Last ned PDF - Fokus

Women united no. 2 - 2013

2Daglig leder har ordethva skjedde med våren?Forside:Illustrasjon: Arild Sæther, www.illustrasjon.asbakside:Øyeblikksbilde fra «Because our causeis just,» en film fra Women’s LearningPartnership.I januar 2011 holdt mange av oss pusten mens vi så tv-bildenefra Tunisia og så Egypt. Langvarig undertrykkende styre bletvunget ut av store folkemasser som ønsket seg demokrati,ytringsfrihet, likestilling og en tilværelse som ikke var preget avvedvarende fattigdom. Vi fikk meldinger om hvordan unge oggamle, kristne og muslimer, menn og kvinner, sto skulder vedskulder og kjempet for de samme rettighetene, uten at noenble utsatt for noen form for trakassering. Det gikk dessverreikke lenge før stemningen skiftet og kvinnene skjønte at det dehadde stått på barrikadene for ikke uten videre var noe de skulle bli del av. Allerede 8.mars 2011ble kvinner som markerte den internasjonale kvinnedagen på Tahrir-plassen i Kairo angrepet avhissige menn.Kvinner Sammen kommer ut fire ganger i året.Abonnementet er gratis.Kvinner Sammen tar opp internasjonale miljø- ogutviklingsspørsmål i et kvinneperspektiv med prioriteringav spørsmål knyttet til kvinners situasjonog rolle i Sør, kvinnerettet bistand og internasjonalsolidaritet mellom kvinner. Artikkelforfatter er selvansvarlig for de synspunkter og meninger somkommer til uttrykk. Kvinner Sammen opererer etterredaktørplakaten.Utgis med støtte fra Norad.Adresse: Kvinner Sammen, FOKUSStorgt.110155 OSLOTelefon: 23 01 03 00Telefax: 23 01 03 01E-mail: fokus@fokuskvinner.noWeb:www.fokuskvinner.noISSN: 0803-8589Trykket på Svanemerket papir.Lisensnr. 344.043Ansvarlig utgiver: FOKUS, 15. årgangRedaktør: Oda GillebergRedaksjonsråd: Gro Lindstad,Mette Moberg,Jon RianDesign og repro: OKTANTrykk:F.J. Stenersen ASOpplag: 4.200FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål eret kompetanse- og ressurssenter i internasjonale kvinnespørsmål.Gjennom bistands- og prosjektarbeidskal FOKUS medvirke til å bedre kvinners sosiale,økonomiske og politiske situasjon internasjonalt medhovedvekt på landene i Sør. Gjennom informasjonsvirksomhetskal FOKUS medvirke til økt kunnskapom og forståelse i det norske samfunn for kvinnerssituasjon og rolle i et utviklingsperspektiv.Kvinner i regionen sier at det har skjedd en revolusjon i en rekke av landene, men at det ikkeer noen arabisk «vår». Det har skjedd en grønn revolusjon, der grønt er fargen til de islamistiskepartiene. Muslimsk brorskap i Egypt har slått følge med islamistiske partier i Tunisia, Libya ogPalestina og strammet grepet på kvinners rettigheter. I noen tilfeller stemples likestilling som«vestlig» og i strid med islam, og i andre tilfeller fjernes rettigheter fordi de ble innført av tidligereregimer som islamistene nå tar avstand fra.Under møtet i FNs Kvinnekommisjon i mars 2013, kom det en erklæring fra Muslimsk Brorskapsom regjerende myndigheter i Egypt, i innspurten av forhandlingene om en felles slutterklæring påtemaområdet vold mot kvinner, om at Egypt ikke ville underskrive fordi erklæringen var i strid medislam. I uttalelsen sa de blant annet at forslaget til slutterklæring inneholdt, “articles that contradictestablished principles of Islam, undermine Islamic ethics and destroy the family [and] would leadto complete disintegration of society, and would certainly be the final step in the intellectual andcultural invasion of Muslim countries.” Nyhetsbyrået Reuters skrev at, “Egypt has joined Iran,Russia and the Vatican … in threatening to derail the women’s rights declaration by objecting tolanguage on sexual, reproductive and gay rights.”Nylig snakket jeg med en kvinneaktivist fra Palestina som fortalte meg om hvordan kvinnerssituasjon har blitt strammet inn i løpet av de siste årene etter at Hamas tok over styringen. Hunsa for fem år siden ville hun, uten betenkeligheter, ha reist til Rammallah kledt i kort skjørt og letttopp, eller bluse. Nå vil hun ikke utsette seg for all trakassering hun vil oppleve hvis hun ikke klerseg skikkelig tildekket.Revolusjonene i 2011, og det kvinner, organisasjoner og grupper har kjempet for i mange år, har ikkeført til store endringer. Vi må fortsette å gi kvinnene i regionen synlighet, og støtte organisasjonersom trekker i riktig retning. Den tidligere egyptiske familie- og befolkningsministeren MousheraKhattab, har sagt at, «Only when women enjoy equal rights can we call it a democracy, and onlythen can we celebrate the Arab Spring”.Gro LindstadDaglig leder FOKUS

4Section« Kvinnene, som for to år siden stod fremst i rekkene i møte medvannkanoner og tåregass, batonger og krutt, er i dag kneblet ogtruet av (ofte religionsinspirerte) patriarkalske lover og seksuelleovergrep. »Opp alle jordensbundne kvinner!– til kamp mot fundamentalisme, sensur og voldMye av det vitrodde vi vissteom opprørenei Midtøsten ogNord-Afrika er feil.Det mener denbritiske forfatterenog MidtøstenjournalistenJohnAV: ODA gillebergR. Bradley, sombeskylder vestlige medier for å ha fremmetet forenklet og glamorisert bilde av opprørene(se bokanmeldelse s. 12). Vi ble fortaltat demokratibølgen ville slå innover regioneni ustoppelig fart dersom diktatorene bleavsatt. Statslederne som stod for fall blesvartmalt, og det de tidligere hadde blitthyllet for ble brukt mot dem. De opposisjonelle– ikke de som tok til gatene forfrihet og sosial og økonomisk rettferdighet,– men de som lurte i skyggen og ventetpå sitt livs øyeblikk til å gripe makten fradem som tidligere hadde undertrykketderes religionsinspirerte politiske engasjement,kapret revolusjonene foran resten avverdens tilslørte øyne.Demonstrantene, som i Tunisia i 2010, ogi Egypt, Libya, Bahrain og Jemen i 2011,kastet seg ut i gatene til en blodig kampmot korrupsjon og fattigdom, har fått rettighetenede ropte på slengt i retur. I følgeAbeer Saady, visepresident i det egyptiskejournalistsyndikatet, ønsket demonstrantenei Egypt å velte regimet. “Men viskulle heller ha ønsket å velte koalisjonensom representerer regimet,” sier hun.Regimet hun refererer til består ikkebare av Egypts tidligere president HosniMubarak og Det nasjonaldemokratiskeparti (NDP), men også militæret, og tilog med opposisjonen. «De representereralle en samling av makt og penger somforårsaker korrupsjon,» sier hun. Mubarakble fjernet, ikke av opprørerne, men avmilitæret, og systemet som han balansertepå er mer eller mindre uendret.Når religiøse fundamentalister inntar regjeringskontorene,går det verst utover kvinneneog minoritetene. Karima Bennoune(s. 13), jusprofessor ved Davis School ofLaw ved Universitetet i California, poengtererat dette ikke er et problem forbeholdtmuslimene. Religiøs fundamentalismetruer kvinners menneskerettigheter overaltuavhengig av hvilken gud som tiltales.At fundamentalister nå befester sin maktogså i Tunisia, Egypt, Libya, - og muligensogså i Syria (s. 26) - er et alvorlig problem.«The Protester» (demonstranten) ble i 2011kåret til «årets person» av TIME Magazine.Den karikerte kvinnelige demonstrantenmed lue på hodet og skjerf foran munnen,representerte uredde kvinner som verdenover sto på barrikadene i kampen moturettferdige og undertrykkende systemer.Fra Tunis til Kairo, Benghazi, Madrid,London og New York (m.fl.) gikk kvinneneforan og krevde endringer. De fikkforsiden på TIME Magazine, og siden haringen hørt på dem. Forsiden på dette nummeretav Kvinner Sammen er inspirert avdenne ubehagelige nostalgiske troen på atnoe nytt var i emning, men som forvitretsom en nattedrøm da lyset ble slått på.Kvinnene, som for to år siden stod fremsti rekkene i møte med vannkanoner ogTidslinje (Fortsettelse på side 22 og 23)7. januar 2011Algerie: Demonstrantertar til gatene i protest mothøye matvarepriser ogarbeidsledighet.17. januar 2011Egypt: En 49-år gammelrestauranteier setterfyr på seg selv utenforparlamentet i Kairo.19. januar 2011Yemen: Aktivisten og journalisten TawakkolKarman (32) demonstrerer i solidaritet medfolkeopprøret i Tunisia, og oppfordrer jemenittertil å protestere mot President Ali Abdullah Saleh.25. januar 2011Egypt: Store demonstrasjoner finner sted iflere byer i Egypt. Flere hundre blir arrestert.Sikkerhetsstyrker møter demonstrantene ogjournalister med tåregass og vold.1. februar 2011Jordan: Kong Abdullahav Jordan går av.12. februar 2011Algerie: Demokratiforkjempereblir møtt av en politistyrke på30 000 mann og vannkanoner.17. februar 2011Libya: Demonstrasjoner bryter uti fem byer. Minst 24 personer blirdrept. Dagen etter dør minst 35personer under opptøyer i Benghazi.17. desember 2010Tunisia: 26-år gamle MuhammadAl-Bouazizi setter fyr på seg selvetter at politiet konfiskerte fruktoggrønnsaksvognen hans på etmarked i byen Sidi Bouzid. Detteer starten på demonstrasjonenei Tunisia.14. januar 2011Tunisia: President BenAli flykter til Saudi-Arabia. MohammedGhannochi tar overpresidentembetet.18. januar 2011Egypt: Bloggeren Asmaa Mahfouz(26) legger ut en video på Facebookhvor hun oppfordrer til endemonstrasjon på Tahrir-plassenmot Mubarak-regimet.22. januar 2011Yemen: Tusenvis demonstrereretter at det ble kjent atmenneskerettighetsaktivistenog fredspris-vinneren TawakkolKarman er arrestert.28. januar 2011Egypt: Egypts president HosniMubarak oppløser regjeringen.Dagen etter utnevnes OmarSuleiman som vise-president.11. februar 2011Egypt: Hosni Mubarak går av som presidenti Egypt. Militæret tar over makten.Egypt: CBS-reporteren Lara Logan blirutsatt for seksuell vold av en gjeng på 40menn på Tahrir-plassen i Kairo.15. februar 2011Libya: Kvinner demonstrerer utenforAbu Salim-fengselet i Benghazi. Detteer starten på revolusjonen i Libya.18. februar 2011Kuwait: Rundt 1000statsløse personerdemonstrerer for statsborgerskap.

5tåregass, batonger og krutt, er i dag knebletog truet av (ofte religionsinspirerte) patriarkalskelover og seksuelle overgrep.Både under og i kjølvannet av revolusjonenehar kvinner, og i mindre grad menn,blitt angrepet og utsatt for seksuell voldog trakassering. I følge frilansjournalistenAmal A. Wahab (s. 24) viser en undersøkelseutført av det Egyptiske Senteret forKvinners Rettigheter i 2009, at mer enn90 prosent av kvinnene som ble spurt,den Internasjonale Føderasjonen forJournalister (IFJ) har Saady utviklet sikkerhetskursfor journalister som jobber i konfliktområder.Ett av de viktigste tipsenehun lærer bort er å komme seg unna i tide.I en tid der mindre enn 14 prosent av verdensbefolkning lever i land hvor pressener fri, beskriver organisasjonen FreedomHouse, som overvåker pressefrihet globalt,nivået av pressefrihet i Midtøsten og Nord-Afrika som det verste i verden. Saadybeskylder det Muslimske Brorskap i Egyptfor å ha iverksatt et organisert angrepmot journalister og fotografer i landet.Journalister i Egypt blir systematisk utsattfor fysiske angrep, redaktørstolene i statligemedieinstitusjoner besettes av regimesympatisørerog grunnloven tilretteleggerfor at journalister kan bli rettslig forfulgtpå grunnlag av sin rapportering.Veggmaleri i Mohamed Mahmoudgate i Kairo. En hyllest til demonstrantene og journalistenesom ble skutt i øynene av sikkerhetsstyrker under opprøret i 2011. Foto: Dina (DonDahab),Flickr Creative Commonshadde opplevd å bli trakassert på gata.I en tilsvarende undersøkelse i Egypt fraUN Women i 2013, svarer 99,3 prosent avkvinnene at de har blitt utsatt for seksuelltrakassering.Abeer Saady (s. 6) hevder at den seksuellevolden, til forskjell fra trakasseringen,i stor grad er satt i system. Busslastermed «thugs» (bøller) blir «avlevert» underdemonstrasjoner. De opptrer organisert,som en mafia, sier Saady. «De velger segut en kvinne, omringer henne og forgriperseg på henne. De kutter opp klærne hennesmed kniv.» Det finnes ikke beviserfor hvem som står bak, men Saady leggerikke skjul på at det er i militærets ogBrorskapets interesse å få folk til å slutte åprotestere. Formålet med overgrepene erå skremme kvinner fra å delta i politiskedemonstrasjoner, og samtidig ydmykederes ektemenn, fedre og brødre ved åsende et signal om at de ikke er i standtil å beskytte kvinnene. I følge HibaaqOsman (s. 18), grunnleggeren og sjefen forden Kairo-baserte kvinneorganisasjonenKarama, har kvinners rett til politisk deltakelseblitt nedkjempet med vold, marginaliseringog misbruk, ofte med samtykkefra de nye regimene og med straffefrihetfor overgriperne.Den 9. mars 2011 stormet den egyptiskehæren Tahrir-plassen og arresterte 18kvinnelige demonstranter, hvorav flereble utsatt for såkalte jomfrutester. ViaFacebook oppfordret Saady sine kvinneligejournalistkollegaer om å trekkeseg unna de store folkemassene. Noenbeskyldte Saady for å være feig, men denerfarne krigskorrespondenten visste hvahun snakket om. I et samarbeid medDet islamistiske partiet Ennahda, som vantvalget i Tunisia, har også lyktes i å ansettesine egne folk i ledelsen i de største medieinstitusjonene.Kvinner blir i mindre gradenn før revolusjonen brukt som eksperteri media. Under revolusjonene deltokkvinnelige journalister og bloggere aktivti å formidle informasjon både i tradisjonelleog sosiale medier. Fafo-forsker MonaAbdel-Fadil advarer mot å kalle opprørenefor «Facebook-revolusjoner» da dette kanundergrave den langt viktigere fysiske deltagelsensom fant sted (s. 9). Sosiale mediervar likevel en viktig faktor i mobiliseringenav folkeopprørene ved at informasjon omhendelser ble spredt raskt innad i land ogover landegrenser. Nå velger flere å bloggeanonymt, men Hind Aleryani (s. 16) ogAtiaf Alwazir (s. 35) fra Jemen står fortsattfrem med fullt navn.Revolusjonene har satt kvinners rettigheter,ytringsfrihet og sosial og økonomiskrettferdighet tilbake. «Men jeg har troen påkvinnene,» sier Saady. «Vi må gå den langeveien med små steg, men når vi etter hvertser oss tilbake, vil vi oppdage at vi har gåttlangt.» 20. februar 2011Libya: Opptøyene eskalerer. Leiesoldater og militære tropperangriper ubevæpnede demonstranter i Benghazi. 230 menneskerblir drept og over 900 skadet. Samme dag demonstrererrundt 5000 personer i Marokkos hovedstad Rabat.8. mars 2011Egypt: Kvinner markerer den internasjonalekvinnedagen på Tahrir-plassen.De blir fysisk angrepet av grupper avmannlige mot-demonstranter.8.-12. mars 2011Jemen: Sikkerhetsstyrker åpner ild mot demonstranterutenfor universitetet i Sana’a. Rundt 100personer blir skadet. Den 12. mars blir 6 opprøreredrept under nye demonstrasjoner.17. mars 2011Libya: FNs Sikkerhetsråd innfører flyforbud overLibya, og tillater «all necessary measures» for åbeskytte sivile. To dager senere angriper franske,amerikanske og britiske styrker flere mål i Libya.20. mars 2011Marokko: Tusenvis demonstrerer for borgerrettigheter.Jemen: Presidenten sparker kabinettet i et forsøk på å dempe demonstrasjonene.Landets FN-ambassadør forlater posten. Tre dager senere innføres nye lover somforbyr demonstrasjoner, øker mediesensuren og øker makten til sikkerhetsstyrkene.25. februar 2011Bahrain: Tusenvis av demonstranterkrever politisk reform. Samtidigdemonstreres det i Jordan, Jemenog Tunisia.7. mars 2011Libya: Barack Obamauttaler at han vurdererå innføre flyforbud.Ti dager senere vedtarFNs Sikkerhetsråd en flyforbudssoneover Libya.9. mars 2011Egypt: Den egyptiske hærenstormer Tahrir-plassen ogarresterer demonstranter.18 kvinnelige demonstranterblir arrestert og flere blirtvunget av hæren til ågjennomgå “jomfrutester”.14. mars 2011Bahrain: Bahrains shiamajoritetgjør opprør motkongefamilien. Saudi-Arabiasender inn styrker for å biståkongefamilien.15. mars 2011Syria: Hundrevisdemonstrerer i Syria.De krever demokratiskereformer og løslatelseav politiske fanger.19. mars 2011Syria: Sikkerhetsstyrkerdreper minstfem demonstranteri Daraa.Egypt: Klart flertall ifolkeavstemming omendringer i grunnloven.23. mars 2011Libya: NATO overtarden militære kontrollenover flysonen.27. mars 2011Bahrain: Fadhila AlMubarak er den førstekvinnen som blir arresterti forbindelse med protestenei Bahrain. Hun blirsenere dømt til fire åri fengsel.28. mars 2011Jemen: Minst 121mennesker drepti eksplosjoner.Regjeringenlegger skylden påAl-Qaeda.

6Photo: Rabii Kalboussi, Your Middle EastDon’t kill the messengerPress freedom in Egypt has turned from bad to worse. According to AbeerSaady, the vice president of the Egyptian Press Syndicate, journalists and photographersare systematically targeted.AV: ODA gillebergFor journalists inEgypt, the revolutionof 25 January2011 opened upa small windowof freedom. Twoyears later, thewindow is hardlyajar.The revolution did not bring about pressfreedom. On the contrary, the regime’s insidiouscontrol of the press is forcing journaliststo sacrifice professional standardson the altar of ruling ideology, accordingto various reports.With growing attention to censorship tacticsand press freedom limitations, thecrackdown on opposition journalists,bloggers and satirists illustrates that thefear of the media extends beyond HosniMubarak to the new political and militaryelites.Abeer Saady, the vice president of theEgyptian Press Syndicate and a reporterfor the large state-owned Al-Akhbarnewspaper, said: “The regime is carryingout an organised attack on journalists andphotographers.”On Monday, 7 February 2011, more than athousand journalists participated in a symbolicfuneral in remembrance of AhmedMahmoud, the first journalist to be killedduring the uprisings. As he was filmingclashes between protesters and police fromhis office balcony, he was shot in the eye bya police officer.On 9 October 2011, cameraman WaelMikhael was shot in the head, and on12 December 2012, reporter Al-HosseinyAbou Deif died from injuries caused by arubber bullet to the brain. Eyewitnessesand news reports identified the assailantsas military forces or Muslim Brotherhoodsupporters.“Attacks happen regularly, and impunityprevails. Journalists are targeted by snipers,and cameras are crushed to destroyevidence. They don’t want witnesses, andwe are witnesses,” Saady said.Hazardous working conditionsSaady believes that women too, as journalists,are falling pray to organised physicalattacks. Statistics from UN Women thisyear, show that violence against women

7« Attacks happen regularly, and impunity prevails. Journalists aretargeted by snipers, and cameras are crushed to destroy evidence.They don’t want witnesses, and we are witnesses »in Egypt increased during and after therevolution. Saady has witnessed busloadsof thugs offloaded during demonstrations.“They are organised, like a mafia,” she said.Forming gangs, the thugs surround thegirls and women, making it impossible toescape and difficult for anyone to help.“It is a political act, but I can’t make accusationsbecause I don’t know who theyare.” Yet, Saady admits, it is in the interestof the regime and the military to end thedemonstrations. Sexual violence is notonly an efficient tool for scaring womenoff the streets, but it is also directed atthe girls’ fathers, brothers and husbands,symbolising that they are unable to protectthe women.“Victims tend to stay silent about sexualviolence due to cultural stigma,” Saadysaid. But one female journalist broke thesilence. During a demonstration at TahrirSquare in January 2013, Egyptian journalistHania Moheeb was attacked by a groupof men. After recovering from the assault,she appeared on TV. According to Saady,“Her story shook the whole nation. Sincethen, more women have spoken out aboutsexual violence.”Moheeb’s testimony deserves to be recognised.Sexual assaults on female journalistsare underreported. As Lauren Wolfe, theDirector of Women Under Siege, writeson her blog, women journalists tend not toreport sexual violence as they are afraid itwould make them look “weak” and wouldjeopardise future job opportunities.In partnership with the InternationalFederation of Journalists, Saady conductssafety trainings for journalists. “I teachbasic things like first-aid, but also what todo if kidnapped or when airstrikes hit,” sheexplained. “It is essential. The smallest ofmistakes can get you killed.”From bad to worseWhen Mubarak was removed from powerin February 2011, the Supreme Councilof the Armed Forces (SCAF) took over.During its 16 month rule, more than 100attacks on journalists were documentedby the Committee to Protect Journalists(CPJ). Journalists thought to be criticalof the military body and its actions wereadditionally subjected to interrogations,threats, and court cases.Despite Mohamed Morsi’s campaign promiseto protect press freedom in Egypt,restrictive laws inherited from the previousregime remained after the new presidenttook oath.“The constitution is against journalists,”Saady said. She argues that the newEgyptian constitution, signed into law byPresident Morsi on 26 December 2012,limits free expression and offers no protectionto journalists from being jailed fortheir work.Gamal Eid, a human rights lawyer andexecutive director of the Arab Networkfor Human Rights Information (ANHRI),told state-owned Ahram Online in January2013 that there were four times as manylawsuits for “insulting the President” inMorsi´s first 200 days in office than duringthe entire 30 years Mubarak ruled.“It has turned from bad to worse,” Saadysaid. The international press freedomindex confirms her claim. In 2010, Egyptwas ranked 127th out of 178 countries. Ayear later, Egypt fell 39 places as the SCAFintensified its crackdown on the press. Uponly eight places in 2013, ranked as number158, press freedom in Egypt remainsunder threat.Abeer Saady was interviewedby FOKUS when she visitedOslo in June.Photo: Oda Gilleberg.According to Saady, the MuslimBrotherhood has succeeded in placing itssupporters in key positions inside mediainstitutions. “They decide who will be theeditor in chief. If the editor wants to keephis job, he must follow their rules.”Missing the pointHoping to contribute to improving thelevel of professionalism among Egypt’sfuture journalists, Saady also teaches journalismethics at university level. Given thatEgypt is still in the midst of political turmoiland unrest, the media focus largelyon political issues, and according to Saady,“the agenda is set by the media owners.”“They are missing the point,” she said. “Itwas a socio-economic revolution. We hadthree demands: bread, freedom, and socialequity. [The media] should return to socialand economic concerns, of which women’sissues are among the most important.”As Egyptian journalists struggle againstviolent attacks and court charges, Saadyhas one message to President Morsi andhis fellow rulers: “Don’t kill the messenger!The media is mirroring you. If you don’tlike what you see, you should change.”

8av: gro lindstadI slutten av mai i år møtte jeg den egyptiske journalisten Hania Moheebi Belfast, hvor hun var invitert som deltaker og innleder under konferansentil Nobel Women´s Initiative. Moheeb bekreftet det vi har fryktet: at kvinnersom deltar i protester i Egypt i økende grad utsettes for grov vold, og atMorsi-regimet misbruker makt på samme måte som det tidligere regimet.Å gi volden et ansiktEn ny undersøkelse fra UN Women dokumentererøkningen av vold mot kvinneri Egypt etter revolusjonen. Den viser at99,3 prosent av egyptiske kvinner har værtutsatt for en eller annen form for voldeller seksuell trakassering. 58 prosent rapporterteom økt seksuell trakassering etterrevolusjonen. Den 25. januar 2013, påtoårsdagen for starten av revolusjonen iEgypt, ble det registrert 19 overgrep motkvinner på Tahrir-plassen.En egyptisk advokat og menneskerettighetsaktivist,Ragia Omran, uttalte nyligi et intervju med Aljazeera, at det finnesen nærmest total mangel på beskyttelsefor kvinner som utsettes for overgrep. Deter liten oppfølging fra politiets og domstolenesside. Omran påpekte at det er etbehov for en offentlig fordømming av vold.Med dette som bakteppe, blir HaniaMoheeb sin historie sterk, og et bevis påHania Moheeb. Foto: Gro Lindstaddet som foregår. I januar 2013 dro Haniatil presidentpalasset i Kairo for å delta ien demonstrasjon mot president Morsiog den sittende regjeringen. Det var kommeten oppfordring til en egen kvinnemarsjmot Morsi. Fra presidentpalassetdro Hania videre til Tahrir-plassen, hvorhun skulle treffe en bekjent. Hun fortalteat hun følte seg ukomfortabel da hun komdit, men uten å forstå hvorfor. En gruppejenter omringet henne for å beskytte henne,og hadde nok, i følge Hania, fått med segen stemning på plassen som hun selv ikkehadde forstått hva var.Plutselig ble hun revet vekk fra gruppenav en gjeng med menn trakk henne moten annen del av plassen. Der ble hunslått, dratt i håret, forsøkt kvelt med sitteget skjerf, og hun følte hender og fingrei alle åpninger og over alt på kroppen.Etter hennes egen tidsberegning pågikkdet hele 30-45 minutter, mens hun heletiden forsøkte å ikke falle helt over endei redsel for å da bli voldtatt av de hissigemennene. Hun oppfattet at alt de foretokseg, fra start til slutt, var godt planlagt,organisert og innøvd. Dette støttes ogsåav andre som snakker om volden i Egypt,som sier at angrepene er organiserte, at dealltid skjer på kveldstid etter at det har blittmørkt, og at politiet aldri er i nærheten avdet som skjer.Hania ble til slutt reddet av andre som heletiden hadde forsøkt å komme til. En annengruppe menn dro av seg beltene sine ogbegynte å slå løs på overgriperne slik atde slapp taket og folkemengden ble spredt.Hun ble hjulpet av en lege og fraktet tilsykehuset i ambulanse. Dit kom hun medklær som var totalt revet i stykker, og utenbukser eller noe nedentil.På sykehuset fikk hun tilkalt mannen sinsom kom og støttet henne. Sykehusansattesa til henne og mannen at de måtte glemmedet som hadde skjedd, og verken anmeldedet, eller snakke mer om det, fordi det varså tabubelagt. Fem dager etter at overgrepenehadde funnet sted, gjorde HaniaMoheeb akkurat det motsatte. Hun stofrem på egyptisk TV og fortalte historien.Mannen hennes var med for å støtte henne.I følge Hania er det første gang en egyptiskmann har stilt opp på denne måtensammen med ektefellen og vist henne sinåpenlyse støtte.I mangel av politiets vilje og evne til åredde kvinner som Hania fra overgrep harkvinnegrupper som Tahrir Bodyguardsog Operation Anti-Harassment blittorganisert.

9BY: Mona Abdel-Fadil,Senior Researcher,Fafo Institute forApplied internationalstudies.Stencil tribute to the women who were beaten, dragged and stamped on by military forces in Egypt in December 2011.Photo reprinted with permission from Hossam el-Hamalawy, Flickr.Facebook Revolution?– The Role of Social Media in the Egyptian UprisingsDuring the winter of 2011, millions ofArab men and women demanded thefall of their political regimes and presidentialdictatorships. A wave of politicalprotests swept across the Middle Eastand North Africa (MENA), calling for anend to corruption, nepotism, poverty, andundemocratic rule. Populations in Tunisia,Egypt, Libya, Yemen, Syria, Bahrain, andSaudi Arabia seized the opportunity toset the agenda while all eyes were turnedon them.Some protests such as the Tunisian andEgyptian were swiftly classified as asuccess and deemed revolutions. Otherprotests were stifled brutally – and civilwar like scenarios have been commonplacefor over two years in Syria. Yet, whatsparked this all? Did the protests comeout of the blue? And, what role did socialmedia really play in the interplay betweenpopulations and regimes? Is it accurate tospeak of a Facebook revolution?“Slacktivism”Despite the hype about the role of socialmedia in the uprisings, it is important tonote that using social media to expresspolitical views has suffered from a certaindegree of ridicule and stigma for being a“comfortable” type of activism – which isoften called: “slacktivism”!Slacktivists have been portrayed as individualswho enjoy the soft cushioning oftheir comfortable sofa, yet are willing tosupport a variety of political causes – at aminimal level of discomfort – and effort.The stereotype is of women and menlounging about clicking “like” and “dislike”about this or that political cause onFacebook, without having to back theseclicks up with any noteworthy commitments.The idea that they may have “contributed”to some important political cause throughthis minimal action, has also been madefun of. Slacktivism has been critiqued fornot only having no costs for the slacktivists,but also for having absolutely noeffect. Click “like” - it only takes a coupleof seconds – and you run minimal collateraldamage. Yet mass-demonstrationson the streets in MENA have proved thatmillions of Arab women and men arewilling to get off the sofa, and fight for acause – for real – and off Facebook. Inconsequence, it is now difficultto write off all Facebook activistsas slacktivists.

10During battles, I will be behind you, protecting you. Photo: Mia GrÖndahlApathy and FearOnly a few months prior toJanuary 2011, demonstrationson this scale, and the ousting of Mubarakdid not seem tangible. Unni Wikan hassuggested that this type of explosion offrustration was unexpected due to thewidespread “love” of Mubarak amongstthe poor masses in Egypt. A more plausibleexplanation is that the political frustrationand dissatisfaction had been bubblingunder the surface for a long time –temperedby two factors: apathy and fear.In the words of anthropologist DavidPrice, the only surprising thing about theEgyptian revolution, is that it did not happensooner. I agree. In my view, the mountingdissatisfaction with deterioratingliving conditions and the lack of democraticpolitical spaces was increasinglyvocalized by many Egyptians. However,with over thirty years of Mubarak’s rule– it was difficult to envision real politicalchange despite ever more vocal politicalprotests, over the years.The other factor was, fear - fear of negativesanctions such as violent retributions.These two factors are interrelated. WhenTunisian protestors living in similar conditionsof fear and repression, broke theirwall of fear, and succeeded in bringingtheir protests forward to an unprecedentedresult – this functioned as an inspirationfor Egyptians. This inspiration wasbrought to life on social media. Commentslike, “If Tunisia can bring down the regime,then so can Egypt” were circulated onFacebook, during the prelude to the oustingof Mubarak. Still, in order to understandhow the Egyptian revolution coulderupt, it is important to note that politicalawareness campaigns and tearing downthe wall of fear did not happen over night.

11« Speaking of a Facebook revolution does not do justice to thosewho were injured and killed in pro-democracy demonstrations. »The 6th of April Youth movementWe must take a few steps back. The 6th ofApril Youth movement for instance, wasinstrumental in laying the groundwork.On their homepage they describe themselvesas:A group of Egyptian youth brought togetherfor the love of Egypt and the desire forreform … the vast majority of us do notbelong to any political trend. We call for thecooperation of all political forces to uniteand work together to bring about changefor the reform of Egypt and get rid of thecorruption, destruction and waste of wealth.(…) we call on all Egyptians (individuals –communities – parties – to unite in one project:the awakening of the people to stop theunjust oppression of the corruptive gang andthe elimination of corruption and despotism.The 6th of April movement urges Egyptiansto wake up to the injustices in their countryand demand reform.In 2007, they called upon workers to joinin a general strike on the 6th of April. Thiscall was in cooperation with other politicalmovements. The general strike was a vehiclethrough which to protest against deterioratingliving conditions in Egypt. Callsfor protest were announced via Facebookand other media. The industrial town, ofMahala-al-Kubra had the largest turn outof a few thousand protesters. Egyptiansecurity forces responded with tear gas,beatings, and mass arrests, leaving dozensinjured, three dead, and hundreds arrested.State media dealt with the strikes of 2007in much the same manner as they dealtwith the mass demonstrations in 2011, byshowing Egyptians declaring their lovefor Mubarak, by shrinking the size ofthe demonstrations, speaking of foreigninfiltrators creating chaos, and urgingEgyptians to stay at home. The messagefrom the regime was clear in both cases:“the demonstrators want chaos, the statewill ensure order”.The 6th of April movement has since 2007become a symbol in the fight for workersrights, fair financial policies, anti-corruption,pro-human rights and political reformby and large. Their FB group is to have had75 000 members (Arabic version), prior tothe pro-democracy uprisings in 2011.No “Facebook revolution”Calling the Egyptian uprisings a “Facebookrevolution”, although a catchy term, ishardly accurate. First, pressure on Mubarakand his regime was from “the street” – theseveral millions of Egyptians who took tothe streets.Second, speaking of a Facebook revolutiondoes not do justice to those who were injuredand killed in pro-democracy demonstrations.840 died, 6000 injured. Thisdamage was not virtual.Third, we must not underestimate thatprotests were also organized via landlines,mobile phones, flyers and face to face communication.Fourth, speaking of a Facebook revolutioncan give the impression that it all happenedover night, with a few clicks. But, discontentwith the regime has been expressedover many years, both on Facebookand on the street. The coalition for change,Kefaya movement, 6th of April Youthmovement, and We are all Khaled Said,signal that there has been a long awarenessand mobilization process, contributing tothe maturing of Egyptians in their regimecritiqueand - their readiness to do somethingabout it.Just as Egyptian women unite against sexualharassment through social media campaigns,much of the struggle takes places inthe streets. Activism is hardly ever a purelyonline phenomenon. References:Morozov, E. 2009. The brave new worldof slacktivism. Foreign Policy, 19.05.09.(Online).Price, D. H. 2011. Challenging America’sPharaoh, Counterpunch, 03.02.11. (Online).Wikan, U. 2011. Egypt Andre stemmer,Aftenposten, 28.02.11. (Online).

12Bokanmeldelser:Journalistens blikkpå arabisk vårForfatter: Jeremy BowenTittel: The People Want the Fall of the Regime:The Arab UprisingAntall sider: 339 siderForlag: Simon & Schuster LtdUtgivelsesår: 2012Anmeldt av: Gro LindstadRevolusjonensforbannelseForfatter: John R. BradleyTittel: After the Arab spring:How Islamists hijacked the Middle East revolts.Antall sider: 247Forlag: Palgrave MacmillanUtgivelsesår: 2012Anmeldt av: Oda GillebergJeremy Bowen er journalist for BBC ogvar Midtøsten-korrespondent fra 1995til 2000. I 2005 ble han redaktør medansvar for samme region og har fulgtutviklingen nøye. Gjennom boken får viet innblikk i hva som skjedde da revolusjongrep om seg i flere av landene iregionen fra slutten av 2010.Bowen var selv godt plassert midt i dethele. På en veldig god måte beskriverhan hvordan endringer rystet regionenog førte til diktatorers fall, rystet brutalepolitiregimer og satte grupper opp mothverandre. Vi får sammenhengene sattinn i en politisk kontekst med et historiskbakteppe. Mange steder der innbyggeretrodde endring var nærmest umuligskjedde rystelser. Bowen beskriver ogsåhvordan religion og politikk kobles sammenog hvordan islamistene utnyttetmakten etter diktatorers fall. Vi får etblikk på situasjonen i Syria og hvordanlandet ble drevet mot borgerkrig. JeremyBowen kan historien, politikken og setterutviklingen i sammenheng. For densom vil vite mer enn det som kjaptflimrer over tv-skjermen på nyhetene erdenne boken en god mulighet.I følge John R. Bradley var revolusjonenei de arabiske landene en feiltakelse. Denanerkjente Midtøsten-korrespondentenviser hvordan uorganiserte, sekulære, frihetssøkendeopprørere fikk revolusjonenesine kapret av allerede forberedte fundamentalistersom visste å dra nytte av etterrevolusjonenespolitiske vakuum.Fanatikerne som er kommet til maktener minst like ille som diktatorene ogregimene som falt. De bygger statssystemersom aldri vil svare til de opprinneligedemonstrantenes, eller kvinnenes, forventninger,skriver Bradley. Boka beskriverhvordan de arabiske revolusjonene akselererteen reaksjonær islamistisk trend iregionen snarere enn å innlede en periodemed frihet og mangfold.Med overbevisende beskrivelser dokumentererBradley regionale konfliktlinjer ogglobale geopolitiske interesser som spilte enmye større rolle i revolusjonenes utspringog avslutning enn hva internasjonale medierhar maktet å formidle.Blant annet har demonstrasjonene iBahrain fått ufortjent lite oppmerksomhet.I Bahrain demonstrerte shia-muslimer, medstøtte fra Iran, mot sunni-minoriteten somstyrer landet med støtte fra Saudi-Arabia.Saudiarabiske tanks invaderte landet ogknuste opprøret i et vellykket forsøk på åforsvare kongefamilien i Bahrain og denamerikanske marinebasen i Persiabukten.I tillegg handlet Saudi-Arabias innblandingom å kvele shia-opprør i sitt eget land,forhindre Iran i å få økt politisk innflytelsei nabolandet, samt demonstrere at Saudi-Arabia ikke vil nøle med å ty til militæremidler i en regional mot-revolusjon. Imenssnudde USA og Vesten det andre oljekinnettil.Bradley etterlater ingen tvil om at vi harblitt servert en forenklet og noe glamorøsfremstilling av revolusjonene i Midtøstenog Nord-Afrika. Med engasjerende illustrasjonerretter han opp inntrykket.Fikenbladet fjernes iden arabiske regionForfatter: Shereen El FekiTittel: Sex and the Citadel: Intimate Life in an everchanging Arab WorldAntall sider: 345Forlag: Chatto & Windus - Random HouseUtgivelsesår: 2013Anmeldt av Gro LindstadEn arabisk kvinnesmanifestForfatter: Joumana HaddadTittel: I Killed Scheherazade – Confessions ofan Angry Arab WomanAntall sider: 160Forlag: Chicago Review Press, IncorporatedUtgivelsesår: 2011Anmeldt av Gro LindstadShereen El Feki har brukt fem år på åreise rundt i ulike deler av den arabiskeregionen for å spørre om sex. Hun harspurt hva de gjør og ikke gjør, hva de tenkerpå og hvorfor. Hun har snakket medhusmødre, single, homo- og heterofile.Over morgenkaffe med seks egyptiskegifte kvinner forsøker hun så godthun kan å vise frem og forklare hva envibrator er, hun snakker med prostituertei Egypt som forteller om sex medbåde menn og kvinner og om utbredttrafficking. El Feki skriver om temaersom er kompliserte både i arabiskeland og utenfor, og hun har snakketmed kvinner som forteller at det er desom bestemmer om døtrene deres skalomskjæres og at fedrene ikke er involverti disse beslutningene. Samtidig bekrefterhun at patriarkatet står sterkt i disselandene, og at mange av dem som sterktstøtter opp om de patriarkalske holdningeneer kvinner.El Feki har selv egyptisk far og enmor fra Wales som konverterte til islam.El Feki flyttet til Egypt i 2008 og vekslernå mellom opphold der og i London.Bakgrunnen hennes som tidligerenestleder for FNs Global Commissionon HIV and Law og helseskribent forEconomist har gitt henne god bakgrunnfor å stille spørsmål og finne vinklingenetil denne boken. Hun leverer en velskrevet,interessant bok som gir en annentype innblikk i en region der politikk ogreligion vanligvis er hovedvinklingene vigis.Scheherazade er heltinnen i «ArabiskeNetter», og har i lang tid vært definisjonenpå den arabiske kvinnen. Joumana Haddad,som selv er arabisk og bor i Libanon, var pået tidspunkt dritt lei av andres beskrivelserav arabiske kvinner. I denne boken utfordrerhun fordommer og vestlige holdningertil kvinners identitet og liv i Midtøsten,samtidig som hun også fyrer løs på hvordanen del kvinner fra regionen portretterer segselv og sine medsøstre.Hun begynner med å lange ut mot ossvestlige og våre forutinntatte holdninger,og påpeker at kvinner i Midtøsten er såmangfoldige og så forskjellige som du ogjeg og naboen. Gjennom boken og teksteneformidler hun personlige beretningerom sin egen intellektuelle vekst fra hunvar liten, gjennom forhold til litteratur, oghvordan arabiske kvinner må utfordre konservatismei religion og politikk. Haddadsiterer blant annet Huda Shaarawi som harsagt at, “When religion starts proposing afemale counterpart to God, then I shall havegreater respect for it.”Boken beskriver arabiske kvinner settfra innsiden, og byr på muligheten tilå skrelle vekk noen holdninger og fordommer.Haddad gir klar beskjed om atScheherazade er død og at tiden har kommetfor at arabiske kvinner selv må fortellehistoriene sine. Washinhgton Post har kaltHaddad “Beirut’s body language pioneer.”

13BY: Karima Bennoune,Professor of Law at theUniversity of California,Davis School of Law, and onthe board of the networkof Women Living UnderMuslim Laws.The Only Way to Build a Real Democracy that IncludesWomen is to Fight FundamentalismAfter the Revolts of 2011:The Struggle for DemocracyI have spent the last three years writinga book called “Your Fatwa Does NotApply Here: Untold Stories from the FightAgainst Muslim Fundamentalism,” a projectinspired by my father’s experiencespeacefully resisting extremism in Algeriain the 1990s, and motivated by my frustrationthat perspectives like his are not oftenheard internationally.Many of the most important voices inthe fight against fundamentalism arethose of women’s human rights defenders(WHRDs). As Nigerien sociologistZeinabou Hadari told me, “Every stepforward for women’s rights is a piece ofthe struggle against fundamentalism.” Itis no accident that “Your Fatwa’s” longestchapter is the one about WHRDs. “TheImam’s Liberated Daughter and OtherStories,” tells of women’s rights campaignersin Afghanistan, Gaza, Nigeria, Pakistan,Saudi Arabia and Sudan. In these accounts,WHRDs fearlessly challenge sexual harassment,forced veiling, polygamy, and stoning,practices often advocated or imposedby fundamentalists.or diaspora populations, including Algeria,Egypt and Tunisia in North Africa. Basedon what I heard, I believe that one of thegreatest obstacles – if not the greatest – towomen’s advancement in North Africanow after what is called “the Arab Spring”in the West, is the rising tide of fundamentalism.This needs to be said clearlyand without equivocation. It must beunderstood by women’s rights advocatesinternationally. Notwithstanding the veryreal problem of discrimination againstpeople of Muslim heritage in the West,Western feminists must find the courageto tackle this issue, especially by supportingWHRDs in the region whoare bravely standing up to theIslamists on the ground.For the book – due to be published byW.W. Norton & Company on August 26 - Iinterviewed about 286 women and menfrom about 26 Muslim majority countries,©2013 Rob Rogers/ Pittsburgh Post-Gazette. Reprinted with permission.

14Painting of Mursi. Photo: Thierry Ehrmann, Flickr Creative CommonsAs Lina Abou Habib, theLebanese Executive Director ofthe Collective for Research & Trainingon Development Action, argues, WHRD’shave to stop censoring ourselves for fearwe will be seen as anti-Islam. “I am againsthegemonic religion,” she explains. ForAbou Habib, the problem of fundamentalismis global, so women must worktogether across national boundaries toconfront it. “Human rights are indivisible.We must not be apologetic about this. Theyare universal and that is our framework.Islamists totally fail everybody’s aspirationfor equality, for dignity, for justice.”Some use the words “extremism” or“Islamism” to describe the problem likeAbou Habib does. I use the term “fundamentalism,”defined by the Algeriansociologist Marieme Hélie-Lucas, founderof the network of Women Living UnderMuslim Laws (WLUML), as “politicalmovements of the extreme right, whichin a context of globalization manipulatereligion… to achieve their political aims.” 1This is a political problem. It is interestingto note that back in 2000, feministinternational lawyers Hilary Charlesworthand Christine Chinkin wrote in their book“The Boundaries of International Law: afeminist analysis,” that “religious extremism”was one of the two biggest threats towomen’s human rights worldwide. Thisis not just a problem in the Middle Eastand North Africa - or only for Muslims -though it is a particularly severe problemin these regions now, especially in the difficulttransitions brought on by the revolutionsof 2011.The chapter in “Your Fatwa Does NotApply Here” which talks about these contextsis entitled “Sidi Bouzid Blues and theGreen Wave: Journeys Through the ArabSpring and Fall.” Sidi Bouzid is the town inTunisia where Mohamed Bouazizi set himselfon fire in December 2010, sparking a« The fate of women in these revolutionary nations is notsome side issue. It goes to the very heart of the entire projectof democracy. »revolt which led to the fall of Ben Ali inJanuary 2011, and then spread around theworld. The “Green Wave” is the term somecommentators across North Africa haveused to describe the subsequent rise offundamentalist movements, green beingassociated with Islamist parties in thisregion. Many on the ground see the term“Arab Spring” as problematic, however Iuse it because, for better and for worse, itis the name most often used internationally.When I asked Lina Abou Habib whatthe biggest challenges in the region are inthe post-Arab Spring, she quips, “Well, thebiggest challenge is to stop calling it ‘ArabSpring.’” Tunisian lawyer Karima Tanfousis even more adamant. “Stop calling this a‘spring’ … The Arab Spring is depicted as amiracle, a blessing. In reality, it is becomingmore and more of a curse – the curseof Islamism.”1M.A. Hélie-Lucas, “What is your tribe? Women’s Struggles and the Construction of Muslimness” in Dossier 23/24, ed. Harsh Kapoor (London: Women Living Under Muslim Laws (“WLUML”), 2001), 49, 54.2Samir Ben, La décrue de l’utopie islamiste, March 13, 2013, El Watan (Algiers) (quoting Wassyla Tamzali), 7.

15One of the most worrying developmentshas been the ever warmer embrace of socalled“moderate Islamism” by Westernliberals and governments, somethingWesterners should re-think, according toTanfous. Things look rather different onthe ground, especially for women. Forthe Algerian feminist lawyer and scholarWassyla Tamzali, religion is now beingused as a “symbol of counter revolutionin Tunisia.” For her, “Islamism is a deadly,humiliating ideology, and feminism islife.” 2Here is a tiny sampling of what “moderate”Islamism has wrought: In Egypt there arebarely any women in parliament (10 outof 508), and sexual harassment is rampant.The country’s Islamist government lashesout against international standards likeCEDAW that promote women’s full equality,and ever greater pressure is placed onwomen to cover. In Tunisia, Salafi preacherstour the country promoting FGM, apractice which health science professorAtf Gheressi tells me is not well understoodin the country where it has not traditionallybeen used. The new draft constitutionis, according to prominent Tunisianlegal academics , at best ambiguous as tothe application of universal human rightsin relation to what are deemed the “particularities”of Arabo-Islamic culture andat worst a tool which can be interpretedto open the door to theocracy. “Are therehuman rights that we Tunisians… do notdeserve?” asks feminist law professor SanaBen Achour. Most ominously, armedclashes between Salafi armed groups andsecurity forces have been escalating, especiallyin the northwest near the Algerianborder.to me in Egypt, “If we want change, wehave to fight for it. We need a high ceilingof demands so that when we compromise,we don’t lose. If we introduce amoderate agenda, definitely we will getnothing.” Many still defend secularism,despite the prevailing political winds. Forthe Tunisian human rights lawyer AlyaChammari, there has to be a clear strategyto communicate that a separation of religionand state is the only way to guaranteeeveryone’s freedom of religion. In October2011, I interviewed Chammari, the dayafter the constituent assembly electionswhich were won by Ennahda, Tunisia’smainstream fundamentalist party whichis so often dubbed “moderate” by thewestern press despite its denunciations ofsingle mothers and homosexuality. Theintrepid human rights lawyer says that shedefended Ennahda political prisoners duringthe Ben Ali regime. Now she asks themif they will defend her.The fate of women in these revolutionarynations is not some side issue. It goesto the very heart of the entire project ofdemocracy. As Alya Chammari said tome, “you cannot create democracy withouthalf of the population.” Moreover, thekey issues of social and economic justicewhich motivated the revolts are notbeing championed by fundamentalists inpower who call strikers apostates andfocus instead on “morality.”Bochra Belhadj Hmida, another prominentTunisian lawyer, insists she will notgive up. “In the worst moments we hadBen Ali, we kept hope and we made himdégage (get out). Now we will show thatwe are here, that we exist, and that they arenot the majority and cannot impose theirrules on us. They represent 30 or 35 percent.35 percent cannot impose their ruleson us all.” Tunisian former Minister ofWomen’s Affairs Lilia Labidi, who servedin this post in 2011, insists, “I am an optimisticfeminist, which does not mean thatI have not known catastrophes.” This vigilantoptimism is critical to preserving thepromising political opening of the earlyphases of the 2011 revolts, without givingin to the social closure of the later phases.Both political and social opening are vitalfor women.After listening to those I met, it is clear thatthere is still hope for the democratic strugglein North Africa launched in 2011, andfor the struggle against fundamentalism,but they must go together. Each can onlybe successful if the other one is. For theregion to achieve these goals, internationalsupport for women’s rights advocates onthe ground will be essential. One of thefirst steps toward that solidarity is to listento their voices raised in protest, sayingloudly to their countries’ fundamentalists:“Your Fatwa Does Not Apply Here.” As the Algerian journalist Tayeb Belghicherecently wrote of Tunisia, “there is goodreason to fear for the future of democracyand liberty in the country.” He highlightsthe role of Tunisian civil society in combatingthese dangerous trends. They have“remained vigilant and have not hesitatedto mobilize against the threat.”One of the interesting things I ascertainedis that in this climate many in women’srights movements across the region aresensing that this is not the moment tobe conservative. As Doaa Abdelaal saidSnapshot from “Because Our Cause Is Just,” a film by WLP“Your Fatwa Does Not Apply Here: Untold Stories from the Fight AgainstMuslim Fundamentalism” is available for pre-order at Amazon.3Sana ben Achour, L’Hypothèque Constitutionelle sur les droits et les libertés, April 27, 2013, 1.4Tayeb Belghiche, Edito: Danger sur la Tunisie, Feb., 16, 2012, El Watan (Algiers), 28.

16Don’t steroetype me. Photo: Mia GröndahlBlog:By: Hind Aleryani,Yemeni blogger andjournalistWhy don’t mencover their faces?

17We used to play at my aunt’s garden whenwe were younger…girls and boys, therewas no difference… we grew up together…we used to race, play, laugh… sometimeswe would fight playfully… we used towatch TV together… cry at the end ofsad cartoons together… we grew a bitolder... we began to study for our classestogether… whenever we’d fight we used tothreaten the other that we’d tell on themto the teacher… we used to play practicaljokes on one another… we’d laugh with allour hearts…And so the days went by…My cousin and I are staring outside thewindow… we are looking at the gardenwhere my male cousin and his friends areplaying… this is the garden where we usedto play together… they used to be our friendsonce upon a time… these are the boyswe used to play with… what happened?Why are we prisoners at home, while theyplay ball outside with all freedom… whatdid we do? Did we grow older? Did ourbodies change? Did we become an objectof temptation that needs to be coveredfrom people’s eyes? Aren’t those the boyswe knew since we were children? Whatchanged? Why are we strangers? Why do Irun and hide whenever I hear one of theirvoices? Is it just because the pitch of hisvoice changed? Is that why we aren’t friendsanymore? Are we supposed to act differentlytowards one another? Different tohow we acted just yesterday? We started toact shy and anxious whenever we’d speak…we stopped playing with one another…My cousin and I began spending our sparetime watching Mexican soap operas, as ifwe were in our 50s…And so the days went by…« I remembered my favorite male singer… hiseyes were beautiful too… his hair is beautiful…why doesn’t he veil? »I am at school…we are learning aboutwhat a woman should cover… her hair istemptation… her eyebrows are temptation…I remembered my favorite male singer…his eyes were beautiful too… his hairis beautiful… why doesn’t he veil? I askedmyself this question, however, I couldn’tfind the answer… I remembered that I wasbanned from playing in the garden becauseI hit puberty… however, my male friendsweren’t… didn’t they hit puberty too?Why weren’t they imprisoned at home? Ialso couldn’t find the answer…And so the days went by…I hear it all the time… “A woman isa jewel that needs to be protected (i.e.covered)”… and sometimes it is even saidthat a woman is like candy “if you removethe wrapper (i.e. the cover) the flies willswarm around her”… I turn on the TVand find that favorite male singer that I amso fond of brushing his soft silky hair andflaunting his handsomeness… his armsare bare… his chest is bare… why isn’tthis object of temptation covered? Whyisn’t he imprisoned at home? Why aren’twomen tempted by him? Some mightclaim that a woman shouldn’t look at this…then shouldn’t men shield their gaze whenlooking at a tempting female “object”? Icouldn’t find the answer…And so the days went by…I am at university… I see some peopledistributing a small religious book…“Temptations of a Woman”…Her hair…her feet… her eyes, and “thus, a womanmust cover one of her eyes as both ofthem together are tempting”…I swear thisis what I read in this book!... it’s as if thereis nothing left in this world to talk aboutand scrutinize other than a woman andhow she is a temptation…I decided toobserve men’s looks…I wanted to knowwhich women would attract men withher temptation… in front of me walksa woman wearing a tight Abaya (longblack cover)… aha!.. I found her… sheis an object of temptation… I continuewatching… in front of me walks a womanwith a baggy Abaya, however, with anuncovered face…the man stares at her…aha! So her face is also a temptation… athird woman walks in front of me... herface is covered and she is wearing a baggyAbaya from top to toe… the man is staringat her! Huh? I don’t understand… what isso tempting about a black Abaya? No eyes,no feet… What is this man staring at? Atthat moment I realized that clothing hasnothing to do with it… men would stareon all occasions… however, he, with hisbroad shoulders and his hair, eyes and lipsisn’t considered an object of temptation,even if all the women in the world startedat him… he is a man…he shouldn’t hidein his home… no one calls him a jewel...at that moment I wished I wasn’t a jewel. Iwished to be a free man…And so the days went by…I am in a Western country... women arewalking around me…one is wearingpants... the other is wearing a short skirt…another wears shorts…men and womenare walking side by side… it is strange...no one is staring… why don’t I see thelooks of men I saw in my country? Thoselooks that made a woman feel naked…those looks that I hated… the ones thatmade me hate being on this earth, andhate being born a woman… those looksthat deny me my humanity…why don’t Isee those looks here? All the women aredressed up… why don’t I see those lookseven though all the women are attractivehere? I saw one women run and laugh…I remembered that I wasn’t allowed torun once I hit puberty… I rememberedmy aunt’s window… I remembered Iwas an object of temptation that must becovered… I remembered that a man in mycountry wears white, while I am coveredin black… I asked myself, why don’t menwear black? Why don’t men cover theirfaces? And I couldn’t find the answer…And so the days go by… Published at Your Middle East, 29.04.13.

18BY: Hibaaq Osman,Founder and CEO,KaramaNone of us are free ifone of us is chainedThe demands of the Arab uprisings that swept through the Middle East and North Africa inearly 2011, stemmed from people being fed up with the restriction of their freedom underlong-standing governments and dictatorships. In the minds of supporters, these demandswere implicitly understood and condensed under one notion: freedom is good and more freedomis better. But what, actually, is freedom really in practice? Is it always good? And at whatcost is it won?To the international world and to theregion alike, the Arab revolutions wereproof Arab women had a voice, a limit,and a will. They were determined toreclaim their hard-won rights and preventfurther corruption and abuse of the rightsthey had been guaranteed, basic freedomsto make a living, speak their minds, andparticipate fully in society.Prior to the revolutions, these rights werein many cases partially supported onpaper, but undermined by state-imposedpolicies impeding their enforcement. Forinstance, under Former President HosniMubarak, Egyptians faced limitationsunder the rule of “Emergency Law,” whichlegally excused behaviors antithetical tothe aforementioned freedoms at the State’sdiscretion. In Syria, Article 38 of the existingconstitution provides for freedoms ofspeech and of the press, but in practice,with the 1963 State of Emergency law stillin place, these rights are severely restricted.Backlash on free speechIn the new operating environment, effortsof activists lobbying to uphold such freedomsagainst further restrictions and violationshave been thwarted by intensifiedbacklash. In Egypt, a draft law proposed inFebruary threatened freedoms of expression,speech and assembly in its articles, inpart due to the broad power it assigned tolaw enforcement to restrict such freedomsif they are considered to be critical ofthe government or of Islam. In Moroccoand Tunisia, where new constitutionsappear to promote and protect freedom ofspeech, men and women have been jailedor detained for speech interpreted as criticalof the police or government. This hasimpacted everyone, from journalists toartists to regular men and women lookingto exercise their voice.In Tunisia, the world has seen a rap singersentenced to two years in jail for insultingpolice in his song lyrics. A youngwoman who used provocative photosto make her plea for freedom was alsoarrested. In Syria, most recently, fivemembers of the Syrian Centre for Mediaand Freedom of Expression (SCM) werescheduled to appear before the country’sAnti-Terrorism court in Damascus. This isthe flavor of the region at the moment: thetrue meaning and intention of democracybeing subverted by efforts to silence voicesat odds with new conservative leadershipand its vision of progress.The revolutions, at their core, demandedfreedom of speech and expression foreveryone equally, but it was never clearlydefined what these freedoms meant, inwhat context they should be applied, andat what cost they would be delivered. In away, the freedoms won in the revolutionswere those no one expected; the voices ofconservatives who are anti-women andanti-democracy are being heard louderthan before, giving rise to a movement thatthreatens to echo the very abusive policiesfought against in early 2011.Women deemed complementary to men.As a result of the unchecked and unbalancedpower of new governments, nationalinfrastructures have weakened andpolitical landscapes have shifted to foster a

19period of insecurity, where physical safetyand economic prosperity alike are notguaranteed. The only thing that is clearlybeing defended are the interests of thosein power.Women have been at the crux of thiswar on human rights and human security.Making up fifty percent of the populationof the region, women have been largelyexcluded from politics, decision-making,peace and reconciliation negotiations, andconstitution committees. In Egypt, lessthan two percent of women are representedin the new assembly. In Tunisia, whilethis number is higher at over twenty-fivepercent, women continue to struggle forequality in the constitution after draftlanguage deemed women “complementaryto men.”Throughout the region, women have seentheir equal participation in society thwartedand the roles they played during theuprisings limited post-revolution. In placeof equality, they have faced exacerbatedviolence, marginalization, and abuse, oftenat the hands of new governments and theirallies, and with impunity. In Egypt, inApril, two women were raped and beatenin broad daylight and in the months before,there were reports of gang rapes and sexualassault in public squares.Imposing restrictions on NGOsCivil society across the region has alsofelt rising pressure from state authoritiesto control its operations. In Egypt, mostnotably, a new draft law includes articleswhich will: nationalize civil society organizationsby defining their funds as publicmoney; impose oversight restrictions; raiseregistration costs for Non-governmentalorganizations (NGOs) (which will pose aproblem especially for small to mid-sizedorganizations that make the majority ofthe region’s civil society groups); and createan interagency committee charged withthe authority to approve or veto foreignfunding for local NGOs. Together, thesearticles could effectively stifle the capacity,reach and efficacy of these organizations,weakening perhaps the only entity that canhold governments accountable.In the face of a backlash unexpected, civilsociety is learning not only from thesequence of events in the region since2011’s uprisings, but also from examplesof the past. Revolutions from Russia toAlgeria demonstrate how, historically,women played a pivotal role in the frontlines and were later, during transitions,sidelined. These are lessons civil societyis calling upon to ensure mistakes are notduplicated and success stories are extrapolatedthrough consultations, trainings, andseminars fostering exchange of experiencesand knowledge.At the national level, civil society hasfocused on building trust and linkagebetween diverse stakeholdersincluding men, women andyouth, who demonstrated cour-“The Circle of Hell.” Graffiti addressing sexual harassments at Tahrir Square. Photo: Mia Gröndahl.

20age and leadership in the uprisings.Together, they can establishjoint priorities and developcapacity for joint action.These local groups must also be the leadingpartners for international organizationswho wish to support transitionstoward democracy, ensuring foreigninteventions are locally-informed, locallysupported,and locally-implemented. It isimperative that investment in civil societyand women goes beyond financial investment.Diplomatic and political supportwill be pivotal.« Throughout the region, women have seen their equal participationin society thwarted and the roles they played during theuprisings limited post-revolution. »The new operating environment is constantlyshifting and unpredictable, andcivil society must be increasingly political.International human rights organizationshave faced intense scrutiny sincethe transitions in the region and nationalorganizations have noted similar pressureand backlash, some finding themselvesforced to close due to issues with fundingor worries over the safety of staff. NGOwork has become even more of a balancingact of diverse groups, perspectives, andinterests, and the interventions they stagehave become more critically importantthan ever before in defining which way thetransitions will go.The will of the people for freedom is constant,present and imminent. But freedomfor freedom’s sake is not freedom at all. AsSoloman Burke once sang, “None of us arefree if one of us is chained.” If the ultraconservativesget their way, women will besocially, economically, politically, legallyand religiously chained. When one of us ischained, none of us is free.. Respect me. Photo: Gigi Ibrahim, Flickr creative commons

21The Stats Show…… that in countries where uprisings took place, gender equality and press freedomhave deteriorated after the revolts. The exception is Libya, where genderequality and press freedom has improved, according to international rankings.The Arab Republic of EgyptPopulation (millions): 82,54President: Mohamed Morsi (The Muslim Brotherhood)Suffrage granted to women: 1956Women in parliament*: 2,0 %Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 126 / 108Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 158 / 143Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 23,7 % / Male: 74,3%Republic of TunisiaPopulation (millions): 10,77President: Moncef Marzouki / EnnahdaSuffrage granted to women: 1957Women in parliament*: 26,7%Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 118 / 103Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 46 /56Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 25,5% / Male: 70,0%LibyaPopulation (millions): 9,95Prime minister: Ali Zeidan (Independent)Suffrage granted to women: 1964Women in parliament*: 16,5%Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 36 / 52Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 131 /156Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 30,1% / Male: 76,8%The Syrian Arab RepublicPopulation (millions): 20,82President: Bashar al-Assad / Ba’ath PartySuffrage granted to women: 1953Women in parliament*: 12,0%Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 118 / 103Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 176 / 165Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 13,1% / Male: 71,6%The Republic of YemenPopulation (millions): 24,80President: Abdo Rabbo Mansour Hadi (General People’s Congress)Suffrage granted to women:1967Women in parliament*: 0,3 %Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 148 / 138Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 169 / 167Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 25,2% / Male: 72,0%The Kingdom of JordanPopulation (millions): 6,18King: Abdullah II of JordanSuffrage granted to women:1974Women in parliament*: 12,2%Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 99 / 76Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 134 / 112Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 15,6% / Male: 65,9%The Lebanese RepublicPopulation (millions): 4,26President: Michel Suleiman (Independent)Suffrage granted to women: 1952Women in parliament*: 3,1%Ranking Gender Equality Index (2012 / 2010)**: 78/ -Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)***: 101 / 61Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 22,6% / Male: 70,8%PalestinePopulation (millions): 4,2President: Mahmoud Abbas / Palestine Liberation Organization (PLO)Ranking Press Freedom Index (2013 and 2009)*: 146 / 161Labour force participation rate (ages 15 and older)**: Female: 15,1% / Male: 66,3%* IPU (international organization of Parliaments)**Human Development Report 2010 and 2013*** World Press Freedom Index 2009 and 2013

22SectionSnapshot from «Because Our Cause Is Just», a film by WLP.Kvinner og politikkDa opprørenestartet i Tunisia,Egypt, Libya ogandre arabiskeland i Midtøstenog Nord-Afrikaregioneni januar2011 var det utfra et ønske omav: gro lindstadendring, frustrasjonover korrupsjon, undertrykkelse ogutbredt fattigdom. I tillegg var det etønske om verdighet og et bedre liv, og omdeltakelse, likestilling og demokrati. Detteer noe av det Lina Abou-Habib, ExecutiveDirector ved Institute for Women Studiesin the Arab World peker på i sin artikkel(s. 30).I mange av landene hvor demonstrasjonerog krav om endring fant sted, sto kvinneneenten i front eller side om side medmenn. I Egypt var det 26 år gamle AsmaaMahfouz som via Facebook oppfordretalle de som ville redde Egypt om å blimed henne og andre til Tahrir plassen iKairo 25. januar 2011, for å demonstrere.Asmaa er grunnlegger av April 6 YouthMovement, og var en av de som ønsketet mer likestilt og inkluderende Egypt. 24år gamle Gigi Ibrahim er politisk aktivistog sa i et intervju at de fleste streikenevar iverksatt av kvinner i fagbevegelsen.Mange kvinner fortalte i tiden rett etterMubaraks fall om hvordan de sto skulderved skulder med unge og gamle menn, oghvordan muslimer og kristne, unge oggamle var forent i ønske om den arabiskevåren, som revolusjonene tidlig ble kalt.Tidslinje (Fortsettelse fra side 4 og 5)3. juni 2011Jemen: President Saleh skadesi en eksplosjon. Han flykter tilSaudi-Arabia for å få behandling,men nekter å gi avkall på makten.13. august 2011Tunisia: Kvinneorganisasjonerkrever at overgangsregjeringentrekker tilbake reservasjonermot FNs Kvinnekonvensjon.21. august 2011Libya: Opprørernetar kontroll over Tripoli.Gaddafi går underjorden.7. oktober 2011Jemen: Det kunngjøresat Tawakkul Karman blirtildelt Nobels Fredspris.23. oktober 2011Tunisia: Det avholdesvalg. Det islamistiske partietEnnahda vinner 89 av217 seter i parlamentet.(Kvinner: 59 seter).14. november 2011Marokko: Det etableresen valgkvote for kvinneri parlamentet på 15prosent.18-23 november 2011Egypt: Mer enn 40 personerblir drept av hæren og sikkerhetsstyrkenepå Tahrir-plassen.25. november 2011Marokko: Justice and DevelopmentParty (JDP) vinner valgetmed 107 av 395 stemmer.Kvinner utgjør 15% av medlemmenei det nye parlamentet.2. januar 2012Marokko: Kongen kunngjørdannelsen av ny koalisjonsregjering,bestående av30 ministre hvorav éner kvinne.14. april 2011Jemen: President Salehfordømmer kvinners deltakelsei demonstrasjoner.Dagen etter deltar tusenvisav kvinner i demonstrasjoneri gatene.3. august 2011Egypt: 83-år gamleMubarak møter i retten.Han sitter i bur. Demonstranterfølger rettssakenpå storskjerm.16. august 2011Tunisia: Overgangsregjeringenuttaler atreservasjonene mot FNsKvinnekonvensjon trekkestilbake. (Et halvt år senere,i mars 2012, var tilbaketrekningenenda ikkeregistrert i FN.)23. september 2011Bahrain: Kvinnerdemonstrerer i Manamamot parlamentsvalget.Protestene blir slått hardtned av sikkerhetsstyrkene.45 kvinner blir arrestert.20. oktober 2011Libya: Opprørerne finnerGaddafi og dreper hamog sønnen.26. oktober 2011Jemen: Hundrevis avkvinner samler segi Sana’a, hvor mangebrenner slørene sinei protest mot regimet.23. november 2011Jemen: President Saleh returnerer til Yemen og fraskriver seg makten.Bahrain: Independent Commission of Inquiry (BICI) offentligjør enrapport som dokumenterer 45 drap, 1 500 vilkårlige arrestasjoner og1 866 tilfeller av tortur siden februar 2011.Egypt: Den franske TV-reporteren Caroline Sinz blir utsatt for seksuellvold av en gruppe unge menn på Tharir-plassen.Egypt: Sikkerhetsstyrkene arresterer journalisten Mona El Tahawy,som senere blir utsatt for gjentatte slag og seksuell vold under varetekt.20. desember 2011Egypt: 10 000 kvinnermarsjerer i Kairos gatermot hærens voldsbruk.Dagen etter marsjererkvinner i Aleksandria.

23Salma El Tarzi er 33 år og filmskaper ogvar også en av de som var aktiv på Tahrirplassen. Hun sa til Al Jazeera i februar 2011at i 18 dager fra 25.januar 2011, da hun varder, var det ingen trakassering av kvinner.Med endringene i Tunisia, Libya og Egyptble islamistiske partier synlige og tydelige.Kvinnene ble satt under nytt press ogkonfrontert med forslag til endringer sominnskrenket rettighetene deres fremfor åstyrke dem og bidra til den likestilling dehadde ønsket og trodde de var med på. IEgypt var tidligere president Mubarakskone, Susan Mubarak, æresmedlem avEgypt National Council of Women. Hunhadde en sterk stilling inn i det politiskeliv og bidro, sammen med mange andreegyptiske kvinner, til endring. I tiden etterMubaraks fall ble det raskt gjort en delendringer i forhold til parlament og valg.En av endringene som skjedde rett forøynene på kvinner var at man fjernetkvoteringsordningen til det egyptiske parlamentet,som fra valget i 2009 hadde sikretkvinner 64 plasser i parlamentet. BådeKarima Bennoune (s. 13) og statssekretærTorgeir Larsen (s. 36) peker i sine artiklerpå hva som skjedde i det første valget etterMubaraks fall. Kvinneandelen falt til 10representanter, en andel på 2 prosent av de508 medlemmene.I Libya gjorde man et annet grep og sørgetfor en form for kvotering. Mer enn 600kvinnelige kandidater stilte til valg, og33 kvinner ble valgt til General NationalCongress i 2012. Det utgjør en andel på16,5 prosent. I Marokko er 17 prosent avparlamentarikerne kvinner. I Tunisia harman også en kvinnekvote hvor det skalvære likt antall menn og kvinner på listenetil de politiske partiene. Konsekvensener at 26 prosent av parlamentarikerne iTunisia er kvinner.Samtidig ser vi at det i andre land i regionenikke er så lyst. Torgeir Larsen skriverat kvinners stilling og samfunnsdeltakelseer under press, ofte sterkere enn før revolusjonene.Kvinner utelates i altfor storgrad fra de politiske prosessene i regionen.En advokat som jobber med menneskerettigheteri Tunisia sa til Karima Bennoune,i forbindelse med hennes bokprosjekt, at«You cannot create democracy withouthalf of the population». I Iran, hvor detnylig har vært presidentvalg, ble kvinneligekandidater nektet å stille opp, og i Saudi-Arabia har kvinner nå nylig fått lov til åstemme i lokalvalg og å få noen få representanteri Shura-rådet. Jemen og Omanhar én kvinne i sine parlamenter. I Libanon,Bahrain og Kuwait er det 4 kvinner. I arabiskestater helhetlig er snittet på kvinneligrepresentasjon i parlamentene 15,7 prosent.Dette går frem av statistikk som denInterparlamentariske Union (IPU) fører ogoppdaterer hvert år.Konsekvensene av marginalisering av kvinnerog kvinners rettigheter er mangfoldige.Politiske og sosiale endringer er avstor viktighet for kvinner, men med densterke økningen av islamistiske partierspåvirkning får vi samrøre mellom religion,politikk, ytringsfrihet og kvinners rettigheter.Liv Tønnessen, som er seniorforskerog koordinator for kjønnsstudier vedChristian Michelsens Institutt, skriver i sinartikkel (s. 38) at det foregår en falsk politiseringav eksisterende lovgivning sombrukes som unnskyldning for å svekke ogmarginalisere kvinners rettigheter. I tilleggtil kvoteringsordningen i Egypt forsvantogså referansen i grunnloven til menneskerettigheter,og FNs Kvinnekonvensjoner under press. Samtidig er det viktig å seat det var mange kvinner som bidro til ågi de islamistiske partiene flertall når detvar valg. Med stor fattigdom ute på landsbygdahar organisasjoner som MuslimBrotherhood i Egypt og Hamas i Palestinabrukt tid og krefter over lang tid på å hagode sosiale programmer hvor de deler utmat til de fattigste og bidrar med helsetjenestertil alle dem som ikke selv har økonomiskemidler til medisinsk hjelp. Nårdet så kommer til valg blir det viktigere,særlig for kvinnene, å stemme på dem sombidrar med mat og helse til familien før dettenkes på likestilling og egne rettigheter tildemokrati og ytring.Monika Lindbekk (s. 32) skriver om egyptiskfamilierett før og etter revolusjonen,og om lovendringen i 2000 som ga kvinnerrett til skilsmisse uten mannens godkjenning.Dette ble fulgt av andre lovreformersom utfordret patriarkatet og bidro til øktkjønnslikestilling, både med referanser tilinternasjonale menneskerettighetsforpliktelserog til islam. Hun sier også at sidenopprøret i 2011 har mannsgrupper demonstrerthøylytt for endringer av kontroversiellefamilielovbestemmelser.Ekte demokrati er inkluderende og fremheverrettigheter og frihet både for kvinnerog for ulike minoritetsgrupper. De nyemakthaverne vi ser i en del land i regionenhar ikke gjort dette, og Lina Abou-Habibkaller det et «backlash» for kvinners rettigheter.Solidaritet med kvinner krever reelledemokratiske reformer. Constitution for all egyptians!!Illustration: Dooa Eladl21. januar 2012Egypt: The Freedom andJustice Party (FJP), ledet avdet Muslimske Brorskapet,vinner de fleste setene iunderhuset ved valget.21. februar 2012Jemen: Abd RabuhMansur Al Had blir valgttil president.26. februar 2012Egypt: Resultatet av valget til overhuset (theShura Council) blir annonsert. FJP vinner 105av 180 seter. Kvinner får 4 representanter.Syria: En ny grunnlov blir vedtatt vedfolkeavstemning.2. juni 2012Egypt: Egyptere feirerutenfor rettslokalet hvorHosni Mubarak harblitt dømt til fengselpå livstid.26. oktober 2012Syria: Våpenhvile brytesfå timer etter at den erinngått.25. januar 2013Egypt: Revolusjonenstoårsdag: Massive demonstrasjonermot Morsi fleresteder i landet. Minst 6 sivileblir skutt og drept i Suez.6. mars 2013Syria: Syriske opprørsstyrker inntarAr-Raqqah, den første store byen dekontrollerer etter at borgerkrigen brøt ut.Samtidig blir the Syrian National Coalitioninnvilget medlemskap i den Arabiske Liga.4. juni 2013Egypt: Kunstnere okkuperer kulturdepartementeti Kairo i over en uke (de er der fortsatt når dettebladet går i trykken). De protesterer bl.a. motat det Muslimske Brorskapet kontrollerer ogbegrenser ytringsfriheten.28. januar 2012Libya: Det nasjonaleovergangsrådet vedtaren ny valglov som ikkeinneholder noen bestemtkvote for kvinner.22. februar 2012Syria: Den amerikanskeprisbelønte journalistenMarie Catherine Colvin ogden franske fotojournalistenRémi Ochlik blir drept i eneksplosjon i byen Homs.Mars 2012Syria: FN beregner atmer enn 7 500 sivilehar blitt drept. Tusenvishar blitt arrestert ogtorturert.21. april 2012Syria: Generalmajor RobertMood får mandat til å ledeobservatørstyrken UNSMISi 90 dager som skal overvåkeKofi Annans fredsplan.20. juli 2012Syria: Robert Moodreiser fra Syria da hansmandat utløper. Mandatetblir forlenget med nye30 dager. Mood erstattesav generalløytnant BabacarGaye fra Senegal.26. desember 2012Egypt: President Morsisignerer dennye grunnloven.12. februar 2013Syria: FN uttaler at merenn 70 000 menneskerhar blitt drept i densyriske borgerkrigen.31. mai 2013Tyrkia: Store sammenstøtmellom politi og demonstranteri Istanbul, som sprerseg til Ankara. Demonstranteneprotesterer bl.a. motstatsminister Erdogan.5. juni 2013Syria: Regjeringsstyrkergjenerobrer den strategiskviktige byen Al-Qusayr.

24av: Amal A. Wahab,frilansjournalistFotograf:Emad SalehNadia Mohamed (t.v.) og Kawsar Ali er uenige om kvinnens rett til å skille seg selv.- Hvorfor er kvinner så urettferdige mot andre kvinner, spør Ali.Kvinner må tro at kvinner kan!I februar 2011 avsatte den egyptiske revolusjonen den daværende presidenten. Dengang så alle lyst på fremtiden. I dag er bildet adskillig mørkere, ikke minst for kvinner.FOKUS treffer den kvinnelige aktivisten,Gihad Ahmed (23), på Groppi, en klassiskkafé i sentrum av millionbyen Kairo. Etsteinkast unna ligger Tahrirplassen, somi 18 dager var verdens blikkfang. Dendaværende presidenten, Hosni Mubarak,ble tvunget til å gå av.- Minst halvparten av alle ute i gatenevar kvinner. Uten oss ville det ikke ha blittnoen revolusjon. Men så snart Mubarakvar avsatt, ble kvinnene igjen tilsidesatti den politiske sfæren, sier hun til FOKUS.Under revolusjonen etablerte ungejenter og gutter, blant andre Ahmed,Den Egyptiske Kvinneunionen, med denkjente kvinnelige aktivisten Nawal ElSaadawi som Gudmor.Kvinner er verstGihad Ahmed er ikke i tvil: Den størsteutfordringen er, slik det også var førrevolusjonen, å endre mentaliteten blantkvinner. Svært mange kvinner er kvinnerverst, hevder aktivisten.- Det var min mor, som selv var blittkjønnslemlestet, som lemlestet meg ogoverbeviste min far, sier hun.Ahmed forteller om sin kamp for å ta avseg hodeplagget i juni i fjor.- Det var min mor, en kvinne, somønsket å tvinge meg til å fortsette å brukeplagget. Min far, som jeg var livredd for,sa derimot at det var opp til meg om jegville ta hodeplagget av, sier hun.Mange i Egypt ser kvinnekamp somen elitistisk aktivitet for overklassefruer,med tilknytting til presidentfruen i landet.- I flere tiår var det presidentfruenesom etablerte kvinnesaksorganisasjonerog satte sine venninner på toppverv. I dager dette i ferd med å snu. Svært mangekvinnegrupper forsøker å nå frem til delengst nede på den sosiale rangstigen, sierAhmed.Ingen tenker på ossFor fattige Shaymaa Magdi (32) forblirkvinnekamp noe fremmed. Hun bærersin lille sønn Mustafa (3) over skulderen,og holder Yousef (9) i hendene og gårrundt i basarene i Kairo.Da mannen hennes døde i fjor, bleMagdi nødt til å begynne å tigge. Detfinnes ingen sosiale ordninger i landet.- Kvinnesak? Spar meg – jeg har ikkeråd til slik luksus. De fine damene somsnakker om kvinnesak på TV, bryr segikke noe om oss. Det som teller for meger å sikre at jeg og mine barn overleverdagen, sier hun.Med slitne øyne stirrer hun tomt ilufta, før hun hever hendene og sier “Gudglemmer oss ikke” og går videre på tiggerundensin.Kvinnedebatt i gataEn selger i nærheten overhører samtalen,og tar del i den.

25- Kvinner har for mange rettigheter.Min ekskone ønsket seg en rik mann. Hunskilte seg fra meg, tok alle møblene og forsvant.Kvinnene jakter alle på rike menn,sier Ahmed Abdallah (32) bittert.Snart er vi omringet av en heftig debattom kvinners rett til å skille seg. I 2008gjenvant kvinner sin eldgamle islamskerett til å skille seg, kalt Kholoh. Mange avislamistene ønsker nå en begrensning avdenne retten. Mannen kan derimot skilleseg fra kvinnen uten videre.Salah Haridi (40), selger i nabobutikken,rister på hodet og sier: - Mange mennbehandler sine koner som noe de harkjøpt. Det går ikke. Kvinner utgjør halvesamfunnet, sier han.Nadia Mohamed (47) støtter derimotAbdallah: - Det er uhørt at kvinner skillerseg. Vi kvinner må holde ut med våremenn tross alt, også i dårlige tider, sierhun til applaus fra flere menn.- Hva med menn som er drittsekker,banker opp sine koner, drikker og ikkeforsørger sin familie. Skal vi måtte holdeut et slikt helvete? Hvorfor er vi kvinnerså urettferdige overfor hverandre, spørKawsar Ali (46), barnehageassistent.Andre sier imidlertid til FOKUS atverken menn eller kvinner har et verdig livi dette landet.Juiceselger: – Menn og kvinner er undertrykteher. Vi må snakke om menneskerettigheter,ikke kvinnerettigheter.– Kvinnekamp er en luksus jeg ikke har råd til. Viktigst for meg er å ha mat på bordet, siershaymaa Magdi.- Jeg har universitetsutdannelse, men ingenjobb. Jeg lever av å selge urtedrikk i gatene.Menn og kvinner er undertrykte her. Nåmå vi snakke om menneskerettigheter,ikke kvinnerettigheter, sier han.Islamistene ved maktenDet muslimske brorskapet, en islamistiskbevegelse etablert av Hassan al-Banna i1928, vant presidentvalget og parlamentsvalgeti fjor.- Det var så å si ingen kvinner i grunnlovsforsamlingenog åtte kvinner ble valgtinn til det nå oppløste parlamentet, sierAhmed.Liberale og venstreradikale partier harheller ikke fremmet kvinnelige kandidaterpå listene sine.- Politiske partier må ha en tro på atkvinner på lista ikke minsker seiermuligheten.Egypt må få en kjønnskvoteringslov,som sikrer at minst 30 prosent av alleledende posisjoner skal gå til kvinner, sierhun.Seksuell trakasseringDina Gergis (32) jobber med kampanjen”Hold en trakasserer”, som ble etablert i2010, altså før revolusjonen. De kartleggerområder der seksuell trakassering finnersted, og møter mannesterkt opp for åfange overgripere.Ifølge statistiske undersøkelser i 2009svarte mer enn 90 prosent av kvinnene ien spørreundersøkelse gjort av EgyptiskeSenteret for Kvinners Rettigheter, at de varblitt trakassert på gata.- Kvinners situasjon har vært elendig desiste tiårene, og situasjonen ser ut til å bliverre under islamistene, sier Gergis.UtfordringerDe to kvinnelige aktivistene er enige omutfordringene som i dag møter kvinnekampen.Det viktigste er å endre kvinnesyneti samfunnet, først og fremst blantkvinner. Kvinner må tro at kvinner kan,sier jentene.Islamistenes manglende tro på likestillinger en stor utfordring, spesielt siden denå har makten i landet.Den tredje utfordringen er den totalemangelen på politisk strategi hos Egyptsnye ledelse, også når det gjelder kvinnerssituasjon.Selv om det ser mørkt ut i Egypt to åretter revolusjonen, er aktivistene likeveloptimistiske.- Revolusjonen har aktivisert sværtmange mennesker. Gatene ulmer avaktivitet og vilje til å endre den politiskerealiteten. Egypterne har mistet fryktenfor politiveldet, og vil aldri kunne kontrolleressom før. Det er lys i enden av tunnelen,sier aktivistene.

26AV: ODA gillebergHvis den syriske statsdannelsen kollapser, vil kvinners muligheter,rettigheter og posisjoner i fremtidens Syria være truet.Det første som tapesi krig, er kvinnerBashar al-Assads kulturelle revolusjonble aldri gjennomført. Tilbake ligger etSyria i ruiner.Opprøret startet 15. mars 2011 da unge,fredelige syrere, inspirert av revolusjonenei Tunisia og Egypt, bestemte segfor at de ikke lenger ville la seg kue avAssads politistat. To år senere har minst90 000 mennesker mistet livet i borgerkrigen,og 2-3 millioner mennesker er påflukt. Assad, som stadig er landets president,kjemper for makten, og for livet.Nasjonale opprørsgrupper kjemper forfriheten. Andre opprørsgrupper kjemperfor sharia.Makt ved tilfeldigheterDet var ikke meningen at Basharskulle arve makten i det republikanske«kongedømmet», men da president Hafezal-Assad døde i 2000, 29 år etter at hankuppet makten i Syria, senket regjeringenden grunnlovspålagte aldersgrensenfor presidenten slik at Hafez’ tredjefødtesønn, Bashar, kunne overta posisjonensom 34-åring. Den opprinnelige tronarvingen,Bashars eldste bror Rifaat, satt ieksil etter et mislykket kuppforsøk motfaren noen år tidligere. Den neste i rekkenog Bashars store forbilde, Bassel, døde i1994 da han krasjet med Mercedesen sinet sted utenfor Damaskus.Bashar lovet modernisering og, someneste presidentkandidat, vant hanfolkeavstemningen med 97 prosent avstemmene. Som president, leder forBa’ath-partiet og øverstkommanderendefor militæret, skulle han komme til åstyre Syria med hard hånd de neste 13årene.Velferd og politistatDet begynte bra for Løven [«Assad» påarabisk] av Damaskus. I kampen motkorrupsjon stilte han flere topper fra sinfars regime for retten. Han modernisertelandets datateknologi, mobiltelefoniog internett, og løslot politiske fanger.I følge den ikke-statlige organisasjonenSyria Trust for Development, utbedretAssad jr. utdanningssystemet ved å økede offentlige utgiftene for utdanning fra2 til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt.I 2008 utgjorde kvinner halvparten avelevene i videregående opplæring, visertall fra UNESCO.Generalmajor Robert Mood mener atAssad la grunnlaget for et sekulært samfunnog en velferdsmodell overlegen defleste andre land i regionen, med unntakav Israel og Jordan. «Det var også en reellopplevelse av likestilling i landet,” sierhan, som kjenner Midtøsten godt etterå ha arbeidet i regionen ved flere anledninger.Han sammenligner gatebildet i Damaskusi 2009 med Oslo. «Kvinner kunne kleseg som de ville, og kvinner og mennkunne fritt omgås. Som ungdom gjøri Sofienbergparken i Oslo, satt ungdomi parken i Damaskus med en boksHeineken og prata.»Samtalene i parken kunne handle omså mangt. Ytringsfrihet eksisterte i dengrad at folk kunne diskutere det de ville,bortsett fra å kritisere det syriske regimet.“Det eksisterer 16 sikkerhetsorganisasjoneri politistaten

Foto: Oda gilleberg27

28Syria, og de har ingen sperrer,”sier Mood. “Sikkerhetsorganisasjoneneinfiltrertehele samfunnet. I en vennegjeng på 10var det alltid en eller to angivere. Hvisen av dine venner plutselig forsvant,visste du at en av dine andre vennerhadde utlevert ham, men du visste ikkeav hvem,” forteller han.Assads lovord tidlig i karrieren, omsosiale reformer og åpenhet, viste seg somet skalkeskjul for et militært diktatur.Folket ble overvåket, all kritikk kneblet.Despoten har holdt familieregimets makttøyleri helspenn og slått brutalt ned på allmotstand som har kunnet true hans makt.“Syriske mødre og fedre valgte å aksepterepolitistatens metoder og gi avkall på godersom vi setter høyt - individuell frihet ogytringsfrihet - i bytte mot et sekulærtvelferdssamfunn som ga skolegang forbarna og mat på bordet,” sier Mood.Barna derimot, som etterhvert ble ungdomog fikk tilgang på sosiale medier ognyheter fra opprørene i Egypt og Tunisia,var ikke like villige som foreldrene til åla seg kue. Men Mood vil ikke snakkeom et generasjonsskille blant opprørerne.Ungdommen tok først til gatene, men deter ikke noe generasjonsskille i forhold tilhvem som er for eller i mot Assad-regimet,poengterer han.Da Mood ble utnevnt som sjef for FNsobservatørstyrke i Syria i april 2012,var det ingen som drakk øl i parken iDamaskus lenger. Observatørene måtteavbryte oppdraget etter bare tre måneder,da partene i borgerkrigen ikke ville respekterevåpenhvilen.Alles krig mot alleRevolusjonen er et opprør mot politistatenog undertrykkelsen. “De vil kasteAssad, men majoriteten av opprørerneønsker likevel å beholde regimets velferdsreformer,sekulariteten og likestillingen,”sier Mood. Det som startet som en fredeligpolitisk ytring har utviklet seg til enekstremt voldelig og ødeleggende borgerkrig.I følge den tidligere observatørsjefener både regimet og opprørsstyrkene likebrutale i sin voldsbruk.Opprørsstyrkene som kjemper mot Syriasregjeringshær, består av flere grupperingermed ulik agenda, ideologi og religiøsFemale martyrs. Mural by artists Mira Shihadeh and Amr Nazeer. Photo: Mia GrÖndahlog sekterisk tilhørighet, men i følgeMood kan man hovedsakelig snakke omto fronter: nasjonale opprørsstyrker ogopprørsstyrker utenfra.“Opprørere utenfra, gjerne kjent somAl-Nusra-fronten, spiller på sunni-shiakonflikten.De søker å destabilisere Syria,sette sunniene til makten og innføreislamsk lov,” sier Mood. Al-Nusra, ensvartelistet internasjonal terrororganisasjonmed koblinger til Al-Qaeda, hartilgang på penger og våpen. I følge Mooder det disse som har gått foran i utøvelsenav ekstrem voldsbruk. “Sekulære nasjonaleopprørere er nå ikke sikre på hvemde skal være mest sinte på: regimet elleropprørerne utenfra,” sier han.I dag kjemper ekstreme og nasjonaleopprørsstyrker side ved side. Foreløpighar de ett felles mål, og det er å velteAssad. “Men det er viktig å påpeke,”utdyper Mood, “at disse slåss side ved side,og ikke sammen.” Hvis Assad faller, kandisse gruppene komme til å snu våpnenesine mot hverandre. Det har allerede værttilfeller av sammenstøt mellom dem.“Dersom Syrias statsdannelse går i oppløsningkan det bli en alles kamp mot alle,og i forlengelsen av eskalert voldsutøvelse,følger utmattelse. Da kan folk vende segtil dem som kan gi stabilitet. Det kaninnebære at et mer ekstremt regime somikke har det sekulære som et overordnamål, får fotfeste,” spår Mood.Kvinnene vil tape“Nei,” sier Mood kontant. “Å velte Assadregimeter ikke til det beste for syriskekvinners fremtid. “Jeg tror dessverre detvil bli verre. De vil tape friheten.”Bare hvis regimet blir erstattet av syriskeopprørsstyrker som viderefører detsekulære og likestilte velferdssamfunnet,kan kvinnene få enda bedre rettigheterog mer frihet, tror Mood. “Men det ervanskelig å se for seg at begivenhetenekommer til å gå langs den linja. Tragisknok er det mer sannsynlig at man fåren alles kamp mot alle med påfølgenderadikalisering langs religiøse skillelinjersom vil innebære at konservative ogekstreme religiøse miljøer setter agendaen.Det betyr innskrenking av kvinnersmuligheter, rettigheter og posisjoner ifremtidens Syria,” sier han.Lite synes likevel verre sammenlignetmed hvordan situasjonen er nå. Det førstesom tapes i krig, er sannheten, sies det. ISyria er det første som tapes, kvinner.«Massakrene på de svakeste - på kvinner,barn, eldre og sårede - indikerer systematiskvold mot kvinner,” sier Mood. Flereinternasjonale medier melder om en voldtektskrisei Syria. Han avviser ikke dette,men opplyser om at skadene som ble funnetpå kvinners kropper ikke indikertesystematisk seksualisert vold. “På Balkani 1993-94 fant man tre generasjoner kvinner- datter, mor og bestemor - voldtatte

29og spikret opp levende på veggen inne ihusene. Det er det mest ekstreme jeg harhørt om. Seksualisert vold virker ikke til åvære like fremtredende som virkemiddel ikrigen i Syria,” sier Mood.Internasjonale interesserKrigen i Syria har i økende grad fåttregional karakter, og eksperter frykterat krigen kan trigge en eksplosiv konfliktlangs sunni-shia-linjer som drar heleregionen med seg i dragsuget.Assad tilhører Alawittene, en sekteriskshia-gruppe som i varierende gradomtales som sekulære. Til tross for atalawittene bare utgjør 10-15 prosent avbefolkningen i Syria, har Assad-familieni 40 år styrt over landets sunni-majoritet(70%), og møtt sunni-motstand med massakreringog undertrykkelse.Det ble nylig kjent at den sør-libanesiskeshia-militsguppen Hizbollah deltar aktivti kamp på Assad-regimets side. Hizbollahhar Iran som ledestjerne. Denne shia-alliansenkjemper mot de sunni-dominerteopprørsstyrkene, som på sin side støttes avSaudi-Arabia hvor sunni-muslimer utgjørnærmere 90 prosent av befolkningen.Photo: Thierry Ehrmann,Flickr creative commonsMood mener at Iran sitter med nøkkeleni konflikten, fordi Iran ikke er interesserti en konflikt langs sunni-shia-aksen.Shia-muslimer har overlegen majoritet iIran (75%), men i regional og global sammenhenger de i mindretall. Republikkenhar allerede gått i dialog med Tyrkiaog Egypt for å forsøke å finne løsningersom kan forhindre en slik konflikt. Tilsyvende og sist handler det om egeninteresser.“Man kan se for seg at Iran trekkerstøtten til Assad hvis det for eksempel girvinninger i forhold til eget atomprogram,”sier Mood.Egeninteresser er også det som liggerbak vestlige lands involvering i Syriasborgerkrig. “Vestens opptreden handlerikke om det syriske folks ve og vel. Dethandler om økonomiske og geopolitiskeinteresser, innenrikspolitikk og valg,” sierMood. Innblanding er altså ikke tuftet påomtanke, men av frykt for hva det vil ha åsi for egne interesser ved å la være.“Men samtidig har FN vedtatt et prinsippom at det internasjonale samfunnet harplikt til å gripe inn dersom en statslederbegår overgrep mot befolkningen,” tilførerMood.Foreløpig er en inngripen hemmet avRussland og Kina som vedkjenner segprinsippet, men som likevel har lagt nedveto i FNs sikkerhetsråd mot foreslåttesanksjoner mot Assad. “De sier at de ikkevil la seg lure en gang til,” forklarer Mood.“NATOs mandat i Libya ga bare rett til åbeskytte sivilbefolkningen, men Russlandmener at vesten misbrukte mandatet til åstyrte Gaddafi.”Kaos og anarkiLegger man utfallene i Tunisia, Egyptog Libya til grunn, er ikke oddsene påAssads side. Ben Ali er i eksil i Saudi-Arabia, Hosni Mubarak sitter i fengsel,og Muammar Gaddafi ligger under torvamed kulehull i kraniet. Men å fjerneAssad fullstendig er ikke nødvendigvisden beste løsningen for Syria, menerMood. “Hvis statsstrukturen faller, blirdet kaos og anarki. Overgangen må skjemed statens institusjoner mest muligintakt.”Grunnet den politiske undertrykkelsenfinnes det ingen tradisjon for politiskemøter og nettverk, og det er ingen somkan rykke opp og styre Syria. En politiskovergang må innebære dialog med detsittende regimet, mener Mood. Likevelhar han begrenset tro på FNs planlagtefredskonferanse hvor målet er å samlepartene i Syria rundt forhandlingsbordet.“Jeg har så mye tro på den,” sier han, ogskiller tommelfingeren og pekefingerenfra hverandre med en centimeter.Det er ingen som har tro på snarlig fred iSyria, og få tør å forutsi hva en fremtidigløsning vil innebære. Bare én ting er sikkert,og det er at kvinnene og barna erkrigens største tapere. StirringsBy Ibtisam Barakat,Palestinian author, spoken-word poet,translator, artist and cartoonist.I thank the womenwho came before mewho as they stirred sugar into teaand lemon into lentil souphad stirrings of freedomin their chests. . .Some spoke of that andsome served the food silently.But all the longingconquered the long road,fed the grounduntil it grew strongfor me now to stand on it . .Stand my groundstand.. walk.. and run my groundlike a master of my spirit

30BY: Lina Abou-Habib,excetutive directorat the collective forresearch and trainingon development action(Crtda)Reflections and insights:Women in the Arab regionand the challenges posedby the current revoltsFrom chronic dissatisfaction to a callfor changeIt is safe to say that the revolts currentlytaking place in the Arab region are themost significant since the liberation fromcolonial powers, which took place followingthe Second World War, and until the1950s. Since then, the region has beenby and large locked into various forms ofautocracies leading to a situation whererights and democracy were seriously deficientthroughout the region.What history may have failed to recordaccurately and consistently is undoubtedlythe contribution of women in theArab region in challenging autocraciesand in combatting discrimination andoppression in both the private and publicspheres. In countries such as Tunisiaand Egypt, independent feminist groupswere amongst the few remaining voicesopposing and exposing abusive practicesof omnipotent rulers. Islamist parties werealso active during that period armed withmassive financial and material resourcesas well as with powerful communicationplatforms such as mosques, TV channels,radios and newspapers in addition to theirdirect interface with people.The Arab revolts originated as a cry againstcorruption, rampant poverty, oppressionand the demand and aspiration for a betterlife, for dignity, for equality, for participation,for opportunities and for a true andinclusive democracy. These aspirationswere formulated by women and men alikeand by all segments of Arab societies.The face of power changes but not thepractices: women as the main losersThe outcome of these revolts has been,thus far, rather disappointing. It is safe tosay that the movement for change towardsdemocracy has been co-opted by conservativeforces that are now in power in mostcountries of the region. Many have rushedto say that these new regimes reflect thewill of the people since they came throughthe free vote. However, it is important tobe aware of the fact that real democracy isone that is inclusive and one that upholdsthe rights and freedoms of women and ofall various minorities. The current newconservative and Islamist regime haveupheld none.In addition to rampant attacks on religiousminorities, the Arab region is nowwitnessing an unprecedented backlash inwhat relates to women’s rights as citizensand as free and autonomous beings.At the same time, the new conservativeregimes do not seem to be bringing anysolutions to address the region’s endemiceconomic problems. Key issues such asputting in place policies to create sustainableemployment for women and men,building transparent, responsive andaccountable state institutions, upholdingbasic rights, securing social entitlementssuch as education, health and social security,and creating mechanisms to curtailand fight corruption are absent from theagenda and discourse of the new conservativepowers in the Arab region. Quitethe contrary, the new powers seem tocontinue with the oppressive practices oftheir oppressors whilst using religion asan additional instrument to ground theirpower.For women in the Arab region, this simplymeans the implementation, reproductionand reinforcement of patriarchy in thename of religion with religion used as apolitical instrument. This has materialisedin various abusive forms such as theescalation of rape, violence and sexualharassment of women, the abolishment oflaws that protected women and girls suchas the minimum age of marriage and thewomen’s quota in Egypt, the reinstatementof polygamy, and the attack on formal

31Mural against sexual harassment. Photo: Mia Gröndahl.reforms related to women’s rights as theseare being presented as vestige from the oldregimes rather than outcomes of consistentwomen activism. Furthermore, a quickscan of political processes currently inmotion in the Arab region indicates thatwomen are excluded from various formsof constitutional and electoral reforms aswell as other state building processes.Of critical importance is the increasingcall for abandoning international humanrights instruments in favour of a comebacktowards the ideology of “cultural specificity”which essentially means the total controlover women and girls’ bodies, choicesand lives! A case in point is the increasingcalls by the new Egyptian regimefor a withdrawal from the conventionto Eliminate all forms of DiscriminationAgainst Women (CEDAW). Although itis least likely that such a call succeeds, itis nevertheless a serious alarm bell giventhe fact that it is unprecedented as wellas coming from the first Arab country tohave signed and ratified CEDAW.Stand with women who stand withdemocracyThe shift towards conservatism is atits height in the Arab world of today.However, it is now obvious that this ispart of a global conservative movementwhich appears to be gaining ground rapidlythroughout the world. Women are themain losers as their rights, status, bodiesand agency over their bodies are at stake.However, women in the Arab region havemore at stake since they have to faceinternal and external battles. At the homefront, women in the Arab region are facinga new battle that targets them as womenwith new regimes that are clearly antagonisticto women’s rights and who, unliketheir predecessor, are not even bound bymaking any cosmetic changes in terms ofupholding the rights of women that wouldimprove their image to the world.The external battle that women in theArab region face is equally fierce and critical.The misconceptions surrounding theArab revolts are further fuelled by misunderstandingof the region as well as a poorknowledge of the history, social dynamicsand aspirations of the people for rightsand dignity. The overall misconceptionof democracy as being a simple castingof votes rather than an overall changetowards cultures and societies that upholddemocratic practices, values, and behaviouris further exacerbating the struggle ofwomen in the Arab region.The current situation has called for astepping up of solidarity and global campaigningfor real democracy or a democracythat is inclusive and that upholds therights of women as equal citizens.“Stand with women who stand for democracy”is a call for global action launchedby the Women Learning Partnership tosupport women worldwide and especiallyin the Arab region to make democracy areality. A compelling documentary hasbeen produced to that effect and for thepurpose of communicating to the worldthe voices of women from the Arab regionas well as their aspiration for equality anddignity.The Arab revolts may have created newspaces for freedom of expression and freedomto organise. They have brought to theforefront a new form of youth activism.They have broken the silence surroundingthe abuses of previous regimes. However,and at this point in time, they have broughtthreats to women. These threats are likelyto spill over if not challenged. The time iscertainly opportune for a consistent formof solidarity with Arab women calling forreal democracy.

32AV: Monika Lindbekk,Stipendiat ved Instituttfor rettssosiologi,Juridisk fakultet,Universitetet i OsloDet er fortsatt uavklart hvilke tolkninger av islamsk lov som blirgjort gjeldene innen egyptisk familielovgivning etter revolusjonen.Egypt er inne i en overgangsperiode hvor de nåværende familieloveneblir fremstilt som symboler på Mubaraks regime og i strid med islamsksharia, og flere krever en endring av egyptisk familierett. I denneartikkelen hevder jeg at revolusjonen innen egyptisk familierettbegynte et tiår tidligere, nærmere bestemt i 2000 da egyptiske kvinnerfikk retten til å skille seg uten samtykke fra ektemannen.Utviklingstrekk innenegyptisk familielovgivningfør og etter revolusjonenEgypterne fortsetter å mobilisere sosialtog politisk. Parallelt med økningen i siviltsamfunnsengasjement, har familielovgivningblitt et omstridt tema. I denne artikkelenhevder jeg at det som ser ut som enrevolusjon i den muslimske familielovgiving,i virkeligheten er svar på en revolusjonsom skjedde et tiår tidligere, nærmerebestemt i januar 2000 da en ny lov gakvinner rett til å skille seg uten ektemannensgodkjenning. Denne lovbestemmelsenble etterfulgt av andre lovreformer somutfordret mannens autoritet i familien pågrunnleggende måter. I det følgende vil jeganalysere kontroversene omkring egyptiskfamilielovgivning som uttrykk for kjønnspolitiskkamp og se dem i sammenhengmed et politisk landskap i endring hvornye aktører har kommet på banen. Jegavslutter med å spørre om revolusjonener over innen Egyptisk familielovgivning.Egyptisk familielovgivningDagens egyptiske familielovgivning byggeri stor grad på regler innen sharia,ofte gjengitt som ”islamsk lov”. Egyptiskfamilielovgivning sanksjonerer et hierarkiskskille mellom kvinner og menn.Menn plikter å forsørge familien, og tilgjengjeld kan han kreve at hustruen erlydig. Mannen kan også i prinsippet skilleseg fra hustruen når og hvor som helstuten rettslig behandling (talaq) menshustruens rett til skilsmisse er begrenset.Nyere lovgivning, som khul-loven fra 2000,har imidlertid utvidet kvinners rettighetermed henvisning til internasjonale menneskerettigheterog islamske referanser.Selv om Egypts familielover ikke har værtgjenstand for demokratiske prosesser, harinnholdet i lovene vært påvirket av Egyptskvinnelige aktivister, som i årene etterfamilieloven fra 1985 engasjerte seg aktivtfor å utvide kvinners rettigheter. Densåkalte khul-loven fra 2000 ga kvinner retttil skilsmisse uten samtykke fra ektemannenmot at hun gir tilbake brudegavenog oppgir andre økonomiske rettigheter.Dette representerte et klart avvik fra klassiskislamsk rettsvitenskap, som stillermannens samtykke som vilkår for khul, ogdet har blitt hyllet som et skritt i retning avstørre likestilling for kvinner i forbindelsemed skilsmisse. Loven, som ble forhåndsgodkjentav storsheikhen ved det sunniislamskelærestedet al-Azhar, ble gitt etteren periode med til tider opphetet debatt ogmedieoppmerksomhet.Videre ble det i 2005 gitt en lov som utvidetperioden hvor mødre har foreldreretten tilbarn av begge kjønn til de er femten. Etterdette tidspunkt, har barna rett til å velge

33om de vil være hos mor eller far. Videreerklærte et dekret gitt av justisdepartementeti 2000 at foreldre uten foreldreansvarhar rett til å se barnet minimum tretimer i uken. Mens denne bestemmelsenhadde som mål å beskytte rettighetene tilforeldre uten foreldreansvar, førte den ipraksis til at barnet får se den ene forelderenkun tre timer i uken, eller mindre.Siden det vanligvis er faren som misterretten til barna etter skilsmisse, betyddedette at mange fedre ble forhindret fra åengasjere seg aktivt i sine barns liv.Den egyptiske revolusjonen og kravet omå avskaffe «Suzannes lover»Den egyptiske revolusjonen i 2011 varinspirert av felles verdier som frihet ogsosial rettferdighet snarere enn et ideologiskrammeverk. Kvinner var sentraleaktører i demonstrasjonene mot Mubaraksregime, og flere tilbrakte nettene på Tahrirplassenog i Suez side om side med mannligedemokratiforkjempere. Selv om denegyptiske revolusjonen ikke uttrykkeligmobiliserte med henblikk på utvidede rettigheterfor kvinner, ble mange kvinnersom var inspirert av myndiggjøringen deopplevde under opprøret, oppmuntret tilå tro at tiden var moden for paradigmeendringfor kvinners statsborgerskapeligerettigheter. Troen på det som på engelskkalles ”trickle down effect” ble knust daislamister, liberale, mannsorganisasjoner,deler av dommerstanden og medieaktørerbegynte intens propaganda for å avskaffeeller endre gjeldende familielovgivning.For det første blir lovene om khul, foreldreansvarog samværsrett kritisert for åvære gitt på en autoritær måte, og særliggjennom rollen til den tidligere presidentfruen,Suzanne Mubarak, som har blitt etsymbol på korrupsjonen under Mubarakregimet.I tillegg til å være gitt på enudemokratisk måte, blir disse lovene i kritikkenfremstilt som ledd i en vestlig kulturellinvasjon og kamp mot islamsk shariaog egyptisk kultur. Den forhenværendepresidentfruen blir ofte beskrevet som enagent for FN med sin internasjonale konvensjonom eliminering av diskrimineringmot kvinner (CEDAW) somEgypt ratifiserte med forbeholdi 1981.« Selv om Egypts familielover ikke har vært gjenstand fordemokratiske prosesser, har innhodet i lovene vært påvirket avEgypts kvinnelige aktivister, som i årene etter familieloven fra1985 engasjerte seg aktivt for å utvide kvinners rettigheter. »Mural on Mohamed Mahmoud street, Egypt. Photo reprinted with permission from Hossam el-Hamalawy, Flickr

34Debatten om familielovenedreier seg ikke bare om et tilbakeslagmot kvinners rettigheter,men avspeiler kompleksesamfunnsforandringer og endringer ikjønnsroller. Siden opprøret i 2011 harmannsgrupper demonstrert høylyttfor endringer av kontroversielle familielovbestemmelser.Mens det er sant atmannsorganisasjonene anklager gjeldendefamilielover for å importere vestlige verdierog ønsker å styrke mannens autoriteti familien, ønsker de ikke et mannligfamilieoverhode i tradisjonell forstand. Istedet fremmer de en ide om ekteskapkarakterisert ved gjensidig kjærlighet ogfelles barneomsorg. Dette er muligens forbundetmed økonomiske utviklingstrekkunder Mubaraks regjeringsperiode. Storarbeidsledighet har gjort det umulig formange menn å oppfylle sine ekteskapeligeplikter. I tillegg går flere egyptiske kvinneri dag på skole, har universitetsutdannelse,inntektsgivende arbeid, og har til delsblitt enslige forsørgere. Det kan dermedhevdes at flere menn leter etter nye måterå definere sin rolle i familien på, og i forlengelseav dette, forholdet til hustruer ogbarn. Selv om mannsgruppene ønsker åendre loven om khul slik at mannens godkjenninger et vilkår for skilsmisse, er detlovreglene om samværsrett med barn somgis hovedprioritet. Dette har de fått gehørfor hos medlemmer av det muslimskebrorskapet, salafister, og flere rettslærdeved al-Azhar.Justisministeren nedsetter en lovkomitéForhandlinger om konkrete rettigheter tilskilsmisse og barneomsorg kommer til åfinne sted innenfor rammen av institusjonerdefinert av den egyptiske grunnlovenfra 2012. Den bevarer paragraf 2 fra1971-grunnloven uforandret. Dermed vilprinsippene til sharia forbli den fremstekilden til lovgivning. Den nye grunnlovensetter likhetstegn mellom prinsippene tilsharia og tolkninger innen de fire sunnilovskoleneblant annet (paragraf 219). Vedå erklære at al-Azhar må konsulteres isaker som angår islamsk sharia, gir ogsågrunnloven religiøse autoriteter en størrerolle i lovgivningsprosessen. Det kan betyat religiøse lærde vil få mulighet til åstoppe lover de mener er i strid med islamsklov. Storsheikhen av al-Azhar og al-Azhars forskningsakademi har hittil stiltseg bak de gjeldende familielovene. Dettekan imidlertid endre seg i fremtiden. I etutkast til dokument om kvinners rolle iEgypt, understreker al-Azhar at forstøtelse(talaq) og khul bør finne sted på grunnlagav enighet mellom ektefellene. Selv omdokumentutkastet er åpent for betydeligtolking, er det bemerkelsesverdig at al-Azhar åpner for at ektemannens godkjenninger et vilkår for kvinnens rett til khul.I mars 2013 nedsatte justisministeren enkomite som skal komme med forslag tilfamilielovendringer. Dynamikken i detrettslige reformarbeidet er preget av maktkampmellom ulike interessegrupper somfeminister, islamister, islamske rettslærdeog dommere. Komiteen består på denene side av medlemmer som mener detPhoto: Gigi Ibrahim, Flickr creative commonser viktig å endre blant annet lovbestemmelsenom khul og retten til barna, og påden andre av feminister med Marokkosforholdsvis liberale familielov fra 2004som forbilde.Hvilke tolkninger av islamsk lov vil bligjort gjeldende innen egyptisk familielovgivningetter revolusjonen? Detendelige utfallet vil trolig avhenge av dynamikkeni egyptisk politikk hvor gamle ognye politiske aktører påberoper seg rettentil autoritativ tolking av islam. Det gjenstårdet å se om lovkomiteen vil stå for etparadigmeskifte med hensyn til kvinnersborgerrettigheter, eller om revolusjonen erover innen egyptisk familielovgivning. Merknad fra forfatteren:Hovedargumentene i denne teksten er basertpå en hittil upublisert engelskspråklig artikkelsom jeg har skrevet sammen med dennederlandske forskeren Nadia Sonneveld.

35Blog: Reading should bea right not a privilegeby: Atiaf Alwazir,Yemeni blogger andresearcherYesterday when I wasriding Berlin’s metroto return home, anold woman was sittingin front of me.She reminded me somuch of my grandmother.She was theGerman clone ofMama Sayyida! Shehad the same kindeyes, with the contradictory upset attitudeshe was giving the person next to her whowas sitting a bit too close. The womanmoved her lips indicating discomfort, thesame way my grandmother does. I almostlaughed out loud and wanted to get upand hug her. She then looked down andcontinued to read. Yes READ!While this is a very normal activity inmany countries, in Yemen where 60 percentof women are illiterate, reading is infact a privilege.A recent event popped in my mind remindingme of a time when mama Sayyida wasill. She was in the hospital and the familywas gathered around her. I went out to buywater for everyone and found a magazinewith a nice article. I bought it thinking shewould like the topic, and it could give hersomething to do to pass the time whileshe’s at the hospital.When I came back I gave it to her, and shesaid: “Thanks, there are many nice picturesin this magazine”. It was at THAT momentthat I remembered my grandmother can’tread. Of course I knew this all along, but Inever really internalized it until then.I also realized something else: the transformationof my family. Mama Sayyida can’tread or write, my mother graduated fromhigh school, and I have a master’s degree.This in fact is a testimony of the very smallincremental changes in our society, butthere are many other women who have nothad this chance.There are thousands of young woman,who not only can’t access Facebook ortwitter, but in fact have never learned toread or write. They were either bannedbecause there was no school in their village,or the commute was too long, orbecause they had to work to help the family,or because they married young, or thefact that the state does not implement alaw making education obligatory nor providethe proper services for it.Today, many are speaking about theimportance of women’s political participation,and while this is in fact important,we should not neglect the urgent need forwomen’s access to health care and education.Unfortunately, many gender rightsgroup focus only on the political rightsignoring the other basic rights, and bydoing so, they alienate a big chunk of thepopulation.I remember when I was visiting a villagenear the capital. I was walking around,and met an extremely brilliant six-year oldboy. We talked and he invited me to meethis mother. He took me to their house, andwhen I entered, I noticed that the motherhad a sick child laying next to her.When she saw me, she asked me, “Canyou read?” I said yes. She said: “My husbandbought this medicine, but I don’tknow how to give it to my child, and he’snot home.” I took the bottle and read theinstructions out loud to her. I coincidentallyhappened to be there, but what aboutthe many times, when no one is aroundto help?During the time we were camped inChange Square, some women began aliteracy course in one of the tents preciselyhighlighting this as a major priority forwomen. This was an amazing opportunityfor women to engage, learn and becomeactive in their societies.Let us all work together to demand concretechanges, and demand from the governmentto bring back the literacy programthat it used to implement in the past.We also must make the rights to educationand health care as top political prioritiesin the national dialogue conference (whichbegan on March 2013 and is scheduled toend in August 2013). This post was published at Woman fromYemen blogspot, 12.05.13.Three generations of Yemeni women.Photo: Private

36Kvinner underpress etter denarabiske vårenAV: Torgeir Larsen,statssekretæri UtenriksdepartementetKvinner stod ifremste rekkeunder de folkeligeog anti-autoritæreopprørene underden arabiskeverden i 2011.Sammen med mennenekjempet de forbrød, frihet og et livi verdighet. I landsom Tunisia, Libyaog Egypt ble detslutt på årtier med autoritære regimer,revolusjonene åpnet tilsynelatende oppfor omstilling og reform. Man så helt nyemuligheter for å styrke borgerrettighetene– og ikke minst kvinners rettigheter.De store forhåpninger som ble skapt våren2011 er ikke oppfylt. Kvinners stilling ogsamfunnsdeltakelse er under press, oftesterkere enn før revolusjonene. Sårbaregrupper er utsatt under sosiale omveltninger.Dette gjelder også kvinner.Vi er inne i en svært viktig fase av samfunnsendringeneetter den arabiske våren.Nye lovverk skrives og den politiske praksissom nå etableres vil danne mønster forlang tid fremover. Vi kan dessverre slå fastat kvinner i alt for stor grad er utelukketfra de dominerende politiske beslutningsprosessenei regionen. De første frie valgi mange av landene har resulterte i lavkvinnerepresentasjonen. Egypt fikk toprosent kvinner i sitt første parlamentetter revolusjonen, Libya, Marokko ogTunisia har en kvinneandel i nasjonalforsamlingenepå 16,5, 17 og 26 prosent.Like bekymringsfullt er det at sterke krefteraktivt motarbeider likeverd i grunnlovstekstene.Økende gatevold og trakasseringerforverrer kvinners livskvalitet og fører tilat mange velger å holde seg innendørs ogdropper ut av utdanning og arbeid.Det vil være et tragisk paradoks hvis kvinner– etter å ha risikert livet i kampen foret mer verdig liv – kommer ut som entapende part etter revolusjonene. Men alter ikke mørkt.Det er en trend i store deler av den arabiskeverden at kvinner søker utdanningi høyere grad enn tidligere. Ved mangeuniversiteter er det i dag flere kvinneligeenn mannlige studenter. Dette gir håp forframtiden og kvinners posisjon på sikt.Tre hovedsporNorges engasjement for demokratiskreform og utvikling i regionen i kjølvannetav «den arabiske våren» følger tre hovedspor.For det første støttes arbeidet formenneskerettigheter og demokrati. For detandre støtter Norge inkluderende økonomiskutvikling og jobbskaping, særligfor regionens unge generasjoner. Politiskstøtte til ulike former for dialoginitiativ erdet tredje hovedsporet.Vi ønsker å vise med ord og handlingat Norge er en støttespiller for landene iomstillingsprosessene. Reformprosessenemå eies av regionens land og befolkninger,men vi forventer at grunnleggende rettigheterog internasjonale forpliktelser respekteres.Vi vil fortsette å være tydeligepå dette, og kvinners rettigheter står hersentralt.Kvinnekampens hovedutfordringerDet er et en tankevekker at kvinners rettigheterpå mange måter sto sterkereunder autoritære herskere som Ben Aliog Mubarak enn det man ser i Tunisia ogEgypt etter revolusjonen. Dette er dessverreen av den arabiske kvinnekampensstore utfordringer: Likestilling og kvinnesakforbindes i store deler av befolkningenbåde med de gamle regimene og med noesom er «importert» fra vesten og somdermed er uislamsk. Konservative krefterutnytter denne oppfattelsen i sine utfallmot rettighetsforkjempere.Politiske krefter av mer sekulær og liberalkarakter er på vikende front mangesteder, mens politisk islam – i mange ulikeavskygninger – har vokst fram som enførende politisk kraft.

37Svaret på denne utfordringen er selvsagtikke tilbakevending til autoritære regimer.Kampen for kvinners rettigheter må hellerikke reduseres til et spørsmål om«sekulære versus islamister». Spørsmåleter hvordan grunnleggende islamskeverdier og trosnormer forenes meduniverselle menneskerettigheter. Deter en debatt som nå pågår med full kraftbåde internt i de islamske bevegelsene og idet offentlige rom i regionen.For Norge er det viktig å støtte opp omnasjonale, regionale og internasjonaleaktører som har nødvendig troverdighetog legitimitet. Internasjonalt gjelderdet ikke minst UN Women og andreFN-organisasjoner som representerer verdenssamfunnetsstemme og universelleverdier på en måte som kan bidra til etkonstruktivt reformklima. Norge er ogsåen sterk støttespiller for ILOs arbeid forlikestilling og anstendig arbeidsliv, og forUNDPs reformagenda. På sivilsamfunnssidenstøtter vi blant annet opp om detKairo-baserte kvinnenettverket Karma,som er aktivt i en rekke land i regionen.Norge har også engasjert seg sterkt ikampen mot mishandling og vold motkvinner. Vi støtter prosjekter i Marokkoog Tunisia i regi av Europarådet for lovreformog holdningsendring knyttet til voldmot kvinner og barn. I Egypt støttervi arbeid mot kjønnslemlestelse i regiav UNFPA/UNICEF. Norge er også enpådriver i arbeidet mot seksualisert voldi Syria – et svært vanskelig arbeid. Enav våre innfallsporter er samarbeid mednasjonalkoalisjonen som representereropposisjonen. Vi støtter konkret arbeidetmed å etablere en sterkere plattformfor inkludering av kvinners rettigheterog medvirkning innenfor nasjonalkoalisjonen.Meldingen må være klar til alleparter i den grufulle krigen som raser iSyria: de som begår eller beordrer seksualisert-og andre former for kjønnsbasertvold vil stilles til ansvar når konflikten erover. Overgrepene vil ikke bli glemt.Arbeidet for kvinners rettigheter og deltakelseer en helt sentral prioriteringfor Norges engasjement i Midtøsten ogNord-Afrika. Arbeidet er vanskelig ogutfordringene er mange, men nettoppderfor må innsatsen intensiveres. Reformog fred uten aktiv deltakelse av kvinner– og uten grunnleggende respekt forkvinners rettigheter – vil bli halv fred ogreformer uten bærekraft. illustrasjon: Ibtisam Barakat

38Av: Liv Tønnessen,Senior researcherand co-ordinatorof gender politics,Chr. MichelsenInstitute (CMI)Kvinnor visar vägen i revolutionen. Photo: Mia GrÖndahlWomen fighting backin the wake of the Arab SpringHopes were high that the uprisings that began in 2011 across the Middle Eastand Northern Africa (MENA) would bring not just democratization, but greatergender equality. Rather than safeguarding women’s equal rights, these revolutionshave so far reinforced patriarchy in many states rocked by the uprisings.But Arab women are fighting back.

39Revolutions in the making inEgypt and TunisiaThe MENA region has a rich and longhistory of women’s activism, includingprotesting in the streets. During nationalrevolutions in the region, Arab womenparticipated extensively in anti-colonialstruggles as they are now partaking in theArab uprisings. But when the revolutionarydust cleared and constitutions weredecided upon after independence fromcolonial rulers, women were by and largeside-lined in the decision over women’slegal rights within the new nation statesin MENA. Is history repeating itself in thewake of the Arab spring?In Egypt, the 12 percent women’s quotain parliament was abolished followingthe fall of Hosni Mubarak. Followingthe 2011 elections, only 2 percent of theparliamentarians are women despite thefact that women are active participants inpolitical and religious parties, includingthe Muslim Brotherhood which won themajority of the votes.With the exception of the quota law, noother laws have been reversed. But prowomengains during the Mubarak regimeare being fiercely debated, especially a lawreform from 2000 which allowed Egyptianwomen to initiate divorce in court withoutthe consent of the husband. Pro-womengains made and fore fronted by SuzanneMubarak are sidelined by political actorsfrom most camps because they are toostrongly associated with the autocraticpast. According to an Egyptian womanactivist this is “a false politicization ofthe laws and an excuse to rescind certainwomen’s rights”. In her opinion, bothsecular and Islamic forces are equallyguilty in marginalizing women in postrevolutionaryEgypt. Despite sexual harassmentfrom the security forces, womenare relentlessly protesting in the streetsand beyond to claim their rightful placein decision making in Egyptian societyand state.The re-negotiation of an autocratic prowomenlegacy is also taking place inTunisia. President Zine El Abidine BenAli was celebrated by the internationalcommunity and presented as a model forthe Arab world in terms of women policies.The country is infamous for prohibitingpolygamy, as the only Arab country,in 1956. Critics would say that because ofa range of pro-women legislation underBen Ali, the West turned a blind eye to hiscrimes against the Tunisian people.Since the Islamist party al-Nahda wonthe vast majority of the votes in the 2011elections, women’s rights has occupied acentral place in public debate as a focusof both political activism and social anxieties.Secular activists expressed a fear thatal-Nahda would re-introduce polygamyand set Tunisian women two steps backrather than one forward in terms of rights.But unlike Egypt, Tunisia adopted a women’squota which mandates gender parityon electoral lists with an equal numberof women and men as candidates onevery political party’s electoral list. Thisis regarded as the most radical form ofwomen’s quota globally.But in the first draft to a new constitution,female representatives to the Parliament(27%) from al-Nahda defended article28 which says that women and menshould be complementary in the family.Complementarity is a concept oftenemployed by Islamists. It is placed within aparadigm of gender equity where women’spublic rights in politics, education andwork is promoted on an equal footing tomen, but where complementarity ratherthan equality is presented as the model forthe Muslim family. This has evoked fiercedebates in Tunisia and shows that thereare conflicting visions of women’s rightsand roles, even among women themselves.Ten thousands of women activists took tothe streets and protested against article28. As a result, “complementarity” wasremoved from the second draft of Tunisia’snew constitution.A New Arab ConsciousnessDuring decades of autocratic rule, Arabwomen have been active in a range ofsocial and religious organizations, associations,charities, political parties andNGOs both nationally and transnationally.Women were not in any ways dormantor passive before the uprisings. But thelandscape of women’s activism is diverseand at times fragmented. Arab womenprotesting during the uprisings in Egyptand Tunisia shared the goal to end dictatorships,but they fundamentally disagreeon the visions for the future political setupof these countries and women’s roles andrights within the new polity.We have to take into consideration thatArab women is not a homogenous group.They are divided (the same way men are)along political, class and religious dimensions.Additionally, there is an array ofgender ideologies at play, some fiercelycalling for equality between the sexeswithin both secular and Islamic frames,Islamists advocating complementaritybetween men and women and the Salafiststake it even further and demand gendersegregation.Not matter what the post-revolution periodsin Egypt and Tunisia and beyondhave in store for them, women are preparedto fight for their rights. Azza Karamsuggests that there is an emerging newconsciousness in the region where theArab people have crossed “the Rubicon offear” to reclaim their dignity. In such ananalysis there is no way that the uprisingswill bring women backward rather thanforward. What is perfectly clear is thatArab women from diverse backgroundsare more than capable of activism andof expressing their own needs, interests,hopes and fears in the revolutions takingplace before our eyes.

40BPostAbonnementReturadresse: FOKUSStorgt. 11, 0155 OsloDette er FOKUS• FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål- er et kompetanse- og ressurssenterfor internasjonale kvinnespørsmål med vektpå informasjonsformidling og kvinnerettetutviklingssamarbeid.• FOKUS’ overordnede mål er å bidra til åbedre kvinners sosiale, økonomiske og politiskesituasjon internasjonalt.• FOKUS prioriterer følgende temaområder:Kvinner og klima, kvinners seksuelle ogreproduktive helse og rettigheter, vold motkvinner, kvinner, fred og sikkerhet, kvinnerspolitiske deltakelse og rettigheter og kvinnersøkonomiske deltakelse og rettigheter.• FOKUS består av 75 organisasjoner. Det omfatterulike typer kvinneorganisasjoner, diasporaorganisasjonerog kvinneutvalg i politiskepartier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner.• FOKUS er nasjonalkomité for FNs kvinneorganisasjonUN Women.• FOKUS ble formelt etablert i 1995 av41 kvinneorganisasjoner i Norge, menopprinnelsen går tilbake til 1989 da kvinneorganisasjoneneinnledet et samarbeidrundt TV-aksjonen “Kvinner i den 3.verden”. Med midler fra TV-aksjonen bledet opprettet et sekretariat som formidletstøtte til kvinneorganisasjoner i Norge somdrev prosjektvirksomhet i samarbeid medsøsterorganisasjoner i Sør.• I 2005 fikk FOKUS igjen tildelt TV-aksjonen(”Drømme-fanger”), denne gangen med temavold mot kvinner• FOKUS’ arbeid har basis i kvinneorganisasjoneri Norge sin kunnskap, arbeidsmetoderog mål. Dette grunnlaget brukes til å byggepartnerskap med søsterorganisasjoner internasjonaltog i land i Sør for å realisere kvinnersrettigheter og bedre kvinners levekår. Dette ervårt bidrag til utvikling.• Hennes Kongelige Høyhet KronprinsesseMette-Marit er beskytter for FOKUS.MagasinetKvinner Sammenlaster du ned somgratis app for iPad påwww.fokuskvinner.noKlikk på ”Magasinet Kvinner Sammen”i menyen til venstre og bruk lenkensom du finner til høyre.