– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

subjektive erfaringer, henrykkelsersom kan endre menneskers liv – somen ettertenksom personlig erkjennelseetter bønn og meditasjon – ellersom objektiv «åpenbaring» manmener har gyldighet for alle mennesker.Slike åpenbaringer har værtdannende særlig for de semittiske,abrahamittiske religionene: jødedom,kristendom og islam, og finnesi de fleste religioner. Gud talergjen nom profeter og hellige mennesker.Det skrives ned. Vi får helligetekster som forteller sannheten. Idette ligger det store muligheter forstrid og krig mellom grupper somhver for seg mener de forvalter enuniversell sannhet. «Det er nårmennesket henfaller til ondskap avreligiøs overbevisning at de gjør detmest uforbeholdent», sier BlaisePascal.På arabisk oversetter vi ordetreligion til «din», men det betyr heller«bokreligion». Bak dette liggerfore stillingen om at bare de religionersom forholder seg til åpenbartetekster, er religioner. Det vil lettutdefinere som mindreverdig demsom velger å forholde seg til Gud påen annen måte enn via helligetekster.Det er interessant å notere at Jesusunngikk å skrive ned noe. (Det gjordeheller ikke Buddha eller Sokrates.)Jesus skrev demonstrativt i sanden dajødenes skrevne lov ble brukt mot enkvinne grepet i ekteskapsbrudd. Villehan si noe om at det som skrives, måskrives i sand? Hadde jeg hatt tre årpå å frelse verden slik som Jesus, villejeg antagelig ha skrevet en bok, for åsikre at etterkommerne fikk budskapetklart. Jesus hadde en annenstrategi – å skrive i menneskershjerter. Etterfølgerne skrev tilgjen gjeld bøker, men siden det bleflere og til dels motstridende bøker,oppsto det en – etter min mening– fruktbar forvirring.En kristen eller muslim bør ettermin mening få problemer med en«For et menneskesom meg å si noe omGud må omtrent blisom om en krabbeskal uttale seg om etmenneskes sjelsliv.»åpenbaringstro hvor man mener atjeg/vi har sannheten. Om Gudsåpen baring stoppet i år 33 eller år 645,hvordan kan man da tenke seg at Guder levende til stede i dag? Hvilketgudsbilde gir det? Det er et grunnleggendeparadoks her: Om Gud er såsuveren som åpenbaringstenkningenforutsetter, hvordan kan da et vanligmenneske være så sikker på at det harfått tak i det hele? Minner igjen omdenne tanke: Overfor Gud har vi alltidurett.Hvor er Gud?Å plassere Gud i tid og rom er envanskelig øvelse. Med vår bakgrunnfra gresk tenkning spør europeeregjerne «Hvor er Gud?», mens jødeneog andre semitter heller spør «Når erGud(s rike)?» Vi tenker ofte i rom.Bibelen tenker mer i tid. Jeg voksteopp med forestillingen om at Gud var«der oppe» – over skyene et sted. Jeghusker at romfarer Jurij Gagarin kommed en uttalelse etter at han som detførste menneske hadde vært utenforklodens atmosfære i verdensrommet.Han hadde ikke sett Gud, sa han, såGud eksisterte nok ikke.Det vitner ikke om evne til teo logiskrefleksjon hos en av Sovjetsamfunnetsmest utdannede helter– men for en liten gutt i Oslo var det etlite sjokk. Hvor var Gud da? Somvoksen satset jeg på å gi andre svar damine barn spurte: «Hvor er Gud?» ogsa: «Gud er inni dere.» En dag kommin eldste datter løpende og stoppetforundret da hun kjente at hjertetbanket etter kraftig anstreng else:«Gud er inni hjertet mitt. Han bankerpå. Han vil ut!» Det skal ikke være såenkelt å plassere Gud i rommet.Den romlige forståelsen av Gud harplaget vestlig kristendom. Gud (ogKirken) skulle beherske det hele i denkatolske middelalderkristendommen,men så måtte politikk og økonomioverlates til de verdslige – etter hvertogså familielivet, og Gud ble igjen ihullene i det sekulære samfunnet:inne i kirkene, i helligdagene, inne ihjertene, bak døden – de områdenesom man trodde man kunne holdeunna en vitenskapelig-verdsligfor ståelse. Denne «Gud-i-hullene» eren amputert Gud, utdefinert ogufarlig.Gud = vår far?I motsetning til snakk om Gud somåpenbarer seg i tiden, er metaforer oglignelser mer tidløse. Jesus taler i allhovedsak på denne måten om Gud.Noen sitater: «Når Gud kler gresset påmarken så fint, det som gror i dag ogkastes i ovnen i morgen, hvor myemer skal han da ikke kle dere – derelite troende?» «Eller hvem av dere villegi sønnen sin en stein når han ber ombrød … Når selv dere som er onde, vetå gi barna deres gode gaver, hvor myemer skal ikke deres Far som er ihimmelen gi gode gaver til den somber han?»Her bruker Jesus bilder og situasjonerfra kjent jordisk liv og for størrerdet: «hvor mye mer». Det er altsåen bevegelse fra det kjente over i detukjente, og det ukjente beskrives ikkenærmere. Det blir en bevegelse fra detjordiske til det guddommelige. Jesusbryter altså her med det typiske i«åpen baringstekstene» som går fradet guddommelige til det jordiske.Jeg har stor sympati for en slikmåte å snakke om Gud på. Den erbarnlig og dermed tilgjengelig for defleste av oss. Den henter stoffet fradet hverdagslige i menneskeliv og5 9