– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

Jeg vil strekke det så langt somå påstå at en folkehøgskole som ikkegir rom til elevenes eksistensielleutfordringer eller refleksjoner– reflek sjoner de er proppfulle av oginteresserte i – ikke gjør hele jobbenskolen er satt til å gjøre. Dette må ikkeforveksles med forkynnelse. Men framissiologien og religionsfilosofien vetvi at det ikke er mulig å ha en dialoguten at de forskjellige parter, om envil eller ikke, får mulighet til åpre sentere sine egne meninger.En elev vil synes det er uinteressantå snakke med meg så lenge som jegbare stiller spørsmål uten å bidra medmine egne livserfaringer. Jeg har stortiltro til at elevene er i stand til å værekritiske til hva jeg mener – underforut setning av at min måte å bidra tildiskusjonen på ikke er manipulerendeav karakter, men åpen, nysgjerrig ogvillig til å lytte til hva den andre harå si. Jeg vil strekke det så langt som tilå si at ved å være åpen og bidra medmitt, vises eleven den dypesterespekt. Å la de eksistensielle spørs ­målene ligge er ikke noe annet ennå undervurdere eleven.Man skal være klar over at mangjør seg til talsmann for en tabularasa-tenkning hvis man tror oghevder at man ikke skal besudle ungemennesker med ens egne holdningerog verdier. Det er i brytning medhvem jeg er og hva jeg står for atelevene utvikler seg selv og det hanstår for. Det er ikke det samme som atelevene skal overta mine holdninger.Emmanuel Levinas har ofte blittnevnt av folkehøgskolefolk, spesielti frilynt sammenheng, av ArildMikkelsen og Øyvind Krabberødspesielt, og det med god grunn.Spørs målet om meningen med livet eret eksistensielt spørsmål, og svaretLevinas gir, passer som hånd i hanskefor folkehøgskolen. Meningen medlivet opplever du i den andres øyne– i møtet med den andre.Men i denne sammenhengen harjeg lyst til igjen å trekke fram Søren«Man er ikke i moderne sammenheng vantmed å snakke om en misjonerende ateisme,men både Hitchens og Dawkins gjør seg tiltalsmenn for at religion per se er et ondesom må fjernes for at forholdene skal blibedre i verden.»Kierkegaard. Kierkegaard er sjeldentrukket fram i norsk sammenheng,men i Danmark fins det en storproduk sjon rundt filosofens forfatterskap.Blant annet har Jens Estrupskrevet en enkel innføring i hansfilosofi til bruk for unge søkendemennesker i en bok med den megetpassende tittelen Vælg dig Selv. HosKierkegaard er de valgene du tar heltavgjørende. Du kan velge på to måter,en indre og en ytre. De ytre valgbaserer seg på stadig omskifteligeforhold som skaper usikkerhet– i Estrups vokabular «missiler» somsloss om vår skiftende oppmerksomhet.De indre eller eksistensielle valgbaserer seg på det faste og varige, påen oversikt over det som ikke skifter– over de forhold som gir stabilitet ogtrygghet i tilværelsen, eller sagt på enannen måte: Det som gir mening.Estrup beskriver det i Vælg dig Selvmed følgende ord (s. 11):I dag slås mange unge med et fællesproblem: Identitetskonflikt. Identitetskonfliktenopstår, fordi de lever i enverden, hvor alt hurtigt forandrer sig,samtidig med, at de hver især er overladttil sig selv. Denne overladthed til sig selvtvinger flere og flere unge ud i spørgsmålene:Hvem er jeg? Hvor passer jeg ind iverden? Spørgsmål, der drejer sig ompersonligheden.Hvis slike spørsmål ikke skal pådags ordenen, hva skal da pådagsordenen?Hvorfor eksistensielle spørsmålhører hjemme på dagsordenen? Fordimennesket av natur er eksistensielt,vi har evnen til å spørre om meningenmed at vi er her, og for elevene erdette et av de store spørsmålene.Men vi tenker gjerne at vi skaloverlate til elevene selv å finnesvarene – i god sokratisk tradisjon.Men i den sokratiske tradisjonen blir ihvert fall spørsmålene stilt, og og deter ikke som om Sokrates ikke antydersvar. Det er hans livserfaring ogklokskap som får ham til å stillespørs mål, det er kjennskapen til livetog dets utfordringer som gjørspørs målene hans så betydningsfulle.I de kristelige folkehøgskolene harsom regel det eksistensielle fått enprogramfestet plass gjennom fag somTro og liv, livssyn, kristendom. Kjærtbarn har mange navn, som det heter.Men hva skal de hete i frilyntfolke høgskole?Èn kommentar til diskusjonen ifrilynt folkehøgskole om dette temaetlød som følger:Dette var virkelig en interessant artikkel.Kanskje også vi i Norge burde begynne ådiskutere hva slags dannelsesideal denenkelte skole vil dyrke fram; «socialtengagement og politisk aktivisme» eller«eksistentielle anfæktelser».3 7