– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

p o r t r e t t e tAteismenskorsfarerLars Gule mener religionen ikke åpner for mysteriet, men stenger for åpenundersøkelse av verden, fordi den gir svarene på forhånd.t e k s t og f oto: e v e n øva l dEn vårdag 2001 gjestet Lars Gule Nansenskolen. Han varnyslått generalsekretær i Human-Etisk Forbund og haddeet klart budskap til skolens elever: Det fins ingen Gud! Deter ikke teoretisk mulig med noe som er allmektig,all vitende og allkjærlig! Til tross for at Nansenskolen erfrilynt, ble hans beskjed tolket som en provokasjon avmange elever. Hvor er rommet for det vi ikke kan sette ordpå, kreftene som vitenskapen ikke kan måle, spurte flere.Noen år har gått siden den gang. Nå sitter en som varelev ved Nansenskolen i 2001 med båndopptaker på Guleskontor for å forsøke å pløye dypere i det eksistensielletemaet Gule tok opp for godt og vel ti år siden.– Er det nå så sikkert at det ikke finnes noen Gud?– Ja. Begrepet Gud er tomt hvis det ikke konkretiseres,hvis det ikke gis ikke et innhold. Og så fort man begynnerå gi begrepet Gud et innhold, så oppløses det til noe utenmening eller noe som kan tilbakevises.De mest nærliggende eksemplene er gudsforestil lingenei de abrahamittiske religionene, kristendom, jødedomog islam, hvor du har en allmektig gud og en allgod gud oglikevel ondskap i verden. That’s it. Da blir dette etmenings løst begrep. Og hvis ikke Gud er allmektig, vel,hva da? Så kan man si: «Vi forstår ikke begrepet omall mektighet.» Nei, da forstår vi ikke begrepet om Gudheller, og begreper vi ikke forstår er meningsløse. Hvis vårhjerne ikke er stor nok til å fatte denne guden, nei vel, dafins han ikke for oss.Den andre hovedinnvendingen er at det heller ikke kanundersøkes. Per definisjon er Gud utilnærmelig, han eraltså hinsides i enhver forstand, det tilnærmelige. Nok eteksempel på det totalt meningsløse i en slik gudsforestilling.– Kan det ikke tenkes at det fins noe som ikke kanundersøkes?– Nei. Hva skulle det være? Alt kan undersøkes. Det finsulike metoder avhengig av hvilket fenomen vi snakkerom, men i prinsippet kan alt undersøkes.4

p o r t r e t t e t«Hvis vår hjerne ikke erstor nok til å fatte denneguden, nei vel, da fins hanikke for oss.»Gudstro forstyrrer for innsikter– Hvorfor er det viktig å fortelle folk at det ikke finnesnoen Gud eller noe overnaturlig?– Det varierer hvor viktig det er. Men for meg, og detblir et personlig spørsmål, så handler det om ærlighet, ogdet handler om sannhet. Hvis jeg har denne innsikten,må jeg svare ærlig på det når jeg blir spurt. Og det hengersammen med at jeg har en forpliktelse på sannhet.Virkelig heten som virkeligheten er, er det viktig å kunnesnakke om. Ideen om at Gud er virksom i verden erforstyrrende i forhold til reelle innsikter om årsaker iverden.– Kan det ikke tenkes at en Gud har skapt verden?– Selvfølgelig, i en banal forstand, så kan det tenkes,det er det jo ingen tvil om, for menneskene har tenktdette, i uminnelige tider. Men med innsikt i modernevitenskap, så kan det ikke lenger tenkes.Et annet problem: Hvis du har sagt at Gud er føruniverset, da er det ikke noe mer å undersøke, da er viferdige, da vet vi det. Vitenskapen kjennetegnes av at vihar ikke funnet svaret når vi sier Big Bang. Det vitenskapen,det moderne kosmologi arbeider med i dag, erblant annet: «Hva var før Big Bang?» Hvis vi sier: «Nei, derer Gud», så er det ikke noe mer å lure på.Det er mange som tror at hvis du tror på Gud så har duåpnet for mysteriet. Tull og tøys. Troen på Gud lukker.«Hvorfor skjer det?» «Nei, Gud vil det.» Det er et av de mestinfantile svar på nettopp eksistensielle spørsmål som«Hvorfor er vi her?», og så videre. Det er overhodet ikkenoe mysterium i at Gud er svaret. Det lukker, det gjør dethele flatt og enkelt. I tillegg til at det er tåpelig.– Ok. Jeg fortsetter spørsmålene i samme gate:Leder ikke religionene til en større forpliktelse påetikk enn sekulære livssyn gjør?– Nei, dette er en gammel myte, og det er overhodetikke riktig. Det er ingen ting som tilsier at troende er noemer forpliktet på moral og etikk enn ikke-troende.Faktum er at vi kunne etablert en hypotese om detmot satte med utgangspunkt i konkret empirisk erfaring.Norge på 1600-tallet hadde mange flere drap enn vi har idag. Vi var vel ikke engang kommet opp i en millioninnbyggere, og vi hadde 50 drap i året. I dag er vi femmillioner, og vi har 30 drap i året. På 1600-tallet varnordmenn langt mer religiøse enn de er i dag. Indoktrineringen i kristen tro var mye mer omfattende. Kort sagt:Folk trodde mer, og drepte flere.Gudstro er ekstremismeGule har sluttet i Human-Etisk Forbund. Han er nå ansattved Høgskolen i Oslo og Akershus som postdoktor medblant annet islam og menneskerettigheter som fagfelt.Hans seneste bok, Ekstremismens kjennetegn, definerer detekstreme og sier noe om hvordan vi kan kjempe mot det.6

Men også her er hans brodd mot religionen tydelig. Hankaller religiøse verdensbilder for deskriptiv ekstremisme,altså ekstreme oppfatninger om saksforhold, og begrunnerdet med avviket fra vitenskapelige tenkemåter.– Finnes det for deg noen religiøse syn på verdensom ikke faller inn i kategorien deskriptivekstremisme?– Nei.– Alle religiøse syn på verden er deskriptivekstremisme?– Ja. Forutsatt at de forfekter ting som er i strid medvåre beste kunnskaper, altså det som vitenskapen fortelleross. Hvis du har en religion som sier: «Nei, alt det jeg tror,det er i overensstemmelse med vitenskapen», da er du jo ien religiøs posisjon som ikke er deskriptivt ekstrem. Menhvor religiøs den er, kan du sette spørsmålstegn ved. Så visnakker om i større eller mindre grad, dette er etkontinuum, altså man kan bevege seg kort eller langt fradet vitenskapen forteller oss om virkeligheten.– Det går ikke an å være ekstrem i sin tro på atvitenskapen kan forklare alt, da?– Nei. Jeg vet ikke hva det skulle innebære. Ekstrembetyr å være i en ytterkant. Prinsipielt sett er det ikke noeekstremt i å tro at vitenskapen en dag vil finne svar på allerelevante spørsmål. Hva skulle alternativet være? Mittpoeng er at alle relevante spørsmål kan vi forsøke åbesvare, og da har vi en solid metodikk, og det er denvitenskapen har etablert. Nå snakker jeg om vitenskapen ivideste forstand, ikke snevert naturvitenskapen, jegsnakker om kritisk tenkning, jeg snakker om rasjonelletilnærminger, jeg snakker om prøving og testing,hypotesedannelse og så videre. Men man kan selvfølgeligovermodig insistere på at vi har svarene, eller at de er rettrundt hjørnet. Da får du en, ikke ekstrem, men kanskjedogmatisk holdning til vitenskap.Jeg tror, paradoksalt nok, at vitenskapen kan gi oss allesvarene, men at vi aldri kommer til å få alle svarene. Dethenger sammen med at så fort vi har fått et svar, så er detfullt mulig å reise et nytt spørsmål.Velferd som religionserstatningDet er ikke mye positivt Lars Gule har å si om religion. Tilnød kan han være med på at protestantismen har lagtgrunnlaget for kapitalismen og moderniteten gjennom denederlandske kalvinistenes kapitalakkumulasjon kombinertmed imperativet om ikke å sløse med det manopp arbeidet seg. Men Gule tror sosiomaterielle forhold ervel så viktig for historiens gang, og mener at den MaxWeber-inspirerte kalvinistforklaringen kanskje legger littfor mye vekt på det marxistene kaller overbygning.Sammenhengen mellom velferd og religion er et annettema som opptar Gule. Han mener velferdsstaten skaperen trygghet som fjerner behovet for guddommer.– Du har en veldig enkel korrelasjon: Jo mer velferd,desto mer sekulært er samfunnet i betydningen at det ermindre individuell tro. Dette er funn i store globaleverdiundersøkelser, blant annet World Value Survey. Deter det faktisk gode grunner til å tro at det er en årsakssammenhengher, blant annet fordi vi da også kanfor klare den såkalte amerikanske anomalien. USA er etrikt land og et moderne land, men likevel ikke spesieltsekulært. Men landet mangler velferdsordninger, og detbetyr at man lever i usikkerhet: Mister du jobben så misterdu gjerne også syketrygd. Og da kompenserer man medeksistensiell trygghet i form av religiøs tro. Men der hvordu har gode velferdsordninger, så trenger du ikke religionensom eksistensielt forankringspunkt.– Du tror ikke at det vil komme en normoppløsningmed sekulariseringen?Nei. Det har vi ikke sett i det hele tatt. Tvert imot. Ogdet er veldig interessant, at aldri før i verdens historien harmenneskelivet vært, unnskyld uttrykket, «helligere» ennnå. Tilretteleggingen for å ivareta menneskets verdighetog grunn leggende behov har aldri vært større, i alle fallikke i den vestlige verden, og viljen har aldri vært større.Så er problemet at vilje og evne omsluttes av det økonomiskesystemet, den kapitalistiske produksjons måte, sombegrenser oss. Det gjør at vi ikke har kommet langt nok.«Det er mange som tror at hvis du tror påGud så har du åpnet for mysteriet. Tull og tøys.Troen på Gud lukker.»7

p o r t r e t t e t«Alt kan undersøkes.»Men med opplysningstidens idealer om individetsverdighet og rettigheter har vi sett at de sekulært forankredenormene, slik de da har blitt til moderne menneskerettighetsnormer,moderne folkerett, og også har fåtten enorm innflytelse nettopp i velferdsstats tenkningen,sikrer mot nettopp en normoppløsning.Men: Når man snakker om normoppløsning, så ernormer så mangt, og det er klart at, jo, vi har normoppløsningpå enkelte områder: Normene om at sex bare skalforegå innenfor et formelt, juridisk og religiøst sanksjonertekteskap, ja, den normen er borte. Flott, hurra!Kjempe bra! Normen om at homofili er en vederstyggelighet,den normen er borte. Flott! Hipp hurra! Det er en goddel normer som er borte, og for en del mennesker er detsmerte fullt fordi disse normene har de oppfattet som gittav Gud.Ekstrem fortidEnkelte har kritisert Gule for i det hele tatt å ytre seg omekstremisme. Grunnen er at Gule selv har en bakgrunnsom kan beskrives som ekstrem. Sjette mai 1977 ble hanarrestert med 750 gram sprengstoff i kofferten på flyplasseni Beirut i Libanon.– Vi kommer ikke utenom spørsmålet: Har du iholdninger eller handlinger selv vært en ekstremisttidligere?– Ja, det har jeg.– Ja? På hvilken måte?– Jeg har vært normativ ekstremist, etter min definisjonav dette. Jeg har vært villig til å bruke virkemidler ipolitisk kamp som er i strid med godt begrunnede ogomforente normer. Vilje til å bruke terror i en politisksammenheng er en form for ekstremisme, normativekstremisme.– Du skriver selv i etterordet til Ekstremismenskjenne tegn at du ikke er sikker på at du ville utført noenaksjon. Men det er også en åpning for at du ville utførten aksjon?– Ja, ja, ja. Det er det som er poenget. Mange sier «detville du», okay, og det får folk tro hva de vil om. Mittpoeng er at jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Det jeg vet, deter at etter at jeg ble arrestert og mishandlet i libanesiskfengsel, så ville jeg har gjort det. Men da kunne jeg ikkegjøre det. Mange opplever det som ekstremt at jeg trentemed palestinerne, at jeg ble utstyrt med sprengstoff på veihjem, at da var jeg en ekstremist. Nei, jeg var ikke det da.Men da jeg kom hjem etter å ha sittet i libanesisk fengsel,og var mentalt villig til å bruke vold som kunne rammeuskyldige, da var jeg en ekstremist, og det var jeg i enperiode på omtrent et år.Det som fikk meg bort fra en slik posisjon, var enomfattende revisjon av min virkelighetsoppfatning. Nårmin forståelse av hva som skulle til for å forandre verdenikke lenger omfattet nødvendigheten av en «væpnetrevolusjon» eller bruk av vold, var det heller ikke noengrunn til å forbli i en normativt ekstrem posisjon.Ateisme på frammarsjDe siste årene har det kommet flere bøker som forkynnerateismens evangelium, særlig i USA. Gule tror det kanvære en reaksjon på kristenfundamentalismens markantesynlighet i den amerikanske offentligheten. Han fortellerbegeistret at ateistargumentasjonen virker: En nyereundesøkelse viser at andelen ateister og folk som erlikegyldige til religion i vestlige land, inkludert USA, harøkt med ti prosent.Gule har ikke selv publisert noe om dette temaet somhar opptatt ham i mange år, men sier at en bokidé somhar vært luftet, er ateismens historie. Der kunne man sepå hvordan det alltid har eksistert en folkelig ateisme vedsiden av dominerende religioner.Det gjenstår å se om ateismens frammarsj noen gangvil kunne marginalisere religionen. Behovet for noe størreå tro på beskrives som naturgitt selv av ateistene. Omdenne søken er etter noe reelt som fins der ute, eller bareet resultat av en biologisk «feilkobling», vil det neppe blienighet om med det aller første.8

Lars Gule• Født i 1955 i Larvik• Er magister i filosofi og jobber som postdoktor vedHøgskolen i Oslo og Akershus med blant annet islam ogmenneskerettigheter som spesialfelt• Var generalsekretær i Human-Etisk Forbund fra 2000 til2005• Er en aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut flere bøker,blant annet Islam og det moderne (2006) ogEkstremismens kjennetegn (2012)9

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l«Vi er alle religiøse»– om symboler, myter og religiøsitetDet begynte som en vanlig rektors time. Temaet var i og for seg spennendenok, karikaturstriden og måter å forholde seg til andre religioner på. Jegsyntes det var lite engasjement i klassen, det var kun de vanlige fire–femelevene som deltok. For å få litt fart i debatten – jeg bør skyte inn at det vartidlig på året, jeg kjente elevene dårlig, men hadde hørt nok til å forstå atreligion og trosspørsmål ikke sto høyt i kurs – og for å bringe inn litt humor,bestemte jeg meg for å «ta en Einar Førde»: Vi er vel alle religiøse, sa jeg, i detminste sett med de religiøses øyne. Da eksploderte det i klassen. Armene føk iværet, og de som ikke rakk opp en arm, ropte ut: For noe tull, nå måtte jegkutte ut, sprøyt, vi er jo ateister og humanetikere, vi har ikke kommet tildenne skolen for å bli indoktrinert …av mor t e n eri k s e n, lek to rÅ tenne et raseriDu verden. Snakk om å gå på en landmine. Og snakk omlæringsmulighet! Dessverre var det i slutten av timen, detvar rett før høstferien, det var ingen mulighet til å følgeopp med det aller første. Hva hadde jeg dratt i gang?Hvordan skulle jeg følge opp? Jeg hadde tent et raseri blantelevene, krenket deres livssyn og insinuert noe om tro oggudsforhold som de ville ha seg frabedt. Den gode lærerville gledet seg til neste time. Jeg gruet meg. Det voldsommeengasjementet var i meste laget, det var som omkarikaturstriden var kommet nær. Med motsatt fortegn.Og kanskje var det det? Var det en krenkelse å ytre seghumoristisk om religion og religiøsitet i en sekulær,agnostisk og ateistisk kontekst? Å påstå at moderne norskungdom i en tilsynelatende rasjonell og vitenskapeligtidsalder kan tolkes som religiøse?Mytologiske menneskerSamtidig er det faktisk noen av oss, vi som tar på ossreligiøse og mytologiske briller når vi forsøker å forstå denverden vi lever i, som faktisk synes at det såkalt modernemennesket, det materialistiske mennesket, konsumenten,det reisende mennesket og så videre på mangemåter er vel så mytologisk i sitt forhold til samtiden sommange av de erklært religiøse. Disse som går i svartegevanter og tildekker sine hoder. Svarte gevanter oguniformer som også er velkjente deler av vår modernepopkultur, som ulike heavy, black, death, etc. metal ersterke uttrykk for.Det er positivt at religion og religiøsitet er satt pådagsordenen i frilynt folkehøgskole. Det er spennende ogkan gi rom for viktig refleksjon og dialog. Det kan ogsåbidra til å bryte ned barrierene mot både gamle og nyenordmenn som har et mer aktivt og eksplisitt forhold tilreligion, myter og religiøse ritualer.Men det krever også at man klarer å skape et vesentligklima for refleksjon, mest mulig fritt for fordommer, detvil si dommer man feller før man har hørt hva den andresier. Det krever også at det er mer enn tradisjonellereligiøse spørsmål som kommer på dagsordenen. Detfordrer at man kan bevege seg lenger enn diskusjoner omtradisjonelle gudsforestillinger, trosbegreper og etablertedogmer. Det er religionen som fenomen, det er mytenesom fortellinger, det er symbolene som skapende oggenererende bilder som kan gi muligheter for spennendedialoger og debatter om religiøsitet og mytologi i vår tid.1 0

«Det var som om karikaturstriden var kommet nær.Med motsatt fortegn.»1 1

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lHva er religion?Det finnes mange definisjoner av religion. Jeg trives meden definisjon som peker på religionenes funksjon(er),nemlig å gi mennesket mening og tilhørighet. Religion eret fellesskap av mennesker med felles mytologi, symbolverden,ritualer og atferd, og religionen gir mennesketmening og retning i tilværelsen. Begrepet religiøs behøverderfor ikke nødvendigvis bety en som tror på en gud itradisjonell forstand, det kan bety sterkt engasjement, detkan bety altfor sterkt engasjement og for sterke meninger,det kan også bety livsalvor, det kan bety glede, det kanbety retning. Det bør bety åpenhet for noe mer, noe annet,noe i oss og utenfor oss, det handler om sjel og om indreliv.Slangen I HagenEt annet eksempel: For om lag 20 år siden i disse dager bledet rabalder i kongeriket. En prest prediket over søndagenstekst, dagen før stortingsvalget. Han snakket om hvordanmennesket helt fra tidenes morgen har latt seg lure av denvesle, ekle slangen i hagen. Og at mennesket fortsatt larseg forføre av den vesle, ekle slangen I Hagen. Og at ikkeengang slangen I Hagens symbol, eplet (!), fikk menneskettil å forstå at det måtte passe seg for slangen I Hagen. Detble bråk. Og både prest og (slangen I) Hagen møtte villigeopp i «Her og nå» på radio for å debattere. Presten holdtfast ved at han bare hadde snakket om teksten …Et helt annet eksempel: Vi har nettopp feiret seirene tilvåre guder på OL-arenaene i London. Vi har blotet dem«Begrepet religiøs behøver ikke nødvendigvisbety en som tror på en gud i tradisjonell forstand.»Mytologi behøver ikke bety fortellinger om guder –mytologier er også fortellinger som gir mening og settermennesket i en livssammenheng, som engasjerer ogbeveger. Religion og mytologi i folkehøgskolen kan derforinneholde kunnskap og refleksjon rundt det mer tradisjonelle,men også åpne opp for å finne igjen symboler,gudsforestillinger og trosforestillinger i nye sammenhenger,i ulike moderne varianter.EplereligionEt eksempel: Vi har nettopp tatt del i en større religiøsmarkering, formidlet av alle medier med respekt for segselv og sin egen modernitet, innovative holdninger ogvilje til å sette nyskaping øverst på dagsorden. Det vil siøverst på alle trykte mediers forsider, elektroniskenyhets medier, fjernsyn, radio, sosiale medier.Vi fikk se bildet av ypperstepresten, kledd i velkjentsvart høyhalset genser, ikke samme mann, men fortsatten mann, med samme klær, foran samme type alter ogunder samme merke: eplet. Eplet det er tatt en bit av.Eplet som har klart å skape en forestilling om at det ersymbolet på det ypperste av kunnskap og innovasjon.Symbolet på det som alle kreative og kunnskapsrikemennesker bare må ha (og som jeg skriver denne artikkelenpå akkurat nå). Eplet samler, og eplet selger. Femmillioner av det nye epleproduktet første helg. Det minnerom en gammel myte. Men det er få som har et forhold tilmyten (?), og enda færre som bruker den med et glimt iøyet.med de beste stadioner vi kan skape, med de høyestelønning ene, med de beste helseteam – selv om vi vet at deer verdens friskeste mennesker. Visjonen til OLs grunnleggerer realisert, nemlig å gjøre sporten til religion: «Formeg var sport en religion med sine kirker, dogmer oggudstjenester, men fremfor alt en religiøs fest», skrivergrunnleggeren av de moderne olympiske leker, Pierre deCoubertin, i sine Olympiske memoarer.Religion overaltReligion og mytologi i vår tid? Vi svømmer nærmest ireligiøse og mytologiske forestillinger. Ikke bare idretten,men kulturlivet, forbrukerideologien og merkevareindustrien.Nike, Coke og Mac. For ikke å si McDonald’s.Det er som med luften vi puster i. Overalt. Eller kanskjebedre: som med seksualiteten. Den har også til tider værtfortrengt og forsøkt undertrykt, fornektet og forvrengt.Men den er der hele tiden. Lever i beste velgående. I langtflere og frodigere former enn vokterne kan drømme om.Og finner den ikke gode og skapende måter å utfolde segpå, så har vi sett utallige eksempler på pervertert ogdestruktiv seksualitet. Som vi har sett religiøsitet iperverterte former.Den tradisjonelle religionen lever også i Norge, bådeden kristne som frilynt folkehøgskole har vokst frem fra,og i de siste årene også islam. Verken kristendom ellerislam er nødvendigvis mer farlige og fundamentalistiskeenn andre religiøse uttrykk i tiden – eller i den nærehistorien. Og kunnskap om både tradisjonell og sekulær1 2

eligion bidrar til å bygge bro og bygge ned motsetninger.Kjennskap til fortellinger og myter skaper nysgjerrighet ogtrygghet i forhold til både det tradisjonelle og det nye.En postsekulær tidSosiologiprofessor Willy Pedersen hadde nylig en klokkronikk i Aftenposten hvor han skrev innsiktsfullt omGuds grep om ungdommen, og hvor han siterte sosiologenJürgen Habermas, som bruker begrepet postsekulær omvår tid, og mener med det at religiøse ideer synes å spilleen økende rolle. «Dessuten: Han kritiserer en kvasiscientistiskholdning som innebærer at religion er enuting som vil dø ut. Tvert imot, sier han: De som selv ikketror, bør være åpne for at religionen kanskje rommer enslags sannhet. Dessuten må vi ikke bare lære oss å tålereligionen. Vi må også ta inn over oss at den ofte fungerersom et sosialt lim, den kan styrke samfunnetssolidaritet.»Rom for sjelen er tittelen på en velkjent bok av forfatterenThomas Moore. Folkehøgskolen kan skape slike rom.Den kan legge til rette for ny forståelse for mytene,symbol ene og fortellingenes betydning og krefter. Denkan gi unge flere briller å se verden gjennom, og den kanbidra med flere tolkningsmodeller til de fenomener som«Visjonen til OLs grunnleggerer realisert, nemlig å gjøresporten til religion.»omgir oss. Kanskje blir behovet for å reise utover, oppover,mer og lenger til og med mindre dersom folkehøgskolenkan bidra til at flere oppdager mulighetene for å reiseinnover?For videre lesning anbefales:Thomas Moore: Rom for sjelenPer Espen Stoknes: Sjelens landskapPer Espen Stoknes: Penger og sjelDavid Abram: Sansenes magi1 3

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lYoga og meditasjonsom metode i møte medeksistensielle spørsmål1 4

Med profilen «når veien blir målet» har vi på Hadeland folkehøgskolevalgt å undervise i tradisjoner som legger vekt på egenutvikling gjennom oppmerk somhet, tilstedeværelse ogrefleksjon. To av verktøyene vi bruker, er yoga og meditasjon,som henholdsvis har røtter i hinduismen og buddhismen.av kristi n a telf e r og jon lenn a r t l ø b a k, hadel a n d f o lk e h ø g s k o l e. f oto: kristi n a telf e r, si d e 16 o g 17

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lHvem er jeg? Hva er hensikten med livet? Hvorfor er viher? Dette er eksempler på eksistensielle spørsmål somopptar mange mennesker. De fleste tradisjoner, vestligeeller østlige, forsøker å gi svar på disse spørsmålene, menfra forskjellig innfallsvinkler.På den ene siden har vi livssyn som svarer på alt dette foross, med faste svar. På den andre siden har vi livssyn somoppfordrer oss til å søke i oss selv for å finne svar, og noenmener også at det guddommelige finnes i mennesket selv.Mange av oss har opplevd å være i en situasjon hvor ensønsker og visjoner for en selv kommer i konflikt medfor ventninger fra omgivelsene, egne holdninger, verdier,tro og livssyn.Skal vi leve livet vårt i tråd med oss selv og det vi trorpå, er det viktig å vite at ubevisste emosjonelle strukturerog tankestrukturer ofte styrer de valg vi tar, hva vi tror på,og i stor grad former livet vårt.Ordet yoga er sanskrit og betyr direkte oversatt union.Gjennom yoga som et verktøy søker vi å få samsvarmellom kropp, sinn og sjel. På denne måten kan vi forståhvem vi dypest sett er, og hva vi tror på.I meditasjon og zenbuddhistisk tradisjonutfordrer man holdinger og verdier for å finneut om de egentlig er ens egne. Hvis de ikke erdet, hva er det da vi tror på og står for? I tilleggtil at disse verktøyene gir oss muligheten til åutforske våre holdninger og verdier, ønsker ogvisjoner, så kan de også hjelpe oss å utforsketro, livssyn og eksistens ielle spørsmål.De fleste kjenner yoga som en fysisktrenings form som gir en myk og smidig kropp,men yoga kan være så mye mer en det.Yoga tradisjonen består opp rin nelig av åttedeler, hvor den fysiske praksisen bare er en avdisse. Tradisjonen gir retningslinjer forhvordan vi kan leve livet vårt i harmoni medoss selv og verden. Den gir rom for å bli kjentmed og utvikle seg selv. Den legger også vektpå at dette er en kontinuerlig og livslangprosess.I denne prosessen er den fysiske formenmed sine retningslinjer et godt utgangspunktfor å oppleve seg selv og være i utvikling.Stilling, pust og blikkfokus er hjelpemidlersom holder oss fokusert, slik at vi kan bliværende i det vi møter og øve opp evnen til åstå i ubehagelige og utford rende situasjoner.Tilstander vi kan møte i kropp og sinn, er foreksempel motstand, frykt, sinne, smerte,distraksjon og lysten til å gi opp. Det å møtedisse utfordringene på matten i en tryggsetting kan hjelpe oss i møte med lignendeutfordringer i livet generelt.En annen god metode er meditasjon. Dette er envirk ningsfull teknikk for å møte sitt indre, som kan værebåde kaotisk og vanskelig, like mye som harmonisk ogfredfylt.I meditasjon øver vi på å kunne observere at sinnstilstander,som for eksempel frykt, er noe som er forbipasserende,og at noen av dem heller ikke tjener noeformål. Dette kan hjelpe oss til å forstå at vi ikke trengerå handle på tilfeldige impulser, sporadiske tanker ellervanemønstre, men slik at vi kan ta bevisste valg.Ved å se dette kommer man inn til kjernen av sin egeneksistens – den tilstanden hvor man er mest seg selv og ikontakt med den man dypest sett er.Her kan vi være uanstrengt oss selv, fritt fra tillærteholdninger og påvirkning utenfra. Meditasjon er altså enmetode for å få tilgang til frihet. Den fysiske delen av yogaer en metode for å balansere og roe kropp og sinn, slik atman blir i bedre stand til å gjennomføre en langvarigsittende meditasjon.De fleste elevene som søker til Hadeland Folkehøgskoleer åpne og søkende, og ønsker i stor grad å jobbe etter dissemetodene. Samtidig er vi bevisste på atmetodene kan for noen ha problematiske siderved seg.I noen religioner er det for eksempel enfor ut setning og et krav at man finner et svarutenfor seg selv hos en Gud. I dette tilfelletkan vår metode kunne skape en indre kon flikthos eleven. I slike tilfeller må vi være sensitive ogha en åpen og inkluderende holding til ulike livssyn,samtidig som vi oppfordrer eleven til å finne svarselv.I møte med elever kan vi også oppleve atritualer og kutyme, som er en del av demetod ene vi jobber etter, kan være provo serendeeller uvant. Dette fordi de stammer fra enannen tradisjon som har røtter i en annenkultur og eller et annet livssyn. Her er detviktig å finne gode løs ninger og skape forståelseog ivareta eleven innenfor de rammenesom allerede er satt. Det er ikke noe krav eller enforutsetning at man skal bekjenne seg hinduismeneller buddhismen for å kunne ha et personlig ut bytteog glede av en yoga- eller meditasjonspraksis.Temaet selvutvikling tar ofte for gitt at detfinnes et problem som skal løses eller noe i oss sommå for bedres. En slik prosess kan føre til at manutvikler et dårlig selvbilde eller havner i en negativspiral. Det er derfor viktig å legge vekt på at viallerede er bra nok slik som vi er, og at vi i tillegg tildette har mulighet til å utvikle oss og få nykunnskap, slik at vi kan utnytte de potensialene viallerede har, fullt ut.1 6

Yoga som metode referer til begrepet santosha somlegger vekt på det å jobbe med å være tilfreds med sinselvutviklingsprosess. Dette peker på atutviklingsprosessen bør skje i en positiv ånd, og at denikke skal være problemfokusert.En kritikk som ofte rettes mot selvutvikling, er at detofte fører til at man blir navlebeskuende eller egosentrisk.Buddhistisk filosofi advarer mot dette og oppfordrer oss tilå ta med oss de erkjennelsene og innsiktene vi fårgjennom vår praksis ute i verden og praktisere dem i møtemed våre medmennesker. I yogatradisjonen legger manvekt på prinsippet «seva» som oppfordrer oss til å tjeneandre uten å forvente noe tilbake.I søken etter hvem vi er og hva vi vil tro på, er det tilstor hjelp å jobbe med å frigjøre seg fra trossystemer,holdninger og verdier som vi ukritisk har arvet fra våreomgivelser. Det er viktig å bli klar over emosjonellemønstre som kan være kontraproduktive i forhold til det åleve i samsvar med selg selv og verden rundt en. Yoga sommetode tilbyr muligheten til å utforske seg selv både pådet fysiske, mentale og spirituelle plan. En selvutviklingsprosesser en dynamisk og livslang prosess, som hele tidenåpner for å finne nye svar og få ny forståelse. Det å stillespørsmål er på mange måter en større del av prosessen enndet å finne svar. Da mange konflikter i verden oppstårfordi vi vil at andre skal tro, mene og handle som oss selv,er vi overbevist om at en selvutviklingsprosess også er envei til fred. Når alt kommer til alt, er det bare en selv enkan forandre.1 7

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lAv støvog åndom kritisk tenkingi folkehøgskolenav b j ø r n ol av n i c o l a i s e n, rek to r n a m d a l s f o lk e h ø g s k o l eMennesket er et guddommelig eksperiment av støv ogånd, sier Grundtvig.Støv – som i stjernestøv: partikler av oksygen,magnesium, jern, karbon og andre grunnstoffer –byggeklossene for alt liv i universet. Som i det logiskvitenskapeligeperspektivet for å forstå vårt fysiskelivsmiljø – med metoder og verktøy utviklet og finsliptgjennom årtuseners bruk av hjernekraft.Ånd – som i det historisk-poetiske perspektivet itil nærminga til det folkelige fellesskapet: kunsten,fortellingene, folketroen, kjærligheten, ondskapen,meningen med livet – de «store spørsmålene» som bådefilosofer og legfolk har tumlet med like lenge uten å finnesikre svar.I nyere tid har vi hatt en noe ensidig dyrking av «ånd» ifolkehøgskolen – noe som kan forklares med utgangspunkti folkehøgskolens selvforståelse som motkultur, ogden revitaliseringa av Grundtvigs skoleidé som foregikkfra 1970-tallet og framover. Kritikk av positivismens ograsjonalismens vitenskapssyn har preget det ideologiskeordskiftet, og vi har dyrket våre allianser med folkelige ogalternative grasrotbevegelser av ulik art. Muligens noekritikkløst, men også helt i tråd med den generellesamfunnsutviklinga – i den samme perioden var framvekstenav såkalte «alternative miljøer» nærmest eksplosjonsartet.1960-tallets ungdomsopprør, og spesielthippiekulturen, har vært døråpner for kvasireligiøs og-medisinsk eksperimentering og praksis.Subjektiv sannhetÅpenhet, toleranse og frihet til å tro, mene og være, ersoleklare og umistelige demokratiske byggesteiner. Mendyrkinga av undring og åpenhet for det ukjente har ogsåbanet veien for en kultur der kritikk og skepsis har værtfremmedelementer og sett på som negative størrelser. Densubjektive sannheten har blitt et akseptabelt grunnlag forargumenter. Kunnskap og refleksjon viker altfor ofteplassen for føleri og synsing.I slike rom vokser også politiske og religiøse sjarlatanerog ekstremister fram. Her trives bevegelser som har enkleog unyanserte svar på tilværelsens komplekse spørsmål– og som sprer mistro til og forakt for demokratietsgrunnleggende spilleregler.Informasjonstsunami20 år etter at Internett ble en tumleplass for de fleste avoss, er det himmelropende tydelig at det trengs verktøyfor å orientere oss i informasjonstsunamien. Tilgangentil informasjon er nærmest ubegrenset, og for den somsøker svar, er det alltid mer enn nok å velge i. Hvordanskal vi greie å skille skitt og kanel? Hvordan kan vi vite1 8

hva som er sant? Hvordan beveger vi oss fra undring tilerkjennelse?Kanskje er dette en av tidas største pedagogiskeutford ringer; evner og ferdigheter innafor kritisk tenkinger en viktig del av den demokratiske dannelsen. I folkehøgskolenhar vi kanskje vært litt for engstelige for åtråkke på de kreative, leikende og undrende disiplinene?Dessuten har kritisk tenking tradisjonelt vært nært knyttatil den klassiske dannelsen; ved universitetene måstudentene avlegge eksamen i vitenskapsteori og filosofifor å kvalifisere seg for studiene.I dagens informasjonssamfunn utvikles nye klasseskiller,og den demokratiske deltakelsen tar nye former.Det finnes én diskurs i avisenes kronikker og kulturspalter,og en helt annen i nettavisenes kommentarspalter.Selv om dette er banale eksempler, så viser det toarenaer med fundamentalt ulike demokratiske kulturer,og i sistnevnte skjer det en sterk polarisering som erurovekkende – og som enkelte politikere velger å fiskestemmer i. Sommerens debatt om romfolket er et godteksempel på hvordan ytringer fra det såkalte «folkedypet»preges av kunnskapsløshet og følelser.Konspirasjon kontra folkeopplysningSkal vi ta vår rolle som folkeopplysere på alvor, så er tidaovermoden for å ta tak i disse utfordringene. Et sted åbegynne kan være å ha et fellesfag i kritisk tenking. Meddet tilfanget vi har av eksempler fra mediehverdagen vår,er det lett å lage gode opplegg for samtaler om og undervisningi kritisk tenking. Ta for eksempel utgangspunkti en av de mange populære konspirasjonsteoriene(11. september var en inside job, drapet på John F. Kennedy,månelandingen har ikke funnet sted, Elvis lever …), ellerbesøk nettstedet Nyhetsspeilet.no – et mekka for folk medsære virkelighetsforståelser.Det er så utrolig mye å ta tak i! En kan gjerne undres ogbegeistres av uforklarlige fenomener, men det naturlige erjo å søke forklaringer ved hjelp av logikk, kunnskap ogmetodisk undersøkelse – før man trekker konklusjonersom annullerer kunnskap menneskeheten har tilegnet seggjennom tusenvis av år. Om man opphever fysikkens loverfor å forklare metafysiske fenomener, så har man en tungbevisbyrde …Det finnes mye god inspirasjon: Middelalderenshoff narrer satte kritisk lys på makthaverne, og sa detingen andre våget å si. Det er gledelig å se hvordan mangeav nåtidas mest populære komikere, illusjonister ogkarikatur tegnere angriper både hellige kyr og idiotiet somutføres i ytringsfrihetens navn. Det er inspirerende å sehvordan mange mediepersonligheter tar rollen somfolke opplysere – og bruker både TV, film og sosiale mediertil å spre kunnskap og realitetsorientering. Ta en kikk påStephen Fry, Ricky Gervais, Derren Brown, Penn & Tellereller James Randi. Anne-Kat. Hærland og Dagfinn LyngbøsTV-serie Big Bang er et godt norsk eksempel påinfotainment med mening.FaktasjekkI en av BBCs mest populære programserier de siste årene– QI (Quite Interesting) – leder nasjonalskatten StephenFry et panel av komikere som avslører mye av det vi troddevi visste, men som altså viser seg å være feil: Strutsengjemmer ikke hodet i sanda. Lemen begår ikke kollektivtselvmord. Adam hadde ikke navle. Sjekk det på YouTube.Og når du først er i gang, les om ni år gamle Emily Rosa,som i 1996–1997 utviklet og utførte et vitenskapeligeksperiment for å teste såkalte «healere». Hennes forsøkvar enkelt, men genialt – og tjener som inspirasjon for alleoss som er opptatt av at «ånd» også handler om mennesketsevne til å finne holdbare svar gjennom systematiskbruk av hjernekraft og den vitenskapelige metode.Støv og ånd, altså. Begge deler, og i et noenlundebalansert forhold. Jeg skal la det «guddommelige» ligge idenne omgang …1 9

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lDnKAndre trossIngen trossIkke religiøseÅpneReligion viktig2 0

Religioner og livssyn i NorgeStatistisk sentralbyrå oppdaterer hvert år listene over registrerte medlemmeri tros- og livssynssamfunn i Norge. Disse tallene viser kun antallet medlemmeri organiserte menigheter og forbund som oppgis i årlige søknader omstøtte til fylkesmennene. Tallene gir likevel en antydning om hvor mangesom sokner til ulike religioner og livssyn.av øyvi n d b r a n d tCa. 82 prosent av alle nordmenn er medlemmer iDen norske kirke (tall fra 2008, 1980: 88 prosent,1970: 94 prosent). De resterende 18 prosentfor deler seg likt med ca. 9 prosent som er medlemmeri andre trossamfunn utenfor Den norskekirke (kristne og ikke kristne som katolikker, muslimer,human etikere, etc.), og 9 prosent som ikke er medlemmeri noen tros samfunn.Mange regner seg som humanetikere, mus limer,buddhister og så videre, uten at de har meldt seg inn i noetros- eller livssynssamfunn. Sammen ligner vi med tall fratidligere år, er det klart at Norge blir gradvis mer pluralistisk,selv om Den norske kirke fremdeles dominerer.Spørreundersøkelser blant både ungdom og voksnebekrefter at stadig færre regner seg som kristne. Likevelblir det ikke flere ateister i Norge. I stedet tror mange ungepå for eksempel spøkelser, spiritisme eller telepati. Detteer ikke religion i tradisjonell forstand, men forutsetterlikevel et religiøst, spirituelt eller magisk virkelighetssyn.For øvrig varierer unges religiøse engasjement sterkt,akkurat som voksnes. Noen kan karakteriseres somutøvere, mens mange snarere er utprøvere eller tilskuere.De beveger seg mellom forskjellige miljøer og prøver utulike identiteter eller roller, uten at de nødvendigvis går sågrundig til verks. Når religion og livssyn formidles påInternett og i andre nye medier, er mange flere alternativerenn før tilgjengelige, og en kan la seg inspirere avimpulser eller bevegelser som ikke er representert inær miljøet. For eksempel kan jenter på 9.–10. årstrinn påskoler langt unna de store byene identifiserer seg medwicca, selv om de aldri har møtt andre wicca-tilhengere ogkun kjenner til religionen fra et par nettsider. Mange avdagens religiøse rollemodeller representerer heller ikkeetablerte trosretninger. Rockeartister og andre idoler betyrgjerne mer enn presten eller ungdomslederen. Ungdomkan derfor kle seg i svart og bruke satanistiske symbolerselv om de ikke er utøvende satanister.I en annen undersøkelse svarer rundt 700norske elever på 8.–10. årstrinn, fortrinnsvis frabyskoler på Vestlandet, på spørsmål om hvareligion betyr for dem, og hva de mener omreligionsutøvelse og religionsundervisning påskolen (Skeie & Lippe, 2009). Ca. 40 prosent av demerklærer seg som ikke-religiøse, mens rundt 30 prosent eråpne for, men lite opptatt av religion. Den siste gruppenpå 30 prosent omfatter særlig muslimske og kristne eleversom opplever religion som viktig.Kilde: Geir Winje: Religions- og livssynsmangfold, Kapittel til Elevmangfoldi skolen 5–10 (Høyskoleforlaget 2012)21

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lBig History– en vitenskapeligskapelsesberetningBig History er en vitenskapelig historie somforener flere vitenskaper i én helhetlig historieom universet, livet og mennesket.av øyvi n d b r a n d t2 2

EarthHumanityBigHistoryCosmosLife– Menneskene og våre samfunn er det mest komplekse det kjente universethar frembrakt. Men med kompleksitet kommer også sårbarhet. Big History eren historie der mennesker spiller en oppsikts vekkende og kreativ rolle, mendet er også en historie med advarsler. Kollektiv læring er en svært sterkkraft, og det er ikke sikkert vi har herredømme over den. Atomvåpnene erfortsatt her. Vi brenner fossile energiformer i et tempo som kan undergraveforholdene som har gjort menneskelige sivilisasjoner mulig de siste ti tusenårene, sier David Christian. Sammen med Bill Gates har han nettopp lansertbighistoryproject.com.2 3

Terskler1. Big Bang. For 13,7 milliarder år siden oppstår universet.Det er mørkt, men etter 400 000 år dan nes en kosmiskbakgrunns stråling som fortsatt fyller rom met. Noe avsnøen på en TV uten signal skyldes urstrålingen.2. Stjerner. Rundt 200 millioner år senere har tyngdekraftentrukket deler av den mørke skyen så tett sammenat hydrogenatomer smelter sammen i stjerner. De giropphav til solsystemer med planeter og varmen som skaltil for å gi liv.3. Nye elementer. For 11–12 milli ar der år siden kollapserde første store stjernene og noen eksplo derer i supernovaer.Energien presser materie sammen til en rekkenye grunnstoffer.4. Jorden. Planeter består av mange flere grunnstofferenn stjerner. Det er her vi finner restene etter kol laps ­ede stjerner og supernovaer. De er nødvendige for liv.Vår jord dannes for 4,5 milliarder år siden, med etbeskyttende magnetfelt fra sitt indre.5. Liv. 3,8 milliarder år siden: Livet har eksistert i rundten tredjedel av universets historie. Det oppstår sannsynligvisved undersjøiske varmtvannsventiler ijord skorpen. Her finner vi forholdene der liv kanopp stå. Akkurat passe mye energi, kjemiske stoffer ogvæske. Det grunnleggende arvestoffet oppstår, og fradette DNA. Mutasjoner i arvestoffet DNA gjør at noenorganis mer har større sjanse for å overleve i sittleve miljø. Disse kan kopiere informasjonen om seg selvvidere der andre dør ut.En annen beretningI dag finner vi også en økende bevegelse av alternativterapi og nyreligiøsitet. Mange steder står også gamlereligioner sterkt. Vitenskaps folk, som Richard Dawkins,har rast mot det de kaller fornuftens fiender, både iengleskoler og bedehus. Men å slå nyreligiøse og andretroende i hodet med vitenskap har hatt liten effekt.Storhistorikerne prøver i stedet å tilby noe like fengendesom religion, på vitenskapens grunn.FaktaI 1991 lanserer historiker David Christian begrepet BigHistory.I 1996 utgir Christians nærmeste kollega, professor Fred Spierved Universitetet i Amsterdam, boken The Structure of BigHistory.I 2004 kommer Christian med Maps of Time.– Tidligere tiders skapelsesberet ninger ble så mektige fordi dega menne sker et kart over rom og tid så de kunne si: Der er jeg!forklarer han.I 2007 utgir Cynthia Stokes Brown Big History – from the BigBang to the Present.I 2011 starter pilotundervisnings prosjekter på skoler i USA.I 2014: Big History-læreplan og -materiell, ikke minst pånettet, lanseres i USA og resten av verden.Kilder: http://www.bighistoryproject.com/ og Aftenposten6. Mennesket (Homo sapiens). Rundt 200 000 år siden.Et spebarn kan ta til seg lærdommen fra tusener avgenerasjoner og dele informasjon med andre i enkollek tiv læringsprosess. Symbolsk språkbruk og evnentil å fortelle historier gir evne til å kontrollere stadigmer energi. Slik kan mer komplekse ting bygges.7. Sivilisasjoner. For mer enn 10 000 år siden er befolkningstetthetenog læringen såpass stor at menneskerkan starte systematisk jordbruk. Dermed tar vi kontrollover energi tilførselen vår, maten, på en ny måte.8. Det moderne samfunn. Mer energi i form av fossiltbrennstoff gir den industrielle revolusjonen. Globaliseringhever sivilisasjonen til et nytt kompleksitetsnivå.Det moderne samfunnet.2 5

k u n s tKristus på tiltalebenkenGalleri F 15 på Jeløya ved Moss har dette året hatt en stor utstilling som sattefokus på et veldig aktuelt tema. On Trial-Christ 2012 tok opp religionens plassi samfunnet i dag, og undersøkte hvordan personlige holdninger til trosreferanserkan komme til uttrykk i samtidskunsten. Utstillingen var envidereføring av Kristus 2000, vist på Galleri F 15 i overgangen 2000/2001.av øyvi n d krab b e r ø dDen gang var problemstillingen ogfokuset på Kristus. Fjorten samtidskunstnereviste nye blikk på Kristusskikkelseni samtidskunsten og densentrale plassen han har i vestenshistorie. Alle kunstnerne fra 2000/2001, bortsett fra én, var med i 2012.I tillegg hadde tre nyutdannedekunst nere kommet til.Mye har skjedd i verden siden2000. Mange illusjoner om diplomati,fred og frihet har måtte vike plassenfor meningsløse konflikter ogenkelt personers forvrengte visjonerog forestillinger, hvor religion oftehar spilt en rolle. Utøya-tragedien i2011 endret Norge for alltid, slikangrepet på New Yorks «Twin Towers»forandret USA i 2001. Gjennom detsiste tiåret har hele verdenssituasjonenendret seg.Ideen til utstillingen var i utgangspunktetuavhengig av disse hendelsene,og oppstod som en oppfølgingtil den første utstillingen. Tematikkenpersonlig tro, religion og samfunnhar vist seg å være desto meraktuell i dag, tiåret etter Kristus 2000,men er ikke tematisert i stor grad inorsk kunstutstillings sammen heng,påpeker utstillingens kurator SynnøveEllingsen.Som i 2000 har utstillerne, kuratorog prosjektleder arbeidet tett sammenover lang tid. Det er tilrette lagt forsamtaler og møter med ulike ledere2 6for religiøse tros- og livssyns samfunnsamt andre inspiratorer. Igjen i 2011har kunstnere og kurator gjort enreise til kristendommens vuggerPalestina og Armenia for å opplevegammel liturgi i Armenia og forholdenemellom ulike trosgrupper iPalestina/Israel. De aller flestekunst nerne er intervjuet av prestenOle Jørgen Sagedal om sin tro og sittsyn på religion og kristendom i vårtid. Det samtales også underveis omderes kunstneriske virke. Kurator harredigert materialet som del av enstørre bok/katalog med tittelenMellom tro og kunst (kan bestilles).Intervjuene ble filmet av BenjaminEllingsen, og en CD med utdrag fraprosjektet følger boka. Utstillingenvar omfangsrik, og for å sikre plass tilalle verkene ble det bygd to temporærepaviljonger i hageanlegget vedGalleri F 15.Kunstnerliste:Viggo Andersen/ Annika Johansson(skulptur, installasjon), MarianneBratteli (maleri/film), Oda Broch/TaraRolfsen (video fra performance), SynnøveEllingsen (installasjon), AgneteErichsen (tegninger), Benjamin Ellingsen(skulptur, installasjon), HilmarFredriksen (objekter, film), SvanhildHeggedal (installasjon, maleri), ThomasHestvold (maleri), Frithjof Hoel(maleri/film), Reidar Kraugerud (installasjon,foto), Kjetil Skøien (foto, film),Vibeke Slyngstad (maleri), JennyRydhagen (installasjon/foto), LineWælgaard (installasjon/maleri/foto).(Oda Broch, Tara Marie Rolfsen ogBenjamin Ellingsen var ikke med i2000/2001.)Kurator:Synnøve Ellingsen er billedkunstner ogkurator. Hun har også en lang og mangslungenkarriere bak seg som gallerist.Hun var i sin tid initiativtager til kunstnergruppenProvins som omfattetnoen av de kunstnerne som er med påutstillingen On Trial-Christ 2012. SynnøveEllingsen var kurator for forløperen,utstillingen Kristus 2000, vist påGalleri F 15 i 2000/2001.Punkt Ø – Galleri F 15Kurator. Synnøve EllingsenProsjektleder. Tor Andreas GitlesenGalleri F 15, Jeløy – Mosswww.punkto.no

Marianne Bratteli. Man. Aks. Olje på lerret. 2009Hilmar Fredriksen, Vi holder rettergang over Gud2 7

ø k e rDet folk vil hareligion ogpopulærkulturEn rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker,musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion girmening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix.Gjennom eksempler som disse viser forfatterne både hvilke religiøseelementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagensfortellinger og uttrykksformer.av øyvi n d krab b e r ø dForfatterne argumenterer for atreligion i populærkulturen er tettsammenvevd med det kommersielle,det trivielle og det folkelige, ogfore kommer i svært mange ulike ogoverraskende støpninger. Religiøseytringer som prioriteres og foredles ipopulærkulturen, er ytringer dervisuelle, emosjonelle og fascinerendesider ved religion fremelskes, og hvorstemninger og opplevelser aksentueres,mens dogmatisk korrekthetog læremessig koherens nedvurderes.Kan det tenkes at religiøsiteten ogden kreative utøvelsen og omformingenav religion har flyttet fra denorganiserte religionenes sfære og inni andre samfunnssfærer?Det folk vil ha er en velskrevet ogfascinerende inngang til en viktig ogspennende tematikk, velegnet for allesom er opptatt av religion, populærkulturog kulturuttrykk. Boken vilogså tilføre forelesere og studenter ireligionsfagene et nytt sett analytiskeog metodiske briller når de ser etterreligion og religiøsitet i samfunnetvårt i dag.----------------------------------Dag Øistein Endsjø og LivIngeborg Lied:det folk vil hautgitt 2011heftet224 siderKr 319,–----------------------------------«Med forbilledlig innsikt demon strererforfatterne hvordan populær kulturenuavlatelig tilstreber å ‘gi det folk vil ha’og i det henseende reformu lerer‘tradisjonell religion på måter somfungerer kommersielt’. Nydelig.»fa r t e i n horgar, adre s s e av i s a«Boka gir en fascinerende innsikt ihvordan religion og religiøsereferanser har fått en sentral rolleinnenfor musikk, film, reklame,fjernsyn, litteratur og temaparker.»j o h n ol av eg e l a n d, dag b l a d e t«Religionene lever i beste velgående,det er et fyrverkeri av kjetteri der ute!...Vil du vite mer? Les Det folk vil ha.»to r dish i n g to n johansen, b e r g e n st i d e n d e«Endsjø og Lied har samlet enimponer ende bredde av analyseobjekterog perspektiver ... et godt,rikholdig og interessant startskuddfor et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større ogsterkere med årene.»r a g n h i l d fjel l r o, f o r s k e r f o r u m«Endsjø og Lied har skrevet en viktigbok som fortjener å bli lest av et bredtpublikum. Den er levende ogmorsomt skrevet.»k j e r s t i l ø k e n i rel i g i o n og l i v s s y n2/20112 8

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lI Norge var det i siste halvdel av1800-talet dei pietistiske læresetninganesom fekk fotfeste både i lekmannsrørsla og etter kvart og i dennorske kyrkja. TilnærmingaGrundtvig hadde til religionen og detreligiøse, kom fullstendig i skuggen.Kanskje er tida moden for eirevitalisering av desse tankane.MotstandMedan kyrkja og kyrkjehistoria harhalde fast ved tradisjonen og gamledogme, har kulturen vore igjennomden postmoderne tidsalder og gjortalvor av postulatet til FriedrichNietzsche om at «Gud er død». Bådelekmannsrørsla, med bedehusa somarena, og kyrkja si forkynning har påheile 1900-talet formana tilomvending og gjort seg avhengig avein tankegang som deler folk i toleirar: dei som er utanfor og dei somer innanfor. Skilja er overtydelege.Når Arild Mikkelsen, med «religionenstilbakekomst i kulturen» iryggen, tar på seg oppgåva med åinnføre religion som tema i folkehøgskulen,genererer det automatiskmotstand. Både dei som definerer segsom «innanfor» og dei som harparkert religionen i metafysisk«ikkje-land» trivast best med at ingenutfordrar etablerte tankemønster. Nårnokon utfordrar denne historiskveletablerte balansen, manifesterermotstanden seg som til dels usaklegeog kjenslelada utspel. Ein forsvararseg mot å bli identifisert medrelig ionen eller med dei religiøse.Konsekvensen er at ein står i fare for ågå glipp av kunnskap og visdom somreligion som fagfelt og kjelde tilerkjenning kan gje.For å kome vidare må fokusetflyttast.Nyansere omgrepDet er vanskeleg for ikkje å seieumogeleg å forstå og skape meining ieit ordskifte dersom det språklege ogetymologien ikkje bidrar med åbilled leggjere dei temaa som er«Spørsmålet er ikkjeom, men korleisskal ein gå inn i desseproblemstillinganepå ein måte somreflekterer tenkingai den frilyndefolkehøgskulen.»aktualiserte, – distinksjonar mellomord og omgrep er naudsynt for åkunne argumentere og skaperefleksjonar.I diskusjonar rundt religiøse temanyttar ein ofte omgrepet religion, derein viser til dogmer, skrifter, riter ogstrukturar. Det blir og ofte vist til deireligiøse, eller meir konkret i vårkultur: dei kristne. Dette blir ukritiskbrukt òg innanfor kyrkjemiljø ogendå meir i bedehusmiljø. Bådeomgrepa religion og dei religiøse eromgrep som ikkje treng å seie nokoutover at her er grupperingar avmenneske som har ein del tilsynelatandefelles interesser og felles måteå opptre på. Det religiøse som uttrykkfor noko spesifikt menneskeleg forteldet derimot lite om. Dette omgrepetmå friast frå det hege moniet avforståing som kyrkje og bedehus har,og lesast i eit anna perspektiv.Redefinering av det religiøse kan bidratil å legge eit grunnlag for samtale,refleksjon og erkjenning. Religionen erikkje noko «som er» i seg sjølv,fenomenet er svært dynamisk.Det mytologiskeperspektivetIkkje berre religionen var utfordra avden postmoderne epoken. Modernitetensi klokkertru på det rasjonellehar òg blitt utfordra av andre kjeldertil sanning. På område der vi meinerog trur vi er styrt av rasjonale ogfor nuft, kan det vise seg at mytologisketilnærmingar gir alternative ogbetre forklaringar. Store forteljingarmed klare mytologiske preg er også idag med på å forme vårt syn på tildømes samfunn og økonomi. Nårøkonomi krisa råkar oss, er problemameir knytt til kva folk trur på, kva einhar tillit til, enn kva som er rasjon elt.Eit godt døme er forfattaren ogideologen Ayn Rand som på høgre sidai politikken har makta å etablerenærast religiøse forestillingar om kvasom er den einaste vegen til frelse, – iøkonomisk forstand. Vi har medandre ord tileigna oss nye store3 0

forteljingar som er med å prege vårtenking og kvardag. Mytologien leveranten vi vil eller ei.Takka vere kyrkje og bedehus hardei store forteljingane som kunnetilført noko meiningsfullt om våreksistens, til dels blitt monopolisertog halde som gissel innanfor dessekrinsane. Dei som har makt, harhalde på sitt monopol mellom annagjennom vekkings rørsler og storeheltar i miljøet. Det har vore lite romfor refleksjon og eigne tankar.Innanfor desse religiøse rammenekan den frilynde folkehøgskulen ikkjefinne sin plass. Dilemmaet er at einsamstundes står i fare for å tape avsyne mytene som kan skape deiusynlege rammene og vere meiningsberandepå eit eksistensielt nivå.Myter er dei store forteljingane, eitkonsentrat av menneskets djupastekjensler og destillert kollektivlivs erfaring nedarva gjennomgenera sjonar. Når Grundtvig gjordedet drastiske valet at han såg bibelengjennom mytologiske auge,samstundes som han hevda atmenne sket var «menneske først,kristen så», frigjorde han seg frå bådereligionen og dei religiøse, og sette detsom var spesifikt menneskeleg ihøgsetet. Det religiøse blir såleis eituttrykk for grunnideane om det å veremenneske og for Grundtvig vart dettenoko som han så på som naturleg.Det var dette som var utgangspunktfor å kunne forstå og sjå seg sjølv, fordanningsprosessen og for å stå iidentitetsskapande læringsprosessar.Kristusfiguren, som Grundtvig sette isentrum, blir i dette perspektivet detarketypiske biletet på det idealtypiskemennesket.Eg kan vanskeleg sjå at folkehøgskulenpå same måten som ein harknytt seg til ein pedagogikk skalkunne ha ei felles erkjenning ogtil nærming til religiøse spørsmål. Detmytologiske perspektivet er likevel istor grad i samsvar med tenkinga tilGrundtvig, og er ei allmennmenneskeleg tilnærming som dei fleste kan«Å ikkje ha eitforhold til detreligiøse, er derimotå gå glipp av elleri verste fall fornekteei sentral historiskkjelde til kunnskapog erkjenning.»slutte seg til, og ikkje minst nyttesom ein frigjerande inngangsport til åforstå visdomen og kunnskapen i denreligiøse tradisjon som vår nasjon ståri. Denne forståinga kan nyttast somkunnskapsbase for samtale ogreflek sjon både med elevar, tilsette ogikkje minst med menneske med ulikelivssyn.Ikkje om, men korleis …Spørsmålet er ikkje om, men korleisskal ein gå inn i desse problemstillinganepå ein måte som reflekterertenkinga i den frilynde folkehøgskulen.Det religiøse har fått eitutrykk i religionen som blir halde ihevd av dei religiøse. Med utgangspunkti Grundtvig si forståing avmytologien som grunnleggande formenneskeleg forståing, og hans synpå Bibelen som eit uttrykk formenneskeslektas grunnmytar, kandette dyrkast i mange ulike former.Ein må ikkje identifisere seg medkorkje kyrkje eller andre etablertereligiøse institusjonar. Å ikkje ha eitforhold til det religiøse, er derimot ågå glipp av eller i verste fall fornekteei sentral historisk kjelde til kunnskapog erkjenning. Kjennskap tilmytologi i gamle og nye former og eitmytologisk forhold til det religiøse ereit godt og fruktbart utgangspunktfor samtalar og refleksjon rundteksistensielle spørsmål.Å stille seg open for sanningar somligg utanfor tradisjonell vitskap, detvi kan finne i andre uttrykk, i dennesamanheng: i mytologien, kan bidratil den audmjuke haldning Grundtvighadde. Menneskelivet er tross alt eitmysterium.3 1

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l – m e t o d eHVEM ER JEG?Innblikk i et eksistensielt fellesfagav jan mar t i n medhaug, f o l l o f o lk e h ø g s k o l eHvem er du? I møte meddette spørsmålet oppstårdet mange tanker– sikkert også hos deg.For hvem er du egentlig?Jeg ville selv hatt store problemer medå svare kort og konsist på dette somfor meg er et av flere eksistensiellespørsmål i livet. I mitt fellesfag«hvemerjeg.no» prøver vi å nærme ossdette spørsmålet – hvem er jeg? Somoftest generer spørsmålet merundring og tankespinn enn eksaktesvar – heldigvis.«Hvem en er kan med ord værevanskelig å beskrive – hvem en erkan mer beskrives som ens egenrefleks på alt som skjer i enssfære.»Taust betraktetprosessenNår elevene møter til sin første timeber jeg alle elevene om sette seg iring. Vi er rundt 20 personer. Vi harnå tre timer foran oss – for eleveneoppleves det nok som om vi har godtid, siden jeg som lærer inntar entilsynelatende passiv rolle.Elevene har ved inngangen tilklasserommet plukket opp hver sinstol, og samtidig fått beskjed om åsette seg på stolene i sirkelformasjon.Jeg skal selv være en del av sirkelen,men er passiv i forhold til å organiseredet hele. Det blir sjelden en god sirkelpå første forsøk. Før vi kommer sålangt at vi har en sirkel der alle kan se3 2alle, er det alltid en eller flere eleversom etter hvert spontant beordrer ossandre litt frem og litt tilbake. Somlærer har jeg bare taust betraktetprosessen jeg selv meget passivt ogsåhar vært en del av.De elevene som tok ansvar, får nåfølgende spørsmål: «Hvorfor tok duansvar?» De første svarene somkommer er ofte korte i sitt omfang ogsin beskrivelse. Dette er jeg averfar ing forberedt på, og har oppfølgingsspørsmål klare: «Pleier du alltid åta ansvar?», «er mamma og pappa ogslik?», «liker du å ta initiativ?» og såvidere. De «tause» blir også utfordret:«Hvorfor var dere passive?»Det kan være spesielt utfordrendefor en passiv elev å bli utfordret påhvorfor han/hun var nettopp det.Men med god tid, åpenhet for at vialle er forskjellige og har ulike roller,samt forsiktig hjelp til noen med åformulere seg – pleier det hele åopp leves som positivt når vi evaluerer.Seansen som beskrevet over kanmange ganger være det som i etterkantviste seg å bli hele den førstetimen. Andre ganger er vi ferdige påfem minutter før vi fortsetter.«De beste timene er når eleveneubevisst «tar over» lærerrollen ogstiller spørsmål til hverandre. »«FRYS»Idet samtalen rundt første oppgavenærmer seg en avslutning, sier jeghøyt: «FRYS». De aller fleste skjønnertegningen og forholder seg helt stiveder de sitter lett ukomfortabelt på degamle trestolene. Som du sikkert kantenke deg, og se for deg, er mitt bildeav dem brokete. Elevene får beskjedom å beholde sin fryste posisjonsam tidig som de nå skal bevege øynefor å betrakte hvordan de andre sitterog/eller halvt ligger.De fleste smiler og ler etter en slikøvelse – noen fornøyde og glade for åha «tatt seg godt ut», andre i renselvironi over å ha «blitt fanget» i enslapp og sløv stilling. Noen kjennerogså på irritasjon over å ha blitt «tattpå senga» i å sende ut dårlige vibber.Dårlige vibber ja …Min første kommentar til eleveneetter en slik øvelse er at om jeg var sjefi en bedrift der de hadde søktsommer jobb så ville bare fem av demfått jobb. Min kommentar er jo frekkog provoserende i tonen og skaperførst en lett sjokkert stillhet i klasserommet.Allikevel tar det ikke mangesekundene før flere er «på hugget» ogargumenterer for sin egen fortreffelighet.Mange har tydeligvis enopp levelse av at de fremstår mye merpositivt enn det som fremkommer nårvi kommenterer våre visuelle inntrykkav hverandre.«Det oppleves som magisk nårelevene lar seg provosere, selv omde skjønner at jeg bevisst provoserer.Nesten som et rollespill medseg selv som innsats.»

«De beste timene er når eleveneubevisst ‘tar over’ lærerrollen ogstiller spørsmål til hverandre.»3 3

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l – m e t o d eHvordan finne deteksistensielle i en selv?Du som meg har gjennom livet møttmange mennesker. Jeg møtte helttilfeldig en gammel studiekameratfra lærerskolen i forrige uke, Lars.Han spurte, som høflig er når gamlebekjente møter hverandre, omfølgende: «Hvordan går det meddeg?». Jeg hørte spørsmålet komme,og hadde allerede mitt tradisjonellesvar til slike spørsmål klart: «Jo takkbare bra».Før jeg rakk å stille det obligatorisksamme spørsmålet tilbake kom hanmed oppfølgingsspørsmålene pårekke og rad. Han var lyttende oginteressert. Brått tok jeg meg i åengasjert fortelle om artikkelen jeg nåskriver på. Da ville han vite «alt».Hvem var målgruppen, hvordan villejeg vinkle artikkelen, hadde jegskrevet mye før, osv.osv.«Gjennom Lars’ spørsmål oginteresse for meg, fikk jeg endypere innsikt i ham, enn han imeg.»Mine elever får forhåpentligvis densamme opplevelsen som jeg fikk medLars, når vi bruker over to timer til våregen form for «speeddating».Øvelsen foregår påfølgende vis:Vi sitter parvis, med en halv metersavstand med ansiktet vendt mothverandre. Per og Lise er i par. Liseblir forberedt på snart å skulle si noepositivt om og til Per.Jeg burde hatt det på film – ansiktsuttrykkene,som i påvente av det somsnart skal bli sagt av ens medelev gårfra en lett nervøs mimikk til et smil såstort at ansiktet holder på å revne.«Mange blir overraskende overrasketover å høre positive ting omseg selv.»«Når elevene fårtroen på at alle iklasserommet erlikeverdige er detogså lettere å tenkehøyt sammen.»Etter at at gledesutbruddene har lagtseg, er det tid for Lise til å bombarderePer med spørsmål. Per skal svare,men har ikke lov til å stille spørsmåltilbake. Lise sin jobb er gjennomspørsmålene å bli kjent med Per og påden måten finne ut hvem han er. Persin jobb er å bruke spørsmålene somen startblokk for å gi et riktig bilde avseg selv.Etter fem minutter tar vi 30sekunders pause der klasserommetskal være helt stille. Dette er tiden forrefleksjon. Etter den korte pausenbytter vi roller. Når «paret» er ferdigmed hverandre, fortsetter vi med nyeparkonstellasjoner.Etter 2–3 timer er vi ferdig.For håpentligvis har alle fått en littannerledes innsikt både i seg selv ogandre. Elevene er nå slitne – det blirgodt med lunsj og det er 1 uke til vimøtes igjen. Selv om vi er en folkehøgskole,har de fått en lekse – de skalbli kjent med nye personer i lunsjen.Kverulerer sammen«Jeg tillater meg å undre sammenmed – og høyt for elevene. Jeg kanikke ha noen absolutter påspørsmål vi tar opp.»De neste tre samlingene forløper pålignende vis. Vi gjør øvelser. Vidisku terer etiske problemstillinger. Vitar for oss nyhetsoppslag. Vi kverulerersammen – vi prøver å kommened til hva den enkelte elev egentligmener og hvorfor han eller hunmener dette. Temperaturen kan blihøy. Alt avhenger av om elevene tartak i timen – som oftest gjør de det.Timene når ofte et slags høydepunktnår en innser at en blir oppfattetannerledes enn en selv tror enfremstår.«Når elevene får troen på at alle iklasserommet er likeverdige, er detogså lettere å tenke høyt sammen.»Så – hvem er jeg, hvemer du?Bekjente kan fort bli venner dersomen tar seg tid til å bli kjent medhverandre. Å bli kjent med andre kanmange ganger være en uoverstigeligutfordring da vi nesten er programmerttil å fremheve oss selv. Å blikjent med andre må læres. Å bli kjentmed andre er en måte å bli kjent medseg selv på. Jo bedre vi kjenner andrejo bedre speilbilde kan de bli på oss.Observer!Det handler mye om å lære seg ålytte. Plukke opp det vi hører og stillespørsmål helt til vi er trygge på at vihar skjønt hverandre. På indirekte visfår en med dette forhåpentligvis littstørre selvinnsikt og forståelse.Bakgrunn for artikkelen:Etter forespørsel fra redaktøren prøverjeg her å la dere få innblikk i mitt fellesfagetikk & psykologi. Faget, som gårover 12 timer, er sammen med fireandre fag obligatorisk for elevene vedFollo folkehøgskole. Faget har siden jegstartet opp høsten 2009 vært i stadigendring. Et mer riktig navn i dag er:hvemerjeg.no. Follo folkehøgskole eierfor øvrig domenet www.hvemerjeg.nosom fører til egen hjemmeside. Domeneter kjøpt og brukt i reklamesammenheng.Dette fordi det å utforske hvemen er, er en sentral del av å gå på folkehøgskole.3 4

s k r å b l i k kElvis,Shakespeareog rollerTru det eller ikkje, men mitt førstemøte med Shakespeare var gjennomElvis Presley. Mange av dykk hugsarsikkert strofa frå «Are you lonesometonight»: «You know someone saidthat the world's a stage, and eachmust play a part.»Eg var midt i seinpuberteten da eghøyrde ungdomsidolet mitt song – ogresiterte – denne teksten for førstegong. Den gikk rett heim. «Verda erei scene, og alle må spela ei rolle.» Egfekk tak i singlen med «I gotta know»på baksida. For ein 16-åring medboblande hormon å kjenne atrocke helten også framførte einbod skap som sjølvsagt dreidde segforelsking og ulykkeleg kjærleik, menmeir enn det: Vi er alle skodespelarari verda! Gjett om eg visste noko omdet – og gjett om alle 16-åringar veitnoko om det!Så fekk eg greie på at Elvisfram førte ei omskriving av eitShakespeare­ sitat. Eg meiner å hugseat det var min gode engelsklærar pårealskolen på Grorud som gjorde ossmerksam på at Shakespeare allereie i1600 formulerte «All the world's astage, and all men and womenmerely players» – Heile verda er einscene – og alle menn og kvinner bareskodespelarar.Dette kan jo tolkast på ymist vis.Vi kan vera tråddokkar som eihøgare makt styrer. Og er det ikkje eihøgare åndeleg makt, finst detsaktens andre makter som leier ossdit dei vil. Kommersielle krefter,politiske og religiøse guruar eller haneller ho vi beundrar eller underkastaross. Sikkert er fleire også som kan taregi over oss.Så finst det også skodespelarar sominsisterer på si eiga tolking av rolla si.Dei som blåser i instruktøren, dei somer overtydd. Men dei lever eit farlegspel. Er dei ikkje sterke nok, kan deibli sett ut av spel. Solospel er einrisikosport. Ikkje berre i fotball.Nokre få klarer det, men skal vimakte eit solospel, må vi veta at det vigjer er til det felles beste – og veta at vii botn har dei fleste med oss. Elles blirvi underlege raringar og særingar.(For å setja det på spissen: deifær raste av oss er Nelson Mandelaeller Aung San Suu Kyi.)Nei, dei fleste av oss har nok eitmeir avslappa forhold til rollene våre,men likevel forsøker vi alle på eit vis åvera iscenesetjarar i våre eigne liv. Vilever i rollene våre og kler oss ikostymer og utstyrer scenene våremed kulisser og rekvisittar.Nokon vil alltid gå med lue,sommar som vinter, ute som inne;nokon vil ha slips for å kjenne segpåkledd; nokon vil aldri skifte til fest;nokon vil pierce seg både her og der;nokon vil vera bleike og sminkar segsom ein Dracula; nokon er solariumsbruneåret rundt; nokon er opptatt avsix-packmage; nokon tatoverer segmeir eller mindre; nokon går i dyremerkeklede; nokon kler seg i Fretextekstilar;nokon vil helst vera såanonyme som råd.Og på hybelen, i leilegheita og ivillaen vår er vi minimalistar medkvite, nesten nakne veggar; eller haralt i trekvitt, rustikt og medinnramma grafikk, måleri ogplakatar. Eller noko midt i mellom,litt avhengig av i kva grad vi vil følgjemed trenden eller ikkje.I det heile tatt: vi prøver å seianoko om kven vi er. Eller vil vera. Påein eller annan måte er vi alle i rollerfor å signalisere kva vi står for.Og slik er det. Det er ikkje nokogale med det. Vi treng å høyre til i eigruppe som sender ei melding tilomverda at her høyrer eg heime.Nokon trur kanskje dei er individualistarfullt og heilt. Det er det ingensom er. Da hadde dei ikkje voremenneske. Lever ein ikkje i samspelmed nokon eller noko, blir ikkje livetleveleg.Men det gode er at på vår eigascene er vi alle profesjonelle i vår eigarolle. Vi er sjeldan vår eigeninstruktør fullt ut, og på livsteatrethar vi mange medspelarar, men vårrolle er vår. Og er vi heldige, får vi godkritikk for framføringa.…PS Eg trur eg veit kvifor eg er så glad iå spela amatørteater. Ingenting ersom å gå inn i ei ny rolle. For ei tid.PPS Eg veit også at «Are you lonesometonight» vart skriven heilt tilbake på1920-talet, men det var nå Elvis somgjorde teksten kjent for «All theworld».av dag woll e b æ k,p e n s j o n i s t og f o lk e h ø g s k o l e m a n n, gol3 5

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lEr det plass til eksistensiellespørsmål i folkehøgskolen?av g e i r er t z g a a r dEn situasjonsbeskrivelseEtter 20 år i folkehøgskolen tolker jegforholdene nokså forenklet slik: Påden ene siden står de kristeligefolke høgskolene med et til delstyde lig manifest om at kristen tro ogetikk skal ha en grunnleggende plassi skolenes verdigrunnlag og hverdag.På den andre siden av hekken ersitua sjonen litt mer komplisert. Fornoen, jf. diskusjonen mellom ArildMikkelsen og Benedicte Hambro/Brynjar Tollefsen, kommer det gansketydelig fram at spørsmål om tro oglivssyn er omdiskutert og noe manskal trå varsomt med. Noen har etuttalt verdensbilde som begrunnerskolen, andre ser på seg som åpnehumanister som ikke skal leggeføringer for menneskers tro oglivssyn. Dette får konsekvenser forfagplaner og emneplaner. Ut fra detdukker diskusjonen opp hvorvidt fagav eksistensiell karakter skal ha enplass i folkehøgskolefagfloraen.I forlengelse av denne diskusjonenog som en kommentar til en artikkelpå www.frilyntfolkehogskole.nostilte jeg følgende spørsmål:Hvilke emner fortjener å ha en framtredendeplass i folkehøgskolen hvis ikkeeksistensielle spørsmål skal ha det? Selvville jeg satt eksistensielle spørsmålsammen med livsmestring og globaltmedborgerskap som de tre essensielle oggrunnleggende tema en folkehøgskole skalta opp. Det hadde vært spennende med endiskusjon om hva som er essensielt ifolkehøgskolen fra alle leire.3 6Også en samfunnsdiskusjonDet foregår en ganske het diskusjon iforlengelsen av bøkene til RichardDawkins og nylig avdøde antiteistenChristopher Hitchens, bøker medtema som The God Delusion og God isnot Great: How Religion PoisonsEverything. Man er ikke i modernesammenheng vant med å snakke omen misjonerende ateisme, men bådeHitchens og Dawkins gjør seg tiltalsmenn for at religion per se er etonde som må fjernes for at forholdeneskal bli bedre i verden. Religion erikke bare et resultat av, men enhovedårsak til de store utfordringerverden står overfor i 2012. Religionener årsak til noen av de største konfliktenevi opplever, og samtidig detstørste hinder for en løsning på desamme problemene.Hva er egentligeksistens ielle spørsmål?Livssyn, filosofi, eksistens er ikkesynonymt med tro, alle løsninger fraanarkisme og nihilisme til enpietist isk forankret kristen tro,springer ut fra en eksistensielltenkning: Hvem er jeg i denne verdensom jeg har blitt plassert i. Eller somSøren Kierkegaard spør seg selv:Det kommer an på at forstå min bestemmelse:… det gælder om at finde ensand hed, som er sandhed for mig, at findeden idé, for hvilken jeg vil leve og dø.Dette er de samme spørsmålenemange av elevene våre stiller. Hva eregentlig meningen med mitt liv? Herfødes jeg, får noen tilmålte år påjorden, for så å forlate den. Hva skaljeg så bruke dette livet til? Er det ikkesånne spørsmål folkehøgskolen er tilfor å være med og snakke med elevenevåre om?Frilynte folkehøgskoler er ofte mersamfunnskritiske enn de kristeligeskolene. Men hvor skal kritikkenkomme fra hvis man ikke førstbegynner med å diskutere hvem maner og hva man skal bruke dette livettil? En samfunnskritikk løsrevet fraegen eksistensforståelse synes noemerkelig. Er man en motkultur eller idet minste en bidragskultur, eller ermålet «bare» å tilpasses dette samfunnet?Da blir man jo bare en brikkei spillet, helt i tråd med Hegelssystem tenkning og marxismens noenedbrytende syn på den enkeltesunderordnede plass i forhold tilkollektivet. Moderne historie har velvist oss at kollektivet ikke er noe utenenkeltmennesket, og at enkeltmennesket ikke er noe utenkollektivet?Hvorfor er ekstistensiellespørsmål en nødvendighetfor folkehøgskolene?Jeg stilte et spørsmål om hva som eressensielt for folkehøgskolen.Lov verket svarer jo på dette når detskriver om almenndannelse ogfolke opplysning. Dannelsesbegrepethar blitt drøftet i flere publikasjoneri det siste, både i og utenfor folkehøgskolen,en dislusjon jeg kort oppsummereri artikkelen «Studiereisen– dannelse i fortettet form» i bokenReisens pedagogikk.

Jeg vil strekke det så langt somå påstå at en folkehøgskole som ikkegir rom til elevenes eksistensielleutfordringer eller refleksjoner– reflek sjoner de er proppfulle av oginteresserte i – ikke gjør hele jobbenskolen er satt til å gjøre. Dette må ikkeforveksles med forkynnelse. Men framissiologien og religionsfilosofien vetvi at det ikke er mulig å ha en dialoguten at de forskjellige parter, om envil eller ikke, får mulighet til åpre sentere sine egne meninger.En elev vil synes det er uinteressantå snakke med meg så lenge som jegbare stiller spørsmål uten å bidra medmine egne livserfaringer. Jeg har stortiltro til at elevene er i stand til å værekritiske til hva jeg mener – underforut setning av at min måte å bidra tildiskusjonen på ikke er manipulerendeav karakter, men åpen, nysgjerrig ogvillig til å lytte til hva den andre harå si. Jeg vil strekke det så langt som tilå si at ved å være åpen og bidra medmitt, vises eleven den dypesterespekt. Å la de eksistensielle spørs ­målene ligge er ikke noe annet ennå undervurdere eleven.Man skal være klar over at mangjør seg til talsmann for en tabularasa-tenkning hvis man tror oghevder at man ikke skal besudle ungemennesker med ens egne holdningerog verdier. Det er i brytning medhvem jeg er og hva jeg står for atelevene utvikler seg selv og det hanstår for. Det er ikke det samme som atelevene skal overta mine holdninger.Emmanuel Levinas har ofte blittnevnt av folkehøgskolefolk, spesielti frilynt sammenheng, av ArildMikkelsen og Øyvind Krabberødspesielt, og det med god grunn.Spørs målet om meningen med livet eret eksistensielt spørsmål, og svaretLevinas gir, passer som hånd i hanskefor folkehøgskolen. Meningen medlivet opplever du i den andres øyne– i møtet med den andre.Men i denne sammenhengen harjeg lyst til igjen å trekke fram Søren«Man er ikke i moderne sammenheng vantmed å snakke om en misjonerende ateisme,men både Hitchens og Dawkins gjør seg tiltalsmenn for at religion per se er et ondesom må fjernes for at forholdene skal blibedre i verden.»Kierkegaard. Kierkegaard er sjeldentrukket fram i norsk sammenheng,men i Danmark fins det en storproduk sjon rundt filosofens forfatterskap.Blant annet har Jens Estrupskrevet en enkel innføring i hansfilosofi til bruk for unge søkendemennesker i en bok med den megetpassende tittelen Vælg dig Selv. HosKierkegaard er de valgene du tar heltavgjørende. Du kan velge på to måter,en indre og en ytre. De ytre valgbaserer seg på stadig omskifteligeforhold som skaper usikkerhet– i Estrups vokabular «missiler» somsloss om vår skiftende oppmerksomhet.De indre eller eksistensielle valgbaserer seg på det faste og varige, påen oversikt over det som ikke skifter– over de forhold som gir stabilitet ogtrygghet i tilværelsen, eller sagt på enannen måte: Det som gir mening.Estrup beskriver det i Vælg dig Selvmed følgende ord (s. 11):I dag slås mange unge med et fællesproblem: Identitetskonflikt. Identitetskonfliktenopstår, fordi de lever i enverden, hvor alt hurtigt forandrer sig,samtidig med, at de hver især er overladttil sig selv. Denne overladthed til sig selvtvinger flere og flere unge ud i spørgsmålene:Hvem er jeg? Hvor passer jeg ind iverden? Spørgsmål, der drejer sig ompersonligheden.Hvis slike spørsmål ikke skal pådags ordenen, hva skal da pådagsordenen?Hvorfor eksistensielle spørsmålhører hjemme på dagsordenen? Fordimennesket av natur er eksistensielt,vi har evnen til å spørre om meningenmed at vi er her, og for elevene erdette et av de store spørsmålene.Men vi tenker gjerne at vi skaloverlate til elevene selv å finnesvarene – i god sokratisk tradisjon.Men i den sokratiske tradisjonen blir ihvert fall spørsmålene stilt, og og deter ikke som om Sokrates ikke antydersvar. Det er hans livserfaring ogklokskap som får ham til å stillespørs mål, det er kjennskapen til livetog dets utfordringer som gjørspørs målene hans så betydningsfulle.I de kristelige folkehøgskolene harsom regel det eksistensielle fått enprogramfestet plass gjennom fag somTro og liv, livssyn, kristendom. Kjærtbarn har mange navn, som det heter.Men hva skal de hete i frilyntfolke høgskole?Èn kommentar til diskusjonen ifrilynt folkehøgskole om dette temaetlød som følger:Dette var virkelig en interessant artikkel.Kanskje også vi i Norge burde begynne ådiskutere hva slags dannelsesideal denenkelte skole vil dyrke fram; «socialtengagement og politisk aktivisme» eller«eksistentielle anfæktelser».3 7

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l«Livssyn, filosofi, eksistens er ikke synonymtmed tro, alle løsninger fra anarkisme ognihilisme til en pietistisk forankret kristentro, springer ut fra en eksistensielltenkning.»Jeg tror dessverre at dette er feil måteå stille spørsmålet på. Det er ikke etenten eller, sosialt engasjement ogpolitisk aktivisme springer som regelut fra et verdigrunnlag og en hel hetligforståelse av tilværelsen. Man vilnoe fordi man tror på noe. Manhand ler for å oppnå verdibaserteresul tater. Det ene fordrer det andre,og det andre er ikke mulig uten detene.Jeg vil ta et eksempel fra en avmine favoritter. Albert Schweitzer– hans livsgjerning var sosialtenga sjement av stort format. Somvellykket teolog, musiker og legeforlot han karrieren i Alsace for åetablere et spedalsksykehus i Gabon.Hoveddelen av livet tilbragte han iden lille byen Lambaréne ved Ogooueelveni det sentralafrikanske landet.Han viste sosialt engasjement ogpolitisk aktivisme i praksis, meninspirasjonen til dette fant han i sinkristne humanisme som var dyptforankret i hans selvforståelse.Mer moderne: Man kan se påDesmond Tutu, Aung San Suu Kyieller Dalai Lama. Man kan værekritisk til deres trosbilde, men mankan ikke nekte for at deres eksistensielleinnfallsvinkel har hatt storinn virkning på deres samfunnengasjement.Det er ikke slik at engasjementetnødvendigvis springer ut fra enrelig iøs tro. Hvorvidt WarrenBuffetts, Bill Gates’ og PetterStordalens enga sjement springer velut fra det man kan kalle en eksistensiellkrise vet jeg ikke, men selv om dehar sine røtter i finans verdenen ognærings livet, er det vanskelig å se atde ikke driver sine filantropiskeprosjekter ut fra en tanke om hvem deer og hva de skal bruke sine ressursertil i en større sammenheng. Hvem erjeg med alle disse pengene? Hvordankan jeg gjøre mitt for at verden blir etbedre sted? Hvilken verdi har minepenger når det som virkelig betyr noe,er menne skers livskår?Et annet eksempel på hvorforeksistensielle spørsmål hører hjemmeogså i folkehøgskolen er det FrankRossavik beskriver i en artikkel iMorgenbladet 12.–18. oktober. Hanskriver om voldstendensene imoderne tv-serier i kontrast tilbeskriv elsene i TV-serien Derrick. Hossistnevnte så vi knapt et lik, imoderne serier «skal lik være voldtattog torturert, deretter skamfert ogoppskåret». Konsumentene avvolds forherligelsen er menn mellom18 og 34, deretter fulgt opp av kvinneri samme aldersgruppe, altså menneskeri samme aldersgruppe som våreelever. Ifølge Rossavik har intuisjonenovertatt. Kommersialiseringengjør hva den kan for å selge annonser,og disse gruppene er de som er mestinteressante for annonsørene. Detteer også en målgruppe som har vokstopp med dataspill, hvor man gjør noeaktivt hele tiden. For å trekke dennemålgruppen vekk fra spillene, må detskje noe i seriene hele tiden. «Det erkanskje derfor alle tv-morderne erseriemordere?», spør Rossavik.PostmodernismenPostmodernismen gav oss en fragmentariskinnfallsvinkel til virkeligheten,og skapte likegyldighet.Resultatet er det Rossavik kaller en«postmodernistisk senskade», enbegeistring for blod og død som etsvar på den postmoderne likegyldigheten.Et annet uttrykk for postpostmodernismen,om et slikt ordfins, er «et vink til religionenstilbakekomst».I postmodernismen måtte hverenkelt finne sin egen sannhet ellerserie av sannheter og sette demsammen til et eget tilpasset verdensbildehvor mitt er like riktig som ditt.Nå blir den avløst av nye normer, foreksempel interesse for religion ogannen åndelighet. I vakuumet etterpostmodernismen, hva skal vi fyllelivene med? Intuitive og erfaringsgrunneløsninger på voldssaker hvordet rasjonelle og fornuftige settes tilside? Dette er eksistensielle spørsmålsom får konsekvenser direkte i detpraktiske liv. Skal ikke det ha plass ifolkehøgskolen? Hva gjør vi hvis viikke gir det plass?Jeg vil avslutte med et spørsmål fraJens Estrup: Når man kan velge hvasom helst, og alle valg er like gode,hva skal man da velge?Geir Ertzgaard er utdannet teolog og hararbeidet som lærer på SolborgFolkehøgskole siden 1992. I 1997 haddehan et stipend hos NLA for å studereSøren Kierkegaard som pedagogisktenker.3 8

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lReligionenestilbakekomst?Mannen som trolig er verdens mest kjente nålevende filosof og sosiolog,Jürgen Habermas, har snudd i sitt syn på religion. Før mente han at samfunnetkan bygge samhold og solidaritet på et sekulært idégrunnlag.Habermas' utgangspunkt var at religion og sekularisme er uforenelige, et synhan baserte på verkene til den kjente sosiologen Max Weber. På 1970-talletmente Habermas at en rent sekulær etikk var fullt ut mulig. Etter dette harhan gradvis nærmet seg religionen. Den siste og mest radikale endringenkom etter 11. september 2001. Nå mener han at samfunnet trenger religion.Habermas' hovedpoeng er at detseku lære samfunn må vise respekt forat det er en kjerne i det religiøse somikke kan angripes med rasjonelleargumenter. Religion spiller nemligfortsatt en viktig rolle som lim isam funnet, mener Habermas.Religion legitimerer samfunnetsmoral og etikk for mange, og står somen viktig forutsetning for solidaritetenmellom samfunnsmedlemmene,ifølge filosofen.Habermas' grunnleggende krav erat mennesker som selv ikke har noengudstro, likevel må være erkjennel sesmessigåpne for religiøse over bevisninger.Det er noe i religionen somunndrar seg sekulær og viten skapeligetterprøving, mener han. På denandre siden krever han at de religiøsetilpasser seg et sekulært språk hvis devil øve innflytelse på den politiskearena. Dette fordi et felles språk foralle samfunnets inn byggere ikke kanvære forankret i én religion. Habermasser i korte trekk på religion og detsekulære som to separate sfærer, derbegge må vise respekt for hverandrehvis man skal skape et samletsolidar isk samfunn. Holdningen må,ifølge Habermas, innebære en reellåpenhet for at religionen kan ha enkjerne av sann het, om enn ikke ivitenskapelig forstand.Lars Gule har i pressen vært sværtuenig i sannhetsgehalten i religionenestilbakekomst. Han forklarer enøkende sekularisering med sosialtrygghet i det moderne samfunnet.Gule hevder at liberalisering ogopp løsning av dogmene innenfortrossamfunnene også kan sees på somen dimensjon ved sekulariseringen.Han har uttalt: – Når man nærmestkan gjøre hva man vil innenfor ettrossamfunn bare man «tror litt påGud», representerer dette en sekulariseringi forhold til den strenge,kon servative kristendommen som vardominerende tidligere.Ateisme 2.0 – en littmindre religionskritiskateismeDen såkalte nyateismen, med fire avdens fremste representanter – RichardDawkins, Daniel Dennett, Sam Harrisog nylig avdøde ChristopherHitchens, har blitt beskyldt for å væreintolerant og fiendtlig innstilt motreligion. Men pendelen svinger: Enenda nyere ateistbølge ser ut til åskylle over nyateismen. Forfatterenog filosofen Alain de Botton kaller detAtheism 2.0. Den aller siste bølgen avateismelitteratur er ikke like kritiskinnstilt til religion.I sin bok Religion for Atheists, anon-believer’s guide to the uses ofreligion, gir ateisten Botton relig ionenen hel del positiv omtale. Religioneneer ikke sanne, men de kan værenyttige, fastholder Botton. Hanmener at den sekulære verden harmye å lære av religionen og densutøvere. Ateister og agnos tikere burdeplukke rosinene i den religiøse kaken,ifølge Botton. Gjen nom å låne detbeste fra alle verdens religioner kan vifor eksempel lære oss verdien av åsamles rundt et måltid, eller haspesielle bygninger som alle ervelkommen til og hvordan visseritualer kan være en støtte i livet.Boka til Botton er nærmest enhånd bok for de som ikke bryr seg omGud, men likevel har behov for trøstog veiledning.ø y v i n d krab b e r ø d3 9

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l – e n q u e t eÅndelige forbilderi folkehøgskolenEksistensielle spørsmål er en viktig del av gjerningen som folkehøgskolelærer.På informasjonsseminaret til Informasjonskontoret for folkehøgskolen spurtevi tre lærere om deres åndelige forbilder i undervisning ogadministrasjonsarbeid.t e k s t: e v e n øva l d / f oto: øyvi n d krab b e r ø dViviann Alexandra Knutsen,faglærer for Helse og helhet,Hadeland folkehøgskole:– Vi jobber mye med mindfulness, detvil bevisst oppmerksomhetstrening.Et forbilde der er den amerikanskelegen og yoga- og meditasjonslærerenJon Kabat-Zinn, som virkelig lever sinlære! Han dro til Østen, blant annetKorea og India, studerte buddhismenog trente yoga med forskjelligemestere. Han ville integrere østligtenkning i vestlig medisin ogetab lerte i 1979 Stress Reduction Clinicog Center for Mindfulness inMedicine, Health Care and Societyved universitetet i Massachusetts. Derhar de et stressreduseringskurs/-program som er designet for åredusere smerte og øke fysisk ogpsykisk velvære, for folk med forskjelligesykdommer eller til stander.Enten det er utbrenthet, hjertesykdom,kreft eller noe helt annet,kan man komme for en åtte ukerstrening i mindfulness og lære segsmå, små øvelser i oppmerk somhetog tilstedeværelse. De vier foreksempel oppmerksomhet til noe såenkelt som det å puste. Det de ser, erat dette stimulerer kroppens egenevne til selvhelbredelse og reduserersmerten og det indre stresset. På denmåten øker opplevelsen av livskvalitet,uavhengig av sykdom.Jeg bruker Jon Kabat-Zinnsprin sipper i arbeidet med mindfulness.Jeg har foreløpig introdusertfor elevene det første prinsippet, somer Non Judging, «ikke-dømme». Vi erså vant til å dømme alt vi oppleversom enten bra, dårlig eller ikkeviktig. Det gjør vi både når vi lærerting, når vi møter nye mennesker, ognår vi står overfor nye situasjoner.Ofte gjør det at vi ikke kan ta imotting slik de er, og dermed heller ikkelære av dem. Å «ikke-dømme» er enav metodene i oppmerksomhetstrening.En av teknikkene vi brukerda, er medita sjon. En oppgaveelev ene kan få, er for eksempel åobservere pusten ikke-dømmende.Jeg er personlig overbevist om athvis du er deg selv bevisst om hvordandu har det, hva du ønsker og vil, og itillegg er åpen, så kan du ta bevisstevalg som leder deg i den retningensom er verdifull for deg i livet ditt.Det er ikke så viktig om du velger detene eller det andre så lenge du velgerut fra deg selv. Den typen oppmerksomhetstreningJon Kabat-Zinnunder viser i, bringer deg i en tilstandhvor du kommer i kontakt medhvor dan du har det. Når du erfor ankret der, i øyeblikket, kan du tabevisste valg, se og benytte deg avlivets mange muligheter.4 0

Astrid Moen,assisterende rektor ogmedielærer ved Sundfolkehøgskole:– Jeg er samfunnsviter, så i utgangspunkteter jeg ikke sikker på om jeghar så mange åndelige forbilder. Formeg er det verdier som er viktig, foreksempel demokrati og menneskerettigheter.Bakgrunnen min frajournalistikken gjør meg også opptattav åpenhet.Men jeg har for så vidt et forbildesom kunne være relevant: Erik Bye.Det handler først og fremst om hansmøte med mennesker, det at hanmøtte alle med like stor varme ogåpenhet, uansett hvor de befant segpå autoritetsskalaen. Han haddedessuten alltid et levende engasjementfor hele verden, både klima- ogfattigdomsspørsmål. I tilleggkombi nerte han det med en kunstneriskbegavelse.Jeg tror han sto for noen grunnleggendeverdier som handler ommedmenneskelighet. Han følte etpersonlig ansvar for verdensutviklingensom jeg synes det er veldigvanskelig å finne i vår tid. Da handøde, så lurte jeg på hvordan skal detgå med Norge nå. Hvem er det somvidereformidler de verdiene i detoffentlige rom i Norge? Kanskje kan visom underviser ved folkehøg skoleneha en rolle der vi formidler verdiersom det uegennyttige, det ikkematerialistiske,det som hever segover alle småting og klarer å se detstore bildet.Marte Torsdatter Leland,medielærer vedArbeiderbevegelsensfolkehøgskole:Som folkehøgskolelærer vil jeg si atN.F.S. Grundtvig er mitt åndeligeforbilde. Skolen kan brukes til noemer enn å pugge. Jeg tror Grundtvighadde snudd seg i grava om hanhadde sett hvordan norsk skolepolitikki en del partiprogrammerlegges fram nå. Jeg leser i avisa omsaker der barnehager skryter av at deallerede har begynt med matematikkfra barna er ett år, samtidig klør folkseg i hodet og lurer på hvorforfrafallet er så stort i videregåendeskole, hvorfor vi gjør det dårlig påPISA-undersøkelser og så videre. Ogsvaret på det, fra hele det politiskespekteret, er å pøse på med mer av detsamme! Men det hjelper ikke å hahatt matte fra man var ett år, hvisman ikke orker mer når man er 17.Derfor mener jeg Grundtvigstanker er relevante. Man må hentefram de ressursene som bor i elever,i møtet mellom lærer og elev.Grundtvig var opptatt av at folk skulleha kunnskap, men i et mer helhetligperspektiv. Han snakket om skole forlivet. Han mente at læreren vet merenn eleven, men at når det gjelderviten om det som er viktig for etmenneskeliv, så er lærer og elevlike stilte. Slike tanker virker fraværendei grunn- og videregående skole idag.Som formidler og journalist må jegogså nevne Anne Lindmo som etviktig forbilde. Jeg har skulket mangen folkehøgskoletime for å hørehenne på radio. Dette var før podkastenstid, så vi måtte skulke for å fådet med oss. Lindmo ledet«Mamarazzi» på P3. For meg var hunden første kvinnen som var morsompå en litt sånn spydig og sarkastiskmåte. Før det hadde det bare værtmenn som var morsomme på denmåten. Morsomme kvinner var mertype Aud Schønemann.Også i mer mainstream-produksjonersynes jeg hun er en utroligdyktig formidler, hun har med segfandenivoldskheten. Forrige lørdag såsatte hun seg ned ved en dame blantpublikum og sa: «Du skjelver som etlemen i brunst.» Det er herlig frekt.4 1

n o t e r tEn mørk tid– Vi lever i en mørk og dyster tid. Selvom ikke kristendommen kan reddeverden og Gud er død, så mener jeg engod ting ved Norge er at samfunnet erbygd på kristne verdier som rettferdighet, humanitet og nåde.h å k o n b l e k e n ti l dag b l a d e tKristensosialist?Ja hvor plasserer han seg egentlig?Aldri godt å vite. Ett bein i filharmonienog et i bymisjonen. Kanskjeligner han mest en god, gammeldagskristensosialist.– Jeg har ikke én livsanskuelse.Men kristensosialister har jeg medårene fått stor respekt for. Jeg trives idet hele tatt blant troende mennesker.De ser deg, de går rett på sak.Det er også utrolig mange finemuslimer. Hvem engasjerer seg forenkeltmennesker, som de papirløsebarna? Det er særlig folk i kirken.Behandlingen av asylbarna opprørermeg. Det er uanstendig, vi må gjøreunntak fra regler. Hva om et menneskeholder på å drukne, skal vi la væreå redde ham fordi vi ikke kan reddealle?a lf va n der hag e n i dnHvor kommer vi fra?– Har du noen gang savnet en merdefinert tro?– Alle årene jeg hadde en definerttro var mer enn nok for meg. Men detjeg skulle ønske var at flere beskjeftigetseg med disse moralske ogeksistensielle spørsmålene. Hvorforhar vi egentlig dette livet? Hvem er vi?Hva er vi? Hvor kommer vi fra? Hvorskal vi til?– Tror du at vi finner noe svar?– Nei, svarer Sivertsen kjapt. Jegfinner jo svar hele tiden, men jegfinner ikke svaret. Det er for meg etforlatt stadium.h a lv d a n si v e r t s e n i vå r t l a n dDen gamle gud er dødEfter den gamle Gud er død, er derkun dialogen, samtalen, tilbage. Detbegynder med snak, og det ender medsnak. Og det er snak, vi skal holde livi. Og i den forbindelse vil jeg da gernenævne, at den «grundvigske lejr»,herunder højskolerne, er gået ligelovligt stille med dørene de sidste tyveår.e j v i n d l a r s e n i hø j s k o l e b l a d e tGudløse forfattereSkal spørsmål om tilværelsens storedilemmaer besvares, går van derHagen til de gudløse forfatterne. TorUlven, Kjell Askildsen, SamuelBeckett. De som beskriver tilværelsenhelt uten mening. Personer somvender Gud ryggen, er kanskje de sommest av alt viser oss Gud på baksidenav speilet. – Jeg har virkelig prøvd åvære kristen, men det ble etter hverthelt umulig.…. – Jeg tror fortsatt på Gud, menjeg vet ikke om Gud tror på meg.Troen er en streben som gjør at vibygger katedraler og skriver dikt.Savnet oppover har resultert i flottetekster, fantastisk musikk og kunst,som helt åpenbart gjør livet rikere.Derfor er jeg glad i religion, selv omdet opplagt er enklere uten.a lf va n der hag e n i vå r t l a n dPer Ståle LønningPer Ståle Lønning var 60 år da hanbegynte å tatovere seg. Først et korsøverst på høyre overarm. Deretter entornekronet Jesus like under. Og i årsmelte han altså like godt til med helekorsfestelsen.– Alle tatoveringene er laget avMika, en kjempekar fra Montevideosom driver på her nede. Folk gårrundt med meningsløse tatoveringer,slanger og alt mulig tull. Da jeg villeha meg tatoveringer, ville jeg ha noejeg kunne stå inne for.– Du er blitt kristen?– Blitt kristen? Eg er ein djupttruandes mann, og det har eg alltidvore.Han tar på seg singleten igjen.– Så nå skal jeg for alltid bærekorset sammen med ham. Jeg berhver dag om at han skal ta vare påmeg og mine. Og andre for den saksskyld. Men hva er en god kristen? Jeghar alltid vært opptatt av dem somligger nede, Kanskje har det noe medkristendom å gjøre.m a g a s i n e t dag b l a d e tLinn Ullman om skyld– Skyr vi skuld?– Det nye evangeliet er at vi ikkjeskal kjenne skuld. Kanskje botnar deti vår protestantistiske kristendom,der skuld og skam var viktig. Så komFreud med mistankes hermeneutikk:Vi skal fjerne det vi meiner erunormalt, til dømes skuld. Så fekk vialle dameblada, tabloidane, Oprah ogbøker med titlar som «Meir sjøltillitno!» Då var diskusjonen om moralkjørd. Alt vert så uuthaldeleg lett. Vimå skjøna at alt vi gjer, fårkonsekvensarl i n n ul lm a n n i dag og ti d4 2

De beste kunstnerne––Hva tenker du om de gamlekatedralene?––Der er det virkelig ikke dårligkunst. Den katolske kirke hadde debeste kunstnerne den gang og ofteogså i dag. God kunst vekker tilåndelighet samme hvem somutfører den.––Du har vært i mange kirker iNorge. Er det mye dårlig, synes du?––Ja, jeg synes det er en del svakt,men det finnes gode unntak.Kunst kan bli klistret oppåarkitekturen så verken kunsteneller arkitekturen fungerer.Statskirken har blitt bedre i såmåte i senere tid, siden det brukesutsmykkingskomiteer med merkompetanse. Spesielt utsatt harJesus vært, der må en nesten til destore mestrene for å finne virkeligbra figurativ religiøs kunst. Meninnen abstrakt kunst finner enbedre forsøk. Fikk en Mark Rohko iet kirkebygg kunne en ikke klage,––Opplever du selv noensammenheng mellom det du trorpå og deg som billedkunstner?––Jeg har vært opptatt av mereksperimentell billedkunst, der ennær sagt fomler i det ukjente. Detinvolverer en slags fri forskning.Jeg har ikke sett verken Gud ellerJesus, men tror det er en del avvirkeligheten. Vi har ikke håndfastebevis for mye av det viopp lever. Så prøver vi å finne ut avdet. Skal vi gå inn i en religion, måvi gi det en sjanse og tillate noenfeilskjær. Det samme gjelderbilledkunst, særlig modernekunst. Når folk sier nei det, detskjønte jeg ingenting av, da er heleholdningen feil fra begynnelsenav.b i l l e d k u n s t n e r s y n n ø v e el l i n g e n s e n ik ata l o g e n ti l utsti l l i n g e n on trialch r i s t på f15Bror Arnfinn… Og sjølv om dominikanarordenenikkje er ein munkeorden, ville hanvera munk. Han vart munken påMajorstua, ikkje pater Haram, menbror Arnfinn. Han sov på ein hardbrisk, dusja i kaldt vatn, skyddepengar og hadde ingen ting bortsettfrå ei sur pipe. Eg trur ikkje han medall sin askese hadde den minste tankepå å vinna seg fortenester hjå Gud.Han ville vera fri, og di meir einmann finn ut at han ikkje treng, difriare vert han.I denne fridomen vart Arnfinn einmann utan alder. Han gjekk heiletida i ei drakt frå 1200-talet, så santhan ikkje jogga eller sykla, og haddeingen ytre kjenneteikn på generasjoneller klasse som stengde han ute frånoko miljø. Han var framand allestader, og heime overalt. Og kor hankom, fekk han vener, ikkje minstblant dei unge.n e k r o l o g, kjel l ari l d po l l e s ta d i dag ogt i dFjerna Gud?Eg trur: at den som trur at det går anå fjerna Gud, eller religiøsitet, ellerreligionar, og at verda ein dag vil bliein velsigna fristad utan, sann synlegvismå tru om igjen. Spørsmålet erdermed: Korleis finna vegen til eitsamfunn der tru/ikkje tru/rettru kanleva saman i harmoni. (Å, huff, someg hata ordet harmoni i min ungdom!)(Dettrudde eg iallefall IKKJEpå!)k j e l l a u g hat l e n lunde på fa c e b o o kFolkeopplysningHvad solskin er for det sorte muld, er sandoplysning for muldets frænde, heiter deti songen. Og Andreas Wahl, programleiarfor Folkeopplysningen, følgjeroppskrifta til Grundtvig vidare: alsand opplysning er mild og blid, så denvort hjerte må vel behage. Det er ikkjeså mange skarpe kantar på Wahl.Han likar stort sett folk – også dei somdriv med reikihealing.Men trass i den milde, ganskeopne tilnærminga kjem ikkjealternativrørsla godt ut av Folkeopplysningen.Wahl presenterer bådeempiriske studiar og enkle eksperimenti fjernsynsstudio, og resultatatil behandlarane er lite å skryte av.Men eit visst unntak for akupunktøranekan dei stort sett ikkjedoku mentere noko som helst ut overplaceboeffekten.f o r s k e r f o r u mHold deg orientert og delta i debattenpå www.frilyntfolkehøgskole.no.Kan lastes ned på din smart phonemed en scanner, for eksempel appenRedLaser.4 3

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l – s p ø r r e u n d e r s ø k e l s ebegrunnelse for eksistensielle og religiøse spørsmåli frilynt folkehøgskole:Skape rom for samtale og økeevnen til kritisk tenkningav øyvi n d b r a n d tAlle frilynte folkehøgskoler har – ikkeoverraskende og med vekslendetyngde eksistensielle, om ikkerelig iøse spørsmål som tema gjennomåret. Mest kommer dette til uttrykk ifellesfag og på arenaer som morgensamlingerog i elevsamtaler, minst pålinjefag. Dette viser en rask undersøkelseblant de frilynte folkehøgskolene(svarprosent 64). Eksistensielleog religiøse spørsmål kommeropp integrert og ikke alltid planlagt iulike sammenhenger. For kun 38prosent av skolene oppgir at de har enplan for å ta opp eksistensielle ogreligiøse spørsmål med elevene.Viktigste begrunnelse for å ta oppslike spørsmål er å skape rom forsamtale og refleksjon omkringeksistensielle og evt. religiøse siderved livet og samfunnet, samt å økeevnen til kritisk og reflektert tenkningrundt disse spørsmålene. Det varrelativt få skoler som tar opp eksistensielle og religiøse spørsmål medbegrunnelse i kulturarven (31 %).På spørsmål om skolene vilanbefale PUF å se på muligheten forseminar/kurs/erfaringssamling forlærere og evt. andre tilsatte omhvordan ta opp eksistensielle ogreligiøse spørsmål med elevene påfrilynt folkehøgskole, svarer cahalvparten positivt på dette, menskun fire skoler ikke vil anbefaledette. Resten er usikre. Oppslutningtil et evt. seminar fra PUFs side vilselv følgelig avhenge av vinkling ogden aktuelle prioriteringen på den4 4enkelte skolen i forhold til tid ogpenger.Men at eksistensielle spørsmål ertema på skolene, og at det er et behovfor å videreutvikle tenkningen rundtog dele erfaringene med å ta oppeksistensielle spørsmål i ulikesammenhenger på skolene er såabsolutt til stede. Annet ville da ogsåvært nært utenkelig i en allmenndannendeog livsopplysende skole.Spørreundersøkelsen og herværendetemanummer av Folkehøgskolenmarkerer slutten på ett års fokus påeksistensielle og religiøse spørsmål ifrilynt folkehøgskole. Den dirketeanledningen var debatten som fulgte ikjølvannet av Arild Mikkelsenskapittel i boka Med livet som pensum.Temaet var på agendaen på rektorforumi 2011 og ble fulgt opp med endialogkonferanse på Follo folkehøgskolei mars. Der kom elever og lærerefra en del frilynte folkehøg skoler framtil en felles anbefaling overfor skoleneom hva og hvordan ta oppeksistensielle og religiøse spørs mål.Denne anbefalingen i form av etsluttdokument fra konferansen bleblant annet presentert på juni møtetpå Seljord folkehøgskole og finnes påwww.folkehogskolene.net.Samtalen mellom oss som jobberpå skolene om hva og hvordan ta oppeksistensielle spørsmål med elevenemå dog aldri avsluttes.Spørreundersøkelse tilfrilynte folkehøgskolerSom avslutning på et drøyt års fokus påeksistensielle og religiøse spørsmål ifrilynt folkehøgskole avsluttes dennerunden med et temanummer av Folkehøgskolendenne høsten. I den anledninghåper vi du raskt kan svare pånoen spørsmål rund eksistensielle ogreligiøse spørsmål på din skole.Svarene skal kun benyttes som underlagfor en kortere tekst i et temanummerav Folkehøgskolen, hvor ingenskoler vil bli nevnt.1) Har din skole en plan for å ta oppeksistensielle og religiøse spørsmålmed elevene? (Enten eller: ja/nei)2) er eksistensielle og religiøse spørsmåltema på din skole (Flervalg:i morgensamlinger?/ i fellestimer?/i linjefag?/ i valgfag?/ i seminarer?/elevsamtaler på internat, turer ellerandre steder?/ (evt. hvilke?))3) Begrunnelse for å ta opp eksistensielleog religiøse tema: (Flervalg:Skape samtalerom for eksistensiellespørsmål for eleve(e)/ Gi kunnskap/Øke evnen til kritisk tenkning/ Kulturarv/Merknader4) Vil du anbefale PUF å se på mulighetenfor seminar/kurs/erfaringssamlingfor lærere og evt. andre tilsatteom hvordan eksistensielle og religiøsespørsmål med elevene påfrilynt folkehøgskole? (Enten eller:Ja/nei/vet ikke)

4 5

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lRusa på Gud?intervju med religionsfilosof jan-olav henriksenav a s k i l d mat r e aa s a r ø dDet går mange tog ut av Oslo. Gud vethvor de alle går hen. Et av dem ender ialle fall i Ski, en av disse mangemidt-i-mellom-byene på Østlandet.Rett ved togstasjonen i byen, i andreetasje i et lite bygg, er det et konditori.På konditoriet sitter religionsfilosofJan-Olav Henriksen med enkopp kaffe og en kanelsnurr foranseg. Fra bordet har han utsikt mottogene. Han vinker bort en høstforvirretveps som har fått teften avbollen. Professoren er redaktør forden nyutkomne artikkelsamlingen«Tro», og er en av Norges viktigsteteologiske nytenkere.Tidligere har det blåst hardt rundtham. I 2000 ble han nær sparket ut fraMenighetsfakultetet på grunn av sinpositive innstilling til homofile. Menfilosofen er på ingen måte så voldsomsom reaksjonene på utspil lene hans.Jan-Olav Henriksen er den typentenker som må gni tommel fingeren ogpekefingeren gjennom skjegget nårhan reson nerer. Han tror på en gud,men mener likevel at religion kan seespå som en konstruksjon.Religionen må yte noe– Mange religiøse vil si at religionensvarer til et dypt grunnbehov. Menskraper en litt i overflaten på det, kanen få mange ulike svar. Når en jobberlitt mer filosofisk og vitenskaplig kanen inndele svarene på hvorformenne sket er religiøst i to kategorier:De svarene som ser religion utenfra,og de svarene de troende har selv, sierprofessoren.– Religionspsykologer vil si atreligion er noe man har blitt sosialiserttil eller noe man oppsøker for åfinne seg en identitet og føle tilhørighet.Religion gir mulighet til å høretil i en større sammenheng. Dermedforsterker den følelsen mange av ossfår ved å leve i en familie, menerHenriksen.– Men religionen bryter medmange av lovene og forklaringsmodellenevi lever etter i livenevåre. Hvordan kan så mangemennesker velge å tro på noe enmå gå utenfor empirien for åkunne forklare?– Jeg tror ikke at man må gå bortfra empirien for å tro. Det er bedre åse det slik at religion er tolkninger avgrunnleggende empiri. Religion ogfilosofi på sitt beste gir tolkninger avvirkeligheten som en ikke bare kanlese ut av empirien. Religion må jo påen eller annen måte være knyttet tilerfaring, hvis ikke har den ikkemening på lang sikt. Både religion oglivsfilosofi må yte noe. Den må gjørenoe som begrunner at den er verdt åholde på med. Henriksen menerreligion ikke bare handler om tro.– En ting som slår meg er at ulikekirkesamfunn rekrutterer fra ulikesosiale lag. De kirkesamfunnene somrekrutterer fra de dårligst stilte lagenei samfunnet, er de som legger mestvekt på at tilgang til godene i religioner noe alle har rett til. Det åpner forreligionen som en protestbevegelsesom er organisert rundt økonomiskkapital og kapitalfordeling. Da kanreligionen bli en slags motkultur.Mange vil da gjennom religionenkunne sette spørsmålstegn vedsamfunnet de lever i.Religion uten gud?– Men er denne effekten av religionen god nok begrunnelse for religioni seg selv? Om det hypotetisk settskulle komme ubestridelige bevisfor at det ikke finnes en gud, skulleen da opprettholde religionen?– Jeg vil nærme meg spørsmålet påen annen måte. Om det vi tror på somen gud er noe som kan bevises ellermotbevises, blir gud noe som er endel av denne verden. Og det tror ikkejeg på uansett. Det blir en for litengud for meg. Henriksen tar et tygg av«Jeg tror ikke at man må gå bort fra empirien for å tro.Det er bedre å se det slik at religion er tolkningerav grunnleggende empiri.»4 6

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lMisjonering i frilyntfolkehøgskole?av dag woll e b æ k4 8

Ein skitur på SkardaåsenSola skein over Stormyra på Skardaåseni Gol. Det var blå ekstra-føre ognydelege spor. Det glitra i krystallarog eg drakk meg rusen på oksygen. Idet heile – pensjonistlivet var perfekt.Så begynte det dirre i ei lomme, ogsnart kom lyden. Eg får nemleg ikkjelov å gå på skitur aleine utanmobilen. På displayet stod namnet tilden mannlege redaktøren av Folkehøgskolen.Eg godtok samtalen.Kunne vera artig å fortelje om at hanhadde all muleg grunn til å misunnemeg der han sat i Øvre Vollgate. Menhan påstod han hadde det bra iurbane omgivnader. Derimot haddehan ei utfordring til meg: Kunne egspekulere litt omkring spørsmålet omvi driver misjonering i frilyntfolke høgskole, – og finst det dogmatisketrekk hos oss?Ettersom eg var i godt lune, og detvar lenge til deadline, sa eg ja, ogheldt fram med turen. Men haddefått noko å tenkje på. Før eg kom tilSyningen, og Hemsedalsfjella lågframfor meg, hadde eg avvist heileproblemstillinga. Kviler ikkjegrunn laget vårt på at «Tvang til Tro erDaarers Tale»? Og er ikkje den frilyntefolkehøgskolen pr. definisjonudogma tisk? Fritt lynne og opent sinner jo varemerket vårt.Men så på heimvegen i stakepartietved Fagerdalen, slo tvilen nedi meg. Er misjonering det same sompåverking? Kan vi i så fall seia oss frifor å misjonere?Eg kom aldri fram til noen eintydigkonklusjon den dagen. Og det skullegå lang tid.På kjøkkenet medornitologisk utsiktSnøen er for lengst gått rundtHallingdal Folkehøgskule. I raden avmispelbusker som eg sit og ser pågjennom kjøkkenet, er det eit yrandeliv. Det vrimlar av småfugl, sikkertti–tolv artar. Frå praktfulle dompaparog bokfinkar og lauvsongarar, somhar det meir i strupen enn ifjørdrakta. Eg har lokka dei alle hitmed nokre nevar solsikkefrø kvar dag.Men eg sit med Pc-en framfor meg.For nå må Øyvind Krabberød få svarpå utfordringa si.Eg bestemmer meg for å begynnemed å finne ein definisjon på «åmisjonere» for å få eit slags inntrykkav om dette er ein aktivitet som erutbreidd hos oss. Oppslaget blir:Misjonere = drive misjon; agitereSå får eg prøve å finne ein definisjonav «misjon»: Slik blir resultatet:misjo'n (lat. missio, gen. missionis,'utsending', av mittere 'sende')1. (organisert) verksemd for å spreie einreligion, særleg kristendomen, tilandre folkeslag drive m- i Afrika, Asiaog Sør-Amerika / i bf eint: (sam)namnpå misjonsorganisasjon(ar) gje (gåver)til m-en / kristeleg og sosialt arbeidblant nordmenn drive m- blantprostituerte2. (livs)oppgåve, kall; rettkomen plass,viktig funksjon hans m- i livet var åspreie glede / fråhaldsarbeidet har sinstore m-3. delegasjonMen «agitere» må også forklarast:agite're (lat. agitare 'setje i rørsle'; smhmed agere) freiste å påverke folks syn medovertaling, egging o l; propagandere a- forei sak, eit partiMen redaktøren stilte også spørsmåletom vi ikkje også til tider kunne veradogmatiske i frilynt folkehøgskole. Såvi får gjera nokre nye oppslag, først«dogmatisk»:1. som gjeld, høyrer til dogme eit d-spørsmål2. dogmebunden, einsidig, trongsynt,doktrinær eit d- menneskeOg kvar ei så eit dogme? Jo:1. kyrkjeleg læresetning2. grunnsetning som ein (utan prov el.grunngjeving) går ut frå som sanning,Ja, her bør det vera mykje å ta tak i,ikkje sant du gulsporv der ute, somjagar bort ein grønfink. Men du er vellite dogmatisk, mest pragmatisk trureg. Meir opptatt av føda enn avlære setningar. Men nå må pensjonistengå etter posten. Vi får sjå om detgår an å få trekt ut ein tråd eller toetterpå.Chileaksjonen påHallingdalFolkehøgskuleDet var lite post i dag. Men«Appollon» låg i kassa, eit populærvitskaplegforskingsblad fråUniversitetet i Oslo. Gratis abonnementtil alle interesserte. Godt stoff.Abonner du også! Var dette agitering,tru? Kanskje. Men var det misjonering?Neppe.Vi skal ta ein tur tilbake til midt på1970-talet. Vi hadde i alle fallPinochet-kuppet i Chile i frisktminne. Eg hugsar ikkje om det varein morgonsamling eller i einaktuelt time. Eg heldt eit engasjertinnlegg om situasjonen i landet etterAllendes fall. Og fortalde om Chileaksjonensom ein kunne melde seginn i for å vise solidaritet med deiforfølgde chilenarar. Nei, eg ikkjebare fortalde, eg opplyste om at detvar mogleg å bli medlem, og eg lafram ei liste der elevane kunne skriveseg på. Da alle hadde gått ut avfore dragssalen, hadde omkring 2/3 avelevane meldt seg inn i Chileaksjonen.Var dette påverking? Jo, klart.Men var det misjonering?Og kva med den gongen eg fleire årpå rad hadde studiegrupper medover skrifta «Kriminalitet og samfunn».Hadde eg ikkje ein skjultagenda da eg stort sett forsynteelev ane med litteratur frå Pax, som4 9

KROM (Norsk foreining for kriminalreform)stod bak? Eller kva medstudie gruppa «Språk og målføre» someg også hadde i fleire år. Og foredragstimaneeg hadde for heile elevflokken?Hadde eg ikkje eit klartspråkpolitisk mål? Joda. Nemleg åovertyde austlandselevane våre om atnynorsk skriftspråk er det som liggnærast alle dialektar i landet vårt.Altså, eg strekker hendene i vêret– i mi tid som lærar i frilynt folkehøgskolehadde eg ei undervisningsom eg håpa vekte elevane til å tastandpunkt som eg meiner er rette.Var eg så ein misjonerande lærar?Hm, ja kva seier du, du lodne dompapder på bakken. Du kom aldri nårsolsikkefrøa berre var i ein matar somhang under takskjegget ved kjøkenet.Skulle du ta til deg, måtte du få detservert midt opp i nebbet, greitt oglettvint. Kanskje slik eg også servertemi pedagogiske føde?Ein misjonerande lærar ien fri ein fri og ubundenskole?Så vart fuglane borte. Slutt på frøa?Det er vel med fuglar som medmenneske. Har du ikkje noko å lokkemed, forsvinn dei fleste. Men så erdet visstnok slik at det ikkje er heiltsunt å mate fuglar med solsikke frønår insekta begynner å dukke opp.Det er visst slik at det viktig atfuglane i hekketida har god tilgangpå animalsk føde. Balansert kost ertingen.Fekk elevane våre balansert kost?Svaret er eit krystallklart tja!I frilynt folkehøgskole har detalltid vore hevda at her skal elevanemøte ulike menneske med ulikehaldningar, ikkje bare elevar imellom,men i høg grad også når detgjeld lærarar, anten dei var gjestereller faste. Og så får elevane sjølve drakonklusjonar for eigen del.Derfor var vi svært tilfreds danokon av oss heilt uoffisielt eit årsummerte opp partipolitisk affinitet ilærarkollegiet slik: Ap 1, H 1, KrF 1, Sp1, SV 2, V 3. Samtidig konkluderte vimed at noko av det viktigaste vigjorde, var å vera med på dei ulikedagsseminara vi hadde for elevane.Der deltok lærarane ofte i debatten ogviste elevane høgt og tydeleg at vi varueinige om mangt.Og på morgonsamlingane, somlærarane i dei første åra mine varaleine om, song vi både salmar ogprotestviser. Og det var lesing avbibeltekster, buddhistisk tankegods,pasifistiske tekstar, økologiskebodskap og marxistisk orienterteinnlegg. Eller innlegg blanda samantil ei suppe av alt saman.Men det er også utan vidare klart atdet var mange haldningar ogoppfatningar som aldri fekk sleppetil. Kristenpietistiske innlegg fanstikkje, høgreradikale innslag varfråverande, rasisme og maskulinkjønnsfascisme var utenkeleg.…«Det er ganskeenkelt å avvise at vidriv misjon i klassiskforstand. Ingenfrilynte folkehøgskolarhar som måleller som praksis åspreie ein religion.»Kva kokar det ned til så langt?Jo, i den monn HallingdalFolkehøgskule var/er representativ forden frilynte folkehøgskolen – og dettrur eg han var/er – dreiv/driv vi medmeiningspåverknad. I alle fall på denindividuelle planet. Men har skoleneit programmatisk mål? Kan vi teljadei elevane som nærast konverterte tildet livssynet skolen har? I følgje deiorda som gjekk skal det ha skjedd iden kristelege folkehøgskolen for eitpar generasjonar sidan at dei talde kormange frelste skolen hadde hatt detsiste året. (Om det er rett veit egikkje. Det er truleg bare eit rykte)Men den frilynte folkehøgskolenhar ikkje noko livssyn som går på detreligiøse. Derimot har vi eit syn pålivet. Dette synet har sjølvsagtutgangspunktet sitt i at vi lever i einkultursfære som stadig er sterktpåverka av kristendomen. For dengrundtvigske folkehøgskolen varkristendomen og kristentrua sjølvsagtfrå starten av og et stykke inn i sistehalvdel av førre hundreåret. Alle varjo kristne i Norge. Men kristendomenhadde ikkje noko med føremålet tilfolkehøgskolen å gjera. Føremålet varlivsopplysning.Men kva er så livsopplysning? Ogkva var det da Sagatun begynte driftasi i 1864? Kva er det i dag? Eg trurlivsopplysning alltid har handla omdet same: refleksjon omkring eigenståstad i eit samfunn der du skal verahandlande og deltakande. Men ingenrefleksjon er mogleg utan kunnskapog samhandling med andre. Folke høgskolenmå derfor vera eit møte – eitmøte med menneske med ulikehald ningar og eit møte med kunnskapsstoff.I desse møta skal vi bådetillate og mobilisere motføre stellingar.Det er eit sjansespel. Kanskje elevaneender opp med haldningar nokon avoss ikkje er særleg glade for.Nei, nå får eg forsyne småfuglanemine med meir solsikkefrø, så får egkoma attende til den eventuelledogmatiske frilynte folkehøgskolenfør eg prøver på ein konklusjon.5 0

«Men kristendomen hadde ikkje noko med føremålet tilfolkehøgskolen å gjera. Føremålet var livsopplysning.»Dogmatiske, vi..?Så vart eg avbroten i tankerekkja mi,det kom besøk, og tankane måttekvile. Og jammen fekk dei kvilelenge, for i skrivande stund har egflytta meg til fjells, til hytta vår dersjela mi kviler godt. Der eg har utsynbåde mot Torfinnstinden og Kalvåhøgdemed sine kvite brear. Så får visjå korleis det går med dogmatikken.Er vi dogmatiske når det gjeld denpensum- og karakterfrie folkehøgskolen?Dette har redaktøren spurtmeg. Han kunne sikkert ha føydd tilformalkompetanse i det heile. Bør vi idet heile tatt tillate sertifisering avnoko slag? Er vi så absolutte at vi kanbli absurde? Kva med t.d. dykkarsertifikatpå ei dykkarlinje? Ja, eghugsar eg i si tid var skeptisk til atidrettslinjene skulle gje treningsleiarbevisgjennom A-kurs.Det er grunnleggjande viktig atfolkehøgskolen held sin stigen sinrein når det gjeld såkalla «lånt»kompetanse. Det var her slaget stod ipå slutten av 80-talet og utover på90-talet. Og i dag det vel gjennomgåandesemje i heile folkehøgskolelandskapetom at det som formeltkonstituerer folkehøgskolen er denpedagogiske fridomen der skoleslagetikkje skal binde seg opp mot pensumfrå utdanningsinstitusjonar ellerdrive eksamensførebuande undervisning.Konklusjon i kveldssolSola er i ferd med å dale nord forBitihorn. Kveldstid er rett tid å prøveå konkludere i. Kanskje særleg for einpensjonist.Ja, er vi misjonerande i frilyntfolkehøgskole? Er vi dogmatiske?Ei viss motvilje mot å svare siginnover meg. Er det fordi svaret kanbli ubehagelig, eller er det fordi eg erlitt lei av problemstillinga? Kanskjelitt begge delar.Eg får gå tilbake til definisjonaneeg fann. Først misjonere, som altså erå drive misjon eller å agitere. Det erganske enkelt å avvise at vi drivmisjon i klassisk forstand. Ingenfrilynte folkehøgskolar har som måleller som praksis å spreie ein religion.At engasjerte lærarar t.d. brukerKorintarbrevet som utgangspunkt vedei morgonsamling kan ikkje falle innunder omgrepet.Men agiterer vi for eit særskilt syneller ei særskilt sak? Dette blirvanske legare. Tilbake til eksempletmed Chileaksjonen. Eg har vedgått ateg påverka elevane. Da eg i byrjingaav 60-talet var agitasjonsleiar i AUF påGrorud og Furuset visste eg at førstemål var å få potensielle medlemmertil å møte opp. Så kunne vervinga tatil.Men verken skolen eller eg haddesom mål å verve nokon. Eg var einengasjert lærar som gav uttrykk foreit syn som heile lærarkollegiet, ogdet store fleirtalet I Norge, delte.Slik kan ein finne haugetals avdøme på deltaking i meir eller mindrepolitiske aksjonar rundt om påskolane. Svært få vil t.d. kalleNamibia-engasjementet til Elverumfor misjonering. Påverknad, ja.Agitering for eit særskilt syn? Ja, i allefall for universelle menneskerettar.Ein heilt enkel konklusjon erdenne: I den frilynte folkehøgskolenrisikerer du å møte personar som erengasjerte, har meiningar og ikkjelegg skjul på dei. I botn ligg djuprespekt for menneskeverdet ogmennesket som ein eineståandeskapning.Og heilt til slutt – nokoom dogmatikkSå før den alltid like mektige solefallsscenai Jotunheimen set himmeleni kveldsbrann - eit par ord omdogme og frilynt folkehøgskole:Legg vi ordbokdefinisjonane somer sitert ovanfor til grunn, er vi ikkjedogmatiske. Vi snakkar ikkje omkyrkjelege læresetningar, heller ikkjeom ei grunnsetning som ein utanprov eller grunngjeving går ut frå somsanning.Men dersom ein vil definere eitdogme som eit absolutt, er vi dogmatiskei forhold til eksamen og til ålåne pensum frå andre for å førebu tileksamen. Eg gjentar det gjerne: Denpedagogiske fridomen til folkehøgskolenomfattar ikkje retten til ikkje ådrive folkehøgskole.Men det er ikkje å vera dogmatisk,det er å vera prinsippfast.Ja, redaktør, dette vart nok ikkjespesielt stringent, heller litt pludrande.Men eg ønskjer både denfrilynte og kristelige folkehøgskolenlykke til vidare med viktige debattarog samtalar om verdiar.Elles skulle eg unne alle å sjånord vesthimmelen frå hytta mi nå…når sola nyleg har gått ned!5 1

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lNF-folk er et troløst folkPåstanden er en spissformulering – om leseren skulle tro noe annet.Likevel viser formuleringen til det lett observerbare kulturmessige ubehagsom sprer seg i flokken når religionens og troens plass innen folkehøgskolendukker opp i en eller annen form.av knud jørg e n holc k, ti d l i g e r e f o lk e h ø g s k o l e l æ r e r og rek to rI en eldre versjon kjenner vi detteigjen fra den tradisjonelle rivaliseringom legitimitet mellom den frilynte ogden kristelige greina. Rivaliseringenhar mildnet gjennom årene, det erså. Det som er anliggendet for dennebetraktningen ligger ikke der, men iden frilynte rørslas egen indrekonflikt mellom ønsket om et tvers igjennom sekulært skoleslag og ønsketom å holde tydelig skoleslagetskristne-humanistiske tradisjon.Jeg kan ta feil, det har skjedd før,men fornemmelsen er at reaksjonerpå eimen av kristenmannsblodsnarere sitter i ryggmargen enn i etåpent refleksjonsnivå.La oss si det slik: Emosjonelt erjuleavslutning i kirken så visst ingenNF-favoritt!Det er som om kulturkampen ennåikke er kjempet til ende. Man er ikkehelt i mål med å poengtere at «tro eringen skolesak». Det tydeliggjøresstadig når det dukker frem religiøse,les gjerne kristne, innspill som bidragtil drøfting av skoleslagets selvforståelse.UndertrykkelseshistorieFor tiden er det greit å fremholdereligionenes betydning i vår samtid,og dermed også å bruke tid til å viereligionenes funksjon oppmerksomhet.Men rammen rundt dette knytterseg i det store og hele til religionenesbetydning i politisk og sosiologisk«Kirkemaktensmanglendespørrende holdningtil sin egen bruk avsærdeles virksommeredskaper til kontrollog disiplinering avmennesker erpåfallende.»sammenheng, ikke til spørsmålet omreligion som forståelseskategori forvår egen livs orientering.Det som etter min mening ikke erbra, er knyttet til det åpenbarebesværet med å samtale over hvordanvi forstår skoleslagets egenart, og itilknytning til det, hvordan vifor søker å forstå våre liv. Nå et er velikke så merkelig at det er slik.En ting er den betimelig kritiskeholdning til kirkens undertrykkelseshistorie,en historie like lang somkirkens egen. Kirkemaktens manglendespørrende holdning til sin egenbruk av særdeles virksomme redskapertil kontroll og disiplinering avmennesker er påfallende. Og holdtopp mot det kjærlighetsbudskapetsom kirken alltid har påberopt seg åforvalte, kaller det i hvert fall hosmeg på et tidvis oppstøt av aggres sivitet.Men denne aggressive beredskaper å forstå som det den er, den viser tilet sjikt av ufrihet i sjelslivets dynamikksom i neste omgang, ellersnarere i første omgang, viser tiluferdigheter i ens egen personligehistorie. Skal vi kunne samtale, dvs.tale sammen på skikkelig vis, mådenne emosjonalitet sees, aksepteresog samtidig forsøksvis holdes i sjakkav den som bærer den. Dette er envesentlig og nærmest livslangdannelsesreise.Mellom ingenting ogintetEn annen sak er en utbredt modernelivsfølelse av at det vi kan kalle denreligiøse dimensjon er irrelevant. Jeghar over noen år tatt med meg enformulering hentet fra en programfoldersom ble delt ut ved en begravelsei Bergen. På folderens siste sidevar det montert et bilde av avdødemed datoer for fødsel og død. Understod det en tekst som i sitt innholduttrykte følgende: «Mellom ingentingog intet, et liv og et minne».5 2

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l«Frilynte folkehøgskolefolk mente at mennesket er bærer av ånd!Slik er det ikke lenger, formuler ingen er ute.»hente så mye, hvis noe, ut av tradisjonellkristen tro. Religionen, somsådan, hjelper oss verken med åhåndtere vårt daglige liv eller ginærende perspektiver til vårt livssyn.En mulighet kan være at selveanlig gendet, Hvor kommer jeg fra?, Hvagjør jeg her?, Hvordan skal jeg opptre her?glir bort og inn i en bakgrunndominert av vårt så likevel aktive,målrettede og sosiale liv. Med oss erdet vel helst slik at selv om det gamleparadigme fra yngre år ikke lengerstøtter opp under vår virkelighetsoppfatning,så drives vi ikke tildespera sjon over spørsmålet – Hvorforlever jeg egentlig?»Dag HammarskjöldSå hvor blir det av å fordype seg i atdet faktisk å finnes i verden er rimelig«weird».Dag Hammarskjöld har formulert isin «Vägmerker» noe i retning avdette:Hvor mye fortvilelse har ikke kommet utfra forestillingen av tro somforsantholden.Tro er å forfølge det alltid svinnende lys.Vi oppfatter vår tid – og vår kirke –som fattig på veivisere på dette felt.Kan hende det er som det skalvære. Vi er overlatt til oss selv. Her erdet et arbeid som venter som ingenkan utføre for oss. Og samtidig dennefornemmelse av at næring likevelfinns, men i hvilken praksis, i hvilkeform for samvær? Så her er spørsmålettil hverandre: «Hvor fornemmer jeg atnæring finns? Hvor er spiren tilstimulans?»Opprinnelig var altså dennetema tikken tenkt som innspill overforfolk som har sitt daglige virke ifolkehøgskolen. Slik ble det ikke, ogjeg er slett ikke sikker på at det haddehatt noe for seg. Men saken er den atbarndommens og oppvekstenslivs syn, og her menes livssyn av alleslag og typer, også ateistiske, langt påvei er sosialiseringens livssyn. Det er«osmotisk» tilegnet og representererførst og fremst et utgangspunkt foroppbrudd, en bakvegg for det voksnelivets omformende og forhåpentligvisfordypende krefter.Forankret i tilværelsenSpørsmål om religiøsitet handler ettersin grunnbetydning om spørsmåletom opplevelsen av å være forankret itilværelsen. Og det er ikke en litensak, – i hvert fall ikke for ungemennesker i 19 – 20-årsalderen.I forrige utgave av det jeg kunnetenke meg å kalle den frilyntefolke høgskolens bekjennelsesskrift,ble det hevdet at mennesket er etåndsvesen.Jo, det sto der: Frilynte folkehøgskolefolkmente at mennesket erbærer av ånd!Slik er det ikke lenger, formuleringener ute. Jeg har forståelse fordet. Gjennom et forholdsvis langtfolkehøgskoleliv har jeg ikke eneneste gang opplevd en åpen samtaleomkring hvordan et slikt begrep er åforstå. Oppfattes det som tåketale, dafår det være greit at tåketalen lukesut. Men hva om saken dreier seg omdet vanskelig formulerbare?Grundtvig er nødvendigvisfrem deles inne, og under «Ideen» iNFs program nevnes det at han holdtmennesket for å være et åndsvesen.Men det var Grundtvig det.5 4

Kalender22.–23.11. Internasjonalt seminar: Globalt medborgerskap,Melsomvik30.11.–2.12. I og med fag: Kurs for tekstil og kunstlærere,Natadal, Seljord3.–4.01.2013 Distriktsmøte 5 (Rogalandsmøtet),Lundheim fhs7.–8.01. 2. samling av Nye i folkehøgskolen, Sanner7.–10.01. Rektormøtet 2013, Trondheim14.01. Kurs i arbeidsveiledning for rektorer,1. samling (Trøndelag)22.–24.01. Inspektørmøtet, Bergen18.–21.03. NF-landsmøtet 2013, Agder fhs10.–11.04. Nordisk vårkonferanse i fhs, Kungälv, SverigeMai/juniSamling/kurs for praktisk personalei folkehøgskolen5.–8.08. Kurs for nye i folkehøgskolen, Nansenskolen,LillehammerFølg også med på Kalender på www.folkehogskolene.netHold deg oppdatert og si din mening på www.frilyntfolkehøgskole.no5 5

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lOm Gude s s ay av dag harei d e«Hør her, Ellinor, Folkehøgskolebladeter passe gale: De vil at jeg skalskrive om Gud.» «Kunne du ikke istedet skrive om noen du kjennerbedre», foreslo min kone.Ordet Gud er i utgangspunktetbare en lyd. Kanskje hadde det værtbedre med stillhet. Den katolskemystikeren Mester Eckhart mente atstillhet er det i naturen som minnermest om Gud. Men nå har vi dennelyden, dette ordet: «Gud». I vårt språker det et slags kallenavn, et pseudonym,et begrep for noen/noe altomfattende– som favner ikke bare helekloden, men universet og uendeligheten,ikke bare noe i min tid, men ievigheten (hva nå det kan bety). Såhva kan jeg da si? Jeg lever nå og ikkeom tusen år, av arten homo sapiens,en av millioner arter på denne lilleplaneten, som er et støvkorn iutkanten av Melkeveien som er en avflere galakser …For et menneske som meg å si noeom Gud må omtrent bli som om enkrabbe skal uttale seg om et menneskessjelsliv. Og hvordan kan foreksempel en andaktsholder i NRK heren morgen fortelle hva Gud mener?Jeg har hørt det flere ganger, og dethøres ut som de faktisk tror de vetdet. Om vi nå holder oss til den Gudsom det tales om i Bibelen, så må veldette kvalifisere som «å misbrukeGuds navn», blasfemi. Det er ikke densom banner (som stort sett handlerom djevelens navn), men den somfeilaktig gir seg ut for å representereGud, som har størst risiko for å begåblasfemi. Så med denne artikkelenhar jeg begitt meg ut på en farlig vei.Det punktet der vi alltidhar urettMitt utgangspunkt for denneartik kelen er som Søren Kierkegaardsier at det er en oppbyggelig tanke å viteat overfor Gud har vi alltid urett. Detgrunnleggende paradokset er at når vibeskriver Gud, risikerer vi å plassereoss over Gud – vi har tatt kontrollen,puttet Gud begrepsmessig i lommen,og dermed er det ikke lenger Gud visnakker om. Derfor må min tale herbli en tale om menneskers tanker omGud. Jeg snakker ikke om Gud, menom menneskers forhold til det vikaller Gud.Den religiøse homosapiensNå fortsetter vi mennesker stadigvekk å snakke om Gud, selv om defleste tenkere, filosofer og teologer forlengst har forstått dette grunnleggendeparadokset at vi likevel ikkegreier å få beskrevet Gud. Jeg lurer påom dette er noe særegent for homosapiens. Snakker elefanter eller aperom Gud? Med nyere forskningsresultateri dyrepsykologi, genforskningmed mer må vi innrømme at de flesteforskjellene mellom mennesker ogandre dyr ikke er enten/eller, men engradsforskjell. Dyr har språk, fornuft,de bruker redskaper, har personlighetog så videre. Og vi kan ane kunstneriskeevner hos gorillaer. Men erdyr ene religiøse? Vi må holde mulighetenåpen for at dyr har / kan utviklereligiøsitet. Men det er ikke noe iforskningen hittil som tyder på atandre arter enn mennesket, homosapiens, er religiøse og har forestillingenom en Gud.Religiøsiteten virker uutryddelighos menneskeheten. Av de utalligesamfunn antropologer har beskrevet,finnes vel ikke ett uten religiøseforestillinger og ritualer. Og i forestillingeneer det «åndelige» vesen,guder og ofte en «Høy-Gud» bak dethele. Det kan ikke brukes som noebevis på at religionen og gudsforestillingenevil følge mennesketgjennom nye årtusener. Ateismen kanjo ha rett. Filosofen Slavoj Žižek sier at«Gud er perfekt på alle måter – utenomen: Han eksisterer ikke.» Menateismen er samtidig i sin nega sjon avgudsforestillingen et tegn på betydningenav Gud. «Det finnes ingenGud, og ateisten er hans profet.» Detsom preger moderne militanteateistiske bevegelser – hvor denstalinistiske kommunismen er denhittil klart viktigste – er at de ofte taropp i seg religionens funksjoner, ogskaper et nytt presteskap, nye helligebøker og ritualer, forestil lin ger omverdslig dommedag med mer. «Hvasom i går fortsatt var religion, er ikkelenger slik i dag, og hva som i dag er5 6

5 7

subjektive erfaringer, henrykkelsersom kan endre menneskers liv – somen ettertenksom personlig erkjennelseetter bønn og meditasjon – ellersom objektiv «åpenbaring» manmener har gyldighet for alle mennesker.Slike åpenbaringer har værtdannende særlig for de semittiske,abrahamittiske religionene: jødedom,kristendom og islam, og finnesi de fleste religioner. Gud talergjen nom profeter og hellige mennesker.Det skrives ned. Vi får helligetekster som forteller sannheten. Idette ligger det store muligheter forstrid og krig mellom grupper somhver for seg mener de forvalter enuniversell sannhet. «Det er nårmennesket henfaller til ondskap avreligiøs overbevisning at de gjør detmest uforbeholdent», sier BlaisePascal.På arabisk oversetter vi ordetreligion til «din», men det betyr heller«bokreligion». Bak dette liggerfore stillingen om at bare de religionersom forholder seg til åpenbartetekster, er religioner. Det vil lettutdefinere som mindreverdig demsom velger å forholde seg til Gud påen annen måte enn via helligetekster.Det er interessant å notere at Jesusunngikk å skrive ned noe. (Det gjordeheller ikke Buddha eller Sokrates.)Jesus skrev demonstrativt i sanden dajødenes skrevne lov ble brukt mot enkvinne grepet i ekteskapsbrudd. Villehan si noe om at det som skrives, måskrives i sand? Hadde jeg hatt tre årpå å frelse verden slik som Jesus, villejeg antagelig ha skrevet en bok, for åsikre at etterkommerne fikk budskapetklart. Jesus hadde en annenstrategi – å skrive i menneskershjerter. Etterfølgerne skrev tilgjen gjeld bøker, men siden det bleflere og til dels motstridende bøker,oppsto det en – etter min mening– fruktbar forvirring.En kristen eller muslim bør ettermin mening få problemer med en«For et menneskesom meg å si noe omGud må omtrent blisom om en krabbeskal uttale seg om etmenneskes sjelsliv.»åpenbaringstro hvor man mener atjeg/vi har sannheten. Om Gudsåpen baring stoppet i år 33 eller år 645,hvordan kan man da tenke seg at Guder levende til stede i dag? Hvilketgudsbilde gir det? Det er et grunnleggendeparadoks her: Om Gud er såsuveren som åpenbaringstenkningenforutsetter, hvordan kan da et vanligmenneske være så sikker på at det harfått tak i det hele? Minner igjen omdenne tanke: Overfor Gud har vi alltidurett.Hvor er Gud?Å plassere Gud i tid og rom er envanskelig øvelse. Med vår bakgrunnfra gresk tenkning spør europeeregjerne «Hvor er Gud?», mens jødeneog andre semitter heller spør «Når erGud(s rike)?» Vi tenker ofte i rom.Bibelen tenker mer i tid. Jeg voksteopp med forestillingen om at Gud var«der oppe» – over skyene et sted. Jeghusker at romfarer Jurij Gagarin kommed en uttalelse etter at han som detførste menneske hadde vært utenforklodens atmosfære i verdensrommet.Han hadde ikke sett Gud, sa han, såGud eksisterte nok ikke.Det vitner ikke om evne til teo logiskrefleksjon hos en av Sovjetsamfunnetsmest utdannede helter– men for en liten gutt i Oslo var det etlite sjokk. Hvor var Gud da? Somvoksen satset jeg på å gi andre svar damine barn spurte: «Hvor er Gud?» ogsa: «Gud er inni dere.» En dag kommin eldste datter løpende og stoppetforundret da hun kjente at hjertetbanket etter kraftig anstreng else:«Gud er inni hjertet mitt. Han bankerpå. Han vil ut!» Det skal ikke være såenkelt å plassere Gud i rommet.Den romlige forståelsen av Gud harplaget vestlig kristendom. Gud (ogKirken) skulle beherske det hele i denkatolske middelalderkristendommen,men så måtte politikk og økonomioverlates til de verdslige – etter hvertogså familielivet, og Gud ble igjen ihullene i det sekulære samfunnet:inne i kirkene, i helligdagene, inne ihjertene, bak døden – de områdenesom man trodde man kunne holdeunna en vitenskapelig-verdsligfor ståelse. Denne «Gud-i-hullene» eren amputert Gud, utdefinert ogufarlig.Gud = vår far?I motsetning til snakk om Gud somåpenbarer seg i tiden, er metaforer oglignelser mer tidløse. Jesus taler i allhovedsak på denne måten om Gud.Noen sitater: «Når Gud kler gresset påmarken så fint, det som gror i dag ogkastes i ovnen i morgen, hvor myemer skal han da ikke kle dere – derelite troende?» «Eller hvem av dere villegi sønnen sin en stein når han ber ombrød … Når selv dere som er onde, vetå gi barna deres gode gaver, hvor myemer skal ikke deres Far som er ihimmelen gi gode gaver til den somber han?»Her bruker Jesus bilder og situasjonerfra kjent jordisk liv og for størrerdet: «hvor mye mer». Det er altsåen bevegelse fra det kjente over i detukjente, og det ukjente beskrives ikkenærmere. Det blir en bevegelse fra detjordiske til det guddommelige. Jesusbryter altså her med det typiske i«åpen baringstekstene» som går fradet guddommelige til det jordiske.Jeg har stor sympati for en slikmåte å snakke om Gud på. Den erbarnlig og dermed tilgjengelig for defleste av oss. Den henter stoffet fradet hverdagslige i menneskeliv og5 9

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lnaturens liv. Det er jordnært (ordetydmyk betyr for øvrig «jordnær» pålatin). Den blir mer åpen og mindreautoritær enn åpenbaringstekstersom sier ovenfra hva Gud mener.Samtidig har den en kraft som lignerpå god skjønnlitteratur og kunst – dentaler på en måte som kan bli per sonlig.Problemet oppstår ved at detfestes til egen tids forestillinger – ogom det fryses fast, og forstås bokstavelig – kan man for eksempel hagjort Gud til en mann.Begreper om GudDet er særlig teologien og religionshistoriensom bruker abstraktebegreper om Gud. Om vi da brukernoen begreper – som det jeg la inn i enslags definisjon av «Gud» i begynnelsensom: Allmektig, Allvitende,Evig, da tyr grunn para dokset fram isin uløselighet. I det øyeblikket vi sierat Gud er allmektig og allvitende, harvi sagt noe som vi ikke vet noe om. Vihar definert Gud, men definisjonenviser jo at vi ikke vet og ikke har makttil å definere. Likevel bærer vi på noendefinisjoner av Gud – alle sammen. Vigjør noen valg i forestilling om Gud– eller ofte gjør andre valg for oss, somforeld rene, og da velger vi på ettids punkt å si: Ja takk – og arbeidervidere med hva disse ordene, hva disseforestil lingene kan bety, og så slår dekanskje rot, slik at man til og med tørå si det videre.Ateister og agnostikere påstårkan skje at dette ikke angår dem, menda blir det interessant å spørre hvasom kommer i stedet. Ideologier ogsekulære visjoner har skapt mange«gudssubstitutter»: Naturen, Utviklingen,Vitenskapen, Skjebnen,Klassen, Rasen, Menneskeheten,Sannheten … For ikke å snakke om:Markedet og Pengene. Slik kan vi (meden funksjonalistisk religions definisjon)si at de aller fleste menne sker larseg styre av en «gud» i sin forestillingsverden,et punkt som fortellermenin gen, sannheten, skjebnen ellerhva det nå er som skal oppsummerevåre liv. Her kunne jeg fortsatt medutredninger, men dette er ikke enWikipedia-artikkel som skal gi enoversikt over gudsforestil linger. Det eret essay, og det avsluttes personlig.Mitt forhold til GudHva er så mitt grunnleggende forholdtil Gud? Er det hva jeg lærte på skolenom religion? Er det at jeg ble døpt iGuds navn i den norske kirke? Er deten plutselig religiøs opplevelse? Er detmine tanker som tviler på det hele?Jeg tenker: Mitt første forhold tilGud er at jeg lever og puster. Derforeksisterer jeg ikke uten i Gud. Om jegskal omskrive det til et begrep om Gud,må det være «Livgiver». Det er dettegrunnleggende at livet er gitt meg, ogdet kan forsvinne (i sin kjente form?) iløpet av noen sekun der. Når jeg sier«gitt meg», røper jeg at jeg oppleverLivet som en gave. «Jeg vil takke livet»,synges det i en sang – men så erspørsmålet: Hvor er adres s en? En gavekommer jo et sted fra.Jeg vet at noen venner av meg ikkeopplever livet som en gave, men somen tilfeldighet – og da kjenner jeg eneksistensiell forskjell. Dette betyrikke at jeg ikke kan slutte meg tilviten skapens forsøk på å beskrivehvordan livet har utviklet seg. Jeg eren ganske ihuga darwinist og harglede av å tenke tanker om apenesnære forhold til mennesker, homenidenes evolu sjon og så videre, menå si at Charles Darwin motsier en tropå en Skaper og Livgiver, blir som å siat det er varmere på Lillehammer enni juli. Det er to former for for stå elseog forklaring som er komple mentære.Det er spørsmålet om Livets hvorforsom blir stående å dirre, selv etterypperlige og spen nende svar påspørsmål om Livets hvordan.Dette essayet har forsøkt å si noeom Gud i form av hva mennesker«Gud er ikke kristen.»tenker om Gud. Men menneskerprøver også å si noe til Gud, bønn,meditasjon, anklager, skrik, sukk,takk. Jeg har i hovedsak hentet mittbilde av Gud fra Jesus, og forutenLivgiver, er det ett ord til som blirviktigere enn alle andre: Kjærlighet.Dette er det klart viktigste begrepetsom står igjen i alle skriftene i det nyetestamentet. Likevel snakker man omtrossamfunn og trosbekjennelse i deinstitusjonelle resultatene av dette,når det burde hete kjærlighetssamfunnog kjærlighetsbekjennelse.Jeg antar de fleste nordmenn er forkjærligheten. Likevel er det provoserendefor mange å knytte ordetkjærlighet til Gud. Det er provoserendefordi verden har for myeond skap, og hvordan kan Gud da være(all)mektig? Jeg husker en gang jegdro med en norsk journalist til en avleirene under en hungersnød iEtiopia. Det var en slik leir dersyke pleierne måtte velge hvem somskulle få leve fordi det ikke var matnok. Der jobbet en sykepleier somtilhørte den etiopisk ortodokse kirke.Den norske journalisten utbrøt:«Hvordan kan du tro på Gud når duser all denne ulykken og ondskapen?»Sykepleieren så nærmest forundret påspørsmålsstilleren: «Tro på Gud? Jeghadde ikke holdt ut om jeg ikketrodde på Gud.»Denne replikkvekslingen beskriverfor meg et møte mellom en tilskuer ogen deltaker. Antagelig var dennekvinnen mer opptatt av å snakkemed/til Gud enn å snakke om Gud. Isitt indre møtte hun, innbiller jegmeg, en lytter, en som hjelper, ensom tilgir. For henne var svaret på detondes problem, at hun kjempetsammen med Gud mot det onde.Kjærligheten i Jesu versjon er merprovoserende enn dette. Den inneholderdet beinharde kravet: Elsk dinefiender – og det tilsynelatende myke:Døm ikke, Tilgi. Men dette ville ledemeg ut i et nytt essay. Bare la dentanken murre i sinnet: Gud somelsker sin fiende, meg.6 0

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lEKSISTENSAnne kom fra skolen ogsa at på skolen sier de atGud ikke eksisterer. Jeg saat det skal du ikke tro på.Jamen eksisterer Gud da?Ikke for den som ikke tror,sa jeg, men ellers eksistererGud. Er ikke det rart da, sa Anne.Jo, sa jeg, det er rart.Går det an, sa Anne, å ikkeeksistere og eksistere.Ja, sa jeg, det går an for Gud.av ernst or v i l61

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lDialogisk praksis – i praksisFire filosofer, med tilknytning til prosjektet Filosofisk praksis i folkehøgskolen, møtes enformiddag i august til levende samtale på Tønsberg bibliotek. Formålet med møtet er å tydeliggjørehvordan gruppedialog som metode kan gi spiren til nye undervisningsformer og dialogisk praksisinnenfor folkehøgskolen. Artikkelen er et forkortet og redigert utdrag av en lengre dialog.Etter et år med samtaler og pedagogiske eksperimenter innenfor prosjektetFilosofisk praksis er tiden moden for en formidling av hva disse metodenefaktisk går ut på. Tre filosofiske praktikere og en filosofisk prosjektleder gir idenne teksten en anskueliggjøring av mulighetene i en narrativ gruppedialog.av sigurd ohremMålet for dagen var i dette tilfelle,med utgangspunkt i valg av undervisningsemne,å vise hvordan en slikgruppedialog faktisk kan foregå. Somgrunnlag for slik refleksjoner velgesgjerne et tema, som kan være av etisknatur, for eksempel, som i dettetilfelle, begrepet frihet. Allerede her,tidlig i prosessen, hvor en drøfter valgav tema, er det viktig å slå an tonen, iform av å etablere gode rammer ogkjøreregler for en flytende dialog. Ogdet er her vi går rett inn i den aktuellesamtalen, som altså foregår rundt etstille bord på Tønsberg bibliotek…(Den opprinnelige samtalen var,naturlig nok, betydelig lengre)C: Camilla AngeltunT: Tom RønningE: Elin BergeS: Sigurd OhremT: Frihet er både i forhold til deg selvog i samspill med andre. Kanskjeman må ha noen rammer for å utvikleen frihetsfølelse.S: Frihet under ansvar…T: Det er et sånt ansvarsbegrep somjeg hater…jeg er mye mer opptatt avglede enn ansvar.S: Ja, men det er ganske aktuelt ogda, for tenk deg hvis vi da skullebruke dette i folkehøgskolen igjen, såer det i den rammen de har valgt selv.Du velger å sette deg i en sammenhengeller kontekst hvor du skal væreett år, og det er ikke bare mulighetersom du får, det er like mange tingsom du sier fra deg for å få de mulighetene.«Å, men jeg har ikke bedt om…» «Jo, du har faktisk det… Dukommer ikke unna.T: Nei, og i noen henseender gjør duikke det, men du snakker om overskridelse,og om en begrensning ifrihetsbegrepet.S: Kanskje en overskridelse av noebevisst begrensende.T: Det beskriver egentlig bare hvormye dette ordet rommer.E: Jeg tenkte på det du sa med åover skue konsekvensene, å ta seg tidtil å fortelle sin egen fortelling ferdig.Veldig mange ser jo begynnelsen avsitt eget narrativ. «Jeg vil gå påfolke høgskole, jeg har masse for ventninger».Og så lager vi en fortelling.«Det første jeg gjordeda jeg flytta for megselv var å spise oppen hel Nesquick, fordet hadde jeg aldrifått lov til hjemme.»Og så har vi en virkelighet som ermed i den fortellingen som kommerlitt etter litt. Det er ikke alltid vi serslutten av den fortellingen. Kanskjeblir vi etter hvert mer oppmerksommepå vårt ansvar for å delta i vår egenfortelling…6 2

«Vil det si at det å være på reise alene, atman får en annen frihet også i sam talenmed andre mennesker? Flyt,vekselvirkning?»S: Jeg tror at mange ikke tenker pådette som en fortelling engang. Nårdu først tenker på det som å ta ansvarfor vår egen fortelling, det er først davi ser at det er det. Så kan vi si: «Nei,det vil jeg ikke ha med, det hører ikkehjemme i min fortelling, det er barenoe andre er opptatt av». Det kanvære plikter som man har…Vaskegulv og lage mat og sånne ting.T: Men før du kommer til folkehøgskolenog tar dette valget, så er detikke sikkert at det er et ordentlig frittvalg heller. Du kan jo være påvirket avdine foreldre eller venner. Du vet joikke når du er ordentlig fri i valgetditt, så det er ikke så lett dette.S: Ok at vi tar et lite hopp?T: Hvis vi skal hoppe til det som vigjør i Sokratisk dialog, så er det jo åfinne en fortelling som vi alle kanvære enige om at er fint å gå viderepå, som vi kan analysere litt ellersnakke sammen om. Det er denvanlige metodikken. «Å ja, denfor tellingen er veldig dekkende, ogsynliggjorde veldig godt begrepetfrihet».(her serverer deltakerne fireulike fortellinger, fortettede,men av ulik lengde, vi setter fokuskun på den som blir valgt ut)S: Jeg synes alle (de nyss fortalte)for tellingene gjør det veldig godt.T: Ja, nettopp, og da er det kanskjevanskelig, (hvis vi var) i en gruppe på25, å bli enige om det(å velge en…).Noen ganger har jeg måttet tahånds opprekking… og til slutt finnervi den som hadde flest stemmer.E: … Jeg tenkte at C sin var veldig rik,at den kunne by på veldig mye.T: Det ligger en del potensiale i hvasom helst, både det enkle og detkompliserte.E: Men det er vanskelig å stillefakta spørsmål til min, for den ergammel, gammelopplevd.S: Skal vi velge København da.Alle: Ja.T: Da må du fortelle litt mer om den…C: Hvor skal jeg begynne? Københavnja. Jeg tok båten ned til København ogder møtte jeg mange spennendemenne sker, for når man reiser aleneer det veldig morsomt å se hvordanalle skal verne om og bli kjent meddeg. Det er ikke mye man får reistalene, så egentlig ble jeg litt sliten avalle folkene. Og når jeg kom tilKøbenhavn så var det masse folk ogdet dukket opp nye ting hele tiden, såhver gang jeg runda et hjørne så vardet noe nytt. Det var ikke et sekundmed kjedsommelighet da. Og så sovjeg på et hotell, og noe av det beste jegvet er å sitte i vinduet og kikke ut, ogdet var en sånn ganske brei vinduskarmså jeg kunne sitte i vinduet ogkikke på folkene som gikk forbi, ogdet var helt fantastisk. Og så spistejeg masse sjokolade, og det har jeg frada jeg var liten. Det første jeg gjordeda jeg flytta for meg selv var å spiseopp en hel Nesquick, for det hadde jegaldri fått lov til hjemme. Og det gjørjeg når jeg er på tur, jeg overspisersjokolade, så da våknet jeg opp dagenetterpå så hadde jeg til og med spistsjokolade i søvne, så sengen min varfull av sjokolade. Ha ha ha.S: Overskridelse.C: Og så hadde jeg kjempedårligsam vittighet etterpå fordi jeg haddespist for mye sjokolade. Og så handletjeg litt, men det var for mye å velgemellom, så jeg endte opp med tre likegrønne bukser. Jeg måtte bare ta enavgjørelse, de tre tar jeg, ferdig. Og sågjorde jeg noe jeg alltid har hatt lysttil å prøve. Jeg fikk sånne fisker til åspise på beina mine, det var veldigmorsomt. Sånn på impuls. Og jeg eregentlig vanligvis ikke så impulsiv, sådet var fint å bare tenke at, ja det gjørjeg. Og så tok jeg båten hjem. Hmm.T: Fint det. Kan vi nå spørre deg litt?Var det fint vær på den båtreisen framog tilbake eller?C: Ja, det var helt fantastisk moment,når vi skulle kjøre ut av Oslo, var detstrålende sol, og jeg satt på dekk og såutover hele Oslo, så kjøpte jeg meg enøl og satt der og nøyt og gleda meg tilat båten skulle begynne å seile utoverfjorden forbi Hovedøya og Gressholmen,for Oslo er så vakker.T: Der nede også, i København?C: Ja. Det var ikke overstadig sol dendagen jeg kom ned, men det varegentlig bare deilig, for det er ikkenoe hyggelig å være i storby hvis deter for varmt.T: Grunnen til at jeg spør om været erat det kan være ganske viktig i ensånn fortelling. Hvordan det ser ut,temperaturen, om det regnet ellerikke. Det har en innflytelse på vårværemåte og hvordan vi opplever det…Snakket du med noen andre på båten?C: Mange… Det var en mor og endatter som reise som inviterte megover, så jeg fikk høre mye om livetderes. Det var veldig koselig. Og såvar det en haug med lastebilsjåførerfra Holland som fant ut at de skulle tavare på meg på kvelden, og det var jolitt slitsomt… Og jeg møtte faktisk enmed PhD i filosofi, fra Skottland, somvar veldig opptatt av begrepetsann het… Så var han veldig opptatt avspråkfilosofi da, og han tok jeg en ølmed i København, møtte han senerepå kvelden der og snakket massefilosofi …6 4

Og så møtte jeg en amerikaner somdrev med eiendomsmegling iOklahoma.S: Kan du fortelle litt om der du boddei København? Var det noe(spesielt)med området eller strøket?C: Like ved der Strøget slutter så er detsånn stort kryss hvor du har rådhuset,og i gata overfor der så haddedu Grand Hotel, der bodde jeg…. Detvar litt fra Strøget så det var litt merbråkete der, litt trafikk.E: Du sa det var store vinduskarmerder, hvor du kunne sitte og se påfolkene …C: Og spise sjokolade, jaaa.E: Hva så du når du satt i vinduskarmen?C: Jeg så mennesker i alle fasonger.Jeg husker jeg satt og grubla på, alledisse menneskene her som på enmåte har et mål, de skal liksom hit ogdit, og så tilfeldig at jeg er herakkurat nå og ser akkurat de menneskenesom sier akkurat det. Så det varen fin følelse å sitte der og tjuvlytte,og se på dem …T: … Men poenget nå kanskje, det er åprøve å finne ut noen mer sånngene relle betraktninger rundtbegrepet frihet i forhold til fortellingendin. Kan den synliggjøre noesom vi kanskje kan bli litt enige om?E: Jeg tenkte på det å velge å reisealene. Det illustrerer frihet… Hvis jegskal tenke, hva er det som illustrererfrihet godt i din fortelling ... Jeg bleveldig fascinert av det å kunne sitte iden vinduskarmen og betrakte.T: Det er noe med en oversikt på enmåte. Det umiddelbare, at duumid del bart opplever det du ser ogtenker rundt det du ser umiddelbart.At frihet har noe med det umiddelbareå gjøre.S: Men det er liksom to perspektiverher. Det er først det fugleperspektivetsom samtidig står i nært forhold tilden egne umiddelbarheten. Men så erdet den umiddelbarheten som du harnår du møter disse menneskene, da erdet også de andres umiddelbarhet. Derer det liksom en dialogisk umiddelbarhet.Begge deler har med frihet ågjøre, men det er veldig forskjellig.T: Du trivdes med dialogen med dissemenneskene du traff.C: Hmmm. Utenom lastebilsjåførene,det var litt mer slitsomt.T: Ja, da var det frihet fra.C: Også har det med at mennesker dumøter som du mest sannsynlig ikkekommer til å møte igjen, det er enveldig ren og vakker nysgjerrighet der.For det første er de opptatt av å gi avseg selv ... ååå, er du filosof, såspennende, fortell mer! Og detmangler ofte i de vanlige dialogeneman har på jobb og i menneskeligemøter oftere. Man er i en tilstand hvorman er så åpen for andre mennesker.E: Vil det si at det å være på reisealene, at man får en annen frihetogså i samtalen med andre mennesker?Flyt, vekselvirkning?C: Hmmm.T: …det har vel noe med at ting ernytt, med nye mennesker, nyesamtaler, nye steder,…C: Ordet ny, og så er det en ... ofteopplever jeg mye ufrihet i livet iforhold til det at man har mangevalg, og det er ikke så lett å ta stillingtil hva man skal gjøre. Man står såmye og vipper. Men på en sånn tur…det er akkurat som om ting bare skjernaturlig, det er lettere å ta stilling.Og det er frihet, det å kjenne veldigtydelig inni seg selv hva man har lyst«Det har ofte værten tendens til at nåskal vi finne(endelige) definisjoner,men … hvisman ikke kan klaredet så gjør jo ikke detså mye heller.»til. Lyst til å sitte i vinduskarmen påen måte.E: …Er det også frihet i å reise alene?Hvis du ikke hadde reist alene…legger vi mer bånd på oss når vi reisersammen… Når du er på en sånn tur ogmestrer det å være alene, kan det gien følelse av frihet som vi kan ta medoss hjem i våre vanlige, vanteomgivelser etterpå?T: …At fortellingen gir en erfaring.E: Jeg mestret så mye på den turen,jeg møtte masse mennesker, varsosial, jeg fant fram, jeg kom på denrette bussen …S: Ja, og tillit til at det skal gå bra. Ogda går det bra.E: Det er jo felles for våre fortellinger.C: (og) …det er frihet å gi slipp påkontroll, og det er også sammeelement i historiene, at man gir slipppå kontroll.S: Ja, det er viktig, det er jeg helt enigi. Gi slipp på kontrollen.T: …så kan vi jo si at vi har belyst detveldig godt nå egentlig. Hvis vi kunneklare å belyse noe av dette her i enungdomsgruppe, så behøver manikke å tvinge seg til å finne fram til enkonsensus. Man kan jo bare la alledisse samtalene og begrepene hvilelitt sånn. Det har ofte vært enten dens til at nå skal vi finne(endelige) definisjoner, men … hvisman ikke kan klare det så gjør jo ikkedet så mye heller.S: Kanskje blir det mer konstruktivt,vi slipper opp …C: Dette arbeidet vi har gjort i dag, sehvor det har ført oss …S: Nå er vi oss. Kan det stå som enkonklusjon for oss, det vi har gjort nå?Alle: MMM …Og med denne foreløpige avslutningenpå en stadig pågående samtaleforsvinner deltakerne ut i Tønsbergsgater.(En lettere redigert, men fullstendigversjon av samtalen kan leses pånettsiden frilyntfolkehøgskole.no).6 5

IU utvidet med to nye medlemmerEtter ønske fra IU vedtok Folkehøgskolerådet7. september å utvide IU turer til London, Ghana, Kenya ogfolkehøgskole. Ato har ledet skole­med to medlemmer, slik at utvalget i Tanzania. Han har også vært med idag består av fire fra skolene og gruppen som har jobbet med Reisensinternasjonal sekretær. Anders Hals pedagogikk i NKF, og har blant annet(Sund fhs) og Marte Skauenskrevet om etikk på reisen. Ato er en(Haugetun fhs) fortsetter i utvalget mann med mye erfaring og kunnskapsammen med våre to nye medlemmer,Ato Owusu-Addo (Borgund fhs) for en fredelig verden.og den bruker han i sitt engasjementog Karine Risnes (Ringerike fhs).Karine er utdannet samfunnsgeografog har blant annet jobbet iAto har jobbet på Borgund folkehøgskolesiden 2007, som lærer ved Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)linjen Afrika Mangfold. Han er før hun begynte å jobbe som lærer påopp rinnelig fra Ghana og har studert linjen Global Solidaritet ved Ringeriketeater og statsvitenskap der. Da Ato Folkehøgskole nå i høst. Karine harflyttet til Norge jobbet han først som mye reiseerfaring, spesielt fradramalærer på Fagerlia videregående Latin-Amerika, hvor hun også harskole før han begynte på Borgund jobbet som frivillig gjennom blantÅsane godkjent som Fairtrade-folkehøgskole!Torsdag 4. oktober ble Åsane folkehøgskole godkjent som den 6.annet ved at Fairtrade-ordningenutrygge leve- og arbeidsvilkår blantFairtrade-folkehøgskolen i Norge. sikrer stabil råvarebetaling og direkteDiplomet ble overrakt til rektor Bjørn handel. Kriteriene for å bli Fairtradefolkehøgskolebestår blant annet av atBerentsen under Hordalandsmøtetmandag 8. oktober. Åsane folkehøgskoleer den andre Hordalandsskolen bruker minst tre Fairtrade-merkedeelever og ansatte ved folkehøgskolensom er blitt Fairtrade-folkehøgskole. produkter på skolekjøkkenet ogISA-linjen ved Åsane folkehøgskole personalrommet. Folkehøgskolen skalhar både forrige og nåværendeogså fremme at de er en Fairtradefolkehøgskoleved minst toskole år, sammen med lærer RoarHansen, vært pådrivere for at skolen anledninger i året. IU gratulerer!skulle bli Fairtrade-folkehøgskole. Nå Skolene som pr. i dag er godkjentserverer skolen både Fairtrade-merket som Fairtrade-folkehøgskole erkaffe, te og kakao. Ved å handle Ringerike, Hardanger, Elverum,rett ferdige varer er Åsane folkehøgskolemed på å bekjempe fattigdom og nylig (15. oktober) RisøyStavern, Rønningen, Åsane og heltfolkehøgskole.annet LAG. I tillegg har Karine værtaktiv i solidaritetsarbeid i Norgegjen nom ulike organisasjoner. Karinesnakker flytende spansk og erutdan net tolk i offentlig sektor. Hunhar også jobbet et år på Åsanefolke høgskole på Internasjonalsolidaritets arbeid-linja der. Karine erengasjert i det arbeidet hun gjør og ergjerne med på aksjoner for å fremmeviktige saker.Globalt medborgerskapi folkehøgskolenÅrets internasjonale seminar forelever og ansatte i folkehøgskolen harfokus på globalt medborgerskap ifolkehøgskolen. Hva vil det si å væreen globale medborger? Hvem kanvære globale medborgere og hvilkeholdninger og handlinger har englobal medborger? Hvordan kanfolkehøgskolene være med og danneglobale medborgere? Dette er noen avspørsmålene vi vil prøve å svare på iløpet av de to dagene vi tilbringer påNorsk senter for seniorutvikling iMelsomvik. Allerede før fristen gikkut var seminaret fullt, med ca. 70påmeldte deltakere, og vi gleder osstil ny inspirasjon, kunnskap ogerfaringsutveksling 22.–23. november.b r i ta phuth i

Forslag til endring avvedtekteneStyret har formulert forslag tilendringer i vedtektene til NF.Hen sikten er å gjøre NF mer attraktivog bedre rustet til å møte de utfordringeneNF står foran i arbeidet medfolkehøgskoleidé, interessearbeidetoverfor myndighetene og arbeidslivsforhold.Forslag til endringer ived tektene er i disse dager til høring ilokallag og distriktslag. Innspilleneherfra vil være avgjørende for hvastyret legger fram av forslag pålandsmøtet på Agder 18.–21. mars.Landsmøtet 2013blir viktigLandsmøtet i NF 2013 på Agderfolke høg skole i dagene 18. til 21. marsblir viktig. Av flere grunner. For detførste arbeider styret med forslag tilendring av vedtektene som et ledd i åmodernisere og styrke NF. For detandre skal NFs program opp tilrevider ing. Programmet uttrykkerden verdi- og idémessige grunnvollenNF arbeider på og for og er derforgrunnlaget for NFs satsningsområderog handlingsprogram.På landsmøtet vil det også settes avtid til å samtale rundt folkehøgskolensdemokratiske dannelsesdimensjon, i tillegg til de øvrige mertradisjonelle sakene, inkludert valgtil styret.Agder folkehøgskole er godt i gangmed å legge til rette en spennende ogflott ramme for landsmøtet. Vimin ner om at alle kan delta pålands møtet. Reise og opphold dekkesetter nærmere regler j.fr. vedtekteneog vil gjøres rede for i innkalling og pånett.Nytt program for NF på høringProgramnemnda har ute forslag til nytt program for NF på høring i lokallag ogdistriktslag. Forslag til nytt program vil innholdsmessig være i tråd medtidligere program, men tydeligere på sammenhengen mellom mennesksyn,samfunnssyn og derav skolesyn, med et danningssyn. På denne bakgrunnformuleres hva NF står for og arbeider for. Som følge av dette foreslår programnemndatil slutt hovedsatsningsområder for kommende fireårsperiode, somgrunnlag for styrets to-årige handlingsplaner.Einar Opsvik (Møre), Kristin Bjørke (Sund), Ingjerd de Graff (Romerike) ogTerje Heggernes (Seljord) utgjør programnemnda, der Øyvind Brandt ersekretær. Programnemnda vil utforme sitt endelige forslag til program for NFpå bakgrunn av svarene fra høringsrunden.Stimulerende distriktsmøterI oktober kommer distriktsmøtene tett som jegerhagl. Seks av syv distrikterhar gjennomført spennende to til tre dagers samlinger med faglig innhold ogsosialt samvær rundt en felles spennende og viktig skoleform. Distrikt 6 varførst ute med tema Mindfullnes på Hadeland folkehøgskole. Deretter fulgteSogndal opp med «Et jevnt og muntert virksomt liv på jord…» i distrikt 3. PåSunnhordland møttes de ansatte i distrikt 4, Hordalandsmøtet, til dager ompsykisk helse og tilrettelegging i forhold til skjulte funksjonshemminger oginnføring i motivasjonsteknikker, stressreduksjon og mestring.Trønderne, med noen attåt, møttes på Nordmøre folkehøgskole til fellesopplevelse, dobbelt glede, samtidig med at Nordnorsk møte ble avholdt påPasvik med bl.a. fokus på hvilken plass naturvern, miljø og økologi kan ha i denordnorske folkehøgskolene.I skrivende stund er ansatte på folkehøgskolene i distrikt 7 på vei til Follofolkehøgskole, som inviterer til opplevelse som sentralt begrep i våre skoler.Siste distriktsmøte blir Rogalandsmøtet i begynnelsen av januar med motivasjonsom tema. NF har vært representert på alle distriktsmøtene.6 7

Metodejam 1.0 overmetodebankFørste fase av det pedagogiske utviklingsprosjektet ommetoder i folkehøgskolen avsluttes i disse dager medpublisering av de metoder skolene har sendt inn tilBenedicte Hambro. Publiseringen vil være på nett, vedheftet Metodejam 1.0, og ved en samling kalt metodejampå Sanner Hotell. På samlingen vil en rekke av de innsamledemetodene presenteres og prøves ut.Medtodeinnsamlingen, heftet, nettpubliseringen ogmedtodejam sessionen bidrar til å sette fokus på hva vi ifolkehøgskolen egentlig gjør i praksis og til å dele de godeverktøy ene. Metodejam 1.0 har samlet metoder oghistorier til bruk i folke høgskolen i fire hovedavsnitt:hvordan tar vi i mot elevene og hva skjer de første ukene?,hvordan skaper vi forståelse for hva folkehøg skole er?, blikjent opplegg og anvende lige leker/øvelser. I tillegg er detkommet et femte område: Historier som egner seg til bruki de tre første områdene.Dørstokkmila en suksessPUF 2013PUF har ved NF og IF levert søknad for det felles pedagogiskeutviklingsarbeidet i 2013. Søknaden er under utarbeidelsenår dette bladet går i trykken. Det vil satses videre påde faste kursene Ny i folkehøgskolen andre uka i august påNansenskolen, kurs for nye rektorer/ledere, kurs i og medfag og kurs for praktisk personale. I tillegg vil søknadeninneholde prosjekter som viderefører arbeid som er starteti 2012, som for eksempel metodeinnsamling og formidlingog utvikling av formelt veiledningskurs for folkehøgskoletilsattei samarbeid med en høgskole.PUF har vært gjenstand for evaluering i 2011 og 2012.Dette fører til en styrking av det pedagogiske utviklingsarbeidetved blant annet å tilsette rådgiver pedagogiskutdanning i 100 prosent stilling, der målsettingen er ogsåå hente inn eksterne midler til å finansiere størreutviklings prosjekter over tid. Den nye rådgiver pedagogiskutvikling vil sammen med referansegruppa pedagogiskutvalg følge opp søknaden.ø y v i n d b r a n d tDørstokkmila til ledelse i folkehøgskolen ble en suksess. Iskrivende stund er kurset ikke gjennomført, men de tolvplassene ble fylt opp og vel så det.Dørstokkmila til ledelse i folkehøgskolen er et kurs forde som lurer på om de er en kommende leder, for eksempelrektor, i folkehøgskolen. Kurset er komponert og ledet avMai-Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøgskule. Kurseter ikke et lederkurs i klassisk forstand, men vil forhåpentligvisvirke både inspirerende og avklarende fordeltakerne.Bakgrunnen for kurset er at stadig færre nye rektorerrekrutteres fra folkehøgskolens egne rekker, og altfor fåkvinner.6 8

AvisbilagAlle folkehøgskolene har fått enhen vendelse om annonsering iavisbilaget som skal utgis iAftenposten, Adresseavisen ogBergens Tidende i februar. Skolenehar i tillegg fått en oppfordring til åsende inn gode historier til bilaget.Vi håper at så mange skoler sommulig vil bidra med både annonser oggode historier da vi mener at bilageter en god måte å nå fram til vårepotens ielle elever, deres foreldre,rådgivere og andre som er viktige foross å nå med mer enn korte reklamebudskap.I årets bilag ønsker vi å fokusere pålæring og personlig utvikling.Studiestartlegges nedÉn katalog – fire forsiderFolkehøgskolekatalogen går i skrivende stund i trykken. Som noe helt nytt vilkatalogen ha fire ulike forsider. En del internasjonale magasiner bruker denneteknikken for å skape interesse og vi håper noe tilsvarende vil skje for folkehøgskolekatalogen.Bildene fra katalogen er tatt på Ringerike folkehøgskole og i motsetning tiltidligere års kataloger, så har årets katalog bilder av elever i ulike settinger påskolen. I tillegg er bildene i farger.Slagordet for 2013 er «Frihet til å lære» og de ulike former for læring ifolkehøgskolen vises i ord og bilder.I rundt ti år har IF og IKF nyttgodt av tjenestene til Studiestartsom reiste rundt til videregåendeskoler i hele landet og fortalte omfolkehøgskolene. Dessverre harStudiestart valgt å legge sin virksomhet på is og vi har forsøkt å finnealternativer. Vi har heldigvis fåttforhandlet oss til å kunne delta påuniversitetenes og høgskolenes turnei de tre vestlandsfylkene og håper påå kunne delta på tilsvarende turneerellers i landet.ÅrsmøteÅrsmøtet i IF blir mandag12. november i Drammen. AlleIF-skoler v/rektor har stemmerett.I tillegg arrangeres det rektorforum12.–14. november.6 9

f o l k e h ø g s k o l e r å d e tFORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2013Regjeringen Stoltenberg har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2013.Forslaget innebærer et samlet tilskudd til folkehøgskolene på kr. 718 206 000.av odd ari l d ne t l a n dI tillegg til en generell kostnadsjusteringpå 3,3 prosent, har den rødgrønneregjeringen, for første gang plusset påtilskuddet som kompensasjon forøkning av elevtallet. Det er lagt til 10millioner i tillegg til kostnadsjusteringen.Elevtallet for tilskudds periodener 265,3 høyere i 2013 enn i 2012.De generelle signalene i forkant avframleggingen av forslaget tilstats budsjettet for 2013 kan tyde på atpengene for mange gode formål ikkehar sittet løst hos Sigbjørn Johnsen.Sannsynligvis har Kunnskapsministerenmåttet kjempe for å økefolkehøgskolesekken utover dengenerelle kostnadsjusteringen.Telefon i forkant fra ministeren ogpressemelding med fokus på folkehøgskolenpå framleggings dagen,tyder på en gladmelding.I sin pressemelding skriverKunnskapsdepartementet:Kunnskapsdepartementet ønsker ålegge til grunn forutsigbare rammer forfolkehøyskolene og det foreslås derfor åøke bevilgningen til skoleslaget med 10millioner kroner som følge av økt aktivitetved skolene i de senere årene. Og videre:Folkehøyskolene har i de siste årenehatt økning i antall elever. Tallet påelever som tar langkurs har fra 2009 til2010 økt med 5,1 prosent. Også antallelever på kortkurs har hatt en økning. –Folkehøgskolene er et viktig tilbud tilunge i en periode i livet der de trenger ettrygt miljø å modnes i. I tillegg gir demulighet å dyrke interesser som kan visevei for senere yrkesvalg, sier kunnskapsministerKristin Halvorsen.– Med sin egenart bidrar folkehøyskoleneblant annet til å motivere ungemennesker til å gjennomføre videregåendeopplæring. Mange av folkehøyskolenemedvirker i Ny GIV-prosjektet ved7 0«Vi takker for gladmeldingenog deekstra 10 millionenesom kompensasjonfor høyere elevtilstrømmingde sisteårene!»gjennom føring av sommerkurs i samsvarmed skoleslagets sosialpedagogisketradisjon. Dette er en positiv utvikling. Vihar behov for å trekke på alle goderessurser for å få ungdom til å fullføreopplæringen, sier Halvorsen.Vi takker for gladmeldingen og deekstra 10 millionene som kompensasjonfor høyere elevtilstrømming desiste årene!Når vi ikke hopper i taket av glede,er det fordi vi mener tallene burdevært enda høyere!Forutsatt kostnadsjustering på 3,3prosent og kompensasjon for øktelev tallsgrunnlag, er våre beregningerat tilskuddet skulle vært rundt 5millioner høyere for å få full kom pensasjonfor elevtallsutviklingen.Folke høgskolerådet vil også peke på atskolene i 2012 mangler 13 millionersom kompensasjon for elevtallsutviklingenfra 2011 til 2012.Men, noe av det viktigste KristinHalvorsen sier i sin pressemelding erat Kunnskapsdepartementet ønsker ålegge til grunn forutsigbare rammer forfolkehøyskolene. De forutsigbarerammene er nødvendige for godskoleplanlegging og gjennomføringav undervisningen og det som ersvært positivt er at vi nå også har meden tydelig Kunnskapsminister pådette. Dette har vi mast om i over tiår. Og også denne høsten vil fokus ivåre politiske samtaler være nettoppde forutsigbare rammene.Dessverre må Folkehøgskolerådetogså for kommende år konstanterer atdet ikke er funnet midler til opprettelseav nye folkehøgskoler. Femsøkere hadde søkt om godkjenning.En av disse, Kristiansand folkehøgskolesier i et brev til Kuf-komiteen:Det er nå 10 år siden vi første gang søktedepartementet om opprettelse av en nyfolkehøgskole i Kristiansand. Vårtfolke høg skolekonsept har fått mye positivomtale og har blitt anbefalt av mange ulikeinstanser (Folkehøgskolerådet, kommunal/fylkeskommunal ledelse, sosial faglige/sosialpedagogiske instanser etc.)…(vi) ber derfor nå om en høring iKUF-komiteen vedrørende Statsbudsjettetfor 2013 med tanke på at det leggesinn midler til forberedelse av oppstart avKristiansand folkehøgskole.Folkehøgskolerådet ser behovet forflere elevplasser og nye folkehøgskolerog vil ta dette opp i sitt møte medKUf-komiteen den 26.oktober og isamtaler med sentrale politiskerepresentanter og politisk ledelse iKunnskapsdepartementet.

s t ø t t e a n n o n s e rStøtteannonser til FolkehøgskolenAGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00Rektor: Reidar Nilsenwww.agder.fhs.noARBEIDERBEVEGELSENS FOLKEHØGSKOLE,RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70Rektor: Ola Bergumwww.afr.fhs.noBUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90Rektor: Trygve Agdestein Vinjewww.buskerud.fhs.noBØMLO FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50Rektor: Magne Grøneng Flokeneswww.bomlo.fhs.noELVERUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00Rektor: Åsmund Mjelvawww.elverumfhs.noFANA FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60Rektor: Dagfinn Eggenwww.fana.fhs.noFJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80Rektor: Arne Hagenwww.fjordane.fhs.noFOLLO FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50Rektor: Magnar Oslandwww.follo.fhs.noFOSEN FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85Rektor: Wiggo Sten Larsenwww.fosen.fhs.noHADELAND FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00Rektor: Tor Kristen Grindakerwww.hafos.noHALLINGDAL FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70Rektor: Terje Lerenwww.hallingdal.fhs.noHARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00Rektor: Trond Instebøwww.hardanger.fhs.noIDRETTSSKOLEN – NumedalFolkehøgskole3626 RollagTlf.: 31 02 38 00Rektor: Sølvi Pettersenwww.idrettsskolen.comJÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00Rektor: Dag Folkvordwww.jarenfhs.noKARMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60Rektor: Kjell Arne Medhaugwww.karmoy.fhs.noLOFOTEN FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80Rektor: Brynjar Tollefsenwww.lofoten.fhs.noMANGER FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70Rektor: Geir Rydlandwww.manger.fhs.noMØRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99Rektor: Odd Arve Steinvågwww.more.fhs.noNAMDALS FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00Rektor: Bjørn Olav Nicolaisenwww.namdals.fhs.noNANSENSKOLEN2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00Rektor: Dag Hareidewww.nansenskolen.noNORDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv, SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxRektor: Hans-Åke Höberwww.nordiska.fhsk.seNORDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00Rektor: Kristian Lund Silsethwww.nordmore.fhs.noNORD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80Rektor: Einar Jakobsenwww.nordnorsk-pensjonistskole.noNORSK SENTER FOR SENIORUTVIKLING3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00Rektor: Jon Edgard Karlsenwww.seniorutvikling.noPASVIK FOLKEHØGSKOLE9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92Rektor: Ketil Fosswww.pasvik.fhs.noPEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00Rektor: Einar Hermansenwww.pedermorset.noRINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60Rektor: Harald Midtsundwww.ringebu.fhs.noRINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00Rektor: Einar Westheimwww.ringerike.fhs.noROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10Rektor: Gry Husumwww.romerike.fhs.noSELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40Rektor: Terje Heggerneswww.seljord.fhs.noSetesdal Folkehøgskule4747 ValleTlf: 924 23 106Rektor: Lene Dyrkornwww.setesdal.fhs.noSKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90Rektor: Hallvard Smørgravwww.skiringssal.fhs.noSKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 16 81 04Rektor: Charlotte Sørensenwww.skjeberg.fhs.noSKOGN FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20Rektor: Jan Kjetil Haugenwww.skogn.fhs.noSOGNDAL FOLKEHØGSKULEPb 174, 6851 SogndalTlf.: 57 62 75 75Rektor: Mai-Evy Bakkenwww.sogndal.fhs.noSOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70Rektor: Rune Sødalwww.solbakken.fhs.noSOLTUN FOLKEHØGSKOLE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30Rektor: Marit E. Hetmannwww.soltun.fhs.noSUND FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00Rektor: Tore Haltliwww.sund.fhs.noSUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10Rektor: Mona Øklandwww.sunnfolk.noTONEHEIM FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00Rektor: Jon Krogneswww.toneheim.noTOTEN FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00Rektor: Live Hokstadwww.toten.fhs.noTRONDARNES FRILYNTE FOLKEHØGSKOLE9404 HarstadTlf.: 77 04 00 77Rektor: Chris Buunkwww.trondarnes.fhs.noTRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50Rektor: Ronald Nygårdwww.trondertun.noVEFSN FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11Rektor: Leif Klæboewww.vefsn.fhs.noVOSS FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40Rektor: Lasse Sandbergwww.voss.fhs.noÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTERFOR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01Rektor: Berglind Stefansdottirwww.al.fhs.noÅSANE FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90Rektor: Bjørn Berentsenwww.aasane.fhs.no71

BB-BLADReturadresse:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 Sentrum0103 OsloTrur du på lyng?Trur du på lyng?På oktoberlyset og den skinandevengen av sorgsom kutta hjartet ditt i to?Kan du fatta kvifordei må spørja om tru?Her går ein med lange beinog stegar opp sitt livmeter for meter.Eg brest og bryt i hop.Eg ler og tek meg saman.Trur du på steinar med gråttog grønt lav?På staren som pludrar liv i torsdageni toppen av fjernsynsantenna?Kva lurer dei på?Her går eg med hendene opneog rører ved lufta som stryklangs kinna som skuggar av svalerTrur?Snart er eg lyng!Helge Torvund har skrive diktet, det fins i diktsamlingaTrur du på lyng? (Samlaget 2003). Den var med i bagasjen mintil Kreta i sommar. To salte, smakfylte og solrike åleinevekersom var etla åt den reine lesegleda. Seks romanar og firediktsamlingar fekk vera med, samt ei lita bok av denneder landske katolske presten og teologi professoren HenriM. Nouwen (1932–1996): – Å søke en helhet.Reaching out er originaltittelen på boka. Han utfordrar oginspirerer, han er like skrøpeleg, lengtande og ufull kommensom denne lesaren. Nouwen skriv om livet i polari tetenmellom vond einsemd og god «aleinehet», om våre blandakjensler for andre menneske og om vår rot festa mistankeom Guds fråvær. Det handlar om å strekke hendene ut motdet inste i oss, mot andre menneske i omsorg og mot Gud.Eg er jo litt rar, eg. Eg er ikkje plaga av tvil om at Gud er.Eg kviler fullt og heilt i «den tillit som skapad världen». Forså vidt er eg langt meir usikker på antal pensjonspoeng etterover tretti år som ufriviljug deltidsarbeidar i frilynt folkehøgskule og deler av norsk musikk- og kulturliv. Dog høgstfriviljug framleis i dagleg bruk og med godt humør, stortsett. I alle fall dersom eg får snike meg til middags luren pålærarrommet på dei lange dagane. Det er berre å strekkehendene ut og ta imot kvar dag, kvar farge og klang.i n g e r leithaug, mange r f o lk e h ø g s k u l eISSN 0333-0206