver ut fra den part som er aktiv for at reise og opphold er 

nødvendig. Studentene dekker utgifter for trykking og ferdigstillelse av den skriftlige besvarelsen vedrørende 

prosjektet med mindre ikke oppdragsgiver yter slik bistand. 

3. 

Eiendomsrett 

Besvarelsens spesifikasjoner og resultat kan anvendes i oppdragsgivers egen virksomhet inklusiv publisering. Gjør 

studenten(e) i sin besvarelse, eller under arbeidet med den, en patenterbar oppfinnelse, gjelder i forholdet mellom 

oppdragsgiver og studentene bestemmelsene i Lov om retten til oppfinnelser av 17. april 1970, §§ 4-10. 

Eiendomsretten til eventuell prototyp tilfaller den som har betalt komponenter og materiell mv. som er brukt til 

prototypen. Dersom det er nødvendig med større og/eller spesielle investeringer for å få gjennomført prosjektet, må 

det gjøres en egen avtale mellom partene om eventuell kostnadsfordeling og eiendomsrett. 


Vedlegg 15.

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG 

AVDELING FOR TEKNOLOGI 

AVTALE 

Den totale besvarelsen med tegninger, modeller, digitalt lagret materiale og apparatur som inngår som del av eller 

vedlegg til besvarelsen, kan vederlagsfritt benyttes til undervisnings- og forskningsformål (inkl. publisering) av HiST. 

Besvarelsen, eller vedlegg til den, må ikke nyttes av HiST til andre formål enn undervisning og forskning uten avtale 

med de øvrige parter i denne avtalen. Dette gjelder også firmaer hvor ansatte ved HiST og/eller studenter har 

interesser. 

4. 

Hvis arbeidet medfører publisering, skal studentene oppføres som medforfattere. 

5. 

HiST står ikke som garantist for at det oppdragsgiver har bestilt fungerer etter hensikten, ei heller at prosjektet blir 

fullført. Prosjektet må anses som en eksamensrelatert oppgave som blir bedømt av faglærer/veileder og sensor. 

Likevel er det en klar målsetting at studentene skal fullføre prosjektet til avtalte spesifikasjoner, funksjonsnivå og 

tider. 

6. 

Offentliggjøring. 

Papirkopi av besvarelsen registreres og plasseres i HiST’s bibliotek. Oppdragsgiver og veileder godtar slik 

offentliggjøring når de signerer denne prosjektavtalen, og må evt. gi skriftlig melding til HiST om de i løpet av 

prosjektet endrer syn på slik offentliggjøring. Oppdragsgiver kan ved prosjektstart kreve at prosjektet skal behandles 

som lukket prosjekt dvs ikke publiseres eller plasseres i HiST’s bibliotek. 

7. 

Når HiST også opptrer som oppdragsgiver trer HiST inn i kontrakten både som utdanningsinstitusjon og som 

oppdragsgiver. 

8. 

Taushetserklæring 

Ved denne avtalen erklærer studentene ved sin underskrift alminnelig taushetsplikt vedrørende tekniske innretninger, 

fremgangsmåter, drifts eller forretningsforhold hos oppdragsgiver som det er av betydning å behandle konfidensielt. 

9. 

Eventuell uenighet vedrørende forståelse av denne avtale løses ved forhandlinger avtalepartene i mellom. Dersom 

det ikke oppnås enighet, er partene enige om at tvisten løses av voldgift etter LOV 2004-05-14 nr 25: Lov om voldgift. 

10. 

Denne avtalen utferdiges med et eksemplar til hver av partene. Signert dokument godtas på pdf-fil. På vegne av 

HiST er det programansvarlig som godkjenner avtalen. 

11. 

Annet 

12. 

Signaturer 

Dato/ Veileder HiST Program for elektro- og datateknikk. 

Dato/Oppdragsgiver/kontaktperson 

Dato/Student 

Dato/Student 

Dato/Student 

Dato/Student 

Dato/Student 

Dato/programansvarlig 

Side: 68 av 69

Karaktersystem, vurderingskriterier 

Karaktersystemet bruker bokstavkarakterene: 

A – B – C – D – E – F F betyr ikke bestått. 

Enkeltemner, praksis og lignende kan fortsatt bedømmes med bestått/ikke bestått. 

Karaktersystemet vil etter hvert bli felles for hele Europa. Dette gjør det enklere å sammenligne og å ta 

utdanninger på tvers av landegrenser. 

Kvalitativ beskrivelse av karaktersystemet 

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene 

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av 

selvstendighet. 

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til 

selvstendighet. 

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder 

D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. 

E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravet, men heller ikke mer. 

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravet 


Vedlegg 16.

PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?