universitas_2014-16

Tidligere rektorkandidatraser mot regelbrudd:– Valgets tider over påUniversitetetUGANDA ETTER «HOMOLOVEN»:Homofile studenterredde for å gå uteNyhet side 8 og 9Omverden side 12 og 13Norges største studentavis | årgang 68, utgave 16 | www.universitas.no | onsdag 14. mai 2014UiOs beste foreleser,Jo Klaveness:– En skal ikke taseg selv så høytideligsom akademikerNyhet side 9Skolepengenetil himmels• Prisene på BI-bachelorene har øktmed opptil 70 prosent på ti år, menskonsumprisindeksen har økt med 20.SPLITTA OM TILBAKEMELDINGER:Foreleserne:FornøydeStudentene:For dårligNyhet side 6 og 7• – Jeg har sett noen Porscher i kjelleren,så jeg tror ledelsen har det ganske ok, sierstudent Jon Stian Eide (til høyre).Nyhet side 4 og 5Lama-dramaFredssnakk i Storsalen,opprør utenfor.Kultur side 14 og 15

onsdag 14. mai 2014 | KOMMENTAR |3ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLANDoffentlighetsloven gjelder, ville klageorganet naturligvisvært eksternt, som for eksempel fylkesmannen er forkommuner. Med SiO er det som om man skulle klagetpå en eksamenskarakter og fått ny vurdering av sammesensor som satte karakteren i utgangspunktet.For det tredje kan ikke SiO skylde på konkurransehensyn.Noe fratas offentligheten av hensyn til konkurransesituasjoner,og i SiOs tilfelle vil det ved flereanledninger være aktuelt å kunne ha et visst lokk påsaker. Men slike saker vil uansett kunne «beskyttes» medhjemmel i offentlighetsloven. Når samskipnaden i tilleggblir storstilt, er det ikke for mye forlangt å få innsyn i foreksempel røde tall.Studentsamskipnaden ligner svært mye på andre offentligeorganer. Samskipnadene reguleres av en egen lov ogstår under tilsyn av Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen.Det vil muligens gjøre liten forskjell å faktiskmåtte forholde seg til offentlighetsloven, kontra en egen«hjemmesnekra» policy. Men når studentsamskipnadeneer så nært beslektet med andre «vanlige» offentlige organer,er det nok en gang vanskelig å forstå hvorfor ikkesamskipnadene er omfattet av offentlighetsloven.I en tid hvor hendelser og forandringer knyttet til SiOog dets mandat blir mye diskutert, senest eksemplifisertmed de tre sakene hittil i år, er det vanskelig å se for seg enfruktbar diskusjon uten at studentene kan være med påden. Starten på å invitere studentene inn må bestå i å åpneopp SiO i enda større grad enn i dag, ved å endelig føyesamskipnaden under offentlighetsloven.t.k.borlaug@universitas.noBakpå nyheteneUniversitetet i Bergen (UiB) utnevnteɚɚlørdag statsminister Erna Solbergtil æresalumn. Utnevnelsen bleoffentliggjort lørdag på UiBs førsteAlumnusdager. Solberg er universitetetsførste æresalumn, en hedersbetegnelsetil en tidligere student.– Jeg har et sterkt og varmt hjertefor Universitetet i Bergen. I alle deårene jeg har vært stortingsrepresentant,har jeg ofte lent meg bådepå fagmiljøet og kunnskap jeg harfått fra Universitetet i Bergen, sierErna Solberg i en videohilsen somble vist under Alumnusdagene.Ikke uviktig studentrapport-arbeid,altså? Fra saken «Solberg hedretav UiB» i Tidens Krav, 12.05En av många som tog med sigɚɚgratis kondomer var Sergio Salinas,23-årig student från Mexico.– Jag tycker att det här ärnågot bra. Ibland är killar litelata och går inte och köperkondomer, så det är bra att mandelar ut dem gratis, säger han.Antakeligvis bare på grunn av latskap.Fra saken «Gratis kondomer til studenter»i Borås Tidning, 13.05MeningerCambridgeAs a university community we need to do betterin handling matters of religious import. It is notenough to say that Harvard is a secular institution...We need to have, on occasion, difficult discussionsthat necessarily involve matters of faithand faithful practice... After the lawyers havespoken and free speech has been reaffirmed,and after we all agree that much is to be learnedfrom the history of our religions, we still need tobe able to talk together about the sometimesdifficult reality of living religion at Harvard.LundUniversitas gir deg meninger fra verdens studentaviserBergenHvorvidt Vigmostad & Bjørke klarer å holdeStudia i live, er det fullt og helt studentene sombestemmer. Dersom de vil ha en bokhandel påcampus, må de handle på Studia. Så enkelter det. Hvis ikke spørs det hvor lenge enkommersiell aktør opprettholder driften for velferdensskyld, slik som SiB ville gjort dersomde hadde fortsatt på eiersiden. Da er det nettetsom er vinneren...New YorkFølg ossPå papir hver onsdag, på nett hele tiden.www.universitas.nofacebook.com/UniversitasOslotwitter: @universitasFor oppdaterte studentnyheter.Det behöver fortsatt bli billigare och enklareatt bygga. Regeringens beslut att hålla fast vidtillgänglighetskravet för samtliga nybyggen ärbeklagligt för alla som letar någonstans att bo.Likväl är det minst lika beklagligt att oppositionspartiernaverkar säga en sak och göra enhelt annan.Tips ossNew York is nothing if not a cliché. It’s nothingif not the brunt of your standard American jokeor the tragic paradise that is both the objectof lust and subject of hatred. It’s yellow cabs,the Empire State Building, long train rides, andfrustrating commutes. It’s paying the high costof living, eating at the best corner deli, andscrambling for a job.tips@universitas.no

4 | NYHET |onsdag 14. mai 2014nyhetsredaktør: Geir Molnesgeirmoln@universitas.no 993 35 518PriseksplosjNYHETInternasjonal anerkjennelse til BITRIPLE CROWN: På mandagble det klart at BI får status som ensåkalt «Triple Crown»-skole. Høyskolenhar nå sikret seg alle de tremest anerkjente akkrediteringeneen Handelshøyskole kan ha, melderDagens Næringsliv.– Vi er i renommébransjen. Derer skolerangeringer og akkrediteringerhovedpilarene, sier BI-rektorTom Colbjørnsen til DN Talent.Den siste akkrediteringen er20 MILLIONER: Studentsamskipnadeni Oslo og Akershus fårfull finansiering av fortettingsprosjektetpå Sogn Studentby. Det varstatssekretær Bjørn Haugstad somoffentliggjorde nyheten på Sognstudentby mandag 12. mai. Samskipnadenfår 20 millioner kroner tilprosjektet.– Sogn studentby er like populæri dag som for 60 år siden, ogdet er fremdeles stor mangel påstudentboliger i Oslo, sier LisbethDyrberg, administrerende direktøri SiO.Det er i perioden 2012 til 2014bygget 307 nye boliger på Sogn,hvor de siste 78 ble ferdigstilt iapril i år. Sogn Studentby får meddette i alt 1548 studentboliger.gitt av amerikanske AACSB (TheAssociation to Advance CollegiateSchools of Business). Høyskolenhar også oppfylt kriteriene til EQU-IS (European Quality ImprovementSystems), og AMBA (The Associationof MBAs). Dermed er BI medi et eksklusivt selskap av handelshøyskolermed trippel akkreditering,som går under betegnelsen«triple crown». Det var rundt 70slike skoler i 2013, melder DN.Flere boliger på Sogn studentbyNostalgisk snorklipp: Lilian BlixVesterkjær, som bodde i Sognstudentby da studentbyen ble åpnettil OL i 1952, klippet snoren til denye studentboligene sammen medleder for Velferdstinget i Oslo ogAkershus, Kaia Marie Rosseland.Universitas korrigererUniversitas skrev forrige uke at SiOs siste storkjøp, SATS Vulkan, hargått i underskudd siden senteret åpnet. SATS opplyser imidlertid atsenteret har gått med overskudd siden åpningen. Vi beklager feilen.UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDENUniversitas nr. 10, 1989UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDENMed alminnelige skolekunnskaper i språk tror mange de skal greieɚɚseg bra overfor utlendinger – helt til det viser seg at de hverkenkan snakke så de blir forstått, eller skjønne det utlendinger sier.For å snakke med utlendinger må De ha lært språket på sammenaturlige måten som utlendingen selv har lært sitt språk.Annonse i Universitas nr. 8, 1964FOTO: SIODe som vil gå på privatskole, måstadig låne mer. Samtidig tjenerskolene mer enn noen gang tidligere.Utdanningtekst Cecilie Storbråten Gjendemfoto Birte Nystad MagnussonInne på BI er kantinene stappfulle.Ved flere av bordene har studentenesatt seg sammen og blar raskti tykke bøker. Ved inngangen stårstudentene Jon Stian Eide (23) ogAndre Trankalis (24) og snakkerlavt. Begge er meget klar over atde betaler mer enn de fleste andrenorske studenter for bachelorende jobber med å ta.– At skoleprisene er såpasshøye her, gjør jo at vi er lutfattigehele tiden. Jeg tror en skole somhar over 100 millioner i pluss pådriftsresultatet, sikkert ikke haddelidd av å kutte noe på prisenesine, sier Eide til Universitas.Stor økningDe siste ti årene har prisene påutdanning ved flere privatskolersteget langt mer enn de generelleprisene i Norge. I 2004 kostet det107 700 kroner å ta en bachelor iMarkedsledelse ved BI. Nå kostersamme utdanningen 182 600 kroner.Det er en økning på 70 prosent.Resten av utdanningene vedBI har hatt en prisøkning på over30 prosent, altså godt over konsumprisindeksensom i april haddesteget med 20 prosent sammenlignetmed samme måned i 2004.– Vi får jo absolutt mye brafor de pengene vi betaler, byggeter fantastisk ogbiblioteket er detdet beste jeg noengang har sittet på,sier Eide.– Men jeg harsett noen porscheri kjelleren,så jeg tror ledelsenher har det ganskeok, legger han tilog ler.Ikke aleneBI er langt fraden eneste privatskolen som harskrudd opp prisene og dermedogså inntektene de siste ti årene.Jevnt over har alle de største privatskoleneøkt prisene sine medover 30 prosent. Westerdals harøkt prisene på de fleste av utdanningenesine med 43 prosent,mens NITH har økt prisene med42 prosent. DivisjonsdirektørJens Petter Tøndel ved BI avviserat skolen har økt prisene sine spesieltmye de siste ti årene, og pekerpå at skolen må holde tritt medkostnadsutviklingen – som altsåhar vært på 20 prosent i samme tiårsperiodesom BIs prisøkning har« Jeg har settnoen Porscheri kjelleren, såjeg tror ledelsenher har detganske ok»vært på 30 prosent.– Sett i forhold til studieavgifterinternasjonalt ligger BI på etlavt nivå. I England tar til og medoffentlige universiteter og høyskolerstudieavgifter som ligger50 prosent over BIs, skriver han tilUniversitas i en epost.Videre legger han til at det erøkte lønnskostnader som hovedsakelighar drevet skolens kostnaderopp de siste ti årene.– 65 prosent av BIs kostnaderer lønnskostnader som må tashensyn til ved økning i studieavgiftene.Dette medfører at lønnsøkningvektes sammen med konsumprisindeksennår vi foretarprisjusteringer, sier Tøndel.Han mener at både studenteneog samfunnet er tjent med at privatskoleneberegner prisene sineslik de gjør i dag.SkeptiskEspen Haugen er leder i BIs studentorganisasjonog påpeker at BIsetter sine studieavgifter på studierut fra både kostnadsmessige hensynog markedsmessige forhold.– Jeg er imidlertid skeptisk tilat det er forskjellig prisvekst på deulike studieretningene på BI. Jegmener at det er vanskelig å forsvarestørre forskjeller her, spesielt påbachelornivå, sier studentlederentil Universitas.– Trenger god forklaringHan understreker at BI er en stiftelse,og at alt overskuddet derforgår til forskningog videre utviklingav skolen, i tilleggtil at den generellelønnsveksten isektoren er medpå å dra skolenskostnader opp.– Når det ersagt, skal BI hameget god begrunnelseforhvorfor de haren vesentlig høyereprisvekst ennandre private utdanningsinstitusjoner,hvis opplysningene dinestemmer, sier Haugen.I skoleåret 2011/2012 tok studenteneved private høyskoler isnitt opp 113 000 kroner i studielån– drøye 30 000 kroner mer ennstudentene ved offentlige skoler,ifølge tall fra Lånekassen.Jon Stian Eide, BI-studentKjipt: BI-studentene Andre Trankalis (t.v) ogJon Stian Eide synes det er litt urettferdig atBI øker prisene sine mer enn andre skoler.Går i plussEn gjennomgang Universitas hargjort av de største private høyskolenei Oslo, viser at alle de størsteskolene går med overskudd, samtligehar også økt inntektene sinei løpet av det siste året. HandelshøyskolenBI håvet inn rekordhøye1,35 milliarder kroner i 2013.Det er nesten 500 millioner kronermer enn skolen tjente i 2004.Også driftsresultatet til skolenøkte med 35 millioner kroner til134 millioner kroner.Doblet inntekteneCampus Kristiania på sin side hardoblet inntektene sine siden 2004til 384 millioner kroner i fjor. Skolenhadde et driftsoverskudd på15,9 millioner kroner i fjor. OgsåWesterdals og NITH kunne vise tilsolide pluss på bunnlinja.– Hver eneste krone pløyes tilbaketil samfunnsoppdraget vårt,som er forskning, undervisningog formidling. Og det er hyggeligå kunne sende våre faglige medarbeideretil forskningskonferanserog seminarer til utlandet,sier rektor Trond Blindheim vedMarkedshøyskolen, som er en del

onsdag 14. mai 2014 | NYHET |5on på privatskoleneSå mye øker skolepengeneKilder: Statistisk sentralbyrå,lærestedenes egne tallGrafene viser utviklingen i studieavgift for utvalgte bachelorgrader fra 2004 til 2014.Tallene er gitt i tusen kroner.Faktisk prisøkningKonsumprisindeksen ( 20,6%)Handelshøyskolen BI200 200Markedshøyskolen69,6%180 18032,4%160 160140 140120 120MarkedsføringsledelseHøyskolestudier100100Westerdals250 25038,6%200 42,9% 200Film & TVHøyskolestudier150 150NITHAlle bachelorgrader41,8%100 10050 50Handelshøyskolen BI - Omsetning og driftsresultat20001800Kilde: Proff.no200180av Campus Kristiania. Blindheimunderstreker at Markedshøyskolenikke har skrudd opp prisenelike mye som de andre privatskolene.Campus Kristiania har i snittskrudd opp prisene sine med 32prosent de siste ti årene.Både Campus Kristiania ogHandelshøyskolen BI er organisertsom stiftelser, noe som betyrat de ikke har lov til å gjøre profittpå utdanningen.UrettferdigHaugen mener imidlertid at statenogså må ta ansvar for privatskoleelevenesutgifter. Han menerdagens system skaper en lite heldigsituasjon.– Studenter ved private utdanningsinstitusjonersitter igjenmed vesentlig høyere studielånenn studenter ved offentlige skoler.Det er selvfølgelig ingen heldigsituasjon, selv om pengene blirinvestert i en god og solid utdannelse,sier Haugen.Han mener det må skje en endringi studiestøtteordningen forstudenter ved privatskoler slik aten større del av tilleggslånet tilstudieavgifter kan gjøres om tilstipend dersom eksamen er beståttinnen normert tid.– Norge har dessverre en dårliglikestillingspolitikk for studenter.Slik situasjonen er i dag, er studenterfra private utdanningsinstitusjonerikke like mye verdt som defra den offentlige, sier Haugen.På BI tar student Eide farvelmed kompisen og svinger et beinover sykkelen sin.– Det positive er at en masterfra BI er godt ansett i næringslivet,så mest sannsynlig får vi jo en godtbetalt jobb når vi er ferdige her, sierhan og lar sykkelen trille gjennomsvingdørene og ut i regnet.cecilsg@universitas.noOmsetning, millioner kronerOmsetning, millioner kroner16001400120010008006004002000200320062010Markedshøyskolen - Omsetning og driftsresultat400350300250200150100500-50-1002003200620102013201316014012010080604020080706050403020100-10-20Resultat, millioner kroner Resultat, millioner kroner

6 | NYHET |onsdag 14. mai 2014Varierende: Ulrikke Grav studerer energi ogmiljø i bygg ved HiOA. Hun mener nivået påforelesernes tilbakemeldinger er varierende.Forskningsprogrammet• På oppdrag fra KunnskapsdepartementetgjennomførerNIFU i perioden 2012 – 2015forskningsprogrammet«Kvalitet og samspill – UHsektorenog samfunnet».• Formålet med forskningsprogrammeter å belysekvalitet i høyere utdanning.• Det ble gjennomført enspørreskjemaundersøkelseblant faglig ansatteved universiteter oghøgskoler i 2013.• I alt ble mer enn 8 500trukket ut til å delta.• 52,5 prosent besvartespørreskjemaet.TOTALT UENIGE OM TILBAKEMELDINGER:Studenter og foreleserepå kollisjonskursMens halvparten av studentene mener de fårfor dårlig tilbakemelding, sier de faglig ansatteseg fornøyd med egen innsats. – Urovekkende,mener NOKUT-direktør.Veiledningtekst Stine Stenhaugfoto Helene KristiansenNi av ti faglig ansatte ved høyereutdanningsinstitusjoner menerde gir «klare råd om hvordan studentenebør arbeide for å forbedreseg». Det viser en rapport fraNordisk institutt for studier avinnovasjon, forskning og utdanning(NIFU). 60 prosent av de ansattemener påstanden om at degir klare råd, i stor grad stemmer,mens 32 prosent sier den stemmeri noen grad.Store forskjellerEn tidligere rapport viser at studentenehar en helt annen oppfatning.Den store student undersøkelsenStudiebarometeret, gjennomførtav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT), viser nemligat omkring halvparten av studentenemener de ikke får god noktilbakemelding.NOKUT-direktør Terje Mørlandmener forskjellene er urovekkende.– Det er urovekkende at studenterog lærere har så diametraltforskjellig syn. Dette tyderpå at det er behov for å bedrekommunikasjon og forventningsavklaringmellom studenterog institusjon, sier Mørland.Fornøyde ansatteEn av rapportforfatterne bak NI-FU-rapporten, Per Olaf Aamodt,mener forskjellen kan være et utslagav forskjellige forventningertil tilbakemeldinger og veiledning.– De ansatte er rimelig fornøydemed sin tilbakemelding. Dettestår i kontrast til det NOKUTsstudentundersøkelse viser, derstudentene er nokså lite tilfreds.Det kan også henge sammen mednoe overdrevne forventninger frastudentenes side, sier Aamodt.Han mener spriket mellomstudentenes og de ansattes oppfatningerkan henge sammenmed at tilbakemeldingene ikkeoppleves tilstrekkelig solide ogrelevante for studentene.– Må tas på alvorNOKUT-direktør Mørland meneruniversitetene og høgskolene haren utfordring som må tas på alvor.– NOKUT har også i tidligereundersøkelser sett at studenterog lærere er uenige om hvorskoen trykker. Årets resultaterkan tyde på at lite har skjedd, ogat institusjonene nå er nødt tilå tenke helt nytt rundt tilbakemeldingerog dialog mellom lærerog student, sier han.Ulrikke Grav studerer energiog miljø i bygg ved Høgskolen iOslo og Akershus og har opplevdvarierende oppfølging i løpet avsine tre år som ingeniørstudent.– Det er ikke alle som er likeflinke til å tilrettelegge undervisningenog gi gode tilbakemeldinger,forteller hun.Ola Rydje, leder for Norsk studentorganisasjon(NSO), menerat grunnlaget for de sprikenderapportene handler om kommunikasjonssviktmellom ansatt ogelev, og mener begge parter har etansvar for å gjøre det bedre.– Det er åpenbart at veiledningog faglig kontakt ikke er branok når vi ser på de frafallstallenevi har. Men både studenterog faglig ansatte har ansvar for åforbedre kontakten med hverandre,sier Rydje.I universitetsrankingen U-Multirank, EUs storsatsing, somble lansert tirsdag, var det nettoppfrafall norske universiteterscoret spesielt dårlig på.Trenger avklaringFagpolitisk ansvarlig i NSO, AlexanderLøtvedt, tror spriket skyldesulike forventninger til veiledningog tilbakemeldinger i fag.– Det er behov for en bedreavklaring på hva som forventesav studenter og ansatte ved oppstartav studiet. NSO mener deter viktig at veiledning og rådgivinger tilrettelagt med tanke påstudentenes læringsutbytte, ditkommer vi ikke gjennom å hengeoss opp i uenigheten.I rapporten kommer det ogsåfram klare kjønnsforskjeller forhvem som gir flest tilbakemeldinger.– Kjønnsforskjellen er interessant,det kan se ut til at de kvinneligeansatte tar et større ansvar enndet mennene gjør, sier Aamodt.stisten@universitas.no« Årets resultaterkan tyde på at litehar skjedd, og atinstitusjonene nåer nødt til å tenkehelt nytt rundttilbakemeldingerog dialog mellomlærer og student»Terje Mørland, direktør i NOKUT.SE IDÉ OG DEBATTSIDE 10ARKIVFOTO: HENRIK EVERTSSON

onsdag 14. mai 2014 | NYHET |7Fire på plassen1. Hvordan var studiestart for deg?Eivind Bakke (21)Caroline Kallevig (21)Desmond Veerakathy (22)Armin Aladari (29)HiOA, FysioterapiHiOA, FysioterapiHiOA, MaskiningeniørNMBU, Master Maskiningeniør, tidligere HiOA– For meg var det et ganske stort sprang fraidrettslinja til høgskolen. Særlig anatomi erveldig vanskelig.– Ja, det var en stor overgang. Det er veldiguvante fag som man kanskje kunne hatt merforberedelser i på videregående.– Jeg var ganske godt forberedt siden jeg tokmeg tre friår før jeg begynte på studiet. Det viljeg egentlig anbefale de fleste ettersom at detkrever motivasjon å ta et slikt fag.– Det var vanskelig, men det gikk greit. Detvanskeligste var å finne sin studieteknikk. Manblir fort etterlatt til seg selv, så det handler omå gidde.– Sitter fast i grunnskolepensum– Hovedproblemet er at enkeltevaser seg gjennom hele videregåendeog aldri har terpet på vanligungdomsskolematematikk.Særlig matte bygger jo direkte påtidligere kunnskaper, og nå sittervi fast i grunnskolepensum, sierTomas Syrstad Ruud, studielederfor allmennfag ved ingeniørutdanningeneved Høgskolen iOslo og Akershus.Seks av ti faglige ansatte ermisfornøyde med studentenesforkunnskaper ved studiestart.Det viser samme NIFU-rapportsom er omtalt i hovedsaken.Andelen som er «helt enig» i aten stor del av studenter manglertilstrekkelige forkunnskaper, erstørst innenfor teknologi og nesthøyest i medisin og helsefag.Ruud mener at studentenesom kommer inn, kan for lite avde grunnleggende matematiskekunnskapene som skal til i en ingeniørutdanning.– Utfordringen ligger særlig igrunnleggende matte, hvor noenstudenter sliter med noe så enkeltsom brøk. Og da blir mye avpoenget med utdanningen borte,sier Ruud.Han mener kunnskapsbarrierenskaper utfordringer for institusjonenettersom de bruker formye tid og ressurser på å repeteredet grunnleggende studenterburde kunne fra før.– Hvis foreleserne kunnebrukt mindre tid på det grunnleggende,kunne vi fått en dyperefaglig forankring. Akkurat nå kanman si at det går utover studiekvalitetentil ingeniørutdanningeneved HiOA, sier Ruud.stisten@universitas.noVanlig feil: Eksempelet på tavlen viseren feil mange studenter ved HiOA gjør påeksamen, ifølge Tomas Syrstad Ruud. Hananbefaler studentene ikke å stryke tre mottre slik som han illustrerer på tavlen.TOÅRIG STUDIUM IFOTOKUNST.LØPENDE OPPTAK.OSLOFOTOKUNSTSKOLE.NO

10 | IDÉ OG DEBATT |onsdag 14. mai 2014debattredaktør: Thea Storøy Elnandebatt@universitas.no 479 64 336Frist: søndag klokka 17Legg ved portrettfoto. Redaksjonen for beholderseg retten til å forkorte innleggene.Ukas ord: Å bade, v1, la vann skylle over segPå grunt vannIDÉ OG DEBATTNETTDEBATTSi din mening på universitas.noEt rettferdig utvalgDette var skuffende! Jeg erɚɚstudent og vil handle fairtrade!Enhver kantine med respektfor seg selv (og andre) tilbyrDIVINE-sjokolade til fairtradekaffen!KJERSTI HOLDENDette er et skritt i totalt galɚɚretning. Vi trenger bredereFairtrade-utvalg, ikke å mistevalget! Vis at dere bryr dere ominternasjonal handel og godelevekår for dem som dyrkermaten vår, få Fairtrade innigjen.KristineHentet fra debatten til nyhetssaken«SiO kutter i Fairtrade-mat»Gjeld på stellStaten dekket inntil for få årɚɚsiden halvparten av byggekostnadenefor studentboligergjennom studentboligtilskudd,noe som burde tilsi enmaksimal gjeldsgrad på50 prosent. Det er for megmildt sagt umulig å forståat SiO kan ha så høy gjeld. Tidligere studentpolitikerGrunnen til den ekstremtɚɚhøye gjeldsgraden er atstudentboligtilskuddene forbyggekostnader må skrivessom lån, siden Kunnskapsdepartementetforbeholder segretten til å kreve penga tilbakehvis boligene ikke brukes somstudentboliger. Torkil VederhusSiOs regnskaper er ikke offent-selv ikke for majoriteten avɚɚlige, studentpolitikerne. Mange avsamskipnadens aktiviteter ersterkt subsidierte og samtidigskjermet godt mot konkurransepå flere andre måter. Hemmeligholdetkan derfor vanskeligrettferdiggjøres i såkalte«konkurransehensyn». Hemmeligholdetsviktigste funksjon serut til å være å dekke over dårligstyring. Tidligere studentpolitikerPå helsa løsHentet fra debatten til nyhetssaken«SiO skylder 2,7 milliarder kroner»Det er jo i alle fall ikke enklereɚɚeller billigere å kreve at dissemenneskene som kommer hitbruker litt ressurser for å forståog tilpasse seg samfunnet deønsker å bli en del av. StineNå må vi passe på å ikke skilleɚɚmellom «oss» og «dem», somer et begrepsaparat som ikkepasser seg i det nye idealsamfunnetvårt.TrotskyHentet fra debatten til nyhetssaken«Lærer for lite om innvandrerhelse« Dette er et skritt i totalt gal retning»TWITTER12.maiKristinestudentnyheter på 140 tegn@supercamilla «Du vil få tilsendt en t-skjorte medlogo uten kostnad hvis du består mianst en eksamen.»– 60 studiepoeng i fuglekjennskap fra HiNT

onsdag 14. mai 2014 | IDÉ OG DEBATT |11GRUNNLOVSJUBILEETSelv om landets kommentariat står ganske fritt til å fortolke mann og mus, er detlikevel janteloven, og ikke Grunnloven, som råder over ytringsfriheten.Kommentarfelttrollets 17.mai-taleKronikkEivind Trædal, skribent i Manifesttidsskrifts grunnlovsprosjektFor to hundre år siden samlet eidsvollsmenneneseg for å lage en grunnlov forNorge. Det var ikke lett for dem å samleseg, for på denne tida var det enda dårligereveier enn i dag, selv om det så klart ikke varnoen som hadde tenkt på å sende alle pengenevåre til Afrika for å gi dem veier mens visliter med eldre og våre egne problemer herhjemme, det er helt HØL I HUET. Uansett,de fikk samla seg i Eidsvoll, og de skreivGrunnloven som vi har i dag. Og der sto detmye bra. For det første sa de med en gang atNorge er fritt, uavhengig og udelelig. Så erdet paragraf nummer to: Norge er et kristentog protestantisk land. Det er det ikke lov til åsi i dag. Hvis den hadde blitt laga i dag, haddevel Stoltenberg sagt at vi måtte si at det varet islamsk land også. Men det er det vel ikkelov til å si i dette landet.Vi sier grunnlovsmennene, og det er fordidet bare var menn der, for dette var før detblei forbudt å være mann. Som vi vet er detikke lov til å være mann lenger. Det sa GroHarlem Brundtland. Det hadde kanskje værtnoen bra damer i grunnlovsforsamlinga idag, som tør å ikke være så jævlig politiskkorrekte hele tida. Da tenker jeg på HanneNabintu Herland. Men på den annen side kanvi jo lure på om det ikke er greit å ha noensteder hvor menn får være menn. Nå er detjo damer overalt, kan man få inntrykk av, oggutta må få lov til å blåse ut og være menn ogslappe litt av, som for eksempel i grunnlovsforsamlinger.Men det er vel ikke greit ifølgesånne folk som Audun Lysbakken, som gaalle pengene våre til sine militante venner i«jenteforsvaret.» Hva skjedde med forsvaretegentlig? Den siste bastionen der vi mennkunne få utløp for frustrasjonen over oppførselentil alle de frigide sex-hatende løsslupnehorene som mange damer i dag har blitt, harogså blitt invadert av Ottar-gjengen. Det erikke lov til å være mann der heller, og snartblir det hijab-påbud for begge kjønn. Men detfår jeg vel heller ikke lov å si.Det som er rarest for oss i dag, er at det ikkestår noe om ytringsfrihet i den grunnlovensom ble skrevet i 1814. Det er nesten ikke tilå fatte når vi tenker på hvor viktig ytringsfriheter i dag. Det er jo mulig å tenke seg at derett og slett ikke turte å ha det med, for detkoster mye. Vi kan se at ingen av grunnlovsfedreneturte å tegne en Muhammed-tegningnoe sted i Grunnloven. Vi vet faktisk ikke omnoen norske aviser som trykket Muhammedtegningeri løpet av hele 1800-tallet. Noenting går framover, men stadig er mangenorske aviser for feige. Etter at AKP-ml byttanavn til Norsk Journalistlag, er det baresmå lommer av fri presse i Norge, men densom våger å påpeke det, vil kjapt få oppleveytringsansvarets lange arm.Grunnloven var Norges gjenoppvåkning. Vihadde vært 500 år under danskene. Så var vialtså 90 år til under de politisk korrekte svenskenesskrekkregime, og fem år gikk med tilnazistene. Så starta okkupasjonen av innvandreresånn cirka fra 70-tallet. Til sammen harvi kanskje vært et fritt land i omtrent 60 årtil sammen, og da er jeg veldig sjenerøs, formye av tida var vi under sosialiststyre, og vivet hvordan det fungerer: det er ikke lov å sihva du mener, alle som lykkes, blir straffa avjantelov og høye skatter, og pengene blir gitttil byråkrater som bare vil gjøre det umulig åbygge platting ved huset.Jaja, dere skjønner tegninga. Grunnloven erto hundre år, men den er ikke perfekt. Den børstadig forbedres om vi skal klare å overlevesom land. For å fremme et beskjedent forslag,så burde kommentarfeltet grunnlovsfestesbedre. Vi ser at stadig flere nettaviser kreverat folk står fram med fullt navn og følger deresdiktatoriske regler for å få lov til å si noe.Med en gang man kaller en spade en spade ogmuslimer terrorister og feminister feminazierog LO-sjefen for Bilderberger, så blir manknebla som i det gamle nazi-Tyskland ellerSovjetunionen, som raddisene på venstresidaelsker mer enn noe annet. Retten til å snakkesant og rett fra levra uten å måtte henges utoffentlig foran hele verden kan ikke skilles fraytringsfrihetene for øvrig. Men sier man sånt,blir man raskt knebla.Det er vel mange som lurer på hvorfor jegtør å si dette her, under fullt navn. Dendeprimerende sannheten er at jeg ikkeorker å flykte eller gjemme meg lenger. Nårtranskripsjonen av denne talen publiserespå Document.no, kommer Marie Simonsensannsynligvis personlig på døra med arrestordrefra AUF-kabalen som egentlig styrer dettelandet. Dette er kanskje den siste gangen jegsier alt det det ikke er lov til å si her i landet.Men det er det vel ikke lov å si.Delta i debatten, skriv til oss:debatt@universitas.no

12 | OMVERDEN |onsdag 14. mai 2014omverdenredaktør: Sverre Olav Troviksverreot@universitas.no 980 66 684OMVERDENSkal relansere Irak som akademianasjonIRAK: Ali al-Adib, Iraks utdanningsogforskningsminister, har lagt framen plan om å bygge 13 nye universiteterog 28 nye høyskoler i Irak, melderThe Conversation. Planen skalvære støttet av UNESCO, Verdensbankenog UNICEF. I tillegg til detteble en femårig plan om å gi 10 000irakiske studenter stipender for å studereutenlands lansert i 2012. Beggedisse to tiltakene handler om å relansereIrak som akademianasjon.På 1960- og 1970-tallet haddeIrak et av de beste utdanningssystemenei Midtøsten, med flere anerkjenteuniversiteter. Et drøyt tiår etterden amerikanske invasjonen er situasjonenen annen. Problemer medinfrastruktur, akademisk hjernefluktog manglende midler har spilt en storrolle i svekkelsen av den irakiske universitetssektoren.FOTO: SALAM PAX / FLICKR.COMUniversitetet i Bagdad: Et avuniversitetene som har merket følgeneav den amerikanske invasjonen.Antihomofililov sKontroversiell lov: Det spørs hvor mange flere besøk i Pentagon det blir for president Museveni. USA «vurderer» nå forholdet til Uganda. Det har de gjort siden loven ble vedtatt.FOTO: GLEN FAWCETT / DET AMERIKANSKE FORSVARSDEPARTEMENTETUgandiske studenter risikerer nå fengsel for å ikke tyste på sine homofile venner.– Både de homofile og langt flere har mistet friheten sin, sier en av dem til Universitas.Ugandatekst Benedicte Elisabeth Bjerknesfoto Hans Dalane-Hval– Min venn som er homofil, tvingestil å leve et annet liv. Han erredd for å bevege seg ute, sierSolomon Muganzi (25), bedriftsøkonomistudentved UgandaChristian University i byen Mbale.Han er en av de ugandiskestudentene som har våget å engasjereseg i demonstrasjonerved universitetet mot landets nåtre måneder gamle antihomofililov.Muganzi forteller at det ikkeer enkelt.– Vi har hatt demonstrasjonerpå skolen, men vi må være forsiktige.Det er veldig farlig. Politietkan komme, og da kan vi væreriktig ille ute.Generell støtte ibefolkningen24. februar i år signerte Ugandaspresident Yoweri Kaguta Museveni(69) antihomofililoven,i mediene også kjent som «killthe gays bill». Mange homofilehar nå gått i skjul og planlegger åforlate landet.– De homofile og langt flerehar mistet friheten sin. De fårikke være den de er, sier Muganzi.Muganzi forteller at mangeugandere er glade for at loven blevedtatt, men at det er forskjellermellom unge, utdannede og eldre.– Flere unge jeg har pratet med,som går på universitetet, vet merom menneskerettigheter, og demener at loven ikke er riktig.Likevel er det mange ungesom støtter loven.– Uganda er et veldig religiøstland, og mange føler at homofilier «ukristent», sier Muganzi.I smørøyet da det smaltBachelorstudent i utviklingsstudierKaroline Bøhm (25) ved Universiteteti Oslo har nylig kommettilbake fra fem ukers feltarbeid iUganda.– Hvordan var det å være i Ugandada loven ble signert?– Man går ikke nedover gata ogopplever homofililoven, men rettetter at den ble signert så vi engjeng med bodasjåfører (motorsykkelsjåfører)på vei ned til byenmed balltre, som sa at «nå skal vita de homofile».Bøhm trodde lenge at lovenikke skulle bli vedtatt. Hun fortellerom en generell uvitenhet omhomofili i Uganda.– Da jeg spurte en vanlig taxisjåfør,ble det raskt tydelig at hanikke ante hva homofili var. Noentrodde det var smittsomt, andretrodde det var rettet mot barn.Utviklingsstudenten får støttefra afrikaekspert og forsker vedNorsk Utenrikspolitisk Institutt(NUPI), Morten Bøås. Han fortellerat de på landsbygda ikke har etspråk for å snakke om homofili, ogtror helt klart at homofile ikke harfått en lettere livssituasjon etterinnføringen av loven.– Men det er naivt å tro at mankan tvinge gjennom en holdningsendringom at ugandere skal aksepterehomofile, sier Bøås.Straffer «hjelpere»I det signerte lovvedtaket er dødsstraffblitt fjernet og erstattet medlivstid i fengsel (se faktaboks). Lovengår enda lenger enn lovverketfra kolonitiden i å kriminaliserehomofili.

onsdag 14. mai 2014 | OMVERDEN |13Ny plan mot seksualisert voldUSA: Det hvite hus lanserte forrigeuke en ny handlingsplan motseksualisert vold på amerikanskeuniversiteter, melder TIME. Planeninnebærer blant annet nye nasjonaleretningslinjer for håndtering avpåstander om seksualisert vold ogen strategi for i større grad å få studentertil å blande seg ved mistankeom seksualisert vold.– Høyskoler og universiteter måta inn over seg fakta om seksualisertvold. Vi kan ikke lenger latesom om det ikke eksisterer, sier visepresidentJoe Biden i en uttalelse.Gjennom de siste tre månedenehar et utvalg oppnevnt av Det hvitehus jobbet for å utarbeide planen.Utvalget har blant annet vært ikontakt med over 2000 personer –blant dem ofre, pårørende og hjelpegrupper.FOTO: JAMEZ42 / WIKIMEDIA COMMONSDemonstrant: En student konfrontererNasjonalgarden. Nå har devenezuelanske studentene gått tilangrep på sine egne universiteter.Angrep universiteterVENEZUELA: Flere universiteterble forrige uke offer for de pågåendedemonstrasjonene i Venezuela,melder venezuelanalysis.com.I byen San Cristobal, hvor opprøretstartet, påførte maskerte opprørerebyens universitet store materielleskader. Stoler og pulter bleødelagt, og demonstrantene blokkertegater med brennende søppel,samt gikk til angrep på boligen tilprorektoren. I byen Lara ble et universitetsbibliotekpåtent. Motivetbak hærverket skal være å hindreuniversitetene i å ta opp igjen undervisningen.På den måten vil manopprettholde protestklimaet motden sittende president Maduro.Over 40 personer har nå blittdrept og 800 skadet i uroen somhar preget landet de siste månedene.prer fryktAntihomofililoveni Uganda• Loven ble for første gangforeslått i 2009 av parlamentsmedlemDavid Bahati.• Det internasjonalepresset har vært enormtog flere menneskerettighetsorganisasjonerharvært kraftig på banen.• Mange land, deriblant Norge,har hatt store innsigelser motloven og truet med å holdetilbake bistand. Flere land,med unntak av USA, harfulgt opp disse truslene.• 24. februar 2014 signerteUgandas president YoweriKaguta Museveni loven.• Museveni har sittet sompresident siden 1986. Hanendret den ugandiskegrunnloven slik at han kunnesitte enda lenger, og forbødi en periode andre partier.• Loven gir 14 års fengselfor homofili. Ved «gjentattelovbrudd» kan man fålivstid i fengsel.• Loven kan også gi opp til syvår i fengsel til mennesker somkjenner noen som er homofile,uten å si ifra innen 24 timer. • Menneskerettighetsorganisasjoneranslår at deter ca. 500 000 homofile iUganda av en befolkningpå ca. 36 millioner.– Loven påvirker også langtflere enn de homofile, sier nylighjemvendte Bøhm.– I den nye loven er det forbudtå «promotere» homofili. For ikke åsnakke om at man ikke kan retteopp i misoppfattelser om homoseksualitet.Organisasjonsarbeiderne somjobber med hiv/aids, er også spesieltutsatt fordi de har mye medLGBT-grupper å gjøre (lesbian,gay, bisexual, transgender). Detnye lovforslaget straffer nemligde som bistår, veileder eller vetom homofile, med inntil syv år ifengsel.« Dette var en mulighetfor Museveni til å si fratil Vesten at ‘dere kan ikkekontrollere hva vi gjør’»Karoline Bøhm, bachelorstudent i utviklingsstudierUtvekslingsstudent: Karoline Bøhm, bachelorstudent i utviklingsstudierved Universitetet i Oslo (UiO), var i Uganda da loven ble vedtatt.Bistand sompolitisk middelBøhm skriver bacheloroppgaveom menneskerettigheter som betingelsefor bistand. Flere land,deriblant Norge, har nå kuttet bistandentil Uganda som et resultatav menneskerettighetsbrudd.– Uganda klarer seg ikke utenbistand, slår Bøhm fast.Hun forklarer at det er mangeulike aspekter ved Musvenis valgom å signere loven.– Museveni anklager Kerry,Obama og USA for å drive kulturellimperialisme. Dette var enmulighet for Museveni til å si fratil Vesten at «dere kan ikke kontrollerehva vi gjør».En ytterligere teori er at Museveniikke er ferdig med den 28 årlange presidentkarrieren.– Dette kan være pur valgkampfor valget i 2016. Det er for førstegang på lenge noen reelle motkandidater,og han hadde nok taptekstremt mye på ikke å signereloven, sier Bøhm.Afrikaekspert Bøås forklarerat fokuset på homofililoven harkommet president Museveni tilgode, heller enn de homofile.– Dette var en debatt sompasset Museveni utmerket fordidet nettopp tar fokus bort fraandre ting.Mange spekulerer nå i omMuseveni og det ugandiske parlamentetser mot Kina for økonomiskstøtte.– Hvorfor skal du høre på Norge,Danmark eller USA når du kanfå penger fra Kina uten betingelserom demokratibygging og menneskerettigheter?spør studentBøhm retorisk.Universitas har ved gjentatteanledninger vært i kontakt medUgandas ambassade i Københavnfor en kommentar, menambassaden opplyser at de ikkehar anledning til å kommenteredette temaet.universitas@universitas.noNaken roMelding hjem fra TyrkiaIngri Gudmundsen Bergo,journalist i UniversitasPå reise i Istanbul forviller jegmeg en dag inn i et tyrkisk bad,eller hamam, i den tro at detventer meg en privat spasessionmed en tyrkisk massøse. Så feilkan man ta. En smule stressetog vaklende på treskoene jeghar fått utdelt, faller jeg inn idet dampfylte rommet og innsertil min forskrekkelse at jegikke er alene. Rundt meg sitterog ligger et titalls andre kvinner,alle i samme ærend: Vi skalvaskes, skrubbes og masseres.Pupper og rumper i alle formerog fasonger danser glade omhverandre. Midt i rommet liggerfem jenter i stjerneformasjonog blir knadd av tyrkiskekvinner i badedrakter – somfor øvrig er mer av enn på. Hvorskal jeg sitte? Og hvor i hulesteskal jeg feste blikket i vrimmelenav nakenhet?All usikkerhet til tross – etternoen minutter er det som omman suges inn i den naturligeog bekymringsløse stemningen.Det hersker en enorm ro irommet. Jeg ser på kvinnene,store og små, og føler jeg fårkikke inn i et hemmelig fellesskap.Og det mellom moskeenei Istanbul, der kvinner gjemmesbort og dekkes til. I Norge, deroppskrifter på sommerkroppen2014 dyttes ned i halsen på ossfør vi har rukket å spise oppjulestrømpa, finnes ikke denneformen for naturlig, avslappetnakenhet blant kvinner.Etter en stund er det min tur tilå ledes inn i stjerna. Den store,smilende tyrkiske dama og jegforstår hverandre ikke. Likevelfår jeg følelsen av at det eksistereren moderlig relasjon mellomoss. En jevnbyrdighet som fårmeg til å glemme at jeg faktiskhar betalt henne for å skrubbemin tørre kropp. Tenk om vikunne møttes slik også i Norge,uten prestisje, avkledd for allesymboler og status – i likevektsom kvinner. Jeg har aldri føltmeg så ren og avslappet før. Allverdens bekymringer vaskesvekk av den store, nye mammaenmin.Et kor av fnising avbryter minesalige tanker. På sidelinjen sitteren gjeng norske jenter, åpenbartukomfortable og med håndklærnetett slynget rundt seg. Jegkan kjenne de granskende, tidvisstikkende blikkene deres på meg.Rommet blir kaldere, og dampenliksom stivner i luften. Og jeg,nykonvertert til en mer avslappetlivsfilosofi, kjenner jeg blirsint på mine landskvinner, somforurenser atmosfæren av kvinnefellesskap.Hvorfor klarer ikkevi ellers så liberale nordmennå kle av oss i et rom der folk imange hundre år har spankulertrundt uten en tråd? At det viseren mangel på kulturell respekter én ting, men nesten like urovekkendeer den usikkerhetendet illustrerer. I prestisjesamfunneter kroppen vår en del avregnestykket for vellykkethet.Den må derfor slipes, formesog perfeksjoneres. Resultatet erendeløs konkurranse og en flinkpike-epidemi som herjer norskestudenter.Ferieåpenbaringer er somsommerflørter – de pleier somregel ikke å overleve flyturenhjem. Likevel, etter å ha funnettilbake til gamle rutinerog spenninger i skuldrene,klarer jeg ikke å riste av megfølelsen av at vi kunne trengtet hamam her òg.universitas@universitas.no

14 | KULTUR |onsdag 14. mai 2014kulturredaktør: Christoffer Gundersenc.s.gundersen@universitas.no 920 82 228KULTURKanskje kommer lamaen 2LAMA-DRAMA: Mens Oslos studenterfikk sole seg i Dalai Lamasglans i sin egen storstue før helgen,har Trondheim-studentene pekt ut2015 som året hvor de muligens fårmøte ham. I saken «Dalai Lama kanskjetil Trondheim» skriver Under Duskenom Venstre-leder Trine Skei Grandesinvitasjon til Tibets åndelige leder.Det er ISFiT – trøndernes internasjonalestudentfestival – som er anledningen,selv om Grande tok forbehold omat han kanskje ikke kommer akkuratdit. Med andre ord: Han kan ha sagtja for å være høflig. Allerede spekulererarrangementskomiteen i om regjeringenvil boikotte igjen. – Det blir enåpen invitasjon til Erna Solberg om etmøte. Vi håper også at Børge Brendevil komme på besøk. Dalai Lama har ialle fall lyst å møte dem, påstår ISFiTpresidentMarius Jones.Arv trumfer miljøARVELIG TRYGD: Personlighetsforstyrrelser,langtidssykefravær oguførepensjon handler mer om hvordanvi er født, enn hvordan vi er blitt.Denne brannfakkelen stammer frafunnene i en ny doktorgradsavhandlingi psykologi som Line Gjerde stårbak. Hun disputerte med sin oppgaveved UiO forrige måned. Gjerde baserersitt arbeid på data fra rundt 8000unge, voksne tvillinger født mellomGULLUKE PÅ NEUFFra Lama-drama tilDalai Lama kom, så og snakket omfred da han besøkte Chateau Neuf førhelga. Utenfor studentenes storstuedemonstrerte flere hundre menneskermot ham.Buddhismetekst Thea Storøy Elnanog Mari Mjaalandfoto Patrick Da Silva SætherDa Dalai Lama forrige uke besøkteChateau Neuf for å tale til Oslosstudenter, var publikummetinne like ekstatisk som demonstranteneutenfor var rasende.Tibetanernes åndelige leder varbare den første av flere storfinegjester som Kulturutvalget i DetNorske Studentersamfund – medsamarbeidspartnere – hadde hanketinn til betongpalasset i løpetav en skarve maiuke.For Shugden-tilbederne utenforvar det imidlertid bare mannende kaller for hykler, som varinteressant. Gruppen følger denfjortende Dalai Lama rundt hvorenn han reiser, for å demonstrerefor sin sak.– Vi demonstrer mot DalaiLama, som i 1996 erklærte at hanikke ønsket å være åndelig lederfor oss som tilber Dorje Shugden.Hans tilhengere vil gjøre alt hansier og han er dermed ansvarligfor utbredt diskriminering, sierLen Foley, talsperson for det internasjonaleShugden-samfunnet.Hun har fløyet for egen regningfra California for å delta idemonstrasjonen.Dorje Shugden• Dorje Shugden blir tilbedt somen beskyttelsesånd innenforen retning av tibetansk buddhisme.Shugden-samfunnethevder selv at de er omkringfire millioner menneskerpå verdensbasis, men flereeksperter betviler dette.• Dalai Lama har selv sagt at hantilba denne ånden i en lengreperiode, men etter å ha studertånden nærmere kom han fremtil at det var en ond demon.• I 1996 gikk Dalai Lamaut og sa at hans religiøseforelesninger ikke ville værefordelaktig for dem somtilba Shugden. Samtidig villeShugden-tilhengeres fremmøtepå forelesningene, ifølge DalaiLama, kunne forkorte hans liv.• I 1997 ble tre munkersom stod Dalai Lama nær,brutalt drept, og det indiskepolitiet rettet anklager motShugden-tilhengere.• Vestlige tilhengere av DorjeShugden følger Dalai Lamaog ønsker at han aktivt skaltrekke tilbake det de kallerbannlysningen av deresbeskyttelsesånd. De mener detfører til utstrakt diskriminering.– Ligner en sektRundt 2000 mennesker ønsket åhøre Dalai Lama tale av helt andregrunner, og køen var lang. Enav de som hadde møtt opp, varAlexander Mollan, som studererjuss ved Universitet i Oslo. Haner skeptisk til påstandene fraShugden-samfunnet.– Slik jeg har forstått det, erdet de sier misvisende. DalaiLama har sagt at han støtter religionsfriheti flere år, også førhan gikk av som leder for den tibetanskeeksilregjeringen. Detteer en gruppe som ligner på ensekt, og de ønsker å gjøre Shugdentil statsreligion. Dalai Lamahar tatt avstand fra denne praksisen,sier han.Lattermild Lama– Alle under tretti år har et ansvarfor å skape en fredeligereverden for fremtiden.På innsiden av Chateau Neufvar Dalai Lama klar i sin tale tilstudentene. Han snakket for fullstappetsal, hvor spenningsnivåetvar høyt.– Universitetet støtter ikkeregjeringens valg i ikke å møteDalai Lama. Vi skal være en safehaven for debatt om alle tema, sarektor ved Universitetet i Oslo(UiO), Ole Petter Ottersen, i sininnledningstale.Tema for begivenheten varhvilke problemer den kommendegenerasjonen vil stå overfor, oghvordan vi skal møte utfordringene.En opplagt Dalai Lama toklett på det stive arrangementetog fikk salen til å le flere ganger.Bak den uformelle holdningen ogde store, tomme ordene var detlikevel et alvorstungt budskapden tibetanske lederen ønsket åformidle.– Det finnes for mange egoisteri verden, vi må bli flinkere til åtenke på andres vel i mer langsiktigetermer, sier Dalai Lama.Studenter i dialogPsykisk helse er også et av temaeneDalai Lama ønsker at samfunnetskal legge mer vekt på.– Dere lærer jo om fysisk hygienepå skolen, så hvorfor skaldere ikke lære om følelsesmessig«hygiene», spurte han og understreketat god psyke er viktig foret godt liv.Fire studenter var invitert tildialog med Dalai Lama, blant annetleder for Studentparlamentetved UiO Gabrielle LegrandGjerdset. Hun oppfordret denbuddhistiske lederen til å arbeidefor at unge får vetorett i politiskebeslutninger som angår deresframtid.

onsdag 14. mai 2014 | KULTUR |151967 og 1979 fra Folkehelseinstituttetstvillingpanel. De har hun kobletopp mot data for sykefravær og uførepensjon.– Det er forsket forholdsvislite på genetiske og miljømessige bidragtil sykefravær og uførepensjontidligere. Noen skandinaviske studierer foretatt, men på eldre personer. Utfra mine funn spiller arv en større rollei forhold til det som tidligere er antatt,sier Gjerde til Haugesunds Avis.Nachspiel og Oslo-OLOL-NACH: På siste dagen av Høyreslandsmøte ble OL-striden i partiettatt opp. Bergens Tidende skriverom Oslo-ordfører Fabian Stang, somfra talerstolen viste til nachspielerfaringenetil Trude Drevland som argumentfor OL. Stang og Bergens-ordførerenhadde gått og lagt seg tidligdagen før. Stang sovnet, mens Drevlandble holdt våken av et nachspielover gangen. Stang sa at hun haddeto valg: enten hysje på de unge somholdt henne våken, eller bli med pånachspielet. – Trude sto opp og joinetdem i respekt for de opplevelserhun har hatt på nachspiel da hun varung, sa Stang til Høyres landsmøte.Vi – de unge – skal altså få oppleveOL vi også, siden de færreste av osshusker moroa på Lillehammer i 94.Regjeringspartneren Frp gikk imotstatsgaranti til OL på sitt årsmøte.MIN STUDIETIDtekst: Martine Engebretsen Lifoto: Dorthe Karlsenlatterorama1– Det er på tide at vi får mer å sii spørsmål som angår vår framtid.I tillegg ønsket studentparlamentslederenat Dalai Lamahjelper henne med å få universitetertil å bruke ressurser påforskning på mer miljøvennligeteknologier.– Vi må slutte å bruke de bestehjernene og ressursene på oljeforskning,sa hun.– Alle burde skamme seg overuniversiteter som ikke tar ansvarfor miljøet.kultur@universitas.no212På besøk: Dalai Lama gjestet onsdagChateau Neuf for å tale til Oslos studenter.Protesterer: Gruppen Dorje Shugden reiser verdenrundt for å demonstrere mot Dalai Lama. I Oslo varflesteparten av demonstrantene av vestlig opprinnelse.– Aggressiv svertekampanjeKristine Vasstveit er stipendiatved Kulturhistorisk museum oghar gjort feltarbeid på tibetaner esom har spredd seg til India.Det er her Shugden-tilhengernenå påstår at de blir forfulgt (sefaktaboks). Dalai Lama hevderretningens nærvær vil ødeleggehans helse.– På bakgrunn av dette viljeg ikke se bort ifra at Shugdenretningenkan bli diskriminert,skriver Vasstveit i en e-post tilUniversitas.– Ut ifra demonstrasjonene iOslo denne uken synes jeg ogsåvi kan se en aggressiv svertekampanjei form av bilder og ordsom ikke akkurat innbyr til åredusere diskrimineringen motShugden-tilhengere, hvis det erdette som er ønsket.Vasstveit påpeker at retningensfaktiske antall medlemmerer vanskelig å gi et svar på. Defleste demonstrantene i Oslo iforrige uke var av vestlig opprinnelse,men dette betyr ikke at devar representative for tibetanskeShugden-tilhengere.– Jeg har ikke sett noen tibetanskeShugden-tilhengeredemonstrere i forbindelse medDalai Lamas besøk eller religiøseforelesninger i India, sier hun.– Hva tenker du om anklageneom at det er kinesiske myndighetersom står bak?– Generelt mener jeg at manskal være forsiktig med å si atkinesere står bak all type kritikkav Dalai Lama. Samtidig trorjeg kinesiske myndigheter erkapable til å gjøre mye forskjelligi forsøket på å ødelegge hansrykte og troverdighet. Det vil iså fall tjene kinesisk interesser.kultur@universitas.no• HVEM:• STUDERTE:– Jeg husker jeg bar rundt påtung bagasje, svett og sliten. Jegbegynte nesten å gråte, fortellerKaren Helene Ulltveit-Moe (46).Hun legger hendene for ansiktetog illustrerer tvilen hunkjente første gang hun kom tilTyskland for å studere. Til trossfor språkkurs før hun startet vedUniversitetet i Mannheim, bledet tøft da Ulltveit-Moe ankomflyplassen i Frankfurt. Der vardet kun tysk som gjaldt.– Heldigvis traff jeg en snillmann som snakket engelsk. Hankjøpte togbillett til Mannheimfor meg og fortalte konduktørenhvor jeg skulle.At Oslo-kvinnen valgte å studereøkonomi, kaller hun et ungdomsopprør.– I min familie er alle jurister,så deres avslørte preferanse varat jeg også skulle studere juss.Jeg ble familiens sorte får, fortellerhun seriøst, men med ertendeblikk.Vel fremme i Mannheim komhun i klammeri med lovens langearm. Hun hadde rotet det til medoppholdstillatelsen og ble sendtrett tilbake til moderlandet.– Jeg ble skjelt ut på politistasjonenog følte meg så kriminell.Og i lovens forstand var jeg joogså det.Heldigvis fikk hun komme lovligtilbake til Tyskland bare dagerfør studiestart. Noe av det førstehun la merke til ved universitetet,var hvor autoritetstro studentenevar overfor professorene.– Jeg husker en venn av megsa «du» til en professor under eksamen,og da hoppet hele salen istolen og tenkte: «Gud, nå strykerhan!»Ulltveit-Moe var en pliktoppfyllendestudent, men hun huskergodt de årlige sommerfestenesom de ulike studentorganisasjonenearrangerte. NorskeKaren Helene Ulltveit-MoeMaster i siviløkonomi,senere doktorgrad i økonomi• NÅR: 1986–1991, doktorgrad i 1996• AKTUELL MED: Professor i økonomi ved UiOAkevittpålegg,pumps og pumpeteltANSA Mannheim hadde denmest populære.– Vi fikk inn vintønner fra delokale vingårdene som vi servertei enten halvliter- eller literglass.Alle nordmennene var utkleddsom vikinger. Og så haddevi det ingen andre hadde: akevitt.Etter noen år var universitetetmektig lei av at studentene blestup fulle på nordmennenes festog «syke» i flere dager etterpå.– Vi fikk pålegg om å selgelangt mindre akevitt, og så måttevi betale for at Røde Kors skulleha pumpetelt utenfor universitetetsborggård der festen ble holdt!Et annet år lånte nordmennenebunader fra Folkemuseet iNorge. De fikk streng beskjed omikke å rense dem, fordi de måttespesialrenses hjemme i Norge.– Mange ble ganske dårligeden kvelden, så pakken med bunadervi sendte tilbake til Norge,så ikke ut i måneskinn, fortellerUlltveit-Moe, legger hodet i hendeneog ler så hun hikster.– Senere fikk vi et strengtbrev fra Folkemuseet om at deikke hadde tenkt til å låne ossflere bunader i fremtiden.Ulltveit-Moe har et tydelig bildeav seg selv som ung student iet av åttitallets mest populæreplagg: snekkerbuksa.– Det var kjempemoderne,men ikke et veldig flatterendeplagg, ler økonomiprofessoren.Nå som hun hadde egne penger,i form av studielån, kunnehun kjøpe de klærne hun ville. Ogda var det særlig én stor motelidenskapsom vokste frem. Hunpeker mot kontordøren sin, hvordet står mange par sko, i flere farger,høye og lave. Hun har langtflere par enn kollegaene sine.– Etter at stipendet tikket inn,kjøpte jeg alle de skoene jeg haddelyst på. Så spiste jeg heller salatog ostesmørbrød i månedsvis.marengeb@universitas.no

16 | KULTUR |onsdag 14. mai 2014GULLUKE PÅ NEUFStorslått: Maria Aljokhina (Pussy Riot) i samtalemed filosof og anerkjent kjønnsteoretiker JudithButler, som var i Norge for første gang.Mandag gjestet Pussy Riot og den kjente feministiske teoretikeren Judith Butler Chateau Neuf.– Som å få Beyoncé til en velforening i Ytre Enebakk, sier kjønnsforsker.Høster lovordHelseth mener arrangørene hargjort en bragd.– Her har en gruppe kvinne-Storslått i storsalenrettssosiologi, er entusiastisk. lige kunstnere tatt initiativ, utenFeminisme– Det var stas, og alle var så ivrige.Nadja Tolokonnikova og Ma-Flere har prøvd å få Judith Butlernoen midler til å gjennomføre det. Judith Butlertekst Mari Mjaalandfoto Dorthe Karlsensja Aljokhina har jo sagt at Butler til Norge. Hun sa ja for første gang • Judith Butler er en amerikanskog Braidotti har vært viktige for fordi hun ble spurt av aktivister og filosof og feminist, født i 1956.Rundt 600 personer hadde møtt dem i veien mot deres egne feministiskestemmer. Jeg tror alle satt komme, sier Helseth.konstruktivistiske perspektiverfordi det var Pussy Riot som skulle• Hennes arbeider springer ut avopp i storsalen på Chateau Neuffor å følge feministsymposiet, igjen med mer forståelse. Selv om Den fullsatte salen satt stille i på kjønn, som innebærer atsom The First Supper Symposium det innad i Pussy Riot hersker en tre timer for å høre på foredragsholderneog Butler og Braidottiman ser på kjønn som en sosialkonstruksjon, at kjønn er kultur,arrangerte i samarbeid med Kulturutvalgetved Det Norske Stulokonnikovaog Aljokhina fortsatt i samtale med jentene fra Pussy alle fall filosofisk sett) om kjønnviss uenighet rundt hvorvidt To-og at det er høyst diskutabelt (identersamfund.kan regnes som medlemmer av Riot. Rosi Braidotti hentet fram har et biologisk fundament.Judith Butler er ansett som en gruppa, var det liten tvil om hva feministisk punkmusikk fra• I hennes mest kjente bok,ledende teoretiker innen kjønnsteori(se faktaboks). Med seg had-anså de to som.kunst, estetikk og det politiske å forene det konstruktivistiskepublikummet på Chateau Neuf 1980-tallet for å vise at kultur, Gender Trouble, forsøker hunde hun Rosi Braidotti, som også er En annen som satt i salen, henger sammen.perspektivet med en mer materialistiskforståelse. For med deten viktig bidragsyter på feltet. De var Wencke Fuggeli Mühleisen, – Judith Butler var svært presisi sin beskrivelse av Pussy Riotsrene konstruktivistiske perspektivforsvinner kropp som realitet,var invitert for å sette Pussy Riots professor i kjønns- og medieforskningved Universitetet i Stavan-erfaringer og engasjement knyttet noe som verken er akseptabeltaksjonisme inn i en større sammenheng.– Å få disse damene til Norgeer noe som har blitt prøvd i årevis.Det er som om en velforeningger. Hun drev selv med performancekunstpå 70- og 80-tallet.– Derfor var det uhyre spennendeå høre om Pussy Riots for-til manglende rettigheter i russiskefengsler, samt konsekvenseneav de nye lovene mot homoseksuelleog skeive, skriver Mühleisen.filosofisk sett, og i alle fallikke for den sunne fornuft.• I boken Bodies That Matterer dette igjen et prosjekt.i Ytre Enebakk skulle fått tak mer for feministisk aksjonisme.Grepet består av å forsøke åinnkorporere det materielle i eti Beyoncé til å synge på årsmøte, De har blitt et ansikt for makt,diskursivt rammeverk. Leserskarener delt på om hun faktisksier Hannah Helseth, stipendiat vold og mangel på menneskerettigheteri Russland, skriver hun ihar lykkes i dette prosjektet.ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.Arrangementet var en del avThe First Supper Symposium, somgikk mellom 10. og 13. mai i Oslo.Symposiet tok for seg feminisme,aksjonisme og performance somprotestform – presentert ved Pussyen e-post til Universitas.– Det er ved å ta i bruk overskridendevirkemidler i det offentligerom og å bruke mediene for åspre budskapet om Pussy Riotsaksjoner at effekten blir stor, menerMühleisen.Riot og aktivisme iRussland.SuperstjernerOgså May-Len Skilbrei, professorved Institutt for kriminologi og– Nesten etter planenNatalie Hope O’Donnell, kuratorog stipendiat ved Arkitektur- ogdesignhøgskolen i Oslo, er fortsatthøyt oppe etter mandagen. Hunvar konferansier på symposiet.– Jeg har aldri opplevd et sliktpublikum i Norge før.– Hva synes du om foredragsholderne?– Måten Butler og Braidotti evnetå plassere Pussy Riot i en mernyansert kontekst var imponerende.Dette er veldig viktig i detsom ofte blir et mediesirkus rundtPussy Riot, hvor de blir stilt desamme overfladiske spørsmålenegang på gang.Også arrangørene er fornøyde.Ane Katrine Olsen, presseansvarligfra symposiet, kan fortelle atdet var en spesiell kveld for allesom var med å arrangere.– Det var stor interesse fra publikumog energinivået i salen varhøyt. Vi var nok ikke de enestePussy Riot• Pussy Riot er en feministiskpunkrock- og protestgruppe fraMoskva, grunnlagt i 2011 avmedlemmer av det anarkistiskekunstnerkollektivet Voina.Gruppen består av rundt 11utøvere, og 15 personer somtar hånd om det tekniske.• Kampsakene deres er feminisme,aktivisme, kritikk avPutin og homofiles rettigheter.• I februar 2012 avbrøt femmedlemmer av gruppen engudstjeneste i Moskvas størstekirke, Frelseren Kristus-katedralen,med sangen «Motherof God, Drive Putin away».• Tre av medlemmene blearrestert og stilt for retten.Nadezjda «Nadja» Tolokonnikovaog Maria «Masja»Aljokhina ble dømt til to år ifengsel, mens Jekaterina Samutsevitsjfikk en kortere dom.• Nadja og Masja ble benådetav Putin i desember 2013. Ietterkant har Tolokonnikovaog Aljokhina startet opporganisasjonen Zona Pravafor å bedre forholdene forkvinnelige innsatte i russiskefengsler. Alt overskudd frasymposiet på Chateau Neuf vilgå til denne organisasjonen.• I tillegg til å gjeste The FirstSupper Symposium påChateau Neuf skal de ogsåbesøke Norsk litteraturfestivalpå Lillehammer ogFestspillene i Bergen.som koste oss.– Fikk dere det dere ville ut avdet?– Det flyter ikke like lett medtolk, men det var veldig godt å fåsatt Pussy Riot i et annet perspektiv.Det fungerte bra med kunst ogaksjonisme som inngang, før detble satt i en videre feministisk ogpolitisk sammenheng.marimja@universitas.no

onsdag 14. mai 2014 | ANNONSER |17ANNONSEIsraels presidentShimon Peres er påstatsbesøk 12. og 13. mai.(Foto: Dragan Tatic)- Hjerteligvelkommen!Med Israel for fred (MIFF)ønsker president ShimonPeres hjertelig velkommenpå statsbesøk i Norge.Tre ganger statsminister,tre ganger utenriksminister,to ganger forsvarsminister,finansministerog transportminister.Nobelpris-vinner ShimonPeres (90) har vært medi Israels søk etter annerkjennelseog fred heltsiden den modernestaten ble opp rettet for66 år siden.På vegne av allenordmenn som støtterjødenes rett til sin egenstat, vil MIFF takke HansMajestet Kong Harald ogregjeringen som har invitertPeres på statsbesøk.Med Israel for fred er ennorsk organisasjon medover 6.700 medlemmer.Vi samler venner av Israelmed ulik tro og livssyn.Mange nordmenn sittermed et falskt inntrykk avIsrael, på grunn av tiårmed urettferdig mediedekningog fortielse avisraelernes beste argumenter.Les mer om MIFFpå www.miff.no og gidin støtte til infoarbeidetsom skaper størreforståelse for Israels sak!Ring 41 17 67 80 i dagfor å bli medlem!Gavekonto 78770654539Bestill MIFF-bøkene som gir nye perspektiverHalvmåne og hakekors, Arabernes og nazistenesallianse er skrevet av to tyske forskere. Viserhvordan nazistenes forsøk på å utrydde jøder iMidtøsten fikk aktiv støtte fra arabisk side.Israel under lupen, Frimerker som propagandaviser hvordan arabernes holdning til Israel er blittdyrket fram gjennom tiår med propaganda.Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen er en storsamling med sitater fra Fatah-ledere og palestinskemedier etc. Viser at palestinerne dessverreikke blir forberedt på fred med israelerne.Bestill bøkene på miff.no ellerring 41 17 67 80. Sendes med faktura.Pris per stykk 298,- + 50,- i fraktVed kjøp av 2: Rabatt 100,- og gratis fraktVed kjøp av 3: Rabatt 200,- og gratis fraktNYHET!Kommer i juni 2014.Annonsen som trykkes i Aftenposten, VG, Vårt Land, Klassekampen, Universitas og Dagen er sponset med bidrag fra flere hundre av MIFFs 6700 medlemmer, blant dem Per Arne Norum og Stein Tveite.

18 | ANMELDELSER |onsdag 14. mai 2014anmelderredaktør: Vilde Sagstad Imelandvildesi@universitas.no 993 51 017Lytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.noRadio NovaANMELDELSER• Mandag06.00: Democracy Now!07.00: Morragym08.00: Frokost10.00: Das Kapital10.30: DUO11.00: A-lista12.00: Lillesalen Konsertserie(til 13.00)19.00: Bra Trommis20.30: Sort Kanal21.30: Dub Dubhead22.00: Overkill23.00: O & Jo Show24.00: Fri Form Radio• Tirsdag06.00: Democracy Now!07.00: Morragym08.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Vitenselskapet10.30: Grenseløst11.00: Teknova11.30: Sirkus12.00: Snakker ikke norsk• Onsdag06.00: Democracy Now!07.00: Morragym08.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Tekstbehandlingsprogrammet11.00: Historietimen11.30: Emneknaggen12.00: Onsdagsdebatten(til 13.00)19.00: Kvegpels20.30: Country Barn21.00: Spillmatic22.00: Funkiga Timmen23.00: Neu24.00: Fri Form Radio• Torsdag06.00: Democracy Now!07.00: Morragym08.00: Frokost09.00: Skumma Kultur10.00: Nova Noir12.00: Det Fiktive Selskab(til 13.00)• Fredag06.00: Democracy Now!07.00: Morragym08.00: Frokost10.00: Opplysningen 99.311.00: Nyhetsfredag12.00: Radiotjenesten12.30: Skallebank(til 13.00)19.00: Nova Nedstrippa20.00: Goodshit21.00: Nova Amor22.00: Nova X23.00: XO HIPHOP• Søndag07.00: Jazzonen08.00: Gorilla09.00: Trigger10.00: DOKUNOVA10.30: Radio Folkefest(til 11.00)14.00: Du skulle ha vært der15.00: Sorgenfri16.00: Snakker ikke norskBøker:Tegneserie:Kolon trenger nye vennerGruppe 14 er en tilsynelatendetilfeldig sammenrasket mengdetekstfragmenter. Karin Nygårdog Bjørn Aagenæs har i denskjønnlitterære antologiensamlet en bråte skribenter og«venner» med en eller annentilknytning til Kolon forlag forå vise hva som «foregår i forlagetsomland». Redaktørenesrolle er alfa og omega – de måsamle trådene, i alle fall få demtil å spille hverandre opp, for atikke alt skal ende i et uforløstkaos. Det greier de dårlig.Mira Berggrav Refsumsåpningsnovelle «La Isla Bonita»,er en tilbakeskuende oppvekstfortellingsom ikke sier annetenn at fortelleren en gang varung og redd for å være for trang.Novellas fremste effekt er åskape avstand mellom leser ogtekst – en avstand som følgermed videre i lesinga. Deretterhopper samlinga videre tilRefsum og hennes vokalistkompanjongi bandet KUUK, RagnaSolbergnes, og deres diktrapgreie«Hor». Her er det så mye,muligens ironisk, «girl power»og Natt & Dag-kulhet at sisteGruppe 14Av: Karin Nygaard ogBjørn AagenæsForlag: Kolon forlagrest av nærhet til teksten effektivtvaskes vekk. «Men, fitterla oss synge i kor om hvor myevi elsker hor, // jeg har stjerneri sikte før jeg skal bli mor, // lameg si det med andre ord.»Heldigvis finnes det substansogså i Kolons landskap, somJan Kristoffer Dales hverdagsblikkpå normale folk utenforRing 3 i «Tilflytter». Her masesikke leseren videre gjennomkaoset, men gis tid og pusterom.Det holder dessverre ikketil å løfte Gruppe 14 som helhet,men det bærer bud om at det ialle fall finnes noe å se fram tilfra Kolon forlag.Gruppe 14 ender likevel i entilfeldig mengde tekst hvor hverdel er så løsrevet at redaktørenenesten kunne spart seg forsøketpå å knytte dem sammen mellomde halvstive permene.Petter Fløttumpetter.flottum@universitas.noIngen Michelin-stjerneILLUSTRASJON: HÅVARD S. JOHANSENIngrid Furre har gitt ut en liten,grå bok på Flamme Forlag. Hundebuterte i 2012 med Kollektivet,og dette er dermed hennes andrediktsamling. Coveret gir inntrykkav å være tilsmusset medfettflekker og matrester, det serut som den har fast tilholdsstedpå restauranten tittelen er hentetfra. Det er ingen titler på deenkelte diktene, alt er skrevet ismå bokstaver uten tegnsetting,og med kursiv som eneste typografiskevirkemiddel. Det giret vellykket visuelt helhetsinntrykk,som dessverre ikke veieropp for tekstlige mangler. Bokenbestår av korte prosadikt somsammen utgjør en løs historieom en person, dennes mor, jobbog hverdagssituasjoner.Tilberedningen av mat er denrøde tråden gjennom boken, ogmatbildene er det som fungererbest. «Hun synker // kravler //gisper // hvisker // gulper // giropp // du vasker henne grundig// kutter henne i passelige biter// koker på svak varme // dekkerRestaurantAv: Ingrid FurreForlag: Flamme Forlagdet til med håndkle // holderhenne varm.» Det er situasjonerfra et liv, beskrevet vekselvis vedførste person entall og tredje personentall. Det lavmælte språketkler diktene, og Furre kunne medfordel unngått absurditeter somkatter uten ansikter og marsvinsom skrelles med potetskreller.Det fremstår unødvendig og forstyrrendeog tilfører ingenting.Mange av bildene virker nølendeog klønete, og flere dikt kunnevært kuttet for å gi verket en tydeligereform. Det er fristende åkalle Restaurant for en «klassisk»Flamme-utgivelse: En fin, mennoe intetsigende diktsamling.Likevel er det flott at de hjelperfram nye stemmer som ikkevil kommet til andre steder, ogdet finnes helt klart et uforløstpotensiale i Furres lyrikk.Mari Mjaalanduniversitas@universitas.noFunklende mørke«En morgen jeg laget frokost var den bareder. Den sa ingenting». Slik åpner dengrafiske romanen Stumtjener, og vi blir drattinn i et univers der vi møter «den» – etuforklarlig mørke.Den røde tråden – eller sorte, om du vil – ialle de tre historiene, er dette plutselige mørket.Stumtjener forteller om en relativt ung mannsom kjenner på en uro som vokser og vokser, omen besatt forelskelse hos en kvinne, og om etsamfunn som går fra perfekt til fullstendighelvete. Johansen skildrer kaos oguro på en elegant måte: dramatiskepennestrøk, svarte bobler og ingenfarger. Når boken i tillegg visstnoker tegnet rett på papir og utenskisser, blir det hele enda merimponerende.Fortellermessig har Stumtjener engod rytme og dramaturgi. Samspilletmellom hva du ser, og hva du leser, erfabelaktig, og måten den novelle-lignendeteksten utfyller de mørke tegningene på, beviser påStumtjenerAv: Håvard S. JohansenForlag: Jippi Forlagbest vis at tegneserie også er en kunstform.Tidvis blir dessverre «det mørke» og symbolikkenfor abstrakt, og dermed vanskelig å tolke. Da fallerdeler av fortellingen gjennom. Men kanskjeer det heller ikke meningen å forstå etmørke, kanskje er moralen at det erså abstrakt at det ikke kan fattesuansett.Selv om du har tre historier ålese, er du uheldigvis fort gjennom.Stumtjener står som etelegant og imponerende verk, meden dirrende uro og et kaos så fascinerendevakkert at det er umulig ikkeå føle noe etter å ha lest.Thorbjørn Kringlebotn Borlaugt.k.borlaug@universitas.no

onsdag 14. mai 2014 | ANMELDELSER |19Cecilia Johansen Eriksen, journalist i UniversitasUkas anbefalingThorbjørn K. Borlaug, nettredaktør i UniversitasUkas advarselJantelovenHvem: Folk isamtidenHvor: Overalti samfunnetNår: Så oftesom muligJa til janteDu finner dem overalt. De studerer kanskjesammen med deg, er naboen dineller brer seg velvillig og nådeløst utoverdine sosiale nettverk. Det er dissesom gjør mediejungelen til en safari frahelvete, og som frarøver deg dyrebartastaturtid. De er blant oss, og har enagenda: å plage andre. De tror at deduger til noe, men det gjør de ikke. Allikevelraver de rundt med en sekk fylttil randen av treningsoppdateringer,gode eksamensresultater og bilderav festmåltidet de konstruerte helt påegenhånd. De tror de er bedre enn oss,men det er de ikke. Sandemose skrevkanskje janteloven i 1933, men den erlike gjeldende i dag. Du skal ikke tro atdu er noe, for da hater vi deg.GrunnlovenHvem: Gubberpå EidsvollHvor: Overalti pressenNår: HeletidaGrunnlov, schmunnlovDet er lite som er så irriterende somde sakene absolutt alle medier skaldekke på kvalmt mange måter. DalaiLama, badetrend, og ikke minstGrunnloven. Hva i all verden harGrunnloven gjort bortsett fra å bligammel som gjør at den fortjener alldenne oppmerksomheten? For folkflest har den overhodet ikke spiltnoen rolle, og hvorvidt den skal værepå bokmål, nynorsk og eller jus-sk,er da fullstendig irrelevant. Ola Normannbryr seg ikke, han trenger ikkebry seg. Har du for øvrig prøvd å leseGrunnloven? Det er et kjedelig stykkelitteratur. Med mindre du studererjuss, selvsagt.Plate:Alle bensinstasjoner gleder segSingelen på Dina Misunds nyeskive er den sukkersøte countrylåta«Needs» som hun prøvdeseg med i årets norske finale avMelodi Grand Prix. Såpass glader hun i den at vi får servertto versjoner: en «lang» på fireminutter og en radioversjon påtre minutter. Søtt, simpelt ogradiovennlig skal bli gjennomgangstonenpå Nice Distractions.Det er ikke stemmen tilMisund som er kjip. For dener faktisk ganske bra. Ogcountry popen har skapt noenav verdens fineste låter. Menproduktet hennes føles ikkeoriginalt – dette har manhørt før. De fleste sporene erplankekjøring, uten noen overraskelsesmomenterå bryneseg på. De er countryballaderslik du forventer dem, medkraftig kvinnevokal i front ogakustisk gitar i bunn. Samtidiger vokalen så dominerende atdet ofte er vanskelig å få ethelhetsinntrykk av låtene. Sliksom på skivas beste låt, «WhenHe’s Gone»: en klagete og tightrockelåt, med jagende gitarriff,og en Misund som krever littfor mye plass.Beslutningsvegringentil artister somRazika og Moddi ernoe Misund også liderav – uten sammenligningfor øvrig. Åblande engelske ognorske tekster er i og for segikke en dødssynd, men når hunplumper utpå med en cover avKaizers-låta «Drøm videre Violeta»,slutter musikken å væresøt. Det positive er jo at platakan stå som et varsko for andrenorske artister som sliter medå bestemme seg for hvilketspråk de skal bruke.Nice DistractionsAv: Dina MisundPlateselskap: MusikkoperatøreneSom tittelen antyder, er Misundsmusikk fin distraksjon:andreskiva hennes er spekketmed låter som du slipper å tastandpunkt til. Det vil for eksempelgjøre at Nice Distractionsvil gå varmt på landets bensinstasjoneri sommer.Christoffer Gundersenc.s.gundersen@universitas.noKulturkalenderTorsdag 15. maiForedrag: Hvem er egentlig åretsAbelprisvinner Yakov Sinai, og hvorfor fårhan prisen? Førsteamanuensis Arne B.Sletsjøe fra Matematisk institutt kommer tilRealfagsbiblioteket og gir en rask oversiktslik at vi kan gå forberedt inn i Abeluka. Detfaglige nivået på foredraget vil være tilpassetbachelorstudenter i realfag, dvs. ikke forspesialiser, men heller ikke uten matematisksymbolbruk.Realfagsbiblioteket, 15.15Avgangsutstilling: Kunsthøgskolen i Osloinviterer til utstilling der vårens avgangsstudentermed bachelorgrad i kunstfag viserarbeider innen fagområdene tekstil, grafikk,keramikk og metall- og smykkekunst. Utstillingenbefinner seg både i gallerirommet og iden offentlige sfære og står til 25. mai.Kunsthøgskolen i Oslo, 18.00Søndag 18. maiStudentvelferd:Visdomstenner: For mange er visdomstenneneet mareritt. Jo lenger du venter,desto verre blir det. Kvitt deg med tennaså raskt du kan! Det er ikke så ille som dutror, skriver vår anmelder som overlevdebesøket på Tannlegehøyskolen.Har du fått med deg ståheien rundtKongolandsbyen? Torsdag 15. mai åpnerutstillingen, 100 år etter verdensutstillingeni Frognerparken. Som alle store utstillingerpå den tiden hadde denne også den vanligeattraksjonen: en «negerlandsby» med et åttitallsafrikanere fra «Kongo» (i virkelighetenkom de fra Senegal). De skulle bo og levesom om de var i sitt eget hjemland. I forbindelsemed 200-årsjubileet for grunnlovenhar kunstnerne Mohamed Fadlabi og LarsCuzner gjenskapt landsbyen. I en tid hvor vifeirer og dyrker oss selv, ønsker de å stillespørsmål om kollektiv hukommelsestap,nasjonsbygging, rasismens evolusjon ognorsk «godhet» ved å gjenskape denneglemte begivenheten.FrognerparkenARKIVFOTO: KETIL BLOMTriveligmunnhuleterrorMandag 19. maiForedrag: Vet du hvordan prostitusjonsmarkedeti Norge egentlig er? Hvem er degateprostituerte, og hvem er kundene?Medisinernes seksualopplysning inviterertil foredraget «Prostitusjon i Norge – Etsammensatt marked». Her vil fagkonsulentUlla Bjørndahl fra Prosenteret avkrefteog bekrefte myter knyttet til den norskegateprositusjonen.Store auditorium på Rikshospitalet, 18.30Det dunker i kinnet, tannkjøttet hovner ogdet trykker i kjeven. Det er på tide å dra tiltannlegen og kvitte seg med visdomstanna.På Tannlegehøyskolen blir man møttav to smilende jenter, en assistent og enstudent. De spør om du har det bra, og omdu gruer deg, og forsikrer deg om at altkommer til å gå helt fint. Du dumper nedi tannlegestolen. Etter å ha skyldt munnen,møtt kirurgen og blitt informert omprosedyren får du høre om komplikasjonersom kan oppstå.Du pakkes inn i grønne papirkleder – førstoverkroppen, deretter halve ansiktet.Seks sprøyter med bedøvelse er satt, ogdu tenker på alt som kan gå galt. At dukan risikere å våkne opp med et kinn somhenger og slenger. Tårene presser seg på ogkirurgen, assistenten og studenten trekkerseg tilbake, ber deg puste og ta det med ro,sier at du ikke må stresse.– Jeg liker skoene dine, sier assistenten.Den lille avledningsmanøveren gjør at pustennormaliseres. Vi er i gang.Tanna i overkjeven er ute på fem minutter.De går videre til tanna i underkjeven. Udyretsom det siste halve året har forårsaketmange vonde stunder. Lyden av metallskjærer i ørene. Så tar de fram boret. Detrøsker i kjeven. Du kniper øynene igjen ogidet en bit av tanna forsvinner ned i svelget,røsker det enda mer. Når siste bit blir tattut, forteller de at de skal skylle, men dukjenner ingenting.De lamma meg, tenker du.Fjerning av visdomstennerHvor: TannlegehøyskolenTid: 40 min.Tannlegestolen rettes opp. Det som føltessom et evigvarende helvete, har vart iknappe førti minutter. Kirurgen overrekkerresepten og studenten gir deg et lite «survivalkit» med smertestillende, munnskyll,informasjonsskriv og noe som heter «gauzeballs». Disse må du bite på resten av dagenfor ikke å blø i hjel i munnen.Dama i informasjonsskranken vinker farvel.På vei ut passerer du en gruppe tannlegestudenter.Da kommer du på det. Den som hargjort over halvparten av jobben, er student.Du stopper opp, kjenner forsiktig på det hovnekinnet. Du puster lettet ut – nerven er intakt.Paralgin forte’n er skrevet ut. Studentene påtannlegehøyskolen er imponerende profesjonelle.Takk for at dere tok dere av Udyret.Benedicte Tobiassenbenedicte.tobiassen@universitas.noOnsdag 21. maiDebatt: Utstillingen «Ja, vi elsker frihet»er UiOs hovedarena for Grunnlovsjubileet1814–2014. I utstillingens åtte sektorerutforskes frihetens grenser og muligheter.Er vi egentlig frie? Hva er mennesketsgrunnleggende friheter? Kan frihet defineres?Finnes egentlig individuell frihet i etsamfunn? Hvordan står det til med friheteni vår tidsalder? Sentrale spørsmål om frihetdrøftes av biolog Dag O. Hessen, filosofLars Svendsen og idéhistoriker Hans-JørgenSchantz.Historisk Museum, 18.00Gi oss beskjed om arrangementer på epost:universitas@universitas.no

Ad notamUniversitas oppsummerer ukaVi spørav Petter Fløttum• Bedre etter varenn føre snarRegjeringen har bestemtseg for å bevilge 300 millionerkroner de neste treårene til etterutdanning avpolitikere.Tilbake på skolebenken:Kristin Vinje (H) og de andrestortingspolitikerne glederseg til endelig å lære noeigjen. – Dette blir ordentlig gøy.Mamma har lovet meg ny kjoletil første skoledag. Jeg håperbare jeg slipper å sitte vedsiden av Lundteigen, for hanhar guttelus. Æsj, sier hun.– Det er viktig at vi sikrerkompetansen til våre folkevalgte.Derfor vil vi brukemasse penger på å gjøredem smarte etter at de harblitt valgt inn, fremfor åsørge for at de som blir valgtinn ,har den nødvendigekompetansen fra før, sierErna Solberg.Selv om det ikke finnessikker forskning på effektenav å etterutdanne politikere,mener Solberg at det erhelt i tråd med regjeringensønske om å føre forskningsbasertpolitikk.– Grunnen til at det ikkefinnes sikker forskning, er atforskerne ikke har hatt noe åforske på. Nå får de oss, sierhun.– Men er ikke 300 millionerlitt mye å bruke på det du selvsier er et forskningsprosjekt?– Hæ? Jeg hører ikke hvadu sier. Det er noe galt medmikrofonen din. Nå går jeg.• Gjeld, sier du? De talleneer ikke røde, det erbare du som er fargeblindPå tross av rekordhøy gjeldbrukerSiO penger som aldrifør.– SiO er godt rustet forå nå målene styret har sattfor organisasjonen, sier SiOdirektørLisbeth Dyrberg.Grunnet Samskipnadensoffentlighetspolitikk, altsåikke å være offentlige, er detikke kjent hvilke mål styretfaktisk har satt seg. Men etanonymt styremedlem somtidligere har vært leder forVelferdstinget, uttaler «offthe record» at SiO ønsker merpublisitet.– Jeg sier ingenting, menLisbeth har sett veldig myepå Luksusfellen i det siste,sier studentrepresentanten istyret.Dyrberg selv ønsker ikkeå kommentere de mulige måleneom å komme på TV.Trygg økonomi: SiO har fullkontroll på sine utgifter, meneradm.dir. Lisbeth Dyrberg.– Underskuddet og gjeldendere har lest dere til at vi har, eregentlig overskudd og pengerpå bok. Dere har bare holdtregnskapet opp ned, sier hun.– De fyller alle kriterier forå bli med i programmet: depusser opp alt som er gammelt,bygger hus de ikke harråd til, krysser fingrene forat staten fortsatt vil betale,og bortforklarer den faktiskegjelden med at den er planlagt,sier Ad notams husøkonom,han skalla fra Luksusfellen.Arv eller miljø: Rottefangeri krever helt spesielle evner, tror kommunikasjonssjef på Musikkhøgskolen, Ingrid Sollie.Og så kaster hun ut brannfakkelen «født sånn eller blitt sånn?» Vi håper virkelig at Harald Eia er på ballen.Rotter seg sammenDomus Nova har blitt invadert av juristrotter, men Musikkhøgskolen vilnødig sette sine fløytefolk på saken.– Hei, jeg ringer fra Universitas.Hvem snakker jeg med?– Jeg er Ingrid Sollie, kommunikasjonssjefpå Musikkhøgskolen.– Ah. Jeg leter etter noen som kanspille fløyte.– Det er det mange som kan spilleher, både studenter og lærere.– Jeg skulle også gjerne hatt tak inoen fra Tyskland. Har dere noentyske fløytespillere?– Tja, skal vi se. Hvilken fløyteleter du etter? Tverrfløyte?– Eh... øh... Ikke-spesifisert fløyte.– Da tror jeg du skal snakke mednoen i fagmiljøet for treblås.– Jeg ringte alle der, men ingen toktelefonen. Så da spør jeg deg videre,du er jo kommunikasjonssjef.Det har jo blitt oppdaget rotter påDomus Nova, så jeg tenkte at dakunne forskjellige fagmiljøer jobbesammen for å fikse problemet. Synergieffekterog den slags, vet du.Er det noe dere kunne bidratt til?– Bidratt med en fløytespiller fraHameln, for eksempel? Et lite øyeblikk.(Hun snakker med sidemannen,spør etter tysk fløytespiller.)– Men du, jeg tror du kan svare påspørsmålene mine selv. Dere har jofløytespillere. Alle vet at fløyte fangerrotter. Har ikke Musikkhøgskolenrottefangeri på pensum?– Morsomt. Jeg skjønner atdette er til en litt artig sak, menjeg tror ikke jeg er rett person. Detstår ikke på noen studieplan, i allefall. Men det er mulig de skullekommet opp og prøvd.– Som kommunikasjonssjef, tror dudet ville vært bra for omdømmetom Musikkhøgskolen hadde spilt utrottene?– Jeg tror ikke det har så mye åsi for omdømmet. Men om noengreier det, har de veldig spesielleevner. Men det er mulig det måvære medfødt, og at det ikke hjelperat vi har det som valgemne påMusikkhøgskolen. Det er litt fødtsånn eller blitt sånn.– Du er kommunikasjonssjef, menhar ikke full oversikt over skolen.Vil du vurdere din stilling?– Haha, nei. Bare fordi jeg ikkekjenner alle studentene?petter.flottum@universitas.noPantoav Thomas Sørlie HansenUniversitasQuizav Anders R. Erikstad, Vegard R. Erikstad og Simen BraatenJuniornorgesmestre i quizRebusHSK S NHINT: 17. mai er vi så glad i. Send svar til arews@universitas.no.FORRIGE UKES LØSNING: «Flaks at det ikke er rundkjøringer på femmila.» Hilsen Jon, Magnus, Birkhaug og Monn.av Håkon Sukuvara1. Den eneste amerikanske presidenten som har sittet to perioder meden annen president imellom har et etternavn som er nesten lydliktmed en tidligere norsk MGP-artist. Hun deltok i 1966. Hva er etternavnet?2. Artisten i forrige spørsmål har også hatt en karriere som politiker.Hvilken ministerpost hadde hun i Brundtland-regjeringen fra 1990 til1996?3. Blant statsrådene i den regjeringen finner to som senere fikk sammeministerpost i en av Jens Stoltenbergs regjeringer. Hvilke to Ap-politikereer det snakk om og hvilke poster har de hatt to ganger?4. Hva heter barnet Tone Damli Aarberge og Markus Foss fikk for noenuker tilbake? Fornavn holder.5. I den siste tiden har det blitt delt ut seriegull i mange av Europas fotballigaer.Hvem vant serien i England, Tyskland, Frankrike og Italia?6. Hvem har skrevet teksten og hvem har skrevet melodien til «Ja, vielsker»?7. I nasjonalsangens andre vers nevnes det fire norske konger. Nevnminst to av dem.8. Forfatteren av boka Den uendelige historie har et etternavn man ogsåfinner i den norske tittelen på boka. Hva heter forfatteren?9. Hva betyr Boko haram?10. De fire første sifrene i det gylne snitt utgjør også de fire sifrene i årstalletda Tredveårskrigen begynte. Hvilket årstall?Nordraak7. Harald Hårfagre, Håkon den gode, Olavden hellige og Sverre Sigurdsson8. Michael Ende9. Falsk/vestlig utdannelse/kunnskap erforbudt/synd10. 1618 (1,618)1. Åse Kleveland/Grover Cleveland2. Kulturminister3. Sigbjørn Johnsen (finansminister) ogGrete Faremo (justisminister)4. Billie5. Manchester City, Bayern München,Paris Saint Germain og Juventus6. Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard