You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
e l e v u n d e r s ø k e l s e o m f y s i s k f o s t r i n gInternatliv–Pregetav «brakke syke»eller aktivitet?PRESENTASJON AV EN ELEV UNDERSØKELSEVED NAMDALS FOLKE HØGSKOLE.i va r f o s s l a n d moa (lek to r, n a m d a l s f o lk e h ø g s k o l e) i d a r ly n g s ta d (1. l e k to r, høgskolen i nord-trøndel a g)v e g a r d l ø v m o (ma s t e r s t u d e n t i kropp s ø v i n g, høgskolen i nord-trøndel a g)BakgrunnSom en del av et pedagogisk utviklingsprosjekt vedNamdals folkehøgskole (NFHS), ble det gjennomført enkartlegging av elevenes deltagelse i fysisk aktivitet. Dettefor å gi et bilde av internatboende elevers aktivitetsnivå,i skole- og fritid.Fysisk aktivitet er i denne sammenheng definert som:«Enhver aktivitet der du bruker musklene/kroppen, ogsom gir økt energiforbruk».(jfr. Helsedirektoratet)Undersøkelsen hadde som formål å avdekke den samledeelevgruppens aktivitetsnivå. Det var videre interes sant åbelyse andelen inaktive elever og se på hvilke muligheterskolen hadde for å bidra til økt aktivitetsnivå blant disse.En slik undersøkelse har overføringsverdi til andrefolkehøgskoler. Dette ved at de fleste internatbaserte skolerhar like anlegg som eks. gymsal og styrkerom. Videretilbyr skolene ulike fysiske linje-og valgfagstilbud. Det erogså en tradisjon i skoleslaget for å koble elevene opp mottilbud i skolens nærmiljø. Et eksempel her kan væredeltagelse på aktiviteter i regi av det lokale idrettslaget.Samtlige elever gjennomførte en spørreundersøkelse hvorde besvarte ulike spørsmål knyttet til eget aktivitets nivå. Deble også spurt om egne preferanser opp mot ulike aktivitetersom skolen kunne tilby. Forfatterne presenterer her et utvalgav undersøkelsen, med hoved fokus på de resultatene somomhandler elever som oppga at de var fysisk inaktive.Et utvalg resultater medtilhørende drøftingerAntall30352520151050AKTIVITETSNIVÅ – NFHSIngen gang pr. uke 2–4 gang pr. uke 5 eller flere pr. ukeAktivitetsnivåFiguren viser at flertallet av elev ene oppgir at de er fysisk aktive 2–4ganger pr. gjennom snitts uke. En relativt stor andel oppgir at de er aktivefem eller flere ganger pr uke. 12 av 75 elever i undersøkelsen opp gir at de erinaktive. Det blir følgelig en mål setting å få elever fra denne gruppen medpå noe fysisk aktivi tet, mens de er elever ved skolen.ØNSKE OM Å BLI MERFYSISK AKTIV – NFHS0,030,42 0,56JaNeiVet ikkeFiguren viser at flertallet av elevene oppgir at de ønsker å bli mer fys iskaktive enn hva de er pr. i dag. En del av de som svarer nei, oppgir at de ikkehar kapasitet til å bli mer aktive, ut ifra at de alle rede holder et høytaktivitets nivå. Svarene viser at flertallet av elevene har en egen motiva sjonopp mot økning av eget aktivitetsnivå. Utfordringen blir her å tilretteleggefor at dette potensialet realiseres. Skolens mulighet blir å tilrettelegge forvarierte fysiske tilbud og motivere for aktivitet på fritiden.ØNSKE OM Å BLI MER FYSISK AKTIV– INAKTIVE ELEVER0,33 JaNei0,67Diagramet viser at 67% av elevene som oppgir at de er fysisk inaktive, har et egetønske om å bli mer aktive mens de er elever ved skolen.Hoved utfordringen vilvære å tilrettelegge/ motivere for at dette kan skje. Her er det mulig å gå inn påindividnivå i form av en elevsamtale, og i samråd med eleven legge en strategi.Ønskede aktiviteter for inaktive eleverResultatet viser at det er noen aktiviteter som skiller seg uti svarene fra gruppen med inaktive elever. Svømming ibasseng er en av disse aktivitetene. Elever som er litefys isk aktive fra før etterspør muligheten for å brukesvømme basseng. Dette er det mulig å tilrettelegge forgjennom å tilby valgfag svømming, leie bassenget påfritiden eller organisere regelmessig transport til nærmestestørre badeanlegg.Den neste aktiviteten som skiller seg ut er ballspill i skolensgymsal. Dette er en lavterskel aktivitet som kan til retteleggesgjennom åpen gymsal hver kveld. Dette er videre enaktivitet som erfaringsvis treffer et bredt utvalg av elevene,uavhengig av interessefelt. Ballaktiviteter kan gjerneinngå i ett valgfagstilbud, men fungerer også ofte etterinnfallsmetoden der en gruppe elever samles på kort varsel.Den tredje aktiviteten som skiller seg ut hos elevenesom oppgir at de er inaktive, er trening ved treningsenter.Her er det mulighet for individuell trening, men ogsådeltagelse på gruppeøkter innen eks. spinning, zumba ogcorebar. Skolen har her mulighet til å tilretteleggegjennom informasjon og å forhandle frem prisrabatter.HAR MAN BLITT MER FYSISK AKTIVETTER START PÅ NFHS0,33 JaNei0,67Figuren viser at 67% av elevene oppgir at de har blitt mere fysisk aktivesom elever ved skolen, sammenlig<strong>net</strong> med før skolestart. Dette illustrererat folkehøgskole-livet kan ha en generell positiv innvirkning på individetsaktivitetsnivå.8 9
n y i n t e r a s j o n a l s e k r e t æ rØNSKEDE AKTIVITETER FRA ELEVENEVED NFHS SKOLEÅRET 2010/1S121113101. Ballspill i skolens gymsal2. Aerobic3. Skitur i lysløypa4. Skitur i grong området5. Skøyter6. Organisert trening med Grong IL7. Zumba i gronghallen8. Trene ved Push treningssenter9. Alpint/snowboard ved grong ss10. Friluftsliv (kajakk, kano osv)11. Klatring i klatrevegg12. Svømming i basseng13. Annen fysisk aktivitet1Figuren viser også at flere av de inaktive elevene svarer «annen fysiskaktivitet» som ønsket, utover den listen med aktiviteter som er representertved skolen pr. i dag. Dette gir et grunnlag for å undersøke nærmerehvilke aktivitetstyper som er ønsket fra denne elevgruppen.92873645KonklusjonResultatene viser at det er viktig overfor internatboendeelever å opprettholde deres mulighet for fysisk aktivitet,både i skole- og fritid. Det blir derfor sentralt å tilretteleggefor allsidig bruk av skolenes anlegg, motivere foraktiv deltagelse i fritiden, samt drive holdnings skap endearbeid opp mot sammenhengen fysisk aktivitet og ansvarfor egen helse.Undersøkelsen viste at flertallet av de elevene somoppgir at de er inaktive, gjerne ønsket å øke egetaktivitets nivå. Det blir følgelig viktig for skolen å vurderehvordan man kan bidra til dette. Her kan tenkes ulikefremgangsmåter, eksempler kan være:• Holde skolens anlegg tilgjengelig på fritiden, eks.gymsal og styrkerom• Innføre fysisk aktivitet jevnlig på alle skolens linjer,ikke bare på idrettslinjene• Tilby lavterskel fysisk aktivitet som valgfagstilbud, medfokus på gode opplevelser• Organisere transport til aktiviteter i skolens nærmiljø,eks. skisenter og svømmehall• Stimulere til kobling mellom elevene og lokaleidrettslag/foreninger• Innføre «fysisk aktivitetskalender», som et ukentligtilbud til variert aktivitet på fritiden• Arrangere fellesdager som ski-og akedager,fjellvandring, sykkeltur, etc.UngdomsarbeiderenBrita Phuthi har vært engasjert i internasjonale spørsmål hele sitt voksne liv.Det håper hun skal komme folkehøgskolelandskapet til gode fremover.t e k s t: mar t e f o u g n e r hjor t, f oto: øyvi n d krab b e r ø dFolkehøgskolerådets nye internasjonale sekretær glederseg til å ta fatt på jobben. Hun søkte på jobben blant an<strong>net</strong>fordi hun synes folkehøgskolekonseptet er spennende.– Og så er det veldig gøy å jobbe med ungdom, sier hun.Ville «redde» verdenBrita er ikke helt fersk i folkehøgskolesammenheng, hunhar jobbet et år som lærer på Åsane, på internasjonal linje.Hun har også vært elev på Sogndal, og på Rønn ingen, dagjennom programmet Communication for change.– Hvordan startet det internasjonale engasjementet ditt?– Det begynte med et naivt ønske om å «redde» verden,men jeg fikk fort realiteten i ansiktet, forteller Brita.For fem–seks år siden hadde hun et åtte månedersopp hold i Sør-Afrika gjennom KFUK/KFUM. Der jobbethun med ulike programmer for ungdom.– Jeg jobbet mye med holdningsskapende arbeid, omdet å ta valg som ung, om seksualitet, sier hun. Og leggertil at hun også har studert halvan<strong>net</strong> år i Cape Town.– Hvordan blir din tilnærming til jobben som internasjonalsekretær?– Jeg kommer nok til å ha et litt an<strong>net</strong> fokus enn Terje,fordi vi er ulike personer med forskjellig bakgrunn ogulike interesser. Men jeg skal fortsette å ha fokus påPeda gogikk for de rike-prosjektet, og jeg håper også åkunne utfordre skolene på andre måter, sier Brita.Hun legger til at hun håper å ta med seg det hun lærteav ungdomsarbeid i for eksempel Sør Afrika, inn ifolke høg skolebevegelsen.– Erfaringsmessig så er det mye uvitenhet om restenav verden her hjemme, nyhetsbildet er for eksempelveldig ensidig, sier Brita, og fortsetter:– Dessuten er det veldig fint og trygt inne i folkehøgskolebobla, men det er også bra å diskutere ting som eruten for en selv av og til. På årets internasjonale seminari Melsomvik 24.–25. november skal det være fokus påfolke høgskolereisen. På hva og hvordan man formidlerdet man har opplevd på reisen, sier Brita.Hun håper at dette kan bidra til å få i gang sunnepro sesser i folkehøgskolen, og at mange vil melde seg påseminaret.Folkehøgskolen har lenge hatt ambisjoner om å nåbredere ut blant elever med innvandrerbakgrunn.Erfarings messig er det de ungdommene som er vanskeligstå «få tak i» for norske folkehøgskoler.– Har du noen tanker om hvordan folkehøgskolen kannå disse ungdommene?– Det er et stort og vanskelig spørsmål, men jeg trordet er viktig at innvandrerungdom også hører omfolkehøg skolen fra venner og kjente, at jungeltelegrafenogså «virker» blant dem, sier Brita Phuthi.1 0 1 1
n a v n e b y t t e i f h sn o t e r tFra Fredheim ogSagatun til Folkehøgskolen69°Nord og BømloEr løpet kjørt forHeimtun, Soltun,Fredly og Fredtun?Det har vært mangenavneendringer i norskfolkehøgskole de sisteårene, og de går i énretning.av øyvi n d krab b e r ø dUtgarden, Olavskulen, Fredtun,Malang senteret ble til Karmøy,Bømlo, Stavern og Folkehøgskolen 69°Nord. Det ser ut som kjente steds navner det som er trenden i norsk folkehøgskolei dag. Sist ut med navneskifteer Vest opp land som søker om åskifte til Hadeland Folkehøg skole. Ogsist godkjente folkehøgskole heter rettog slett Setesdal folkehøg skule.Mye historie i nav<strong>net</strong>Om kjente stedsnavn er trenden erderimot velkjente navn med endingerpå tun, heim, ly, borg eller medfor stavelse på sol, fred, von og saga påvikende front. Og mange av disse er idag helt ute. Sagatun, Vonheim,Fredheim, Tryggheim, Heimly,Solhov er nå historie. Men om det varnav<strong>net</strong> som var dødshjelper er velheller tvil somt. Det ligger myehistorie og nasjonalromantikk i dissenavnene, og uttaler vi Vonheim ellerSagatun så konnoterer det ikkeauto matisk mot bølgesurfing, switcheller backpacking.På informasjonskontoret er vårerfaring at at geografikunnskapeneikke er som de engang var. Toten,Sunnhord land og Namdalen – hvor ihimmel ens navn er det? Det erabstrakte størrelser for mangeungdommer. Da noe lettere om byenhar et fotballag som er i ferd med å taseriegull i fotball – Rauma ble til MoldeFolke høgskole for ikke så lenge siden.Her er et knippe av de sistenavne endringene til mer kjentestedsnavn:Svanvik til PasvikVågan til LofotenRauma til MoldeOlavskulen til BømloFredtun til StavernUtgarden til KarmøyBirkeland til SørlandetVestoppland til HadelandSkred av navneendringer?Problematisk for noen er det når enskole legger beslag på et stort områdesom Sørlandet, Lofoten, Sunnhordland,Hardanger, Buskerud ellerHalling dal. Eller i bestemt form kallerseg idrettsskolen, frilufts skolen,reise skolen eller revyskolen og dermedokkuperer et helt fagområde.Det er også skoler som ikke helt harbestemt seg for hva de skal hete.Mange kaller fremdeles Buskerudfolkehøgskole for Heimtun – det serut til å være vanskelig å luke ut. Vefsnfolke høgskole er Toppen for veldigmange. «Rekorden» tror jeg Arbeiderbevegelsensfolkehøgskole på Ringsakerhar, den kalles både Arbeiderbevegelsens,AFR og Ringsakerfolke høgskole. Hva heter de egentlig?Andre skoler har igjen slangnavn sombrukes mye, også i pressen. Trondarneskalles Trofo, Nordmøre Nofo ogSkogn Skofo, antakelig ikke en veisom er å anbefale.Lever farligVil vi se et skred av navneendringerunder moderni tet ens himmel dekommende år i folkehøgskolen? LeverBakketun, Bjerkely, Fredly, Haugetun,Høgtun, Lund heim, Sagavoll,Solbakken, Soltun, Solborg, Toneheim,Trøndertun og Øytun et farligliv? Kanskje de rett og slett er verneverdige?Burde ikke språkråd ogriks antikvar kobles inn her? Eller hvamed historiske navn med røtter isagaen – Skiringssal og Trondarnes.Skal de bli til Sande fjord og Harstad?Det blir vel nesten som å spise avplast bestikk ved festmiddagen. Ellernår slår den coole trenden i linjenavninn i skolenavnene? Hva med CirkumPolare skolen eller reiseskolen Teamaction on the road?Penger og suksess– Er det blitt mer akseptert å stemmeHøyre? – Til og med i kulturbransjenhar man fått respekt for suksess ogpenger, kommersialiseringen avsamfun<strong>net</strong> har ikke bare blittaksep t ert – den blir om fav<strong>net</strong>. Folk seropp til kom mersielt suksessrike folksom Jo Nesbø, Harald Zwart, Stargateog Ray Kay. Og du vet, SV vil straffe desom tjener penger – Høyre heier pådem! I et samfunn der man respektererpenger og suksess er det naturlig atfolk stemmer Høyre.m a g n u s rønn i n g e n i af t e n p o s t e n af t e n«pUbertal folkehøgskole»I den herlege romanen Francis Meyerslidenskap skriv Henrik Langeland atUniversitetet «i kvalitetsreformenstidsalder» ikkje lenger er ein «intellektuelldannelsesinstitusjon», menein «pubertal folkehøgskole». Denhøgre utdanninga er lagd ned, sælegnår det gjeld dei humanistiske faga,der den økonomiske vinninga ikkje solett let seg rekna ut. Det juridiske ogdet medisinske fakultet får framleislov til å halda på krava til kunnskap ogkvalitet, for ogso politikarane vil ogsåha gode advokatar og verte lækte nårdei er sjuke. Men den gamle sosialistenOttar Brox, som er vorten vis medald ere, har nok rett i at vegen ut avuføret er å gå attende til yrkesskularog lærlingliv for dei som ikkje trenghøgare utdanning, og det er dei fleste.k j e l l ari l d po l l e s ta d i af t e n b l a d e t.noDag Solstad– Tror du på Gud?– Det vil jeg være litt forsiktig med åsvare på. Men i praksis gjør jeg detikke.– Hvorfor forsiktig?– Det kunne jo hende Gud eksisterte.Solstad ler. Lars Saabye Christensen har gått hjem og Bristol erstille av andre årsaker enn at DagSolstad snakker lavmælt om sinfar. Det begynner rett og slett åtømmes for folk.– Nå er jeg trøtt, sier Solstad.– Jeg også. Og jeg har egentlig spurtom det jeg lurte på. Med mindredu vil si noe om kjærlighet?– Nei. Ikke akkurat nå.d a g so l s ta d i af t e n p o s t e n1 2 1 3
e i s e r e p o r t a s j e f r a t y r k i aEn pilgrim krysser sittspor – med turistvisumDansende dervisjer på et av sufienesavsondrede samlingssteder.Kappadokia (gammelt: Cappadocia, Katpatuka) er et fjellområde sentralt iTyrkia, ca. 60 mil nordøst for Antalya. Vår pilgrimreise gikk til denne tilsynelatende avkroken på jord, på vei til det vi trodde var skaperverket på sittreneste, tydeligste, mest uberørte. Men også andre hadde fun<strong>net</strong> veien hit.t e k s t og f oto: sigurd ohremVi kjenner alle historien, slik den fortelles fra «The Beach».Paradise found: «Ryggsekkere» har fun<strong>net</strong> det taptepara dis, den uberørte, hvite stranden. Paradise lost:Uønsk ede inntrengere ødelegger idyllen og det hele går oppi flammer. Slik er det for øvrig overalt på kloden; det finnesikke lenger hvite flekker på kartet, selv om det av og tildukker opp ukjente stammer i Amazonas.Målet for reisenKappadokia var et oldtidsrike i datidens Lilleasia, ogder med delvis gresk. Området ligger mellom Svartehavskysteni nord og Taurus-fjellene, nav<strong>net</strong> Kappadokiastammer fra gammelpersisk og betyr «landet med de vakrehestene». De første kristne flyktningene slo seg her, menallerede 6000 år før dem, hettitene.Hit reiser også vi, utsendt med stipend fra Folkehøgskolerådet, for å vandre i fjell og daler. Det er et fascine -r ende skrekkinngytende landskap som møter oss, med deunderligste vulkanske fjellskulpturer, hulekirker oggrottehus. Underveis blir vi også smertelig klar over at deter andre turister her, i tusenvis, men vi finner andre veier.Turister – huff!Mesteparten av tiden unngår vi de andre turistene totalt,på våre lange og spartansk utstyrte vandringer i daler ogøde fjellområder. Slik opprettholder vi idyllen, ja, vi til ogmed forsterker den.Formasjonene av tuffstein i Kappadokia, som ser utsom hobbitenes hjemtrakter, utgjør et slags sopp formettrollandskap. Naturlig nok er også deler av det etEt nonnekloster i klippene.En av de mange maleriske tuffsteinformasjonenei Kappadokia, herutenfor byen Mustafa Pasja i.1 41 5
h v a b e t y r f o l k e ø g s k o l e p e d a g o g i k k f o r d e g ?Haji-bekthar-tempel.Sufisme er kunsten å fjerne barrierenmellom «du» og du, mellom«selvet» og selvet, mellom deleneog delenes større helhetpopulært turistmål, turistene besøker den godt bevartegrottebyen, Gøreme, hvis friluftsmuseum er opptatt iUNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder forEuropa. Men, takket være våre utmerkede kjentmann ogveiviser, finner vi stier og stikkveier, sidedaler og elver,nesten uten mennesker.Pilgrimens vandringVi vandrer i Ihlara-dalen, med vakker, og stadig grønnvegetasjon i bunnen av den bratte slukten, med nesten 200meter høye fjellvegger. Her levde urkirkens kristnemunker og flyktende pilgrimer i smug, og etterlot segbl.a. mange fresko-utsmykkede hulekirker, som stadighar bevart sine klare farger i de bibelske veggmaleriene.Her finnes også mange duehus og beboelseshus somhugget inn i fjellet. Guano fra millionene av duer gjorde istorhetstiden Kappadokia til et eldorado for vindyrking oghandel med vin, som stadig smaker fortreffelig. Men lise forkroppen finnes også underveis, en glassklar elv følger dal førethele veien, og gir velkommen lindring for såre føtter.Usynlige byerDagen etter går turen til den underjordiske byen Kay makli,hvor kristne flyktninger i urtiden holdt seg skjult gjennomårtier i strekk, godt beskyttet av lag på lag med stein, noensteder i over 60 meters dybde. Med Platon ser vi for ossskjulestedet som et speilvendt fengsel for kropp en, men enutvidelse av sjelen. Stadig er vi ikke kommet lenge enngodt og vel midtveis i denne reisen, men tid og stedsmelter sammen, og vi legger vår essay istiske exit hit, tilkvelden den femte dagen av reisen. Som avslutningbesøker vi en sufi-gruppe med dervisj dansere.Fjellenes mystikkSufismen er en asketisk, dels mystisk dels etisk retninginnenfor islam, som har en del viktige kjen<strong>net</strong>egn somavviker fra de tradisjonelle, blant ved å ha et mer liberaltkvinnesyn og fravike kravet om sølibat. Den har spilt enviktig religiøs og politisk rolle i den muslimske verden, oger kjent for sine rike musikalske og litterære tradisjoner.De «dansende dervisjer», fremstiller sjelens oppvåkningog forening med Gud (Store Norske).Vi ankommer dervisjenes avsondrede samlingsstedtidlig på kvelden, før solen går ned, og selv om arrangementetframstilles som autentisk, og «no-turistique» og etekslusivt tilbud med «only-sufi-dance» er det masse folkher. Seansen åpnes av et band med fire musikere, anførtav en meget dyktig og innlevende fløytespiller. Etter vel timinutter med smektende, arabiskklingende musikk,skrider dervisjene, med sin leder inn på det sirkelrundepodiet. De nybakte neofyttene får nå anledning til å visesin innlevelse og transeskapende evne for mesteren,gjennom virvlende dans.Hos dervisjene gjenfinner mange av oss den ro og ettertenksomhet,men også kreative forvirring vi har møtt utei den nakne og bisarre fjellnaturen. Her smelter tid og stedsammen, akkompagnert av et åndeløst lyttende publi kum,og rytmisk pulserende trommer og fløyter. Så er øyeblikketover, og vi står utenfor igjen, i den varme oktoberkvelden,omgitt av gamle steinhus og med en moske i horisonten.Tanker på veienKan vi kombinere jakten på det uberørte, opprinnelige ogekte med det moderne menneskes livsførsel? Er det dette,«pilgrimens paradoks», som vi bør besinne oss på, kob lin g-en mellom pilgrimsvese<strong>net</strong> og den moderne tur is men.Eller vil pilgrimens vandringer måtte foregå på for lengstglemte veier i den ytterste ensomhet og i et Kierkekegaardaktigtussmørke.Pilgrimens veier går gjennom og parallelt med de storeturistveiene, men pilgrimen vandrer i skyggen. Med sinstav, sin vannflaske og sin svipptursekk vet hun at det kanvære langt til neste oase, men også at det er tungt å bærepå unødig bagasje. Slik overlever pilgrimen, ikke på grunnav, men på tvers av masseturismen. Gullkornene skjulerseg i sanden fra sideelvene (gammelt sufi-ordtak).RektorstilingHoltekilen Folkehøgskole er en stor byfolkehøgskole påSta bekk i Bærum kommune, 10 min fra Oslo sentrum. Skolener eid av Det Norske Baptist samfunn. Skolen har 18 årsalders grense og internat med plass til 96 elever. Linje tilbudetomfatter pr i dag Sør-Afrika linje, Film/video, musikk/studio, Vokallinje, Krig og fred og sånn..., Dokumentar film& foto, Mote/design og Sosiologi på gate plan.Ledig stilling som rektor fra skoleåret 2012/2013.Vår rektor blir pensjonist fra sommeren 2012.• Rektor har det peda gog iske, administrative og personalmessigeansvaret på skolen.• Vi søker etter en tydelig leder med relevant erfaring, gode lederegenskaperog med evne og interesse for å videreutvikle skolen.• Kjennskap til folke høgskolenes idegrunnlag og virksomhet• er en fordel.• Søkere må kunne stå for skolens kristne grunnsyn.• Vi tilbyr lønn etter avtale og kan også tilby tjenestebolig.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til styre leder ErnstGeorg Hovland, tlf 934 885 23 eller e-post HYPERLINK mailto:ernst.georg.hovland@ivar.no. Søknad sendes til Ernst Georg Hovland,Bærlands nuten 18, 4330 Ålgård innen 07.11.<strong>2011</strong>Kva er folke høgskulepedagogikkfor deg?d a g f o lk v o r d, rek to r på jæren f o lk e h ø g s k o l e– Folkehøgskulepedagogikk meiner eg er å ta eleven påalvor. Det er å sjå heile eleven.Me skal bare undervise i eit emne når me kan grunngjekvifor det er valt ut. Kan eg ikkje forklara kvifor eg underviseri akkurat dette eg held på med, ja då har eg bomma.For å kunna gjera dette, må eg ha gjort stoffet til mitt.Fredrik Christensen sa ein gong noko slikt som at densom kan 25 historier om livet kan vere folkehøgskulelærar.Eg trur han har eit poeng. Dersom me underviser i emneme har gjort til våre eigne, og nyttar anekdotar for ålevandegjera og forklara stoffet, så sit lærdommen lenge,langt inn i demensen!Men skal me undervise, må me ha ein mottakar. Einmottakeleg mottakar. Det å byggja tillit og gode relasjonarmellom lærar og elev er grunnleggjande for god læring. Erdet tillit mellom lærar og elev, så kan me få til mest kvasom helst. Då byggjer me i lag, og me lærer i lag. SåGrundt vig sin levande vekselverknad er like aktuell somfør. Eg hadde nok ikkje vore 25 år i folkehøgskulen dersomeg ikkje hadde lært noko nytt kvar dag.1 6 1 7
p e d a g o g i s k e i n s p i r a s j o n s k i l d e rPedagogiske inspirasjonskilder i folkehøgskolenVi har startet en artikkelserie om pedagogikk i Folkehøgskolen. Hvilke inspirasjonskilder kan vi skimte i folkehøgskolenspedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trerfram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Tore Haltli presenterte Paolo Freire og bank-metoden.I dette nummeret skriver Rune Sødal om Møtet hos Friedrich Bollnow.Møtet hos BollnowEt møte er hos Bollnow noe som kan ryste mennesket ogforandre dets liv. I møtet blir mennesket kastet tilbake påseg selv og tvunget til å ta en beslutning på eget ansvar.Og dersom møtet skal komme i stand må mennesket ifrihet akseptere å bli møtt. Bare hvor mennesket blirtruffet i sin innerste kjerne, fullbyrdes den prosess sombetegnes som et møte. Og denne prosessen er av avgjørendebetydning for menneskers selvrealisering.Bollnow skriver at møtet kan være mellom personer,som i et vennskap eller elev/lærerforhold. Men det kan ogvære et møte med en historisk person eller et filosofisksystem. Bollnow vil altså at vi skal tilrettelegge forutviklingen av åndelige muskler og krefter. Krefter somskal danne forutsetingen for møtet.Hvem vil vi være etter 22. juli?Som dere andre fikk vi på Solbakken en spesiell skolestartmed 22. juli så tydelig til stede. Vi har ønsket å ta med ossdisse opplevelsene inn i det pedagogiske arbeidet detteåret og vil i november være rundt på ulike videregåendeskoler. Overskriften er «Hvem vil vi være etter 22. juli?» ogmetodene er sang, bevegelse og tekst. Vi sender ut ekteelever med stor kraft som har skapt forestillingen medveiledning av lærere. Elever som vil noe, som bryr seg,som vil formidle noe og skape refleksjon. Forhåpentligvisklarer de å skape møter i de videregående skolene.Min overskrift på folkehøgskolepedagogikkener klar. Møtet er ordet.Inspirasjonen til hvordan skape dettemøtet finner vi hos flere. OttoFriedrich Bollnow inspirerer meg.t e k s t: rune sø d a l, rek to r på so l b a k k e n f o lk e h ø g s k o l ef oto: anders rorenMøtet de nye elevene fikk medSol bakken og oss som lever her erforlengst forbi og noen begynner såsmått å grue seg til de skal stå rundtflaggstanga og si farvel midt i mai.Men hvem tenker vel på å kjøpe en nyøl når den er tre fjerdedels full komdet nylig trøstende fra Eirik, en avvåre andreårselever. Som rektor er jegopptatt av møtet med elevene påmange måter. Fra søknaden kommerog jeg ringer en potensiell elev, fra sekundene etterbildøra åpner på plassen og et nysgjerrig menneskekikker ut, til når alkoholregler skal diskuteres, nårfagene presenteres o.s.v.Våre ideer former folkehøgskolen vi jobber på, møtenevi legger til rette for. Vi har alle våre inspirasjons kilder,noen bevisste og andre ubevisste. Bollnow er en av demsom inspirerer meg ved siden av de mer kjente Buber,Freire og Grundtvig. Bollnow er en av dem jeg tar med megi tilretteleggingen for møter på Solbakken Folkehøg skole.Diskontinuerlige oppdragelsesformerOtto Friedrich Bollnow gav ut den lille boken «eksistensfilosofiog peda gogikk» i 1959 med et ønske om å førepedagogikken sammen med impulser fra eksistens filosofien.Bollnow drøfter i innledningen av boken eksistensfilosofienstilsynelatende uforenlighet med pedagogikken.De klass iske oppdragelsesformer bygger på den forutsetningat mennesket kan dannes gjennom en kontinuerligutviklingsprosess. Denne forutsetningen benektereksi stens filosofien. Bollnow søker å finne en utvidelse avden tradisjonelle pedagogikken og fremmer begrepetdiskontinuerlige livs- og oppdragelsesformer. Han tenkerseg at disse skal komplettere kontinuerlige former i denklassiske pedagogikken.Dette begrunner han ut fra erkjennelsen av atmenneske livet også forløper slik; som et kontinuerlig forløpsom fra tid til annen blir avbrutt av diskontinuerligeperi oder. De diskontinuerlige opp dragelses formene fårfølgende navn av Bollnow: krisen, vekkelsen, formaningen,rådgivningen, vågespill og nederlag i oppdrag elsen,og møtet. Av disse går jeg litt nærmere inn på møtet.MøtetBollnow referer til Martin Buber når han bruker møtebegrepet,og han har videreført Bubers dypeste forståelseav begrepet, hvor møtet hører med til grunnbetingelsenefor menneskens liv og utvikling. Slik kan møtet beskrives;«Møte inneholder alltid et element av imot. Jeg støter på en motgåendebevegelse. Der jeg har en avtale med en annen, eller der jeg leter etter en ogfinner ham, der kan jeg egentlig ikke tale om et møte. Jeg treffer ham, menjeg møter ham ikke. I møtet stilles jeg alltid ovenfor noe over rask ende ogtilfeldig som er uavhengig av min plan legging. og <strong>net</strong>topp i dette kommerdet særlig karakter istiske ved møtet til syne». Bollnow (1959) 1976.1 81 9
p e d a g o g i s k m e t o d eSerie om pedagogiske metoderFolkehøgskolen kaller vi ofte verdens frieste skoleslag. Men anvender vi vår pedagogiske frihet til å reflektereover våre metodevalg og utvikle vår pedagogikk videre mot våre danningsmål i dagens og morgendagenssam funn? Under denne vig<strong>net</strong>ten ønsker Folkehøgskolen i kommende numre å bringe konkrete eksempler påmetodikker som enten er prøvd ut med hell eller som ser spennende ut og derfor kanskje burde prøves ogut vikles videre i vårt skoleslag. Redaksjonen har derfor utfordret en rekkepersoner til kort å beskrive metoder de benytter seg av eller er fasinert av for på denne måten å væremed på å stimulere den pedagogiske nysgjerrig heten og inspirere til refleksjon og utprøving – å bidra tilå fylle flere verktøy i den pedagogiske verktøykassa.God oppstart– halve seieren i lommaav g r y husum, rek to r på romeri k e f o lk e h ø g s k o l eJeg tenker ofte tilbake til min egen tid som lærerskoleelev.Oslo Offentlige var en utmerket plass for unge lærerspirer,og jeg husker spesielt godt praksisperiodene under vei -ledning av rutinerte, kloke øvingslærere.«Husk å legge all din tyngde i de 14 første dagene» fikkvi høre. «Får du en god start med klassen din, har du halveseieren i lomma. Da er det utrolig hvor mange feil du kangjøre etterpå og likevel få tilgivelse».Så sant. Dette rådet har fulgt meg siden gjennom mittvirke i ungdomsskolen, videregående og nå det finesteskoleslaget av alle, folkehøgskolen.Det er viktig hvordan du evner å framstå de førstedagene. Elever og foresatte gjenkjenner umiddelbartengasjement, gjestfrihet, glede eller mangel på sådanstraks de ankommer.På Romerike mobiliserer vi alt vi har den første tida.I år utvidet vi også opplegget på mottaksdagen, i visshetom at effekten av en god mottakelse både er viktig forforebygging av tidlig elevfrafall, samt trygghet og god PRvis a vís foreldre.Et teamI år møtte alle ansatte med knallrøde like t-skjorter mednavneskilt, for å vise at vi er et team. Alle lærere var tilstede på søndagen, mot to og to i en vaktordningtidligere. Dette ga et staselig, massivt og gjestfrittinntrykk; vi er ivrig etter å møte dere!I matsalen sto det kyllingsuppe og varmt focaccia-brødfremme hele dagen til foreldre og frammøtte venner, og virullerte informasjonsmøter og omvisninger for disse påulike tidspunkter. Det fikk vi gode tilbakemeldinger på.Ellers var offisiell åpning med påfølgende peiskveld somfør, det er et godt utprøvd konsept vi gjerne beholder.Personalkoret vårt med en salig blanding av stødige ogustødige sangere er en vinner hvert år, og elevene strålteimot oss da vi slo til med publikumsfrieriet «Can’t helpfalling in love with you». Det er stas å vise framvaktmester og kokker syngende skulder til skulder medbibliotekar, kontorleder, rektor og lærere.Lær navnene!Ellers da, første og andre uka? Det er viktig å lære navneneraskt! Elevene blir glade og overrasket når de blir tiltaltmed nav<strong>net</strong> sitt første uka, det er de overhodet ikke vantmed på videregående. For å hjelpe oss sjøl å huske, hen gervi opp fotocollager av elevene alt andre dagen, og så puggervi i vei på navn. Jeg er sikker på at dette betyr noe;– Hei, her har noen lagt merke til meg!Programmet ellers er vel omtrent som på mangefolke høgskoler. Natursti, ballspill, utflukter, uteaktiviteter,drømmeflukt, quiz/vaffel/diskusjons- og peiskvelder.Nytt av året for oss var piknik-middag. Elevgrupper på firefikk mat og små overraskelser i hver sin kurv, med beskjedom å finne seg et hyggelig sted å spise inne eller ute. Enintim og gøyal variasjon.Burde vi lage oss en idebank for fine «førsteukeaktiviteter?Jeg har alltid ment at vi burde bli mer systematiske til ådele ideer i folkehøgskolen, der har vi mye å hente, for alleskoler har sine gode opplegg. En idé for inspektørmøtet?Enten vi nå gjør det sånn eller sånn, så kommer jegtilbake til den gode begynnelsen.Sjøl er jeg atskillig mer til stede de første 2 ukene ennresten av året. Jeg vaker mest mulig i miljøet, oppsøkerrøykeplassen, er synlig i plenum, spiser de fleste middagenepå skolen og pugger navn for harde livet. Synes det girnoen resultater.Så får vi ønske hverandre lykke til med resten av året.Måtte det bli varmt, lærerikt og fylt av glede!2 021
s k r å b l i k kd e b a t tselvstendighetom leik ogMamma, jeg hater elever. En ganske tøftutsagn, og særlig når det kommer frasønnen til min gode kollega, en guttsom har vokst opp med folkehøg skolentett på, med en mamma som nokofte måtte på jobb både på kveldstidog i helger. Man kan jo humrelitt i skjegget av en slik uttal else,men samtidig sier det noe om hvoraltoppslukende det kan være å jobbepå folkehøgskole – både for lærerneog deres familie. Jeg har ennå til godeå få et slik utbrudd i fleisen, mineldste datter på snart 7 år har foreløpiget nydelig, romantisk for hold tilskole slaget vårt, og gleder seg vilttil hun skal begynne i min klasse ettervideregående. Akkurat dét humrer jeglitt i skjegget av, og prøver forsiktigå foreslå at hun kan skje vil gå i enannen klasse enn der mamma erlærer, – ja kanskje hun til alt overmålkunne få lyst til å gå på en annen skole!…hvorpå min søte venn sperrer oppøynene og forferdet spør hvordan jeg ialle dager kan tro at hun vil flytte frameg. Det er fint, jeg nyter det, og jegvet det ikke vil vare.Og noen ganger tenker jeg:Hvor dan blir veien hennes fram dit,fram til det året hun kanskje gjør alvorav folkehøgskoleplanene? Hvert år blirjeg like forundret bekym ret/for skrekketover hvor opptatt elevene er av hvajeg vil ha av dem. Hvis de får en øvelsede skal gjøre (jeg er filmlærer), får jegalltid mange spørsmål om hva som errett, hvordan skal det være, hva er lov,hva vil du ha. Og når vi gjennomgårøvelsene etterpå, og ser på hva de harlaget, er det ikke sjelden jeg oppleveren bekymring hos dem – er det bra nok.Da tenker jeg ofte at de kommer fra etskolesystem Benedicte Hambro. hvor Foto: måling Øyvind og Krabberød prestasjonerstår i sentrum, og at de trengertid i starten på å avlære seg disserefleksene. Sakte, men sikkert måblikket deres gå fra å være rettet motnoe utenfor dem selv (mot meg/lærer en, eller de andre elevene, ellermot karrieren der, i fremtiden), til årettes innover.Tilbake til datteren min. Hun gårnå i 2. klasse. Barnehagen hun gikki, er en bondegårdsbarnehage, medfokus på økologi, natur, sansing ogfrileik. Hun fikk utfolde seg, hun fikkvære i fred med sin utvikling, det varingen ytre forventninger til henne,bortsett, selvsagt, på det sosiale plan.Første året på barneskolen var en finovergang til et litt mer, hva skal vikalle det? – alvorlig liv? Upresist be grepegentlig, da jeg mener at leik er noeav det mest alvorlige vi kan ta del i.Plikt- og for vent ningspreget, kanskje?Uansett. Overgangen fra 1. til 2. klassevar fak tisk større enn fra barnehagetil skole. Mer lekser, mer systematikk,mindre leik på skolen, mer intensivt,tettere, mindre flek sibelt. I mine øynestyres hver dagen til min datter mer ogmer av regler, retningslinjer, forventninger– av tydelighet. Slik skal du gjøre. Slikskal du ikke gjøre.Jeg tror leik er utprøving, eksperimentering, teater for å sjekke uthvor dan man gjør, rollespill for å øveopp empati og innlevelsesevne. Jegtror også at et element av utydeligheti livet, styrker både kreativitet ogfor nuft, og at det kan hjelpe på samarbeidsevnenevåre. Å finne ut avting ene sjøl, øker selvfølelsen og selvstendighetsfølelsen.Og motsatt: Vedå være vant med klare retningslinjer,blir man vaklevoren når de plutseligforsvinner. Man står liksom og svaier ivinden – slik jeg har sett gang på gang iklasserommet mitt.Jobben min er å lære elever ålage film. Men like mye, og kanskjemer, er jobben min å gjøre megselv overflødig; slik at de selv kanlære seg å lage film (les: uttrykkeseg kunstnerisk), med en trygghetsom kommer innenfra, og som ikkehandler om at de har fulgt en mal, etsystem, at de ikke prøver å please megeller hverandre.Når jeg nå leser det jeg hittil harskrevet, ser jeg at dette kan opplevessom en kritikk mot skolevese<strong>net</strong> somsådan. Det er det ikke nødvendigvis.Jeg har opplevd fantastiske pedagogeri min skolegang, og jeg vet at deter rom for fleksibilitet der også.Dette handler mest om min frykt forkonformitet, og et sterkt ønske omat bar<strong>net</strong> mitt skal få somle seg framtil egen klokskap. Jeg håper hun fårrom og tid til å gjøre det i løpet avsin ordinære skolegang, at hun fårlov til å lytte til seg selv, og mulighettil å utvikle tillit til sin egen godhetog fornuft. Så får vi se om hun ettervideregående er såpass selvstendig athun velger en annen folkehøgskoleenn den mammaen hennes jobber på.m a r i a g r o s vat n e,b u s k e r u d f o lk e h ø g s k o l eFemten,tallet er femtenav dor t e b i r c hBenedicte Hambro hadde for en stund tilbake et interessantinnlegg der hun påpekte den store mangelen påkvinner i Folkehøgskolerådet. Folkehøgskolerådet er sattsammen av lederne av NF, NKF, IKF og IF – og i skrivendestund er alle disse lederne menn.Det er dog ikke kun i Folkehøgskolerådet det manglerkvinner. En kjapp opptelling blant rektorene avslører at av 78rektorer på norske folkehøgskoler er kun 15 av dem kvinner.Siden Folkehøgskolerådet utelukkende består av rektorer –i hvert fall er det slik i dag – er det ikke så rart at ingen avråds medlemmene er kvinner. Skulle kvinnelige rektorer hattden andel medlemmer i rådet som tilsvarer antallet deres, såhadde det ikke engang blitt nok til ett rådsmedlem.Denne overvekten av menn i lederposisjoner var uvantfor meg da jeg begynte ved informasjonskontoret. Jeg skalhelt tilbake til min tid i Sjøfartsdirektoratet på starten avnittitallet for å kunne huske en så skjev kjønnsdeling avlederposisjoner på noen av mine arbeidsplasser.«Kvinner ønsker ikke å være ledere»Dette er ikke et tema folkehøgskolene overser. I hvert falloppfatter jeg det ikke slik. Men det er interessant å høreforklaringene på hvorfor det ikke er flere kvinneligerek torer. Det er tross alt mange kvinnelige inspektører oglærere i folkehøgskolen. Den mest vanlige forklaringenjeg har hørt er at «kvinner ønsker ikke å være ledere».Smak på den. Kvinner ønsker ikke å være ledere. Igrunnen litt fornærmende, er det ikke? Jeg vet at det ikkeer ment fornærmende, men hva får folk til å felle en såabsolutt dom over femti prosent av befolkningen? Det er joikke slik at alle kvinner, eller alle menn for den del,trenger å ønske å være ledere for at vi skal få kvinneligerektorer. Man trenger bare en på hver skole, faktisk.I tillegg kan dette lett bli en selvoppfyllende profeti. Vismeg den kvinnen som ikke har blitt fortalt, et par tusenganger, at kvinner ikke ønsker å være ledere. Når påstan deni tillegg blir koblet sammen med at det er så frykteligvansk e lig å være leder når man har barn så er det ikke så rartom kvinner nikker ja til påstanden om at de ikke ønsker å bliledere – selv om de kanskje går med en liten leder inni seg.Litt leit når man tenker på at kvinner glade lig tar yrker somkan være minst like vanskelige å kombinere med rollen somsmåbarnsmor. Og at de fleste av oss ikke er småbarnsmødrehele vår yrkeskarriere – eller overhodet.Påstanden er også så deilig ansvarsfraskrivende. Hviskvinner ikke vil være ledere så er det jo ikke så mye å gjøreved det, ikke sant? Man kan ikke tvinge folk til å bli noe deikke ønsker å være. Er det da noen vits i å forsøke?LederutviklingskursHeldigvis tenker ikke NF slik. Sammen med PUF jobbesdet nå med planer om et kurs for potensielle rektorer.Dette kurset vil kunne motivere flere kvinnelige inspektørerog lærere til å søke seg til ledige rektorstillinger.Slike typer kurs arrangeres i mange bedrifter og etaterog kan fjerne sperrer som hindrer folk i å søke seg tilleder stillinger. På en tidligere arbeidsplass ble jeg sendt pået slikt lederutviklingskurs (eller lederskole, som de kaltedet) fordi bedriften mente at jeg var en av bedriftensframtidige ledere. Jeg hadde på det tidspunktet et barn påett og et halvt år og var gravid med nummer to, så å blileder var ikke det jeg tenkte mest på akkurat da. Kursetfjer<strong>net</strong> eventuell tvil.Jeg vil derfor ønske lykke til med utviklingen av dettekurset og håper at tallet ikke er femten om noen år, menmye høyere. Kanskje vi da også får et Folkehøgskolerådmed kvinnelige representanter?Fortsett debatten på www.frilyntfolkehøgskole.no2 2 2 3
å p e n h e t i k o m m u n e n en o t e r tHvilken kommuneer Norges mest åpne?Torsdag 8. september ble Det vakreste huset i verden innviet på Inderøy. Huset blebygget på Sund folkehøgskole i løpet av sommeren <strong>2011</strong>. Når huset ble over leverttil skolen, gikk et 200 år gammelt hus fra Straumen inn i en ny fase av livet sitt.2 6t e k s t: øyvi n d krab b e r ø dTil grunn for spørsmålet lå selvsagt et ønske om at norskekommuner skal åpne seg mot innbyggerne, mediene ogomverdenen. Åpne seg mot alle som ønsker å ta rede påhva som egentlig foregår i kommunen, og som ønsker åfølge eller påvirke beslutningsprosessene.Undersøkelsen tyder på at et flertall av norske kommunerpå vesentlige punkter mislykkes i å legge forholde<strong>net</strong>il rette for en «åpen og opplyst samtale», slik Grunnlovens§ 100 krever.Det store flertall har regler som pålegger både politikereog ansatte munnkurv om fullt ut offentlige opplysninger.Altfor mange mangler regler som stadfester demokratietskanskje viktigste menneskerettighet – ytringsfriheten forsine ansatte. Faren er dermed overhengende for atallmennheten aldri får kjennskap til opplysninger somklart hører hjemme i den offentlige debatten.Undersøkelsen viser at det er store forskjeller på hvoråpne norske kommuner har valgt å være. De kommunenesom får færrest poeng i denne undersøkelsen, bør gå i segselv og spørre hvem de egentlig er til for. De som gjør detbest, har lagt et godt grunnlag for det åpenhetsarbeidetsom kontinuerlig må holdes ved like.Åpenhet i Porsgrunn og KongsvinderNorsk Presseforbunds offentlighetsutvalg håper at de bestekommunene kan tjene som inspirasjonskilder for kommunersom ikke høster like mange poeng.Kongsvinger i Hedmark og Porsgrunn i Telemark er deto åpneste kommunene i landet, ifølge åpenhetsindeksenskriterier. Begge oppnår 17 av 18 mulige poeng. Verst utkommer Gildeskål i Nordland, som oppnår 1 av 18 muligepoeng. Landsgjennomsnittet er 8,55 poeng, og det er storevariasjoner mellom kommunene.Åpenhetsindeksen <strong>2011</strong> avdekker noen klare tendenser:Store kommuner er i snitt mer åpne enn små kommuner.Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er de minståpne i landet. Og kommuner med KrF-ordfører er langtmer åpne enn kommuner med SV-ordfører.Undersøkelsen avdekker også:• 55 prosent av norske kommuner gir ikke informasjonom innsynsrett på sine <strong>net</strong>tsider.• 56 prosent av norske kommuner har ikkesøkefunksjon i sine postlister.• 69 prosent av norske kommuner presiserer ikke at deansatte har full ytringsfrihet.• 82 prosent av norske kommuner pålegger lovstridigpolitikere taushetsplikt om saker som føres forlukkede dører.• 44 prosent av norske kommuner besvarer innsynskravførst etter fem virkedager, i strid med Offentlighetsloven.Det store flertall av kommunerhar regler som pålegger både po l itik ere og ansatte munnkurv omfullt ut offentlige opplys nin ger.Charlotte Sørensen iNN irektorutvalgetRektor Charlotte Sørensen fraSkje berg folkehøgskole er oppnevntsom nytt medlem i Rektorutvalgetetter Øyvind Brandt. Rektorutvalgetbestår dermed av Mona Økland,rektor på Sunnhordland Folkehøgskule,Odd A. Steinvåg, rektor påMøre Folkehøgskule, Åsmund Mjelva,rektor på Elverum Folkehøgskole,foruten Charlotte, som kommer fraen fylkeseid skole.kalender24. – 25.11.11: Internasjonalt seminar(IU), Melsomvik05.-06.12.11: Styremøte i NF, Oslo02.-03.01.12 Møte i distrikt 4,Solborg fhs.17. – 20.01.12 Rektormøte,Trondheim17. – 19.01.12: UtdanningsmesseLillestrøm24. – 25.01.12 Inspektørmøte, HarstadRegjeringskvartaletsframtidSitter du på kanten ved vannspeiletforan høyblokka mot Akersgata for -venter du hvert øyeblikk å få en Sec uritas-vaktetter deg. De til fel dige stein enei terrenget kan ikke sittes på, og degrønne flekkene mot G-blokka egnerseg best for usjen er te fylliker med behovfor å sove ut rusen sin. Å sitte i trappaeller i gresset foran Deichmanske gjørdeg bare deprimert. Og de som brukerfontenen på Einar Gerhardsens plass erkun departementsansatte med ekstremthøyt røykebehov…Regjer ingen bør snarestinvitere alle arkitektkontorer overhele verden til en arkitektkonkurransefor å tegne et nytt regjeringsbygg. Detoverordnede temaet skal være «mer åpenhetog mer demokrati». Det må ogsålegges inn i konkurransekriteriene atarkitektene må våge å «stay foolish». Vimå også tørre å være historieløse. Når viskal lage maktarkitektur for våre hybrideog globaliserte kultur, kan den norskehistorien ikke lære oss noe som helst.e r l i n g f o s s e n i kl a s s e k a m p e nSekulære nynorskbrukararSamtidig har eg òg litt sympati medmuslimane oppi det heile, sidan eg ernynorsking og dermed rusta til å forståsituasjonen deira betre enn nokon. Deter ingen løyndom at målrørsla har eitlike stort image problem som islam.Ny norsken er òg belemra med nokre fåekstremistar, folk som skju ler seg igrotter i fjella, ordliste radikalisertesjølvmordsbombarar som gjer livet surtfor oss seku lære nynorskbrukarar somberre ønskjer å praktisere språket på einmoderat og lett forståeleg måte og ellesleve i fred. Me som (noko mot villig)aner kjenner demokratiet og som ikkjeville drøyme om å inngå ein hemmelegavtale med KS for å under leggje oss heilelandet og etab lere eit Nynoreg, somikkje lèt oss hisse til krig av bokbåla tilUnge Høgre (men ein Ivar Aasen-karikatur?Det må finnast visse grenser, sjølvfor krenking) og som er villige til å taavstand frå dødsstraff for smilefjesbrukarar(men det sit langt inne). Det eraltså synd at nokon få skal få øyde leggjefor alle, men eg reknar jo med at PSThar dei under oppsyn.a g n e s ravat n i dag og ti dDansk demokratibyggingDet var Venstres leder og mangeårigeutenriksminister Uffe Ellemann-Jensen som ledet partiet til bredsuk sess blant de velstilte og kappetrøttene til den folkelige bondebevegelsen.Han vant i sin tid kampenom ledervervet mot Ivar Hansen.Det var en kamp mellom by og land.Hansen levde og åndet for folkestyret.Han var en høyt respektertpolitiker, som de siste årene før handøde var formann for Folketinget,altså dansk stortings president.Men han kalte seg alltid en «danskbondegutt», og han tapte kam penom partiets sjel. Når linje skif tet skalbeskrives, snakker dan sk ene omat Venstres rekrut ter ings grunnlagflyttet seg fra folke høyskolen tilhandelshøyskolen. Folke høyskolen,arven fra Grundtvig og de bredefolke bevegelsene har stått sterkt idansk demokratibygging. Dennearven for vitrer. Den nye dist riktsministerenviser at utkant- ogdemokrati problem ene til en viss gradblir erkjent. Men foreløpig ikke i detgamle bonde- og distriktspartiet.k a r i gå s vat n kommentato r i n at i o n e n2 7
n o t e r t f r a f o l k e h l g s k o l e l a n d s k a p e tn o t e r tKompetansehevingsplanStyret i distriktet har behandlettemaet Kompetansehevingsplan.Styret kjenner ikke til at det foreliggeren plan for kompetanseheving vednoen av distriktets skoler. Dette er etav punktene i NFs handlingsprogramfor perioden 2009-2013 (pkt. 2.2.10) oger avtalefestet gjennom hovedtariffavtalenmed vedlegg. Viktigheten avkompetanseheving kommer også fremav kriteriene i lønnsoppgjøret 2010, derøkt kompetanse skal godtgjøres. Styreti Distrikt 6 vil være pådriver for atskolene får på plass planer for kompetanseheving.f r a årsmeldinge n i distri k t 6Ny i IKFInformasjonskontoret for kristenfolkehøgskole har ansatt ny informasjonsrådgiveretter Jon Ilseng.Marie Brøvig Andersen (32) kommerfra stilling i sentraladministrasjonentil Den Norske Turistforening medsærlig ansvar for ungdom og DNTung. Brøvik Andersen har selv gåttpå Valdres folkehøgsule og vært lærerpå Høgtun. Den nye informasjonsrådgiverener utdan<strong>net</strong> siviløkonommed fordypning i organisasjon,strategi og ledelse.Medlemsvekst11. februar <strong>2011</strong> nådde Norsk Folkehøgskolelagsitt mål om 500 medlemmer.Distrikt 6 har bidratt solid i rekrut teringsarbeidet og har hatt en medlemsvekstpå hele 15 % i perioden. Dettebetyr i praksis 17 nye medlemmer vedskolene i distriktet.f r a årsmeldinge n i d6Søknader om å starteNYe folkehøgskolerDet ligger inne tre søknader om åstarte nye folkehøgskoler i 2012.Folkehøgskolerådet har priori terti følgende rekkefølge: 1. Kristiansand,2. Jotunheimen, 3. Tusna.Søk nads fristen var 1. april for åkomme inn på statsbudsjettet i2012, og tilsvarende 1. april 2012 for åkunne starte opp i 2013.Skiringssal byggerMidt i avslutningen av sitt storebygge prosjekt arrangerte Skiringssalfolke høg skole D6 – distriktsmøte ioktober. 38 millioner kroner investeresnå på den fylkeskommunale skolen iSandefjord. Studierektor Fredrik MøllerHansen forteller at de regner med åvære ferdig omkring 15. oktober medprosjektet, etter nesten ett års anleggstid.De har levd midlertidig i snart 1,5år, og til og med elevrom er tatt i bruktil andre formål. Det er først og fremstundervisningslokaler og administrasjonsområdetsom nå blir nye og oppdaterte.Nytt er det at lær erne får egnekontorplasser, noe de ikke har hatttidligere. Det har ikke vært bygget påskolen siden 70-tallet. Møller Hansenforteller om planer om nybygg siden90-tallet, og legger ikke skjul på at denå er veldig glad for at de straks er iland med dette store løftet. Distriktsmøtetble gjennomført med stil av etentusiastisk personale ved Skiringssal,midt i avsluttende bygge arbeid. Viregistrerte flere billass fra Kinnarpsmed kontormøbler under oppholdet.ø kHSH blir VirkeHovedorganisasjonen HSH (Hovedorganisasjonenfor handel og tjen e s-ter), som 67 av de norske folkehøgskoleneer tilsluttet, skifter nå navntil Virke. Organisasjonen organisererblant an<strong>net</strong> en lang rekke virksomheteri ideell og fri villig sektor. Det erTorbjørg Aalborg som leder avdelingen– ideell, helse, utdanning ogkultur. De andre folkehøgskolene ertilknyttet Kommunenes sentralforbund(KS) – det er ni fylkeskommunaleog en kommunal folkehøgskole.Hold deg orientert og delta i debatten påwww.frilynt folkehøg skole.no. Kan lastesned på din smart phone med en scanner,for eksempel appen RedLaser.Studierektor Fredrik Møller Hansen er godt fornøyd med «nye» Skiringssal folkehøgskole.Foto: Øyvind KrabberødGrønn festivalØyafestivalen, som arrangeres i Oslohvert år, har vokst seg til å bli Norgesstørste musikkfestival. Festivalen erikke bare stor. Den er også grønn.Det har blitt lagt merke til, spesielt iutlandet. Øyafestivalen har blitt kårettil Europas grønneste festival avbransjeorganisasjonen Yourope. De tosiste årene har Øyafestivalen fått denbritiske utmerkelsen A GreenerFesti val Award – i 2010 med graderingenoutstanding. Øyafestivalen harogså blitt kåret til Oslos grønnestevirksomhet av Grønn Hverdag. BBChar hatt en stor tv-sak fra Øya festi valenhvor de spurte: «Is this the greenestmusic festival ever?» – Miljø er sværtviktig for Øyafesti val en. Vi ønsker å gåforan som et godt eksempel og vise atdet er mulig å ha store arrangementerog samtidig være miljøbevisste. Ikkebare si det, men faktisk også være det,sier Linnea Svensson.f r e m t i d e n i vå r e henderJUMboplass til NorgeNorge er ledende i verden innen forskningog produksjon av sol energi, menpå en pinlig jumboplass når det gjelderå bruke sola til opp varming påhjemmebane, viser nye tall fra Fram -tiden i våre hender. Sverige og Dan -mark ligger langt foran oss og økersta dig forspranget.Energien fra solautnyttes i hoved sak på to måter: tilopp varming ved hjelp av en sol fangerog til å produ sere strøm, enten vedhjelp av solceller eller i solvarme kraftverk.Solfangere er på verdensbasis dentredje største tek nolo gien for produksjonfra fornybare energikilder, ettervann- og vindkraft, og er ca. ti gangerstørre enn solceller. Svenskene har 13gan ger og dansk ene hele 26 gan gerflere sol fang ere per 1000 inn byggerenn Norge. Det er en myte at det ikkeer lønnsomt å utnytte sol til å varmeopp vann og boliger her i landet. Over2/3 deler av energifor bruk et i boligerog nær ings bygg går til varmt vann ogoppvarming. Et solfangeranlegg kandekke opp til 70 pro sent av varmt vannsforbruket,og 30 prosent av oppvarmingsbehovet i en gjennom snittlignorsk bolig.(En sol -fan ger lagrer sol -energi i form av varme, og skil l e r segderfor fra en solcelle som kon vert erersolenergi til elektrisk energi. I en aktivsolfanger varmes en mørk, absor b er -ende over flate opp av solenergien.Kilde: Wikipedia)f i v hKlasseforakt i spareknivensStorbritanniaDet er i denne febrilske atmosfæren atDavid Camerons regjering har foreslåttat de som dømmes for opptøyer ogplyn d ring kan kastes ut av sosialboliger(sammen med familiene, en åpenlyskollektiv avstraffelse) og miste retten tiltrygdegoder. Det «burde være mulig åkaste dem ut og holde dem ute,» saCameron til parlamentet, og bystyrerlandet over – blant an<strong>net</strong> Nottingham,Salford, Westminister – annonserte atdet var <strong>net</strong>topp det de ville gjøre. I til -legg til å opprette en forbindelse mellomuroen og folks sosiale bak gru nn, har enpresedens blitt satt: Hvis du er fattig ogbegår en forbrytelse, straffes du dobbelt.l e monde diplo m at i q u eFacebookEin av fire unge syntest det er viktig areå vere oppdatert på Facebook enn å treffevenner. – Det er eit hån å kalle det sosi -ale medium for sosialt, seier tid leg aredirektør i Språkrådet, Sylfest Lomheim.Med boka Tale er gull opptrer han somjordisk vekkings predikant: – Vi står ifare for ikkje len ger å ut vikle oss tilsanne menneske. Mennesket er i ferdmed å bli slukt av kommunika sjonsteknologi.Eg er ikkje imot tek nolo gien.Men dersom teknologien tek styringaover oss, slutt ar vi å vere det biologiskevese<strong>net</strong> vi har vore i fleire hundre tusenår. Då brenner det eit blått lys formennesket, seier Lomheim.vå r t l a n dOpprøret i GB«Tobarnsmor, ikke involvert i urolighetene,fem måneder fengsel for å hatatt i mot stjålne kortbukser», skrøtManchester-politiet på Twitter. «Detfinnes ingen unnskyldninger!» To ungemenn ble dømt til fire år i fengsel – merenn mange får for uaktsomt drap – forå oppildne, på Facebook, til opptøyersom aldri fant sted.l e monde diplo m at i q u eFacebookEin av fire unge syntest det erviktig are å vere oppdatert på Facebookenn å treffe venner. – Det er eit hån åkalle det sosi ale medium for sosialt,seier tid leg are direktør i Språkrådet,Sylfest Lomheim. Med boka Tale ergull opptrer han som jordiskvekkings predikant:– Vi står i fare for ikkje len gerå ut vikle oss til sanne menneske.Mennesket er i ferd med å bli slukt avkommunika sjons tekno logi. Eg erikkje imot tek nolo gien. Men dersomteknologien tek styringa over oss,slutt ar vi å vere det biolog iske vese<strong>net</strong>vi har vore i fleire hundre tusen år.Då brenner det eit blått lys formennesket, seier Lomheim.vå r t l a n d2 8 2 9
s t r e k o g s t r i p e rl a n d e t r u n d tStrek og striperav øystei n ei k s u n dLinja Strek og striper ved Ringebu folkehøgskule jobber med tegneserier. De vil i tiden framover bidra fast i Folkehøgskolen.Odd Harald valgteFolkehøgskoleOdd Harald Johansen (20) trivesveldig godt på skolen i Surnadal. Vedå gå friluftsliv, er han stort sett utepå tur.MiljøetPå spørsmålet om hvordan miljøet påskolen er kommer det et kjapt svar:frilynt. Det er veldig fritt, og du gjørhva du selv vil, men du må møte opptil timene da. Det er ikke noe press franoen hold, og du kan bestemme selv.Det at vi bor så nære innpå hverandrei kollektiv, gjør at det blir et bedresam hold mellom oss som bor her. OddHarald kan nevne at på denne skolengår det en god blanding ungdommer.Alle er forskjellige. Noe som gjør detenkelt, og bli kjent med hverandre. Jeghar ikke hjemlengsel. Etter å ha flyttethjemmefra da jeg var 15 år gammel,for å gå på skole. Så jeg er vant til å boborte, og trives med det. Men jeg erhjemme hos mor og far innimellom.da. På Nordmøre Folkehøgskole går detogså tre andre frøyværinger.Froya.no, 11.10.<strong>2011</strong>– Å høre Dylan er som åsnakke med ei dameDen spinkle, blonde mannenmedkoteletter, dongerijakke og cowboyhatt har ambisjoner. Han vilopp og fram. Han vil bli stor, ogsåutenfor Norge. Aller helst i USAI stua der vi sitter henger fire bildersom er signert Jonas Alaska, den ungemannen som egentlig skulle blibilledkunstner. Som i tre år gikk påkunstnerlinjen på Risør videregåendeskole, og senere på kunstlinjen på enfolkehøyskole i Trondheim, før hankonverterte til musikken.– Da jeg dro til Trondheim haddeønsket om å bli musiker lenge vokst imeg. Hovedgrunnen til at jeg dro ditvar at de har en god musikklinje. Mender kom jeg ikke inn…Agderposten, 08.10.11Lever ut smeddrømmenPenny Wright (21) lever nå midt i smeddrømmenhun har hatt siden hun vartre år gammel.– Jeg husker det ikke, men familienmin sier at jeg sa jeg ville bli smed dajeg var rundt tre år. Vi vet ikke hvor detkom fra, men dette er iallfall noe jeghar hatt lyst til lenge, sier PennyWright fra Grimstad.FatHun var nylig gjestelærling hos ErikGjendem i Eriks Smie på Stoa iArendal en ukes tid. Da vi stakkinnom, hamret hun på et fat.– Jeg la vel egentlig drømmen littbak meg og tok allmennfag påvideregående, før jeg gikk et år påfolkehøyskole, forteller 21-åringen.Agderposten, 07.10.10Ny rekord for landetsfolkehøgskolerI høst er det flere elever enn noengang på Norges 78 folkehøyskoler.Spesielt de som satser på idrett ogfriluftsliv er populære.– Skoleåret <strong>2011</strong>–12 har folkehøyskole<strong>net</strong>il sammen 7270 elever – dethøyeste elevtallet i nyere tid, sierdaglig leder av Folkehøyskolerådet,Odd Arild Netland.Folkehøyskolene har hatt mangeopp- og nedturer gjennom sin langehistorie, men siden 2004 har det baregått én vei: oppover.– Vi har hatt jevn økning i søkertalletsiden 2004, med et markert hoppde tre siste årene. Opptakene starter 1.februar, og noen skoler og linjer fyllesda på rekordtid, sier Netland.Nationen, 13.09.<strong>2011</strong>Miljøpris til skoleRingerike folkehøgskole fikkVenstres miljøpris for <strong>2011</strong> for sittengasjement for miljøet. Dette erførste gangen prisen går til en skole.Satser på miljøet– Ringerike folkehøgskole får prisenfordi de bryr seg om miljøet og er blittmiljøsertifisert. Det er det ikke såmange skoler som er, sier Ole GunnarØhren (V).Øhren leder komiteen som deler utprisen og i år skjedde det på Søndretorg i forbindelse med åpningen avvalgkampen.– Folkehøgskolen har vært flinke tilå satse på kildesortering og å brukemindre strøm. Dessuten er de tilkobletfjernvarmeanlegget. I tillegg har detstort fokus på å lære elevene riktigeholdninger i forhold til miljøvern, sierØhren som begrunnelse for atfolkehøyskolen fikk prisen.Glad rektorEinar Westheim som er rektor vedRingerike folkehøgskole er stolt ogfornøyd over å få prisen.– Det at vi får prisen viser at vi gjørnoe riktig. Jeg synes ikke at det er såstore greiene vi gjør, men jeg synes deter mye bedre å gjøre litt enn å ikkegjøre noe i det hele tatt, sier han.Westheim kan opplyse at det bareer fire folkehøyskoler her i landet somer miljøsertifisert det vil si at detil freds stiller en lang rekke krav til åvære bevisst på for eksempel kildesortering,strømforbruk og bilbruk ogat virksom heten gjør noe for åredu sere sine miljø utslipp.Ringerikes blad, 27.08.<strong>2011</strong>3 0 3 1
ø k e rFilosofisk tenkninggjennom dialog.Men er det samtaler?I sin bok fra <strong>2011</strong>, setter forfatteren følgende mål: … «at leseren ikke bare skaltilegne seg kunnskap, men også oppnå forståelse for de emnene som presenteres».Dette er et relatrivt ambisiøst prosjekt, men som boken også delvislykkes i å realisere.s i g u r d ohrem, sk i r i n g s s a l f o lk e h ø g s k o l eForfatter: Bjørn Olav RoaldsethUtgivelsesår: <strong>2011</strong>1. utgaveBokmålPris: 298,– krISBN/EAN: 9788205413924Noen ganger glimter det til, andreganger ruller det og går på det jevne.Hva kan være grunn en til at det blirslik? Vi må søke forklaringen i de tobe grep ene forståelse og sam tale.I sin almenne, hermenutiskeall menne teori om forståelse hevderGadamer at en ikke burde snakke omhermeneu tikken som metode, der vibe visst følger skritt ene i en prose dyre.Snarere er det snakk noe som skjer medoss, ett trekk ved vår væremåte vi ikkekan bevisst kontrollere. For stå elsesbegrepetdekker både forståel sen av noesom noe, (det for ståtte) og den indreprosess som foregår (tilegnel sen).Samtale på den annen side, basererseg på en åpenhet for for ståelse, dvserkjennelsen av muligheten for at ensak forholder seg anderledes enn manførst trodde. Dialog kan ses på som enslags kommunika sjons metode, der enbevisst legger til rette for en form, deren stadig stiller spørsmålet om hvorvidtdet forholder seg slik eller slik.Gadamer viser til Platons dialogerhvor Sokrat es har som (ironisk) utgangspunkt at han ingenting vet.(utenfor dialogen).Mange spørsmålBokens dialoger er iscenesatt som entrekantrelasjon der foreleseren samtalermed sine to studenter, rundtet oppgitt og delvis kjent tema, somer gjennom lest på forhånd. I til legghar student ene enkelte sam taler påtomannshånd.Boken stiller mange spørs mål avden retoriske typen, for eksempelselve åpnings spørs målet: «Finnes deten god måte å arbeide med retorisketekster på». Svaret legges i munnenpå leseren, og hadde svaret vært nei,ville det fortone seg som temmeligbortkastet å lese denne boken.«Men dialog defineres vel vanligvissom en samtale mellom to personer»?Spør Ariell foreleseren. Dette er etpotensi elt sett refleksivt spørsmål, derforeleseren opp ford res til å sette spørsmålstegnved sitt eget ståsted og form,uten at det nødvendigvis skjer fullt ut.Det finnes også sammenliknende,overgripende kunnskapsspørsmål her,av typen: «Kan du gi noen eksempler påbruken av den dialektiske argu mentasjoneni våre dager, slik at jeg sikrermeg en skikkelig forståelse»? Disseer nyttige, og her her er det i tilleggfakta forhold og innhold som defi nererverdien, ikke nødvendigvis den re fleksivepro sessen de setter i gang.Menneskets fortapthetSpørsmålene som stilles ser ut til åvokse i omfang og kom pleksi tet etterhvert som prosessen skrider fram, ogdet er i så fall et godt pedagogisk grep.Uansett er det først når spørs målenebeveger seg ut av det rent retoriske atdet begynner å svinge. Mot slutten avboken kommer det da også virkeligeinteressante brokker av samtaler, sliksom i aller siste kapittel, der Arielligjen spør: «…kan mennesk ets naturrealiseres, det vil si om mennesket fårgreie på sin egen natur straks blirbrakt til seg selv?» Foreleseren nølerlitt her, som seg hør og bør. Svaret gisi form av en redegjørelse for forholdetmellom Bultmann og Heidegg ers tenkningrundt menneskets fortapthet idet daglig dagse og det sanselige. Ogkastes for så vidt tilbake til studenten,som vi må gjøre det i forhold til leserenav denne anmeldelsen, som nå erbrakt til sin ende…En bra bok av det, har det ogsåblitt, med klare, tyde lige stemmer.Hva er humanismeStortinget vedtok nylig at Grunnlovens paragraf 2skal hete: «Værdigrundlaget forbliver vor kristneog humanistiske Arv». Det er første gang at ordethuman istisk brukes i Grunnloven. Men hva menesegentlig med ordet «humanisme»? Hvor kommerhumanismen fra, og hvilken betydning har den i dag?Humanisme er et ord som har endretbetydning gjennom historien. Denhar en tendens til å bli viktig ogtyde lig når det virkelig røyner på – sliksom etter 22. juli. Statsminister ens baNorge svare på terrorismen med «merdemokrati, mer åpenhet, merhumani tet». Her pekte han på tre avde seks hovedelementene som Hareidetrekker fram som en defini sjon påhumanisme. Hareide påviser hvorsårbart og lite selvfølgelig humanismener – i fortid, nåtid og i framtid.Med Dag Hareides hva er HUMAN-ISME kommer den første boka somforsøker å svare på hva humanismenkan bety som et verdigrunnlag for etland som Norge. Den gir en oversiktover humanismen i europeisk idéhistoriefra renessansen fram til vårtid, og sammenligner med tilsvarendetanker innen konfutsi ansk, muslimskog afrikansk ubun tu tenkning. Bokadiskuterer videre hvordan humanismenkan forholde seg til religion, tilnatur og dyr og til mennesker sombegynner å ligne på maskiner. Til sluttantyder forfatteren noe om antihumanistiske krefter i Norge i dag.«Hareides balansegang i denneboken er beundringsverdig – han larseg ikke forlede inn i ensidigheter avnoe slag», Trond Berg Eriksen,professor i idéhistorie.Tittel: hva er HUMANISMEForlag: UniversitetsforlagetFagområde: SamfunnsvitenskapUtgitt: <strong>2011</strong>Pris: 179,–Målform: bmSideantall: 160Innbinding: Heftet3 2 3 3
k u n s tStreet art fra NewYork til Norges utkantGrytidlig en julidag setter jeg føttene på nordnorske svaberg – mellomutfordrende politisk kunst på Tranøy i Nordland. Her stiller Hamsungallerietut street art av den anonyme kunstneren Nobody.t e k s t og f oto:øyvi n d krab b e r ø dBetong og neonlys er byttet ut med midnattssol og glattskurteberg under høy himmel. Det er vital og fargerik kunstsom er solid montert mot et massivt bakteppe; Vestfjordenog Lofotveggen. Vi finner arbeider også i galleriet ogkunstneren har faktisk malt to naustvegger da han besøktestedet, i lyse sommer<strong>net</strong>ter.Bygda Tranøy nord i Hammar øy kommune, harmulig ens Norges høyeste kunsttetthet per innbygger,med flere gallerier og egen skulptursti fordelt på bygdasrett over 40 fastboende.UteliggerDenne sommeren har gallerist Stein Thorbergsen,mannen bak Hamsungalleriet på Tranøy, slått kloa istreet artkusntneren Nobody fra New York. Nobody er blittkalt vår tids Picasso. Han er vital og litterær, abstrakt ogdirekte, provoserende og antydende.Nobody, også kjent som TMNK – The Me Nobody Knows,har levd store deler av livet som uteligger i den ameri kanskemetropolen. Det er en lang vei fra et liv på gata til å blien ettertraktet kunstner.For en som før var hjemløs, er det stort å oppleve atkunsten din tar deg med til verdens ytterkant, sa Nobodytil Avisa Nordland da utstillingen åp<strong>net</strong> i juni.Men for en kunstner som det sies knapt sover over tretimer i strekk, må det jo være passende å stille kunsten sinunder en sol som aldri går ned.Norgesbesøket fikk følelsene til å strømme på for NewYorkeren. Han skriver på bloggen sin:– Da jeg så kunsten min installert på dette vakre stedetkom tårene. Jeg innså at selv om ingen andre ser meg,mitt hjerte og min kunst, så ser Gud meg. Hvordan kunneellers dette gå til, spør han.SpontankunstAlle Nobodys kunstverk skapes spontant og er en blandingav forskjellige teknikker; symboler, ord og figurer brukesfor å gi betrakteren verktøy for tolkning. Innbakt i verkeneligger kritiske kommentarer til samtiden.– Jeg er den uregjerlige tråden i livets store vev, som harbestemt meg for å veve i stedet for å bli vevd. Mine opprørsketusjer og spraybokser trenger ikke, og ber ikke omtillatelse, skriver han i en introduksjon til sin egen kunst.Kunstneren stiller ut på kjente samtidsgallerier verdenover, det allikevel få som kjenner hans identitet. Er detfotografer til stede snur Nobody alltid ryggen til, eller haret tørkle foran ansiktet. Det er gjennom kunsten han stårfram – da blir det mindre «Se og Hør»!nobody• Også kjent som The Me Nobody Knows, TMNK• Street art-kunstner fra New York som få kjenner den egentligeidentiteten til.• Stilte ut Addicted to the streets på Hamsungalleriet på Tranøy(Hamarøy). Mange av bildene var montert på svabergene inærheten av galleriet.• Hamsungalleriet holder til i kramboden på Tranøy, hvor KnutHamsun var handelsbetjent i sin ungdom. Tiden på Tranøy gaforfatteren inspirasjon til den oppdiktede bygda Sirilund kjent fraromanen Benoni og Rosa. Stilte ut bilder av gatekunstnerensommeren <strong>2011</strong>, i galleriet og under høy himmel på svabergene.3 4 3 5
k u n s tSIGURD FANDANGO:årets festivalutstiller på fotografiets dagFotografiets dag gikk av stabelen søndag 28. august i Horten, i år med temadokumentarfotografi. Årets festivalutstiller var fotografen Sigurd Fandango.av øyvi n d krab b e r ø dFandango er ung, 25 år, men har allerede utrettet mye.Mange vil ha lagt merke til hans klare, fargesterkefoto grafier fra Afrika. Reportasjeserien Afrikas tiår stod påtrykk i Aftenposten rundt juletider i fjor, og Fandangosfotografier gir oss et alternativt blikk på et kontinent somellers er kjent for mye smerte og tragedie.Han står i dialog med en humanistiskfotografitradisjon som ikke har fokus på nød og lidelse,men på menneskehetens positive sider. Han skildrer miljøog ikke nyhetshendelser, og fotografiene hans ligner ikkede øyeblikksbildene vi er vant med i nyhetsbildet.Fotografiene til Fandango er ikke uten humor. Haner heller ikke redd for å bruke visuelle virkemidlersom tradisjonelt hører til en annen sjanger enn 60- og70-tallets dogmatiske svart/hvitt dokumentarfotografi.Farger og lys kan minne om det vi finner i reklamefoto.Slik fanger bildene vår oppmerksomhet og vi blir åpnefor å gå inn i den historien han vil fortelle – om Afrikasvoks ende middelklasse, gullgravere i Ghana, kinesere sombygger det nye Kina eller frivillige som vokter USAs grensemot Mexico med våpen for å stoppe ulovlige innvandrere.Sigurd Fandango er frilansfotograf og tilknyttet byråetTinagent. Hans faste oppdragsgivere er D2, Aftenpostenog Dagbladets Magasi<strong>net</strong>. Han har også fotografert forblant an<strong>net</strong> =Oslo.Foto: Sigurd Fandango,Eastern Region, Ghana, 2010Foto: Sigurd Fandango,Luanda, Angola, 20103 6 3 7
n e k r o l o g e rPer Warming til minneav ari l d m i k k e l s e n og dag woll e b æ kMeldinga kom brått og utan Tvert om. Er vi ikkje fylt av ånd, når vi heller ikkje målaførehandsvarsel: Trubaduren, våre. Han hadde nok sans for pinseunderet.Han ville verahjartemennesket, entusiasten, med og kommunisere ein bodskap og gjera det så enkelt atidealisten, folkeopplys aren og alle kunne forstå. Og norrøne myter brukte han gjerne somfolkehøgskolemennesket Per utgangspunkt for ein bodskap.Warming er død. Kroppen sa Eit døme på dette er finn vi i debattboka om Grundtvigsplutseleg og uventa stopp i vitskapssyn, «Fremtidens videnskab». Per var redaktør ogseptember. Per vart 67 år. skreiv også ein lang artikkel med utgangspunkt i motsetningaPer er død. Syng! Dette varmellom Loke og Tor. Loke måtte også ha sin rett.overskrifta på eit minne ord av Her drar Per sitt kjente tema: forsvar og kamp for retten tilsvenske Tord Björk gjengitt på alle undertrykte.den danske <strong>net</strong>tavisa Mod kraft. Etter kvart vart han enda meir radikal og systemkritisk.dk. Og rundt omkring påUtviklinga i Danmark med Dansk Folkeparti som mektigfri lynte og kristelege folkehøgskolar i Norge gjorde han aktør, var direkte motbydeleg for han. Han ville sikkert ha<strong>net</strong>topp dette. Per sang. Mange stader var han år etter år. nikka fornøgd til valet til Folketinget nå nyleg. Enheds listenMen han gjorde mykje meir enn å synge. Han utfordra stod han nær.og provoserte. Han utfordra oss som arbeidde i skoleslaget,I årevis reiste Per i nordisk folkehøgskole med song-og han utfordra elevane. Kva skjer, kvifor skjer det hefta og utfordringane sine. Mange skolar i Norge tok iog korleis bør det skje – og kva med deg? Engasjementet mot han. Og mange gode samtalar vart dethans var enormt. Og han kjente seg litt trist over denI dei siste åra vart scena til Per utvida. Han oppdaga forutviklinga han såg i sitt kjære Norden. Slik han såg det, alvor den russiske gitarpoesien med sine grovkorna,gjekk også folkerørslene og folkehøgskolane i ei retning av humor istiske – og alvorlege tekstar. Ikkje minst Vladimirindividualisme og nyliberalisme. Men han gav seg aldri. Vysotskij. Og omsettingane til dansk var slåande. Over 70 avI dag heiter det vel i nytale at han var «dedikert». FolkeoppVysotskijs tekstar står med Per Warming som dansk tolkar.lysning og folkehøgskole var for han ein kamp forHan arbeidde intenst for å gjera song og viser tillikeverd og likskap. For både Loke og Tor.politiske reiskap. «Laboratorium for politiske viser» var eitTar vi ryddesjau på skolane våre, er det ganske sikkert tiltak han stod bak. Det vart stifta som ein del av Danmarksat mange vil finne nokre 16 siders hefter med songar,sosiale forum i 2004. Den siste gongen vi var innekanskje med «Folkehøjskole der swinger» som ein tekst på på heimesida deira såg vi at dei inviterte alle til å koma påframsida. Og blar du gjennom heftet, vil du bli slått av minnearrangement 23. oktober – for Per Warming.breidda i utvalet. Det varierer litt, men ofte vil du finne du Songhefta til Per er nemnde. Men som mange veit harBjørn Afzelius, Petter Dass, Elvis Presley, Bjørnstjerne han mange bøker på samvitet. Ofte ei samanblanding avBjørnson, Kim Larsen, Halvdan Sivertsen, The Beatles. Og essays og songar. Fleire av dei kan de få tak på NF-kontoret,ikkje minst Grundtvig og Bob Dylan. «The times they aret.d. «Modstand og myter» og «Menneskelighed ia-changing» var alltid med. Det siste var nok eit program markedets tid».for Per Warming.Og så må vi hugse at det var Per Warming som introduserteAt Mikael Wiehe og Jan Hammarlund alltid var sværtGrundtvigs Marievise med Taubemelodien – og denviktige for Per, er heller ingen løyndom.som ennå ikkje har blitt kjent med «Forelskelsessang» iPer forandra seg gjennom tiåra, men var samtidig var songboka vår, får slå opp. Her finst eit folkehøgskoleprogramengasjementet uforandra. Første gong han gjorde sin entreav Jens Rosendal som Per har sett melodi til.i norsk folkehøgskole var han forstander på en liten danskfolkehøjskole og stod nærmast fram som «gamal grundtvigianer».--------Ånd og kropp var like viktig. Det levande ordet varikkje minst representert ved trusvedkjenninga. Den vart Per Warming er borte nå. Det er svært mange som hugsarframført kvar dag av forstandaren. Men var han ikkje han i norsk folkehøgskole. Mange vart glad i han, sommepolit isk svært radikal? Jo, men han såg ingen mot setnad vart provosert av han – somme vart båe delar. Men ingenmellom heilaganden, folkeanden og kampen for rettferd. var likegyldig overfor han.Til minne om JarleHarald Ryggetangenf oto: h i l d e g r y m y rJarle Harald Ryggetangen døde 17.04–<strong>2011</strong> av et akutt hjerteinfarkt.For personalet og elever ved Idrettsskolen Numedalfolkehøgskole kom dette som et sjokk. Vår musikklærer,dyktige folkehøgskolelærer og medmennesket Jarle var gåttbort i en alder av 57 år.Jarle kom til Idrettsskolen høsten 2000 som musikklærermed muligheter for tilleggstimer i friluftsliv.Som musikklærer var han i sitt ess. Med utdanningfra Musikkkonservatoriet i Bergen innen Kirkemusikk.Profe sjonell musiker i diverse band ,som Kongsberg StorbandJazzrock ensemblet , «Synnøve Finden Band», NeilYoung band, Latinjazzband, og Tiger Lily & the CandyLion. Utøvende og omreisende musiker og repetitør. Hanbehersket alle mulige sjangere innen musikk fra klassisk tilkirkemusikk ,via jazzrock, og til ungdommens egen beat.Han ga av egen kunnskap og erfaring fra et vidt repertoar.Vi som har jobbet sammen med Jarle i disse årene har settmange elever bryte egne barrierer for hva som er mulig. Somnyfødte popstjerner har de stått på scenen spilt og sungetsine sanger, med en solid trygghet og motor i kulissene,som med pedagogisk og menneskelig kløkt klarte å trykkepå knapper i eleven, som utløste de skapende kreftene ogselvtilliten. Jarle så eleven, så potensialet som lå der, ogjobbet pedagogisk med å forløse det. Uten store fakter,eller ord. Han bare gjorde. Aller best likte han seg når bandeti slutten av året var selvgående. Da han bare kunnevære til stede, som den solide bunnstokken i laftet. Jarlefremhevet aldri seg selv, men han lagde mulighetene for atandre skulle få stå fram. I elleve år fikk Jarle prege elever imusikkforståelse, og det er ikke få elever som stolte har gåttut av folkehøgskolen med en selvinnspilt cd. Musikk girfarge til hverdagen, og Jarle har virkelig farget en himmelover Idrettsskolens hverdagJarle var brennende opptatt av verkstedsfagene vedIdretts skolen. At ungdom på en Idrettsfolkehøgskoleskulle få utvikle estetiske og kreative sider ved seg selv; varfor Jarle et bærende fundament i folkehøgskolens mål omallmenn danning.Men Jarle viste seg å ha mange kunnskaper og ferdig heterut over musikken. Han var slett ikke borte for idrett ellerfriluftsliv. Med kompetanse og erfaring som hand gliderinstruktørgjennom 12 år, og med deltagelse i inter nasjonaleog nasjonale seil regattaer, var det Jarle som på skoletur til LaSanta, ga av sine erfaringer når elever skulle knekke kodenfor framdrift på et seilbrett.Når Linje X skulle på Kiting på fjellet var Jarle på huggetmed oppdateringer om termikken, og ga gode råd for hvorog når vinden er samarbeidsvillig for å få fart på ski og kite.På friluftslivsturer med munnspill, mandolin, ogbikkja fikk elever en solid innføring i norsk friluftslivstradisjonog kultur. Der trivsel var målet. Ingenting erbedre en klar november kveld å lære bort om stjerner,pla<strong>net</strong>er, – og filosofere litt om livet her, og kanskje det ernoe der ute også, eller hva med liv etter døden!! Jarlehadde sin livstro, men var aldri påtrengende. Han varalltid med på elevers tankesprang og ga gode innspill tilvidere refleksjon. Sånn var han i pedagogikken, og isam talen med personalet. Han ordla seg og gjorde ting påen måte som fikk andre til å tenke videre på egen praksis,eller standpunkt.Jarle engasjerte seg i fagforeningsarbeid, som tillitsvalgtpå skolen og som nestleder i D6 av Norsk folke høgskolelag.Et verv han hadde i mange år. Dette var et vervhan prioriterte høyt. Han deltok alltid på tillitsvalgtkurs,og på møtene i D6. Han var en god representant for NorskFolkehøgskolelag på arbeidsplassen.Idrettsskolen Numedal folkehøgskole har mista en kjærog verdsatt kollega. Folkehøgskolebevegelsen har mista ensjel som brant for danning og utvikling av selvverdet tilunge mennesker.Det er fortsatt vanskelig å forstå at Jarle ikke er medoss. Vi venter å se det lure smilet, glimtet i øyet og høreden tørre kommentaren i arbeidsfellesskapet.Jarle møtte elevene hvert år med en morgensamlinghan kalte; «Ja det hadde vært moro klubben», og om at viikke måtte bli medlemmer der, men gripe mulighetene idet dagen byr på. Ta sjansen, prioritere det vi har lyst til åoppleve og gjøre. En liten trøst i tapet av en høyt respektert,verdsatt og elsket kollega og lærer, har det vært å viteat Jarle selv levde etter mottoet – Grip dagen.Jarle. Du er dypt sav<strong>net</strong>.Sølvi Pettersen.Rektor Idrettsskolen Numedal folkehøgskole4 0 4 1
Programkomité nedsattStyret i NF har nedsatt program komitésom skal vurdere og evt. komme medforslag til nytt prinsipp- og handlingsprogramtil landsmøtet i 2013. Pro grammetskal gjelde frem til 2017. Komiteenbestår av Rektor Terje Hegge nes, Seljordfolkehøgskule, lek tor Kristin Bjørke,Sund folkehøg skole, inspektør EinarOppsvik, Møre folkehøgskule og kontorlederIngjerd de Graaff, Romerike folke -høgskole. Styreleder Øyvind Brandt vilfungere som sekretær for gruppen.Styret ber arbeidsgruppen legge opp tilen bred drøfting i hele organisasjonenf. eks. på junimøtet neste år.Eksistensielle ogreligiøse spørsmåli frilYNt folkehøgskoleNF legger opp til et forløp der vi ønskerå sette fokus på hva og hvor dan eksistensielleog religiøse spørsmål blirbehandlet eller kan behandles i frilyntfolkehøgskole. Bakgrunnen er delsArild Mikkelsens kapittel i «Med livetsom pensum» og den debatt som harkommet i kjølvan<strong>net</strong> av dette, delssommerens tragedie men helst dengenerelle utviklingen vi kanskje ser iunges behov og orienteringer i slikespørs mål. Forløpet starter med etformiddagsseminar på rektorforumtirsdag 15. november i Drammen.Professor i filosofi Finn ThorbjørnHansen fra Danmarks PedagogiskeHøjskole vil holde et innledendeforedrag med tittelen «Når undervisninger at vise underet – hvorforundren rammer hjertet uden atskade det». Deretter legges det opp tilpanelsamtale med Arild Mikkelsen,Benedicte Hambro, Guro H. Helskogog Dag Hareide i panelet.I løpet av vinteren 2012 tar vi mål avoss å gjennomføre en dialogkonferanseetter lekfolkskonferanse modellensmetodikk, der inntil 20 elever oglærere fra frilynte folkehøgskoler iløpet av en liten uke skal komme fremtil hva de vil anbefale folkehøgskoleneå gjøre. Dette forslaget legges så fremfor junimøtet på Seljord folkehøg skuletil debatt. Over neste sommer vilFolkehøgskolen etter planen kommeut med et temanummer om em<strong>net</strong>.Spennende og variertrektorforUM i DraMMenHvert år i november arrangerer If ogNF rektorforum for rektorene i defrilynte folkehøgskolene. Så ogsåi år. Årets rektorforum innledesmed et innlegg av Fredrik Gierløff,medredaktør i Minerva, om «Trollenesprekker ikke». Hans innlegg iAftenposten 2. oktober om hvordanmer opplysning ikke nødvendigvisfører til avspenning og demokrati,har vakt debatt, bl.a. i NRK P2. EtterGierløff er det årsmøte i IF.Dagen etter starter med temaeteksistensielle og religiøse spørsmåli frilynt folkehøgskole. Etter en øktmed «Del og stjel» (en idé vi har låntfra inspektørmøtet), vil Dag Hareide,rektor på Nansenskolen, foredra oversin rykende ferske bok «Hva er humanisme».Sviskeprinsene, et akustiskfemmannsband fra Tøns berg, får lov åavslutte dagen.Siste dagen blir det fokus pårek tors arbeidsvilkår og lønnsfastsettelse,samt andre ledelsesspørsmålfor rektor. Som punktum skal vi høreforedraget «Hva er tid?» av professorTruls Wyller. Rektorforum avholdesi dagene mandag 14. til onsdag16. november på Rica Park Hotell iDrammen.Modernisering og demokratiModernisering og demokrati erarbeids tittelen det nye styret i NF harsatt på sitt arbeid i perioden frem tillandsmøtet i 2013. På styremøtet 25. og26. september identifiserte styret åttepunkter det skal settes et spesieltfokus på. Modernisering går på å se påNF-organisasjonen på alle nivå, samtå etablere en moderne kommun ikasjonbåde innad og utover. Det er ogsået behov for å jobbe med like still ing iledende stillinger i folke høgskolen.Etter en tid hvor vi har fokusert pådannelse og gjennomført 3D-veiledningmed til dels fokus på personligedimensjoner og fag og karriere veiledning,ønsker styret nå å sette fokus påfolkehøgskolens demokratiskedimen sjoner. Både den digitale revolusjonen, stemmesvikt ved valg, densåkalte arabiske demokratirevolusjonen,protest bølgene i kjølvan<strong>net</strong> av denøkonomiske krisen, miljøutfordringer,sommerens hend el ser i Norge ogdet at vi nærmer oss 200- årsjubileetfor vår grunnlov, er bare noen av demange grunnene til å fokusere pådemokratisk dann else fremover.Styret vil konkretisere dette arbeideti de kommende styre møtene.De åtte fokuspunktene styrethar identifisert er:• Organisasjonen NF: gjennomgangog eventuelt forslag til endringer(være i gang)• Kommunikasjonsstrategi og -plan(være ferdig)• Rekruttering av nye medlemmer ogtillitsvalgte (være ferdig)• Folkehøgskolen (bladet):ambisjoner og ressursbruk (væreferdig)• Likestillingstiltak i rekruttering tilledende posisjoner i folkehøg -skolen (være i gang)• Demokrati (være i gang)• Særavtalen fra 2013 (være ferdig)• Forskning videre (være i gang)• Det skal bli spennende å jobbemed, og spennende å se hvordandette har gått på landsmøtet 2012.JUNimøtet og kurs forpraktisk perso N ale påSeljord Folkehøgskulei 2012.Neste år blir det igjen junimøte, dadet ikke er landsmøte. Styret i NF harvedtatt at junimøtet og det årligekurset for praktisk personale leggessamtidig og samme sted, nemligSeljord Folkehøgskule i dagene 4.– 7.juni. Å legge de to arrangementenesamme sted til samme tid gir noenmuligheter for å kunne trekke påstørre navn i noen felles foredrag og ikulturelle innslag.Seljord folkehøgskole har godkapasitet og nesten utelukkendeenerom. Skolen var 40 år i fjor, ogstore deler av den har blitt pusset opp.Den ligger flott til rett over Seljord ivakker Telemarksnatur. Rektor TerjeHeggernes og hans stab lover minnerikedager. Så da er det bare å blinkeut datoene i kalenderen.UtropInformasjonskontoret for folke høgskolenhar sammen med Informasjonskontorfor kristen folkehøgskoleinngått en avtale med avisen Utrop.Avtalen gir folkehøgskoler medjournalistlinjer mulighet til å skrivefor Utrop og vi får også billigereannonser og abonnementer. Allefolkehøgskoler oppfordres til å kjøpeinn ett eller flere skoleabonnementerslik at elevene kan lese Utrop.Utrop er Norges eneste avis somhenvender seg til det flerkulturellemiljøet og dermed en viktig samarbeidspartner for folkehøg skolene.Bilag i Aftenposten, Bergens Tidendeog AdresseavisenVi har også påbegynt arbeidet medbilaget til Aftenposten, BergensTidende og Adresseavisen. Alle skolenehar mottatt en oppfordring om åsende inn forslag til saker til bilaget.Det er også sendt ut informasjon omannonsepriser.Bilaget har svært høy oppmerksomhet blant leserne – spesielt blantde yngste leserne og blant dem som eri foreldrenes aldersgruppe. I fjorannonserte 65 av 78 folkehøgskoler ibilaget. Noen valgte små annonser,andre litt større. Enkelte skoler gikksammen i spennende annonse samarbeiderfor å markere regionen deligger i.FolkehøgskolekatalogenFolkehøgskolekatalogen sendes i dissedager i trykken med justert design ogQR-koder på hver skoleside. QR-koderer disse små, svart-hvite firkantenesom dukker opp overalt disse dager.De gir deg mulighet til å kommedirekte inn på en hjemmeside, i dettetilfelle den enkelte folkehøgskolen,via mobiltelefonen.Folkehøgskolekatalogen sendesut til alle videregående skoler og blirbrukt på messene på nyåret.Endringer på <strong>net</strong>tsideneI forkant av utsendelse av ny folkehøgskolekatalog har vi justert www.folkehogskole.no. Søkefeltene harblitt helt endret, skolene har fåttmulighet til å legge ut flere bilder påsine sider og tekstene har blitt justert.Tilbakemeldingene har foreløpig værtsvært positive og vi håper dette skalgjøre det enda enklere for potensielleelever å finne fram til akkurat riktigskole og kurs.dorte birch4 2 4 3
v i g n e t tPUF – høsten <strong>2011</strong>l a r s sig v e mel i n gKurs for nyansatte i folkehøgskolen.Kurset på Nansenskolen ble en suksess i følge den evalueringvi har fått del i. Totalvurdering av kurset fikk hele5,6 poeng av 6,0 mulige – ut over det hav<strong>net</strong> samtligefore drag, aktiviteter og verkstedsgrupper på 5- tallet. Kunbesøket på «De utenkte tankers tårn» hav<strong>net</strong> på 4- tallet.Også lokalitetene fikk bra score og vi tar sikte på at nyttkurs blir samme sted andre uken i august neste år.Oppfølgingskurs for nyansatte.Vi arrangerer oppfølgingskurs for nyansatte på SannerHotell 12. og 13. januar. Her vil erfaringsgruppene møtesog presentere og få tilbakemelding på sine prosjekter. Deav deltakerne som ikke var med i erfaringsgruppen, vil fåandre utfordringer. Litt «påfyll» blir det også tid til avførstelektor ved Høgskolen i Akershus, Kjartan Kversøy.Hans innspill er: «Hvordan få en gruppe til å fungere» og«Konflikthåndtering»Kursdag om selvevalueringI samarbeid med NKF arrangeres det et dagseminar i Oslo 24.4 4november. Selvevalueringen er en meget viktig prosess.Siden 2003 har skolene etablert rutiner rundt arbeidet medselvevalueringen. Nå er tiden inne til å se hvordan dettefungerer og ikke minst hva vi kan lære av hverandre.Høgskolelektor Bjørg Herberg Gloppen gjennom førte i vår enspørreundersøkelse omkring dette arbeidet og hele 56 skolersvarte. Hun vil legge fram en foreløpig oversikt over en delfunn. Vi ønsker å komme videre med denne evalueringsprosessenog gjør det til en viktig brikke i et helhetligpeda gogisk utviklingsarbeid ute på skolene. Program forkursdagen finner du på NKFs <strong>net</strong>tside: www.folkehogskole.no/nkf. Her finner du også påmeldings skjema.Metode-innsamling/ Metode-bank/MetodejammingBenedicte Hambro er tilsatt i 10% stilling av PUF fra 1.august <strong>2011</strong> til 31.juli 2012. Oppdraget går ut på å samleideer, metoder, opplegg ute på skolene og samle dette tilen «Metodebank». Denne skal gjøres tilgjengelig for alleskolene og vil kunne være til stor hjelp ikke minst for detpedagogiske personalet. I første omgang vil dette blisamlet i et hefte, eventuelt i bokform, med mulighet for åhente disse ned fra <strong>net</strong>tet. Senere ser vi for oss at skolenekan gå inn og oppdatere «Metodebanken» selv. Vi håperalle skolene stiller opp og bidrar her, slik at vi får en fyldigog ikke minst nyttig metodebank for frilynt folkehøgskole.Det innsamlede materialet vil kunne nyttes somgrunnlag for en samling høsten 2012.Undersøkelse omkring brukav stipendiaterNKF har gjort et viktig arbeid på dette området og PUF harnå tatt initiativ til en undersøkelse på våre skoler. Til nåhar ca 25 skoler svart på undersøkelsen. Meningen meddette arbeidet er å lage noen gode, trygge retningslinjer forbruk av stipendiater på skolene våre og luke bort eventuellegråsoner og usikkerhet rundt denne aktivi teten.Folkehøgskolereisen– oss og de andre?– Internasjonalt utvalg (IU) i folkehøgskolen arrangerer vårt årlige internasjonaleseminar 24–25. november i Melsomvik. Årets tema er «Folkehøgskolereisen– oss og de andre?» hvor vi retter fokuset på de mange linjeturenefolkehøgskolene har til land i Sør. Det blir to spennende og inn holdsrike dagerhvor både ansatte og elever i folkehøgskolen er invitert.t e k s t: av b r i ta phuth iFolkehøgskolereisen somgår til eksotiske steder erfor mange elever et trekkplastertil å velge et år påfolkehøgskole. Folkehøgskolene i Norge reiser tilalle verdens konti nenteri korte og lengre perioderhvor man får opp leve altfra surfing og safari tilbesøk ved barnehjem ogslumområder. EleveneMagnumfotograf Jonas Bendiksen kommer.får unike opplevelser ogofte nye perspektiver på verden, men hva tar elever oglærere med seg tilbake av fortellinger og bilder, og hvaformidles til andre i Norge?Historier om livet i SørPå første dagen av seminaret skal vi fokusere på hvilkeetiske ansvar vi har både på reisen og når vi er hjemmeigjen og ønsker å formidle det vi har opplevd. Året påfolkehøgskolen er et år hvor man får lære mye om seg selvog andre, og man blir utfordret på mange områder. Enutfordring for skolen og lærerne er å velge ut hva elevenefår oppleve på reisen og hvordan disse opplevelsene er medpå å forme elevene. Videre er det interessant å se hvilkeopplevelser og fortellinger elever og lærere tar med segtilbake til Norge og hva som formidles til andre, entengjennom samtaler eller på informasjonsturné. Er vi medpå å reprodusere stereotypiske historier om land i Sør ogskillet mellom oss/de andre, eller er vi bevisst på hvilkefortellinger vi tar med oss tilbake med tanke på å bedreNord/Sør-forhold og forståelse? Deltakerne vil blant an<strong>net</strong>bli utfordret på dette og deres tanker rundt folkehøg skolereisen når vi inviterer til en workshop med fokus på«reisens pedagogikk», som er et samarbeid mellom IU ogNFK. Som et eksempel på hvordan man kan holde etforedrag om det man lærer og opplever på linjeturen, skaltidligere elever fra regnskoglinja ved Sund folkehøgskolevise sitt bidrag på formiddagen dag to.Å fortelle med bilderNår folkehøgskolelinjer reiser på utenlandstur tas detmange bilder og film. Her fotograferes alt fra klassen påtur og vakker natur, til mennesker – både fattige og rike.Hvordan velger vi fotoutsnittet, og hva med alle de motivenevi ikke velger å fotografere? Fredag før seminaretavsluttes er vi så heldige å få besøk av fotograf JonasBendik sen. Han begynte å ta bilder fra han var tenåringog var den første norske og nordiske fotografen som blemedlem av det prestisjetunge fotobyrået Magnum.Bendiksen har reist mye som fotograf og er opptatt avhvilke historier bildene forteller, noe som har resultert i tobøker; Satellites (2006) og The Places We Live (2008). Detsiste prosjektet ble også stilt ut ved Nobels fredssenter i2008/09. Bendiksen vil utfordre oss på det å fortelle medbilder uten å skape avstander mellom mennesker.Internasjonalt Utvalg ønsker med dette internasjonaleseminaret å utfordre ansatte og elever i folkehøgskolen påhvorfor vi reiser, hva vi velger å oppleve og ikke minst hvavi formidler tilbake i Norge, sett i et globalt perspektiv.Hvordan kan folkehøgskolereisen bidra til et mer nyansertbilde av land i Sør?Seminaret er rett rundt hjør<strong>net</strong> og vi håper at så mangesom mulig kan delta, men husk å melde deg på tilunder tegnede innen 17. november – og følg med på<strong>net</strong>tsidene for oppdateringer i programmet.Vel møtt!4 5
f o l k e h ø g s k o l e r å d e ts t ø t t e a n n o n s e rForslag til statsbud sjett2012 – kap 253av odd ari l d ne t l a n d, f o lk e h ø g s k o l e r å d e tPå bakgrunn av forslag til statsbudsjett for 2012 skriverFolkehøgskolerådet i brev til Stortingets KUF-komitéfølg ende:Folkehøgskolerådet viser til regjeringens forslag tilstatsbudsjett for 2012. Forslaget viser i kap. 253 Folke høgskolaren samlet post på kr. 685 582 000.Vi har kontroll sikret våre egne utregninger påbakgrunn av en generell kostnadsjustering på 3,1 % og enelevtallsutvikling for tilskuddsperioden på 243,4 eleverhøyere enn i <strong>2011</strong>.Grunnen til at vi legger disse to premissene til grunnfor utregningen er Stortingets uttalelse i Innstilling. O.nr. 85 – 2001-2002 hvor det heter:«Årleg justering må finne stad pågrunnlag av elevtals utvikling og generellkostnadsutvikling. Komiteen meinerdet er viktig at finansieringssytemet erforutseieleg for skolane».Denne innstillingen stemte alle partiene i dagens regjeringfor. Del to av innstillingen er oppfylt og det er bra!Derimot har regjeringen valgt å se bort fra det førsteleddet elevtalsutviklingen. Økningen på 243,4 fleretilskuddselever har ikke ført til et høyere tilskudd.Folkehøgskolerådets utregninger viser at skolene, hvisbudsjettforslaget blir stående, får 13 747 913 kronermindre enn forventet. Dette er alvorlig! Skoleslagetspopularitet blir også dets svøpe når ikke regjeringen økerbevilgningen i tråd med elevtallsutviklingen. Spesieltvanskelig blir det for skolene når elevtallet per 1. oktober2012 er 140 høyere enn i <strong>2011</strong>. Flere folkehøgskoler trengersårt ytterligere elevplasser og ikke en reduksjon!Folkehøgskolerådet mener at skoleslaget kan forventeat politikerne står ved sine stemmegivninger. Så langt harikke Stortinget vedtatt noe an<strong>net</strong> vedrørende tilskuddet tilfolkehøgskolene enn forannevnte innstilling som lå tilgrunn for ny lov for folkehøgskolen i 2002.Det er derfor ikke underlig at vi forventer at heletilskuddet er i tråd med det Stortinget selv harvedtatt! I forslag til budsjett for <strong>2011</strong> skrev regjeringen atde hadde foretatt et kutt på snaut 6 mill, dette ble ført innigjen av Stortingets flertall i endelig budsjett.Regjeringen satser på tiltak for å motivere for fullføringav videregående skole – Ny GIV, og det er bra! Nå viserundersøkelser at rundt 1/3 av folkehøgskoleelevene pålangkurs ikke har fullført videregående skole. I <strong>2011</strong> varregjeringens satsning på dette arbeidet tilgodesett med 175millioner og i 2012 foreslås det bevilget ytterligere 15 mill.Folkehøgskolene har svært gode erfaringer med motivasjonfor ny læring for denne tredjedelen av elevene. Dettearbeidet har ikke krevd ekstra midler av myndighetene.Derfor blir det også i lys av dette underlig med ett kutt påsnaut 14 millioner kroner i forslag til budsjett! Kuttet kanramme de som trenger folkehøgskoletilbudet best, mest.Avslutningsvis vil vi igjen peke på at tre søkere omopprettelse av nye folkehøgskoler heller ikke i dette forslagettil nytt statsbudsjett har fått positivt svar. Kristiansandfolkehøgskole har søkt siden 2003. Søknadene innebærerfokusering på elever som av en eller annen grunn fallerutenom det videregående skoleløp. En folkehøgskoleplasskoster det offentlige i <strong>2011</strong> i underkant av 89 000 kroner.Støtteannonser til FolkehøgskolenAGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01Rektor: Reidar Nilsenwww.agder.fhs.noARBeideRBevegelsens FOLKEHØGSKOLE,RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99Rektor: Ola Bergumwww.afr.fhs.noBUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80Rektor: Trygve Agdestein Vinjewww.buskerud.fhs.noBømlo FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51Rektor: Magne Grøneng Flokeneswww.bomlo.fhs.noelveRUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01Rektor: Åsmund Mjelvawww.elverumfhs.nofana FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61Rektor: Dagfinn Eggenwww.fana.fhs.noFJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30Rektor: Arne Hagenwww.fjordane.fhs.nofollo FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60Rektor: Magnar Oslandwww.follo.fhs.nofosen FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86Rektor: Wiggo Sten Larsenwww.fosen.fhs.nohadeland FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01Rektor: Tor Kristen Grindakerwww.vofos.nohallingdal FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71Rektor: Terje Lerenwww.hallingdal.fhs.noHARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01Rektor: Trond Instebøwww.hardanger.fhs.noidRETTSSKOLEN – NumedalFolkehøgskole3626 RollagTlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19Rektor: Sølvi Pettersenwww.idrettsskolen.comJÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01Rektor: Dag Folkvordwww.jarenfhs.nokaRMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61Rektor: Kjell Arne Medhaugwww.karmoy.fhs.nolofoten FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81Rektor: Brynjar Tollefsenwww.lofoten.fhs.nomangeR FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71Rektor: Geir Rydlandwww.manger.fhs.nomøRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98Rektor: Odd Arve Steinvågwww.more.fhs.nonamdals FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99Rektor: Bjørn Olav Nicolaisenwww.namdals.fhs.nonansenskolen2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40Rektor: Dag Hareidewww.nansenskolen.nonoRDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv, SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxFax.: 00 46 303 648 31Rektor: Beate Fastingwww.nordiska.fhsk.senoRDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19Rektor: Kristian Lund Silsethwww.nordmore.fhs.nonoRD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36Rektor: Einar Jakobsenwww.nordnorsk-pensjonistskole.nonoRSK SENTER FOR SENIORUTVIKLINGNORSK PENSJONISTSKOLE3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55Rektor: Jon Edgard Karlsenwww.seniorutvikling.noPasvik FOLKEHØGSKOLE9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25Rektor: Ketil Fosswww.pasvik.fhs.noPEDER MORset FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70Rektor: Einar Hermansenwww.pedermorset.noRINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61Rektor: Harald Midtsundwww.ringebu.fhs.noRINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09Rektor: Einar Westheimwww.ringerike.fhs.noROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10Rektor: Gry Husumwww.romerike.fhs.noSELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41Rektor: Terje Heggerneswww.seljord.fhs.noSetesdal Folkehøgskule4747 ValleTlf: 924 23 106Rektor: Lene Dyrkornwww.setesdal.fhs.noskiRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70Rektor: Hallvard Smørgravwww.skiringssal.fhs.noSKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82Rektor: Charlotte Sørensenwww.skjeberg.fhs.noskogn FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95Rektor: Jan Kjetil Haugenwww.skogn.fhs.nosogndal FOLKEHØGSKULEPb 174, 6851 SogndalTlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70Rektor: Mai-Evy Bakkenwww.sogndal.fhs.nosolBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89Rektor: Rune Sødalwww.solbakken.fhs.nosoltun FOLKEHØGSKOLE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40Rektor: Marit E. Hetmannwww.soltun.fhs.nosund FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10Rektor: Tore Haltliwww.sund.fhs.nosunnhoRDLAND FOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11Rektor: Mona Øklandwww.sunnfolk.notoneheim FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55Rektor: Jon Krogneswww.toneheim.nototen FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15Rektor: Live Hokstadwww.toten.fhs.noTRONDARNES FRILYNTE FOLKEHØGSKOLE9404 HarstadTlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78Rektor: Chris Buunkwww.trondarnes.fhs.noTRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51Rektor: Ronald Nygårdwww.trondertun.novefsn FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46Rektor: Leif Klæboewww.vefsn.fhs.novoss FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41Rektor: Lasse Sandbergwww.voss.fhs.noÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURssenteRfoR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01Fax.: 32 08 26 02Rektor: Berglind Stefansdottirwww.al.fhs.noåsane FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99Rektor: Bjørn Berentsenwww.aasane.fhs.no4 6 4 7
BB-bladReturadreSSe:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 SentrUM0103 OsloDet praktiske personalets plassi forhold til dannelses aspekteti folkehøgskolenJeg har jobbet i over to tiår i folkehøgskolen som en del avdet praktiske personalet. Gjennom denne tiden har jegundret meg litt over hvilken plass vi, det praktiskeperso nalet, har i folkehøgskolen. Hva forventes f.eks. avoss i forhold til det generelle dannelsesprogrammet iskolene våre? Gis våre menneskelige erfaringer et rom somgjør at elevene får utviklingsmuligheter også i forhold tildet vi har å tilby av livserfaringer? Eller er tradisjonen såsterk på dette området at praksis blir at menneskeligdannelse er et domene som først og fremst skal ivaretas ogforbeholdes lærerne?Vi på praktisk side kunne vært mer aktive innenfordannelsesaspektet i folkehøgskolen. Det er klart. Vi kunnevært mer frempå, og tilbudt både morgensamlinger ogsynliggjort tankene vi har (mange av!) rundt det praktiske ihverdagen. Men vi forholder oss også til hva som forventesav vår arbeidsgiver og hva som er sosialt akseptabelt ikollegiet. Derfor er vi kanskje litt mer tause i forsamlinger,vi løfter ikke opp vår stemme, som lærerne forventes å gjøre.Det praktiske personalet bringer også med seg storemenneskelige ressurser inn i skolen. Hvorfor ikkeproblematisere litt mer rundt dannelsensutviklingsmuligheter også innenfor denne praktiske delenav folkehøgskolelivet? Jeg vet at dette gjøres og har blitt gjortrundt om på skolene, men er potensialet godt nok utnyttet?Alle trenger utfordringer. Også vi innenfor den praktiskedelen av personalet. Skap positive forventninger på områdersom gjør at elevene gis muligheten til å oppleve andre siderogså ved oss. Da først gis vi reell mulighet til å få størredelaktighet i folkehøgskolens dannelsesprosjekt.Elevene får på denne måten en større menneskeligressursflate å lære av – og, vil jeg påstå: Vi får en bedre skole!b r i t t soot, f o l l o f o lk e h ø g s k o l eISSN 0333-0206
Change language