4 | NYHET |onsdag 14. mai <strong>2014</strong>nyhetsredaktør: Geir Molnesgeirmoln@<strong>universitas</strong>.no 993 35 518PriseksplosjNYHETInternasjonal anerkjennelse til BITRIPLE CROWN: På mandagble det klart at BI får status som ensåkalt «Triple Crown»-skole. Høyskolenhar nå sikret seg alle de tremest anerkjente akkrediteringeneen Handelshøyskole kan ha, melderDagens Næringsliv.– Vi er i renommébransjen. Derer skolerangeringer og akkrediteringerhovedpilarene, sier BI-rektorTom Colbjørnsen til DN Talent.Den siste akkrediteringen er20 MILLIONER: Studentsamskipnadeni Oslo og Akershus fårfull finansiering av fortettingsprosjektetpå Sogn Studentby. Det varstatssekretær Bjørn Haugstad somoffentliggjorde nyheten på Sognstudentby mandag 12. mai. Samskipnadenfår 20 millioner kroner tilprosjektet.– Sogn studentby er like populæri dag som for 60 år siden, ogdet er fremdeles stor mangel påstudentboliger i Oslo, sier LisbethDyrberg, administrerende direktøri SiO.Det er i perioden 2012 til <strong>2014</strong>bygget 307 nye boliger på Sogn,hvor de siste 78 ble ferdigstilt iapril i år. Sogn Studentby får meddette i alt 1548 studentboliger.gitt av amerikanske AACSB (TheAssociation to Advance CollegiateSchools of Business). Høyskolenhar også oppfylt kriteriene til EQU-IS (European Quality ImprovementSystems), og AMBA (The Associationof MBAs). Dermed er BI medi et eksklusivt selskap av handelshøyskolermed trippel akkreditering,som går under betegnelsen«triple crown». Det var rundt 70slike skoler i 2013, melder DN.Flere boliger på Sogn studentbyNostalgisk snorklipp: Lilian BlixVesterkjær, som bodde i Sognstudentby da studentbyen ble åpnettil OL i 1952, klippet snoren til denye studentboligene sammen medleder for Velferdstinget i Oslo ogAkershus, Kaia Marie Rosseland.Universitas korrigererUniversitas skrev forrige uke at SiOs siste storkjøp, SATS Vulkan, hargått i underskudd siden senteret åpnet. SATS opplyser imidlertid atsenteret har gått med overskudd siden åpningen. Vi beklager feilen.UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDENUniversitas nr. 10, 1989UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDENMed alminnelige skolekunnskaper i språk tror mange de skal greieɚɚseg bra overfor utlendinger – helt til det viser seg at de hverkenkan snakke så de blir forstått, eller skjønne det utlendinger sier.For å snakke med utlendinger må De ha lært språket på sammenaturlige måten som utlendingen selv har lært sitt språk.Annonse i Universitas nr. 8, 1964FOTO: SIODe som vil gå på privatskole, måstadig låne mer. Samtidig tjenerskolene mer enn noen gang tidligere.Utdanningtekst Cecilie Storbråten Gjendemfoto Birte Nystad MagnussonInne på BI er kantinene stappfulle.Ved flere av bordene har studentenesatt seg sammen og blar raskti tykke bøker. Ved inngangen stårstudentene Jon Stian Eide (23) ogAndre Trankalis (24) og snakkerlavt. Begge er meget klar over atde betaler mer enn de fleste andrenorske studenter for bachelorende jobber med å ta.– At skoleprisene er såpasshøye her, gjør jo at vi er lutfattigehele tiden. Jeg tror en skole somhar over 100 millioner i pluss pådriftsresultatet, sikkert ikke haddelidd av å kutte noe på prisenesine, sier Eide til Universitas.Stor økningDe siste ti årene har prisene påutdanning ved flere privatskolersteget langt mer enn de generelleprisene i Norge. I 2004 kostet det107 700 kroner å ta en bachelor iMarkedsledelse ved BI. Nå kostersamme utdanningen 182 600 kroner.Det er en økning på 70 prosent.Resten av utdanningene vedBI har hatt en prisøkning på over30 prosent, altså godt over konsumprisindeksensom i april haddesteget med 20 prosent sammenlignetmed samme måned i 2004.– Vi får jo absolutt mye brafor de pengene vi betaler, byggeter fantastisk ogbiblioteket er detdet beste jeg noengang har sittet på,sier Eide.– Men jeg harsett noen porscheri kjelleren,så jeg tror ledelsenher har det ganskeok, legger han tilog ler.Ikke aleneBI er langt fraden eneste privatskolen som harskrudd opp prisene og dermedogså inntektene de siste ti årene.Jevnt over har alle de største privatskoleneøkt prisene sine medover 30 prosent. Westerdals harøkt prisene på de fleste av utdanningenesine med 43 prosent,mens NITH har økt prisene med42 prosent. DivisjonsdirektørJens Petter Tøndel ved BI avviserat skolen har økt prisene sine spesieltmye de siste ti årene, og pekerpå at skolen må holde tritt medkostnadsutviklingen – som altsåhar vært på 20 prosent i samme tiårsperiodesom BIs prisøkning har« Jeg har settnoen Porscheri kjelleren, såjeg tror ledelsenher har detganske ok»vært på 30 prosent.– Sett i forhold til studieavgifterinternasjonalt ligger BI på etlavt nivå. I England tar til og medoffentlige universiteter og høyskolerstudieavgifter som ligger50 prosent over BIs, skriver han tilUniversitas i en epost.Videre legger han til at det erøkte lønnskostnader som hovedsakelighar drevet skolens kostnaderopp de siste ti årene.– 65 prosent av BIs kostnaderer lønnskostnader som må tashensyn til ved økning i studieavgiftene.Dette medfører at lønnsøkningvektes sammen med konsumprisindeksennår vi foretarprisjusteringer, sier Tøndel.Han mener at både studenteneog samfunnet er tjent med at privatskoleneberegner prisene sineslik de gjør i dag.SkeptiskEspen Haugen er leder i BIs studentorganisasjonog påpeker at BIsetter sine studieavgifter på studierut fra både kostnadsmessige hensynog markedsmessige forhold.– Jeg er imidlertid skeptisk tilat det er forskjellig prisvekst på deulike studieretningene på BI. Jegmener at det er vanskelig å forsvarestørre forskjeller her, spesielt påbachelornivå, sier studentlederentil Universitas.– Trenger god forklaringHan understreker at BI er en stiftelse,og at alt overskuddet derforgår til forskningog videre utviklingav skolen, i tilleggtil at den generellelønnsveksten isektoren er medpå å dra skolenskostnader opp.– Når det ersagt, skal BI hameget god begrunnelseforhvorfor de haren vesentlig høyereprisvekst ennandre private utdanningsinstitusjoner,hvis opplysningene dinestemmer, sier Haugen.I skoleåret 2011/2012 tok studenteneved private høyskoler isnitt opp 113 000 kroner i studielån– drøye 30 000 kroner mer ennstudentene ved offentlige skoler,ifølge tall fra Lånekassen.Jon Stian Eide, BI-studentKjipt: BI-studentene Andre Trankalis (t.v) ogJon Stian Eide synes det er litt urettferdig atBI øker prisene sine mer enn andre skoler.Går i plussEn gjennomgang Universitas hargjort av de største private høyskolenei Oslo, viser at alle de størsteskolene går med overskudd, samtligehar også økt inntektene sinei løpet av det siste året. HandelshøyskolenBI håvet inn rekordhøye1,35 milliarder kroner i 2013.Det er nesten 500 millioner kronermer enn skolen tjente i 2004.Også driftsresultatet til skolenøkte med 35 millioner kroner til134 millioner kroner.Doblet inntekteneCampus Kristiania på sin side hardoblet inntektene sine siden 2004til 384 millioner kroner i fjor. Skolenhadde et driftsoverskudd på15,9 millioner kroner i fjor. OgsåWesterdals og NITH kunne vise tilsolide pluss på bunnlinja.– Hver eneste krone pløyes tilbaketil samfunnsoppdraget vårt,som er forskning, undervisningog formidling. Og det er hyggeligå kunne sende våre faglige medarbeideretil forskningskonferanserog seminarer til utlandet,sier rektor Trond Blindheim vedMarkedshøyskolen, som er en del
onsdag 14. mai <strong>2014</strong> | NYHET |5on på privatskoleneSå mye øker skolepengeneKilder: Statistisk sentralbyrå,lærestedenes egne tallGrafene viser utviklingen i studieavgift for utvalgte bachelorgrader fra 2004 til <strong>2014</strong>.Tallene er gitt i tusen kroner.Faktisk prisøkningKonsumprisindeksen ( 20,6%)Handelshøyskolen BI200 200Markedshøyskolen69,6%180 18032,4%<strong>16</strong>0 <strong>16</strong>0140 140120 120MarkedsføringsledelseHøyskolestudier100100Westerdals250 25038,6%200 42,9% 200Film & TVHøyskolestudier150 150NITHAlle bachelorgrader41,8%100 10050 50Handelshøyskolen BI - Omsetning og driftsresultat20001800Kilde: Proff.no200180av Campus Kristiania. Blindheimunderstreker at Markedshøyskolenikke har skrudd opp prisenelike mye som de andre privatskolene.Campus Kristiania har i snittskrudd opp prisene sine med 32prosent de siste ti årene.Både Campus Kristiania ogHandelshøyskolen BI er organisertsom stiftelser, noe som betyrat de ikke har lov til å gjøre profittpå utdanningen.UrettferdigHaugen mener imidlertid at statenogså må ta ansvar for privatskoleelevenesutgifter. Han menerdagens system skaper en lite heldigsituasjon.– Studenter ved private utdanningsinstitusjonersitter igjenmed vesentlig høyere studielånenn studenter ved offentlige skoler.Det er selvfølgelig ingen heldigsituasjon, selv om pengene blirinvestert i en god og solid utdannelse,sier Haugen.Han mener det må skje en endringi studiestøtteordningen forstudenter ved privatskoler slik aten større del av tilleggslånet tilstudieavgifter kan gjøres om tilstipend dersom eksamen er beståttinnen normert tid.– Norge har dessverre en dårliglikestillingspolitikk for studenter.Slik situasjonen er i dag, er studenterfra private utdanningsinstitusjonerikke like mye verdt som defra den offentlige, sier Haugen.På BI tar student Eide farvelmed kompisen og svinger et beinover sykkelen sin.– Det positive er at en masterfra BI er godt ansett i næringslivet,så mest sannsynlig får vi jo en godtbetalt jobb når vi er ferdige her, sierhan og lar sykkelen trille gjennomsvingdørene og ut i regnet.cecilsg@<strong>universitas</strong>.noOmsetning, millioner kronerOmsetning, millioner kroner<strong>16</strong>001400120010008006004002000200320062010Markedshøyskolen - Omsetning og driftsresultat400350300250200150100500-50-10020032006201020132013<strong>16</strong>014012010080604020080706050403020100-10-20Resultat, millioner kroner Resultat, millioner kroner
Change language