universitas_2015-17

6 | NYHET |onsdag 20. mai 2015Ansatte mener vFlere UiO-ansatte dropper å varsle om kritikkverdigeforhold, av frykt for represalier. Universitetsledelsentror ikke kulturen er utbredt.Fryktkulturtekst Magnus Braatenfoto Nathalie Wik Lystadog Silje Kleven«Varslingssaker vil bli behandletkonidensielt, og du skal ikkeoppleve negative konsekvenser(gjengjeldelse) fra arbeidsgiverfordi du varsler.»Slik lyder en av varslingsreglenepå Universitetet i Oslos (UiO)hjemmeside. Likevel fortellerlere ansatte om en kultur der fåtør å varsle om kritikkverdige forhold.En av de som roper varskoer stipendiat ved Institutt for kriminologiog rettssosiologi Trond-Erik Welstad.– Vi har et arbeidsmiljø der folksleiker oppover og pisser nedover,sier han.Neppe unntakVed den samfunnsvitenskapeligeforskningsstiftelsen Fafo er detgjennomført lere undersøkelserpå området. Deres siste tall viserat 36 prosent av norske arbeidstakeredropper å varsle når deopplever kritikkverdige forhold.Blant de som velger ikke å varsle,er frykten for represalier den klartviktigste grunnen.Fafos forskningssjef, SisselTrygstad, forteller hvilke konsekvenserde ansatte frykter at varslingenkan få.– De som velger ikke å varsle,frykter nok å bli ekskludert, fratattarbeidsoppgaver, baksnakketeller at de skal miste deler av lønnensin, sier hun.Hun kjenner ikke situasjonenpå UiO, men antar at universitetetikke er noe unntak.– Det er vanskelig å si om forholdeneer bedre eller verre på UiO,men det er ingenting som tilsier atman tør varsle mer i ofentlig enn iprivat sektor, sier Trygstad.Faglig selvmordRettssosiolog Welstad understrekerat han kun uttaler seg på bakgrunnav egne inntrykk. Det hindrerham ikke fra å lange ut motledelsen.– De som sitter høyt oppe i systemethar posisjoner å forsvare.Derfor forsøker de å unngå at deunder dem skal kunne si fra, menerhan.Welstad får støtte fra JohanFrederik Storm, professor ved Instituttfor medisinske basalfag.Heller ikke han er spesielt fornøydmed tingenes tilstand.– På UiO er det en trykket stemningrundt det å uttale seg kritiskom noe som helst, forteller Storm.– Det regnes nærmest som fagligselvmord å varsle om noe virkeligalvorlig.Frykter konsekvenseneBlant typiske forhold som de ansatteunnlater å varsle om, nevnerforskningssjef Trygstad i Fafoøkonomisk kriminalitet, psykososialeforhold, dårlig ledelse ogbruk av rusmidler som eksempler.– Det mest risikofylte er åvarsle om mobbing og trakassering.Hvis en leder har latt væreå gjøre noe med de psykososialeproblemene på arbeidsplassen,har han eller hun begått en alvorligfeil. Derfor er det ekstra kjedeligfor ledere å bli tatt for dette, ogkonsekvensene kan bli tilsvarendestørre for varsleren, sier Trygstad,og legger til at man likevel harplikt til å varsle om trakassering.Avfeier kritikkenUiO-ledelsen kjenner seg ikkeigjen i kritikken. Universitets prorektorRagnhild Hennum menertvert imot at de ansatte står fritttil å uttale seg.– Hvis man ser på nivået avpersoner som uttaler seg, vitnerikke det om at mange er redde,

onsdag 20. mai 2015 | NYHET |7arslere straffesARKIVFOTO: HELLE GANNESTAD« Du biter ikke håndasom gir deg mat»sier hun.Hennum er dessuten sværtfornøyd med hvordan varslere behandlesav ledelsen. På UiOs hjemmesiderkan alle ved universitetetfylle ut varslingsskjemaer på nett.Der ligger det også informasjonom hvilke rettigheter du har oghvordan varslingen fungerer.– Vi har gode rutiner på behandlingav varslingssaker, og defølger vi, sier prorektoren.– Mange har blitt straffetWelstad er imidlertid ikke så sikkerpå at systemet fungerer likegodt som prorektor Hennum vilha det til. De smale miljøene erblant problemene han peker på.– Det er en kjensgjerning atnår du søker om fast ansettelseet sted, så kjenner folk historiendin. Du kan se så bra du vil ut påpapiret, men hvis du har et rykteTrond-Erik Welstad, stipendiat ved UiOMisfornøyd: Trond-Erik Welstad, stipendiat ved Institutt for kriminologiog rettssosiologi, tror mange ansatte frykter UiO-ledelsen.som kranglevoren, så blir du ikkeansatt. Å si noe annet er bare tull,mener Welstad.Stipendiaten forteller om etsystem som favoriserer de somtier om problemene.– Folk i midlertidige stillingerer så avhengige av å komme videreog få feste i systemet de har blitten del av. Det legger vesentligebegrensninger på de kritiske røstene,sier han.Heller ikke Storm synes atuniversitetsledelsen har grunntil å være fornøyde med dagenssituasjon. Da Universitas for førstegang skrev om fryktkultureni 2013, uttalte han seg om problemet.Professoren forteller atingenting har bedret seg på de tosiste årene.– Det er godt kjent fra mangetilfeller at varslere er blitt strafetdirekte eller indirekte. Mange hari etterkant gått ut og sagt at de angrerpå varslingen, sier Storm.LedelsesproblemAt varslere strafes, slik Storm beskriverdet, forteller Hennum athun ikke har hørt om.– Vi har ikke kjennskap til atnoe sånt har skjedd på UiO. Haddevi hatt det, ville vi grepet innumiddelbart, forsikrer hun.Det løftet har ikke Storm stortro på. Han mener ledelsen harvært altfor slappe i håndteringenav varslere som har opplevd enform for straf.– Dette er i betydelig grad et ledelsesproblem.Noen ledere kjennertil alvorlige, kritikkverdigeforhold uten å gjøre noe med dem,sier han.Storms anklagelser kommeroverraskende på Hennum, og huntar påstandene meget alvorlig.– Vi kjenner selvfølgelig ikke tilnoen forhold av den karakter somblir omtalt her. Da hadde vi gjortnoe med det, sier hun.Frykter fryktkulturenDet alle sakens parter har til felles,er at de frykter konsekvensene aven fryktkultur, dersom det skulleinnes en.– Nå håper jeg at jeg ikke harrett om situasjonen, men dersomjeg har det, står vi i fare for å raserehele universitetet, sier Welstad, ogbegrunner utsagnet med at denfaglige integriteten står og faller påat man tør å si fra når noe er galt.Hennum tror stadig ikke atfryktkulturen er en realitet, menbemerker at universitetsledelsenvil ta det på alvor om det skullevise seg at lere er redde.Trenger åpenhetSissel Trygstad i Fafo er enig medStorm og Welstad i at ledelsensitter med ansvaret, men synesogså at professorene på UiO børgjøre sitt.– Ledere er ansvarlige for åskape en arena der problemenekan diskuteres, men også professorerhar et ansvar for å ta oppproblemene ofentlig. De er rangerthøyt i hierarkiet, og det er letterefor dem å ta opp problemeneenn det for eksempel kan være foren stipendiat, sier hun.Uansett hvordan de ansatte ogUiO-ledelsen angriper problemet,mener Trygstad de bør sørge for ågjøre det med åpenhet.– Problemer på arbeidsplassenkan bare bli bedre dersom mansnakker åpent om dem, sier forskeren.Vanskelig anonymitetOgså Welstad har noen forslag tilhvordan fryktkulturen kan bedres.– Så mange som mulig av demidlertid ansatte må inn i fastestillinger, eller så må det i størregrad åpnes for å varsle anonymt.Kritisk: Professor Johan Frederik Storm synes ledelsenpå UiO tilrettelegger dårlig for varslere.Bekymret: Sissel Trygstad i Fafo forteller at mange frykterå bli ekskludert eller fratatt arbeidsoppgaver.Med den tryggheten er det lettereå si fra, mener han.Til det svarer UiO-ledelsen atdet blir vanskelig å gå videre medanonyme varslinger, ettersom deanklagede har rett til å vite hvorkritikken kommer fra.SIKKERHETSPOLITISK DYPDYKKWelstad tror det blir vanskeligå drepe fryktkulturen så lengeanonyme klager ikke fører tilsanksjoner.– Du biter ikke hånda som girdeg mat, sier han.magnus.braaten@universitas.noVI SEES PÅRÅDHUSPLASSEN!Med: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreidei samtale med Christian BorchHvor: Alfred, kaféen på Nobels FredssenterNår: Torsdag 21. mai kl. 18.00.Nytt tema hver torsdag!GRATIS© Nobels Fredssenter 2015.

8 | NYHET |onsdag 20. mai 2015Flere studenteMiljøpartiet De Grønne (MDG) er fortsatt populære blantstudentene, men Frp vokser mest, viser ny måling.Studentenes Stortingtekst Hanad Mohamed Alifoto Natalie Wik Lystad9,5 prosent av norske studenterville stemt Frp dersom det var valgi april. Det viser en undersøkelseforetatt av Sentio for Universitasog Norsk studentorganisasjon.Dermed har partiet vokst med 3,5prosentpoeng siden forrige målingfra november i jor.Arbeiderpartiet er fortsatt detstørste partiet med sine 30 prosent,men har fremdeles lavereoppslutning blant studenter ennbefolkningen for øvrig. PartieneSenterpartiet, Kristelig folkepartiog Rødt er blitt for små blant studentenetil å fanges opp i undersøkelsen.Fornøyd med fremgangSivert Bjørnstad, stortingsrepresentantfor Frp, er fornøyd med atoppslutningen har økt. Han menerat et sterkere borgerlig samarbeidhar sørget for at partiet iøkende grad kan sette dagsordenfor studenter. Bjørnstad viser tildebatten om regjeringens strukturreformfor høyere utdanningsom et eksempel.– Vi har trappet opp byggingenav studentboliger. I tillegg er studentenespsykiske helse viktig foross, sier han, og legger til at det erurovekkende hvor mange studentersom sliter psykisk.Studenter opptatt av klimaMDG har falt 2 prosentpoengsiden forrige studentmeningsmåling,men gjør det fortsattlangt skarpere blant studenteneenn hos resten av befolkningen.Studentenes Storting:Mandatfordeling:Ap:61Sv:11Frp:14Mdg:26Rasmus Hansson er MDGs enestestortingsrepresentant, og er megetfornøyd med studentenes miljøengasjement.– Studenter lest har en evnetil å tenke stort og prinsipielt, sierHansson, som mener MDG tiltrekkerseg studenter fordi partieter basert på oppdatert kunnskapog vitenskap.Frp har høstet internasjonal« Partieneklarer ikke godtnok å synliggjøreforskjellenemellom dem»Alexander Sæbø Løtvedt,nestleder i NSONora Fredrikke Holmen,Masterstudent i design vedKHiO: – Jeg synes SV er det bestepartiet for studenter fordi de satsermye på utdanning og er opptatt avlæreres rolle. I tillegg er ikke SV etparti som vil privatisere utdanning ogde vil ivareta den offentlige skolen.kritikk etter at Siv Jensen gikkut og sa hun ikke trodde klimaendringeneer menneskeskapte.Likevel mener Frps Bjørnstad atstudentenes klimaengasjement erforenlig med å stemme på partiet.– Ingen har gjort så mye forfornybar energi som den nye regjeringen,sier han og legger til atregjeringen har ført en gulrotpolitikksom har gjort det mer lønnsomtå være miljøvennlig.RegjeringskritiskeTil tross for Frps økte oppslutninghar regjeringspartiene og støttepartienelav oppslutning blant studentene.Norsk studentorganisasjons(NSO) nestleder, AlexanderSæbø Løtvedt mener det kan skyldesat regjeringen ikke har klart åsynliggjøre satsingsområdene sine.Løtvedt mener også at debattenom skolepenger kan ha svekketregjeringspartiene.– De har riktignok økt tildelingenav studentboliger, men vi trorikke det er populært å plukke oppomkamper som skolepenger, foreksempel, sier nestlederen.Frank Aarebrot, professor isammenlignende politikk vedUniversitetet i Bergen, er hellerikke han er overrasket over at regjeringspartieneikke er så populæreblant studentene.– Studenter har alltid vært enopposisjonell gruppe, sier Aarebrot,og tilføyer at studenter ogsåer trendbevisste. At klimaproblematikkenengasjerer studentenemener Aarebrot er et tegn på det.H:30Andre:14V:13Prosentfordeling per parti:3020100Ap:30,9 %Mdg:17,3 %H:15,8 %Frp:9,5 %V:8,9 %Sv:7,6 %Andre:10 %Flere usikre studenterDet kommer også frem i undersøkelsenat hver jerde student svarer«vet ikke» på spørsmålet ompartipreferanse.At lere studenter er så usikrei den siste målingen mener NSOsLøtvedt kan være et tegn på at regjeringspartieneikke synliggjørkonkret hva de vil gjøre, og opposisjonenikke utfordrer regjeringennok.– Partiene klarer ikke godt nokå synliggjøre forskjellene mellomdem, sier Løtvedt.MDGs Rasmus Hansson menerstudentenes usikkerhet skyldesat det ikke foregår noe valgkamp.Den økte politiske oppmerksomhetenunder en valgkamp vil kanskjeredusere «vet ikke»-gruppa,sier han.– Det er da det er viktig å drivegod valgkamp. Studentene er foross en svært viktig gruppe, somvi gir ekstra mye oppmerksomhet,sier Hansson.universitas@universitas.no

onsdag 20. mai 2015 | NYHET |9r støtter FrpJulie Solberg,Studerer Experienceand Event Design vedWesterdals Oslo Act: –Jeg ville stemt Høyre fordide vil ivareta arveretten,en rett jeg mener er viktigå ha. I tillegg har Høyrejobbet for å gjøre det lovligfor nordmenn å brukesegway og vannscooter.Martin Tosterud,Masterstudent iarkitektur ved AHO: – Jegville stemt Venstre fordi deer opptatt av å gjøre detenklere for små bedrifter åetablere seg. Som studentsynes jeg Venstre har enutdanningspolitikk somutfordrer de som trengerå utfordres og hjelperde som trenger hjelp.Nå er det ikke partivalg imorgen, for da hadde jeglest meg enda mer opp.

10 | NYHET |onsdag 20. mai 2015Vedtatt nedlagti 2013• East Asian Lingustics• Nederlandsk• Nederlandsklitteratur og språkVedtatt nedlagti 2014• Sentral-Europa- ogBalkanstudier• Bosnisk/kroatisk/serbisk språk oglitteratur• Balkanstudier• Polsk litteraturog språk• Tsjekkisk litteraturog språk• Russisk språk• Russisk litteratur• Russlandstudier• English Language• English Literature• Nord-Amerikastudier• Fransk språk• Franskspråkliglitteratur• Frankrikestudier• Italiensk språkog litteratur• Portugisisk språkog litteratur• Spansk språk• Spanskspråkliglitteratur• Latin-Amerikastudier• Tysk språk• Tyskspråklig litteratur• Tysklandstudier• Oversettelsesstudier• Arabisk• Midtøsten- ogNord-Afrikastudier• Persisk• Semittiskspråkvitenskapmed hebraisk• Tyrkisk• Idehistorie (master)• Kulturhistorie (master)• Museologi• Estetiske studier(master)• Allmennlitteraturvitenskap(master)• TeatervitenskapVedtatt nedlagti 2015• India områdestudier• Retorikk og språkligkommunikasjon• Keltisk språkog litteratur• Nordic Viking andMedieval Culture• Norrøn ilologi• Nord-AmerikastudierSammenstilling overstudieretninger som ernedlagt eller som er vedtattnedlagt i fremtiden vedDet humanistiske fakultet iperioden 2013 til mai 2015.Franz Kafka: Johanna Svarstad er masterstudent i litteratur. Hun sitter i 10. etasje på Niels Treschows hus og jobber med en semesteroppgave basert på «Slottet» av Franz Kafka.MegaprogrammI 2014 ble 34 studieprogrammerved HF vedtatt lagt ned. De lesteskal nå reintroduseres i nye «megaprogrammer».Strukturendringen kom påplass etter en prosess med myeintern uenighet. Språk- og litteraturlærernepå fakultetet kjempetimot sammenslåingen, og ønsketå opprettholde de ulike språkene iegne studieretninger.– Vi fryktet at det ville bli for li-inntar humanioten plass til de ilologiske elementenei det nye programmet, og at MES, sier hun.emnene det blir mulig å tilby underspråk og kultur ble mindre synlig,sier professor i arabisk, GunvorMejdell.Masterstudiet i arabisk er etav studiene som legges ned ogsom oppstår i det nye programmetMiddle East Studies (MES),Sammenslåingsammen med blant annet persisk,tyrkisk, hebraisk og Midtøsten- ogNord-Afrikastudier.Det humanistiske fakultet(HF) ved Universitetet iOslo legger ned titallsstudier til fordel for nyeog større programmer.Tekst Torgeir MortensenFoto Hans Dalane-HvalStarter til høsten– Nå arbeider vi med å ivaretamest mulig av innholdet fra detgamle studieprogrammet, sierMejdell.Det nye MES-programmet starterfor første gang til høsten. Mejdelltror det vil ta ett år før vi får sehvor mye av innholdet i de gamlemasterne som blir videreført i detnye megaprogrammet.– Det er fortsatt et åpent spørsmålom hvor mange av de gamlePådro seg søvnmangelDe massive sammenslåingene kommeri kjølvannet av lere år meddiskusjon og dragkamp om humaniorasfremtid. Universitas har tidligererapportert om ansatte somhar lidd av søvnmangel og sammenbruddetter sammenslåingspressfra HF-fakultetets ledelse.Da debatten om hvorvidt HFskulle redusere antall institutterstod på som verst ble den omtaltsom en borgerkrig, mens de foreslåttesammenslåingene ble kalttvangsekteskap.Usikker fremtidNå har fakultet gjort alvor av planenesine. Gro Enerstvedt Smenes, lederfor studieseksjonen ved HF, menerlikevel omleggingen er udramatisk.– Innholdet i studietilbudet vilvære det samme, men de vil organiserespå en annen måte, sier hun.– Men vil ikke omleggingen føre tilkutt i emnetilbudet?– Det kan jeg ikke svare degpå. Det kan godt være at det skjernoen justeringer dersom det eremner det ikke lenger er behov for.Men endringer skjer jo fortløpendeog de trenger ikke å være knyttettil denne omleggingen, sier hun, oglegger til:– Hovedformålet med de nye« Hovedformåletmed de nye studieprogrammeneerikke å endre emnetilbudet»GroEnerstvedt Smenes,leder for studieseksjonen ved HF

onsdag 20. mai 2015 | NYHET |11UNIVERSITETET I AGDER STEVNES FOR RETTEN:Mistet kontrolletter «varsling»erraEn tidligere emeritus mener han ble kastet ut ogutsatt for ulovlige represalier da han sa fra omen personalkonflikt på sitt gamle universitet.Varslingtekst Andreas Løhren ogMagnus Newth– Jeg har tatt ut stevning mot Universiteteti Agder (UiA) for bruddpå Arbeidsmiljølovens paragrafto til fem, men tilbød meg å stillei et møte for å løse saken. Detteble trenert fra universitetets side,i likhet med hele saken for øvrig,sier tidligere professor emeritusArild Sæther til Universitas.Stevningen mot UiA ble leverttil Kristiansand tingrett den30. april og fristen for å kommemed tilsvar er gått ut. Med mindretingretten sender saken tilkonliktrådet blir det etter alt ådømme, rettssak.Sæther mener han ble straffetetter å ha varslet om grovepersonkonlikter som begynte i2010. UiA mener de har behandletvarslingen korrekt og beskylder istedet Sæther for å ha lekket sensitiveopplysninger. Sæther mistetsin stilling som emeritus og sittkontor på universitetet.Stort pressEtter at Sæther nådde pensjonsaldertok han på seg stillingen sominstituttleder for daværende Instituttfor økonomi for ett år.Det var som instituttleder hanhevder han ble oppsøkt av gruppelederenfor Rettsvitenskap vedUiA og en annen ansatt. Her bledet lagt det Sæther kaller utilbørligpress på ham for å forhindre aten kollega av dem kom tilbake frapermisjon, til fordel for en vikarde to mente skulle egne seg bedre.De samme to skal ha forsøktå presse Sæther til å få oppsagtenda en kollega. Sæther hevdethan varslet ledelsen muntlig, etterrådføring med fagforeningen,men at han aldri ikk noen tilbakemelding.Da Sæther, etter å ha gått overi en stilling som professor emeritus,ikk høre at en tredje kollegable forsøkt urettmessig oppsagtav de samme ansatte, skal hanigjen ha kontaktet med ledelsen.Av dette fulgte at han måtte lyttekontor over i et annet bygg og ikkeikk fornyet sin emeritusstilling. Itillegg ikk han ikke besøke sinekolleger på Institutt for økonomi,til tross for at han forsket ogpubliserte med noen av dem. Dettemener han var ulovlige sanksjonerfor varsling.Skyldes ikke varslingI en e-post til Universitas fortelleruniversitetsdirektør Tor Aagedalat Sæthers kontor ble lyttet avarbeidsmiljømessige grunner.– Dette skyldtes ikke varslingen,men sider ved hans oppførseloverfor tidligere kolleger, skriverhan.Han viser også til at den ene avoppsigelsessakene Sæther varsletom havnet i domstolene. UiAikk enstemmig medhold i Tingoglagmannsretten og saksøkersanke til Høyesterett ble avvist. Itillegg kom en intern granskningfram til at Sæthers påstander ikkekunne begrunnes.– UbegrunnetSæther har i stevningen trukketinn Ib Eriksen som vitne. Hanvar hovedtillitsvalgt for fagforeningenAkademikerne da sakenpågikk, og ble rådslått med underveis,i det Sæther kaller varslingsprosessen.Til Universitas skriver« Ledelsen har skygget unna Sæthersvarsling»Ib Eriksen, tidligere hovedtillitsvalgt for AkademikerneEriksen at ledelsen ved UiA ikkeser ut til å ha vært i stand til å behandlepersonaltvistene.– Ledelsen har skygget unnaSæthers varsling, skriver han.Han mener saken er ekstrauheldig fordi Sæthers fortsattevirke ved UiA, kunne resultert iviktig internasjonal publisering.Dette kunne synligjort universitetetog gitt økt budsjettildeling.– Likevel er han ikke ønsket.Kan det være svaret på hans ubehageligespørsmål, spekulerer han.At Sæther mistet kontoretkaller Eriksen ubegrunnet. Hanmener Sæthers sak er sværtuheldig for UiA og bidrar til åsvekke anseelse.– Særlig overfor mulige fremtidigesøkere til undervisnings- ogforskningsstillinger, advarer han.Skulle helst vært forutenSæther har foreslått at det mekles isaken før den eventuelt går til rettsalen,men har ikke fått responsfra UiA på dette. Fordi det er enrettslig stevning er den oversendtregjeringsadvokaten for vurdering,forklarer universitetsdirektør Aagedal.Slik denne saken har gåtttidligere mener han det ikke ergrunn til å frykte at universitetetsanseelse blir svekket.– UiA skulle gjerne vært oppsigelseog varslingssaken foruten,men vi kan ikke la omdømmevurderingerstyre vår saksbehandling,sier han.universitas@universitas.nostudieprogrammene er ikke åendre emnetilbudet.Emner under knivenNå blir blant annet tysk språk,litteratur og områdestudier påmasternivå samlet i én studieretning,mens det før var trestudieretninger på tre ulikestudieprogram.– Teoretisk sett må manikke kutte emner ved en slikomlegging, men det betyr ikkeat det ikke vil skje noen justeringer,sier hun.Smenes mener likevel atomleggingen vil føre til størreforutsigbarhet for studentene.– Programmene blir merrobuste, slik at bachelorstudentervet hvilke muligheterde har på masternivå, etter deer ferdig med bacheloren sin,sier hun.universitas@universitas.noUheldig utfall: Professor emeritus Arild Sæther har mistet sin stilling og sitt kontor ved Universitetet i Agder.FOTO: UNIVERSITETET I AGDER.

12 | KULTUR |onsdag 20. mai 2015kulturredaktør: Julie Kalagerjulika@universitas.no 926 29 873reportasjeredaktør: Vilde Sagstad Imelandvildesi@universitas.no 993 51 017KULTURILLUSTRASJON: MATT MARTYNIUKJurassic Park, bare med kyllingerNEBB: Amerikanske forskere hargrodd dinosaurlignende snuter påkyllinger i et forsøk på å vise hvordankyllinger kan ha utviklet seg,skriver den canadiske rikskringkasterenCBC.Ved å blokkere to proteiner somaktiveres når kyllingembryoer grornebb, greide forskerne å vende omprosessen, så de heller ikk snutersom lignet på de velociraptorer (deraske, skumle fra den første JurassicPark-ilmen) skal ha hatt.En teori om dinosaurenes bortgang,er at de utviklet seg til fugler(den teorien som lille Tim erter doktorAlan Grant for), og det nebbeteeksperimentet var et forsøk på åutforske denne teorien.Resultatet kan leses i sin helhet itidsskriftet Evolution.Naturkartleggere påFor å redde utrydningstruede kartleggere og arter må utdanningsinstitusjonene begynne å tilby opplæringi kartlegging.Mange penger, få plasser: Stortinget har i Carl von Linnés ånd bevilget 25 millioner kroner til å «styrke kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold», men det er få studier som tilbyr praktisk opplæring i å kartlegge arter og natur.Naturmangfoldtekst Thea Storøy Elnanfoto Haakon J. Kristiansen– Hør, hør! Hører dere det?Et knippe biologistudenter seropp fra den gresskledde bakken ogfølger blikket til naturverner ogkartleggingskoordinator KristofferBøhn. For det mer utrente ørettar det noen sekunder før en hørerkvitrelyden.– Det er en sanglerke, en av detruede fugleartene. Den har forsvunnetsom hekkefugl fra Nesoddenog kan forsvinne helt fraNorge om den negative utviklingenfortsetter, sier Bøhn.Noen av studentene har tattopp GPS-en fra lomma. Når utrydningstruedearter er observerter det viktig å registrere dens lokasjon.Denne informasjonen, samtdato og artens navn, skal senereregistreres i artsobservasjoner.no,en nettportal tilhørende Norgeskunnskapsbank over artsmangfold,Artsdatabanken. Her kan frivilligerapportere artsfunn. Over12 millioner poster er hittil registrertpå nettsidene. Der er overhalvparten av den informasjonensom innes i «artskart», som erforvaltningens viktigste tilgang tilartsinformasjon.Sanglerka er en av 4500 artersom er rødlistet og dermed utrydningstrueti Norge. Arter og naturtyperforsvinner raskere ennnoen gang, hovedsakelig på grunnav at mennesker tar seg for myetil rette. For å vite hvor de utrydningstruedeartene lever, må dekartlegges. I tillegg er det dyrt åikke kjenne naturen. Vei- og byggeprosjekterkan efektivisereshvis man sikrer seg den nødvendigekunnskapen om naturverdierpå forhånd. Manglende kunnskapvil føre til forsinkelser og øktekostnader når naturverdier oppdagesfor sent. Norge følger konvensjonenom biologisk mangfoldog er forpliktet til å sikre levedyktigforhold til alle arter. Veier kan« Foreløpig harvi bare et fugleperspektivpåutdanningen»Finn Eirik Johansen, instituttlederved Institutt for biovitenskap

onsdag 20. mai 2015 | KULTUR |13Bunads-blitzBUNAD: Søndag var Oslos gaterfulle av bunader fra hele landet. Høysom lav bresket seg stolt i nasjonaldrakter,men for drøyt hundre år sidenville dette vært helt utenkelig.– Frykten for bondekulturen vardatidens innvandrerfrykt. Det at noenønsket å gjeninnføre bondespråk ogklær i Norge var et klart angrep påsamfunnets elite og unionen medSverige, forteller kulturhistoriker ogkonservator ved Norsk Folkemuseum,Anne Kristin Moe, til forskning.no.For det som nå både er statussymbol,tradisjon og tilhørighetsmarkør,var før et symbol på bondestandog kulturradikalisme.I boken Broderte bunader: hundreår med norsk bunadhistorie fortellerMoe og hvordan jenter på norskefolkehøgskoler på 1880-tallet gjordeopprør ved å bruke bygdeklær. Ibyene ble bunadsrebellene møtt medspyttklyser, og de kunne gjøre skandalei overklassens selskapsliv.Utover 1900-tallet ble folkedraktenmer vanlig, og ble et symbol fornorskdomsrørsla kamp mot embetsmannskulturen.Vendepunktet kom delvis i 1914,da Hulda Garborg (bildet) lagde sinegen versjon av folkedrakten fraValdres. Flere i eliten så med positiveøyne på bunaden, og lere bygderville nå ha sin egen versjon.Garborg designet sin egen bunad,men etter krigen ble kravene strenge.I 1947 kom Statens bunadsnemd,som nå fungerer som rådgivende organunder navnet Norsk institutt forbunad og folkedrakt (NBF).FOTO: WIKIMEDIACOMMONSrødlistaSkumle humle: Insektartene kan ofte se like ut på overlaten. Et nyttig tips er derfor å se på kjønnsorganene deres, som alltider forskjellige fra art til art, sier kartleggingskoordinator Kristoffer Bøhn. Biologistudent Ingvild Fonn Asmervik følger med.derfor ikke bygges hvor som helst.Etterspørselen etter arts- ognaturtypekartleggere øker baremer og mer. Stortinget har derforbevilget 25 millioner kroner til å«styrke kunnskapsgrunnlaget fornaturmangfold». Likevel er det fåstudier som tilbyr spesiikk opplæringi kartlegging av arter ognaturtyper.– Naturkartleggere er nestenutrydningstruet de òg. Studentenekommer seg jo ikke ut i naturen, desitter bare inne, sier Even W. Hanssen,også kartleggingskoordinator.Både han og Kristofer Bøhnjobber i Samarbeidsrådet for biologiskmangfold (SABIMA). Organisasjonener en av få aktørersom tilbyr slik opplæring. Bøhn ogHanssen er enig i at studenteneskunnskapsgrunnlag er for tynt nårdet gjelder arter og naturtyper.Naturkartlegging• Å undersøke et områdefor hvilke arter og naturtypersom innes der• For å drive god naturforvaltningtrenger man kunnskapom artenes utbredelse,mengde og tilstand• I dag er bare 25 prosent avantatt verdifull natur kartlagt• Frivillig kartleggingsarbeid avnorsk natur står for 50 prosentav alle registrerte artsfunn• 26.– 27. mai arrangeresdet gratis kartleggingskursfor studenter på UiOkilde: sabima.noPå Fornebu er den massive rullebanensom en gang var der, blittgjort om til park med mose, lav ogandre norske vekster som naturligvokser ute på Osloøyene. 13studenter har møtt opp for å blikurset i arts- og naturtypekartleggingav SABIMA-kollegene.Fornebu skal granskes, og ikkeuten grunn. Bærum er nemlig enbiologisk hotspot, ikke bare ensosiokulturell kuriositet.Følget har Lilleøyplassen naturhussom turmål for dagen. Idag holder Norges fremste humleekspert,Atle Mjelde, kurs i hvordanman lager humlekasser. Detrøde trehuset er derfor omgitt avturglade Osloboere. I et hjørneserveres vafel til valgfri pris, ogi enga rundt virvler sommerfuglene– etterfulgt av ivrige håver.– For en fangstteknikk!En medstudent kaster fra segsin egen håv og kommer løpendebort i det Ingvild Fonn Asmervik,utluktsjef i Biologisk fagutvalgved Det matematisk-naturvitenskapeligefakultet (MatNat) påUniversitetet i Oslo (UiO), lukkerdet hvite nettet over en intetanendehumle. Uten å la seg stikke avbrodden plasserer hun den skånsomtinn i et lite sylinderformetglass, med lokk. Det viser seg åvære en steinhumle, en av de vanligstehumleartene vi har i Norge.Likevel skal den registreres inni Artsdatabanken. 5000 poster registrereshver dag, og til sammenutgjør dette nøyaktig og ferskedata som staten må ta hensyn tilnår de skal bygge neste motorvei.Plantefantastene har alleredesakket akterut med nesa godt begraveti grønne vekster. Bergansfaktorener høy og kikkertene erute av sekken. Fonn Asmervik erikke den eneste med håv i håndai dag. Noen kommer langveisfrafor å høre kartleggingskoordinatorenetale naturens sak. BådeHøgskolen i Telemark og Norgesmiljø– og biovitenskapelige universitet(NMBU) i Ås er representert.Etterspørselen etter opplæringi kartlegging går langt utoverUiOs grenser.– Det er viktig at biologistudenterfår erfare i praksis det deleser om i pensumbøkene, sierFonn Asmervik.Feltarbeid er det lite av i biologistudiet,og per i dag er det nesteningen opplæring i naturkartleggingi utdanningen. Rune Halvorsen,professor i geo-økologi ved Naturhistoriskmuseum, har i mange årargumentert for at naturkartlegginger noe som må tilbys studenteneved UiO. For å dekke behovettrengs en stor andel ferdig utdannedenaturkartleggere innen satsingsperiodenfrem mot 2020.– Norge trenger denne kunnskapen,blant annet for å vite hvorvi i fremtiden kan bygge hus ogveier. Det er en forutsetning for engod forvaltning av naturressurser.Nå som det plutselig er kommeten stor etterspørsel etter naturkartleggere,tror Halvorsen enendring vil skje. I løpet av 2016 skalenkelte studieprogram ved Mat-Nat-fakultetet ved UiO revideres,deriblant biologistudiet. Halvorsener i dialog med Institutt for biovitenskap,og en mastergrad medfordypning i naturkartlegging kanvære underveis.– For øyeblikket står det ikkebra til, men jeg vil gjøre alt jeg kanfor en forandring.Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet,Jens FrølichHolte, mener grunnen til at de nåsatser på kartlegging er fordi detrett og slett har vært et glemt områdegjennom mange år.– Vi ser det tydelig når vi jobbermed plansaker eller veibygging.Da er det alltid naturen som kartleggessist.Departementet ønsker nå å fåpå plass en bedre plan for hvordanvi kan jobbe med kartlegging.– Er dette først og fremst for åredde naturen, eller er det for å effektiviserevei- og boligutbygging?– Det er begge deler. Naturenog økosystemene har en egenverdifor samfunnet, samtidig somByggenæringens landsforeningstøtter prosjektet fordi det gir merefektive plan- og byggeprosesser.Det er Miljødirektoratet sombestiller naturkartleggingsoppdrag.Også de etterlyser lere naturkartleggere.Til nå har det ikkevært noe problem med å få nokfolk til å ta oppdragene, men detkan bli mangel om Stortingets

14 | KULTUR |onsdag 20. mai 2015334Gutta på tur: En fuglekasse er observert, og biologistudentene SimenHyll Hansen (t.v.) og Kim Aalborg har funnet frem kikkertene for åidentiisere hvilken fugl de ser. Naturkartlegger Even W. Hanssen spisermatpakke og instruerer, mens Kristoffer Bøhn (bak) følger med.Skumle humle: I Norge innes det 35 humlearter. Seks av dem erutrydningstruet. Denne mørke jordhumlen er ikke en av dem.5Naturbarn: Biologistudent Ingvild Fonn Asmervik har sveivet håvenog fanget en humle. Kunnskap om bie- og humlebestandene eressensielt for at økosystemene - og menneskene - skal overleve.45kunnskapssatsing skal nås.– Vi er interessert i at så mangesom mulig setter seg inn i det nyenorske systemet for utbyggingav kartleggingen. Så vi vil veldiggjerne at det skal utdannes kompetentefolk, sier seksjonslederi seksjon for miljøovervåking ogkartlegging i Miljødirektoratet,Anne Sundbye.Dette blir spesielt viktig i år fordikartleggingsmetodikken sombrukes i Norge skal endres. Blantannet skal Artsdatabanken byggesut og kvalitetssikres.– Frem til nå har det vært dyktigefolk som har drevet kartleggingsarbeidet,men hvis det bliren slik opptrapping som regjeringenhar signalisert at de ønsker, såvil det være behov for lere naturkartleggere.En kan ikke forvente rask gangeav botanikere. Det er mye somskjer under føttene og som måtas nærmere i øyensyn. En litenbregne-aktig plante blir funnet.Flora-boka hentes opp av sekkenog den grønne veksten får navnethjorterot. Den er også rødlistetfordi tørre, grunnlagte enger,en naturtype som før strakteseg overalt langs Oslo-jordenog som hjorterot trives på, nå ernesten borte.Siden biologi- og molekylærbiologistudietved UiO skal slåssammen etter 2016 er det mangeønsker og synspunkter som skaltas hensyn til. Likevel utelukkerikke utdanningsleder ved Instituttfor biovitenskap (IBV) på UiO, TomAndersen, at det etter hvert vil blimulig å fordype seg i naturkartleggingogså ved Universitetet.– Vårt mål er ikke å utdannekandidater som er drillet i å brukeén bestemt kartleggingshåndbok,men som heller er i stand til å gåinn i en rekke forskjellige yrkessammenhenger– der naturkartlegginger en av dem.Instituttleder ved IBV, FinnEirik Johansen, påpeker at inansieringssystemetfor utdanningenslik det er i dag rett og slett ikkeer egnet for de utdanningsmåleneUiO har. Derfor kan det være vanskeligå tilby praktisk erfaring istudiene som kartleggingsopplæringenkrever.Detaljene for det nye studieprogrammeter ikke klare enda,men likevel tror han muligheteneer store for at naturkartleggingblir med.– Men foreløpig har vi bare etfugleperspektiv på utdanningen.t.s.elnan@universitas.no

onsdag 20. mai 2015 | KULTUR |15Reagerer på nynorskfjerning: Medisinstudent Marit Grimsrud (til høyre) på forelesning i allmenn medisin sammen med medstudentene Victoria Lykke Syseog Stian Angelsen. Grimsrud reagerer på at Det medisinske fakultet har fått fritak fra kravet om at eksamener skal gis på begge målformer.Dropper nynorsk på eksamenProfesjonelt oversatte eksamensoppgaver på nynorsk, inneholdt i fjor betydelige feil. I år blir ikke detnoe problem fordi nynorskalternativet er fjernet fra flere digitale eksamensformer.Språkkamptekst Julie Bjander og Petter Fløttumfoto Hans Dalane-HvalI forrige uke skrev Universitasom språklige feil ved Universiteteti Oslos (UiO) nynorskeeksamensoppgaver. Dette omfatterogså Det medisinske fakultet(Med-Fak), selv om det her blebenyttet en profesjonell oversettelsestjenestetil de aktuelle oppgavene.– Det som her er interessant åmerke seg, er at fakultetet kommerdårlig ut i oversikten overgrammatiske feil og avvik. Dettyder på at oversettelsesbyråetsom ble benyttet ikke gjør en godjobb, til tross for at Det medisinskefakultet bruker penger på tjenestenederes, forteller Jorunnhingnes.Masterstudenten ved Instituttfor lingvistiske og nordiske studieravdekket feilene i arbeidet medsin masteroppgave.hingnes’ undersøkelser viserogså at Med-Fak hadde et bruddmed det nynorske stilideal i 75prosent av oppgavene.– Brudd med stilideal er ikkedirekte feil, men hvis du ikke kanspråket ordentlig slår det ut her.Et såpass høyt tall som 75 prosentkan tyde på at det er snakk om etdirekteoversettelsesprogram, ellerat personene som oversetter ikkekjenner det nynorske stilidealet,forklarer masterstudenten.Ikke maskinoversattAmesto Translations er byråetsom har oversatt de aktuelle eksamensoppgavenefra bokmål tilnynorsk. Ettersom byrået ikke harmottatt noen tilbakemelding fraUiO om feil i eksamensoppgaver,vil de ikke kommentere denne sakenspesielt, men uttaler seg pågenerelt grunnlag.– Det er ikke brukt maskinoversettelsei oppdraget for UiO.Det er alltid oversettere medlang bakgrunn eller utdannelseinnen oversetting som utføreroppgavene, sier Cecilie Fensholt,kommunikasjonssjef i Amesto.Fensholt sier Amesto har strengerutiner for kvalitetskontroll.– Oversetterne har ansvar forå kvalitetssikre teksten sin før desender til oss, og så sjekkes tekstenhos oss før den blir sendt tilkunden. Hva som skjer med tekstenetter det har ikke vi kontrollover, forteller Fensholt.Fjernet nynorsk alternativSiden forrige vår har fakultetetfått innvilget et fritak fra Forskriftom målform i eksamensoppgaver,som sier at alle studenter har kravpå å få eksamensoppgaver på denmålformen de ønsker.– Det vil si at de nå ikke tilbyrstudentene digital eksamen påegen målform, forklarer masterstudentJorunn hingnesMedisinstudent Mari Grimsrudreagerer på dette. Hun benytterselv nynorsk som hovedmål, ogmener det må bli slutt på det hunkaller for «snikbokmåliisering» avmedisinstudiet ved UiO.– Det er selvsagt laut medspråklige feil, men det viktigstefor oss nynorskbrukere er at vifår bruke og lese språket vårt,også på eksamen. Jeg vil heller hanynorske oppgaver som inneholderfeil, enn ingen nynorske oppgaveri det hele tatt, sier Grimsrud.« Fakultetet burde være flauover den språklige standarden»Mari Grimsrud, student ved Det medisinske fakultet ved UiODette til tross for at medisinstudentenselv har dårlige erfaringermed dårlige nynorskeeksamensoppgaver.– Første semester ikk jeg utdelten nynorsk eksamensoppgavehvor det var glemt å revidere svaralternativenepå en avkrysningsoppgave,slik at den var umulig åløse. Etter dette ber jeg alltid omå få utdelt eksamensoppgaven påbåde nynorsk og bokmål, i tilfelledet samme skjer igjen, fortellerGrimsrud.Hun mener at hovedproblemetikke er standarden på nynorskensom har blitt benyttet, men denspråklige standarden generelt påfakultetets oppgaver.– Jeg har opplevd språklige feili de nynorske eksamensoppgavene,men jeg syns det er minst likemange språklige feil i oppgavenepå bokmål. Fakultetet burde værelau over den språklige standarden,avslutter medisinstudenten.Strenge rutinerLiv Bjøntegaard Finess, seksjonssjefved Med-Faks studieseksjon,forteller at de ikke vil gi digitaleeksamener på nynorsk dettesemesteret, fordi systemet debruker ikke er godt nok til åhåndtere to ulike målformerUiO og Amesto• UiO har en rammeavtalemed Amesto Translation ASom oversettelser av administrativetekster fra bokmåltil nynorsk og språkvaskav administrative tekster• Avtalen åpner også foroversettelser av vitenskapeligetekster fra bokmål til nynorskog språkvask av nynorskevitenskapelige tekster• Avtalen løper framtil 23.01.2016• I 2014 betalte UiO totalt rundt400 000 kroner til Amestopå én enkelt eksamen.Fakultetet har ikke mottattnoen klager på den språklige kvalitetenpå de nynorske eksamensoppgavene.De har derfor hellerikke gitt noen negativ tilbakemeldingtil Amesto.– Vi har strenge rutiner for åsikre kvaliteten på spørsmålene- det gjelder spesielt den fagligekvaliteten. Vi vil selvsagt gi tilbakemeldingdersom vi inner alvorligefeil i nynorskversjonen, ogsom vil kunne påvirke det fagligeinnholdet, sier hun.kulturredaksjonen@universitas.no

16 | IDÉ OG DEBATT |onsdag 20. mai 2015debattredaktør: Torgeir G. Mortensendebatt@universitas.no 454 72 320Frist: søndag klokka 17Legg ved portrettfoto. Redaksjonen for beholderseg retten til å forkorte innleggene.IDÉ OG DEBATT«Dere har hørtom Freud?»NETTDEBATTGenmanipulerte problemerEt annet problem er at bønderɚ som går over til GMO bliravhengige av inntekt for åkunne kjøpe inn nye frø til nesteavling, og dersom avlingenikke ovelever sier det seg selvat dette er en ond sirkel. Detteer hovedsakelig et problem iland hvor bøndene er fattigere,og ikke har et støtteapparati ryggen slik vi har i mangeland i vesten. Tradisjonelt setttar bonden vare på frøene frade beste plantene. På dennemåten sikrer bonden seg frø tilneste avling, planter med enda«bedre» gener, og genetiskvariasjon slik at avlingen blirmer motstandsdyktig. Og ikkeminst, planter som kan reprodusere!Ingrid89Dette med at bønder kjøperɚ frø fra år til år, er noe somhar eksistert lenge før GMO.Dessverre har GMO-debattenen tendens til å bli forsøpletav påstander som egentliger knyttet til moderne, industrialisertlandbruk, ikke GMOspesifikt. Og skal man vurderehvordan GMO påvirker defattigste, så tyder vel alt på atdet er en fordel for dem. Mindrebruk av dyre sprøytemidler erbra både for økonomien og formiljøet. I tillegg til at GMO-variantersom Golden Rice også erlivreddende for menneskene iU-land. Gunnar R TjomlidTWITTERSi din mening på universitas.noGunnar Tjomlid har ikke forståttɚ at disse undersøkelsene sammenlignerGMO med annenindustriell dyrking. Da er detselvsagt enkelt å innføre nyesorter GMO. Problemet erhva du erstatter der du ikkeallerede har industrielt jordbruk.Dette har du fått kritikk fori Facebook-gruppen Naturdebatt,Gunnar, men du harignorert dette. Erika BrennaJo, det er jo nettopp detɚ jeg har, og det er jo nettoppdet debatten omhandler. Dugjør presis det jeg skriver ikommentaren min; du brukerargumenter som gjelderall industriell dysrking somargumenter mot GMO – somom det har noe spesifiktmed GMO å gjøre.Dette er også grunnen tilat jeg falt ut av tråden din påFacebook, fordi selv etter åha hamret inn dette poengetgang på gang med flere kilder,så fortsetter du å diskutereindustriell vs «økologisk»/ikke-industriell matproduksjon,heller enn GMO – som varutgangspunktet for tråden din.Skal du fremstå som eninteressant debattpartner mådu holde deg til temaet, ikkevanne det ut så mye at du tilslutt ikke selv vet hva du faktiskdiskuterer. Gunnar R Tjomlidstudentnyheter på 140 tegn@Selvsagt2 Da jeg gikk på Blindern var det ingen(!)studenter som stemte FrP på vårt fakultet. Jeg erfortsatt litt usikker på hva jeg synes om det.13. mai FrPere er innvandrerne i høyere utdanning@amandaschei «Å gå på Blindern nå er somå være i en fredelig oase» sier studentpolitikerfra 70-tallet på @radio_nova akkurat nå15. mai Vindern og Ullevål Hageby er vel ikke akkurat radikaliserte heller@littletdw «Syttende mai er jeg så glad i, morojeg har fra morgen til kveld!» Margrethe Munthehadde tydeligvis aldri eksamen 18. mai. #Hurra17. mai Åpenbaring på 17. mai@Nirinia Jeg vil rette en takk til eksamen,som i dag forhindrer meg fra champagnefrokost,pølser, is og korpsmusikk.17. mai Fint å unnslippe korpsmusikken da@Kjersti_synger «Hæ? er det helligdag i dag? aaaaa,derfor jeg måtte låse meg inn på lesesalen i dag». – Allestudentene på #blindern #studentliv #eksamen14. mai Tunnelsyn@Knuds8 Forbereder meg til Exphil-eksamen imorgen. Pensum er brent. Forbereder et krasst innleggom hvordan ExPhil er UiOs svar på Svartedauen.11. mai Lykke til!KronikkJulia Stangeland, student ved Lektorprogrammeti historie og nordisk, tredje åretDet var førelesing i pedagogikk og spørsmålet bleistilt nærmast i ei bisetning ut i salen. Førelesarenhadde nemnt Freud i ein eller annan samanhengog ville vel forsikre seg om at vi ikkje hadde faltav tankerekka hans. Kanskje ville førelesarenberre forsøke å engasjere salen litt, ville berre at viskulle nikke. Eg trur ikkje eg overdriv når eg skrivat alle kunne nikke bekreftande på det spørsmålet.Jo, Freud hadde blitt nemnt før i ein ellerannan samanheng. Vi var trass i alt studentar somgjekk tredje året på lektorprogrammet og vi haralle fullført den vidaregåande skulen. Eg trur hellerikkje at eg overdriv når eg skriv at eg nok ikkjevar den einaste som måpte og satt litt oppgitt istolen, og liksom måtte reinske øyrene. Var detverkeleg sant? Spurte førelesaren akkurat om vihar høyrt om Freud? Det er ikkje Freud som erpoenget mitt i denne teksten, men det som dettespørsmålet representerer.Eg har ikkje tal på alle dei førelesingane ogseminara som eg har gått på (ikkje berre påpraktisk pedagogisk utdanning (PPU), men ògpå universitetet generelt) og tenkt at det er joveldig rart at her har førelesaren på førehand gittbeskjed om kva vi skal lese – eksakte sidetal – også underviser han som om han forventar at ingenhar lese det som han har sagt. Det er for all delmange førelesingar og seminar som eg har gått på(ikkje så mange på PPU) og tenkt at no lærte egjammen ein del. Det var godt eg førebudde megslik at eg hang med på det førelesaren sa, men deter faktisk òg ein del førelesingar som eg har gåttpå og tenkt at viss eg ikkje hadde førebudd meg såhadde eg faktisk lært meir for då hadde det vorenytt. Då hadde eg følt ei utvikling, at det var vits.Då hadde eg ikkje blitt sitjande der og kjempe forå ikkje rope ut: Eg kan lese sjølv faktisk!Av og til får eg inntrykk av at vi leiker universitet,at det ikkje er heilt på ekte. Eg får ei kjensle av atvi for all del ikkje må stille nokon krav og vi måikkje forvente noko, men eg vil faktisk gjerne blimøtt med forventningar. Eg meiner at ein lærermest dersom ein fyrst blir utfordra. Det skal kostelitt. Ein må yte før ein kan nyte, sa rektoren mindå eg gjekk på ungdomsskulen. Det er moglegat eg no framstår som eit dydsmønster, og einsuperkeisam nerd, men eg har faktisk ikkje lyst tilå be om unnskyldning fordi eg har lyst til å læremest mogleg når eg går på universitetet. Vi er påveg inn i ein spiral der studentane lærer mindrefordi det ikkje blir stilt krav til dei, og der studentanefår ei mangelfull utdanning fordi dei ikkjehar lært så mykje som dei kunne ha gjort.På den andre sida syns eg framleis det skal verelov til å undre og det skal vere lov til å ikkje forstå,men det må òg vere lov til å legge lista litt høgare.Det må vere lov å kunne forvente undervisningsom ikkje alt for ofte satsar på den som harførebudd seg minst og som bruker minst tid pålesesalen. Eg går ikkje rundt og trur at eg er heiltutruleg smart, men eg arbeider med pensum. Egarbeider fordi eg gjerne vilstille dei gode spørsmåla.Eg les slik at eg kan stillespørsmål om det eg ikkjeforstod i staden for å stilledei spørsmåla som eg kunneha funne svaret på på eigahand dersom eg berre haddelese pensum.Eg har hatt semester dereg har følt meg levande avkunnskap. Dette semestereti lektorprogrammet er egunderstimulert og umotivert.Det blir sagt at alle somskal undervise i den norskeskulen bør ta PPU. Eg trur« Vi er på veginn i ein spiralder studentanelærer mindrefordi det ikkjeblir stilt kravtil dei»mange erfarne lærarar kan klare seg godt utan.Dei vil kanskje få nokre vink og nokre tips, menmest av alt vil det bli brukt veldig mykje tid på åoverforklare noko som tenkande, vaksne menneskekan tenke seg til sjølv. Det er fasinerandeå gå på eit studium der dei som underviser skalvere ekspertar på læring, men likevel gløymerå ta omsyn til dei som blir umotiverte av for fåutfordringar. Dei gløymer nok litt dei studentanesom riv seg i håret og går og skrik stille skrik mellombokreolane på lesesalen medan dei tenker atdei i alle fall skal utfordre elevane sine når dei blirlærarar. Grunnen til at denne studenten skrik erat ho akkurat har lese ein tekst der ho blei minnaom noko som ho kunne frå før og så kom ho tilå tenke på han førelesaren som sa heilt alvorleg:«Dere har hørt om Freud?»FOTO: LEIF ØRNELUND

onsdag 20. mai 2015 | IDÉ OG DEBATT |17Grønn økonom: Professor MichaelHoel ved Universitetet i Oslo vil økeinsentivene til miljøvennlig atferd.Vil beskatte miljøsynderneMichael Hoel tror det blir vanskelig å finne en klimaløsninguten å beskatte miljøsynderne.Miljøøkonomitekst Torgeir G. Mortensenfoto Patrick Da Silva Sæther– Nylig kom det en oversikt fra SSB over norske klimagassutslipp.Den viser at vi ikke har klart å kutteutslippene våre de siste årene. Det har EU klart. Hvakommer det av?– Økt forbruk og økte inntekter er viktige pådriverefor økte utslipp. Og vi har hatt begge deler i Norge.Det er nok en del av grunnen til at vi ikke har klart åkutte utslippene våre. Over en 10–20 års periode såvil vi se at Norge ikke har redusert utslippene så mye,men kanskje heller økt dem.– Den amerikanske økonomen Paul Krugman harskrevet at det er en bred enighet blant miljøøkonomerat trusselen fra klimaendringer kan løses ved å skattleggekarbonutslipp. Er du enig?– Jeg tror det blir vanskelig å få til en klimaløsninguten grønne skatter, og det er nok et ønske franesten samtlige økonomer å få på plass en tilstrekkelighøy avgift på CO2-utslipp over hele verden. Enslik avgift vil hjelpe fornybar energi til å utkonkurrerefossil energi, og det vil gi sterke insentiver tilteknologiutvikling.Men det er ikke nok at EU og USA gjør det. Deter i utviklingslandene de store utslippene kommeri fremtiden. Dels på grunn av befolkningsvekst, ogdels på grunn av inntektsvekst.Michael Hoel• Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo• Sitter i Grønn skattekommisjonnedsatt av regjeringen i 2014• Grønn skattekommisjon ser nærmere på hvordanbeskatningen kan vris mot miljøskadelig aktivitet– Hva er grønne skatter?– Grønne skatter er avgifter som skal påvirke folki en miljøvennlig retning. Et eksempel er CO2-avgiften.Man kan også si at engangsavgiften på biler haren slik karakter, fordi den er gradert etter hvor myeCO2 og NOX-utslipp de har.– Hvis vi skrudde av oljekrana i morgen, hva ville konsekvensenevært for norsk økonomi?– Det ville hatt dramatiske konsekvenser. Ikkeumiddelbart for våre inntekter, fordi alle oljeinntektenevåre går inn i petroleumsfondet, men virkningenville ha trufet leverandørsiden av oljeindustrien. Detville satt i gang en kraftig omstilling. Men det er nokå bestemme at Norge slutter å investere på sokkelen.Det ville hatt en kraftig efekt på norsk økonomi.– Venstre snakker om grønn vekst, mens MiljøpartietDe Grønne sier at økonomisk vekst ikke er grønt, og vilkrympe økonomien. Er økonomisk vekst forenlig medmindre utslipp?– Ja, det er mulig å minke utslippene samtidigsom økonomien vokser. Men det er kanskje vanskeligå ha en like sterk vekst når man også tar hensyntil miljøet. Vi kan redusere utslippene, samtidig somvi har vekst, så lenge vi går fra å bruke fossil energitil å bruke fornybar energi.Hvis vi holder oss til klima, så handler det om åholde energisektoren ren. Det er en utfordring. Mankommer et stykke på vei med vann-, vind- og solkraft.Men det er vanskelig å komme ned til nullutslipp.En av vanskelighetene med å gå helt over til fornybarenergi, er at de er litt upålitelige. Det er dårlignytt hvis det plutselig ble helt vindstille over heleEuropa, og man samtidig baserer seg på vindkraft.Da må man ha noe i bakhånd, som gasskraft. Menkostnaden av å ha full kapasitet med gasskraft vedsiden av vindkraft er svært høy.Transportbransjen er en annen utfordring. Elbilerer ingen løsning så lenge strømmen de går på ikkeer karbonfri. Dessuten har elbiler egne utfordringer,blant annet er batteriproduksjon utslippsintensivt.– Kan det være økonomisk lønnsom klimapolitikk å lavære å utvinne fossile ressurser?– Rent snevert økonomisk, uten å tenke på miljøet,har jeg vanskelig for å se det. I hvert fall i Norge. Meni mange land har man kraftig subsidier på bruk av fossilebrensler. Da får man et ulønnsomt høyt forbruk.I slike situasjoner vil det være en vinn-vinn situasjonder man kan oppnå en økonomisk forbedring, og samtidigforbedre miljøet ved å jerne subsidiene.Så kan man spørre seg hvorfor man ikke gjør detda. Grunnen til det, særlig i en del utviklingsland,er fordelingsvirkninger. Det er vanskelig å kompenserede som rammes av høye bensinpriser ogfyringsutgifter. Det setter begrensninger for hvasom vil bli politisk akseptert også. Det er en del avmiljøøkonomifaget.– Hva er karbonlekkasje? Står vi i fare for at det skjer,om vi reduserer vår utvinning av fossile ressurser?– Karbonlekkasje skjer når et land reduserer sineutslipp, og denne reduksjonen fører til høyere utslippi andre land.Utvinning av fossile ressurser gir direkte utslipppå den norske sokkelen, men de største utslippeneskjer når de fossile ressursene brukes. Derfor siernoen at vi skal la være å utvinne, fordi da brennesikke disse andre steder. Men der skjer karbonlekkasjen,fordi vår utvinningsstopp kan få andre land til åutvinne mer. Det er en reell problemstilling.Miljøøkonomi• En gren av samfunnsøkonomi som anvenderøkonomifaget på konkrete problemstillingersom har med miljøet å gjøre• Miljøøkonomi prøver å inne ut hvilke virkemidlersom er mest effektive for å oppnåmest mulig miljøforbedring for pengenedebatt@universitas.no

18 | ANMELDELSER |onsdag 20. mai 2015anmelderredaktør: Benedicte Tobiassenbenedicte.tobiassen@universitas.no 997 74 772ANMELDELSER• Mandag06.00: Democracy Now!07.00: Frokost09.00: Novarkivet10.00: Das Kapital10.30: Novamusikk11.00: A-lista12.00: Novamusikk19.00: Bra Trommis20.30: Sort Kanal21.30: Lillesalen konsertserie22.00: Overkill23.00: Rolige Vibber23.30: Électronique00.00: Fri Form RadioLytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.no• Tirsdag06.00: Democracy Now!07.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Vitenselskapet10.30: Grenseløst11.00: Teknova11.30: Novamusikk21.30: Dag for dag• Onsdag06.00: Democracy Now!07.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Tekstbehandlingsprogrammet11.00: Novamusikk16.30: Snakker ikke norsk17.30: Novamusikk19.00: Kvegpels20.30: Country Barn21.00: Spillmatic22.00: Funkiga Timmen23.00: Neu• Torsdag06.00: Democracy Now!07.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Nova Noir12.00: Det Fiktive Selskab17.00: Ærlig talt• Fredag06.00: Democracy Now!07.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Opplysningen 99.311.00: Nyhetsfredag12.00: Radiotjenesten12.30: Skallebank13.00: Novamusikk19.00: Nova Nedstrippa20.00: Goodshit21.00: Nova Amor22.00: Dub Dubhead23.00: XO HiphopRadio Nova• Lørdag01.00: Novanatt09.00: Best of Frokost11.00: Novamusikk16.00: Reservebenken17.00: Lillesalen konsertserie18.00: Pils og plater• Søndag01.00: Novanatt07.00: Tanketog12.00: Dokunova12.30: Klagenemnda14.00: Du skulle ha vært der15.00: Sorgenfri16.00: Snakker ikke norsk17.30: NovamusikkTidsskrift:Ingen usminketsannhetI et forsøk på å relektererundt skjønnhet, sminkeog forfengelighet, har redaksjonenbak Det Nyevalgt å holde det sminkefrittog uretusjert i sin nyesteutgave. En gledensdag for både deg, usikkerheten,strekkmerkene og kvisene dine.Forventningene er skyhøye idetdu tropper opp foran bladhyllapå Kiwi, men skufelsen er stornår det er umulig å skille forsidebildetav en lettkledd JennySkavlan fra de andre motemagasinenesforsider.«Problemet med sminkeoppstår når du ikke lenger følerdeg komfortabel uten», skriverredaktør Karine hyness i sinleder. Det er påfallende ironiskat det lille innstikket medegenreklame for å tiltrekkeseg abonnementer fristermed nettopp en contour kitfra Makeup Mekka. I serien«Usminket» møter vi ni jenteruten sminke, som skal vise osssitt sanne jeg. Og her begynneren å rynke litt på nesen. Detvirker litt mot sin hensikt nårså og si alle intervjuobjekteneenten trives uten sminke, ellerhar slått seg til ro med sittusminkede jeg. Her hadde DetNye gjort seg tjent med å innenoen hvor det å bevege segutenfor husets ire vegger utensminke sitter langt inne. Forden usikre leser kan det i verstefall gjøre vondt verre.Tanken og ideen er god, ogDet Nye fortjener en solid doseros for forsøket. Dessverre erresultatet litt halvveis. SomPlate:På sitt verste er debutalbumet til he NorthernBelle ordentlig kjedelig. På sitt beste erdet akkurat fengende nok til at du kanskjeså vidt beveger hodet i takt med musikken.Sminkefri oguretusjert utgaveAv: Det NyeForlag: EgmontPublishing ASmotemagasiner lest er utgavenproppfull av sminkede, retusjerteannonser. Når de førstvar i gang burde Det Nye ha gåttall in. Dessuten gjør de et littfor stort poeng ut av at bladeter sminkefritt. Det virker somom det er det de ni personligeintervjuene dreier seg om. Atnoen av jentene kommer rettfra ferie, solbrune og full avfregner, selv om det er tilfeldig,hjelper det heller ikke på helhetsinntrykket.Noen veldig gode bidrag tilmånedens utgave er «Kommentarendu aldri glemmer», somtar opp problematikken omhvorfor negative kommentarerhar større innvirkning på degenn de positive og «Sminketid»,hvor Det Nyes redaksjonssjef,Mari Ruus, usminket fortellerom sin sminkerutine. Det er enartig vri.Den usminkede og uretusjerteutgaven er deinitivt et eksempeltil etterfølgelse, eventueltgjentakelse, men gjennomførelsener ikke optimal. Det skalmer enn et par strekkmerker påen ellers solbrun og smellvakkerJenny Skavlan til. Sjansener stor for at du får lyst til ågå til innkjøp av selvbruningskremog nye treningsklær etterendt lesning.Benedicte Tobiassenbenedicte.tobiassen@universitas.noCountry i rødt, hvitt og gråttDet Oslo-baserte country-pop bandetbestår av seks medlemmer som alle traktererminst to forskjellige instrumenter. Dehar tilsynelatende alt man kan behøve forå skape et spennende lydbilde, men dessverredrukner det potensielt musikalskemangfoldet i kjedelige, lett gjenkjenneligecountry-pop melodier og litt lat vokal.Konsert:Vokalen til Stine Andreassen er ren ogin, og hun oppnår tidvis den velkjentecountryknekken, men vokalen er dessverrejevnt over ganske pregløs. Den tilførerikke nok til det allerede kjedelige lydbildet,løfter ikke sangene på den måten enAlle gode ting er fireNo. 4 virker kanskje useriøse, mener et band verdt å følge med påfremover.Parkteateret fylles til randen når No. 4 braker løsmed den første ordentlige konserten de gjør på veldiglenge. Foruten den årlige sommerkonserten på Skaugumer Soundcloud nærmest det eneste stedet mankan høre musikken deres. Siden trioens oppstart i2005 er dette jerde forsøk på å være oisielt band.De er tidligere kjent som Samkjørt og Sam’s Shirt oghar ikke gitt ut en eneste plate. Til høsten kommerden – endelig. Det er i hvert fall det man tenker etterkveldens konsert.Bandet, som har med seg backing på trommer ogsynth, har ikke mange sangene på repertoaret, mennok til å tilfredsstille publikum i litt over en time. I engjennomgående uhøytidelig framtoning underholderde publikum, ikke bare med musikken sin, men ogsåmed vitser, selvironi og historiefortelling fra scenen.Fansen har ikke gått lei av de gamle jazzpop-slagernesom «Jeg skal aldri skrive en sang som heter theocean», «Føkk lunsj» og «Kjedelig». Det er også debandet ser ut til å trives best med å fremføre og somfår publikummernes dansefot til å vibrere.Åtte år har satt musikalske spor. De to nyesteskikkelig countryvokal skal.Låta «Say Hello To My Friends»skiller seg ut som en smått spennendelåt i et ellers nokså pregløstmusikalsk landskap. Den trekker påAmericana-tradisjonen og er sjarmerendeog fengende på en Dixie Chicks-aktig måte.Også albumets siste låt «I Got High Hopes»er en liten opptur. Her kommer særtrekkenei vokalen til Andreassen litt mer til sin rett,låta er godt arrangert og har mye nerve.No. 4Scene: ParkteateretTid: 15. maisangene de spiller i kveld, «En annen deg» og «Nr. 1»,skiller seg ut fra de gamle. Synthen er skarpere ogdet roligere tempoet minner sterkt om Siri Nilsensmelankolske melodier. Men der sistnevnte blotterseg for publikum med ektefølte og intrikate tekster,fremstår det simple tekstinnholdet i sangene tilNo. 4 som distansert og enklere enn hva det kunnevært. Allmenn gjenkjennelse er bra, men frekkhetenmangler.Likevel, trioen får musikk til å se latterlig enkelt ut.En tilsynelatende nonchalant holdning på scenenmå ikke tolkes som at damene er useriøse musikere.For det er de langt i fra. Vokalist Emilie Christensensynger feilfritt og sjarmerer alle fra scenen mellomde musikalske innslagene. Gitarist, pianistog vokalist Ingeborg Marie Mohn står stødig i allelåter. Konserten topper seg når hele salen bryter ut iallsang til «Kom deg hjem».Det er nok flere som gleder seg til plateslipp i høst,og det med god grunn.The Northern BelleAv: The Northern BellePlateselskap: Vestkyst RecordsThea Storøy Elnant.s.elnan@universitas.noAlt i alt er he Northern Belle en lite givendelytteerfaring. Det er ingentingsom overrasker, og albumet opplevesderfor som en uoriginal kavalkade av countryensmest kjente uttrykk og subsjangrer.Albumet utfordrer ikke lytteren på noenmåte. Flere av sangene kommer sikkert tilå havne på P4s a-liste i løpet av sommeren.Pia Sandved Bergpiasbe@universitas.noFOTO: DAVID TORCH

onsdag 20. mai 2015 | ANMELDELSER |19Julie Bjander, journalist i UniversitasUkas anbefalingEskil Wie, uttegner i UniversitasUkas advarselPersonvernHva:CitizenfourHvor: På kinoLær hvordan NSA stjeler bilder av din penisEdward Snowden store overvåkningsavsløringble presentert gjennom eneneste lang analogi om penisbilderforrige måned. Fikk du med deg dette,ikk du trolig også med deg hvor liteden jevne borger faktisk vet om varslerenog hans avsløringer. Det er lett ågjøre noe med, for i disse dager gårLaura Poitras’ Oscar-vinnende dokumentarCitizenfour på kino. Filmen giret innblikk i det intense arbeidet somlå bak lekkasjene. Personlige historiertar opp en del av ilmen, men det storebildet vies også tilstrekkelig plass.Neste gang du drar på kino, velg ilmensom lærer deg hvordan amerikanskemyndigheter stjeler bilder avdine edle deler – og det som verre er.EnkeltmannsforetakHva: Merkomplisertenn du trorIkke akkurat enkelt foretakVurderer du å opprette et enkeltmannsforetak?Har du vurdert risikoen? Attusen telefonselgere ringer deg medhundrevis av fryktelige gode tilbud påfakturaprogram og tekopper designetmed ditt navn i kursiv på? Hvor etubetenksomt svar kan gjøre at du nåstår i Kari Marias private katalog, forden nette sum av 99.999 kroner i året?Ingen sykepenger, ingen pensjon, ingenforsikring. Vet du hvordan du skalfylle ut ostepop-skjemaene hvis du ernødt til å fakturere moms? Krev hellerdin svært fortjente kronasjer utbetaltsom lønn. Da kan du ha krav på syke-,ferie-, pensjonskronasjer, og glemmetutti-frutti-skjemaene som skal sendestil din nærmeste skatteoppkrever.Bøker:Ikke helt på jordetNorsk landbruk har blitt en gammel og gråmann. I 1949 var det 213 000 bønder i Norge.Siden har de krympet til 43 000. Samtidig erde eldre enn noen gang, med en snittalderpå 52 år. Historien om det moderne, norskejordbruket er altså en historie om nedbygging.Sju gårder blir avviklet hver dag. Påsamme tid er det en fortelling om teknologiskutvikling og et politisk mål om at jordbrukeneskal bli større og mer efektive.Som en reaksjon på denne tilstanden kommerSiri Helles Skal landet gro att? – Korleisberge norsk jordbruk. Med støtte fra FrittOrd har Helle skrevet et ektefølt og solidforsvarsskrift for norsk landbruk.Boka starter friskt. Helle går raskt gjennomgrunnene til hvorfor vi burde reduserenorsk landbruk. Norsk mat er trossalt svært dyr. Skattebetalerne subsidiererlandbruket årlig med 14 milliarder kroner,og norske kunder møter priser som er blantverdens dyreste i butikken. De høye matprisenerammer også usosialt. Den store ogfeite middelklassen klarer seg int, mensBlodseriøstFOTO: TALE HENDNESprisene svir mer for Norges 80 000fattige barn. Dessuten er de norskeklimagassutslippene per kilo kjøttekstra høye siden vi er så glade i saktevoksendedyreslag som sau og geit.Norsk landbruk er dermed inefektivt,dyrt, miljøskadelig og usosialt. Hvorforfortsetter vi å inansiere denne galskapen?Flere av argumentene til Helle er velkjente:Jordbruket har ikke en pauseknapp, derforvil jorda forvitre om den ikke brukes aktivt.Vi må bevare kulturlandskapet på grunn avdet biologiske mangfoldet. Dessuten må vitenke på selvforsyningsgraden vår i tilfelledet internasjonale markedet faller sammen.Boka berører mange temaer, som klimaendringer,globalisering, sosial ulikhet,utviklingsøkonomi og GMO. Noen av dissegjennomgangene virker vel forhastede ogforenklede. I hoveddelen av boka derimot,der Helle diskuterer sine ønsker forutviklingen av norsk landbruk, er hun påhjemmebane, og svært god. Hun avdekkerschizofrenien i det norske landbruket. DetGjennom små, dryppendekortprosastykker fortellerKristina Leganger Iversenom kjærlighet, vold og blod.Språket er bokens høydepunkt,hennes formbevissthetformidler det det mørkeog det kroppslige så du nærmestkjenner det fysisk.I ringane er Iversens andre bok.Bokens forside er viet en bloddryppendevariant av Rorscharchstest. En projektiv testmetodesom brukes til å utforskedet ubevisste gjennom tolkingav blekklekker. Blodlekkenedanner en livmor, et spedbarn,et monster, og er et bilde på etav bokens tema: Kroppen somgrense.I åpningscenen ligger Jo påbadegulvet og aborterer. Gjennombadet som rom og gjennomskogen, hopper Iversen fremog tilbake mellom episoder ogscener, og letter sammen fortidog nåtid på en måte som glirnaturlig. Ved disse korte innblikkenetrer hennes livshistoriefrem. Hennes forhold til familie,til kjæresten, til verden. Alle Josforhold er preget av vold: Foreldre,søsken, kjæreste, sex, ogforholdet mellom kjærlighet ogvold er tett knyttet sammen.Iversen har en sanselighet iSkal landet groatt? – Korleis bergenorsk jordbrukAv: Siri HelleForlag: Dreyeruttalte politiske målet er å øke selvforsyningen,likevel er dagens realitet at vi importererstadig mer mat og fôr fra utlandet.Helle angriper veksthysteriet i norsklandbrukspolitikk og den økte bruken avimportert kraftfôr. Vi burde se til landbrukspolitikkeni Østerrike som har klartå holde landbruket sitt relativt stabilt, selvom gårdene deres i snitt er mindre enn heri Norge. Vi burde ikke se til Danmark somsliter med avfolkede landsbyer, hvor det idag jobber 66 000 bønder – en nedgang pånesten 800 000 siden 1960.Skal landet gro att? engasjerer og er skrevetmed overskudd og humor. Boka er ikkeuten svakheter, men den er et godt stedå begynne hvis du vil skafe deg innsikt idagens landbruk.Torgeir G. Mortensenanmeldelser@universitas.noI ringaneAv: Kristina LegangerIversenForlag: Samlagetspråket som er grotesk, ærligog deilig «Det sprenger i halsen,ho brekker seg, og han trekkerseg ut, gulpar over, og er detsæd eller er det tårer, det svirnedover kinna». På samme måtesom Iversen visker ut grensenemellom kjærlighet og vold,jerner hun også dualitetenmellom kropp og sjel. Kroppenstår i fokus, kroppslig smerteer sjelelig smerte. Det indre uttrykkesgjennom kroppslige ogkonkrete bilder, «Ho har slått avlyset på badet, det er for hardtå ligge i det. Det er for kaldt.Flisene er varme, ho treng einvarme som kan trenge gjennomhenne [...]». I ringane er en mørkbok om tunge temaer. Det blirheldigvis aldri sentimentalt,men av og til litt for voldsomt.Med så mye destruktivitetog vold i alle relasjoner tipperdet av og til litt over. Jo misternoe av sin menneskelighet oghistorien drukner litt i egetblod. Men I ringane er like fullten lesverdig bok.Mari Mjaalandmari.mjaaland@universitas.noKulturkalender21 KonserttorPost-rockbandet Spurv slapp iforrige uke sitt kritikerroste debutalbumSkarntyde, og følger opp med slippkonsert.Om du vil oppleve Spurvs massive ogharmoniske lydbilde bør du ta turen tilInternasjonalen denne fredagen. Konsertenkoster 150,-Internasjonalen, 22.0021 Debatttor1. mai ble monumentet «Knusnazismen» avduket utenfor Østbanehallen iOslo. Monumentet skaper voldsom debattom forholdet mellom politikk og kunst i detoffentlige rom. Nå vurderes nye retningslinjersom kan gi politikerne i Oslo størreinnlytelse over byens monumenter ogskulpturer. I panelet sitter både en historiker,byantikvaren, jurylederen for Osvald monumentetog redaktøren i klassekampen.Kulturhuset, 18.3022 UtstillingfreAstrup Fearnley har satt opp en nyutstilling, Love Story. Verk fra Erling Kaggessamling. Erling Kagge er først og fremstkjent som en av vår tids største eventyrere,men han er også en dedikert kunstsamler.Kagge kjøpte sitt første kunstverk for 32 årsiden, og har de siste 15 årene bygget oppen samling av internasjonal samtidskunst.Love Story vil vise et utvalg verk av sentralekunstnere i hans samling. Student: 60,–Astrup Fearnley, 12.0023 Festlør23.mai går inalen på Melodi GrandPrix av stabelen. Dette går selvsagt ikkeubemerket hen. Weekend Society inviterertil direktesending og etterfest! Det blirlivestreaming av showet, og de garantererekstra feiring hver eneste gang det skifteskostyme, moduleres, tas i bruk pyro ellervindmaskin, gis 12 poeng til nabolandeteller Østerrike takkes for et fantastisk show.Gratis før kl. 23: 00. Garderobeplikt. ID: 20Chateau neuf, 19.00FOTO: ERIK F. BRANDSBORG26 SamtaletirDenne tirsdag overrekker MargaretAtwood sin nye tekst som skal oppbevarespå Deichmanske bibliotek i hundre år førden kan leses. Dette er den første av hundretekster som skal inn i Framtidsbiblioteket.Margaret Atwoods bidrag markeres i entodelt seremoni: En skogstur til Framtidsbibliotekskogeni Nordmarka i Oslo,og en offentlig samtale mellom henne ogkunstneren Katie Paterson på Deichmanskehovedbibliotek. Begge arrangementene eråpne for publikum.Deichmanske bibliotek (hovedbiblioteket),13.15Gi oss beskjed om arrangementer på epost:universitas@universitas.no

Ad notamUniversitas oppsummerer ukaVi spørav Goom Lorizzle• Vår tids tabuDa Universitas byttet nettsiderog samtidig gikk over frahelt anonym nettdebatt, tildet brukerbasserte Disqussystemet,fryktet lere i avisensledelse atde ville miste enav demokratietsviktigste støtter:kommentarfeltridderenNoname.– Vi var i dialogmed Universitas,og forberedteoss på å giNoname et stipendom det nyekommentarsystemetavskrekketham fra å formidlesin samfunnskritikk,forteller styrelederi Fritt ord, Knut Olav Åmås.Det ble heldigvis ikke nødvendig,siden Noname oppdagetat man fremdeles kandebattere anonymt, så lengeman oppretter en bruker.– At folk ikkevåger å debattereunder fullt navner en av de tistørste tabuene idagens samfunn,jamfør min listei Aftenposten,sier Åmås.• Jonas NilsensmetodeNoname: Fritt ordvurderte å gi støttetil demokratiforkjemperenNoname, menslo det fra seg dahan likevel greide ådebattere anonymtpå Universitasnye nettsider.Jeg klager, altsåer det: Disse feileneeksisterer ikke, fordiingen har klaget pådem. Nynorsk sommålform eksistererderimot så detljomer etter, dadet daglig kommerklager mot det.Studentleder DanielGomes fraGuinea-Bissauuttalte i forrigeukes Universitasat han gjerne villelære av nordiske studentorganisasjoner.Grønn liste ersom alltid på ballen, og planleggerå sende Jonas Nilsenned til det vest-afrikanskelandetfor å lære dem norskstudentpolitikk.– Dæ e viktig at dæm fårsæ ei stærshk studentbevægelsesom står sammen for ådytta rejjjjeringa itiktig rætning. Æhar masse ærfaringmed å samlefålk. Bare sjå påStudenparlamentet.Dær samlamasse studentpolitikerai kampenmot mæ, skriverNilsen i en pressemelding.• ByråkratietseksistensgrunnlagFlesteparten av de nynorskeeksamensoppgaveneved UiO skjemmes av dårligspråk. Verst er det ved Detmatematisk-naturvitenskapeligefakultet (MatNat).De har likevel ingen planerom å lære seg nynorsk,fordi ingentidligere har klaget.– Så lenge ingenklager, eksistererikke problemet.Dette er et avbyråkratiets viktigsteprinsipper,og et mye av våreksistens berorpå. Faktisk har detseg slik at mangeproblemer ikkeeksisterer selv omnoen klager, menda er vi inne pålitt mer avanserteregler, sier eksamenskoordinatorved MatNat, Syver U.Teppet.Politiker i KirkebirkelandNestleder Mats Kirkebirkeland i Høyres studenter mener Universitas minnerom Disneyland, men avviser at han har noe imot Anders Kvernmo Langbein.Etter at Universitas kritiserte regjeringensforslag om turbostipendfor visse studenter, sammenlignetdu lederen med Disneyland. Hvavar det som gjorde at du tok Donaldbladetfra munnen?– Jeg er jo ganske fan av Disneyellers. Men det er klart at slik detble argumentert i denne lederen, såfremsto det litt som at dere var i endrømmeverden.Du mener vi er like naive som NSO.Men hva har du egentlig i mot AndersKvernmo Langbein?– Nei, jeg har ikke så mye i motham. Han representerer sin del avDisneyverden på en in måte, så jegliker ham.Du er litt av polemiker, som kanSkrue til slik en kraftfull argumentasjon.Men hvorfor vil du ikke åpnepengebingen for alle studenter?– Vi må jo være litt Onkel Skrue,ved å gi mer til dem som fortjener det.Har du en favorittnevø, som bader iKirkebirke-cash?– Ja, det er Dofensom er best, fordi hanfullfører på normert tid.Hva må til for at du skalsnu på tiøringen i dennesaken og ombestemmedeg?– Det må jo bli hvisAnders tilbyr sin losshatt og går,og lar meg overta roret.Hva var det som gjorde at du Waltdenne Disneymetaforen?– Jeg har aldri vært i Disneyland,men når Universitas slo segsammen med NSO i denne saken,« Jeg haraldri vært iDisneyland»så var det en trefende beskrivelse.Har norske studenter det for godt?Lever vi på en Don Rosa-sky?– Sammenlignet med studenteri andre land, har vi det veldig godt.Frykter du ikke at forslagetom turbostipendvil gjøre flere folk avhengigeav sine rikeonkler?– Det kommer an på.Den rike onkelen i Norgeer staten, og det eralltid mulig å få lån hos Lånekassen.Denne retorikken synes jeg blirGuffen. Jeg skjønner ikke kvekk avdette. Vil du vurdere din stilling iHøyres studenter?– Ja, det gjør jeg hver dag.baksiden@universitas.noOptipessav Kristian NygårdUniversitasQuizav Anders R. Erikstad og Vegard R. ErikstadTidligere juniornorgesmestre i quizRebusDE49 YV M Tav Eskil WieHLESHINT: Jeg lover at det er sant. Ikke hør på hva andre sier. Send svar til eskilwie@gmail.comFORRIGE UKES LØSNING: «Er jorden og isbjørner dømt til å dø?» Det var det ingen som klarte. Kanskje på grunn av eksamensstress? Bedre lykke denne gang!1. Nylig ble det solgt et maleri for rekordpris på auksjon. Bildet heterLes Femmes d’Alger (Version O), og det ble solgt for hele 179 millionerdollar. Hvem malte dette bildet i 1955?2. Hvilke ire fylker renner Glomma, Norges lengste elv, gjennom?3. Hva kan være navnet på en sjokolade, et utested i Oslo og væreet gresk for- og etternavn?4. Sortér følgende Harry Potter-bøker etter når de kom ut: HarryPotter and the Goblet of Fire, Harry Potter and the Order of thePhoenix, Harry Potter and the Philosopher’s Stone og Harry Potterand the Half-Blood Prince.5. Harry Potter-forfatter J.K. Rowling har gitt ut to bøker under etannet navn. Hvilket?6. Hvem var generalsekretær i Arbeidets parti og albansk statslederi perioden 1943 – 1985?7. Hvilket band er det mestselgende amerikanske bandet i historien?8. Forrige uke ble det klart hvilke lag som skal møtes i de ulikeeuropacup-inalene i fotball. Hvilke lag skal møtes i henholdsvisChampions League-inalen og Europa League-inalen?9. Hvilken norsk regissør har en ilm på hovedprogrammet i åretsilmfestival i Cannes?10. Det er Louder Than Bombs nevnte regissør er aktuell med, menhva heter hans to foregående spilleilmer?5. Robert Galbraith6. Enver Hoxha7. Eagles8. Juventus og Barcelona (CL), Dnipro Dnipropetrovskog Sevilla (EL)9. Joachim Trier10. Reprise og Oslo, 31.august1. Pablo Picasso2. Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus ogØstfold3. Stratos4. Harry Potter and the Philosopher’s Stone,Harry Potter and the Goblet of Fire, HarryPotter and the Order of the Phoenix og HarryPotter and the Half-Blood Prince