– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

n o t e r tEn mørk tid– Vi lever i en mørk og dyster tid. Selvom ikke kristendommen kan reddeverden og Gud er død, så mener jeg engod ting ved Norge er at samfunnet erbygd på kristne verdier som rettferdighet, humanitet og nåde.h å k o n b l e k e n ti l dag b l a d e tKristensosialist?Ja hvor plasserer han seg egentlig?Aldri godt å vite. Ett bein i filharmonienog et i bymisjonen. Kanskjeligner han mest en god, gammeldagskristensosialist.– Jeg har ikke én livsanskuelse.Men kristensosialister har jeg medårene fått stor respekt for. Jeg trives idet hele tatt blant troende mennesker.De ser deg, de går rett på sak.Det er også utrolig mange finemuslimer. Hvem engasjerer seg forenkeltmennesker, som de papirløsebarna? Det er særlig folk i kirken.Behandlingen av asylbarna opprørermeg. Det er uanstendig, vi må gjøreunntak fra regler. Hva om et menneskeholder på å drukne, skal vi la væreå redde ham fordi vi ikke kan reddealle?a lf va n der hag e n i dnHvor kommer vi fra?– Har du noen gang savnet en merdefinert tro?– Alle årene jeg hadde en definerttro var mer enn nok for meg. Men detjeg skulle ønske var at flere beskjeftigetseg med disse moralske ogeksistensielle spørsmålene. Hvorforhar vi egentlig dette livet? Hvem er vi?Hva er vi? Hvor kommer vi fra? Hvorskal vi til?– Tror du at vi finner noe svar?– Nei, svarer Sivertsen kjapt. Jegfinner jo svar hele tiden, men jegfinner ikke svaret. Det er for meg etforlatt stadium.h a lv d a n si v e r t s e n i vå r t l a n dDen gamle gud er dødEfter den gamle Gud er død, er derkun dialogen, samtalen, tilbage. Detbegynder med snak, og det ender medsnak. Og det er snak, vi skal holde livi. Og i den forbindelse vil jeg da gernenævne, at den «grundvigske lejr»,herunder højskolerne, er gået ligelovligt stille med dørene de sidste tyveår.e j v i n d l a r s e n i hø j s k o l e b l a d e tGudløse forfattereSkal spørsmål om tilværelsens storedilemmaer besvares, går van derHagen til de gudløse forfatterne. TorUlven, Kjell Askildsen, SamuelBeckett. De som beskriver tilværelsenhelt uten mening. Personer somvender Gud ryggen, er kanskje de sommest av alt viser oss Gud på baksidenav speilet. – Jeg har virkelig prøvd åvære kristen, men det ble etter hverthelt umulig.…. – Jeg tror fortsatt på Gud, menjeg vet ikke om Gud tror på meg.Troen er en streben som gjør at vibygger katedraler og skriver dikt.Savnet oppover har resultert i flottetekster, fantastisk musikk og kunst,som helt åpenbart gjør livet rikere.Derfor er jeg glad i religion, selv omdet opplagt er enklere uten.a lf va n der hag e n i vå r t l a n dPer Ståle LønningPer Ståle Lønning var 60 år da hanbegynte å tatovere seg. Først et korsøverst på høyre overarm. Deretter entornekronet Jesus like under. Og i årsmelte han altså like godt til med helekorsfestelsen.– Alle tatoveringene er laget avMika, en kjempekar fra Montevideosom driver på her nede. Folk gårrundt med meningsløse tatoveringer,slanger og alt mulig tull. Da jeg villeha meg tatoveringer, ville jeg ha noejeg kunne stå inne for.– Du er blitt kristen?– Blitt kristen? Eg er ein djupttruandes mann, og det har eg alltidvore.Han tar på seg singleten igjen.– Så nå skal jeg for alltid bærekorset sammen med ham. Jeg berhver dag om at han skal ta vare påmeg og mine. Og andre for den saksskyld. Men hva er en god kristen? Jeghar alltid vært opptatt av dem somligger nede, Kanskje har det noe medkristendom å gjøre.m a g a s i n e t dag b l a d e tLinn Ullman om skyld– Skyr vi skuld?– Det nye evangeliet er at vi ikkjeskal kjenne skuld. Kanskje botnar deti vår protestantistiske kristendom,der skuld og skam var viktig. Så komFreud med mistankes hermeneutikk:Vi skal fjerne det vi meiner erunormalt, til dømes skuld. Så fekk vialle dameblada, tabloidane, Oprah ogbøker med titlar som «Meir sjøltillitno!» Då var diskusjonen om moralkjørd. Alt vert så uuthaldeleg lett. Vimå skjøna at alt vi gjer, fårkonsekvensarl i n n ul lm a n n i dag og ti d4 2