– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l«Vi er alle religiøse»– om symboler, myter og religiøsitetDet begynte som en vanlig rektors time. Temaet var i og for seg spennendenok, karikaturstriden og måter å forholde seg til andre religioner på. Jegsyntes det var lite engasjement i klassen, det var kun de vanlige fire–femelevene som deltok. For å få litt fart i debatten – jeg bør skyte inn at det vartidlig på året, jeg kjente elevene dårlig, men hadde hørt nok til å forstå atreligion og trosspørsmål ikke sto høyt i kurs – og for å bringe inn litt humor,bestemte jeg meg for å «ta en Einar Førde»: Vi er vel alle religiøse, sa jeg, i detminste sett med de religiøses øyne. Da eksploderte det i klassen. Armene føk iværet, og de som ikke rakk opp en arm, ropte ut: For noe tull, nå måtte jegkutte ut, sprøyt, vi er jo ateister og humanetikere, vi har ikke kommet tildenne skolen for å bli indoktrinert …av mor t e n eri k s e n, lek to rÅ tenne et raseriDu verden. Snakk om å gå på en landmine. Og snakk omlæringsmulighet! Dessverre var det i slutten av timen, detvar rett før høstferien, det var ingen mulighet til å følgeopp med det aller første. Hva hadde jeg dratt i gang?Hvordan skulle jeg følge opp? Jeg hadde tent et raseri blantelevene, krenket deres livssyn og insinuert noe om tro oggudsforhold som de ville ha seg frabedt. Den gode lærerville gledet seg til neste time. Jeg gruet meg. Det voldsommeengasjementet var i meste laget, det var som omkarikaturstriden var kommet nær. Med motsatt fortegn.Og kanskje var det det? Var det en krenkelse å ytre seghumoristisk om religion og religiøsitet i en sekulær,agnostisk og ateistisk kontekst? Å påstå at moderne norskungdom i en tilsynelatende rasjonell og vitenskapeligtidsalder kan tolkes som religiøse?Mytologiske menneskerSamtidig er det faktisk noen av oss, vi som tar på ossreligiøse og mytologiske briller når vi forsøker å forstå denverden vi lever i, som faktisk synes at det såkalt modernemennesket, det materialistiske mennesket, konsumenten,det reisende mennesket og så videre på mangemåter er vel så mytologisk i sitt forhold til samtiden sommange av de erklært religiøse. Disse som går i svartegevanter og tildekker sine hoder. Svarte gevanter oguniformer som også er velkjente deler av vår modernepopkultur, som ulike heavy, black, death, etc. metal ersterke uttrykk for.Det er positivt at religion og religiøsitet er satt pådagsordenen i frilynt folkehøgskole. Det er spennende ogkan gi rom for viktig refleksjon og dialog. Det kan ogsåbidra til å bryte ned barrierene mot både gamle og nyenordmenn som har et mer aktivt og eksplisitt forhold tilreligion, myter og religiøse ritualer.Men det krever også at man klarer å skape et vesentligklima for refleksjon, mest mulig fritt for fordommer, detvil si dommer man feller før man har hørt hva den andresier. Det krever også at det er mer enn tradisjonellereligiøse spørsmål som kommer på dagsordenen. Detfordrer at man kan bevege seg lenger enn diskusjoner omtradisjonelle gudsforestillinger, trosbegreper og etablertedogmer. Det er religionen som fenomen, det er mytenesom fortellinger, det er symbolene som skapende oggenererende bilder som kan gi muligheter for spennendedialoger og debatter om religiøsitet og mytologi i vår tid.1 0