e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lOm Gude s s ay av dag harei d e«Hør her, Ellinor, Folkehøgskolebladeter passe gale: De vil at jeg skalskrive om Gud.» «Kunne du ikke istedet skrive om noen du kjennerbedre», foreslo min kone.Ordet Gud er i utgangspunktetbare en lyd. Kanskje hadde det værtbedre med stillhet. Den katolskemystikeren Mester Eckhart mente atstillhet er det i naturen som minnermest om Gud. Men nå har vi dennelyden, dette ordet: «Gud». I vårt språker det et slags kallenavn, et pseudonym,et begrep for noen/noe altomfattende– som favner ikke bare helekloden, men universet og uendeligheten,ikke bare noe i min tid, men ievigheten (hva nå det kan bety). Såhva kan jeg da si? Jeg lever nå og ikkeom tusen år, av arten homo sapiens,en av millioner arter på denne lilleplaneten, som er et støvkorn iutkanten av Melkeveien som er en avflere galakser …For et menneske som meg å si noeom Gud må omtrent bli som om enkrabbe skal uttale seg om et menneskessjelsliv. Og hvordan kan foreksempel en andaktsholder i NRK heren morgen fortelle hva Gud mener?Jeg har hørt det flere ganger, og dethøres ut som de faktisk tror de vetdet. Om vi nå holder oss til den Gudsom det tales om i Bibelen, så må veldette kvalifisere som «å misbrukeGuds navn», blasfemi. Det er ikke densom banner (som stort sett handlerom djevelens navn), men den somfeilaktig gir seg ut for å representereGud, som har størst risiko for å begåblasfemi. Så med denne artikkelenhar jeg begitt meg ut på en farlig vei.Det punktet der vi alltidhar urettMitt utgangspunkt for denneartik kelen er som Søren Kierkegaardsier at det er en oppbyggelig tanke å viteat overfor Gud har vi alltid urett. Detgrunnleggende paradokset er at når vibeskriver Gud, risikerer vi å plassereoss over Gud – vi har tatt kontrollen,puttet Gud begrepsmessig i lommen,og dermed er det ikke lenger Gud visnakker om. Derfor må min tale herbli en tale om menneskers tanker omGud. Jeg snakker ikke om Gud, menom menneskers forhold til det vikaller Gud.Den religiøse homosapiensNå fortsetter vi mennesker stadigvekk å snakke om Gud, selv om defleste tenkere, filosofer og teologer forlengst har forstått dette grunnleggendeparadokset at vi likevel ikkegreier å få beskrevet Gud. Jeg lurer påom dette er noe særegent for homosapiens. Snakker elefanter eller aperom Gud? Med nyere forskningsresultateri dyrepsykologi, genforskningmed mer må vi innrømme at de flesteforskjellene mellom mennesker ogandre dyr ikke er enten/eller, men engradsforskjell. Dyr har språk, fornuft,de bruker redskaper, har personlighetog så videre. Og vi kan ane kunstneriskeevner hos gorillaer. Men erdyr ene religiøse? Vi må holde mulighetenåpen for at dyr har / kan utviklereligiøsitet. Men det er ikke noe iforskningen hittil som tyder på atandre arter enn mennesket, homosapiens, er religiøse og har forestillingenom en Gud.Religiøsiteten virker uutryddelighos menneskeheten. Av de utalligesamfunn antropologer har beskrevet,finnes vel ikke ett uten religiøseforestillinger og ritualer. Og i forestillingeneer det «åndelige» vesen,guder og ofte en «Høy-Gud» bak dethele. Det kan ikke brukes som noebevis på at religionen og gudsforestillingenevil følge mennesketgjennom nye årtusener. Ateismen kanjo ha rett. Filosofen Slavoj Žižek sier at«Gud er perfekt på alle måter – utenomen: Han eksisterer ikke.» Menateismen er samtidig i sin nega sjon avgudsforestillingen et tegn på betydningenav Gud. «Det finnes ingenGud, og ateisten er hans profet.» Detsom preger moderne militanteateistiske bevegelser – hvor denstalinistiske kommunismen er denhittil klart viktigste – er at de ofte taropp i seg religionens funksjoner, ogskaper et nytt presteskap, nye helligebøker og ritualer, forestil lin ger omverdslig dommedag med mer. «Hvasom i går fortsatt var religion, er ikkelenger slik i dag, og hva som i dag er5 6
5 7