6 | NYHET |onsdag 14. mai <strong>2014</strong>Varierende: Ulrikke Grav studerer energi ogmiljø i bygg ved HiOA. Hun mener nivået påforelesernes tilbakemeldinger er varierende.Forskningsprogrammet• På oppdrag fra KunnskapsdepartementetgjennomførerNIFU i perioden 2012 – 2015forskningsprogrammet«Kvalitet og samspill – UHsektorenog samfunnet».• Formålet med forskningsprogrammeter å belysekvalitet i høyere utdanning.• Det ble gjennomført enspørreskjemaundersøkelseblant faglig ansatteved universiteter oghøgskoler i 2013.• I alt ble mer enn 8 500trukket ut til å delta.• 52,5 prosent besvartespørreskjemaet.TOTALT UENIGE OM TILBAKEMELDINGER:Studenter og foreleserepå kollisjonskursMens halvparten av studentene mener de fårfor dårlig tilbakemelding, sier de faglig ansatteseg fornøyd med egen innsats. – Urovekkende,mener NOKUT-direktør.Veiledningtekst Stine Stenhaugfoto Helene KristiansenNi av ti faglig ansatte ved høyereutdanningsinstitusjoner menerde gir «klare råd om hvordan studentenebør arbeide for å forbedreseg». Det viser en rapport fraNordisk institutt for studier avinnovasjon, forskning og utdanning(NIFU). 60 prosent av de ansattemener påstanden om at degir klare råd, i stor grad stemmer,mens 32 prosent sier den stemmeri noen grad.Store forskjellerEn tidligere rapport viser at studentenehar en helt annen oppfatning.Den store student undersøkelsenStudiebarometeret, gjennomførtav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT), viser nemligat omkring halvparten av studentenemener de ikke får god noktilbakemelding.NOKUT-direktør Terje Mørlandmener forskjellene er urovekkende.– Det er urovekkende at studenterog lærere har så diametraltforskjellig syn. Dette tyderpå at det er behov for å bedrekommunikasjon og forventningsavklaringmellom studenterog institusjon, sier Mørland.Fornøyde ansatteEn av rapportforfatterne bak NI-FU-rapporten, Per Olaf Aamodt,mener forskjellen kan være et utslagav forskjellige forventningertil tilbakemeldinger og veiledning.– De ansatte er rimelig fornøydemed sin tilbakemelding. Dettestår i kontrast til det NOKUTsstudentundersøkelse viser, derstudentene er nokså lite tilfreds.Det kan også henge sammen mednoe overdrevne forventninger frastudentenes side, sier Aamodt.Han mener spriket mellomstudentenes og de ansattes oppfatningerkan henge sammenmed at tilbakemeldingene ikkeoppleves tilstrekkelig solide ogrelevante for studentene.– Må tas på alvorNOKUT-direktør Mørland meneruniversitetene og høgskolene haren utfordring som må tas på alvor.– NOKUT har også i tidligereundersøkelser sett at studenterog lærere er uenige om hvorskoen trykker. Årets resultaterkan tyde på at lite har skjedd, ogat institusjonene nå er nødt tilå tenke helt nytt rundt tilbakemeldingerog dialog mellom lærerog student, sier han.Ulrikke Grav studerer energiog miljø i bygg ved Høgskolen iOslo og Akershus og har opplevdvarierende oppfølging i løpet avsine tre år som ingeniørstudent.– Det er ikke alle som er likeflinke til å tilrettelegge undervisningenog gi gode tilbakemeldinger,forteller hun.Ola Rydje, leder for Norsk studentorganisasjon(NSO), menerat grunnlaget for de sprikenderapportene handler om kommunikasjonssviktmellom ansatt ogelev, og mener begge parter har etansvar for å gjøre det bedre.– Det er åpenbart at veiledningog faglig kontakt ikke er branok når vi ser på de frafallstallenevi har. Men både studenterog faglig ansatte har ansvar for åforbedre kontakten med hverandre,sier Rydje.I universitetsrankingen U-Multirank, EUs storsatsing, somble lansert tirsdag, var det nettoppfrafall norske universiteterscoret spesielt dårlig på.Trenger avklaringFagpolitisk ansvarlig i NSO, AlexanderLøtvedt, tror spriket skyldesulike forventninger til veiledningog tilbakemeldinger i fag.– Det er behov for en bedreavklaring på hva som forventesav studenter og ansatte ved oppstartav studiet. NSO mener deter viktig at veiledning og rådgivinger tilrettelagt med tanke påstudentenes læringsutbytte, ditkommer vi ikke gjennom å hengeoss opp i uenigheten.I rapporten kommer det ogsåfram klare kjønnsforskjeller forhvem som gir flest tilbakemeldinger.– Kjønnsforskjellen er interessant,det kan se ut til at de kvinneligeansatte tar et større ansvar enndet mennene gjør, sier Aamodt.stisten@<strong>universitas</strong>.no« Årets resultaterkan tyde på at litehar skjedd, og atinstitusjonene nåer nødt til å tenkehelt nytt rundttilbakemeldingerog dialog mellomlærer og student»Terje Mørland, direktør i NOKUT.SE IDÉ OG DEBATTSIDE 10ARKIVFOTO: HENRIK EVERTSSON
onsdag 14. mai <strong>2014</strong> | NYHET |7Fire på plassen1. Hvordan var studiestart for deg?Eivind Bakke (21)Caroline Kallevig (21)Desmond Veerakathy (22)Armin Aladari (29)HiOA, FysioterapiHiOA, FysioterapiHiOA, MaskiningeniørNMBU, Master Maskiningeniør, tidligere HiOA– For meg var det et ganske stort sprang fraidrettslinja til høgskolen. Særlig anatomi erveldig vanskelig.– Ja, det var en stor overgang. Det er veldiguvante fag som man kanskje kunne hatt merforberedelser i på videregående.– Jeg var ganske godt forberedt siden jeg tokmeg tre friår før jeg begynte på studiet. Det viljeg egentlig anbefale de fleste ettersom at detkrever motivasjon å ta et slikt fag.– Det var vanskelig, men det gikk greit. Detvanskeligste var å finne sin studieteknikk. Manblir fort etterlatt til seg selv, så det handler omå gidde.– Sitter fast i grunnskolepensum– Hovedproblemet er at enkeltevaser seg gjennom hele videregåendeog aldri har terpet på vanligungdomsskolematematikk.Særlig matte bygger jo direkte påtidligere kunnskaper, og nå sittervi fast i grunnskolepensum, sierTomas Syrstad Ruud, studielederfor allmennfag ved ingeniørutdanningeneved Høgskolen iOslo og Akershus.Seks av ti faglige ansatte ermisfornøyde med studentenesforkunnskaper ved studiestart.Det viser samme NIFU-rapportsom er omtalt i hovedsaken.Andelen som er «helt enig» i aten stor del av studenter manglertilstrekkelige forkunnskaper, erstørst innenfor teknologi og nesthøyest i medisin og helsefag.Ruud mener at studentenesom kommer inn, kan for lite avde grunnleggende matematiskekunnskapene som skal til i en ingeniørutdanning.– Utfordringen ligger særlig igrunnleggende matte, hvor noenstudenter sliter med noe så enkeltsom brøk. Og da blir mye avpoenget med utdanningen borte,sier Ruud.Han mener kunnskapsbarrierenskaper utfordringer for institusjonenettersom de bruker formye tid og ressurser på å repeteredet grunnleggende studenterburde kunne fra før.– Hvis foreleserne kunnebrukt mindre tid på det grunnleggende,kunne vi fått en dyperefaglig forankring. Akkurat nå kanman si at det går utover studiekvalitetentil ingeniørutdanningeneved HiOA, sier Ruud.stisten@<strong>universitas</strong>.noVanlig feil: Eksempelet på tavlen viseren feil mange studenter ved HiOA gjør påeksamen, ifølge Tomas Syrstad Ruud. Hananbefaler studentene ikke å stryke tre mottre slik som han illustrerer på tavlen.TOÅRIG STUDIUM IFOTOKUNST.LØPENDE OPPTAK.OSLOFOTOKUNSTSKOLE.NO
Change language