e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lHva er religion?Det finnes mange definisjoner av religion. Jeg trives meden definisjon som peker på religionenes funksjon(er),nemlig å gi mennesket mening og tilhørighet. Religion eret fellesskap av mennesker med felles mytologi, symbolverden,ritualer og atferd, og religionen gir mennesketmening og retning i tilværelsen. Begrepet religiøs behøverderfor ikke nødvendigvis bety en som tror på en gud itradisjonell forstand, det kan bety sterkt engasjement, detkan bety altfor sterkt engasjement og for sterke meninger,det kan også bety livsalvor, det kan bety glede, det kanbety retning. Det bør bety åpenhet for noe mer, noe annet,noe i oss og utenfor oss, det handler om sjel og om indreliv.Slangen I HagenEt annet eksempel: For om lag 20 år siden i disse dager bledet rabalder i kongeriket. En prest prediket over søndagenstekst, dagen før stortingsvalget. Han snakket om hvordanmennesket helt fra tidenes morgen har latt seg lure av denvesle, ekle slangen i hagen. Og at mennesket fortsatt larseg forføre av den vesle, ekle slangen I Hagen. Og at ikkeengang slangen I Hagens symbol, eplet (!), fikk menneskettil å forstå at det måtte passe seg for slangen I Hagen. Detble bråk. Og både prest og (slangen I) Hagen møtte villigeopp i «Her og nå» på radio for å debattere. Presten holdtfast ved at han bare hadde snakket om teksten …Et helt annet eksempel: Vi har nettopp feiret seirene tilvåre guder på OL-arenaene i London. Vi har blotet dem«Begrepet religiøs behøver ikke nødvendigvisbety en som tror på en gud i tradisjonell forstand.»Mytologi behøver ikke bety fortellinger om guder –mytologier er også fortellinger som gir mening og settermennesket i en livssammenheng, som engasjerer ogbeveger. Religion og mytologi i folkehøgskolen kan derforinneholde kunnskap og refleksjon rundt det mer tradisjonelle,men også åpne opp for å finne igjen symboler,gudsforestillinger og trosforestillinger i nye sammenhenger,i ulike moderne varianter.EplereligionEt eksempel: Vi har nettopp tatt del i en større religiøsmarkering, formidlet av alle medier med respekt for segselv og sin egen modernitet, innovative holdninger ogvilje til å sette nyskaping øverst på dagsorden. Det vil siøverst på alle trykte mediers forsider, elektroniskenyhets medier, fjernsyn, radio, sosiale medier.Vi fikk se bildet av ypperstepresten, kledd i velkjentsvart høyhalset genser, ikke samme mann, men fortsatten mann, med samme klær, foran samme type alter ogunder samme merke: eplet. Eplet det er tatt en bit av.Eplet som har klart å skape en forestilling om at det ersymbolet på det ypperste av kunnskap og innovasjon.Symbolet på det som alle kreative og kunnskapsrikemennesker bare må ha (og som jeg skriver denne artikkelenpå akkurat nå). Eplet samler, og eplet selger. Femmillioner av det nye epleproduktet første helg. Det minnerom en gammel myte. Men det er få som har et forhold tilmyten (?), og enda færre som bruker den med et glimt iøyet.med de beste stadioner vi kan skape, med de høyestelønning ene, med de beste helseteam – selv om vi vet at deer verdens friskeste mennesker. Visjonen til OLs grunnleggerer realisert, nemlig å gjøre sporten til religion: «Formeg var sport en religion med sine kirker, dogmer oggudstjenester, men fremfor alt en religiøs fest», skrivergrunnleggeren av de moderne olympiske leker, Pierre deCoubertin, i sine Olympiske memoarer.Religion overaltReligion og mytologi i vår tid? Vi svømmer nærmest ireligiøse og mytologiske forestillinger. Ikke bare idretten,men kulturlivet, forbrukerideologien og merkevareindustrien.Nike, Coke og Mac. For ikke å si McDonald’s.Det er som med luften vi puster i. Overalt. Eller kanskjebedre: som med seksualiteten. Den har også til tider værtfortrengt og forsøkt undertrykt, fornektet og forvrengt.Men den er der hele tiden. Lever i beste velgående. I langtflere og frodigere former enn vokterne kan drømme om.Og finner den ikke gode og skapende måter å utfolde segpå, så har vi sett utallige eksempler på pervertert ogdestruktiv seksualitet. Som vi har sett religiøsitet iperverterte former.Den tradisjonelle religionen lever også i Norge, bådeden kristne som frilynt folkehøgskole har vokst frem fra,og i de siste årene også islam. Verken kristendom ellerislam er nødvendigvis mer farlige og fundamentalistiskeenn andre religiøse uttrykk i tiden – eller i den nærehistorien. Og kunnskap om både tradisjonell og sekulær1 2
eligion bidrar til å bygge bro og bygge ned motsetninger.Kjennskap til fortellinger og myter skaper nysgjerrighet ogtrygghet i forhold til både det tradisjonelle og det nye.En postsekulær tidSosiologiprofessor Willy Pedersen hadde nylig en klokkronikk i Aftenposten hvor han skrev innsiktsfullt omGuds grep om ungdommen, og hvor han siterte sosiologenJürgen Habermas, som bruker begrepet postsekulær omvår tid, og mener med det at religiøse ideer synes å spilleen økende rolle. «Dessuten: Han kritiserer en kvasiscientistiskholdning som innebærer at religion er enuting som vil dø ut. Tvert imot, sier han: De som selv ikketror, bør være åpne for at religionen kanskje rommer enslags sannhet. Dessuten må vi ikke bare lære oss å tålereligionen. Vi må også ta inn over oss at den ofte fungerersom et sosialt lim, den kan styrke samfunnetssolidaritet.»Rom for sjelen er tittelen på en velkjent bok av forfatterenThomas Moore. Folkehøgskolen kan skape slike rom.Den kan legge til rette for ny forståelse for mytene,symbol ene og fortellingenes betydning og krefter. Denkan gi unge flere briller å se verden gjennom, og den kanbidra med flere tolkningsmodeller til de fenomener som«Visjonen til OLs grunnleggerer realisert, nemlig å gjøresporten til religion.»omgir oss. Kanskje blir behovet for å reise utover, oppover,mer og lenger til og med mindre dersom folkehøgskolenkan bidra til at flere oppdager mulighetene for å reiseinnover?For videre lesning anbefales:Thomas Moore: Rom for sjelenPer Espen Stoknes: Sjelens landskapPer Espen Stoknes: Penger og sjelDavid Abram: Sansenes magi1 3