universitas_2014-16

onsdag 14. mai 2014 | KULTUR |151967 og 1979 fra Folkehelseinstituttetstvillingpanel. De har hun kobletopp mot data for sykefravær og uførepensjon.– Det er forsket forholdsvislite på genetiske og miljømessige bidragtil sykefravær og uførepensjontidligere. Noen skandinaviske studierer foretatt, men på eldre personer. Utfra mine funn spiller arv en større rollei forhold til det som tidligere er antatt,sier Gjerde til Haugesunds Avis.Nachspiel og Oslo-OLOL-NACH: På siste dagen av Høyreslandsmøte ble OL-striden i partiettatt opp. Bergens Tidende skriverom Oslo-ordfører Fabian Stang, somfra talerstolen viste til nachspielerfaringenetil Trude Drevland som argumentfor OL. Stang og Bergens-ordførerenhadde gått og lagt seg tidligdagen før. Stang sovnet, mens Drevlandble holdt våken av et nachspielover gangen. Stang sa at hun haddeto valg: enten hysje på de unge somholdt henne våken, eller bli med pånachspielet. – Trude sto opp og joinetdem i respekt for de opplevelserhun har hatt på nachspiel da hun varung, sa Stang til Høyres landsmøte.Vi – de unge – skal altså få oppleveOL vi også, siden de færreste av osshusker moroa på Lillehammer i 94.Regjeringspartneren Frp gikk imotstatsgaranti til OL på sitt årsmøte.MIN STUDIETIDtekst: Martine Engebretsen Lifoto: Dorthe Karlsenlatterorama1– Det er på tide at vi får mer å sii spørsmål som angår vår framtid.I tillegg ønsket studentparlamentslederenat Dalai Lamahjelper henne med å få universitetertil å bruke ressurser påforskning på mer miljøvennligeteknologier.– Vi må slutte å bruke de bestehjernene og ressursene på oljeforskning,sa hun.– Alle burde skamme seg overuniversiteter som ikke tar ansvarfor miljøet.kultur@universitas.no212På besøk: Dalai Lama gjestet onsdagChateau Neuf for å tale til Oslos studenter.Protesterer: Gruppen Dorje Shugden reiser verdenrundt for å demonstrere mot Dalai Lama. I Oslo varflesteparten av demonstrantene av vestlig opprinnelse.– Aggressiv svertekampanjeKristine Vasstveit er stipendiatved Kulturhistorisk museum oghar gjort feltarbeid på tibetaner esom har spredd seg til India.Det er her Shugden-tilhengernenå påstår at de blir forfulgt (sefaktaboks). Dalai Lama hevderretningens nærvær vil ødeleggehans helse.– På bakgrunn av dette viljeg ikke se bort ifra at Shugdenretningenkan bli diskriminert,skriver Vasstveit i en e-post tilUniversitas.– Ut ifra demonstrasjonene iOslo denne uken synes jeg ogsåvi kan se en aggressiv svertekampanjei form av bilder og ordsom ikke akkurat innbyr til åredusere diskrimineringen motShugden-tilhengere, hvis det erdette som er ønsket.Vasstveit påpeker at retningensfaktiske antall medlemmerer vanskelig å gi et svar på. Defleste demonstrantene i Oslo iforrige uke var av vestlig opprinnelse,men dette betyr ikke at devar representative for tibetanskeShugden-tilhengere.– Jeg har ikke sett noen tibetanskeShugden-tilhengeredemonstrere i forbindelse medDalai Lamas besøk eller religiøseforelesninger i India, sier hun.– Hva tenker du om anklageneom at det er kinesiske myndighetersom står bak?– Generelt mener jeg at manskal være forsiktig med å si atkinesere står bak all type kritikkav Dalai Lama. Samtidig trorjeg kinesiske myndigheter erkapable til å gjøre mye forskjelligi forsøket på å ødelegge hansrykte og troverdighet. Det vil iså fall tjene kinesisk interesser.kultur@universitas.no• HVEM:• STUDERTE:– Jeg husker jeg bar rundt påtung bagasje, svett og sliten. Jegbegynte nesten å gråte, fortellerKaren Helene Ulltveit-Moe (46).Hun legger hendene for ansiktetog illustrerer tvilen hunkjente første gang hun kom tilTyskland for å studere. Til trossfor språkkurs før hun startet vedUniversitetet i Mannheim, bledet tøft da Ulltveit-Moe ankomflyplassen i Frankfurt. Der vardet kun tysk som gjaldt.– Heldigvis traff jeg en snillmann som snakket engelsk. Hankjøpte togbillett til Mannheimfor meg og fortalte konduktørenhvor jeg skulle.At Oslo-kvinnen valgte å studereøkonomi, kaller hun et ungdomsopprør.– I min familie er alle jurister,så deres avslørte preferanse varat jeg også skulle studere juss.Jeg ble familiens sorte får, fortellerhun seriøst, men med ertendeblikk.Vel fremme i Mannheim komhun i klammeri med lovens langearm. Hun hadde rotet det til medoppholdstillatelsen og ble sendtrett tilbake til moderlandet.– Jeg ble skjelt ut på politistasjonenog følte meg så kriminell.Og i lovens forstand var jeg joogså det.Heldigvis fikk hun komme lovligtilbake til Tyskland bare dagerfør studiestart. Noe av det førstehun la merke til ved universitetet,var hvor autoritetstro studentenevar overfor professorene.– Jeg husker en venn av megsa «du» til en professor under eksamen,og da hoppet hele salen istolen og tenkte: «Gud, nå strykerhan!»Ulltveit-Moe var en pliktoppfyllendestudent, men hun huskergodt de årlige sommerfestenesom de ulike studentorganisasjonenearrangerte. NorskeKaren Helene Ulltveit-MoeMaster i siviløkonomi,senere doktorgrad i økonomi• NÅR: 1986–1991, doktorgrad i 1996• AKTUELL MED: Professor i økonomi ved UiOAkevittpålegg,pumps og pumpeteltANSA Mannheim hadde denmest populære.– Vi fikk inn vintønner fra delokale vingårdene som vi servertei enten halvliter- eller literglass.Alle nordmennene var utkleddsom vikinger. Og så haddevi det ingen andre hadde: akevitt.Etter noen år var universitetetmektig lei av at studentene blestup fulle på nordmennenes festog «syke» i flere dager etterpå.– Vi fikk pålegg om å selgelangt mindre akevitt, og så måttevi betale for at Røde Kors skulleha pumpetelt utenfor universitetetsborggård der festen ble holdt!Et annet år lånte nordmennenebunader fra Folkemuseet iNorge. De fikk streng beskjed omikke å rense dem, fordi de måttespesialrenses hjemme i Norge.– Mange ble ganske dårligeden kvelden, så pakken med bunadervi sendte tilbake til Norge,så ikke ut i måneskinn, fortellerUlltveit-Moe, legger hodet i hendeneog ler så hun hikster.– Senere fikk vi et strengtbrev fra Folkemuseet om at deikke hadde tenkt til å låne ossflere bunader i fremtiden.Ulltveit-Moe har et tydelig bildeav seg selv som ung student iet av åttitallets mest populæreplagg: snekkerbuksa.– Det var kjempemoderne,men ikke et veldig flatterendeplagg, ler økonomiprofessoren.Nå som hun hadde egne penger,i form av studielån, kunnehun kjøpe de klærne hun ville. Ogda var det særlig én stor motelidenskapsom vokste frem. Hunpeker mot kontordøren sin, hvordet står mange par sko, i flere farger,høye og lave. Hun har langtflere par enn kollegaene sine.– Etter at stipendet tikket inn,kjøpte jeg alle de skoene jeg haddelyst på. Så spiste jeg heller salatog ostesmørbrød i månedsvis.marengeb@universitas.no