– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lHvem er jeg? Hva er hensikten med livet? Hvorfor er viher? Dette er eksempler på eksistensielle spørsmål somopptar mange mennesker. De fleste tradisjoner, vestligeeller østlige, forsøker å gi svar på disse spørsmålene, menfra forskjellig innfallsvinkler.På den ene siden har vi livssyn som svarer på alt dette foross, med faste svar. På den andre siden har vi livssyn somoppfordrer oss til å søke i oss selv for å finne svar, og noenmener også at det guddommelige finnes i mennesket selv.Mange av oss har opplevd å være i en situasjon hvor ensønsker og visjoner for en selv kommer i konflikt medfor ventninger fra omgivelsene, egne holdninger, verdier,tro og livssyn.Skal vi leve livet vårt i tråd med oss selv og det vi trorpå, er det viktig å vite at ubevisste emosjonelle strukturerog tankestrukturer ofte styrer de valg vi tar, hva vi tror på,og i stor grad former livet vårt.Ordet yoga er sanskrit og betyr direkte oversatt union.Gjennom yoga som et verktøy søker vi å få samsvarmellom kropp, sinn og sjel. På denne måten kan vi forståhvem vi dypest sett er, og hva vi tror på.I meditasjon og zenbuddhistisk tradisjonutfordrer man holdinger og verdier for å finneut om de egentlig er ens egne. Hvis de ikke erdet, hva er det da vi tror på og står for? I tilleggtil at disse verktøyene gir oss muligheten til åutforske våre holdninger og verdier, ønsker ogvisjoner, så kan de også hjelpe oss å utforsketro, livssyn og eksistens ielle spørsmål.De fleste kjenner yoga som en fysisktrenings form som gir en myk og smidig kropp,men yoga kan være så mye mer en det.Yoga tradisjonen består opp rin nelig av åttedeler, hvor den fysiske praksisen bare er en avdisse. Tradisjonen gir retningslinjer forhvordan vi kan leve livet vårt i harmoni medoss selv og verden. Den gir rom for å bli kjentmed og utvikle seg selv. Den legger også vektpå at dette er en kontinuerlig og livslangprosess.I denne prosessen er den fysiske formenmed sine retningslinjer et godt utgangspunktfor å oppleve seg selv og være i utvikling.Stilling, pust og blikkfokus er hjelpemidlersom holder oss fokusert, slik at vi kan bliværende i det vi møter og øve opp evnen til åstå i ubehagelige og utford rende situasjoner.Tilstander vi kan møte i kropp og sinn, er foreksempel motstand, frykt, sinne, smerte,distraksjon og lysten til å gi opp. Det å møtedisse utfordringene på matten i en tryggsetting kan hjelpe oss i møte med lignendeutfordringer i livet generelt.En annen god metode er meditasjon. Dette er envirk ningsfull teknikk for å møte sitt indre, som kan værebåde kaotisk og vanskelig, like mye som harmonisk ogfredfylt.I meditasjon øver vi på å kunne observere at sinnstilstander,som for eksempel frykt, er noe som er forbipasserende,og at noen av dem heller ikke tjener noeformål. Dette kan hjelpe oss til å forstå at vi ikke trengerå handle på tilfeldige impulser, sporadiske tanker ellervanemønstre, men slik at vi kan ta bevisste valg.Ved å se dette kommer man inn til kjernen av sin egeneksistens – den tilstanden hvor man er mest seg selv og ikontakt med den man dypest sett er.Her kan vi være uanstrengt oss selv, fritt fra tillærteholdninger og påvirkning utenfra. Meditasjon er altså enmetode for å få tilgang til frihet. Den fysiske delen av yogaer en metode for å balansere og roe kropp og sinn, slik atman blir i bedre stand til å gjennomføre en langvarigsittende meditasjon.De fleste elevene som søker til Hadeland Folkehøgskoleer åpne og søkende, og ønsker i stor grad å jobbe etter dissemetodene. Samtidig er vi bevisste på atmetodene kan for noen ha problematiske siderved seg.I noen religioner er det for eksempel enfor ut setning og et krav at man finner et svarutenfor seg selv hos en Gud. I dette tilfelletkan vår metode kunne skape en indre kon flikthos eleven. I slike tilfeller må vi være sensitive ogha en åpen og inkluderende holding til ulike livssyn,samtidig som vi oppfordrer eleven til å finne svarselv.I møte med elever kan vi også oppleve atritualer og kutyme, som er en del av demetod ene vi jobber etter, kan være provo serendeeller uvant. Dette fordi de stammer fra enannen tradisjon som har røtter i en annenkultur og eller et annet livssyn. Her er detviktig å finne gode løs ninger og skape forståelseog ivareta eleven innenfor de rammenesom allerede er satt. Det er ikke noe krav eller enforutsetning at man skal bekjenne seg hinduismeneller buddhismen for å kunne ha et personlig ut bytteog glede av en yoga- eller meditasjonspraksis.Temaet selvutvikling tar ofte for gitt at detfinnes et problem som skal løses eller noe i oss sommå for bedres. En slik prosess kan føre til at manutvikler et dårlig selvbilde eller havner i en negativspiral. Det er derfor viktig å legge vekt på at viallerede er bra nok slik som vi er, og at vi i tillegg tildette har mulighet til å utvikle oss og få nykunnskap, slik at vi kan utnytte de potensialene viallerede har, fullt ut.1 6